Faste medlemmer: Anne Kari Skotnes Eva Jenny Solbakken Hans Christian Aasen Kjell Tore Aftret Gro Mari Hanem Høiby Per Avelsgård John Espen Langseth

Transkript

1 Selbu kommune Møteinnkalling Utvalg: Hovedutvalg for oppvekst Møtested: Formannskapets møterom, Selbu rådhus Dato: Tidspunkt: 7:00 Faste medlemmer: Anne Kari Skotnes Eva Jenny Solbakken Hans Christian Aasen Kjell Tore Aftret Gro Mari Hanem Høiby Per Avelsgård John Espen Langseth Forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Hvis noen av medlemmene er inhabile i noen saker, må det gis beskjed så snart som mulig slik at varamedlem kan innkalles. Selbu Kjell Tore Aftret leder Kristin Størseth Dyrdal sekretær

2 Saksliste Utvalgssaksnr Innhold PS /7 Godkjenning av protokoll fra møte PS 2/7 Referatsaker RS 5/7 Orientering fra sektoren RS 6/7 Status nettbrett i skolen RS 7/7 Orientering om tilsyn Unntatt offentlighet Arkivsaksnr PS 3/7 Nytt teatertilbud i kulturskolen 202/676 PS 4/7 Tertialrapport pr /674 2

3 PS /7 Godkjenning av protokoll fra møte PS 2/7 Referatsaker RS 5/7 Orientering fra sektoren RS 6/7 Status nettbrett i skolen RS 7/7 Orientering om tilsyn 3

4 Selbu kommune Arkivkode: A30 Arkivsaksnr: 202/676-9 Saksbehandler: Frode Fredriksen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for oppvekst 3/ Nytt teatertilbud i kulturskolen Rådmannens innstilling. Kulturskolen oppretter prøvetilbud i teater skoleåret 207/8. 2. For 208 tilføres midler til å fullføre tilbudet ut skoleåret. 3. Skal tilbudet videreføres må det tilføres midler i samsvar med opptrappingsplanen, tilsvarende 20% stilling. Saksopplysninger Selbu Kulturskole ser mulighet for å starte opp et teater-tilbud skoleåret 207/8. Tilbudet vil være et prøvetilbud i ett skoleår. Om prøvetilbudet Tilbudets undertittel er «skuespillerens instrument». Dette skal fortelle elevene at tilbudet er et fagtilbud for de som ønsker å utvikle sine evner som skuespiller planmessig, til forskjell fra det å bare være med på en enkelt teateroppsetning. Undervisningen vil foregå i gruppe. Det kreves ingen bakgrunnskunnskap eller teatererfaring, kun nysgjerrighet på skuespiller-faget. Innhold. Hva gjør skuespilleren for å komme inn i en rolle? Hvordan når skuespilleren frem til publikum? Elevene skal gjøre seg kjent med skuespillerens «instrument», som er innlevelse, kroppsspråk, stemmebruk, replikkføring og samspill. Sammen med lærer skal de også ta en titt i skuespillerens verktøykasse; rekvisitter, kostyme, sminke og scenografi. Mål. Tilbudet har som mål å skape trygghet i å stå foran et publikum, enten det er i et teaterstykke eller i en presentasjon av et prosjekt. Det blir mulighet til å vise øvelser eller enkeltscener ved kulturskolens konserter / forestillinger, eller i andre sammenhenger. Praktisk. Gruppe / grupper blir dannet etter påmelding, og satt sammen etter alder. Undervisningen vil bli gitt etter skoletid, i kulturskolens lokaler på Bell, i hovedsak ukentlig. Egenbetaling er den samme som for ordinær elevplass i kulturskolen. Mindre tilleggsutgifter til øvingsmateriell kan forekomme. Langsiktig mål. 4

5 Det er mulig at tilbudet senere år kan bli et permanent kulturskoletilbud, slik at elevene kan utvikle seg videre om de ønsker, og flere kan bli med. Det vil i så fall være en naturlig utvikling over flere år at elevene blir engasjert i et helhetlig scenetilbud gjennom kulturskolen, der også annen type scenekunst kan bli trukket inn i et samarbeid. Dette kan ses som en parallell til eksisterende samspilltilbud i musikk. Økonomi. Første skoleår er det beregnet 0% stillingsandel til tilbudet. Senere bør omfanget kunne økes til 20% stilling dersom det er elevgrunnlag. Dette kan eventuelt vurderes allerede fra januar 208 dersom elevgrunnlaget er til stede. Kostnadsoverslag Beregnet ut fra 0% stilling høsten 207 og våren 208, 20% stilling høsten 208 og 20% stilling hele vår 208 høst 209 (helårsvirkning) Sum kostnad Brutto Inntekter Begrunnelser, konsekvenser, forutsetninger. Begrunnelser. Tilbud i teater er ett av kulturskolens kjernefag ifølge ny rammeplan for kulturskolen (kap.6 kulturskolens fag.), og kap..3. kulturskolens formål «Kulturskolen skal gi opplæring av høy faglig og pedagogisk kvalitet til alle barn og unge som ønsker det. Formålet med opplæringa er å lære, oppleve, skape og formidle kulturelle og kunstneriske uttrykk.» Kulturskolen tilbyr i dag bare musikk og visuell kunst. I Selbu er det et aktivt revy- og teatermiljø som gjør et teatertilbud i kulturskolen naturlig og logisk. Dette samsvarer med Rammeplanen pkt.5.2. «For korps, kor, teaterlag, dansegrupper og foreninger som benytter seg av opplæringstilbudet gjennom kulturskolen, skal skoleslaget være viktig støtte for å sikre kvalitet og kontinuitet». Kulturskolen får dessuten årlige henvendelser fra foresatte / elever om det finnes teatertilbud i kulturskolen. Det er derfor sannsynligvis behov for et teatertilbud i kulturskolen i Selbu. Et godt teatertilbud beror i hovedsak på gode lærerkrefter. Det er ikke i tillegg nødvendig med investeringer i tilrettelagte lokaler eller utstyr i særlig grad ut over det kulturskolen allerede har tilgang til eller enkelt kan skaffe. Et godt teatertilbud i kulturskolen kan virke berikende på det øvrige læringsmiljøet både i kulturskolen og grunnskolen. Noen konsekvenser på lengre sikt. Det kan tenkes at elevtallet i kulturskolen på sikt vil øke noe, da barn og unge nås som ellers ikke ville valgt tilbud i kulturskolen. Dermed kan også de totale kostnadene til kulturskolen øke noe. Alternativt vil elevene i hovedsak bli hentet fra andre tilbud i kulturskolen, alt etter hvordan elevene selv velger. Dette kan ikke kulturskolen styre, men må følge elevens valg. I så fall vil ikke elevtallet i kulturskolen øke, og dermed heller ikke kostnadene. Teater som uttrykksform er beslektet med andre sceniske kunstuttrykk, som sang, musikk og dans, og der en kan se for seg konkret samarbeid og samspill mellom elever fra ulike fag. Slikt samarbeid kan være svært motiverende for elevene å delta i, og stimulerer til økt innsats, mer læring og mer utvikling. Dette er bra for elevene og kulturskolen. Innen teater kan en også etablere nærmere kontakt mellom grunnskole og kulturskole, slik en ser gode eksempler på innen musikk. Dermed kan teatertilbudet komme langt flere elever til gode enn bare de som selv deltar i kulturskolen teatertilbud. Forutsetninger. 5

6 Elevgrunnlaget må være til stede. For å starte ei gruppe må vi kreve om lag 7 elever av noenlunde jevn alder, dv trinn for de yngste, og ungdomsskole/videregående alder for de eldste. Gruppa (gruppene) bør ikke være for liten eller for stor. Det må være stabil drift. Tilbudet må være artig og engasjerende, og samtidig ha en pedagogisk oppbygging og et faglig innhold som gir læring og utvikling. Det er ikke en forutsetning for oppstart at tilbudet kan fortsette høsten 208, men det vil likevel være logisk å budsjettere med dette, siden det bør være en intensjon å gjøre tilbudet fast fra høsten 208, forutsatt at evalueringen etter endt prøveperiode peker mot dette. De økonomiske forutsetningene i kostnadsberegningen er basert på et tilfelle med maksimal kostnadsøkning, med 6 nye elever i tillegg til eksisterende elever i kulturskolen. Kostnadsøkningen kan vise seg å bli mindre enn dette. Vurdering Selbu kulturskole mangler et scenisk tilbud. Det ble i flere år arbeidet med å etablere et dansetilbud, men dette lyktes ikke. Dette mest på grunn av mangel på stabile lærerkrefter. Når muligheten nå er til stede for å få etablert et annet scenisk tilbud, som kan være stabilt over flere år, bør muligheten benyttes. Sjansen for å lykkes er rimelig god. Prøvetilbudet har en økonomisk ramme som er slik at det ikke trengs å tilføre ekstra ressurser inneværende år. For budsjettåret 208 må det i kulturskolens budsjett tilføres kr (netto) for å fullføre tilbudet ut skoleåret, dvs til For en eventuell videreføring av tilbudet høsten 208 må det i tillegg tilføres inntil kr dersom tilbudet samtidig økes i omfang til flere grupper og 20% lærerstilling. Dersom opptrappingsplanen blir lagt til grunn, må dermed kulturskolens budsjett økes med totalt kr (netto) i 208. Tilbudet må evalueres i løpet av skoleåret. 6

7 Selbu kommune Arkivkode: 20 Arkivsaksnr: 207/674- Saksbehandler: Anne Grete Bakken Stokmo Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg 8/ Hovedutvalg for oppvekst 4/ Hovedutvalg for samfunnsutvikling Formannskapet Kommunestyret Tertialrapport pr Vedlegg: Tertialrapport pr Vedtaksoppfølging FSK pr Vedtaksoppfølging KS Rådmannens innstilling Selbu kommunes tertialrapport pr tas til etterretning 7

8 Saksopplysninger Rådmannen skal avlegge skriftlige rapporter til kommunestyret. Dette skal skje i form av to rapporter og en samlet rapportering ved årets slutt. For 207 vil dette si en tertialrapport pr og pr samt årsmelding 207. Rapporten skal omfatte en status for kommunens drift, investeringer og andre tiltak, en økonomisk vurdering for perioden og utsiktene for resten av året. Rådmannens rapporter behandles i formannskapet og kommunestyret. Hovedutvalgene behandler rapporten for egen sektor før formannskapets behandling. 8

9 Selbu kommune Tertialrapport pr SELBU KOMMUNE 207 9

10 Innholdsfortegnelse Samlet oversikt...5. Drift Investeringer Personal Sentral Økonomiforvaltning Skatt på inntekt for formue Eiendomsskatt Rammetilskudd Utbytte fra aksjeselskaper Tilleggsbevilgninger Aksjer og andeler Finans Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og øvrige finansieringsavtaler Rådmannens vurdering Prognose Sentral økonomi Restanser Konsesjonskraft Momsrefusjon Innkjøp Rammeområde Politisk nivå, kontroll og revisjon Regnskap pr Rådmannens vurdering Perspektiver og tiltak resten av budsjettåret Rammeområde 2 Rådmann og støttefunksjoner Regnskap pr Rådmannens vurdering...0 Side 2 0

11 3.3 Perspektiver og tiltak resten av budsjettåret Rammeområde 3 Kirke og livssynsorganisasjoner Regnskap pr Rådmannens vurdering Rammeområde 4 Værnesregionen Regnskap pr Rådmannens vurdering... 6 Rammeområde 5 Oppvekst Regnskap pr Rådmannens vurdering Perspektiver og tiltak resten av budsjettåret Rammeområde 6 Helse og sosial Regnskap pr Rådmannens vurdering Perspektiver og tiltak resten av budsjettåret Rammeområde 7 Næring Regnskap pr Regnskap bruk av næringsfond pr Rådmannens vurdering Rammeområde 8 Kultur Regnskap pr Rådmannens vurdering Rammeområde 9 Bygg- og Eiendomsservice Regnskap pr Rådmannens vurdering Perspektiver og tiltak resten av budsjettåret...8 Rammeområde 0 VAR...8. Regnskap pr Rådmannens vurdering Perspektiver og tiltak resten av budsjettåret Rammeområde Tekniske tjenester Regnskap pr Rådmannens vurdering Perspektiver og tiltak resten av budsjettåret Rammeområde 2 Fellesformål Regnskap pr Side 3

12 3.2 Rådmannens vurdering Perspektiver og tiltak resten av budsjettåret Investeringsregnskapet Bevilgningsoversikt MVA-refusjon bevilgninger Oversikt kommentarer pr investeringsobjekt: Oppfølging av politiske vedtak Samlet oversikt...23 Side 4 2

13 Samlet oversikt I henhold til oppsatt plan skal tertialrapporten pr behandles i formannskapet 3. Juni 207 og i kommunestyret 26.juni 207. Regnskapet pr er avsluttet Dette betyr at det kan være fakturaer som gjelder.tertial som ennå ikke er bokført.. Drift Driftsregnskapet pr viser totalt et mindreforbruk på kr i forhold til periodisert revidert budsjett for alle rammeområder, fordelt slik: Regnskap Budsjett Avvik Rammeområde POLITISK NIVÅ, KONTROLL OG REVISJON RÅDMANN OG STØTTEFUNKSJONER KIRKE VÆRNESREGIONEN OPPVEKST HS NÆRING KULTUR BYGG- OG EIENDOMSSERVICE VAR TEKNISKE TJENESTER FELLESFORMÅL Sum alle rammeområder Noe av mindreforbruket skyldes trolig at regnskapet er avsluttet forholdsvis kort tid etter og at det foreligger ikke bokførte fakturaer for.tertial som føres i 2.tertial, anslagsvis på kr pr Mindreforbruk eksl VAR pr er kr Detaljerte forklaringer ligger i rapporten for hvert rammeområde..2 Investeringer Pr er det totalt utgiftsført brutto kr 0,3 mill på ulike objekter i investeringsregnskapet. Av dette er kr mva-refusjon - dvs utgiftsførte netto investeringer kr 9,97 mill..3 Personal Sammenlignet sykefraværsprosent., 2. og 3. tertial og. tertial 206 Sektor/seksjon /205 2/205 3/205 /206 2/206 3/206 /207 Sentraladministrasjonen 4,8 2,9 0, 2, 4,5 7,4 5,9 Oppvekst 7,2 7,2 6,4 6,0 5,3 8,8 9,9 Helse- og sosial,3 9,7 7,5 9, 9,6 9,5 2,0 Samfunnsutvikling 0,3 8,8 6,6 7,4 9,7 9,7 0,6 Total % 9,2 8,3 6,5 7,3 7,7 9, 0,7 Mer detaljerte rapporter legges fram for arbeidsmiljøutvalget. Side 5 3

14 .4 Sentral Økonomiforvaltning.4. Skatt på inntekt for formue For 207 er det budsjettert med skatt på inntekt og formue på kr 96,7 mill. Pr er skatteinngangen på kr 30,5 mill. Dette er kr 3,36 mill under periodisert budsjett..4.2 Eiendomsskatt Det er budsjettert med kr 4,5 mill i eiendomsskatt for 207. Pr dato er det utskrevet kr ,30 i eiendomsskatt for verk og bruk for 207. Det er mottatt en klage i Rammetilskudd Det er budsjettert med rammetilskudd på kr 34,0 mill (inkl. skjønnsmidler) og inntektsutjevnende tilskudd på kr 6,6 mill i 207. Selbu kommune er deltaker i det såkalte SIO-prosjektet (forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenester). Som en del av dette prosjektet øremerkes en del av rammetilskuddet for at det skal være mulig å kontrollere at ressursene brukes i henhold til forutsetningene i prosjektet. Prosjektet medfører også at sektor HS blir tilført et inntektspåslag i tillegg til normal ramme. Tilskuddsposten og inntektspåslaget vil bli justert inn i budsjettet senere i år. Pr ser tallene ut som følger: tall i mill-kr Pr B-207 Rammetilskudd/Skjønnstilskudd 5,3 38,7 Inntektsutjevnende tilskudd 0,8 6,6 Tilskudd SIO-prosjektet (øremerket) 47,6 95,2 Sum 63,7 50,5.4.4 Utbytte fra aksjeselskaper Det er budsjettert med kr 7 mill i utbytte fra aksjeselskaper i 207. Det er pr ikke mottatt utbytte i Tilleggsbevilgninger Under tilleggsbevilgninger er det avsatt kr 4,5 mill til lønnsøkninger og kr til generelle tilleggsbevilgninger. Side 6 4

15 Det er pr ikke registret justeringer ift disse postene..4.6 Aksjer og andeler Selbu kommune har pr ikke solgt eller kjøpt aksjer i Finans.5. Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål Selbu Kommune har inngått hovedbankavtale med Selbu Sparebank for perioden 207 til 2020, med ensidig opsjon for kommunen på forlengelse i perioden år..5.. Plassering av likvide midler Ved utgangen av.tertial 207 er alle likvide midler, med unntak av kassabeholdning, plassert i Selbu Sparebank, med følgende betingelser: Netto innskudd mot basis i % - Nibor 3 mnd +0,40% Netto innskudd med binding +32dager margin mot basis - Nibor 3 mnd +0,60% Ingen midler er plassert i pengemarkedsfond eller rentebærende verdipapirer..5.2 Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og øvrige finansieringsavtaler. Kommunens totale lånegjeld utgjorde pr kr 37,2 mill. Pr hadde Selbu kommune følgende låneportefølje: I januar 207 ble det tatt opp et lån på kr i Kommunalbanken. Kr ble tatt opp til dekning av nye investeringer. Kr av låneopptaket gjaldt refinansiering av tidligere sertifikatlån i Danske Bank og kr dekket refinansiering av tidligere lån i KLP. Selbu har et ansvarlig lån til Selbu Energiverk på kr og til Årsøya Fritidspark AS på kr..5.3 Rådmannens vurdering Kommunens finansreglement er utdatert og under revidering. Det tas sikte på å få fremmet nytt reglement til behandling i løpet av året 207. Rådmannen vurderer forvaltningen av ledige midler som tilfredsstillende ift siste gyldige reglement. Selbu Kommune har til enhver tid likviditet nok (inkl trekkrettigheter) til å dekke løpende forpliktelser, og likvide midler er plassert i bank slik at man sikrer en rimelig avkastning og samt stabile og lave netto finansieringskostnader.6 Prognose Sentral økonomi For 207 er det budsjettert med kr 6,0 mill i utbytte fra Selbu Energiverk. Skatteinngangen ligger så langt noe under budsjett, men antas å komme ut på budsjettert nivå. Side 7 5

16 Netto gevinst av kjøp/salg av konsesjonskraft er i 207 budsjettert med kr 3,6 mill. Som følge av sterkt redusert spotpris på strøm i kombinasjon med økende priser på kjøp av kraften fra Statkraft har denne nettoinntekten blitt kraftig redusert de senere år. Pr 3.04 er det regnskapsført en netto inntekt på kun kr på kjøp/salg konsesjonskraft. Dette skyldes at det mangler inntektsføring av salg i april..7 Restanser.7. Konsesjonskraft Selbu kommune har i lang tid forhandlet med Statkraft AS om innkjøpsprisen på konsesjonskraft. Som følge av dette har Selbu kommune tilbakeholdt betaling av konsesjonskraft på til sammen kr i påvente av at Statkraft legger fram underliggende beregninger på konsesjonskraftprisen. Det er nå kommet til enighet om innkjøpsprisen. Sett over tid har Selbu kommune fått en viss «gevinst» av forhandlingene. Dersom advokatutgifter tas i betraktning vurderes resultatet å være en nullsum..7.2 Momsrefusjon I 204 foretok Skatteetaten en stikkprøvekontroll vedrørende refusjon av moms for terminen mars/april 204. Det viste seg at Selbu kommune ikke har godt nok dokumentasjonsunderlag for krav om momsrefusjon. Pr dato foreligger det dermed et krav fra Skatteetaten om reduksjon av kr av momsrefusjonen for årene Selbu kommune har våren 205 oversendt klage på vedtaket og oversendt den dokumentasjonen det har vært mulig å framskaffe. Dersom klagen ikke fører fram må beløpet på kr føres til utgift. Så langt er intet svar på klagen mottatt fra Skatteetaten på tross av flere purringer..8 Innkjøp Selbu Kommune deltar aktivt i innkjøpssamarbeidet i Værnesregionen. Selbu Kommune er tilsluttet flere innkjøpsavtaler som er inngått gjennom innkjøpssamarbeidet. AU i Værnesregionen har for 207 prioritert en rekke områder for anbud som skal gjennomføres fortløpende, herunder rammeavtaler for flere typer håndverkstjenester. Side 8 6

17 2 Rammeområde Politisk nivå, kontroll og revisjon Området inneholder følgende enheter med ansvarsområder og ledelse: Enhet Ansvar Ansv. Leder Politikk 0 Politiske organer og tiltak Ole Morten Balstad 2. Regnskap pr Alle tall i 000-kr negativt tall er merforbruk/mindreinntekt Regnskap Budsjett Avvik Rev.budsjett POLITISK NIVÅ, KONTROLL OG REVISJON POLITISKE ORGAN OG TILTAK Rådmannens vurdering Mindreforbruket knyttes i hovedsak på poster for tapt arbeidsfortjeneste og møtegodtgjørelse, samt arbeidsgiveravgift knyttet disse. I tillegg er det en rekke poster med mindreforbruk ift periodisert budsjett. Det er god budsjettkontroll på området 2.3 Perspektiver og tiltak resten av budsjettåret Erfaringsmessig vil mindreforbruket på området utjevne seg over året. Møtegodtgjørelse og tapt arbeidsfortjeneste har største utbetalinger i andre halvår. Kostnader knyttet til valg er periodisert jevnt utover året, men regnskapsføres i hovedsak på høsten. Det er god budsjettkontroll på området, ingen tiltak anses som nødvendig. 3 Rammeområde 2 Rådmann og støttefunksjoner Området inneholder følgende enheter med ansvarsområder og ledelse: Enhet Ansvar Ansv. Leder Rådmann 00 Rådmann Stig Roald Amundsen Økonomi Personal 20 Seksjon økonomi 2 Seksjon IT 70 Seksjon lønn og personal 7 Tillitsvalgte/verneombud Kolbjørn Ballo Anita Røset Servicetorg 30 Servicetorget Gerd Fuglem Frivillighetssentralen 80 Frivillighetssentralen Karin Galaaen 3. Regnskap pr Alle tall i 000-kr negativt tall er merforbruk/mindreinntekt Regnskap Budsjett Avvik Rev.budsjett RÅDMANN OG STØTTEFUNKSJONER RÅDMANN SEKSJON ØKONOMI SEKSJON IT Side 9 7

18 30 SERVICETORGET SEKSJON PERSONAL OG ORGANISASJON TILLITSVALGTE/VERNEOMBUD FRIVILLIGSENTRALEN Rådmannens vurdering Det er mindreforbruk/iht budsjett på de fleste ansvarsområdene knyttet til rammeområdet. Ansvar 2 IT har et lite merforbruk som i hovedsak skyldes kjøp av PC som skal faktureres ut. Ansvar 30 Servicetorget har et merforbruk på kr. Dette er i hovedsak knyttet til porto og merforbruket skyldes feil periodisering i budsjett 207. Posten antas å utjevnes over året. Mindreforbruket på ansvar 00 Rådmann og ansvar 20 Seksjon Økonomi knyttes i hovedsak til refusjon sykepenger samt mindreforbruk på en rekke poster. Mindreforbruket på ansvar 70 skyldes ubrukte midler til velferdstiltak og at disse ikke er fordelt på ansvarene ennå. Mindreforbruket knyttet til ansvar 80 Frivillighetssentralen knyttes i sin helhet til periodisering av ekstrabevilgning i budsjettbehandling 207. Dette vil utjevne seg utover året når planlagte tiltak settes i gang. 3.3 Perspektiver og tiltak resten av budsjettåret Mindreforbruket pr antas å utjevnes utover året. Det er god budsjettdisiplin på rammeområdet. Det er mange poster med noe mindreforbruk på alle ansvar og det kontroll på poster med merforbruk. Fortsatt fokus på periodisering og riktig kontering ift budsjett. 4 Rammeområde 3 Kirke og livssynsorganisasjoner Rammeområdet består av kun et ansvar hvor det ytes et tilskudd til kirken og livssynsorganisasjoner. 4. Regnskap pr Alle tall i 000-kr negativt tall er merforbruk/mindreinntekt Regnskap Budsjett Avvik Rev.budsjett KIRKE KIRKEN OG LIVSSYNSORGANISASJONER Rådmannens vurdering Driftstilskudd til kirke er utbetalt. Andre tilskudd betales ut på høsten. 5 Rammeområde 4 Værnesregionen Rammeområdet består av følgende områder det kjøp av tjenester av gjennom Værnesregionsamarbeidet. 5. Regnskap pr Alle tall i 000-kr negativt tall er merforbruk/mindreinntekt Side 0 8

19 Regnskap Budsjett Avvik Rev.budsjett VÆRNESREGIONEN VR - SEKRETRIAT VR - INNKJØP VR - LØNN REGNSKAP VR - SKATTEOPPKREVEREN VR - IT VR - PPT VR - DMS VR - FORVALTNINGSKONTOR VR - BARNEVERN VR - LEGEVAKT VR - SAMHANDLING VR - NAV VR - SAMFUNNSMEDISINSK ENHET Rådmannens vurdering Faktureres pr tertial, første gang i mai 207. Mottatte avdrag på lån NAV regnskapsføres direkte. 6 Rammeområde 5 Oppvekst Området inneholder følgende enheter med ansvarsområder og ledelse: Enhet Ansvar Ansv. leder Sektorsjef 200 Sektorsjef 20 Konsulent fritid og SLT 202 Skoleskyss 203 Flyktningetjenesten 204 Voksenopplæring 20 Konsulent grunnskole 2 Dragsten grunnskoletilbud Geir Håvard Mebust Selbustrand skole 22 Selbustrand skole Eirin Wik Bell skole 24 Bell skole Kristin Balstad Øverbygda skole 25 Øverbygda skole Gunn Heidi Dyrdal Selbu ungdomsskole 28 Selbu ungdomsskole Nils Kjøsnes Selbu folkebibliotek 240 Selbu folkebibliotek Øddbjørg Øiberg Dragsten barnehage 27 Dragsten barnehage Vigdis Warmdal Tømra og Innbygda 272 Tømra og Innbygda barnehage Beate Skogmo barnehage Øverbygda barnehage 277 Øverbygda barnehage Cathrine Fuglem Kvellohaugen barnehage 278 Kvellohaugen barnehage Cathrine Fuglem PMTO 280 PMTO foreldreveiledning Geir Håvard Mebust Selbu kulturskole 290 Selbu kulturskole Frode Fredriksen Side 9

20 6. Regnskap pr Alle tall i 000-kr negativt tall er merforbruk/mindreinntekt Regnskap Budsjett Avvik Rev.budsjett OPPVEKST SEKTORSJEF OPPVEKST KONSULENT FRITID OG SLT SKOLESKYSS FLYKTNINGETJENESTEN SELBU VOKSENOPPLÆRING KONSULENT GRUNNSKOLE OG BARNEHAGE DRAGSTEN GRUNNSKOLETILBUD SELBUSTRAND SKOLE BELL SKOLE ØVERBYGDA SKOLE SELBU UNGDOMSSKOLE SELBU FOLKEBIBLIOTEK DRAGSTEN BARNEHAGE TØMRA OG INNBYGDA BARNEHAGER ØVERBYGDA BARNEHAGE KVELLOHAUGEN BARNEHAGE PMTO SELBU KULTURSKOLE Rådmannens vurdering Det er et mindreforbruk på sektoren på kr pr Det er god økonomisk styring på sektoren. Tjenestelederne viser i sin rapportering at de har god kontroll. Det vil alltid være uforutsette utgifter som kommer i løpet av et driftsår. Det er økt ressurs i barnehagene for å kunne ta inn alle barn ved nytt barnehageår i august. En må se det an i løpet av året om dette lar seg løse innenfor sektorens budsjett. Regjeringen har økt de øremerkede midler til styrking av lærerressurser til tidlig innsats for.-4.trinn fra ,- til ,-. Det medfører et mindreforbruk på skolene pr Midlene brukes til å utvide stillinger til ansatte eller til nyansettelser. Et merforbruk på Kvellohaugen barnehage skyldes merutgifter knyttet til spesialpedagogisk hjelp og ekstra støtte til flyktningebarn. Et merforbruk på Selbu ungdomsskole skyldes periodisering knyttet til ekskursjon med Hvite Busser 207 og utlegg i forbindelse med denne. I tillegg venter skolen på en refusjon knyttet til videreutdanning for en lærer. Et mindreforbruk på skoleskyss skyldes fakturering som ikke samsvarer med periodisering. Det er ca,8 millioner i mindreforbruk i forbindelse med ansvar 203 Flyktningetjenesten. Det skyldes blant annet periodisering av tilskudd. Utgiftene er også lavere enn budsjettert da vi ikke har bosatt Side 2 20

21 noen flyktninger så langt i 207 og derav ikke utbetalt introduksjonsstønad. Den første personen ankommer i juni 207. Et mindreforbruk på voksenopplæringen skyldes større norsktilskudd enn budsjettert, samt periodisering. 6.3 Perspektiver og tiltak resten av budsjettåret Det er viktig med en god økonomisk styring på sektoren. Det vil hvert år komme uforutsette utgifter knyttet til spesialpedagogisk hjelp i barnehagene og ved spesialundervisning i skolene. Mange ansatte i barnehagene tar videreutdanning og vil føre til bedre kompetanse til å videreutvikle et allerede godt barnehagetilbud. Ny rammeplan for barnehagen skal innføres fra Det blir viktig å sette inne gode tiltak på.-4.trinn som samsvarer med intensjonen til stortingsmelding 2 «Lærelyst tidlig innsats og kvalitet i skolen». De første elevene har nå fått utdelt nettbrett som en del av satsingen «Nettbrett i Selbuskolen». Vi ønsker å være i førersetet når det gjelder teknologi i undervisningen. Resten av elevene skal få nettbrett i starten av 208. Satsingen medfører både tid- og økonomiske ressurser, men også en effektivisering på mange områder. Planleggingen av ny Selbu ungdomsskole vil også kreve tid og ressurser i tiden som kommer. Det vil være viktig å få til en finansieringsmodell som ikke går ut over den daglige driften av skolene i dag og årene som kommer. Det planlegges å kjøpe tjenester fra Selbu videregående skole for voksenopplæringen. Selv om det i denne omgang ikke blir gjennomført en virksomhetsoverdragelse vil det bli et tett samarbeid og kjøp av tjenester som undervisning, rådgivning, kontortjenester, administrasjon og ledelse. Det er fortsatt kommunen som er ansvarlig for at flyktninger og innvandrere får det tilbudet de har krav på etter introduksjonsloven og det er viktig med et tett samarbeid rundt hver enkelt deltaker. Avtale om kjøp av tjenester vil i første omgang vare skoleåret Vi arbeider for å utvikle voksenopplæringen best mulig og vil fortsette med å gjennomføre grunnskoletilbud i løpet av et skoleår. 7 Rammeområde 6 Helse og sosial Enhet Ansvar Ansv. leder Sektorsjef 300 Sektoradministrasjon HS Ragnhild Wesche Kvål Helse/Lege/rehab Hjemmetjenesten 2 Selbu sykehjem 3 Helsestasjonsvirksomhet 32 Lege- og psykiatritjenesten 34 Medisinsk rehabilitering 330 Fellesutgifter/inntekter hj.tj. 353 Kjøkken 323 Aktivitet og arbeidstilbud 340 Nestansringen 34 Rødbergveien 342 Vi3 350 Sykehjemsinntekter/utgifter 35 BRA-avdelingen Robert Michael Mulelid Heidi Bente Stokke Håvard Stavrum Larsen Side 3 2

22 352 Langtidsavdelingen 354 Enhet for demente 360 Nattpatrulje Hjemmetjenesten 33 Hjemmetjenesten Kristin Østbyhaug 7. Regnskap pr Alle tall i 000-kr negativt tall er merforbruk/mindreinntekt Regnskap Budsjett Avvik Rev.budsjett HS SEKTORADMINISTRASJON HELSE- OG SOSIAL GAVEMIDLER HS HELSESTASJONSVIRKSOMHET LEGE- OG PSYKIATRITJENESTEN ERGO- OG FYSIOTERAPITJENESTEN AKTIVITET- OG ARBEIDSTILBUD FELLESUTGIFTER/INNTEKTER 330 HJEMMETJENESTEN HJEMMETJENESTEN MILJØARBEIDERTJENESTEN - SONE MILJØARBEIDERTJENESTEN - SONE MILJØARBEIDERTJENESTEN - SONE SYKEHJEMSINNTEKTER FELLES BRA-ENHETEN SYKEHJEMMET ETG. SYKEHJEMMET KJØKKENAVDELINGEN ENHET FOR DEMENTE SYKEHJEMMET NATTPATRULJE PLEIE- OG OMSORG Rådmannens vurdering Rammeområde helse og sosial har et foreløpig samlet mindreforbruk på kr. Generelt sees større samsvar mellom regnskap og budsjett på lønn enn tidligere år. Dette er positivt. Ansvar 300 Sektoradministrasjon har et merforbruk på kr. Dette skyldes kjøp av konsulentbistand i forbindelse med prosjektering av nye boliger for funksjonshemmede. Dette var det ikke budsjettert med, men det brukes av avsatte SIO- midler fra 206. Beløpet til konsulentbistand i forbindelse med dette bygget vil øke, og det vil være nødvendig med en budsjettjustering. Ansvar 32 Lege- og psykiatritjenesten har et foreløpig mindreforbruk, men det er inngått avtale med legene om godtgjøring for beredskap på dagtid (i henhold til SFS 2305: sentral forbundsvis særavtale mellom KS og Den norske legeforening). Dette vil gi en samlet utgift for året på kr som det ikke var budsjettert med. Beløpet inneholder en etterbetaling/ kompensasjon for 206. Ansvar 34 Ergo- og fysioterapitjenesten har et lite mindreforbruk i forhold til budsjett. Dette på tross av at det har vært leid inn ergoterapeut i 20% stilling ekstra for å frigjøre tid til hverdagsrehabiliteringsprosjektet. Mindreforbruket skyldes økt inntekt på grunn av endring av Side 4 22

23 egenandelsordning og refusjon fra Helfo. Ordningen innebærer større inntekt i forbindelse med behandling utført av kommunalt ansatte fysioterapeuter. Dette var det ikke budsjettert med, og mindreforbruket vil øke gjennom året. Ansvar 353 Kjøkkenavdelingen har et merforbruk på kr. Dette skyldes forhold som svikt i inntekt på matsalg og større utgift til inventar og utstyr enn budsjettert. Utviklingen siste måned er bedre og for året som helhet forventes et bedre resultat. Ansvar 330 Fellesutgifter/ inntekter hjemmetjenesten har et mindreforbruk som skyldes større leieinntekter enn budsjettert. Ansvar 33 Hjemmetjenesten har et foreløpig mindreforbruk som fordeler seg på en rekke lønnsposter. Dette kan endres i løpet av året. Ansvar 340, 34 og 342 Miljøarbeidertjenesten har et samlet merforbruk på kr. Dette skyldes i sin helhet feil i periodisering av øremerkede statstilskudd, og i realiteten ligger tjenesten foreløpig noe under budsjett. Ansvar 350, 35, 352, 354 og 360 Sykehjem og nattpatrulje har et samlet mindreforbruk på kr. Dette skyldes økt brukerbetaling og foreløpig mindreforbruk på lønnsposter. På lønn forventes en utjamning i tråd med budsjett. Det er ikke budsjettert med bruk av vikarbyrå, noe som vil bli nødvendig i forbindelse med avvikling av ferie. Samlet sykefravær i rammeområdet i første tertial er 2 % mot 9, % i samme periode i Perspektiver og tiltak resten av budsjettåret Det er lagt ned mye arbeid i forbindelse med budsjett i beregning av ulempelønn og vikarlønn, og det ser nå ut til at beregningene for 207 er bedre enn foregående år. Ulempelønn er tariff-festet lønn som gis ved arbeid på kveld/ natt og helg og høytidsdager, og det finnes ingen enkel formel for beregning av dette på systemnivå. Ved sykdom utløser for eksempel både den syke og vikaren ulempelønn. Det er en viss usikkerhet knyttet til regnskapet så tidlig på året. Erfaringsmessig gir utbetaling av lønn og vikarutgifter i forbindelse med ferieavviklinga store utslag. Det forventes derfor at mindreforbruk på lønn vil jevnes ut gjennom året. For å minske behovet for bruk av vikarbyrå er det i år tilbudt et ekstra tillegg pr. time til de ansatte som ønsker jobbe ekstra i sommer, når de ikke selv avvikler ferie. Interessen for ekstra vakter har vært forholdsvis liten. Det må også i år gjøres en budsjettjustering i henhold til deltakelsen i SIO- prosjektet. Gjennom SIOprosjektet får kommunen ekstra midler som er øremerket omsorg, og som må brukes innenfor en viss periode. Det brukes av disse midlene til prosjektering av boliger. På grunn av flere års innkjøpsstopp er det fortsatt stort behov for innkjøp og utskifting av diverse utstyr og materiell, spesielt gjelder dette nødvendig IT- utstyr som gir mer hensiktsmessig drift. Det vil også bli brukt av disse midlene til det der det er nødvendig. Sykefraværet har økt og dette er en uheldig utvikling som kommer på tross av god sykefraværsoppfølging. Hvis det høye fraværet fortsetter må det foretas en grundigere analyse av Side 5 23

24 fraværet, f.eks. hvilke aldersgrupper og årsaker, og om det kan være andre aktuelle tiltak enn de som i dag gjøres. 8 Rammeområde 7 Næring Området inneholder følgende enheter med ansvarsområder og ledelse: Enhet Ansvar Ansv. Leder Plan, Areal og Teknikk 620 Næring Ove Mogård 623 Næringsfond 8. Regnskap pr Alle tall i 000-kr negativt tall er merforbruk/mindreinntekt Regnskap Budsjett Avvik Rev.budsjett NÆRING NÆRING (40) NÆRINGSFOND Regnskap bruk av næringsfond pr Regnskap Budsjett Avvik Kommentar pr NÆRINGSFOND Inntekter for øvrig BO I SELBU, MARKEDSFØRING/OMDØMMEBYGGING RDA-MIDLER SØKNADSBASERTE PROSJEKTMIDLER NÆRINGSFOND UTVIKLING AV ÅRSØYA GRUNNTILSKUDD SNF STILLINGSRESSURS NÆRINGSFOND OMDØMMEBYGGING OG REISELIVSUTVIKLING - SELBU VEKST (207) SKOGSBILVEGER (207) INTERKOMMUNALT NÆRINGSF MED TYDAL (207) Bortfalt som post fra STFK 804 KULTURUTVIKLING - SELBU VEKST (207) Disponert pd. 805 ADMINISTRATIVE LØPENDE TILTAK - SELBU VEKST (207) SAMARBEID SKOLE - NÆRNGSLIV (207) Posteringer uten tilsvarende budsjettposter skyldes i sin helhet utbetalinger gjort mot vedtak fattet i Rådmannens vurdering Næringsfond er ikke en resultatpost i driftsregnskapet. Tjenesteområde Næring viser aktivitet i tråd med budsjett. Avtale med Selbu Vekst AS om tjenestekjøp innen området ble effektuert fra. mars. 9 Rammeområde 8 Kultur Området inneholder følgende enheter med ansvarsområder og ledelse: Enhet Ansvar Ansv. leder Plan, Areal og Teknikk 622 Kultur Ove Mogård 9. Regnskap pr Alle tall i 000-kr negativt tall er merforbruk/mindreinntekt Side 6 24

25 Regnskap Budsjett Avvik Rev.budsjett KULTUR KULTUR (430) Rådmannens vurdering Mindreforbruk innen området skyldes at tilskuddsmidler både til idrett og kultur ikke er utbetalt søker. Midlene er disponert, og vil få resultatvirkning i neste tertial. I tillegg er det avsatt i budsjettet noe lønnsmidler til arrangementskoordinator. Dette er ikke effektuert. Det er inngått avtale om tjenestekjøp av denne ressursen med Selbu Vekst AS. 0 Rammeområde 9 Bygg- og Eiendomsservice Området inneholder følgende enheter med ansvarsområder og ledelse: Enhet Ansvar Ansv. leder Enhet Bygg og Eiendom 640 Bygg 64 Renhold 642 Boligforvaltning 6 Prosjektledelse Marius Sørensen 0. Regnskap pr Alle tall i 000-kr negativt tall er merforbruk/mindreinntekt Regnskap Budsjett Avvik Rev.budsjett BYGG- OG EIENDOMSSERVICE PROSJEKTLEDELSE BYGG (440) RENHOLD BOLIGFORVALTNING (446) Rådmannens vurdering Regnskapsrapport pr viser et underforbruk på kr ,- på rammeområdet. Det er ansvar 640 Bygg som har underforbruket, resterende ansvar er i balanse. Underforbruket forklares med underforbruk på forsikringer, noe som skyldes at forsikringsavtalene ble reforhandlet etter at budsjett for 207 var lagt og underforbruk på kjøp av material og tjenester. Erfaringsmessig vet man at det er et etterslep på fakturering for vedlikehold som er utført av underleverandører og det utføres en større del av vedlikehold på sommerhalvåret. Fortsatt et for høyt sykefravær på renholdsiden, noe som medfører en del ekstra utgifter til vikarer. Boligforvaltningen utfører en del arbeidsoppgaver for Flyktningetjenesten noe som reduserer lønnskostnaden på ansvaret. Totalt sett er det god kontroll på økonomien på rammeområdet. Side 7 25

26 0.3 Perspektiver og tiltak resten av budsjettåret Løpende oppfølging av planlagt vedlikehold og kostnader. Fokus på å reforhandle faste avtaler for service og vedlikehold på tekniske anlegg. Det må vurderes fra bygg til bygg hvilke oppgraderinger som kan tas på driftsbudsjettet og hva som krever egne investeringsbudsjetter. Rammeområde 0 VAR Området inneholder følgende enheter med ansvarsområder og ledelse: Enhet Ansvar Ansv. leder Plan, Areal og Teknikk 632 Seksjon Vann 633 Seksjon Avløp Ove Mogård. Regnskap pr Alle tall i 000-kr negativt tall er merforbruk/mindreinntekt Regnskap Budsjett Avvik Rev.budsjett VAR SEKSJON VANN (460) SEKSJON AVLØP (470) Rådmannens vurdering Begge selvkostområdene, både Vann og Avløp, har et mindreforbruk i forhold til budsjettet i.tertial. Inntektene på disse områdene kommer 2 ganger i året (2. og 3. tertial)..tertial er en periode med lav aktivitet innen dette området. Aktiviteten består stort sett av rene driftsoppgaver, mens tyngre vedlikehold o.l. først kommer i 2. og 3. tertial..3 Perspektiver og tiltak resten av budsjettåret Ingen endringer ut over budsjettert aktivitet. 2 Rammeområde Tekniske tjenester Området inneholder følgende enheter med ansvarsområder og ledelse: Enhet Ansvar Ansv. leder Plan, Areal og Teknikk 600 Overordnet samfunnsutvikling 60 Brann og feiervesen 62 Landbruk 630 Plan, Bygg og Oppmåling 63 Veier, Plasser og Gater Ove Mogård 2. Regnskap pr Alle tall i 000-kr negativt tall er merforbruk/mindreinntekt Regnskap Budsjett Avvik Rev.budsjett TEKNISKE TJENESTER FELLES PLAN AREAL TEKNISK (400) BRANN OG FEIERVESEN (450) Side 8 26

27 62 LANDBRUK (420) PLAN, BYGG OG OPPMÅLING (425) VEIER, PLASSER OG GATER (445) Rådmannens vurdering Tjenestene innenfor rammeområdet viser et merforbruk i.tertial på totalt 370. De vesentlige avvikene finner vi hos Brann- og Feiervesenet, der økte utgifter til beredskapsvakt er fremtredende post. Kart- og oppmåling viser lavere gebyrinntekter enn det som er periodisert i budsjettet. Det har vært liten oppmålingsaktivitet i de første 4 månedene. Tjenesteområdet kommunale veier viser godt samsvar med budsjett, på tross av en vinter med veldig vekslende vær, og dermed stort behov for brøyting/strøing. Resultatene fra tjenesteområdene for øvrig viser godt samsvar med budsjettet for perioden. 2.3 Perspektiver og tiltak resten av budsjettåret Rekvisisjonsmengden for oppmålingsarbeider pt. tilsier at avviket innen dette tjenesteområdet vil avta utover i 2. tertial. Det kan forventes noe økning i kostnadsbildet for kommunale veier, etter hvert som vintervedlikeholdet blir endelig avregnet i starten av 2. tertial. Ingen spesielle tiltak. 3 Rammeområde 2 Fellesformål Dette rammeområdet representerer en del felleskostnader som tidligere er budsjettert på ansvar 820 Sentral økonomi. Disse kostnadene er nå flyttet til nytt ansvar 82 Fellesutgifter og utgjør rammeområde 2 Fellesformål. Rådmannens vurdering 3. Regnskap pr Alle tall i 000-kr negativt tall er merforbruk/mindreinntekt Regnskap Budsjett Avvik Rev.budsjett FELLESFORMÅL FELLESFORMÅL Rådmannens vurdering Området er opprettet i 207 og ansvaret må ses i sammenheng med 820. Totalt er det pr dato et lite merforbruk som kan knyttes til manglende budsjett på forsikringer, konto 370 kjøp av tjenester fra private og konto 97 andre avgifter, lisenser og gebyrer. Manglende budsjett på enkeltkontoer tilskrives endring av ansvar, disse utgiftene er ført på ansvar 820 tidligere og kan være litt vanskelige å identifisere i en budsjettprosess. Manglende budsjett på enkeltkontoer utlignes i stor grad av kontoer med mindreforbruk. Side 9 27

28 3.3 Perspektiver og tiltak resten av budsjettåret Det er tett oppfølging på området og «ryddes» aktivt i budsjett og regnskap for å få et riktig budsjett med tanke på konto, periodisering, konto og tjeneste. 4 Investeringsregnskapet 4. Bevilgningsoversikt Kommunestyret vedtok et investeringsbudsjett på kr , fordelt på 3 objekter, ved behandling av økonomiplan og budsjett for 207. Det ble i samme sak delegert til rådmannen å overføre midler for investeringstiltak fra budsjett 206 som ikke ble fullført i 206. Totalt er det overført kr fordelt på 4 objekter for ikke fullførte tiltak. Videre er følgende tiltak bevilget av Kommunestyret i løpet av året: Dato Sak Tiltak Bevilgning 27/2 Kst 6/7 Nytt vent.anlegg Sentralbanen / Fsk 4/7 Tilleggsbevilgning Mølnå bru SUM Dette gir følgende totale bevilgninger pr : Vedtatte investeringer øplan Overført fra Bevilget i løpet av året SUM Bevilgningene er vedtatt finansiert på følgende måte: Bruk av lånemidler Bruk av næringsfond til kapitalformål (objekt 7607 Veiskilt og objekt 7608 Bredbånd) Bruk av kapitalfond (objekt 7602 Egenkapital KLP Anleggsbidrag (objekt 702 Botn Dyrdalslia boligfelt) SUM MVA-refusjon bevilgninger Beløp ovenfor er oppgitt uten mva-andelen som refunderes. Beregnet mva som refunderes for alle bevilgningene er kr Oversikt kommentarer pr investeringsobjekt: Pr 30/4 207 er det totalt utgiftsført netto kr 9,97 mill på ulike objekter i investeringsregnskapet. Status og avvik på de enkelte prosjekter er vist og kommentert nedenfor. Side 20 28

29 Side 2 29

30 Side 22 30

31 5 Oppfølging av politiske vedtak Samlet oversikt En komplet liste over vedtak pr fra Formannskap og Kommunestyret er lagt ved som vedlegg til tertialrapporten. Hver rammeområdeansvarlig har i tillegg kommentert status på de vesentligste oppfølgingssakene slik: Vedtaks dato HUOPP 3/6 Oppfølging av politiske vedtak Saksnr Vedtak Status Utvidet åpningstid ved Tømra barnehage. Åpningstiden ved Tømra barnehage utvides til fra Tiltaket skal evalueres høsten HU OPP 28/ HUOPP PS 3/ KS 2/7 Feriestengte barnehager Sikringsskyssbestemmelser for Selbu kommune Utredning ny Selbu ungdomsskole Selbu kommune går tilbake til at Kvellohaugen, Øverbygda, Tømra og Innbygda barnehager har feriestengt i to uker i stedet for tre uker fra og med sommeren 207. Vedtaket skal evalueres på nytt, basert på erfaringer fra bruken av tilbudet sommeren Forslag til nytt reglement vedtas, og iverksettes f.o.m. skoleåret 207/ Reglementet evalueres jevnlig. Kommunestyret tar orientering om arbeidet med ny ungdomsskole til etterretning. 2. Kommunestyret ber rådmannen i videre planlegging legge til grunn at det skal bygges ny ungdomsskole med plass til 50 elever, 25 m svømmebasseng, gymsal og amfi som egen enhet uten kulturskole. 3. Det bør også etterstrebes samarbeidsløsninger om tjenester med de øvrige skolene i Bellområdet der dette er aktuelt. 4. Kommunestyret ber rådmannen legge til grunn at den nye ungdomsskolen i hovedsak skal bygges i tre og i samsvar med strenge miljøkrav. Bygget bør tilknyttes det eksisterende flisfyringsanlegget. Dette må vurderes på nytt dersom det skulle vise seg å Side 23 3

32 FS 30/7 Kommunal forskrift for tildeling av langtidsopphold eller tilsvarende bolig i Selbu kommune: Kommunal forskrift for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig i Selbu kommune godkjennes som fremlagt, og legges ut til offentlig høring i seks uker KS 8/7 Aktivitetstilbud for brukere i sektor helse og sosial: Selbu kommune vil arbeide kontinuerlig med utvikling og tilpasning av aktivitetstilbudet for brukerne innen sektor HS. I 207 vil det arbeides spesielt med:. Utvikling av tilbudet til hjemmeboende demente. 2. Utarbeidelse av årsplan for aktivitetene ved Selbu sykehjem. Det tas kontakt med sektor oppvekst med mål om å få til et tettere og mer strukturert samarbeid, som kan inngå som en del av denne planen. 3. Tiltak for å legge til rette for at flere hjemmeboende eldre vil benytte seg av allerede eksisterende tilbud. 4. Kommunestyret ber rådmannen om å arbeide for videreutvikling av arbeidstilbud for funksjonshemmede og andre brukergrupper, dette medføre en stor kostnadsøkning. 5. Før kommunestyre fatter investeringsbeslutning for ungdomsskolen må prosjektet innarbeides i en revidert økonomiplan. De budsjettmessige konsekvenser av en så stor investering må klarlegges både i forhold til framtidige driftsbudsjett og muligheter til å realisere andre nødvendige investeringer. I økonomiplan må det avklares hvordan økte kapitalkostnader kan dekkes. Hvilke muligheter er det innenfor oppvekstetatens budsjettramme og hva må dekkes av den øvrige driftsramme. Forslag til forskrift er til høring. Den skal behandles politisk i juni.. Arbeid med utvikling av tilbudet til hjemmeboende demente er startet. Sak om demensvennlig samfunn vil komme til politisk behandling i juni. Utvidelse av dagaktivitetstilbudet planlegges til høsten. 2. Arbeid med årsplan startes når nødvendige ansettelser er gjort. 3. Arbeidet med dette planlegges startet til høsten og må sees i samarbeid med arbeidet med tilbud til hjemmeboende demente. 4. Ny avtale med Selbu-Trykk om kjøp av vaskeritjenester er utarbeidet. Dette sikrer opprettholdelse av en del arbeidsplasser for denne gruppen. Det planlegges oppstart av arbeid med utredning og videreutvikling av tilbudet til høsten. Målet er at dette kan innarbeides i budsjettforslaget for 208. Side 24 32

33 gjerne i samarbeid med partnere som f. eks vekstbedrifter. Kostnadene ved et slikt tilbud må innarbeides i kommende års budsjettforslag for Selbu kommune KS 9/7 Boliger med heldøgns omsorg for funksjonshemmede: Arbeidet med utredning av bofelleskap for funksjonshemmede i Nestansringen videreføres i henhold til foreløpig plan. Så snart som mulig legges det fram en sak med kostnadsskisse og finansiering. Prosjekteringskostnader inntil nytt vedtak finansieres av avsatte midler i SIO-prosjektet HUSU Vurdering av framtidig eierskap 99/6 for kommunale veger FS 4/7 Planprogram for kommuneplanens samfunnsdel PLAN 28/6.gangs behandling, Reguleringsplan Selbu sentrum KS 64/3 Salg av fabrikkbygg SIFA 3. gangs behandling Søknad om tilskudd til bygging av boliger er til behandling hos Husbanken. Sak om finansiering vil bli lagt fram for politisk behandling i juni. Under utarbeidelse. Forberedes til møte i juni Planarbeidet tas videre mot utkast til KPsamfunnsdel. 2.gangs behandling utsatt på grunn av nye innspill til konkrete arealer. Fremmes til sluttbehandling i KS, juni 207 SIFA har varslet at de ikke ønsker å kjøpe bygget, det vurderes andre løsninger. VEDLEGG VEDTAKSOPPFØLGING FORMANNSKAP OG KOMMUNESTYRE Side 25 33

34 Vedtaksoppfølging ephorte Seleksjon: Rapport generert: Utvalg: - Formannskapet, Vedtaksdato: /66-3 Tilleggsfinansiering - Oppgradering av Mølnå bru FS Tilleggsfinansiering - Oppgradering av Mølnå bru Ferdig/Iverksa tt Sekretær lager og melder opp saken som referatsak til kommunestyrets møte /32- Planprogram kommuneplanens samfunnsdel år Selbu kommune PAT - Plan, Areal og teknikk FS Planprogram kommuneplanens samfunnsdel år Selbu kommune Under behandling PAT - Plan, Areal og teknikk 20/72-7 Innspill fra Selbu kommune til KS Debatthefte 207 FS Innspill fra Selbu kommune til KS Debatthefte 207 Ferdig/Iverksa tt Vedtak oversendes KS før behandling i kommunestyret pga tidsfrist 207/44- Kommunal forskrift for tildeling av langtidsopphold eller tilsvarende bolig i Selbu kommune PER - Seksjon personal FS Kommunal forskrift for tildeling av langtidsopphold eller tilsvarende bolig i Selbu kommune Under behandling SHS - Sektor helse og sosial OVEMOG - Ove Mogård TORHAG - Tormod Hagerup ANIROS - Anita Røset RAGKVA - Ragnhild Wesche Kvål 205/600-0 Sak til orientering - utredning ny Selbu ungdomsskole FS Sak til orientering - utredning ny Selbu ungdomsskole Under behandling 207/7- Framdrift og status investeringsprosjekter - pr febr 207. FS Framdrift og status investeringsprosjekter - pr febr 207. Under behandling SOV - Sektor oppvekst ØKO - Seksjon økonomi GEIMEB - Geir Håvard Mebust KOLBAL - Kolbjørn Ballo 34