Byggesak, kart og oppmåling Namsos. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Drift Namsos formannskap Namsos kommunestyre

Transkript

1 Namsos kommune Byggesak, kart og oppmåling Namsos Saksmappe: 2010/ Saksbehandler: Sturla Leirvik Saksframlegg Uttalelse til søknad om konsesjon for samordnet 132 kv nettilknytning for Innvordfjellet og Breivikfjellet vindkraftverk, samt bygging av Innvordfjellet og Breivikfjellet vindkraftverk Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Drift Namsos formannskap Namsos kommunestyre Rådmannens innstilling Namsos kommune avgir følgende uttalelse: Systemløsning 1 anbefales. Det forutsettes at det gjennomføres avbøtende tiltak på linjenettet i form av valg av linje og isolatorer. Det må tas hensyn til områdene ved Flakk og Klinga kirke i forbindelse med detaljprosjektering. Tiltakshaver må videre konfereres med grunneiere og skogeiere for å komme fram til gode løsninger i forhold til jord og skogbruksdrift. Det kreves at det utarbeides en egen risiko- og sårbarhetsanalyse i forbindelse med kryssing av nedslagsfeltet til Tavlåa vannverk. Namsos kommune setter som vilkår at eksisterende 66 kv ledning virkelig rives. Retting av feil: Område B17 i gjeldende arealplan er ikke avsatt til skytebane, men til boligområde. Systemløsning 2 Det tas ikke stilling til systemløsning 2 da den fysisk ikke berører Namsos kommune. Systemløsning 3 anbefales ikke da den vil gi negative konsekvenser. Hvis denne løsningen skulle bli valgt må forhold til ilandføring av kabel på Hoddøya og Otterøya ivaretas. Herunder forhold til kilenotfiske etter laks, breibånd. For området på Hals og Daltrøa må det tas tilstrekkelig hensyn til nærføring i forhold til boliger, slik at en ikke kommer i konflikt med utredningsgrensen for elektromagnetisk felt. Innvordfjellet vindkraftverk Her savnes en bedre visualisering i forhold til de områder som berører Namsos kommune og da først og fremst Otterøya før en kan ta endelig stilling til spørsmålet om konsesjon. Uttalelse fra Otterøyrådet vektlegges.

2 Det anbefales at det foretas en tilleggsutredning. Breivikfjellet vindkraftverk. Her savnes en bedre visualisering i forhold de områdene som berører Namsos kommune og da spesielt i forhold til områdene langs østsiden av Løgnin før en kan ta endelig stilling til spørsmålet om konsesjon. Uttalelse fra Bangsund vel vektlegges. Det anbefales at det foretas en tilleggsutredning. For alle prosjektene påpekes viktigheten av at utbygger tar nødvendige hensyn til reindriftsnæringa både i anleggs og driftsfasen.

3 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Samordnet nettløsning for vindkraftverk på Nord-Fosen I Vindkraft- og kraftledningssaker i Fosen og Namdalen - orientering om vedtak I Samordnet nettløsning for vindkraftverk på Nord-Fosen S Kraftlednings- og vindkraftprosjekter i Namdalen og på Fosen I Uttalelse til kraftlednings- og vindkraftprosjekter i Namdalen og på Fosen I Kopi av brev vedr - høyringsuttaling til NVE vedr prosjekt "Breivikfjellet vindkraftverk" U Melding om vedtak - kraftledningsog vindkraftprosjekter i Namdalen og på Fosen S Uttalelse til søknad om konsesjon for samordnet 132 kv nettilknytning for Innvordfjellet og Breivikfjellet vindkraftverk, samt bygging av Innvordfjellet og Breivikfjellet vindkraftverk Ask Rådgivning AS Norges vassdrags- og energidirektorat NTE Nett - Trønder Engeri Nett - SAE Vind og Zephyr Midtre Namdal Samkommune Bangsund vel Byggesaksavd. v/sturla Leirvik Vedlegg 1 Innvordfjellet: Orientering/kortversjon 2 Breivikfjellet: Orientering/kortversjon 3 Samordnet 132kV nettilknytning av Breivikfjellet og Innvordfjellet vindkraftverk 4 Oversiktskart "Systemløsning 1" 5 Oversiktskart "Systemløsning 2" 6 Oversiktskart "Systemløsning 3" 7 Oversiktskart Kryssing nedslagsfelt Tavlåa og alternativ ilandføringssteder Hoddøya og Otterøya 8 Eksempel på mastetyper 9 Synlighetskart 10 Kart med skyggetimer Saksopplysninger Namsos kommune, kommunestyret behandlet den , Melding med forslag til utredningsprogram for Breivikfjellet vindkraftanlegg i Namdalseid og Namsos kommune og Melding Samordnet nettløsning for planlagt vindkraftverk på Nordfosen : Pkt 1.

4 Namsos kommune mener at det vil være av stor miljømessig betydning at NVE legger opp til en samlet vurdering av de aktuelle vindkraftanleggene og en samordning av nettilknytningen. Breivikfjellet vindkraftanlegg er det eneste med deler av utbyggingen i Namsos kommune. Anlegget er et av syv vindkraftanlegg vist i kartet, og berører Namsos kommune i liten grad. Namsos kommune mener at muligheten for å samle nettilknytningen fra vindkraftanleggene i en Transformatorstasjon C må utredes. Ønsket om å samle naturinngrep står fast. Ved etablering av transformatorstasjon C vil bygging av en egen 132 kv-ledning fra Jektheia til Skage kunne unngås. Namsos kommune mener at etablering av en egen trase for 132 kv-ledning fra Jektheia til Skage, slik den er foreslått uten samordning med eksisterende traseer ikke er aktuell. Namsos kommune mener at etablering av en egen trase fra Innvordfjellet via Hoddøya og Otterøya til Namsos vil gi negative konsekvenser for allmenne interesser. På Hoddøya er det funnet spor og rester etter steinalderplasser. Disse er ikke tilstrekkelig kartlagt. Namsos kommune mener at de beste alternativer til nettilknytning for vindkraftanleggene Breivikfjellet m/flere og Innvordfjellet til Namsos og Skage er ved bruk av sjøkabel. Pkt 2. Det må legges opp til følgende utredningsprogram: NVE legger opp til en samlet vurdering av de aktuelle vindkraftanleggene og en samordnet vurdering av nettilknytning. Dette er positivt og gir muligheter for en helhetsvurdering og prioritering. Meldingenes forslag til utredningsprogram er relativt likelydende og vurderes samlet. Programmene synes å være standard for slike utredninger og aksepteres som et utgangspunkt. Innenfor de ulike utredningstema ønsker Namsos at det legges vekt på: Landskap Det er ønskelig at utredningene legger stor vekt på de estetiske og visuelle effektene av utbygging. Det må stilles store krav til visualisering gjennom gode fotomontasjer fra strategiske ståsted. Adkomstveier Adkomstveier inn til vindkraftanleggene er tunge anlegg som representerer betydelige terrenginngrep. Det er viktig at inngrepene visualiseres på en god måte og at konsekvensene både i forhold til landskap, friluftsliv og annen næringsvirksomhet beskrives. Kulturminner og kulturmiljø Samiske kulturminner må kartlegges og undergis tilsvarende vurdering som øvrige kulturminner. Friluftsliv I tillegg til type friluftsliv og bruksfrekvens må også potensialet for friluftsliv vurderes. Dette er spesielt viktig i områder som kanskje ikke er så mye benyttet i dag. Naturmiljø I tillegg til sårbare arter i nasjonal sammenheng, er en lokalt opptatt av god forvaltning av jaktbare arter som ryper og skogsfugl. Alle de meldte anlegg ligger i mer eller mindre gode viltområder. Områdenes kvaliteter som leveområder for jaktbare arter må kartlegges i felt og

5 konsekvenser ved utbygging vurderes. Landbruk Beiteinteressene må kartlegges og konsekvenser vurderes. Reindrift I tillegg til konsekvensene av hvert enkelt anlegg er det viktig at arbeidet med de samlede virkningene av vindkraftanlegg og kraftlinjer for reindriftsnæringen fullføres. Økonomi Utredningene må klargjøre konsekvenser for lokal sysselsetting og økonomi. Det må redegjøres for hva som er lokale, varige arbeidsplasser og hva som er sentralisert. Det må også redegjøres for krav til kompetanse for varige arbeidsplasser knyttet til drift av vindkraftanleggene. Kommunen ønsker også kjennskap til lønnsomhetsvurderingene for hvert enkelt prosjekt. Dette har betydning for kommunens senere vurdering av aksept. Kraftlinjer Det foreligger en egen melding for samordnet nettilknytning for alle meldte anlegg. Traseene som er meldt synes ikke uten videre å ha lagt vekt på tilpasning til andre brukerinteresser og parallellføring med eksisterende linjer. Jfr. Pkt. 1. Det kreves derfor en grundig avveining og dokumentasjon for valg av traseer for tilknytningslinjer. Dersom andre traseer enn de meldte blir valgt må dette snarest meldes høringspartene. I konsekvensutredningen er det viktig å ta høyde for Statnetts eventuelle planer om trafostasjon i Namdalseid og samordning av nye linjer og sanering av gamle. Det bør utredes legging av kabel (sjø- og jordkabel) som et alternativ til kraftlinjer. Etter høringsrunden har NVE utarbeidet Bakgrunn for utredningsprogram, datert Dette er gjort for å samordne de ulike prosjektene i tid. Samtidig fastsatte NVE et utredningsprogram for det enkelte anlegg, datert : NVE har i brev av opplyst om Vindkraftprosjekter på Fosen og i Namdalenprioriterte prosjekter i NVE sin saksbehandling Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har lagt ut på høring følgende prosjekter: Innvordfjellet vindkraftverk, Breivikfjellet vindkraftverk, Samordnet 132 kv nettilknytning av Breivikfjellet og Innvordfjellet vindkraftverk. Det ble holdt orienteringsmøte den i kommunestyresalen. Høringsfrist er satt til Det er lagt opp til følgende behandling: Otterøyrådet den 26.10, drift den 10.11, formannskapet den og kommunestyret den alternativt den Det vil bli søkt NVE om utsatt høringsfrist til , hvis saken ikke blir behandlet av kommunestyret før Kort beskrivelse av det enkelte prosjekt: (Bakgrunn for utredningsprogram, utredningsprogram, konsesjonssøknader, fagrapporter, kart m.v. utgjør ca sider!) Innvordfjellet vindkraftverk som ligger på grensen mellom Namdalseid og Flatanger kommune. Konsesjonssøker er Zephyr AS. Vindkraftverket er omsøkt med en installert effekt på inntil 115 MV og vindturbiner. Det vises til vedlagte orientering i form av en kortversjon

6 Breivikfjellet vindkraftverk på grensen mellom Namdalseid og Namsos kommune. Konsesjonssøker er Statkraft Agder Energi Vind DA. Vindkraftverket er omsøkt med en installert effekt på inntil 60 MV og 32 vindturbiner. Det vises for øvrig til vedlagt orientering i form av en kortversjon, samt kart. Samordnet 132 kv nettilknytning av Breivikfjellet og Innvordfjellet vindkraftverk. Konsesjonssøker er Statkraft Agber Energi Vind DA, Zephyr AS, NTE Nett AS og Trønder Energi Nett AS. Det er utarbeidet 3 alternative forslag. Systemløsning 1, 2 og 3: Systemløsning 1, alt 3a (b) berører Namsos kommune ved at det bygges ny ledning fra Brattli til Skage transformatorstasjon i Overhalla. Det etableres transformatorstasjon på Spillum. Eksisterende 66 kv ledning på strekningen Brattli Lauvsnes og Brattli Spillum rives. Systemløsning 2, flere alt. Bygges ny 132 kv ledning Innvordfjellet ned til Breivikfjellet. Denne løsningen gir ingen nye ledninger i Namsos kommune og eksisterende ledning Brattli Namsos beholdes. Systemløsning 3, Alt 1a vil gå i luftspenn fra Innvordfjellet og over til Hoddøya. Fra Hoddøya og til Sandvika er det planlagt sjøkabel. Videre i luftspenn opp Otterdalen, Hovika og langs Lokkaren med luftspenn til Daltrøa. Det vises for øvrig til vedlagt orientering i form av en kortversjon, samt kart. Alle relevante dokumenter er å finne på hjemmesiden til NVE: Vurdering I forhold til kommunestyrets vedtak den kan følgende kommenteres med hensyn til om vedtaket er fulgt opp i den videre saksbehandlingen fra NVE, jfr. bakgrunn for utredningsprogram datert og utredningsprogram : Pkt. 1: Det er lagt opp til en felles behandling for vindkraft og nettløsning. Transformasjonsstasjon C (ny sentralnettstasjon på Namdalseid) har vært vurdert. Vurdering opp mot den løsningen som nå konsesjonssøkes er det ikke funnet samfunnsmessig rasjonelt å etablere en ny stasjon forbindelse kun 175 MW fra Innvordfjellet og Breivikfjellet. Statnett har anslått at en må opp i MW, avhengig av løsning, for å kunne forsvare en ny 420 kv stasjon. Trase fra Innvordfjellet via Hoddøya til Otterøya er bedre kartlagt. Det vises til vurderinger nedenfor. Det er foreslått sjøkabel fra Hoddøya til Otterøya med alternative løsninger. Det er sett på muligheten for å legge sjøkabel fra Oterdalsbukta i Namdalseid til Spillum for å unngå en ny 132 kv - ledning inn til Brattli og videre nordover mot Namsos. Løsning med sjøkabel vil heller ikke muliggjøre sanering av eksisterende 66 kv - ledning mellom brattli og Namsos (Spillum). I tillegg vil det fortsatt være behov for en ny 132 kv - ledning fra Namsos (Spillum) til Skage transformatorstasjon. Sammenlignet med kostnadsestimatene for prioritering av systemløsning og sjøkabelalternativet er ikke direkte sammenlignbart fordi i prioritert systemløsning (systemløsning 1) ligger det inne kostnader til ny transformatorstasjon på Spillum noe som ikke er inkludert i sjøkabelalter. Forskjellen blir derfor over 100 millioner dyrere. Pkt. 2: Det er lagt opp til en samlet vurdering av vindkraft og nettilknytning. Forhold til landskap og visualisering, adkomstveier, kulturminne og kulturlandskap, friluftsliv, naturmiljø, landbruk, reindrift, produksjon og økonomi samt kraftlinjer er tatt med.

7 I utredningsprogrammet er det lagt opp til at 20 hovedpunkter med underpunkter skal vurderes. Det Begrunnelse for tiltaket, Forhold til andre planer, Landskap og visualisering, Norske og samiske kulturminner og kulturmiljø, Friluftsliv og ferdsel, Biologisk mangfold, Verneinteresser og inngrepsfrie naturområder, Støy, skyggekast og refleksblink og annen forurensning, Jordbruks- og skogbruk, Reiseliv og turisme, Luftfart, Annen arealbruk, Infrastruktur, Elektrisitetsproduksjon og økonomi, samfunnsmessige virkninger, Vurdere alternativer, virkninger og avbøtende tiltak, Nedleggelse av vindkraftverk, Reindrift- felles utredning for kraftlednings- og vindkraftprosjekter på Fosen og Midtre Namdal, Metode og samarbeid. I forbindelse med informasjonsmøtet den var det fra NVE påpekt følgende: Hva ønsker NVE av innspill? Er tiltaket godt nok utredet? Bør det gis konsesjon? Hvilke løsning bør velges? Forslag til avbøtende tiltak? Her kan svarene være flere og nedenfor er det tatt med det innspill som kommunen har mottatt samt foretatt en kortfattet kommentar av det enkelte tiltak. Når saken er lagt ut på høring er det viktig at det kommer tilbakemelding til NVE, slik at en har et best mulig grunnlag for å fatte riktige vedtak. Liste over uttalelser som er oversendt til Namsos kommune: Vedtak i Otterøyrådet Otterøyrådet vil gi følgende innspill: I saksutredningen mener Otterøyrådet at det foreligger lite fotodokumentasjon/visuell dokumentasjon på hvordan vindmøllene vil sees fra Otterøya. Otterøyrådet ønsker dokumentasjon på det visuelle uttrykket fra flere ulike steder på øya. Dersom alternativ 3 Trasekartsystemløsning 3 blir valgt vil Otterøyrådet at det skal vurderes bedre hvilke konsekvenser dette får der kabelen kommer i land på Otterøya. Det er viktig for oss at konsekvenser i forbindelse med næring (kilnotfiske-laks) og bosetting blir vurdert hvordan de blir berørt. Otterøyrådet ønsker at berørte grunneiere blir tatt med i denne prosessen videre, dersom dette alternativet blir valgt. Otterøyrådet ønsker også en visuell dokumentasjon på hvordan kabelhuset der kabelen kommer i land vil se ut. (Se vedlegg 8) Dersom alternativ 3 blir valgt ønsker Otterøyrådet at det skal vurderes om fiberkabel (data) kan trekkes til Otterøya. Midtre Namdal samkommune, miljø- og landbruksforvaltningen har følgende innspill /vurdering, jfr. e-post datert : Dersom alternativet med ny 132 kv fra Bratli til Namsos velges ser vi det positive i det at linjen flyttes vekk fra bebyggelse. Vi vil påpeke at i området mellom Bangsund og Spillum er ledningen planlagt til dels i produktiv skog med god bonitet. Vi ber om at tiltakshaver konfererer med skogeiere i området gjennom skogeierlaget og ser på hvilke justeringer av traseen som er mulig samtidig som andre hensynsområder ivaretas. Vi vil også be om at det ved valg av dette alternativet settes vilkår om at eksisterende 66 kv mellom Bratli og Namsos faktisk sanneres. Høyringsuttaling frå Bangsund Vel, vindkraft Breiviksfjellet.Jfr. e-post datert : Bangsund Vel er kjent med at NVE har hatt folkemøter med Namdalseid kommune og lag og foreningar i Namdalseid. NVE har også hatt møte vedr saka i Namsos by. Mi vurdering av konsekvensutgreiingane, samt dialog med medlemmer i Bangsund Vel, som har satt seg inn i saka er følgjande:

8 1. Viser til s 30 i del B: vedr landskapsbiletet: For vindkraftverkets nærområde vil tiltaket ha middels/stor negativ verdi. Det står beskrive at møllene vil kunne sjåast frå båthavna på Bangsund. Etter mi vurdering, vil store delar av ner-bangsund (nedre del av Bangsund) kunne sjå vindmøllene. Dette vil dreie seg om opp til fleire hundre innbyggjarar. 2. Mange innbyggjarar på Bangsund har hyttene sine i skjærgarden utanfor Bangsund (Løgnin, Kjørsøya ma), der vindmøllene truleg vil ha stor negativ verdi for desse. 3. Spørsmål om støy og vindklypping av sol vedr hytter i skjærgarden og hus på ner-bangsund. 4. Fjellet Hemna, som grensar til Breivikgjellet, har tradisjonelt vore, og er i dag, eit populært friluftsområde til Bangsunds befolkning. Dette gjeld tur, jakt, fiske og bærplukking. 5. På eit generelt grunnlag så vil ei evt utbygging kun vere av svært negativ verdi for Bangsund, då evt kompensasjon/erstatning/inntekt osv vil tilfalle utbyggjarane og kommunane som utbyggjinga er lokalisert i. Det blir som med NTE si utbygging av elva Bogna på tidleg talet; Bangsund har kun hatt negative konsekvensar av dette, då nedslagsfeltet til vassdraget er i andre kommunar enn den Bangsund er i (Namsos). Bangsund har ikkje fått moglegheit til å nytte denne elva i næringssamanheng pga vassdragsutbygging. På same måte er vi redd for dei negative ringverknadene av vindmøllene på Breivikfjellet, som potensielt sett kan forringe Bangsund som tettstad og tilflyttingsområde, noko som er eit av Bangsund Vel sine målsetjingar. Forslag; NVE inviterar seg til Bangsund i samarbeid med Bangsund Vel til eit folkemøte for at NVE kan informere befolkningen grundig om alle sider ved utbygginga. Bangsund Vel ser gjerne at direktør for Agder energi/statkraft deltar på same møte for å høyre og evt svare på spørsmål. Vurdering av det enkelte anlegg: (I forbindelse med vurderingene er metodikk fra Statens vegvesens håndbok 140 lagt til grunn for konsekvensvurderingen. Dermed betegnelser som liten, middels, stor for betegnelsen verdi og stor positiv, middelspositiv, liten positiv, intet omfang, lite negativt, middels negativt og stor negativ betegnelsen omfang.) Innvordfjellet vindkraftverk. Kommentar /vurdering: Konsekvenser for Namsos kommune og i særdeleshet Otterøya vil være de visuelle i form av at en kan se mer enn 5 vindturbiner fra Aglen / Alte / Hamnes. Skomsvoll /Vik /Broem er det 2-5 vindturbiner. Jfr. kart Synlighetsanalyse vindmøller Innvordfjellet. Situasjonen er visualisert fra Skorstad. Viser til vurdering og vedtak som er fattet av Otterøyrådet. Det foreligger for lite fotodokumentasjon/visuell dokumentasjon på hvordan vindmøllene vil sees fra Otterøya. Otterøyrådet ønsker dokumentasjon på det visuelle uttrykket fra flere ulike steder på øya. Det er et signal som det er viktig å bringe videre. For Selnes og deler av Spillum vil en kunne se mer enn 5 vindturbiner, det samme gjelder nord /øst av Hoddøya samt deler av Namsos by. Med hensyn til skyggekast og støy foreligger det ikke opplysninger på kart som viser skyggetimer som har betydning for Namsos kommune. Namsos kommune finner ikke grunnlag for å gå inn og vurdere andre tema, eller tilrå konsesjon, ettersom anlegget ligger i Flatanger kommune. Svar på spørsmål Innvordfjellet: Er tiltaket godt nok utredet? Nei. Namsos kommune savner en bedre visualisering i forhold til de områder som berører Namsos kommune og da først og fremst Otterøya. Det bør foretas en tilleggsutredning. Bør det gis konsesjon? Når det er foretatt en grundigere visualisering i forhold til Namsos kommune. Tiltaket ligger også i Flatanger kommune, slik at Namsos kommune ikke finner grunnlag på nåværende tidspunkt å tilrå konsesjon.

9 Hvilke løsning bør velges? Avventer nærmere redegjørelse. Forslag til avbøtende tiltak? For Namsos kommune er det viktig at det gjennomføres tiltak som demper det visuelle. Breivikfjellet vindkraftverk. Kommentar /vurdering: En vindpark på Breivikfjellet vil i hovedsak berøre Namdalseid, men en liten del av planområdet, samt to planlagte turbinplasseringer ligger i Namsos kommune. Ut fra kartet ser det også ut som om en del av vegen vil bli liggende i Namsos kommune hvis en velger alternativ 2 for kaiområde. Turbinene har en navhøyde på ca. 80m og en rotordiameter på ca. 90m, slik at maksimalhøyden blir ca. 120m. Vurdering av det enkelt fagområde: Landskapet: Konsekvenser i driftsfasen: Visualisering: Fjorden Løgnin som er en fjordarm av Namsfjorden går fra Bangsund i nord inn til Sjøåsen i sør, med et forholdsvis smalt og rett fjordløp på hele denne strekningen. De grankledde fjordsidene er bratte, og stuper for det meste rett ned i fjorden. Ved Altinbukta der den lille grenda Altin ligger med dyrka mark og et par gårdsbruk er det et fjordvendt gryteformet landskapsrom. Herfra går en trang dal opp til Altvatnet. Det går veg i strandsonen fra Altin og inn til Bratli. Den østre fjordsiden er noe mer variert med et kupert terreng, enkelte små viker og nes og områder med dyrka mark og bebyggelse. Fjordsidene er mer oppdelte med små sidedaler som skjærer seg inn i terrenget. I et sund i en mindre fjordbotn på østsiden av Løgnin ligger tettstedet Bangsund med 876 innbyggere (2008). Tettstedet ligger langs Riksvei 17 og har i tillegg til boligbebyggelse også sagbruk, småindustri, skole og butikk. Området rundt tettstedet er kupert med lange åser og fjell gjennomskåret av elvedaler. Innefor Bangsund ender fjorden i Fjalbotnet med blant annet grenda Flakk. Området har visuelle kvaliteter som typiske for regionen. Inntrykksstyrken er moderat. Landskapets verdi: middels Fjernvirkninger: Fra Namsos og nedre del av dalføret langs elva Namsen vil Breivikfjellet være glimtvis synlig over horisonten i sørvest. Namsos by ligger 14km unna nærmeste turbin, Namsen noe lenger unna. Illustrasjonen nedenfor viser Vindkraftverkets beliggenhet sett fra byfjellet Klumpen i Namsos. Det er ikke utarbeidet visualisering fra Namsos, da turbinene nesten ikke vil være synlige i et bilde på denne avstanden. Det vil være mulig å se dem med det blotte øye ved klart vær og gode siktforhold. Fra byfjellet i Namsos er det utsyn mot et variert landskap rikt på landskapselementer og fokuspunkter i forgrunnen. Dette vil dempe de visuelle virkningene av et vindkraftverk som ligger langt unna. Den store avstanden, kombinert med terrengformer, bebyggelse og tekniske anlegg i forgrunnen som vil bidra til at vindkraftverkets påvirkning på landskapets karakter i dette området vil være minimal. Det vises for øvrig til synlighetskart. Adkomstvei: Alternativ 2 som berører Namsos kommune går langs fjorden fram til Breivika før den svinger opp via Stangaråa og inn i planområdet.

10 Alternativ 2 vurderes som det beste alternativet for tema landskap. Dette alternativet følger terrengformasjonene på en god måte og delstrekningen med sterk stigning er lagt til et område hvor skogen vil skjerme for innsyn til veien. Alternativ 2 har middels verdi. Omfanget er middels /lite negativt og konsekvensen er middels liten negativ. Avbøtende tiltak: Her bør det utarbeides et miljøoppføringsprogram, slik at Dokumentet må sikre at turbinleverandøren/entreprenøren innarbeider nødvendige miljøhensyn i sine løsninger og priser. Miljøoppfølgingsprogrammet bør slå fast prinsipper for sikring av vegetasjon/naturmark i utbyggingsperioden, tilpasning av infrastruktur til landskapet, re vegetering, istandsetting og god miljømessig styring av byggeprosessen. Ved å etablere klare prinsipper for en landskapsbehandling tidlig i byggeprosessen vil det kunne spares både tid og kostnader på oppfølging og fordyrende tiltak underveis, samtidig som resultatet blir mer optimalt. Kulturminner og kulturmiljø: Planområdet ligger i ulendte heier med høyder opp til ca 500 moh. Av kulturhistoriske lokaliteter kan nevnes Flakk og Bangsund. Flakk ligger i tiltakets mellomsone, i overkant av 6km sørøst for nærmeste turbin. Opptil 18 vindturbiner kan bli helt eller delvis synlige. Verdi: Stor. Omfang: Middels - lite negativt. Bangsund ligger i tiltakets mellomsone, ca. 5km øst for nærmeste turbin. Opptil 18 vindturbiner kan bli helt eller delvis synlige. Verdi: Middels. Omfang Middels lite negativt. Konsekvens: Liten negativ. Det er ikke registrert automatisk fredete, samiske eller nyere tids kulturmunner innen planområdet. Adkomstveg alternativ 3 (nordligste alternativ) kan komme i konflikt med et fangstanlegg som har status som automatisk fredet kulturminne. Det gjøres oppmerksom på at potensialet for å avdekke ikke-kjente automatisk fredete kulturminner er tilstede i adkomstvegene opp til ca kote 120. Potensialet er størst langs adkomstveg nr. 3, både for fornminner og samiske kulturminner. I tiltakets nærsone (0-3km) ligger flere samiske kulturminner, som ut fra opplysninger om alder trolig er automatisk fredet. Selv om disse ligger tett opp til planområdet og vil bli visuelt berørt, er konsekvensen vurdert å være liten negativ. Årsaken til dette er at disse lokalitetenes opplevelsesverdi og pedagogiske verdi stort sett ikke vil bli redusert av tiltaket. Av de tre alternative adkomstvegene er alternativ 1 og 2 å foretrekke fordi tiltakshaver da vil unngå konflikt med et område der det allerede er kjent et automatisk fredet kulturminne (fangstgrav) og over middels potensial for å avdekke ytterligere spor etter samisk bosetning. Konsekvenser for transformatorstasjon og servicebygg er ikke vurdert ettersom det så langt ikke foreligger konkrete planer for plassering av disse. Samlet medfører Breivikfjellet vindkraftverk middels - lite negativt omfang for de kulturhistoriske verdiene i influenssonen. Konsekvensgrad settes til middels - liten negativ. Det kan være ønskelig med ytterligere undersøkelser. Dette er et ønske både fra Nord Trøndelag fylkeskommune og Sametinget. Friluftsliv: Visuelle forhold Synlighetskartet viser hvor vindturbinene (2,3 MW) er synlige. Beregningene er gjort for vindturbinenes totale høyde, dvs. fra bakkenivå til vingetipp på rotorbladene. Synlighetsberegningene tar ikke hensyn til vegetasjon, bygninger og andre naturlige sikthindre det er terrengformen som ligger til grunn for beregningene. Vindturbinene vil i realiteten være synlige fra et mindre område enn det som er vist på kartet. 3 MW turbiner vil gi synlighet over et større område.

11 Støy og ising: For støy vises til område Støy nedenfor. Ved spesielt ugunstige værforhold, særlig ved kombinasjon av kuldegrader og tåke, vil det kunne danne seg is på rotorbladene. Dette er ikke ønskelig, både fordi ising vil redusere vindturbinenes energiproduksjon, og fordi det i verste tilfelle kan representere en risiko ved ferdsel i området ved at isen slynges ut når vingene roterer. Det er p.t. ikke foretatt en eksakt vurdering av risiko for ising basert på analyse av innsamlede vinddata. Foreløpige vurderinger tyder på at ising ikke vil være vesentlig forskjellig fra de prosjektene som ligger helt ute ved kysten. Grunnen til dette er at de aktuelle områdene ligger høyere og har lavere relative fuktighet. Erfaringer fra USA er at % av isingsproblemer er relatert til instrumenter som fryser og dermed påvirker den automatiske retningskontrollen for turbinene. Erfaringer fra eksisterende vindturbiner på Husfjellet i Vikna og Hundhammerfjellet på Nærøy, samt målinger i området og lang tids nettdrift tilsier at sannsynligheten for ising på vindturbinene vil være svært liten i regionen. På Sørmarkfjellet ( moh.), 25 km vest for Breivikfjellet ble sannsynligheten for ising også vurdert som uhyre liten (ref. Kjeller vindteknikk). I tillegg er det slik at værforhold som kan gi ising på rotorblader ikke er vær som innbyr til tur i fjellet. I tillegg til at sannsynligheten for ising er vurdert som liten, er det svært liten sjanse for å bli truffet av is fra vindturbinene. Den psykologiske effekten frykten for å bli truffet vil imidlertid være en faktor som kan virke inn på friluftslivsutøvelsen. Informasjon ved inngangen til vindkraftverket, om ising, sannsynligheten for å bli truffet og når dette kan forekomme, vil være viktig. Konsekvenser: Anleggsfasen Mulige virkninger i anleggsfasen knytter seg til bygging av adkomstvei, transport av masser, turbinmoduler m.m., samt lokalt deponi av masser. Anleggsfasen er beregnet til 1,5-2 år. Konsekvensene av anleggsfasen er derfor avgrenset i tid, men ev. skader og endringer som gjøres på naturen i denne fasen, vil være synlige i lang tid. I anleggsfasen kommer de fleste, om ikke alle arealer som omfattes av utbyggingen, til å være lite egnet og mindre tilgjengelig for utøvelse av friluftsliv. Omfanget av negativ påvirkning på friluftslivet samlet sett i anleggsfasen blir derfor stor. Driftsfasen Vindkraftverket er lagt i et område som i dag er lite brukt til friluftsliv. Eneste registrerte friluftslivsaktivitet er knyttet til trimposten øst for Breivikvatna. Denne vil ligge sentralt i planområdet, omgitt av turbiner. Stien vil fortsatt kunne benyttes, men opplevelsen av landskapet og lydene i området vil være endret. Veialternativ 2 vil gi de beste mulighetene for å kjøre til tidligere populære vinterutfartsområder, dersom veien holdes åpen vinterstid. Sannsynligheten for ising på rotorbladene er vurdert som liten, og i tillegg er det svært liten sjanse for å bli truffet av is fra turbinene. Den psykologiske effekten frykten for å bli truffet vil imidlertid være en faktor som kan virke inn på friluftslivsutøvelsen. Informasjon vil være viktig. Omfanget av vindkraftverket på Breivikfjellet vurderes som middels/lite negativt; tiltaket vil ikke endre bruksmulighetene i området, ved veibygging vil derimot tilgjengeligheten lettes. For noen brukergrupper kan imidlertid områdets attraktivitet forringes, for andre det motsatte. Konsekvensgrad: Breivikfjellet vindkraftverk (2,3 MW) er vurdert å gi liten negativ konsekvens for friluftslivet i influensområdet. 3 MW løsningen vil sannsynligvis ikke endre konsekvensgraden.

12 Forslag til avbøtende tiltak og oppfølgende undersøkelser Avbøtende tiltak i anleggsperioden * Det må legges vekt på å minimalisere terrengskader ved skånsomt anleggsarbeid. Dette kan det eventuelt legges føringer for i reguleringsplanen. Eventuelle skader må utbedres så snart som mulig for å unngå erosjon og utvikling av større landskapsskader. Det kan også utarbeides et miljøoppfølgingsprogram hvor prinsipper for landskapsbehandling etableres. *Transformatorstasjon og kiosker må utformes og plasseres slik at de glir mest mulig inn i landskapet. Dette kan gjøres i samarbeid med landskapsarkitekt. Avbøtende tiltak i driftsfasen *Det bør ikke legges opp til allmenn motorisert ferdsel i anlegget, men for å øke verdien av området til friluftsliv, foreslår vi at veialternativ 2 velges og at veien stenges med bom på fjellet ovenfor Halsvatnet eller annet egnet sted. Der kan det også lages til en parkeringsplass for sommer- og vinterutfart. Veien bør brøytes opp til bommen. *Det bør være krav om lav kjørehastighet på veien frem til bommen. * Informasjon om ising ved inngangen til vindkraftverket som forteller at sannsynligheten for dette er svært liten, vil være viktig. Oppfølgende undersøkelser Det bør undersøkes hvorvidt iskasting fra rotorbladene vil være et reelt problem eller ikke. Flora /vegetasjon /fauna: Vindturbiner er planlagt med en ytelse på 2,3. En alternativ løsning er 20 vindturbiner med en ytelse på 3 MW hver. Planområdet består for det meste av treløs, grunnlendt mark med mye fjell i dagen. Det er også en del myr og tjern, samt noe skog i nedre deler og i lune hellinger. Det er ikke registrert naturtyper som er definert som verdifulle for biologisk mangfold i planområdet. Planområdet er samlet av liten verdi. Under feltbefaring ble det registrert to rødlistede fuglearter som hekker i, eller i umiddelbar nærhet til planområdet. Planområdet er samlet av middels verdi for fugl og annen fauna. Vindkraftverket vil samlet gi liten negativ konsekvens for flora og vegetasjon, mens den samlete konsekvensen for fugl og annen fauna vil bli middels negativ. Det anbefales at det korteste veialternativet blir valgt, og at man i så stor grad som mulig legger veien gjennom hogstfelt eller plantet granskog. Det bør gjøres oppfølgende undersøkelser med hensyn til rødlistete rovfuglarter. Undersøkelsene kan gi mer kunnskap om konflikter mellom fugl og vindkraft. Annen arealbruk, Jordbruk - og skogbruk, Luftfart, Verneinteresser og ION: Berørt areal: En løsning med plassering av 26 stk 2,3 MW vindturbiner er lagt til grunn for utredningen. I tillegg er det gjort vurdering av en alternativ løsning med 20 stk 3,0 MW turbiner. Totalt arealbeslag utgjør ca. 2 % av planområdet på 11,66 km2. Mottakerforhold for TV-signaler og annet El-utstyr: Etter kontakt med Norkring som har oversikt over sendere og mottakere i området, er vindkraftverket ikke vurdert til å gi noen negativ innvirkning på mottaking av bakkebaserte TV sendere. Forholdet til andre arealbruksinteresser: Planområdet for vindkraftverket inneholder ingen kjente drivverdige naturressurser. Ved Altskardet, sørvest for planområdet, er det et massetak. Forekomsten er vurdert som meget viktig. Utbyggingsplanene vil ikke berøre forekomsten.

13 Jord- og skogbruk: Noe produktiv skog må avvirkes for å få frem adkomstveiene. Arealene er små og fragmenterte med flekker av glissen skog, produktiv skog og myr. Veialternativ 2 (via Stangaråa) er mest positiv for skogbruket siden denne vil gi størst tilgjengelighet til skogområder og større muligheter til å ta ut hogstmodent virke med økonomisk lønnsomhet. Dyrka mark blir ikke berørt med et mulig unntak for et mindre arealbeslag til atkomstvei forbi Altin. Breivikfjellet brukes ikke til beite. Verneinteresser: Utbyggingsplanene for Breivikfjellet vindkraftverk berører ikke direkte områder som er vernet eller foreslått vernet etter naturvernloven, men vindkraftverket vil være synlig fra enkelte vernede områder. Etablering av vindkraftverket vurderes ikke å komme i konflikt med formålet med vern av Øyenskalven, Åsnes eller Beingårdmyra naturreservat. Det er heller ikke avdekket planer om vern, som vindkraftverket vil være i konflikt med. Inngrepsfrie naturområder: I vedlegg 1 finnes en definisjon av inngrepsfrie naturområder (INON). Fjellplatået på Breivikfjellet har i dag status som INON-område sone 2, 1-3 km fra inngrep. Ved utbygging av Breivikfjellet vindkraftverk vil det bli 14 km2 bortfall av INON område sone 2 (1-3 km fra inngrep). Det er minimale forskjeller på utbyggingsalternativene med 2,3 og 3MW turbiner. Luftfart: Det er ikke registrert spesielle konflikter med luftfart. Vurdering av utbyggingsløsning med 20 turbiner (3 MW): En utbyggingsløsning med 20 stk. 3 MW turbiner i stedet for 26 stk. 2,3 MW turbiner vil ikke gi endrede konsekvensvurderinger for de tema som er omtalt i denne rapporten. Støy: Støy defineres som uønsket lyd. Når mennesker utsettes for støy, er det individuelle forskjeller i reaksjon; noen plages mye av en viss type støy, andre lite. Det foreligger altså en grad av subjektivitet knyttet til begrepet støy. I selve planområdet vil det bli en del støy. Dette vil gjelde i anleggsfasen og til dels i driftsfasen. I anleggsfasen vil støyen være konsentrert til enkelte områder, mens det i driftsfasen vil være noe støy fra vindturbinene i det meste av prosjektområdet. Dette vil sannsynligvis ha negativ virkning i friluftssammenheng. På tross av at støy fra vindturbiner ligger i underkant av lydnivået fra lyder i naturen som vind og rennende vann, oppfatter menneskeøret vindturbinsus som mer forstyrrende fordi støyens karakter er mer rytmisk og mekanisk enn lyder i naturen. I tillegg vil lydinntrykket forsterkes av synsinntrykket. Hvor godt lyden fra vindturbinene høres, er i praksis avhengig av landskapets topografi, vindretning og vindstyrke. Når det er mye vind, vil støyen fra turbinene forsvinne i den naturlige støyen fra vinden. Støymessige konsekvenser av bygging og drift av vindkraftverket er vurdert og beregnet. I driftsfasen vil ingen boliger eller hytter få lydnivå over anbefalt grenseverdi 45 dba i driftsfasen. Avhengig av turbinstørrelse kan opp til 15 boliger/hytter periodisk bli berørt av hørbar støy i området dba (under grenseverdi). Samlet støykonsekvens og sannsynligheten for konflikt på grunn av støy vurderes som liten. Bygging av 2 vindkraftverk (Rapheia og Breivikfjellet) vil kunne medføre at opp til 1 hytte får lydnivå over anbefalt grenseverdi 45 dba i driftsfasen. Samlet støykonsekvens og sannsynligheten for konflikt på grunn av støy vurderes som liten. Skyggekast og refleksblink: Hva er skyggekast?

14 Skyggekast oppstår når vindturbinen blir stående mellom sola og et mottakerpunkt og det dannes en skyggeeffekt av rotorbladenes bevegelser. Slike skyggekaster kan spesielt være problematisk når de faller på lysåpninger som vinduer. Sett innenfra kan den roterende skyggen kutte sollyset og skape en blinkende effekt, med en frekvens lik tre ganger vindturbinens rotasjonsfrekvens. En roterende skygge kan også være uheldig når den faller på områder som benyttes til stedbunden rekreasjonsformål, men virkningen av skyggekast vil da normalt være vesentlig mer beskjeden.. Hvor og når skyggekast kan oppstå avhenger blant annet av geografisk plassering og lokal topografi. I og med at skyggens intensitet avtar med avstanden til turbinen og blir mer og mer diffus vil den i en avstand av 2-3km fra turbinen knapt være merkbar. Effekten er mest merkbar når sola står lavt på himmelen. Om vinteren kastes skyggene langt i nordlig retning, mens det om sommeren blir lange mot sørvest om morgenen og sørøst om kvelden. Med utgangspunkt i informasjon om vindturbinenes utforming og plassering, geografisk og i forhold til et gitt område, kan tiden hvor skyggen teoretisk kan ramme området bestemmes. Summen av all tid skyggen kan oppstå på et gitt sted (uten hensyn til værforhold) kalles maksimalt teoretisk skyggekast. Det er gjennomført undersøkelser opptil 2km fra planområdet, da skyggekast på større avstander enn dette regnes for å ha ubetydelig virkning. Ut fra kart som viser beregnet maksimalt teoretisk omfang av skyggekast i timer pr år vil område fra Valen til Kobbsteinodden ikke bli berørt. Det forefinnes ikke kart som viser området mot Bangsund. I rapporten er det konkludert med at Det synes ikke å være behov for avbøtende tiltak eller oppfølgende undersøkelser i forhold til skyggekast fra turbinene. Annen forurensning: I løpet av anleggsfasen kan det forekomme utvasking av erodert materiale, dreneringseffekter i myra, samt fare for spill av olje- og forbrenningsprodukter fra anleggsvirksomheten. Det er oppgitt at det er liten fare for forurensning i driftfasen. Anslått mengde olje pr. vindturbin er anslått til l. Det bør legges vekt på erosjonsbegrensende tiltak av anleggsområden der dette er nødvendig. Det anbefales som avbøtende tiltak at det utarbeides en miljøoppfølgingsplan. Reiseliv: Et vindkraftverk i et område medfører at området ikke lenger kan markedsføres som et uberørt villmarksområde. Når det gjelder Breivikfjellet konkluderer rapporten med at en ikke kunne finne ut at området ble markedsført som villmarksområde av noen reiselivsnæring på kort sikt. Det er grunn til å tro at Breivikfjellet og områdene rundt vil kunne ha større vekstpotensial som reiselivsmål uten vindkraft, spesielt i forhold til det utenlandske markedet. Samfunnsmessige virkninger: I forbindelse med utbyggingen vil det bli foretatt investeringer for ca. 800 millioner kroner. Utbyggingen medfører en relativt kort anleggsperiode på 1,5-2 år. Antall årsverk i anleggsperioden anslås til årsverk. Drift av vindkraftverket vil kreve fast personale lokalt, i størrelsesorden 2-4 årsverk. Både Namdalseid og Namsos kommuner har innført eiendomsskatt for verk og bruk. Et vindkraftanlegg vil dermed gi kommunene økte inntekter fra eiendomsskatt. Når det gjelder transportmessige forhold, anbefales på dette stadiet i planarbeidet på bakgrunn av rent tekniske forhold å benytte kai i Breivika. Det kan imidlertid være flere forhold som spiller inn ved endelig valg av kai plassering som for eksempel ønsker fra kommunene/ lokalbefolkning og allmenn nytte forøvrig. Utbygger ønsker at veiene i området skal være stengt for allmennheten med tanke på motorisert ferdsel.

15 Forventet ferdsel på atkomstvei og interne veier i driftsperioden er i gjennomsnitt en bil pr. dag gjennom året. Det er generelt liten risiko for uønskede hendelser ved byggig og drift av Breivikfjellet vindkraftverk. Dersom de tiltak som er foreslått i denne rapporten gjennomføres, vil risikoen reduseres ytterligere. Alt i alt forventes en liten/middels positiv konsekvens av vindkraftverket for kommunal økonomi og lokalt/regionalt næringsliv. Reindrift: Det er utarbeidet fagrapport reindrift og en rapport Samlede virkninger for reindrift av prioriterte vindkraftverker på Fosen. Rapportene gir etter saksbehandler sitt syn en grundig redegjørelse. For Breivikfjellet er det vinterbeite som berøres i tillegg til trekkleier. Vindkraft og nettutbygging berører store deler av næringa sine funksjonsområder. Bygging av vindmøller og uønsket aktivitet i et område kan få konsekvenser i et annet område. En kan si det slik at alt griper inn i alt. Det er derfor nødvendig at utbygger tar nødvendige hensyn til reindriftsnæringa både i anleggs og driftsfasen. Næringa og reindriftsforvaltningen vil være den som kan gi den beste tilbakemelding til NVE. Det er imidlertid viktig at kommunen støtter opp om næringa, slik at det virkelig tas tilstrekkelig hensyn. Svar på spørsmål Breivikfjellet: Er tiltaket godt nok utredet? Nei. Namsos kommune savner en bedre visualisering i forhold til det som først og fremst berører Reitan Bangsundområdet. Det vises til uttalelse fra Bangsund vel. Det bør foretas en tilleggsutredning. Bør det gis konsesjon? Når det er foretatt en grundigere visualisering i forhold til Namsos kommune. Hvilke løsning bør velges? Avventer nærmere redegjørelse. Forslag til avbøtende tiltak? For Namsos kommune er det viktig at det gjennomføres tiltak som demper det visuelle. Samordnet 132 kv nettilknytning av Breivikfjellet og Innvordfjellet vindkraftverk. Systemløsning 1, alt 3a (b) berører Namsos kommune ved at det bygges ny ledning fra Brattli til Skage transformatorstasjon i Overhalla. Det etableres transformatorstasjon på Spillum. Eksisterende 66 kv ledning på strekningen Brattli Lauvsnes og Brattli Spillum rives. Kommentar/vurdering: Landskap. Mellom Andskarklumpen og Spillum er konfliktpunktene knyttet til passering forbi Klinga og Flakk. Ved innføring mot ny Spillum transformatorstasjon blir det et eksponert ledningsparti mot bebyggelsen og vei ved Spillum og Spillumstranda, der ledningen går nokså tett innpå bebyggelsen, og om forbedret i forhold til dagens situasjon. Totalt sett vurderes alternativ 3a (b) å ha liten til middels negativ konsekvens. Saneringsgevinsten av eksisterende 66kV Brattli Spillum har en middels /stor positiv konsekvens. Viktige strekninger som blir avlastet er traseen over Bogna og bebyggelsen ved Bangsund, passering gjennom kulturlandskapet ved Fjær og Klinga, samt nær inntil og delvis gjennom bebyggelsen ved Spillum. Kulturminner og kulturmiljø:

16 Flakk (miljø 6) er nevn som et av fem registrerte kulturmiljøer i Namsos kommune. På Tømte også kalt Øyan, ligger et gravfelt med både rundhauger og langhauger i tillegg til veifar. Skilting av gravfeltet og fremheving i den fylkeskommunale handlingsplanen, viser områdets lokale og regionale verdi. KU sammenheng gis delområdet middels stor verdi. For Flakk (miljø 6) vil alternativ 3a (b) gå øst for kulturmiljøet, og den visuelle påvirkningen vil være av liten til middels negativ omfang. Bangsund (miljø 7) representerer et typisk tettsted for området, vokst fram rundt samferdsel og sagbruksindustri. Lengst vest er en eldre bebyggelse, lenger inne nyere elementer. Forminnefunn viser bosetning i områder langt tilbake i tid. Verdien settes til middels. Alternativ 3a (b) vil ikke bli synlig fra (miljø 7) Bangsund. Kirkestedet Klinga (miljø 8) som ligger på en høyde med gården foran, utfjør et helhetlig kulturmiljø som er typisk og representativ for regionen. Stedet har historikk som kirkested tilbake til middelalderen og det er sannsynligvis gravhauger i området. Verdi: Middels For Alternativ 3a (b) krysser dalen sør for en liten rygg, og vil i liten grad være synlig fra kirkestedet. Alternativet er vurdert å gi ubetydelig omfang for miljøet. Spillum dampsag og høvleri (miljø 9). Her vil avstand til den nye kraftledningen være så stor at virkningen blir ubetydelig. Spillum transformatorstasjon (systemløsning 1) vil ikke berøre kjente kulturminner, verken direkte eller indirekte. Tiltaket har ingen konsekvenser for kjente kulturminner. Samlet sett er alternativ 3a (b) vurdert til å ha middels - stor negativ omfang, og middels negativ konsekvens med hensyn til kulturminner. Det forutsettes at det tas hensyn i anleggsfasen Naturmiljø: Naturtyper, flora og vegtasjon: Sørøst for Reitan går traseen i kanten av en Kystgranskog (stor verdi). Der traseen krysser Aursunda krysses også en Kystgranskog (middels verdi), og der den krysser Bogna er elva karakterisert som naturtypen kroksjøer, flomdammer og meanderende elveparti (stor verdi) Sydøst for Spillum passeres en Rik edellauvskog (middels verdi) på ca. 100m. Syd for Lauvhammaren passeres Kystgranskog (middels verdi) i en avstand av 60m. Konsekvensene vurderes samlet som liten og for Bogna vil ikke tiltaket føre til effekter i naturtypen. Fugl: Berører områder for storfugl, spillplasser, hekkeområder for storlom, smålom, hekking av fjellvåk, annen andefugler, sangsvaner, kanadagås, hønsehauk, jerpe, trane. Effekten vurderes til middels negativ omfang. Tiltaket vurderes til å gi økt kollisjonsfare Annen fauna: Her er det ikke kartfestet forekomster av annen fauna i influensområdet som er relevant for tiltaket. Friluftsliv, ferdsel og turisme: For jakt og fiskeinteressert er Bangsund området attraktivt med lett tilgjengelige skogsområder og lakseelvene Bogna og Aursunda. Det foreligger ingen tilrettelegging for reiseliv. Middels verdi friluftsliv. Liten /middels verdi turisme. Spillumsmarka er et av det viktigste utfartsområdene i Namsos kommune, og er svært hyppig brukt til turer og fritidsopphold. Kjenner ikke til utleiehytter eller annen form for tilrettelagt turisme. Stor verdi friluftsliv. Liten verdi turisme.

17 Trasealternativ 3a går tvers gjennom både Bogn friluftsliv område og Spillumsmarka, som begge er verdifulle utfartsområder. Særlig Spillumsmarka har mange brukere, noe som tilsier at konsekvensene for dette området bør være relativ stor. Namsens betydning for laksefiske, samt områdets bruk til andre friluftsaktiviteter gjør at kryssingen vurderes som negativt. Alternativ 3b vurderes bedre enn 3a, siden en på denne måten unngår en trase rett over Øya ved Bogna, der den vil være svært godt synlig. Vurderte utbygging av transformatorstasjoner og koblingsanlegg i forbindelse med nettilknytningen vil ikke ha noen negativ konsekvens av betydning for friluftsliv og turisme. Anleggsperiode vil kunne medføre støy og visuell forstyrring i og langs kraftledningstraseen. Støykildene vil være graving, pigging helikopter og tungtransport. Landbruk: I både jord- og skogbrukssammenheng vurderes alternativ 3a (b) områdene rundt Flakk og Klinga som verdifulle, og er gitt KU verdi middels. Trase 3a (b) berører imidlertid skog på gjennomgående lavere bonitet. Trasealternativ 3a (b) berører i liten grad dyrket mark. Konsekvensene av alternativ 3b vurderes som middels til små negative for jord- og skogbruk i dette området. Det konkluderes med at alternativ 3a (b) generelt vil innebære middels negativ konsekvenser for skogbruket og små - middels negative konsekvenser for jordbruket. Spillum transformatorstasjon er tenkt etablert i et middels bonitets skogområde. Området er fragmentert og ikke del av et større skogområde og vurderes derfor å ha liten verdi. Etablering vurderes å ha begrenset negativ omfang og konsekvensen anses derfor som negativ. Reindrift: Gryta Langsund. Områdene fra Gryta og opp til Langsund er verdifulle sett i relasjon hvor nærme de egentlig ligger bebyggelsen. Årsaken er at Gryta er et av stedene dyra kan slippes ut av lastebilene når det kommer til vinterbeitene, og områdene i nærheten derfor brukes tidlig vinter. Verdien blir satt til middels /liten, siden området ligger het i ytterkanten av vinterbeitene og fordi det finnes alternative steder å slippe ut dyrene (blant annet ved Skatland /Borrås og Romstad) Langsund Klinga. Området langs denne strekningen vurderes å ha liten verdi. Klinga Namdalen. Generelt er det høyereliggende områdene lenger øst mer verdifulle som vinterbeiter, men på lik linje som for strekningen Gryta Langsund er også disse områdene relativt verdifulle i forhold til hvor langt vest de ligger. Områdene brukes først og fremst tidlig vinter, men områdene over skoggrensen kan også enkelte år brukes senere. Verdien blir satt til middels. Tilleggspåvirkning fra kraftledningene i forhold til vindkraftverkene bedømmes til liten. Dette fordi menneskelig aktivitet og trafikk påvirker dyrene betydelig mer enn en kraftledning som er lettere å tilvenne seg i tid og rom. Innenfor Vestre Namdal reinbeitedistrikt vil kraftledningen berøre ytterkanten av vinterbeitene, men går betydelig lengre øst enn dagens ledning. Der ledningen kommer under tregrensen vurderes konsekvensene til å bli liten / negativ, mens over tregrensen vurderes den som middels /liten. Dette fordi ledningene er mer synlig over tregrensen og dermed potensielt føre til større unnvikelse. Grovt sett så kommer ledningen under tregrensen sør for Klinga, mens den går delvis over tregrensen nord for Klinga. Effekten av sanering av dagens ledninger ses på som ubetydelige siden denne på store deler av strekningen går i områder med bebyggelse og menneskelig aktivitet.