SAKSPAPIRER M/VEDTAK

Transkript

1 FOLLDAL KOMMUNE Møtested: Folldal Flerbrukshus Møtedato: Tirsdag Tid: kl SAKSPAPIRER M/VEDTAK FORMANNSKAPET SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/09 08/1117 KS DEBATT - STRATEGIKONFERANSENE /09 08/1030 SØKNAD OM MIDLER TIL UTVIKLING AV NY NETTSIDE FOR NASJONAL TURISTVEG RONDANE 3/09 09/37 SØKNAD FRA KIRKELIG FELLESRÅD OM OMDISPONERING AV MIDLER 4/09 09/79 ENDRINGER I STATSBUDSJETTET TILTAK FOR ARBEID REGJERINGENS TILTAKSPAKKE, - EFFEKT FOR FOLLDAL KOMMUNE FOLLDAL, Eva Tørhaug ordfører Eventuelt forfall meldes snarest til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling Representanter som mener de er inhabile i en sak varsler ordfører om dette slik at vararepresentant kan innkalles. Møtet er åpent for publikum.

2 Sak 1/09 Sak 1/09 KS DEBATT - STRATEGIKONFERANSENE 2009 Arkiv: 024 Arkivsaksnr.: 08/1117 Saksbehandler: Torill Tjeldnes Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 1/09 Formannskapet Vedlegg: Til debatt Strategikonferansene 2009 Melding om vedtak sendes til: Kommunenes sentralforbund Hedmark, Fylkeshuset, 2325 HAMAR. Andre dokumenter i saken: KS`arbeid med kommunesektorens utfordringer Saksopplysninger: KS inviterer hvert år til en debatt i landets kommuner og fylkeskommuner omkring de viktigste spørsmålene KS arbeider med. Foran et lønnsoppgjør er det viktig at KS har klare politiske signaler på hva medlemmene forventer av sin organisasjon. KS er også avhengige av tydelige tilbakemeldinger på interessearbeidet det til en hver tid brukes ressurser på. Debattheftets første del tar opp arbeidsgiverpolitiske utfordringer. Dagens stramme arbeidsmarked gjør både det å rekruttere og å beholde kompetente medarbeidere til store utfordringer for kommunene. I en sektor der over 60 prosent av de løpende utgiftene er lønnsutgifter og hvor arbeidskraften er en avgjørende innsatsfaktor for å oppnå ønsket kvalitet og tjenesteomfang, er gjennomføring av tariffoppgjør en nøkkelfaktor dersom kommunesektoren skal lykkes med sine hovedoppgaver. Kommunesektoren nye utfordringer i en økonomisk nedgangstid utgjør del to av heftet. Gjennom flere år har KS arbeidet for å gjøre vår konsultasjonsordning med staten til et viktig instrument i dette arbeidet. KS arbeider ikke bare for riktige økonomiske rammer, men også for å påvirke forhold som kan gjøre det enklere og mer kostnadseffektivt å levere gode tjenester. Frist for innsending av svar til KS i Hedmark og Oppland er 20.februar. Administrasjonen og ordføreren hadde møte for å forberede saken for formannskapet. Folldal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 2 av 15

3 Sak 1/09 Del 1 Arbeidsgiverpolitiske utfordringer Rekrutteringsutfordringer på kort og lengre sikt 1. Hvilke grupper representerer det største arbeidskraftpotensialet for kommunen, og er det vurdert behov for spesiell tilrettelegging for å rekruttere disse? For å unngå at erfarne ansatte slutter før nødvendig er det viktig å ha gode seniortiltak. God oppfølging av sykemeldte er også viktig. Dette gjøres bl.a. gjennom et systematisk IA arbeid. Det arbeides også systematisk for å rekruttere ungdom. 2. Hva gjør din kommune for å rekruttere ungdom inn i kommunen? Deltakelse på SUM messa i regionen (Skapende ungdomsmesse ungt entreprenørskap) Invitere ungdomskoleelever til å treffe helsefagarbeidere/sykepleiere Aksjon helsefag inn i ungdomsskolen. Stor oppmerksomhet på (nok) lærlingplasser I tillegg tar vi ansvar som skoleeier, og konkretiserer forventninger til skolene f eks i forhold til entreprenørskap. Vi har forventninger til fylkeskommunene, som skoleeier, at de bidrar med å utvikle videregående skole i en retning som også gir kommunene nødvendig kompetanse. 3. Hvilken rolle bør KS ha i arbeidet for å tiltrekke seg arbeidstakere som i dag står helt eller delvis utenfor arbeidslivet pga alder, helsemessige, kompetansemessige eller sosiale forhold? Hva oppleves eventuelt som barrierer for å rekruttere mennesker med funksjonshemming? Fortsette med god omdømmebygging Markedsføre det mangfoldet av arbeidsplasser som finnes i kommunen 4. Hvordan bør KS følge opp lederpolicyen på en måte som kan gi kommunene praktisk nytte? Lederpolicyen bør bli tydeligere og lettere tilgjengelig 5. Hva skal til for bedre å lykkes i samspillet mellom det politiske og administrative lederskapet? Må løses lokalt gjennom dialog og gjensidig respekt. Folkevalgtopplæring som også administrative ledere deltar på er sentralt for å lykkes her. Generelt god opplæring og høy kompetanse på saksforberedelse og saksbehandling bidrar til godt samspill. 6. Hva skal til for at det kan gis ytterligere lønnsreguleringer/lønnstiltak i 2009? 7. Hvordan bør KS disponere en eventuell disponibel økonomisk ramme i 2009 er det særskilte grupper som bør prioriteres? Ledelse og leger 8. Hva er de viktigste hensynene KS må ivareta når ny tjenestepensjonsordning/afp skal forhandles fram? Ordningen må være forsvarlig i forhold til kostnader den påfører kommunene Den må være helhetlig, så den støtter folk til å stå i jobben. Side 3 av 15

4 Sak 1/09 Man må finne en løsning så ikke veldig mange velger å stå igjen i en liten deltidsstilling (for og ikke miste helt kontakten med arbeidslivet). Ansatte har nå fått rettigheter gjennom arbeidsmiljøloven til å få redusert arbeidstid fra 62 år. Det er viktig at arbeidsgiver ikke helt gir fra seg styringsretten på hvor liten stilling en ansatt kan ha før det går ut over arbeidet. For f. eks. en liten skole vil det være vanskelig hvis de eldste lærerne jobber i små deltidsstillinger, småbarnforeldre tar ut tidskonto og det er bare noen få igjen med fulle stillinger. Nedtrapping og delvis pensjon må ha noen begrensninger. 9. Hvilke konkrete forbedringer bør KS arbeide for i gjeldende avtale? Lærernes arbeidsforhold bør nærme seg de arbeidsforhold andre ansatte har i kommunal sektor. Arbeidsgiver bør i større grad kunne styre kompetanseheving (med påfølgende stillingsendringer og lønnskrav) enn det man kan i dag. 10. Hvilke sider ved undervisningspersonalets arbeidstidsavtale bør fokuseres for at elever skal oppnå best mulig læringsutbytte? Fast arbeidstid og tilstedeværelse. 11. Bør KS foreslå endringer i Hovedavtalen? I så tilfelle på hvilke områder? 12. Er det noe i KS områdets avtalestruktur som det er viktig å endre? 13. Er det spesielle trekk i utviklingen av lønns- og arbeidsvilkår som det blir spesielt viktig å legge vekt på i forberedelsene til 2010-forhandlingene? De yrkesgruppene det er vanskeligst å rekruttere (som leger, ledere og ingeniører) har allerede lokal lønnsdannelse. Del 2 Kommunesektoren nye utfordringer i en økonomisk nedgangstid 14. Bør KS arbeide for at en større andel av kommunesektorens inntekter kommer i form av frie inntekter eller er det viktigst med mer inntekter selv om de er øremerket fra statens side? Frie inntekter er bra 15. Bør KS arbeide for at Regjeringen utarbeider akuttiltak for styrking av kommunesektoren? Hvis ja, hvilke tiltak bør iverksettes: økte frie inntekter, ekstra midler til vedlikehold eller annet? Penger til vedlikehold Gjeninnføre tilsvarende ordning som var med utdanningsvikarer. Det kan gi kommunene et fornuftig kompetanseløft. Arbeidstreningsplasser for de som har falt ut av arbeidslivet. 16. Bør KS arbeide for at kommunesektoren får større frihet til å selv å fastsette nivå på og utforming av brukerbetalingsordninger? Nei Side 4 av 15

5 Sak 1/09 17 Samhandlingsreformen innebærer større ansvar for kommunene. Hvilke betingelser bør KS sette for en slik utvikling? Mer ansvar må fullfinansieres Kompetanse må på plass. Vi må bl.a. ha nok leger 18. Bør KS gå inn for at pengene i sterkere grad følger pasientene, for eksempel former for innsatsstyrt finansiering også inn i kommunesektoren? Andre forslag til finansieringsformer? Nei, men ved spesielle behov bør man lettere få skjønnsmidler. 19 Hva er de viktigste rammebetingelsene for kvalitet i opplæringen? o Kommunens/fylkeskommunens rolle o KS sin rolle o Statens rolle Kommunene og fylkeskommunene er skoleeiere. Det er også kommunene/fylkeskommunene som har ansvaret for de fysiske rammene opplæringen gis i. Kommunene/fylkeskommunen må bestemme hva slags kompetanse pedagogene skal ha gjennom sin rekrutteringspolitikk. Fylkeskommunen kan i tillegg bidra med en bedre tilrettelegging i vgs: Det oppleves som om valgmulighetene til elevene etter grunnkurs i dag favner for vidt det er vanskelig å velge, og det blir i praksis vanskelig å oppnå den kompetansen som etterspørres i arbeidslivet. Fylkeskommunen må bidra til at det utdannes mennesker med den kompetansen som samfunnet vil etterspørre framover. Staten gir rammene for opplæringen. Det kan virke som om direktoratene har fått en vel selvstendig rolle. 20 Hvilke tidlig innsats -tiltak har kommunen/fylkeskommunen erfaring med? Er det tiltak kommunen/fylkeskommunen opplever har gitt spesielt gode resultater eller mener vil gi gode resultater? Tidlig innsats individuell plan tverrfaglig arbeid. Elevbedrifter Tidlig innsats overfor ansatte; ia-arbeid, kompetansehevingsplaner og allmenn oppfølging 21 Bør KS arbeide for at kommuner og fylkeskommuner tar hånd om all kompetanseutvikling selv gjennom økte frie inntekter eller er det ønskelig med fortsatt øremerkede midler til etter- og videreutdanning for lærere og skoleledere? Økte ressurser som kommunene får hånd om selv. Kompetanseplanleggingen må foregå i hver enkelt kommune. 22. På hvilken måte(r) kan KS bidra til at kommuner/fylkeskommuners kvalitetssystem innen oppvekst/utdanning blir utviklet og tatt i bruk? Vi mener at vi ikke trenger flere kvalitetssystemer enn de vi allerede har. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. Side 5 av 15

6 Sak 1/09 Behandling i Formannskapet : Innspill til KS sendes som framsatt i saken, med de endringene som framkom i møtet. Vedtak i Formannskapet : Innspill til KS sendes som framsatt i saken, med de endringer som framkom i møtet. Side 6 av 15

7 Sak 2/09 Sak 2/09 SØKNAD OM MIDLER TIL UTVIKLING AV NY NETTSIDE FOR NASJONAL TURISTVEG RONDANE Arkiv: 223 Arkivsaksnr.: 08/1030 Saksbehandler: Brit Kværness Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 2/09 Formannskapet Vedlegg: Søknad med tilbud på design av nettløsning Melding om vedtak sendes til: Prosjekt Rondane v/ Ellen Engh 2580 FOLLDAL Andre dokumenter i saken: SØKNAD OM MIDLER TIL UTVIKLING AV NY NETTSIDE FOR NASJONAL TURISTVEG RONDANE FORELØPIG SVAR - SØKNAD OM MIDLER TIL UTVIKLING AV NY NETTSIDE FOR NASJONAL TURISTVEG RONDANE Saksopplysninger: Folldal kommune har mottatt en søknad fra Prosjekt Rondane om midler til utvikling av ny nettside for Nasjonal Turistveg Rondane. Tilsvarende søknad er sendt Stor-Elvdal kommune. Statens vegvesen, som har det formelle ansvaret for alle vegstrekninger der det etableres nasjonale turistveger, har en felles web-side som kort presenterer vegstrekningene ( Imidlertid tar vegvesenet ikke ansvar for å presentere det tilbudet som finnes langs strekningen, som f eks mindre bedrifter, åpningstider, overnattingsmuligheter, salg etc. I en tidlig fase etablerte turistveg Rondane prosjektet en egen hjemmeside der det ble lagt ut kart og informasjon om f eks bedrifter i nettverket ( Denne siden er det svært vanskelig å oppdatere. Rådmannens saksvurdering: Den etablerte turistvegen i vårt område har ført til stor og positiv oppmerksomhet fra flere hold, og vegen vil være viktig også for framtidig markedsføring av regionen og kommunen. Det må ses på som svært positivt at vegen kan bidra til næringsutvikling i kommunene. Det ligger særlig til rette for småskala reiselivsbedrifter, utsalgssteder og aktivitet tilknyttet trafikk og turister langs strekningen, og bedriftsnettverket som er etablert ser ut til å finne sin form. For dagens reisende er det uten tvil viktig å kunne finne aktuell informasjon om et turistmål som denne vegstrekningen også på internett. Samtidig ser vi at det allerede er opprettet en side som konsentrerer seg om denne strekningen, i tillegg til den allmenne informasjonen som Statens vegvesen sin side ivaretar. Det er grunn til å anta at de fleste ønsker relevant og tilstrekkelig informasjon på nettet, - de ønsker verken for mye, for uoversiktlig eller for lite informasjon. Folldal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 7 av 15

8 Sak 2/09 Ut over utfordringer med selve etableringen av en hjemmeside med god kvalitet så er det åpenbart en ennå større utfordring å sikre løpende oppdatering av siden over tid. Et prosjekt er en tidsavgrenset aktivitet, og det er derfor vesentlig at det avklares tydelig hvem som har ansvar for hva etter at prosjektperioden er avsluttet. Etter rådmannens syn kommer det ikke fram av søknaden hvordan dette er tenkt løst i forhold til prosjekt Rondane sin planlagte (nye) web-side. Søknaden om midler er rettet til kommunens næringsfond. Søknaden ligger innenfor de allmenne retningslinjene for bruk og forvaltning av næringsfond. Kommunalt nærings- og tiltaksarbeid og kunnskapsrettet infrastruktur er nevnt som et eksempel på prosjekter som kan støttes av næringsfondet. I Folldal kommune er det formannskapet som er fondsstyre. Til tross for betenkeligheter i forbindelse med oppgradering av hjemmesiden etter prosjektperioden, så mener rådmannen at det er viktig å sørge for en hjemmeside med oppdatert informasjon om bedrifter og muligheter som finnes langs og i nærheten av turistveg Rondane. For tiden ser det ut til å være Prosjekt Rondane som best kan ivareta denne oppgaven. Rådmannen støtter tanken om at en ny hjemmeside må ha god kvalitet i alle ledd, samtidig henstilles det til prosjektet og det tilhørende bedriftsnettverket å forsøke å tenke så helhetlig og samtidig enkelt som mulig ved etableringen av nettsiden; Sannsynligheten er stor for at flere i bedriftsnettverket enten har eller vil få egne sider som spesielt omhandler deres virksomhet. I en slik situasjon kan det være viktig å trekke noen linjer for hva som skal stå hvor, og hvem som står ansvarlig for løpende oppdateringer. Rådmannens innstilling: Rådmannen anmoder formannskapet om å fatte følgende vedtak: Prosjekt Rondane innvilges inntil kroner ,- til etablering av en hjemmeside med oppdatert informasjon om blant annet bedrifter og aktivitetstilbud langs turistveg Rondane. Midlene tas fra næringsfondet ( ). Det settes følgende vilkår for utbetaling: a. Vedtaket forutsetter en bevilling fra Stor-Elvdal kommune på tilsvarende beløp b. Før utbetaling bes prosjekt Rondane skissere hvordan vedlikehold av hjemmesiden skal foregå i en ordinær driftsfase (etter at prosjektet er avsluttet). c. Eksisterende nettsted legges ned. Behandling i Formannskapet : Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet : Prosjekt Rondane innvilges inntil kroner ,- til etablering av en hjemmeside med oppdatert informasjon om blant annet bedrifter og aktivitetstilbud langs turistveg Rondane. Midlene tas fra næringsfondet ( ). Det settes følgende vilkår for utbetaling: a. Vedtaket forutsetter en bevilling fra Stor-Elvdal kommune på tilsvarende beløp b. Før utbetaling bes prosjekt Rondane skissere hvordan vedlikehold av hjemmesiden skal foregå i en ordinær driftsfase (etter at prosjektet er avsluttet). c. Eksisterende nettsted legges ned. Side 8 av 15

9 Sak 3/09 Sak 3/09 SØKNAD FRA KIRKELIG FELLESRÅD OM OMDISPONERING AV MIDLER Arkiv: 242 D40 Arkivsaksnr.: 09/37 Saksbehandler: Brit Kværness Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 3/09 Formannskapet Vedlegg: Brev av ad omdisponering av midler Utskrift av regnskapet for investeringer i perioden Melding om vedtak sendes til: Den norske kyrkja Kyrkjevergen i Folldal, 2580 FOLLDAL Andre dokumenter i saken: OMDISPONERING AV MIDLER Saksopplysninger: Folldal kommune har mottatt en søknad fra Folldal kirkelige fellesråd om omdisponering av midler som opprinnelig er avsatt til omregulering av Folldal kirkegård. Fellesrådet ønsker å bruke midlene til restaurering av bårerommet (se vedlegg). Siden 1998 har Folldal kommune totalt bevilget kroner ,- til investeringer i og rundt kirkebygg. Den største summen (kroner ,-) ble bevilget til utvidelse og omregulering av Folldal kirkegård, vedtaket ble fattet i forbindelse med økonomiplanen for Regnskapet fra kirkelig fellesråd viser at det er til gode et beløp på kroner ,- per på kontoen for de vedtatte investeringene. Rådmannens saksvurdering: I forbindelse med budsjettarbeidet for 2009 søkte fellesrådet om et økonomisk tilskudd med tanke på at tilskuddet også skulle dekke utgifter til blant annet utbedring av bårerommet i Folldal kirke, alternativt var det allerede i denne prosessen anført at driftstilskuddet fra kommunen kunne reduseres noe dersom fellesrådet kunne få omdisponere de resterende midlene fra det bundne fondet (avsatt til omregulering). På lik linje med mange andre fikk ikke fellesrådet hele sitt omsøkte beløp til drift i De bevillingene som ble gjort fra Folldal kommune til kirkelig fellesråd til investering er finansiert ved låneopptak. Det økonomiske resultatet på kroner ,- tyder på at kommunen har tatt opp et for stort lån i denne anledning, og formannskapet kan vedta å trekke de overskytende midlene inn igjen. Folldal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 9 av 15

10 Sak 3/09 Ut fra signaler som ble gitt i budsjettprosessen, og ut fra et åpenbart behov for rehabilitering av bårerommet i Folldal kirke anbefaler imidlertid rådmannen at formannskapet gir fellesrådet anledning til fortsatt å disponere midlene som tidligere er bevilget, og som står på bundet fond. Rådmannens innstilling: Rådmannen anmoder formannskapet om å fatte følgende vedtak: 1. Formannskapet anser investeringsprosjektene til kirkelig fellesråd i forbindelse med utvidelse og omregulering av Folldal kirkegård ( ), utskifting av oljefyr og pipe i Folldal kirke ( ) og maling av Dalen kyrkje (2006) som avsluttet. Regnskapet viser per et totalt mindreforbruk på kroner ,-. 2. Formannskapet gir kirkelig fellesråd rett til å disponere det overskytende beløpet fra de avsluttede investeringsprosjektene til andre nødvendige investeringsprosjekt. Behandling i Formannskapet : Formannskapet ble enige om et tillegg til pkt 2 siste setning. som omsøkt. Innstillingen med formannskapets tillegg ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet : 1. Formannskapet anser investeringsprosjektene til kirkelig fellesråd i forbindelse med utvidelse og omregulering av Folldal kirkegård ( ), utskifting av oljefyr og pipe i Folldal kirke ( ) og maling av Dalen kyrkje (2006) som avsluttet. Regnskapet viser per et totalt mindreforbruk på kroner ,-. 2. Formannskapet gir kirkelig fellesråd rett til å disponere det overskytende beløpet fra de avsluttede investeringsprosjektene til andre nødvendige investeringsprosjekt som omsøkt. Side 10 av 15

11 Sak 4/09 Sak 4/09 ENDRINGER I STATSBUDSJETTET TILTAK FOR ARBEID REGJERINGENS TILTAKSPAKKE, - EFFEKT FOR FOLLDAL KOMMUNE Arkiv: 153 Arkivsaksnr.: 09/79 Saksbehandler: Brit Kværness Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 4/09 Formannskapet Vedlegg: Plan for vedlikehold, kommunale bygg/eiendommer Saksopplysninger: Den 26. januar 2009 la Regjeringen Stoltenberg II fram St.prp. nr. 37 ( ) om endring av statsbudsjettet 2009 for å bekjempe arbeidsløshet og dempe virkningene av den internasjonale finansuroen i norsk økonomi. For å bidra til å redusere utslagene i sysselsetting og ledighet foreslår Regjeringen at det gjennomføres nye finanspolitiske tiltak i 2009 med en ramme på 20 mrd kroner. Regjeringens tiltakspakke innebærer en kraftig satsning på vedlikehold og investeringer i kommunene. Kommunebudsjettene styrkes med over 6 mrd kroner på landsbasis. Regjeringen foreslår dessuten økte statlige låne-, garanti- og investeringsrammer med til sammen 8 mrd kroner. Regjeringen har lagt vekt på at forslagene som fremmes skal stimulere produksjon og sysselsetting, slik at økningen i arbeidsledigheten dempes. Det er lagt vekt på at tiltakene skal kunne iverksettes raskt og treffe de mest utsatte delene av arbeidsmarkedet, samtidig som de bidrar til bedre miljø og bedre offentlig infrastruktur. Kommunene tilføres til sammen 6,4 mrd kroner i nye midler, hvorav 4 mrd kroner er et engangstilskudd til vedlikehold og rehabilitering av kommunal infrastruktur med full statlig finansiering. De frie inntektene økes med 2,0 mrd kroner, hvorav 1,2 mrd i økt rammetilskudd og 0,8 mrd i økt momskompensasjon. Den resterende styrkingen av kommuneøkonomien må ses i sammenheng med flere forhold, f eks økes rammen for investeringstilskudd for flere ordninger. Regjeringen foreslår følgende tiltak for kommunesektoren: Vedlikeholdstilskudd: Et midlertidig tilskudd til vedlikehold og rehabilitering av infrastruktur i kommuner og fylkeskommuner på 4 milliarder kroner. Tilskuddet fordeles med et likt beløp per innbygger og gis til alle kommuner og fylkeskommuner uten forutgående søknadsbehandling. Tiltakene som finansieres under ordningen skal komme i tillegg til vedtatte prosjekter i kommunenes budsjetter for Folldal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 11 av 15

12 Sak 4/09 Frie inntekter: Kommunesektorens frie inntekter økes med 1,2 milliarder kroner. I tillegg kommer økte frie inntekter fra merverdikompensasjon på 0,8 milliarder kroner knyttet til økt kjøp av varer og tjenester som følge av tiltakspakken. Som regjeringen varslet før jul, vil kommunesektoren kompenseres for det reelle inntektsbortfallet knyttet til lavere anslåtte skatteinntekter i Det reelle inntektsbortfallet er på usikkert grunnlag anslått til rundt 1,2 milliarder kroner, når det også tas hensyn til lavere anslag for lønns- og kostnadsveksten i kommunesektoren. Dette kompenseres i en tilsvarende økning i rammeoverføringene. I tillegg legger Regjeringen frem en rekke tiltak i forbindelse med rentekompensasjonsordninger og investeringstilskudd. Disse, kombinert med økte frie inntekter, kan bidra til økt aktivitet i forhold til vedlikehold og nødvendige nybygg også på noe lengre sikt. En oversikt fra Regjeringen tilsier at Folldal kommune vil få følgende: o Vedlikeholdstilskudd, kroner ,- o Frie inntekter, kroner ,- o Skattekompensasjon, kroner ,- Rådmannens saksvurdering: For Folldal kommune, for næringslivet i regionen generelt og næringslivet i Folldal spesielt er det positivt med en tiltakspakke fra Regjeringen slik den skisseres i St.prp. nr 37 ( ). Rådmannen tar til etterretning at midlene som nå i hovedsak tilføres kommunen i form av et vedlikeholdstilskudd er forutsatt brukt i Tiltakene som skal gjennomføres/finansieres av denne ordningen skal komme i tillegg til allerede vedtatte tiltak. En bruk av vedlikeholdsmidlene i tråd med intensjonene vil måtte bety at det her dreier seg om gjennomføring av mindre prosjekter som allerede er planlagt og klargjort for nasjonal utlysning (dersom prosjekter er på over kroner ,-) eller der totalprosjektet kommer under grensen for offentlig utlysning. (Jf anskaffelsesreglementet til Folldal kommune, januar 2007.) I utgangspunktet skal alle innkjøp, hvis mulig, baseres på konkurranse. Samtidig tar prosessen vesentlig kortere tid dersom prosjektet er av en slik karakter at kommunen kan tilskrive aktuelle tilbydere og få et enkelt prisoverslag kontra full offentlig utlysning. Kommunens finansielle situasjon over flere år tilsier at vi har et etterslep på ordinært vedlikehold. I tillegg er det tidligere foreslått en rekke ENØK-tiltak i våre bygninger som hittil ikke er gjennomført på grunn av manglende finansiering. Det er også kjent at kommunen har et behov for vegvedlikehold utover det som er vedtatt i gjeldene budsjett. For de fleste av tiltakene som er ført på eksisterende plan for vedlikehold og ENØK-tiltak (vedlagt) kan det leies inn lokale fagfolk til selve gjennomføringen. Dette vil være i tråd med Regjeringens intensjon om at midlene skal bidra til å sikre lokale arbeidsplasser. Folldal kommune har også behov for å utrede større tiltak og byggeprosjekt. For eksempel er det allerede vedtatt at kostnader ved en eventuell utbygging av Folldal Bo- og servicesenter skal legges fram i forbindelse med det kommende økonomiplanarbeidet. Eventuelle tiltak som Side 12 av 15

13 Sak 4/09 tilpasset bolig/bofellesskap for yngre funksjonshemmede og bedre boligtilbud for vikarer har likeledes vært diskutert. Kostnadene ved disse tiltakene ligger langt over det som forventes som vedlikeholdstilskudd. Samtidig kan det være særlig interessant for kommunen å utrede slike prosjekt raskt fordi Regjeringen nå også legger opp til forsterkede tiltak som f eks skal stimulere til investeringer i omsorgsboliger og sykehjemsplasser (investeringstilskuddet), og tiltak som skal styrke den sosiale boligpolitikken (blant annet med økt låneramme til Husbanken). Det største økonomiske løftet for Folldal kommune de siste årene er uten tvil nybygg av skole/flerbrukshus. Huset er nå ferdigstilt, samtidig gjenstår betydelige oppgraderinger av eksisterende samfunnshus, herunder installasjon av vannbåren varme i A-salen samt noen mindre justeringer innenfor teknisk område (temperatur, ventilasjon). I hvilken grad det er behov for ytterligere tiltak for f eks ennå bedre universell utforming av bygget gjenstår å se. Kravene til universell utforming er betydelig skjerpet, og rådmann forutsetter at byggekomiteen sjekker ut alle detaljer rundt dette før endelig overtagelse. Trafikksikkerhet er også et spørsmål som har vært diskutert i forbindelse med ferdigstilling av ny skole/flerbrukshus. Som kjent var det ikke budsjettert med trafikksikkerhetstiltak i byggeprosjektet. Styringsgruppa for sentrumsutvikling har nylig nedsatt en arbeidsgruppe for å se nærmere på mulige trafikksikkerhetstiltak ved Folldal skole, og rådmann regner det som sannsynlig at det foreslås tiltak i forbindelse med budsjettjustering I og/eller økonomiplanarbeidet våren På kommunens plan for vedlikehold er rehabilitering av svømmehallen ikke tatt med. Dette tiltaket er tidligere stipulert til en betydelig kostnad, og investeringen må i likhet med andre større prosjekter lånefinansieres dersom dette prioriteres. Med tiltakspakken som Regjeringen la frem i St.prp. nr 37 ( ) øker Regjeringen også rentekompensasjonsordningen til istandsetting av kirkebygg med ytterligere 400 mill kroner. Fellesrådet i Folldal søkte i forbindelse med budsjettprosessen for 2009 om tilskudd til tiltak i deres vedlikeholdsplan: Rehabilitering av bårerommet i Folldal kirke, råteskader i bunnstokkene i Dalen kyrkje, samt rehabilitering av tårnet i Folldal kirke. Det siste tiltaket er ikke kostnadsberegnet. I en egen sak behandler formannskapet hvorvidt kirkelig fellesråd kan omdisponere et bundet fond som tidligere var avsatt til omregulering. Ved positivt vedtak forutsettes det at midlene brukes til bårerommet i Folldal kirke. Det ble ikke funnet midler til utbedring av Dalen kykje i budsjettprosessen. Ut fra det kjente behovet for vedlikeholdsprosjekter anbefaler rådmannen at formannskapet gir signaler om ønsket bruk av vedlikeholdsmidler innenfor de rammene som er skissert i form av; o vår egen vedlikeholdsplan, o kirkens behov for vedlikehold av Dalen kykje kjent fra budsjettprosessen, og o investeringstiltak som ikke ble prioritert i budsjettet I tillegg til tilskuddet til vedlikehold og rehabilitering av infrastruktur ligger det an til at Folldal kommune mottar noen økte midler i form av frie inntekter samt en kompensasjon for skattenedgang/redusert inntektsutjevning i forbindelse med endringene av statsbudsjettet. Side 13 av 15

14 Sak 4/09 Økningen i kommunenes frie inntekter skal primært bedre kommunesektorens finansielle stilling. Folldal kommune har som kjent en trang økonomi. Tradisjonelt budsjetteres det stramt, og eventuelle justeringer gjøres i forbindelse med de ordinære budsjettjusteringene. Rådmannen er kjent med at vi i 2009 har fått forpliktelser som kan gjøre det nødvendig å bruke mer av disposisjonsfondet enn tidligere antatt. I tidligere år har det vært kostnader forbundet med f eks fosterhjemsplasseringer, tiltak for yngre funksjonshemmede og vakanser i sentrale stillinger/behov for innleie som har gitt et annet kostnadsbilde enn forutsatt. Rådmannen vil anbefale for formannskapet at økte frie midler settes på disposisjonsfond inntil videre. På bakgrunn av ny informasjon om skatteinngangen, er anslaget for kommunesektorens skatteinntekter i 2009 nedjustert. Et godt estimat for skatteinngangen for 2009 har vi først i november måned, og rådmannen mener at det ikke er økonomisk forsvarlig å bruke av midlene før den faktiske skatteinngangen er kjent. For Folldal kommune, som er relativt skattesvak, må skatteinngang og inntektsutjevning ses på under ett. Rådmannens innstilling: Rådmannen anmoder formannskapet å fatte følgende vedtak: Ekstraordinære midler i forbindelse med St.prp. nr. 37 ( ) disponeres som følger: 1. Vedlikeholdstilskuddet brukes i hovedsak til tiltak som er oppført i eksisterende vedlikeholdsplaner, dog etter de føringer og prioriteringer som gis av formannskapet. 2. Økte fri inntekter settes på disposisjonsfond inntil videre 3. Skattekompensasjon settes på disposisjonsfond inntil skatteinngangen/resultatet av inntekstutjevningen er kjent. Behandling i Formannskapet : Formannskapet ble enige om følgende tillegg: Til pkt 1. Inntil kr ,- av vedlikeholdstilskuddet brukes. Nytt pkt 4. Rapport om status, og forslag til prioritering av ytterligere tiltak legges fram i forbindelse med budsjetjustering Nytt pkt 5. Større investeringstiltak vurderes i forbindelse med økonomiplanarbeidet. Innstillingen med formannskapets tillegg enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet : Ekstraordinære midler i forbindelse med St.prp. nr. 37 ( ) disponeres som følger: 1. Inntil kr ,- av vedlikeholdstilskuddet brukes i hovedsak til tiltak som er oppført i eksisterende vedlikeholdsplaner, dog etter de føringer og prioriteringer som gis av formannskapet. 2. Økte fri inntekter settes på disposisjonsfond inntil videre. 3. Skattekompensasjon settes på disposisjonsfond inntil skatteinngangen/resultatet av inntekstutjevningen er kjent. 4. Rapport om status, og forslag til prioritering av ytterligere tiltak legges fram i forbindelse med budsjetjustering Større investeringstiltak vurderes i forbindelse med økonomiplanarbeidet. Side 14 av 15

15 Side 15 av 15 Sak 4/09