Sosialt arbeid, sosionom-bachelor

Transkript

1 NO EN Sosialt arbeid, sosionom-bachelor Ønsker du å bidra til at mennesker i vanskelige livssituasjoner får et bedre liv? Vil du tilegne deg kunnskap og ferdigheter til å løse, redusere og forebygge sosiale problemer? Som sosionom vil du bidra til å bekjempe fattigdom, få kunnskap om velferdsstaten, forvaltningsorganer, hjelpeinstanser og det norske samfunnets styringsstruktur. Studiet trener opp dine kommunikasjons- og relasjonsferdigheter, din etiske bevissthet og din personlige kompetanse til å møte de utfordringer som arbeid med mennesker medfører. BACHELOR I SOSIALT ARBEID Studiepoeng 180,0 Type studium Bachelorgrad Startsemester Høst 2015 Språk Norsk Fakultet Studiested Fakultet for samfunnsvitenskap Bodø Søknadsfrist Studieprogramansvarlig Studieveileder YRKESMULIGHETER Med en bachelor i sosialt arbeid (sosionom) kan du arbeide i alle deler av helse- og sosialfeltet, de fleste innenfor kommunal, fylkeskommunal eller statlig helse- og sosialtjeneste. Du kan spesialisere deg innen psykiatri, rusom...sorg, barnevern etc. VIDERE UTDANNING Studiet kvalifiserer blant annet for opptak ved flere masterstudier ved UiN, som eksempelvis: Master i sosialt arbeid Master i rehabilitering OPPTAKSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. Side 1 av 40

2 Programoversikt 1. STUDIEÅR OVERSIKT Høst 2015 Dannelsessemester - menneske, samfunn og vitenskap EX150S Vår 2016 Introduksjon til sosialt arbeid SA128S Introduksjon til juss RE120S 30 SP 20 SP 10 SP Obligatoriske emner 110 Studiepoeng Fordyping 30 Studiepoeng Praksis 30 Studiepoeng Bacheloroppgave 10 Studiepoeng 2. STUDIEÅR Høst 2016 Arbeid med sosiale problem SA267S 30 SP Vår 2017 Praksisstudier SA202S 30 SP 3. STUDIEÅR Vår 2018 Innføring i samfunnsvitenskapelig metode ME118S 10 SP Tverrprofesjonell samarbeidslæring SA270S 10 SP Bacheloroppgave, sosialt arbeid SA205S 10 SP Høst 2017 VELG EMNE Velferdsforvaltning og inkludering - Fordyping Sosialt arbeid innenfor rusomsorg, psykisk helsevern, habilitering/rehabilitering og eldreomsorg - Fordyping Side 2 av 40

3 Studieplan BESKRIVELSE AV STUDIET Forståelsen av faget sosialt arbeid som et samspill mellom fag, samfunnsmessige forhold og sosialpolitiske forholder gjennomgående i utdanningens oppbygging og innhold. Utdanningen bygger på grunnleggende humanistiske verdier og tradisjoner knyttet til FN`s menneskerettighetserklæring og relevante FNkonvensjoner, slik det også framkommer i profesjonens yrkesetiske grunnlagsdokumenter. I sosionomutdanningen legges det videre vekt på bevisstgjøring av verdigrunnlaget ved at studentene oppøves i evnen til kritisk refleksjon over egne verdier, holdninger og menneskesyn. Studiet ønsker med dette å utdanne brukerorienterte, reflekterte og analytiske sosionomer som er kvalifiserte til å arbeide med mennesker i utsatte livssituasjoner LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap: Kunnskap om sosialt arbeids historie og tradisjon, egenart og plass i samfunnet Bred kunnskap om og innsikt i sentrale tema, teorier, aktuelle problemstillinger og prosesser innenfor fagområdet Kunnskap om og kjennskap til metoder for å kunne forebygge, redusere eller løse sosiale problem Forståelse av etiske utfordringer knyttet til sosialt arbeids praksis, forskning og formidling. Kunnskap om velferdsstatens idegrunnlag og oppbygning, samt sosialpolitikkens funksjon og rolle i samfunnet Ferdigheter: Å beherske relevante yrkesspesifikke ferdigheter, teknikker og uttrykksformer Å kunne anvende faglig teori og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid analytisk på praktiske - og teoretiske problemstillinger Å kunne reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning Å kunne identifisere etiske utfordringer i praksisfeltet, videre gjennom refleksjon og bevisstgjøring foreta begrunnede valg Å kunne praktisere sosialt arbeid innen de mest sentrale praksisområder Generell kompetanse: Innsikt i aktuelle fag- og yrkesetiske problemstillinger Å forstå forpliktelsene som er nedfelt i sosialt arbeids verdigrunnlag til kritisk å stille spørsmål og avsløre samfunnsmessige og strukturelle forhold som medfører utstøtning eller marginalisering av enkeltpersoner eller grupper Å kunne formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig og muntlig Å kunne planlegge og iverksette varierte arbeidsoppgaver og prosjekter som strekker seg over tid, alene og som deltaker i gruppe, - i tråd med etiske krav og retningslinjer Å forstå betydningen av tverrfaglig samarbeid og samhandling mellom ulike VIDERE UTDANNING Studiet kvalifiserer blant annet for opptak ved flere masterstudier ved UiN, som eksempelvis: Master i sosialt arbeid Master i rehabilitering UTENLANDSOPPHOLD Studentene kan søke om å gjennomføre praksisperioden utenlands. Det kreves et karaktersnitt på C eller bedre fra første studieår. KOSTNADER Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. REALKOMPETANSE Opptak på bakgrunn av realkompetanse etter gjeldende norske regler. Side 3 av 40

4 EKSAMENSBESTEMMELSER, VURDERING OG KARAKTERFASTSETTING Eksamensbestemmelser finnes i "Forskrift om studier og eksamen for Universitetet i Nordland (UiN)" samt "Retningslinjer for eksamenskandidater ved UiN". Vurdering og karakterfastsetting skjer ut fra bokstavkarakterer A-F, der A er best og F er ikke bestått. Karakter kan også gis som bestått/ikke bestått eller godkjent/ikke godkjent. EKSAMEN OG VURDERINGSFORMER Studiet har obligatorisk fremmøte og deltakelse på aktiviteter knyttet til ferdighetstrening. Dette dreier seg bl.a. om muntlige fremlegg, refleksjonsarbeid, kommunikasjonstrening og praksisforberedende kurs. Det er utarbeidet eget reglement for obligatorisk undervisning. Veiledet praksis går over et semester av studiet. Praksis skal godkjennes i henhold til reglement for godkjenning av praksis. Studentene må ha C eller bedre i gjennomsnitt fra første studieår for å søke praksis i utlandet. Alle eksamener fra første studieår, med unntak av dannelsessemesteret, må være bestått før studenten får begynne på fjerde semester. Alle eksamener fra første og andre studieår må være bestått før studenten får begynne på tredje studieår. AVSLUTTENDE EKSAMEN Avsluttende eksamen på studieprogrammet er muntlig eksamen i Tverrfaglig profesjonslæring. PROGRAMEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser og av studieprogramansvarlig. Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. AKTUELLE FORSKRIFTER OG SENTRALE BESTEMMELSER 'Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Nordland (UiN)' og lokale reglement og retningslinjer på administrer-dine-studier/loverforskrifter-retningslinjer/ Side 4 av 40

5 Emnebeskrivelser (10) Dannelsessemester - menneske, samfunn og vitenskap EX150S Målet for semesteret er todelt: 1. Emnet skal gjøre studenten bedre i stand til å studere og engasjere seg, og legge grunnlaget for kunnskap, fagkompetanse og ferdigheter studenten skal ha med seg i videre studier og som ferdig utdannet. Her vektlegges særlig: Kommunikasjons- og refleksjonskompetanse Skriftlig og muntlig fremstillingsevne 2. Emnet skal gi grunnleggende innføring i filosofi- og vitenskapshistorie, og i temaer som er sentrale i den forskningen og undervisningen som til en hver tid foregå ved fakultetet. For tiden omfatter dette emner som: Demokrati, likestilling og deltakelse Det norske samfunn og verden Etikk i praksis og i vitenskapen Globalisering, handel, miljø og risiko Medias rolle og makt Samfunnsanalyse og politiske systemer Vitenskapens rolle og makt Velferdssamfunn og velferdsstaters utvikling Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. DANNELSESSEMESTER - MENNESKE, SAMFUNN OG VITENSKAP EX150S Studiepoeng 30,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Dannelsessemester et inngår som en obligatorisk del av alle bachelorgrader ved Fakultet for samfunnsvitenskap (UiN), med unntak av Bachelor i nordområdestudier. Emnet inkluderer Examen Philosophicum og Examen Facultatum. Høst 2015 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk 1. studieår Bodø Fakultet for samfunnsvitenskap Norsk Søknadsfrist :00:00 KJARTAN KOCH MIKALSEN Emneansvarlig Førsteamanuensis Tlf: E-post: kjartan.k.mikalsen@nord.no EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser. Evalueringene inngår som del av universitetets kvalitetssikringssystem Side 5 av 40

6 LÆRINGSUTBYTTE Kunnskaper: Kandidaten skal: ha bred kunnskap om vitenskapens tradisjoner, egenart og plass i samfunnet ha grunnleggende kunnskap om vitenskapens rolle i samfunnsutviklingen forstå etiske utfordringer i forskning, faglig formidling og i kunnskapsbasert praksis kunne identifisere standpunkter, argumenter og strukturer i ulike teksttyper ha grunnleggende forståelse av seg selv i kommunikasjon og relasjon med andre Ferdigheter: Kandidaten skal: kunne fremføre faglige synspunkter i debatter kunne strukturere fagstoff, og presentere det i et skriftlig arbeid eller i muntlig form kunne arbeide både selvstendig og i gruppe kunne beherske relevante faglige verktøy og teknikker kunne tenke kritisk vedrørende etiske spørsmål; både om personlige og om studie- og samfunnsrelaterte forhold. kunne reflektere over eget verdi- og menneskesyn Generell kompetanse: Kandidaten skal: kunne forholde seg kritisk til vitenskaplig kunnskapsproduksjon være allment orientert innen samfunnsanalyse, etikk og vitenskapsteori kunne formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer ha innsikt i hva som kjennetegner faglige tekster, og hvordan slike tekster kan påvirke samfunnet kunne bidra til egen og andres faglige utvikling på en selvstendig og reflektert måte FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. UNDERVISNINGSFORM Ansikt til ansikt LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Undervisningen består av en veksling mellom forelesninger, ekskursjoner, studentaktivitet, seminarer og gruppearbeid. Utvalgte deler av pensum blir behandlet i forelesninger, men studenten har selv ansvar for å gjennomgå alt pensum. Det forventes at studentene påvirker innholdet i diskusjoner og seminarer ved å bidra med egne innspill og kommentarer. I tillegg til obligatorisk undervisning (arbeidskrav) listet opp under skal studentene følge et langsgående tekstseminar i tilknytning til de to skriftlige oppgavene i mappeeksamen. Følgende deler av undervisningen er obligatorisk: Introduksjon Etikkseminarer Digitale verktøy - mange muligheter Tekstseminarer Kommunikasjon Arbeidslivskunnskap Referansepraksis Detaljert beskrivelse av disse obligatoriske arbeidskravene foreligger i egen oversikt til emnet. Bestått arbeidskrav er gyldig kun til og med påfølgende studieår. Vi viser ellers til "Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Nordland (UiN)" og lokale reglement og retningslinjer PENSUM Side 6 av 40

7 Pensum EX150S Dannelsessemester H15 FELLESPENSUM (for ALLE): Bøker: Brodersen, R. B., Bråten, F. R., Anders, Slethei, K., Ågotnes, K. (2007), Tekstens autoritet. Tekstanalyse og skriving i akademia. Oslo: Universitetsforlaget (180 sider) Eide, Martin (2011), Hva er journalistikk. Oslo: Universitetsforlaget (Kapittel 1-5, 104 sider) Eriksen, Thomas H. og Torunn Arntsen Sajjad (2011), Kulturforskjeller i praksis. Oslo: Gyldendal akademisk (Kapittel 1-8 og 17, 127 sider) Gilje, Nils og Harald Grimen (1993), Samfunnsvitenskapenes forutsetninger. Innføring i samfunnsvitenskapenes vitenskapsfilosofi. Oslo: Universitetsforlaget (Kapittel 1-7 og 10, 196 sider) Jensen, Per og Inger Ulleberg (2011), Mellom ordene. Kommunikasjon i profesjonell praksis. Oslo: Gyldendal akademisk (Kapittel 1, 2, 4, 5, 7, 11, 15 og 16, 187 sider) Skirbekk, Gunnar og Nils Gilje (2007), Filosofihistorie - Innføring i europeisk filosofihistorie med særlig vekt på vitenskapshistorie og politisk filosofi. Oslo: Universitetsforlaget (Kapittel 1-15, 20 og 21.A-D, 370 sider) Torp, Hege (red.) (2012), Nytt Arbeidsliv. Medvirkning, inkludering og belønning (E-bok). Oslo: Gyldendal akademisk (Kapittel 1, 2, 3, 6, 7, 9 og 10, ca. 155 sider) Kompendium: Allardt, Erik (1976), "Dimensions of welfare in a Comparative Scandinavian Study". Acta Sociologica, s (12 sider) Buckley, Terry (1996), "The Institutions of Athenian Democracy", i Aspects of Greek History BC. A Source-Based Approach. Routledge, s (22 sider) Gilley, Bruce (2006), "The meaning and measure of state legitimacy: Results for 72 countries", i European Journal of Political Research 45 (3), s (27 sider) Grimen, Harald (2004), Samfunnsvitenskapelige tenkemåter. Oslo: Universitetsforlaget (Kapittel , 29 sider) Grimen, Harald (2010), "Robert Nozick den minimale staten," i Pedersen, Jørgen (red.), Moderne politisk teori. Oslo: Pax Forlag (Kapittel 2, 22 sider). Huseby, Robert (2012), "Likhet og rettferdighet - G. A. Cohens kritikk av John Rawls". Nytt norsk tidsskrift 29 (2), s (9 sider) Høibraaten, Helge (1998), "Demokrati, makt og kommunikasjon", i Fermann, Gunnar og Torbjørn L. Knutsen (red.), Virkelighet og vitenskap - perspektiver på kultur, samfunn, natur og teknologi. Oslo: Ad Notam Gyldendal (Kapittel 8.5, 33 sider) Lundby, Knut (2010), Medier overalt, i Frønes, Ivar og Lise Kjølstad (red.), Det norske samfunn. Oslo: Gyldendal Akademisk (23 sider) Nielsen, May Britt O. (2011), "Den demokratiske revolusjon", i Norvegr. Bind 3, Oslo: Aschehoug & Co, s (30 sider) Noack, Turid (2004), "Familien i velferdsstaten: fra støttespiller til trojansk hest?2, i Ellingsæter, Anne Lise og Anlaug Leira (red.), Velferdsstaten og familien - utfordringer og dilemma. Oslo: Gyldendal akademiske (28 sider) Rose, Lawrence (2014), "Demokratiteori - forventninger og virkelighet", i Baldersheim og Rose (red.), Det kommunale laboratorium. Bergen: Fagbokforlaget (Kapittel 2, s , 32 sider) Røiseland, Asbjørn (2015), "Samstyring og demokrati". Bodø: FSV notat Røiseland, Asbjørn (2015), "Teorier om legitimitet". Bodø: FSV notat Schwebs, Knut og Helge Østbye (2013), Media i samfunnet. Oslo: Samlaget (Kapittel 8, 35 sider) Stamsø, Mary Ann (red.)( 2009), Velferdsstaten i endring. Oslo: Gyldendal Akademisk (Kapittel 3 og 10, ca. 50 sider) Svendsen, Lars Fr. H. og Simo Säätelä (2007), "Hva er en god handling", i Det sanne, det gode og det skjønne en innføring i filosofi. Oslo: Universitetsforlaget (Kapittel 6.1-3, 26 sider) Titmuss, Richard (2006), "Universalism versus Selection", i Pierson, Christopher and F. Castles (eds.), The welfare state reader. Cambridge: Polity Press, s (10 sider) Tilgjengelig på nett: Lu, Catherine, "World Government", The Stanford Encyclopedia of Philosophy (Fall 2012 Edition), Edward N. Zalta (ed.), URL = < PENSUM TIL TEKSTSEMINAR, KOMMUNIKASJON OG ETIKK (programspesifikt): Barnevern og Sosialt arbeid Kompendium: - Eide, K., Damsgaard, H.L. (2012) Utfordringer i velferdsstatens yrker. Fontene forskning, 5 (1): Natland, S. og Rasmussen, M. (2012) Jeg var ganske usynlig. Fontene forsking, 5 (1): Kojan, B. H. et al. (2014) Barnevern og sosiale nettsamfunn - en utforskende analyse. Norges barnevern 91 (2-3): Røysum, A. (2010) Sosialarbeidernes profesjon utfordres. Fontene forsking 3 (1): Edvardsen O. og Mevik K. (2014) Vold mot barn i hjemmet: Hvordan ivareta barns rettigheter? Tidsskrift for familierett, arverett og barnerettslige spørsmål 12 (4): Eide, Solveig Botnen (2008) Profesjonsetikkens basis: en drøfting med utgangspunkt i endringer av norske sosionomers profesjonsetiske kodekser. Fontene forskning, 1 (1): Side 7 av 40

8 Bok: Ruud, Anne K. (2011), Hvorfor spurte ingen meg? Kommunikasjon med barn og ungdom i utfordrende livssituasjoner. Oslo: Gyldendal akademisk (Kapittel 1-3, 50 sider) Tilgjengelig på nett: Yrkesetisk grunnlagsdokument for barnevernpedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsarbeidere: Historie og lektorutdanningen Kompendium: - Audoin-Rauzeau, S. og Becker, A. (2002) Battle, combat, violence: a necessary history. I: Audoin-Rauzeau, S. og Becker, A. Understanding the Great War. Hill and Wang, ss Drake, H.A. (2006) The Impact of Constantine on Christianity I: Lenski, N. red. The Cambridge Companian to the Age of Constantine. Cambridge University Press, ss Evjen, B. (2008) Giftermål, næring og etnisk tilhørighet I: Evjen, B. og Hansen, L. I. red. Nordlands kulturelle mangfold. Etniske relasjoner i historisk perspektiv. Pax Forlag, ss Krag, C. (2012) Rikssamlingshistorien og ynglingerekken. Historisk Tidsskrift 91 (2): Aas, S. (2014) Kvinnebyen Bodø før I: Politikk, profesjon og vekkelse. Kvinner i Norge på og 1900-tallet. Fagbokforlaget, ss Eide, S. B. og Skorstad, B. (2013) Diskursetikk. I: Etikk- til refleksjon og handling i sosialt arbeid. Gyldendal akademiske (Kap. 6, 13 sider) Hedberg, P. (2006) Habermas og den ideale talesituasjon - En innføring. Replikk (6 sider) Johansen, K. E. og Vetlesen A.J. (2000) Redelighet, saklighet og forskningsetikk. I: Innføring i etikk. Oslo: Universitetsforlaget (kap. 11, 20 sider) Tilgjengelig på nett: Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi. De nasjonale forskningsetiske komiteene. [Online]: PDF/Forskningsetiske%20retningslinjer%20for%20samfunnsvitenskap,%20humaniora,%20juss%20og%20teologi%20%282006%29.pdf (Innledning, del A-D og F, 28 sider) Human Resource Management Kompendium: Arnulf, J.K. (2012) Ledelse og styring. I: Hva er ledelse. Universitetsforlaget, s Byrkjeflot, H. og Guldbrandsøy, K. (2013) Både hierarkisk styring og nettverk. Tidsskrift for samfunnsforskning 54 (4): Haaland, F. H. og Dale, F. (2005) Å bli leder for første gang. I: På randen av ledelse. Gyldendal akademisk, s Rødvei, P. H. (2008) Trenger vi fagforeninger i et individualisert arbeidsliv? Tidsskrift for samfunnsforskning 49 (2): Sund, B. og Lines, R. (2014) Implisitte teorier om særtrekk ved norsk ledelse. Nordiske Organisasjonsstudier 16 (3): Eide, S. B. og Skorstad, B. (2013) Diskursetikk. I: Etikk- til refleksjon og handling i sosialt arbeid. Gyldendal akademiske (Kap. 6, 13 sider) Hedberg, P. (2006) Habermas og den ideale talesituasjon - En innføring. Replikk (6 sider) Johansen, K. E. og Vetlesen A.J. (2000) Redelighet, saklighet og forskningsetikk. I: Innføring i etikk. Oslo: Universitetsforlaget (kap. 11, 20 sider) Tilgjengelig på nett: Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi. De nasjonale forskningsetiske komiteene. [Online]: PDF/Forskningsetiske%20retningslinjer%20for%20samfunnsvitenskap,%20humaniora,%20juss%20og%20teologi%20%282006%29.pdf (Innledning, del A-D og F, 28 sider) Journalistikk Kompendium: Brurås, Svein (2012): Vær varsom - og dristig. I: Warmedal, M. M. Hjeltnes, G. red. Gravende journalistikk. Metode, prosess og etikk. Oslo : Gyldendal Akademisk, s Eide, Elisabeth (2012): Backlash i mediene? Journalistikk og kjønn. I: Orgeret, K. S. red. Norske medier journalistikk, politikk og kultur. Kristiansand: Cappelen Damm Høyskoleforlaget, s Eide, Martin (2009): Sannheten, verken mer eller mindre. I: Hva er journalistikk. Universitetsforlaget, s Mathisen, B. R. (2010) Heia vårres kara. I: Mathisen, B. R. red. Lokaljournalistikk. Blind patriotisme eller kritisk korrektiv. Kristiansand: IJ-forlaget, s Omdal, Sven Egil (2012): På ryggen av en svart svane. I: Eide, M., Larsen L. O. og Sjøvaag, H. red. Nytt på nett og brett Journalistikk i forandring. Oslo: Universitetsforlaget, s Side 8 av 40

9 Lamark, Hege (2001) Som journalister spør. Kristiansand: IJ-forlaget, s Dirchsen, Jan B. (2011), Et spørgsmål om tillid at lave tv med mennesker. Århus: Forlaget Ajour, s Bok: Brurås, Svein (2014), Etikk for journalister, 5. utgave. Fagbokforlaget (Kap. 9, Presseetikk og moralfilosofi, 30 sider) NB! De øvrige kapitlene i boka inngår som pensum 2. semester. Kapittelet er derfor ikke trykt opp i kompendiet. Boka fås kjøpt på Akademika. Lederskap Kompendium: Arnulf, J.K. (2012) Ledelse og styring. I: Hva er ledelse. Universitetsforlaget, s Byrkjeflot, H. og Guldbrandsøy, K. (2013) Både hierarkisk styring og nettverk. Tidsskrift for samfunnsforskning 54 (4): Haaland, F. H. og Dale, F. (2005) Å bli leder for første gang. I: På randen av ledelse. Gyldendal akademisk, s Monsen, L.-K. (kommer 2016) Ledelse, makt og kommunikasjon (upublisert manus). Sund, B. og Lines, R. (2014) Implisitte teorier om særtrekk ved norsk ledelse. Nordiske Organisasjonsstudier 16 (3): Eide, S. B. og Skorstad, B. (2013) Diskursetikk. I: Etikk- til refleksjon og handling i sosialt arbeid. Gyldendal akademiske (Kap. 6, 13 sider) Hedberg, P. (2006) Habermas og den ideale talesituasjon - En innføring. Replikk (6 sider) Johansen, K. E. og Vetlesen A.J. (2000) Redelighet, saklighet og forskningsetikk. I: Innføring i etikk. Oslo: Universitetsforlaget (kap. 11, 20 sider) Tilgjengelig på nett: Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi. De nasjonale forskningsetiske komiteene. [Online]: PDF/Forskningsetiske%20retningslinjer%20for%20samfunnsvitenskap,%20humaniora,%20juss%20og%20teologi%20%282006%29.pdf (Innledning, del A-D og F, 28 sider) Sosiologi Kompendium: Gjernes, T. (2004) Helsemodeller og forebyggende helsearbeid. Sosiologisk tidsskrift 12 (2): Hansen, M. Nordli (2005) Ulikhet i Osloskolen: Rekruttering og segregering. Tidsskrift for ungdomsforskning 5 (1): 3-26 Rogstad, J. og Solbrække, K.N. (2012) Velmenende likegyldighet? Etnisk mangfold og integrasjon i en norsk sykehuskontekst. Sosiologisk tidsskrift 04/2012 Skorstad, B. (2008). Miljøomsyn i kvardagslivet. Sosiologi i dag 38 (4): Stefansen, Hegna, Valset, von Soest og Mossige (2009) Vold mot homofil ungdom. Forekomst og fortolkning. Sosiologi i dag, 39 (2): Eide, S. B. og Skorstad, B. (2013) Diskursetikk. I: Etikk- til refleksjon og handling i sosialt arbeid. Gyldendal akademiske (Kap. 6, 13 sider) Hedberg, P. (2006) Habermas og den ideale talesituasjon - En innføring. Replikk (6 sider) Johansen, K. E. og Vetlesen A.J. (2000) Redelighet, saklighet og forskningsetikk. I: Innføring i etikk. Oslo: Universitetsforlaget (kap. 11, 20 sider) Tilgjengelig på nett: Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi. De nasjonale forskningsetiske komiteene. [Online]: PDF/Forskningsetiske%20retningslinjer%20for%20samfunnsvitenskap,%20humaniora,%20juss%20og%20teologi%20%282006%29.pdf (Innledning, del A-D og F, 28 sider) Statsvitenskap Kompendium: Bergh, Johannes og Guro Ødegård (2013), "Ungdomsvalget 2011". Norsk statsvitenskapelig tidsskrift 29 (1): Bøås, Morten (2009), "'Pirates of Somalia' - ny vekstnæring i et land uten stat". Internasjonal Politikk 53 (1): Karlsen, Rune og Stine Marie Waage (2013), "Et usedvanlig sterkt medium? - En eksperimentstudie av politiske TV- og radioreklamer". Tidsskrift for samfunnsforskning 53 (4): Lundberg, Kjetil G. (2013), "Fra tynne beskrivelser til feite forklaringer: - Om smitteperspektivet i norsk trygdedebatt". Nytt Norsk Tidsskrift 30 (2): Nyseth, Torill (2013), "Stedsutvikling i et innovasjonsperspektiv - Karneval eller bare nye kostymer?", i Ringholm, toril, Håvard Teigen og Nils Aarsæther (red.), Innovative kommuner. Oslo: Cappelen Damm Akademisk (Kapittel 15) Eide, S. B. og Skorstad, B. (2013) Diskursetikk. I: Etikk- til refleksjon og handling i sosialt arbeid. Gyldendal akademiske (Kap. 6, 13 sider) Hedberg, P. (2006) Habermas og den ideale talesituasjon - En innføring. Replikk (6 sider) Johansen, K. E. og Vetlesen A.J. (2000) Redelighet, saklighet og forskningsetikk. I: Innføring i etikk. Oslo: Universitetsforlaget (kap. 11, 20 sider) Tilgjengelig på nett: Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi. De nasjonale forskningsetiske komiteene. [Online]: PDF/Forskningsetiske%20retningslinjer%20for%20samfunnsvitenskap,%20humaniora,%20juss%20og%20teologi%20%282006%29.pdf (Innledning, del A-D og F, 28 sider) Side 9 av 40

10 ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Studentene må være forberedt på å lese en del av pensumlitteraturen på engelsk. OVERLAPPENDE EMNER EX130S Examen philosophicum - 10 studiepoeng. EX105S Examen facultatum - 10 studiepoeng. EX152S Akademisk tekst - 10 studiepoeng. EX151S Dannelsessemester - menneske, samfunn og vitenskap - 30 studiepoeng. Side 10 av 40

11 Introduksjon til sosialt arbeid SA128S Emnet tar opp hvordan faget og profesjonen sosialt arbeid har utviklet seg i en dynamisk sammenheng med samfunnsmessige og sosialpolitiske forhold. Kunnskap om velferdsstatens oppbygging og finansiering og hvor beslutninger tas inngår. Vi vil ta opp teorier relevante for de oppgaver sosialt arbeid har. Dette er teorier som bidrar til å forstå menneskelig handling, hva som fører til utvikling, frigjøring og mobilisering av styrke, forholdet mellom individ/grupper og samfunn og sammenhenger sosiale problemer kan oppstå og vedlikeholdes i. Sosialt arbeids verdigrunnlag vil bli belyst både med tanke på at studentene skal gjøre seg kjent med det og for å oppøve kritisk tenkning og refleksjon. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur INTRODUKSJON TIL SOSIALT ARBEID SA128S Studiepoeng 20,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk Vår 2016 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Bodø Fakultet for samfunnsvitenskap Norsk ØYSTEIN HENRIKSEN Emneansvarlig Dosent Tlf: E-post: oystein.henriksen@nord.no EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitets sikringssystem. Side 11 av 40

12 LÆRINGSUTBYTTE Kunnskaper Studenten skal: ha kunnskap om hva sosiale problem er ha kunnskap om sosiologiske og psykologiske perspektiver på sosiale problem ha kunnskap om sosialarbeider profesjonens utvikling ha kunnskap om sosialt arbeids historiske utvikling ha kunnskap om sosialt arbeids kunnskaps- og verdigrunnlag ha kunnskap om sosialpedagogikkenes bidrag til sosialt arbeid ha kunnskap om velferdsstatens rammer og økonomi ha kunnskap om beslutningsprosesser Ferdigheter Studenten skal kunne: Analysere sosiale problemer ut fra ulike teorietiske perspektiver Analysere faget sosialt arbeids utvikling og egenart Sosialarbeider profesjonen(e) Generell kompetanse Studenten skal kunne: Forstå og reflektere kritisk over ulike teoretiske perspektiver på sosiale problemer, faget sosialt arbeids utvikling og egenart og sosialarbeiderprofesjonen(e) plass i velferdssamfunnet FORKUNNSKAPSKRAV Må ha studierett på bachelor i sosialt arbeid eller bachelor i barnevern ved studiested Bodø. UNDERVISNINGSFORM Undervisning gjennomføres som ansikt til ansikt på studiestedet. Seminarene er det obligatorisk oppmøte på. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Undervisningen veksler mellom forelesninger, seminarer, gruppearbeid og veiledning. Side 12 av 40

13 PENSUM Sosial problemer og kunnskapsgrunnlag i sosialt arbeid. Til sammen 810 s. Ellingsen, I. T., Levin, I., Berg, B. Kleppe, L. C. (red) Sosialt arbeid. En grunnbok. Universitetsforlaget. Kap 1, 2, 3, 5, 6, 7, 8 og s. Gjertsen, P-Å De usynlige barna. Fagbokforlaget. 230 s Halvorsen, K Sosiale problemer. En sosiologisk innføring. Fagbokforlaget. Kap s Hutchinson, G. S. og Oltedal, S Modeller i sosialt arbeid. Universitetsforlaget. 220 s I kompendium: Henriksen, Ø. m.fl Et fag, en utdanning. Fontene Forsking nr 1/ s. Hämäläinen, J The Concept of Social Pedagogy in the Field of Social Work. Journal of Social Work 3 (1) s. Storø, J Sosialpedagogiske praksis. Sosialpedagogisks teori, s Universitetsforlaget. 8 s. Sosiologiske perspektiv. Til sammen 200 s. Aakvaag, G. C Moderne sosiologisk teori. Abstrakt forlag. Kap 1, 3, 6, 8, 10, s. I kompendium: Andersen, H. og Kaspersen, L.B. (red) Klassisk og moderne samfunnsteori. Kap. 5, Emil Durkeheim. Hans Reitzels Forlag A/S. 20s Psykologiske perspektiv. Til sammen 312 s. Ekeland, Iversen, Nordhelle og Ohnstad, Psykologi for sosial og helsefagene. Cappelen Akademiske. 312 s Velferdspolitikk. Til sammen 250s Halvorsen, K., Stjernø, S. og Øverby, E Innføring i helse- og sosialpolitikk. Universitetsforlaget 5. utgave. 250s Til sammen 1572 sider. ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Ingen anbefalinger utover det som kreves for å få opptak på studiet. Side 13 av 40

14 VURDERINGSORDNING Sammensatt vurdering (første gang 2015 høst, siste gang 2017 vår). Obligatorisk deltakelse - oppmøte minimum 80% på seminarer, teller 0/100 av karakteren (første gang 2015 høst, siste gang 2017 vår). Hjemmeeksamen - individuell - 10 sider, 1 Uker. Teller 60/100 av karakteren (første gang 2015 høst, siste gang 2017 vår). Skriftlig skoleeksamen, 6 Timer. Teller 40/100 av karakteren (første gang 2015 høst, siste gang 2017 vår). OVERLAPPENDE EMNER SA116S Innføring i sosialt arbeid - 10 studiepoeng. SA126S Sosialt arbeid I - 10 studiepoeng. SA127S Sosialt arbeid I - 10 studiepoeng. PS110S Psykologi og psykiatri - 5 studiepoeng. PS111S Psykologi og psykiatri - 5 studiepoeng. SA121S Teori og praksis i sosialfaglig arbeid - 20 studiepoeng. SA125S Teori og praksis i sosialfaglig arbeid - 20 studiepoeng. PS107S Psykologi og pedagogikk - 10 studiepoeng. PS106S Psykologi og psykiatri - 10 studiepoeng. SA107S Aktivitetsfag - 10 studiepoeng. Side 14 av 40

15 Introduksjon til juss RE120S Kurset skal formidle kunnskap i å saksbehandle forvaltningssaker og til å løse juridiske problemer knyttet til sosialtjenesteloven og barneverntjenesteloven. Kurset omhandler: juridisk metode, Forvaltningsrett, Lov om sosiale tjenester, Lov om barneverntjenester. Hovedfokus er på barnevernrett og sosialrett. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur INTRODUKSJON TIL JUSS RE120S Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk Vår 2016 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Bodø Fakultet for samfunnsvitenskap Norsk THOR ARNE ANGELSEN Emneansvarlig Universitetslektor Tlf: E-post: thor.a.angelsen@nord.no EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem Side 15 av 40

16 LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap barnevernrett Studenten skal: Ha kunnskap om generelle og spesielle saksbehandlingsregler for barnevernet Ha kunnskap om hvordan barneverntjenesten som organisasjon er bygget opp, om hvem som har kompetanse til å fatte ulike vedtak Ha kunnskap om målsettingene til barnevernets arbeid og ha oversikt over hvilke tilbud de kan stille opp med overfor barn, ungdom og foreldre Ha kjennskap til lovverket barnevernet utleder sitt arbeid ifra, bla Barnevernloven og forvaltningsloven Kunnskap sosialrett Studenten skal: Ha kunnskap til generelle og spesielle saksbehandlingsregler for sosialretten gis innsyn i juridisk metode og tenkemåte Ha kunnskap om hvordan sosialtjenesten/nav som organisasjon er bygget opp, om hvem som har kompetanse til å fatte ulike vedtak Ha kunnskap om målsettingene innenfor sosialetatens arbeid og ha oversikt over hvilke tilbud de kan stille opp med overfor aktuelle brukere/samfunnsgrupper Ha kjennskap til lovverket sosialretten utleder sitt arbeid fra Kunne forstå forskjellen mellom materiell, prosessuell og personell kompetanse Ferdigheter - barnevernrett og sosialrett Studenten skal: Kunne reflektere over juridisk relevante pro-/contra-argumenter som skal eller kan lede til vedtak/beslutninger Generell kompetanse - barnevernrett og sosialrett Studenten skal: Ha faglig kunnskap og kunne vise evne til å treffe begrunnede valg FORKUNNSKAPSKRAV Må ha studierett på bachelor i sosialt arbeid eller bachelor i barnevern ved studiested Bodø. UNDERVISNINGSFORM "Ansikt-til-ansikt", to-veis oppgaveløsning. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger og arbeid med oppgaver, i hovedsak muntlig gjennomgang. Skriftligeoppgaver kan løses i små grupper. PENSUM Kjønstad, A. og Syse, A Velferdsrett I; grunnleggende rettigheter, rettsikkerhet og tvang. 5 utgave. Gyldendal juridiske. Kap. 1, 2, 3, 5, 6, 9 og Kjønstad, A. og Syse, A. (red) Velferdsrett II; barnevern- og sosialrett. Gyldendal juridiske. 4. utgave. Kap. 2, 3, 4 og 6. Til sammen 435 s. ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Ingen Side 16 av 40

17 VURDERINGSORDNING Skriftlig skoleeksamen, 6 Timer (første gang 2015 vår, siste gang 2017 vår). OVERLAPPENDE EMNER RE103S, RE120S Juss - 10 studiepoeng. RE108S Juss - 10 studiepoeng. RE132S Juss - 10 studiepoeng. Side 17 av 40

18 Arbeid med sosiale problem SA267S Emnet gir en innføring i ulike metoder innenfor sosialt arbeid og hvordan aktiviteter og samspill med brukere kan fremme ressursutvikling og problemløsning innenfor ulike arbeidsfelt. Emnet gir også en særskilt innføring i ulike former for sosiale problem, hvordan vi kan forstå slike problemer gjennom ulike faglig perspektiver og strategier for problemløsning innenfor ulike arbeidsfelt. Måten ulike arbeidsfelt og tjenestesystemer er organisert og samspillet mellom dem inngår også. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur ARBEID MED SOSIALE PROBLEM SA267S Studiepoeng 30,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad obligatorisk Høst 2016 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 2. studieår Bodø Fakultet for samfunnsvitenskap ASGEIR SOLSTAD Emneansvarlig Dosent Tlf: E-post: asgeir.solstad@nord.no EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitets sikringssystem. Side 18 av 40

19 LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap: Kunnskap om sosial problemer innenfor de ulike områder som inngår i emnet og innsikt i sentrale metoder, ulike tiltak og mulighetene for bruk av aktiviteter innenfor disse områdene. Til alle områder vil flerkulturelle perspektiver inngå. Følgende delemner inngår: Metodisk sosialt arbeid Aktivitetsfag og bruk av aktivisering i sosialt arbeid. Økonomisk sosialt arbeid, fattigdom og sosialt arbeid i NAV. Rus og rusomsorg. Psykisk sosialt arbeid og krisearbeid. Familie- og nettverksarbeid. Barnevern. Miljøarbeid. Forebygging og samfunnsarbeid. Ferdigheter: Ferdigheter til å etablere gode relasjoner, bruke aktiviteter i møte med brukere og utøve metodisk sosialt arbeid innenfor de ulike områdene. Generell kompetanse: Generell kompetanse når det gjelder innsikt i sentrale sosiale problem, oversikt over ulike typer tiltak, og utøvelse av sosialt arbeid på individ, gruppe og samfunnsnivå. FORKUNNSKAPSKRAV Må ha studierett på bachelor i sosialt arbeid eller bachelor i barnevern ved studiested Bodø. UNDERVISNINGSFORM Undervisning gjennomføres som ansikt til ansikt på studiestedet. I emnet inngår også en praksisutplassering innenfor et arbeidsfelt. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Undervisningen veksler mellom forelesninger, seminarer, gruppearbeid og veiledning. Deler av er obligatorisk. PENSUM (Litteratur merket K finner du i eget kompendium. Litteratur med referanse til nettadresser finner du på nettet). Berg Berit, Ask, Torunn A. (2011). Minoritetsperspektiver i sosialt arbeid. Otta: Universitetsforlaget. Kapitlene 1-3 og 5-9. Breimo, Janne P., Normann, Trine, Sandvin, Johans T., Thommesen, Hanne. (2015). Individuell plan. Samspill og unoter. Gyldendal akademiske. Kap. 2. Breimo, Janne P. (2014). Koordinering og tilstedeværelse om kjønnede forventninger til pårørende i rehabiliteringsprosesser. I Tidsskrift for kjønnsforskning, vol. 38, nr. 3-4, s (K) Brodtkorb, Elisabeth, Rugkåsa, Marianne. (red). (2007). Under tak og mellom vegger. Gyldendal Akademisk. Bunkholdt, Vigdis, Kvaran, Inge. (2015). Kunnskap og kompetanse i barnevernsarbeid. Polen: Gyldendal akademisk. Kapitlene 1,2 og 3. Christie, Nils. (2004). En passe mengde kriminalitet. Otta: Universitetsforlaget. Kap. 6. (K) Departementene. Strategi. (2014). Bolig for velferd. Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid ( ). Side 19 av 40

20 Ellingsen, Ingunn T., Levin, Irene, Berg, Berit, Kleppe, Lise C. (red). (2015). Sosialt arbeid. En grunnbok. Oslo: Universitetsforlaget. Kapitlene 4, 9, 10, 11, 12, 18, 19 og 20. Drama: Engelstad, Arne. (2001). De undertryktes teater: Når tilskueren blir deltaker. Cappelen akademisk forlag. Side Fekjær, Hans O. (2008). Rus. Gyldendal akademisk. Fjelldal-Soelberg, C. (2012). Kroppsskading og deltakelse i den virtuelle verden. I Tidsskrift for ungdomsforskning, 12(1), (K) Follesø, Reidun. (2014). Barndom og barnevern. I Kort om barnevern. Oslo: Universitetsforlaget. (K) Fyrand, Live. (2005). Sosialt nettverk. Teori og praksis. Otta: Universitetsforlaget. Kapitlene 1-7. Glasdam, Stinne. (red). (2009). Folkesundhed - i et kritisk perspektiv. København: Nyt Nordisk Forlag. Kapitlene 2 og 3. (K) Gundhus, Helene I., Egge, Marit, Strype Jon, Myhrer, Tor-G.. (2008). Modell for forebygging av kriminalitet. Evaluering av Samordning av Lokale kriminalitetsforebyggende Tiltak (SLT). Politihøgskolen, PHS Forskning. sequence=1 Hatland, Aksel, Terum, Lars I. (2014). Sysselsetting og trygd under arbeidslinja. I Søkelys på arbeidslivet, nr (K) Hauge, Ragnar. (2001). Kriminalitetens årsaker. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1, s , kap. 4, kap. 5, s , og kapitlene 8, 9 og 10. Helsedirektoratet (2014). Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid for voksne. Et verktøy for kommunen og spesialisthelsetjenesten. Helse- og omsorgsdepartementet. Meld. St. 19 ( ) Folkehelsemeldingen Mestring og muligheter. Kapitlene 1. og 2 Hutchinson, Gunn S. (2010). Samfunnsarbeid. Mobilisering og deltakelse i sosialfaglig arbeid. Gyldendal Akademisk. Kunst og håndverk: Jensen, Mia. (2013). Estetiske læreprosesser i skole, kulturskole og barnehage. Akademia forlag. Justis- og beredskapsdepartementet. NOU 2008:15: Barn og straff utviklingsstøtte og kontroll. Kap Justis- og beredskapsdepartementet. St. Meld. nr. 37 ( ): Straff som virker mindre kriminalitet tryggere samfunn (kriminalomsorgsmelding). Kap Kringlen, Einar. (2011). Psykiatri. Gyldendal akademisk. Kapitlene 5, 12, 15, 26, 29 og 35. Musikk: Krüger, V., & Strandbu, A. (2015). Musikk, ungdom, deltakelse : musikk i forebyggende arbeid. Oslo: Universitetsforl. Kapittel 1-4, 69 sider. Lien, Inger L. (2011). I bakvendtland Kriminelle liv. Otta: Universitetsforlaget. Kapittelet Teorier om veien inn, s (K) Lillevik, Ole G., Øien, Lisa 2012 Miljøterapeutisk praksis i forebygging av vold. I Tidsskrift for psykisk helsearbeid, Vol. 9, nr. 3. (K) Lillevik O.G. & Øien L. (2014). Miljøterapeutisk arbeid i møte med vold og aggresjon. Oslo: Gyldendal Akademisk Forlag. Kap. 5. (K) Martinsen, Edgar. (2007). Tiltaksarbeid og sosialt arbeid. I E. Martinsen, N. Skjefstad. Tiltaksarbeid i sosialtjeneste og NAV Tett på! Oslo: Universitetsforlaget. (K) Normann, Trine, Sandvin Johans T., Thommesen, Hanne. (2013). Om rehabilitering. Helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset. Kommuneforlaget. Salvesen, Paul L. (1998). Tilgivelse. Gjøvik: Universitetsforlaget. Kap. 8. (K) Sandberg, Sveinung, Pederesen, Willy. (2007). Gatekapital. Otta: Universitetsforlaget. Kap. 3. (K) Solstad, Asgeir. (2011. Pengene og livet. Oslo: Universitetsforlaget. Side 20 av 40

21 Solstad, Asgeir. (2014). Lokalt tverrfaglig samarbeid om barnevern. I Kort om barnevern. Oslo: Universitetsforlaget. (K) Stjernø, Steinar, Øverbye, Einar. (red). (2012). Arbeidslinja: Arbeidsmotivasjonen og velferdsstaten. Innledningen s (K) Sæten, Gro Systematisert folkehelsearbeid og internkontrollprinsippet som verktøy. (K) Verdeler, Gerdt H. (2012). Familien som ressurs i psykososialt arbeid. I Fokus på familien nr. 1. (K) Øverby, Nina C., Klungeland, Monica, Høigaard, Rune. (2011). Folkehelsearbeid. Høyskoleforlaget. Kap.1. (K) ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Nei VURDERINGSORDNING Sammensatt vurdering (første gang 2015 høst, siste gang 2017 høst). Obligatorisk deltakelse - oppmøte minimum 80%, teller 0/100 av karakteren (første gang 2015 høst, siste gang 2017 høst). Oppgave - individuell, teller 40/100 av karakteren (første gang 2015 høst, siste gang 2017 høst). Muntlig eksamen, 30 Minutter. Teller 60/100 av karakteren (første gang 2015 høst, siste gang 2017 høst). OVERLAPPENDE EMNER SA233S Sosialt arbeid II - 20 studiepoeng. SA227S Sosialt arbeid II - 20 studiepoeng. SA224S Sosialt arbeid på ulike områder - 20 studiepoeng. SA249S Sosialt arbeid II - 20 studiepoeng. SA262S Sosialt arbeid II - 20 studiepoeng. SA259S Sosialt arbeid II - 20 studiepoeng. Side 21 av 40

22 Innføring i samfunnsvitenskapelig metode ME118S Emnet gir en innføring i samfunnsvitenskaplige metoder, både kvantitative og kvalitative. Emnet presenterer og diskuterer de sentrale begrepene innen samfunnsvitenskapelige metoder, metodenes logiske oppbygging og hvordan kvalitative data (intervjuer og observasjoner) og kvantitative data (statistikk) produseres. Emnet behandler blant annet: Utvikling av forskningsdesign Betydningen av en velutviklet problemstilling/forskningsspørsmål Forholdet mellom teori og empiri Hvordan forskningen produserer data Hvordan data tolkes og analyseres Forskjeller og likheter mellom kvalitativ og kvantitativ metode Skriving som en unik, selvstendig tenke- og analyseprosess Ingen kostnader utover semesteravgift og pensulitteratur. INNFØRING I SAMFUNNSVITENSKAPELIG METODE ME118S Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk Vår 2018 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 3. studieår Bodø Fakultet for samfunnsvitenskap Norsk BENTE VIBECKE LUNDE Emneansvarlig Førsteamanuensis Tlf: E-post: bente.v.lunde@nord.no EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringsprogram. Side 22 av 40

23 LÆRINGSUTBYTTE Etter å ha fullført emnet og bestått eksamen skal studentene ha følgende kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse: Kunnskap Ha oversikt over ulike samfunnsvitenskapelige metoder Kunne innholdet i ulike metodiske tilnærminger og analysemåter Kunne redegjøre for sentrale metodebegreper Kunne forstå etiske utfordringer knyttet til ulike metoder Ferdigheter Kunne beherske relevante faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer Kunne reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning Kunne vurdere etiske utfordringer knyttet til samfunnsvitenskapelig forskningsaktivitet Kompetanse Kunne planlegge og gjennomføre en enkel forskningsoppgave Være i stand til å lese samfunnsvitenskapelig faglitteratur, samt presentasjoner av forskning i media med en bedre evne til å forstå og kritisk vurdere de resultater som presenteres FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende norske regler. UNDERVISNINGSFORM Undervisningen består av en kombinasjon av forelesninger, seminarer, labøvelser samt individuell lesing av og arbeid med pensum. Det er krav om obligatorisk oppmøte på labøvelsene i SPSS. Labøvelsene vil til sammen utgjøre ca. 6-8 timer. I forelesningene gis det en innføring i sentrale tema, mens det i seminarene legges vekt på at studentene skal få øvelse i utforming av forskningsdesign. I labøvelsene vil studentene få en praktisk innføring i hvordan grunnleggende statistiske analsyser skal gjennomføres i SPSS. PENSUM Bok: - Asbjørn Johannessen, Per Arne Tufte og Line Christoffersen (2016). Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode, 5. utgave. Abstract forlag AS. Del I Metoderefleksjon, del II Kvalitativ tilnærming - tekstenes tale, del III Kvantitativ tilnærming - tallenes tale, del IV Slutningsstatistikk: Å generalisere fra utvalg til populasjon (Hele boka 439 sider). Kompendium: - Kristen Ringdal (2013) Enhet og mangfold. Fagbokforlaget: Kap 2. s , Kap 5. s , Kap. 9. s , Kap 11. Hele kapitelet, Kap. 15. Hele kapittelet (65 sider). - Gunn Elisabeth Birkelund (2010). Likestilling? En undersøkelse om kjønn og ledelse. I Album, D., Hansen, M.N., Widerberg,K. (red). (2010) Metodene våre. Eksempler fra samfunnsvitenskapelig forskning. Universitesforlaget. (s ) (13 s.) - Jon Ivar Elstad (2010). Spørreskjemaundersøkelsens fallgruber. I Album, D., Hansen, M.N., Widerberg,K. (red). (2010). Metodene våre. Eksempler fra samfunnsvitenskapelig forskning. Universitesforlaget. (s ) (14 s.). - Vesa Leppänen (2011). Sosialt samspill: å ta opp og tolke telefonsamtaler. I Katrine Fangen, Ann-Mari Sellerberg (red) (2011). Mange ulike metoder. Gyldendal akademisk. (20 sider). - Victoria Wibeck (2011). Med fokus på interaksjon - Om å fange opp samspillet mellom deltakere, ideer og argumenter i fokusgruppestudier. I Katrine Fangen, Ann-Mari Sellerberg (red) (2011). Mange ulike metoder. Gyldendal akademisk. (21 sider). (Kompendium 133 s.) (Pensum 572 s.) ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Ingen særskilte, men et godt grep om matematikk vil være en fordel. Side 23 av 40

24 OVERLAPPENDE EMNER ME119S Samfunnsvitenskapelig metode - 10 studiepoeng. ME123S Innføring samfunnsvitenskaplig metode - 10 studiepoeng Generell sosiologi og sosiologisk analyse - 10 studiepoeng. ME118LS Innføring i samfunnsvitenskapelig metode - 10 studiepoeng. ME224F Samfunnsvitenskapelig metode - 10 studiepoeng. MET1001 Anvendt metode studiepoeng. MET1002 Anvendt metode for regnskap og revisjon - 5 studiepoeng. Side 24 av 40

25 Tverrprofesjonell samarbeidslæring SA270S Kurset omhandler faglige, tverrfaglige og yrkesetiske problemstillinger sosialarbeideren vil kunne møte i utøvelsen av faget. Gjennom kurset skal studentene øke sin kompetanse i å handle forsvarlig i møtet med mennesker i utsatte livssituasjoner og oppøve evnen til å identifisere og reflektere over ulike dilemma de vil møte som praktikere. For å kunne møte kunne bistå de som møtes i arbeidet vil det i mange situasjoner være behov for tverrfaglig samarbeid. Utfordringer og muligheter i slikt samarbeid er i fokus i dette emnet. Kurset vil inneholde praktiske øvelser i tillegg til forelesninger og arbeid i grupper. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur TVERRPROFESJONELL SAMARBEIDSLÆRING SA270S Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk Vår 2018 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 3. studieår Bodø Fakultet for samfunnsvitenskap JANNE IRÉN PAULSEN BREIMO Emneansvarlig Professor Tlf: E-post: janne.i.breimo@nord.no EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem Side 25 av 40

26 LÆRINGSUTBYTTE Kunnskaper: om organisasjoners kulturer og strukturer og betydning for tverrprofesjonelt samarbeid ha innsikt i betydningen av egen rolle og arbeidsform i samarbeidsrelasjoner/samarbeid med andre profesjonsutøvere ha innsikt i hvilke muligheter og barrierer tverrfaglig samarbeid gir ha innsikt i systematisk refleksjonsarbeid knyttet til ulike dilemmasituasjoner ha innsikt i egne verdier og hvordan de kan påvirke faglige valg Ferdigheter: evne til å reflektere over betydningen av organisasjoners kulturer og strukturer for tverrfaglig samarbeid oppøve evnen til å reflektere over egen rolle og arbeidsform i samarbeidsrelasjoner/samarbeid med andre profesjonsutøvere evne til å identifisere muligheter og barrierer tverrprofesjonelt samarbeid gir evne til å systematisk reflektere over utfordringer knyttet til dilemmasituasjoner evne til å reflektere over egne verdier og hvordan de kan påvirke faglige valg Generell kompetanse: ha opparbeidet innsikt i relevante tverrprofesjonelle og yrkesetiske problemstillinger ha videreutviklet evnen til å kommunisere og samhandle med andre profesjonsutøvere ha videreutviklet evnen til å reflektere over egne verdier og holdninger i tverrprofesjonelt samarbeid FORKUNNSKAPSKRAV Må ha studierett på bachelor i sosialt arbeid eller bachelor i barnevern ved studiested Bodø. Studenten må ha bestått de to første studieårene på bachelor i sosialt arbeid eller bachelor i barnevern for å få starte på emnet. UNDERVISNINGSFORM Undervisning ansikt til ansikt LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Undervisningen veksler mellom forelesninger, refleksjonsarbeid, gruppearbeid og arbeid med oppgaver. Refleksjonsarbeidet vil foregå gruppevis med lærer tilstede. PENSUM Pensum vil publiseres innen 15. oktober i forgående semester. ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Nei HJELPEMIDLER TIL EKSAMEN Hjelpemidler er regulert i Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Nordland. PRAKSIS Ingen Side 26 av 40