KONGSVINGER PARK AS L2 ARKITEKTER AS IN BY AS NORCONSULT AS NILS GUNNERUD

Transkript

1 KONGSVINGER PARK AS L2 ARKITEKTER AS IN BY AS NORCONSULT AS NILS GUNNERUD

2 BAKGRUNN FOR ARBEIDET Kongsvinger Park AS, eid av KB-gruppen Kongsvinger AS og Kongsvinger kommune inngikk sommeren 2007 avtale om i felleskap å utvikle området innenfor reguleringsplan Sentrum videregående skole / kvartalet. kvartalet i Kongsvinger ligger på byens mest sentrale område, avgrenset av Storgata, plassen, Byparken og parkaksen mot Sentrum videregående med biblioteket. Kongsvinger Park AS har våren 2009 engasjert konsulentene L2 Arkitekter AS, INBY AS, Norconsult AS og Nils Gunnerud for arbeider med skisseprosjekt / konseptstudie for kvartalet. Hovedformålet med studien er å utrede og illustrere et overordnet konsept for utvikling av kvartalet med innpassing av rådhus med servicetorg, kulturhus, hotell og forplass. Parkeringshus er forutsatt løst i felles kjeller. Det har vært arbeidet bredt med mange ulike alternativer få det beste underlag for valg av hovedkonsept. STORSKALA BYANALYSE TOMTA INTENSJON OG SYNERGIER. kvartalet skal bli et signalbygg med høy arkitektonisk kvalitet. Anlegget skal gi innbyggerne i Kongsvinger og besøkende til byen et meget godt tilbud innenfor kommunale tjenester, kulturtilbud og overnatting. TOMTA KULTURHUSET OVERORDNEDE BYPLANVURDERINGER kvartalet ligger sentralt i Kongsvinger mellom Byparken og sentrum med Glomma i sør. Sentralt i de overordnede analysene har derfor vært forholdet til Storgata, Byparken, Skolegata, Sentrum skole, Biblioteket og grøntaksen mot festningen. Alt ligger til rette for at utbygging av nettopp dette området vil stimulere til økt byliv i Kongsvinger. Naboskap til Sentrum skole med Scene U, Byparken, Svømmehallen og sentrumsbebyggelsen ved Storgata og Brugata er positive faktorer som en fremtidig utvikling av kvartalet må dra nytte av. Analysene viser hvordan visuelle og funksjonelle akser, grøntdrag og naboskap påvirker de prioriteringene som er foreslått for plassering og henvendelse for ny bebyggelse. Det er naturlig med en konsentrasjon av aktiviteter mot Storgata og Skolegata. Hovedinngang til anlegget og spisesteder må være lokalisert mot byen på dette hjørnet. Områdene mot park, bibliotek og sentrum skole må ikke bli liggende mot noen bakside. Kontakten til Byparken bør styrkes. Analysene viser at avstanden mellom Storgata og Sentrum skole er så stor at denne må oppdeles i flere mindre byrom. Det er i forslagene vist at området kan opparbeides med parkmessig karakter for å underdele området i flere soner og plassdannelser. Kongsvinger regionale kulturhus regionens viktigste møteplass og arena for kultur Mål Kongsvinger regionale kulturhus skal være en storstue og et aktivitetssenter for hele regionen. Bygget skal ved sin arkitektur markere seg som et viktig bygg i Kongsvinger sentrum. Kulturhuset skal være en kombinasjon av aktivitetshus for det lokale kulturliv og et opplevelsessenter for et bredt publikum. Anlegget skal være en pådriver for utviklingen av Kongsvinger ved å legge til rette for aktiviteter som tiltrekker seg et stort besøk over store deler av døgnet og gjennom sine aktiviteter være med å utvikle kvartalet med sine kvaliteter til en sentral og trivelig møteplass for hele regionen. Det skal legges vekt på estetisk og arkitektonisk kvalitet når det gjelder byggets eksteriørmessige utforming, samt høy teknisk og funksjonell kvalitet på indre løsninger. Internt i kvartalet vil det være et samvirke mellom rådhus, kulturhus, hotell og serveringssteder. Daglig servering for kommuneansatte kan ivaretas av hotellet eller spisestedene, og spesielle kommunale arrangementer kan betjenes av hotellet. Kulturhuset vil gi kommunen og hotellet tilbud om sambruk av møtelokaler, inklusive kommunestyresalen. Det kan være et felles informasjonspunkt både for kommunal og kulturell virksomhet, samt salg av billetter. Drift og vedlikehold kan rasjonaliseres gjennom en stor enhet. Kulturhuset skal bidra til å utvikle Kongsvingers identitet og økonomiske grunnlag. Aktivitetshus Kulturarenaens viktigste oppgave er å gi gode rammer for kulturaktivitetene slik at de kan utvikle seg. Samtidig skal anlegget ha gode forhold for publikum og brukere i alle aldre (0 100 år) og på den måten være en storstue for hele lokalsamfunnet. Det vil si at det er åpent for mer aktivitet enn tradisjonell kulturaktivitet, f eks møter, lukkede sammenkomster, seremonier og næringslivets events. For kulturhuset vil det ha stor betydning å ha overnattingsmuligheter i samme kvartal. er kan benyttes til kurs og konferanser på dagtid. Stor sal kan benyttes som bankettsal ved større arrangementer i regi av kommunen, festningen eller andre, med egnede utstillings- og serveringsarealer i umiddelbar nærhet. Felles parkeringshus i kjeller kan benyttes over hele døgnet ved sambruk. DAGENS SENTRUM Visjon Gjennom publikumsrettede tiltak og stort besøk skal det legges grunnlag for egeninntjening og stimulere til økt handels og næringsvirksomhet i Kongsvinger. Det nye kulturhusprosjektet fanger opp og samler sentrale elementer i den nye strategien for næringsvekst, kulturell styrking og innflytting av nye grupper. Synergiene er mange; DAGENS SENTRUM Et kulturhus vil bli benyttet av forskjellige brukergrupper. Det vil være folk som øver og forbereder sine arrangementer, det vil være publikum med billett og uten billett. Det vil være mennesker som trekkes til huset fordi det skjer spennende ting eller fordi det er mye folk i huset osv. Fleksible saler Et kulturhus må ha saler med sceneområde og publikumsamfi. I dag gjøres dette fleksibelt, som et nøytralt rom. Det er behov for både en stor og en liten sal, for å kunne skifte mellom arrangement og øvelse og mellom arrangementer med stort publikum og lite publikum. Naboskapet til ny videregående skole, nytt bibliotek og Scene U gir ytterligere muligheter for kvartalet, med egnede lokaler og attraksjoner. Scene U vil kunne spille sammen med kulturhuset for å gi et bredere tilbud, og for begge vil kapasiteten for produksjon av forestillinger være av stor betydning. Nærheten til skole, bibliotek og Scene U gir kvartalet enestående muligheter til å fungere som et sterkt tilbud spesielt til barn og unge. Scenearealet må ha plass til korps, store kor og ensembler. Det må være akustiske kvaliteter som svarer til musikklivets behov. Rundt scenen må det være areal der det kan settes kulisser, og det må være lys, lyd og sceneteknisk utstyr. Salen må på en enkel måte gjøres om til flatt gulv for dans, utstillinger, konferanser osv. Den store kapasiteten og de varierte kvalitetene som ligger i de ulike delene av prosjektet gjør det mulig å utvikle et kulturhus som vil kunne fungere med en helt spesiell rolle og identitet, Ikke noe annet kulturhus i landet vil på samme måte kunne knytte sammen formidling av nasjonal historie og forsvarshistorie med betydelige regionale og lokale oppgaver som produksjons- og visningssted for kultur. Oppgraderingen av Storgata til miljøgate, opparbeiding og aktivisering av ny plass og bearbeiding av den nære kontakten med Byparken og parkaksen ned mot elva lar kvartalet åpne seg mot omgivelsene og gi rom for flere typer arrangementer utendørs. STATUS SOMMEREN 2009 Prosjektgruppen har utarbeidet byggeprogram for anlegget, tilstandsrapport for eksisterende bebyggelse, kostnadsestimater for rehabilitering og nybygg, byplananalyser og flere ulike konsepter for rådhuskvartalet. Av disse konsepter er 4 varianter ført videre i tegninger med planer, snitt og perspektiver. BYGGEPROGRAM FOR RÅDHUS, KULTURHUS OG HOTELL DAGENS PARK- OG GRØNTAREAL DAGENS PARK- OG GRØNTAREAL Prosjektgruppen har gjennomført en rekke arbeidsmøter der representanter for kulturlivet, kommunens administrasjon og ekspertise på hotelldrift har vært representert. Byggeprogrammet som beskriver romstørrelser og funksjonskrav på et overordnet nivå, er utviklet parallelt med utkast til løsninger, slik at ønsker om innhold og forslag til form gjensidig har påvirket hverandre. et har et brutto romprogram på rundt 3500 m2 inklusive servicetorg, kontorer og møterom. Møteromsavdelingen har sambruk med hotellet og kulturhuset. SAL/UTSTYR Det er ut ifra kommunens normer regnet ca. 130 parkeringsplasser for biler i eget p hus under terreng og ca. 200 sykkelplasser på terreng. DAGENS VIKTIGE KOMMUNIKASJONSLINJER VIKTIGE KOMMUNIKASJONSLINJER TILSTANDSRAPPORT FOR EKSISTERENDE BEBYGGELSE En tilstandsrapport for eksisterende bygningsmasse i kvartalet er utarbeidet som grunnlag for vurdering av brukbarhet og mulig utnyttelse av deler eller hele bygningsmasen. Denne viser at den eksisterende bygningsmassen er umoderne, har dårlig teknisk standard og er svært slitt. Det vil koste mellom kr kr / m2 å rehabilitere eksisterende rådhus til dagens krav og med innredning tilpasset de nye behov. I tillegg er arealbruken større ved rehabilitering grunnet urasjonelle bygningsformer for de eksisterende byggene. Det betyr at det blir dårlig økonomi i å rehabilitere fremfor å bygge nytt. Når det gjelder den gamle kinoen er selve salen i brukbar stand, men den har dårlige siktlinjer og for lite volum for god etterklang ved musikkfremførelser. Det vil koste om lag kr/m2 å rehabilitere selve salsrommet. Scenehuset er for lite og lavt og må rives uansett. Det er likevel et stort spørsmål om det er klokt å investere i et nytt scenehus for en sal som er dårlig tilpasset dagens krav. Den gamle kinoen kan vurderes som å fungere videre kun som kino eller at hele salen rives. Utstilling Prisingen av utleie av salene vil ha en profil som stimulerer til produksjon og øvelse. Kulturhuset vil være kultulivets hjemmearena. Lag og foreninger forutsettes å ha lavere priser enn ordinære utleieforhold, øvelse fram mot arrangement kan holdes svært lavt. For å oppnå nødvendig inntjening legges det til rette for mye bruk, noe som gir god inntjening og mye aktivitet i byen. et er foreslått med 150 rom med tilhørende lobby, resepsjon, bar / kafé og birom. Dette kan reduseres i størrelse om ønskelig til 120 rom eller 100 rom. P Konferanse ØKONOMI Kulturhusprogrammet inneholder stor og liten sal inklusive støttefunksjoner, skrivestue, foajé med servering og galleri samt to små kinosaler. Eksisterende kinobygg fra 1950 kan utnyttes som stor sal eller som en av kinoene. I ett alternativ er eksisterende kino foreslått revet. Det er foreslått ny stor sal med 700 seter i to alternativer, som gir mulighet for større arrangementer med økte inntekter godt utover dagens kapasitet. P Dansegalla en en, øving Liten sal Liten sal, øving BESØKSVURDERINGER RADHUSKVARTALET Ordinær leie per dag/kveld kr kr kr kr * I tillegg kommer kostnader til teknikk, billettsalg osv. Lag og foreninger per dag/kveld kr kr kr 500 kr kvartalets potensial for besøk er Kultur arr Kafé Øvelse egenaktivitet Bibliotek Scene U funksjoner Totalt Lavt Middel Godt En ny mer fleksibel sal gir høyere inntjening. Dagens teater er en sal med faste stoler og har et romvolum som ikke gir optimale lydforhold for en rekke konsertsjangre. En tidsmessig sal med mobilt amfi, flatt gulv og større romvolum gir kulturlivet bedre forhold og kan gi 60% høyere inntjening på utleie, fordi langt flere leietagere kan benytte salen. KULTUR OG NÆRING I følge Stortingsmelding nr 22 (2006 / 07) Kultur og næring, har kulturbaserte opplevelser et potensial for meromsetning på mellom 2 og 5 ganger billettinntektene. For å gi en illustrasjon på ringvirkningene kan det vises til erfaring fra andre kommuner med sammenlignbare forutsetninger. Kulturhus forutsettes å selge billetter pr år til kulturarrangementer og billetter på kino, dvs en billettomsetning på 11,5 mill kr. DAGENS VIKTIGE AKSER OG BYROM DAGENS VIKTIGE AKSER OG BYROM ANALYSE AV BYEN OG TOMTA Legger vi dette til grunn vil potensialet i et kulturhus i Kongsvinger for meromsetning være 11,5 mill kr x (2 til 5) dvs fra 23 mill kr til 55 mill kr.

3 ALTERNATIVE KONSEPTER FOR BEBYGGELSEN. Det er søkt bredt etter mange alternative plasseringer og former for rådhus, kulturhus og hotell. Gjennom disse utredede alternativer er det her vist de 3 best organiserte varianter samt utkast med all eksisterende bebyggelse bevart. Alternativet der rådhusene er bevart har ikke latt seg organisere på en fullverdig god måte. En videre vurdering av alternativene og mulige kombinasjoner av disse vil bli foretatt før tegningene blir ført videre i et forprosjekt. ALTERNATIV 0 Eksisterende rådhusbebyggelse vist er beholdt og utnyttet til nytt rådhus. Eksisterende kino er benyttet som ny stor sal ved riving av eksisterende scenehus og innpassing av nytt. Øvrige kulturhusfunksjoner og hotell er vist som nybygg. bygg 1950 Kultur bakareal Ny scene Flexi sal RAMME Grunnet eksisterende bebyggelses plassering og form blir kvartalets indre vanskelig tilgjengelig. Dagens rådhus blir liggende som en vegg som hindrer god tilkomst til kvartalets indre med kulturhusfunksjoner, spisesteder og hotellobby. I tillegg ligger bebyggelsen så høyt over terreng at det må etableres tapper og ramper rett utenfor bebyggelsen. Dette sammen med 1. etasjens meget lukkede karakter hindres åpenhet, tilgjengelighet og synlighet av byggets innhold. Det vil bli flere innganger til funksjonene som ikke kan bli godt sammenbundet, grunnet den trange passasjen mellom rådhusfløyen fra 1965 og kinoen. Det vil av denne grunn bli store arealer til kommunikasjon i prosjektet. Det eldste av rådhusfløyene har lave etasjehøyder og mange innvendige bærende vegger. For å kunne tilfredsstille dagens krav til ventilasjon må det tas en mengde vertikale sjakter for lufttilførsel. Dette medfører at utnyttelsen av arealene blir svak. Arealforbruket blir vesentlig høyere enn ved nybygg, tilkomst og tilgjengelighet blir vanskeligere, arkitektonisk sammenheng og uttrykk blir svakere, driftskostnadene blir høyere enn ved nybygg. Når utredningene i tillegg viser at rehabiliteringskostnadene for eksisterende rådhus nærmer seg nybyggnivå, bør ikke dette alternativet føres videre Skolegata 1965 galleri ALTERNATIV 1 I kulturhusdelen er den eksisterende kino bevart og benyttet som ny stor sal. Denne har kun 470 seter. Støttefunksjoner til salen blir liggende høyt grunnet scenens opphøyde plassering. Liten sal er lagt i forlengelse av stor sal med støttefunksjoner lagt mot parken i nord. Øvrige kulturhusfunksjoner som galleri, kinoer og kiosk er lagt ut mot sør og Skolegata. For å nå nivåer i scene- og salsområder fra vestibylen er vist en rampe med trappearrangement langsmed dagens kinobygg. funksjoner og hotell er vist som en Z- formet bebyggelse lagt over inngang, servicetorg og restaurant / kantine. Mot parkdraget / Biblioteket går rådhuset opp vertikalt med møterom lagt i de øvre etasjer. Her kan rådhuset markeres tydelig som institusjon. et får inngang mot Storgata. INGENTING RIVES - KULTUR OG HOTELL PLASSERES BAK/RUNDT DAGENS BEBYGGELSE ORGANISERING AV HOVEDFUNKSJONENE L-FORM / RAMME Adkomst til parkeringsanlegg under terreng og inntak til økonomigård for driftsarealer og scener er lagt fra krysset Parkveien / Storgata. Støttefunksjonene til sceneområdene i nord blir liggende så høyt at disse ikke kan legges ned og inn i parken på samme måte som i alternativene 2 og 3. Samlet danner bebyggelsen en definert forplass mot Skolegata / Storgata i sørvest. Denne støttes av trelund mot sør og øst. Innvendig er det god kommunikasjon mellom funksjonene, selv om det blir en langstrakt vestibyle mot salene. Det er god visuell kontakt innvendig fra vestibyle mot Storgata, forplass og Sentrum skole med Biblioteket. Parkområdet i nord blir ikke tilgjengelig eller synlig fra byggets indre grunnet den eksisterende kinoens plassering. Bygningsmasen utrykker rådhus og hotellfunksjonene tydelig. Kulturhusfunksjonene er synlige fra utsiden via store glassvegger mot forplassen. De er likevel ikke like eksponerte som i alternativene 2 og 3. ALTERNATIV 2 I dette alternativet er all eksisterende bebyggelse foreslått revet. Dette gir stor frihet for plassering av funksjoner og utforming. Den store salen kan i dette alternativet være på hele 700 seter og eksponeres som et viktig ikonbygg mot forplassen. Denne plasseringen gir mulighet for å åpne salens bakkant mot forplass og vestibyle for store arrangement. Under taket på overhenget mot forplassen kan legges spisested / kiosk og ute-scene for musikk og andre fremførelser. De øvrige kulturhusfunksjoner som liten sal, kinoer og galleri er organisert rundt et innvendig torg. Dette torg ligger i aksen Storgata Byparken, slik at den parken trekkes inn og gir vestibylen en grønn karakter. Ved at driftsfunksjoner og støttefunksjoner til scenene ligger lavt, kan parken fortsette over disse og visuelt inn i prosjektet. L-FORM og hotell lagt som et sammenhengende kvartal mot Storgata. Møterom med kommunestyresal er formet som et vertikalt tårn mot forplassen i sør. På gateplan i vestibylen legges servicetorg og restaurant / kantine. Forplass støttes av parkmessig opparbeidelse med trær i syd og øst. Adkomst til hotell og parkeringsanlegg med økonomigård blir som i alternativ 1. Samlet fremstår bebyggelsen som formmessig oppbrutt men likevel med en konsentrert vestibyle. Aksen mot Byparken er prioritert, kanskje på bekostning av aktivisering av fasadene mot Skolegata. Salene er eksponert som frie former, og løsningen åpner for utadrettet bruk av disse og god synlighet for kulturhuset i bybildet. ALTERNATIV 3 I dette alternativet er eksisterende kino bevart som kino, mens det er etablert en ny stor sal på inntil 700 seter og en ny liten sal. Den store salen ligger i området tilsvarende for alternativ 2. Liten sal ligger i forlengelsen av kinoen. og uformell åpent amfi ligger mellom salene og med åpenhet mot parken i nordøst. En ute-scene med kiosk / servering kan legges ut under salens overheng på forplassen. Støttefunksjoner til scener og drift kan som i alternativ 2 legges under parkplanet, slik at Byparken visuelt fortsetter inn i prosjektets vestibyle. et og hotellet er vist som en L-formet bygningskropp mot Storgata og parken i nord. I første etasje på terreng og mot vestibyle er lagt hotell lobby og restaurant / kantine. et med møterom kan markeres med et vertikalt tårn mot Storgata på hjørnet mot Skolegata. FRIFORM Mellom / hotellvolumet og salene blir vestibylerommet med servicetorg og galleri liggende. Som i alternativ 2 er det også her innpasset et åpent amfi for kunstneriske fremførelser og som bruk til uformell møteplass. Prosjektet har mange likhetstrekk til alternativ 2 men med mer fokus på konsentrasjon rundt Skolegata og nytt torg fremfor fokus på Byparken, samt at kinoen bevares. Den store salen ligger som en fri, eksponert form. Det er god kontakt mot bibliotek og park. KOSTNADSESTIMATER Et kostnadsestimat på overordnet nivå baser på erfaringstall fra tilsvarende bygg er utført for disse fire hovedalternativer. Kostnadskalkylene er basert på noen hovedvarianter med hotell på 150 rom, fullverdige lokaler for rådhus med kontorer og servicetorg samt stor og liten sal i kulturhuset mm. Alternativene kan bearbeides videre. Det kalkylene viser er at de ulike variantene har omtrent samme byggekostnad, slik at det viktigste arbeidet vi kan gjøre i denne fasen er å komme frem til det mest effektive, funksjonelle og estetisk beste konsept. I en kostnadssammenheng er det da først og fremst sambruk av arealer og effektiv arealbruk som må være i fokus nå. Bevaring av eksisterende bygningsmasse vil føre til større arealforbruk og dårligere funksjonelle forbindelser enn ved riving og nybygg. Rivekostnader er vist i eget oppsett. FUGLEPERSPEKTIV AV DAGENS SITUASJON SITUASJON I DAG PROSESS - ULIKE ALTERNATIVER ALTERNATIV 0 EKSISTERENDE BYGG BRUKES

4 kultur bakscene som storsal / Flexisal hotell DAGENS RÅDHUS RIVES - KULTUR PLASSERES BAK DAGENS BEBYGGELSE, HOTELL I FORKANT ORGANISERING AV HOVEDFUNKSJONENE ALTERNATIV 1 - TAKPLAN Ny scenehus Kafe Kiosk Vestibyle HO TEL ALTERNATIV 1 - NIVÅ 2 Mottak Kafe Kiosk Lobby Kj. Restaurant PERSPEKTIV OVER RÅDHUSPLASSEN ALTERNATIV 1 - NIVÅ 1 ALTERNATIV 1

5 hotell Kultur bakscene galleri Flexisal ALT RIVES - VESTIBYLEN FORBINDER ALLE FUNKSJONER, PARKEN OG PLASSEN ORGANISERING AV HOVEDFUNKSJONER ALTERNATIV 2 - TAKPLAN Park Møterom ALTERNATIV 2 - NIVÅ 2 Lobby Kj. Restaurant Vestibyle Amfi Mottak PERSPEKTIV OVER RÅDHUSPLASSEN ALTERNATIV 2 - NIVÅ 1 ALTERNATIV 2

6 Kultur bakscene Flexisal DAGENS RÅDHUS RIVES - KULTUR PLASSERES PÅ BAKRE DEL AV TOMTA, HOTELLET MOT STORGATA ORGANISERING AV HOVEDFUNKSJONER ALTERNATIV 3 - TAKPLAN eksisterende sal Kultur/ møterom galleri amfi hotell ALTERNATIV 3 - NIVÅ 2 Mottak Garderobe WC Lobby Kj. Vestibyle Kafe Kiosk amfi -utescene Restaurant PERSPEKTIV OVER RÅDHUSPLASSEN ALTERNATIV 3 - NIVÅ 1 ALTERNATIV 3