Nytt sykehus - ny kompetanse

Transkript

1 Nytt sykehus - ny kompetanse Tverrfaglig kompetanseplan i akutt slagbehandling og rehabilitering for Nordlandssykehuset Vesterålen 2014

2 Forord Kompetanseplanen og utdanningsprogrammet i akutt slagbehandling og rehabilitering er utviklet på bakgrunn av en intern omorganiseringsprosess hvor disse behandlingsfeltene samles i felles klinikk og lokaler i det nye sykehusbygget som står klart våren 2014 i Nordlandssykehuset Vesterålen. Ønsket om gode pasientforløp, tverrfaglig samarbeid, kunnskapsbasert praksis og sterkt brukerfokus, vektlegges høyt i planen og i utdanningsprogrammet. Arbeidet har vært spennende og utviklende. Det er gjort i samarbeid med en lokal arbeidsgruppe i Vesterålen. Bidraget fra den har gjort det mulig for oss å presentere en plan og et program med relevant og godt faglig innhold. Jeg vil derfor spesielt takke arbeidsgruppens medlemmer som har gjort en fantastisk innsats: Fysioterapeut Andreas Vassbotn Ass. Enhetsleder Lisa Berle Haug Slagsykepleier Eivind Eliassen Rådgivere, Nora Frydendal Hoem og Knut Richard Vanderloock i Seksjon for kunnskapsbygging. Jeg vil ønske deltakerne lykke til med opplæringen og håper dere får stor glede og nytte av den. Kunnskap er viktig for oss alle for å trives, utvikle oss og bære den videre til andre. Jeg vil avslutte med et sitat av Peter Drucker: Kunnskap må forbedres, utfordres og økes hele tiden, ellers forsvinner den. Seksjon for kunnskapsbygging, den 28.januar 2014 Astrid Jacobsen seksjonsleder

3 Innledning I følge Nasjonale retningslinjer for behandling og rehabilitering ved hjerneslag (04/2010) blir ca personer rammet av hjerneslag årlig. Hjerneslag er en av våre største og alvorligste folkesykdommer, den tredje hyppigste dødsårsak og en dominerende årsak til alvorlig funksjonshemming. Retningslinjene beskriver hvordan behandlingstilbudet bør organiseres og hvor det overordnede målet for behandlingen er å gi personer som rammes et effektivt og helhetlig tilbud. Det understrekes at det bør organiseres som en behandlingskjede med utgangspunkt i et pasientforløp som sikrer at pasienten får veldokumentert, effektiv, koordinert og riktig behandling til riktig tid i alle faser i sykdomsforløpet. I forbindelse med at Lødingen rehabiliteringssenter avvikles fra 2014, vil rehabiliteringstilbudet for slagpasienter flyttes til Medisinsk klinikk i Nordlandssykehuset Vesterålen. Fra tidligere var Lødingen Rehabiliteringssenter organisert under Hode- og bevegelsesklinikken i Bodø. Det nye sykehuset i Vesterålen vil stå ferdig bygd våren 2014 og Medisinsk klinikk flytter da inn i nybygg. Med det vil det bli gitt et nytt tilbud for både akutt slagbehandling og rehabilitering, organisert i felles lokaler. Her vil personell fra tidligere Lødingen Rehabiliteringssenter og fra Medisinsk avdeling i Vesterålen sammen gi dette tilbudet. På bakgrunn av at rehabiliteringskompetansen tradisjonelt sett har vært tillagt Lødingen og akuttbehandlingen i Medisinsk avdeling, er behovet for felles kompetanseheving og - utvikling knyttet til et samlet slagbehandlingstilbud for slagpasienter i Vesterålen. Målsetting Å gi ny faglig giv og entusiasme for behandling og rehabilitering av slagpasienter Å øke deltakernes evne til å utnytte og utvikle kunnskaper og erfaringer i arbeidet med slagpasienter og deres pårørende med den hensikt å bedre kvaliteten på tjenesten At ansatte gjennom felles kunnskapstilfang bidrar til å kvalitetssikre praksisen slik at alle slagpasientene får riktig og lik behandling uansett tid på døgnet Å styrke, øke og bidra til større forståelse og helhetlig behandling ved å utvikle konstruktivt faglig og tverrfaglig samarbeid internt i klinikken, i forhold til pasient og pårørende, samt mellom sykehuset og samarbeidspartnere i kommunehelsetjenesten MED KUNNSKAP UTEN KUNNSKAP

4 Overordnede prinsipper for kompetansehevingen 1. Tverrfaglig perspektiv Å sikre god, effektiv og koordinert behandling av personer med slag, forutsetter høy grad av tverrfaglig samarbeid. Særlig gjelder dette innen rehabiliteringsfeltet. Pasientene møter helsepersonell fra prehospitale tjenester, ulike faggrupper i sykehus og etter utskrivelse. Medisinsk tilstand, men også personlige faktorer og omgivelsesfaktorer kan påvirke funksjonsevnen kroppslig, på aktivitetsnivå og på sosialt nivå. Til forskjell fra flerfaglig samarbeid forstås tverrfaglig samarbeid som teamarbeid hvor ulike profesjoner samarbeider mot felles måloppnåelse (Lauvås og Lauvås, 2004). Tverrfaglighet kan komme til uttrykk i samarbeidet om diagnostikk, behandling og attføring av enkeltindivider og i planlegging og organisering av helse- og omsorgstjenester. Samarbeidet legitimerer en brukerintegrert arbeidsform. Lauvås og Lauvås (2004) beskriver grader av samarbeid fra flerfaglig til funksjonell tverrfaglighet i team. I flerfaglige team (multidisiplinary teams) bidrar ulike yrkesgrupper med fagspesifikke bidrag, men uten å bidra interaktivt i problemidentifisering, målsetting og samordning av aktiviteter. Flere yrkesgrupper organiseres i team, men yrkesgruppene samarbeider lite interaktivt på tvers av profesjoner. Tverrfaglige team (interdisciplinary teams) oppnår derimot teamets felles mål gjennom interaktiv innsats av alle involverte, samtidig som hver yrkesgruppe bidrar med sin spesialkompetanse. Tverrfaglighet kan også innebære yrkesoverskridende (transdisciplinary) samarbeid, hvor roller og ansvar innen teamet deles uten hensyn til profesjonell tilhørighet (Brataas og Haugen, 2009). Samhandling i tverrfaglige team er viktig for å oppnå gode resultater. Hvordan teamet samarbeider, påvirker graden av fremgang, liggetid og videre funksjonsdyktighet. Teamet skal samarbeide om mål for behandlingen og rehabiliteringen, samt om planlegging av videre oppfølging og utskriving sammen med pasient, eventuelt pårørende og helsepersonell i kommunen. Kompetanseplanen legger derfor stor vekt på tverrfaglighet i opplæringen og vil være styrende for fremtidig aktivitet. 2. Kunnskapsbasert kompetanseheving. Opplæringen som gis skal være kunnskapsbasert. Kunnskapsbasert praksis innebærer at fagutøvere bruker ulike kunnskapskilder i praksis. Kunnskapsbasert praksis (KBP) er å ta faglige avgjørelser basert på systematisk innhentet forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og pasientens ønsker og behov i en gitt situasjon. Dermed forbedres kvaliteten på tjenestene våre. Anvendelse av et kunnskapsbasert perspektiv gjøres i henhold til at litteratur som legges til grunne for opplæringen skal være dokumentert og styrke beslutningsgrunnlaget når teoretiske tekster omgjøres til praksis. Det vil også bli gitt opplæring i bruk av Helsebiblioteket allerede i første samling. Formålet med Helsebiblioteket.no er å heve kvaliteten på helsetjenestene ved å tilby helsepersonell fri tilgang til nyttig og pålitelig kunnskap.

5 3. Aktiv anvendelse av de nasjonale retningslinjer i opplæring og praksis. De nasjonale retningslinjene for behandling og rehabilitering av hjerneslag vil bli betydelig vektlagt i opplæringen. Både som styrende for innholdet i utdanningsprogrammet og å gi økt motivasjon til aktivt bruk når tjenesten skal organiseres og utøves. Retningslinjene er basert på kunnskapsbaserte faglige anbefalinger med utgangspunkt i publisert forskning og har gjennomgått en strukturert kvalitetsvurdering. Retningslinjene er derfor viktig bakgrunnsmateriale og anvendes som litteratur gjennom hele utdanningsprogrammet. Rammer for kompetansehevingen Inntil 50 ansatte ved Medisinsk klinikk og Hode og bevegelsesklinikken får tilbud om deltakelse i utdanningsprogrammet. ART-teamet ved Psykisk helse og rusklinikken er også invitert inn i programmet. For ansatte ved Prehospital og Akuttmedisinsk klinikk vil det bli utviklet og iverksatt et eget program om slagbehandling, spesielt knyttet til disse klinikkers funksjonsområder. Programmet er todelt, første del med alle ca. 50 ansatte, andre del med få, for eksempel fagansvarlige eller fagteam. Utdanningen vil strekke seg over en periode på ca. ett år hvor 3 samlinger vil bli gjennomført våren 2014 med mulighet for en fjerde samling høsten To av samlingene åpnes for samarbeidspartnere og helsepersonell i Vesterålskommunene. I tillegg arbeides det med en tverrfaglig videreutdanning i slagbehandling ved Universitetet i Nordland med oppstart Oppfølging av fagansvarlige fra høsten Etter fullført deltakelse i utdanningsprogrammet vil det bli tildelt vitnemål til deltakerne. Dette vil bli utstedt fra Seksjon for kunnskapsbygging. Utdeling av vitnemål forutsetter oppmøte på forelesninger, gjennomgått e-læringskursene og deltakelse i studiegruppene. Lærings og kartleggingsmetoder Hospitering, 2-3 ved hver klinikk vil hospitere ved slagenheten i Nordlandssykehuset Bodø E-læring Litteraturgjennomgang i grupper under opplæringsperioden Forelesninger Gruppearbeid Questback ved kartlegging av kompetansebeholdningen av de som vil gjennomgå opplæringen. I tillegg vil enhetsleder bli intervjuet. MED KUNNSKAP UTEN KUNNSKAP

6 Fremdriftsplan Planlegging og utvikling av program Utarbeidelse av plan Godkjenning i styringsgruppen for VE Gjennomføring av samlingene Planlegging og gjennomføring av program for AKUM og PHK Samarbeid om videreutdanning med UiN Evaluering - har vi nådd våre mål? Oppstart av videreutdanning i slagbehandling ved UiN Høst 2013 Vår 2014 Høst 2014 Vår 2015 Høst 2015 Pasientforløp som utgangspunkt for utvikling av kompetanseplan For å kunne definere ulike kompetansekrav som grunnlag for kartlegging av behov, er det nødvendig å synliggjøre pasientforløpet. Pasientforløp defineres som:» En helhetlig, sammenhengende beskrivelse av en eller flere pasienters kontakter med ulike deler av helsevesenet i løpet av en sykdomsperiode» (Pasientforløp Hjerneslag i Helse Nord, 2007). Arbeidsgruppen har sett på forebyggende faktorer hvor målgruppen er befolkningen i Vesterålskommunene. Det er ønskelig med informasjon om FAST- metoden gjennom media hvor faktakunnskap og brukererfaring er presentert. Målet er å gi generell kunnskap om metoden til folk i regionen og om helsegevinsten av å kjenne til den. Videre kartla arbeidsgruppen pasientforløpet knyttet til prehospitale funksjoner, mottakelse av pasienten i sykehuset, akutt fase og rehabiliteringsfasen. Videre er ART (Ambulant rehabiliteringsteam) og samarbeid opp mot kommunene også tatt med i kartleggingen. Her vises resultatet av kartleggingen:

7 Strategisk kompetanseplan - modell I arbeid med utvikling av strategisk kompetanse, kan det være nyttig å bruke en modell som grunnlag for arbeidet. Modellen viser hovedelementer i kompetanseplanleggingen og karakteriserer en fasedelt arbeidsinnsats (Nordhaug, 2004). For å oppnå et best mulig resultat må en starte med utgangspunkt i prosessens organisering. Her er ledelsesforankring og den aktuelle parters medvirkning og delaktighet, et avgjørende suksesskriterium. Fase 1 indikerer oppgavene som definerer kompetansebehovet nå og eventuelle fremtidige endringers påvirkning på oppgaver og funksjonsområder. Det kan relateres til visjoner, mål eller strategier. Fase 2 omhandler kartlegging av kompetansebeholdningen, her den eksisterende kompetanse innen akutt slagbehandling og rehabilitering. I fase 3 kartlegges eller angis kompetansebehovet som er nødvendig for å nå målet med planleggingen. Det er også nødvendig i denne fasen å prioritere kompetansebehovene etter viktighet og satsingsområder. I fase 4 analyseres gapet mellom kompetansekravene, kompetansebeholdningen og kompetansebehovene. Etter situasjonsanalyse og identifisering av et problemområde, må en se på om den enkelte medarbeider eller enhet har den kompetanse som kreves. Videre må en anslå hvilken kompetanse som mangles og som må utvikles eller mobiliseres før fase 5 oppstartes. Denne fase skisserer tiltakene i planen og kan omfatte rekrutteringstiltak, interne og eksterne kompetansehevende tiltak. Fasen gir klare gjensvar på kompetansekravene som skisseres i fase 1. Den siste fasen, fase 6 er evalueringsfasen og her kvitteres det ut for hvorvidt målene er oppnådde, om hensikten er oppfylt eller om det er nødvendig med justeringer for eventuelt å styrke effekt eller omprioritere tiltak MED KUNNSKAP UTEN KUNNSKAP

8 Organisering av prosessen Kompetanseplanen må forankres i administrativ og faglige ledelse og gjenspeile ledelsens innstilling til behovet for og verdien av kompetansehevingen. Her vil følgende være viktig for å lykkes: Ledelsesforankret i styringsgruppen for sykehusutbyggingen i Vesterålen og i ledelsen for Medisinsk klinikk og Hode- og bevegelsesklinikken. Dette for å understreke klinikksjefene ansvar og forpliktelse for tilrettelegging og oppfølging av tiltak. Brukermedvirkning i utvikling av plan og program ved etablering av arbeidsgruppe bestående av 3 ansatte. Gruppen består da av disse, samt leder og rådgivere fra Seksjon for kunnskapsbygging Ønskelig med opprettelse av fagteam, eks 3-4 ansatte med fagkompetanse innen feltet, interesse og motivasjon for fagutvikling og videreformidling av kunnskap innen akutt slag behandling og rehabilitering. Disse bør ha opplæringsansvar for de øvrige ansatte som vil jobbe med pasientgruppen. Fase 1 Kompetansekrav Kompetansekravet knyttes til opprettelse av et nytt behandlingstilbud ved Nordlandssykehuset Vesterålen. Kompetansekravet beskrives ved å ha fokus på kompetanse foretaket trenger for å nå sine mål og utføre definerte funksjoner og oppgaver på en ønsket måte (Lai, 2004). Tilbudet skal dekke både akutt behandling og rehabilitering av personer som rammes av slag. Målsettingen er at gjennom kompetansehevingen skal det utvikles en ny giv, interesse og entusiasme for slagpasientene, samt at felles tilfang på kunnskap vil bidra til å sikre kvaliteten på praksisen og at det gis lik behandling uansett hvem, når og tid på døgnet. Programmet har også som mål å styrke og øke tverrfaglig samarbeid, og å utvikle tverrfaglige samhandlingsarenaer. Kvalitetskravet til kompetanse og organisering av tjenesten, skal være i henhold til nasjonale retningslinjer og standarder for utredning, behandling og oppfølging av pasientgruppen.

9 Fase 2 Kartlegging av kompetansebeholdningen Med kompetansebeholdning mener vi her den kompetanse som avdelingen og den enkelte medarbeider besitter, som er tilgjengelig og er av formell og eventuell uformell karakter (Lai, 2004). De nasjonale retningslinjer for behandling og rehabilitering av hjerneslag (04/2010), beskriver at en viktig faktor for god rehabilitering er at den slagrammede får tilgang til et koordinert opplegg hvor et spesialisert tverrfaglig team deltar sammen med pasient og pårørende. Et slik tverrfaglig slagteam foreslås sammensatt av nevrolog eller geriater, slagsykepleier, fysioterapeut, ergoterapeut, logoped, nevropsykolog og sosionom. I Vesterålen er denne kompetansen godt dekkes. Her er nevrolog, slagsykepleier, fysioterapeut, ergoterapeut og logoped (50 %). Nevropsykolog er ikke tilgjengelig, mens sosionomkompetanse vil kunne fremskaffes ved behov. Slagsykepleier ved Hode og bevegelsesklinikken i Bodø vil delta i oppfølging og opplæring av ansatte i Vesterålen. Det vil bli gjennomført en kompetansekartlegging av de ca. 50 ansatte (40 stillingene) som skal jobbe med slagpasientene. Metoden som vil bli anvendt er Questback hvor det utvikles et spesifisert skjema som ivaretar behovet for hvilke type kompetansebeholdning som ønskes kartlagt. I tillegg vil enhetsleder bli intervjuet for å få en mer overordnet oversikt. Med kompetansebeholdning mener vi her den kompetanse som avdelingen og den enkelte medarbeider besitter, som er tilgjengelig og er av formell og eventuell uformell karakter (Lai, 2004). Gjennomføringen av informasjonsinnsamlingen vil bli gjort av Seksjon for kunnskapsbygging, og analyse og vurdering av dataene vil bli gjort sammen med arbeidsgruppa. Arbeidsgruppas medlemmer må drive aktivt motivasjonsarbeid for å få alle deltakerne til å svare på Questback-undersøkelsen. Fase 3 Kartlegging av kompetansebehov Kompetansebehov karakteriserer den kompetanse som mangles eller må mobiliseres, og som er knyttet til eller identifisert som et problemområde (Lai, 2004). Sentrale spørsmål i kartleggingsarbeidet er på individnivå og omhandler hvordvidt den enkelte medarbeider har den kompetanse som kreves for å gi god og riktig behandling til den slagrammede. Hvilken kompetanse mangler, må utvikles eller mobiliseres? Også på gruppe- og organisasjonsnivå er det viktig å undersøke om den enkelte enhet har den kompetanse som er nødvendig for å utøve det samlede og nye behandlingstilbudet for slagpasienter i Vesterålen. Gjennom kompetansekartleggingen av beholdningen, kartlegges også de ansattes egne vurderinger av kompetansebehov som forutsetning for å jobbe med slagpasienten i akutt fase som i rehabiliteringsfasen. MED KUNNSKAP UTEN KUNNSKAP

10 Fase 4 Gapanalyse Etter kartlegging av beholdning og behov, vurderes og analyseres data i forhold til fase 1 om hvilke oppgaver skal løses og hvilke mål vi har. Det gjennomføres kartleggingsarbeid over eksisterende kompetanse og kompetansebehov ut fra den enkelte medarbeiders opplevelse. Her vil resultatene bli fremlagt når de er klare. Fase 5 Gjennomføring av tiltak I strategisk kompetanseplanlegging generelt utgjør kompetansetiltak investeringer for å anskaffe, utvikle, mobilisere eller avvikle kompetanse (Lai, 2004) Del 1 inneholder kompetansetiltak rettet mot de ca. 50 ansatte som vil arbeide med den akutte slagpasienten og rehabilitering. Opplæringen vil være samlingsbasert over 3 til 4 samlinger i løpet av Her presenteres en oversikt over tidspunkter, innhold og tiltenkt målgruppe. Her er oversikt over tidspunkter og temaer i de enkelte samlingene. I tillegg vil det utarbeides egne program for hver samling. 1. samling samling samling samling?? Tema: Oppstart og hjerneslaget Tema: Rehabilitering Tema: Samhandling, brukermedvirkning og involvering Eventuelt gjenstående tema Velkommen v/ direktør Info om utbyggingsprosjektet Info om kompetanseprogrammet Tverrfaglig samarbeid hva er det? Om team og teamprosesser Hva er rehabilitering? I akutte fase og etterpå Kognitive funksjoner - Emosjoner - Faggruppers roller - Kartlegging, testing Språk, munn og svelg Senfølger av slaget Kosthold/ Ernæring Samarbeid med pas. og pårørende - Brukerinvolvering i alle ledd LMS Særlige temaer som fremkommer etter analyse av kartlegging av kompetansebehov Hva er hjerneslag? Hva gjør vi når pasienten kommer? Presentasjon av case i et pasientforløp. Behandling første døgn. Motoriske funksjoner - Testing - Trening og aktivitet Eliminasjon Ernæring - scanning ART og innsatsteam: rolle og ansvar Hva ønsker kommunene av oss? Oppfølging etter innleggelse Målgruppe: ansatte i sykehuset Ansatte i sykehuset og kommuner Ansatte i sykehuset og kommuner Ansatte i sykehuset

11 Mellom samlingene vil det legges opp til gjennomføring av e-læringskurs som den enkelte deltaker i programmet gjennomfører ut fra egen mulighet og kapasitet. Det vil også bli lagt til rette for studiegrupper hvor litteraturgjennomgang, erfaringer og teori belyses og diskuteres. Del 2 innebærer et videregående program for en mindre gruppe ansatte som vil ha et særlig fagansvar. Disse vil være personer som med ansvar for faglig oppfølging og utvikling innen fagområdet slagbehandling. Oppgaver som opplæring vil også være en naturlig del av rollen som fagansvarlige. På bakgrunn av dette vil det bli tilrettelagt et eget fagutviklingsprogram for disse. Det vil i tillegg bli utviklet et kompetansehevende tilbud til ansatte innen Prehospital klinikk og Akuttmedisinsk klinikk. Her vil det bli utarbeidet og gjennomført et eget program for aktuelle grupper i disse klinikkene. Fase 6 Evaluering Evaluering av programmet og analyse av om målene er oppnådde, vil bli gjort våren Evalueringsmetoden er det ennå ikke tatt stilling til. MED KUNNSKAP UTEN KUNNSKAP

12 Litteraturhenvisning Brataas H., Haugen N. (2009): Ansatte perspektiver på utvikling av tverrfaglighet i ny sykehusavdeling. Norsk Tidsskrift for Helseforskning, nr 2, 5.årgang. Lai L., (2004): Strategisk kompetansestyring. Fagbokforlaget Lauvås K., Lauvås P. (2004): Tverrfaglig samarbeid, - perspektiv og strategi. Universitetsforlaget Nasjonal retningslinjer for behandling og rehabilitering ved hjerneslag (04/2010) Nordhaug, O.,(2004): Strategisk kompetanseledelse Universitetsforlaget, Oslo Pasientforløp - Hjerneslag i Helse Nord (2007) Rapport fra arbeidsgruppe Annen anbefalt litteratur Medisin og vitenskap, Tidsskriftet nr. 6 10/2007 er det publisert en rekke artikler om hjerneslag. Artiklene er redigert av Jan C. Fric