Søknad om anleggsendring og økt MTB ved lokalitetene Salvågvika og Støytland

Transkript

1 Rogaland Fylkeskommune Pb Stavanger BERGEN Søknad om anleggsendring og økt MTB ved lokalitetene Salvågvika og Støytland Vedlagt ligger søknad om anleggsendring og økt MTB (maksimal tillatt biomasse) ved lokalitet Salvågvika og Støytland i Flekkefjord k ommune. Søknaden omfatter: Anleggsendring fra stålanlegg til ringanlegg Overgang fra to til en lokalitet Søknad om utvidels e fra 6240 tonn til 7020 tonn MTB. Marine Harvest Norway (MHN) region sør drifter i dag 7 anlegg i Flekkefjord kommune deriblant Salvågvika og Støytland, to nabolokaliteter på østsiden av Hidra. Hver av lokalitetene består i dag av et stålanlegg med 7 stk bur á 24*51 m og er klarert for en MTB på 3120 tonn hver. Anleggene ligger i dag ca. 1 km fra hverandre og har samme driftsleder. For å minske vår miljømessige påvirkning ved anleggene samt styrke fiskevelferden ved anleggene ønsker vi nå å endre fra mer kompakte stålanlegg til mer moderne ringanlegg. Søknaden innebærer at hvert av stålanleggene erstattes av to rammer a 90x540 meter med flytekrager i plast (160 m omkrets). En slik overgang vil innebære at den organiske belastningen spres over et større område, samt få større avstand mellom produksjonsenhete ne. Vi mener det nye anlegget vil håndtere en større produksjon enn det dagens stålanlegg tillater, men ønsker å ta MTB - økning en gradvis. Vi søker derfor også om å øke MTB ved anlegget med 780 tonn til en samlet MTB på 7020 tonn MTB. Driften til MHN skal være bærekraftig både mil jømessig, sosialt og økonomisk. Miljømessig innebærer dette å kontinuerlig tilpasse lokalitetsstrukturen etter geografiske/biologiske forhold samt tilgjengelig teknologi. I ytt erste konsekvens kan det i enkelte tilfeller innebære nedleggelse av enkeltlokaliteter. Sosialt og økonomisk handler det om å sikre arbeidsplasser og fremtidig produksjon ved å samle produksjonen og satse på de lokalitetene med god biologisk bæreevne. Den omsøkte anleggsendringen og produksjonsendringen vil således være i tråd med MHN sin målsetning om en mer bærekraftig produksjon. MH Norway AS Sandviksboder 77AB 5035 Bergen Stein Sandviken 5035 Bergen

2 Figur 1 Skisse over omsøkt anlegg med fortøy n inger. Gule punkt og grønne kryss er tidligere viser plassering av strømmålere og grønne felt er rekefelt. MOM C - st asjoner, røde flagg Som en kan se av figur 1 vil noen av fortøyningene gå noe inn i trålfeltene i fjorden. Disse anleggsskissene er forelagt fiskarlaget lokalt, og de har ingen innvendinger mot fo rtøynings - arrangementet sl ik det er tegnet (se vedlagt kor respondanse) Strømmåling Tabell 1 Oppsummering av relevante strømdata for Støytland

3 Tabell 2 Oppsummering av relevante strømdata for Salvågvika De t ble foretatt strømmålinger på 4 dyp i september/oktober 20 16, en strømmåler ved hver ramme. Som man kan se i tabell 1 og 2 over er det gode strømforhold v ed begge målestasjoner. S torstilt produksjon av laks i fjordstrøk setter krav til gode strømfor hold på lokaliteten i hele vannsøylen. Dette gjelder både med tanke på vekst, fiskevelferd og spredning av organisk materiale som følge av produksjon. En god spredningsstrøm og bunnstrøm reduserer belastningen og restitusjonstiden på bunnen og strømsterke lokaliteter er derfor ønskelig både fra et økonomisk og miljømessig ståsted. Ser man på andelen strømstille perioder ( 1cm/s) er denne også svært liten, og varierer mellom 2,3 % - 3,1 % på begge målingene og ved 5 og 15 meters dyp. Andelen strømstille pe rioder sier oss noe om tilførselen av oksygenrikt vann til merdene, og det er følgelig gode forhold for fisken mtp. oksygentilgang. Lengste strømstille er i tillegg begrenset til min. på begge målinger og samme dyp. Miljøundersøkelser Med tanke på anleggenes miljøpåvirkning håndterer Salvågvika og Støytland dagens produksjon bra. MOM B - undersøkelsene for anleggene varierer mellom tilstand «god» til «meget god» på begge anleggene, avhengig av hvor i produksjonssyklusen en befinner seg. Det er grunn t il å tro at dette vil bedre seg ytterligere med denne anleggsendringen, også når en tar den beskjedne MTB - ø kningen i betraktning. Etter dagens NS 9410:2016 skal det gjennomføres MOM C - undersøkelse på maks produksjon hver andre eller tredje produksjonssykl us, avhengig av tilstand på stasjonene i overgangssonen. Ettersom både Salvågvika og Støytland er sertifisert etter næringens strengeste miljø - standard, ASC - standarden tas det ut tilsvarende undersøkelse hver eneste generasjon, også her på maks produksjon. Resultatene fra MOM C - undersøkelsene viser varierende forhold der overgangsstasjonene varierer fra tilstand «meget god» til «dårlig», men en kan trygt anta at endringen fra kompakt stålanlegg til et større, mer spredt ringanlegg vil være et positivt tilt ak mtp. organisk belastning på/ved lokaliteten. Det kan nevnes at Rådgivende Biologer er leid inn for å sammenstille en forundersøkelse ifm. søknaden, og at denne undersøkelsen blant annet vil inkludere noe flere stasjoner. En slik forundersøkelse ved anl eggsendring er ment som en referanse for sammenlikning med senere undersøkelser (ref. NS 9410:2016).

4 Bunntopografi Det er gjennomført bunnkartlegging med multistråle som angir substrattype (multibeam backscatter). Som man kan se er området preget av mye hardbunn med enkelte bløtbunnsområder. Figur 2 Mulstistrålekart som viser hardhet i området og omriss av dagens anlegg. Skala for hardhet kan sees i venstre hjørne. Lusestrategi MHN har gått inn for en ny og strengere lusestrategi som går ut på t idlig bekjempelse av lakselus og på enkeltmerder fremfor hele anlegg. Denne strategien baserer seg på en undersøkelse fra Norsk Regnesentral som viser at 66 % av lusepresset skyldes egen l okalitet. Er man raskt ute med tiltak mot lus og klarer å holde nivåene vedvarende lave minsker sjansen for at hunnen blir befruktet og sjansen for at hunnlusen legger sterile egg øker. Grensen for tiltak er derfor i MHNs strategi senket til 0,2 kjønnsmodn e hunnlus per fisk fremfor den myndighetsbestemte grensen på 0,5. Med bakgrunn i denne strategien og er faringer fra vår drift i Agder har vi valgt å benytte oss av muligheten for øke tillatelsene som er i bruk i Agder med 5 %. Denne økningen innebærer at lusegrensen p å 0,2 også er lovpålagt og at man i tillegg skal begrense seg til maks to medikamentelle lusebehandlinger per generasjon. Dagens myndighetsbestemte grense tar i tillegg utgangspunkt nivå av voksne hunnlus på lokalitetsnivå, altså et gjennomsn itt av hele lokaliteten. Det er ofte noen få merder som starter luseutviklingen på et anlegg. Ved å fokusere på en snittverdi for hele anlegget vil enkeltmerder kunne produsere store mengder lus uten at tiltak settes i verk, mens andre merder fremdeles er lusefrie. Dette vil forårsake smitte både internt på anlegget og til omkringliggende anlegg. Grens everdiene for tiltak i den nye strategien er derfor a ngitt på merd nivå fremfor lokalitetsnivå for å unngå slike situasjoner.

5 MHNs anlegg i Vest Agder var tidl ig ute med å ta i bruk rensefisk i kampen mot lakselus og MHNs drift i Vest Agder er virkelig en suksesshistorie. Støytland og Salvågvika har ved hjelp av dyktige og motiverte ansatte og bruk av rensefisk kun behandlet medikamentelt henholdsvis en og to ga nger siden november 201o. Dette er i et område som før hadde hyppige behandlinger og på en betydelig lavere produksjon enn dagens produksjon. Som eneste aktør innen lakseoppdrett i området er vi i en særstilling med tanke på å koordinere og optimalisere driften for anleggene våre. Brønnbåttransport Smolt leveres fra interne settefiskanlegg og normalt fra ett settefiskanlegg til en lokalitet. Det er fastsatt egne ruter for smolttransport hvert år og alt vann som tas inn i båten UV behandles før det introdu seres til smolten. Brønnbåten går med lukkede ventiler dersom ruten passerer matfiskanlegg på kortere avstand enn 1 km. Ved slakting blir fisken hentet med brønnbåt og fraktet til slakteri etter egne brønnbåtruter. MHN har utviklet en ny type brønnbåt so m avliver og bløgger fisken om bord i fartøyet, frakter fisken i isvann til slakteri for sløying og eventuell bearbeidelse. Denne investeringen er gjort for at man skal få en mer smittesikker transport av fisk mellom lokalitet og slakteri. Alt av vann fra båten leveres til ren sing på slakteri og fartøyet vaskes og desinfiseres mellom hver tur. Oppsummert Ut fra dokumentasjonen som foreligger kan ikke MHN se at det fremkommer noe som tilsier at en den omsøkte anleggsendringen og MTB - utvidelse n på Salvågvika /Støytland vil ha en negativ innvirkning på natur eller miljø rundt eller ved lokaliteten. En oppgradering fra stålanlegg til ringanlegg vil etter vår mening kun være et positivt tiltak både med tanke på fiskevelferd og spredning av organisk materiale som følge av vår produksjon, også når en inkluderer en total økning på 780 tonn MTB. Mvh. Stein Thon Klem MILJØ - OG LOKALITETSKOORDINATO R REGION SØR