Fastsettelse av forskrift om satser for tilskudd til frakt av kraftfôr

Transkript

1 Vår dato: Vår referanse: 16/ Deres dato: Deres referanse: Fastsettelse av forskrift om satser for tilskudd til frakt av kraftfôr Vi viser til vårt høringsbrev av 27. oktober Landbruksdirektoratet har i dag fastsatt forskrift om satser for tilskudd til frakt av kraftfôr. Forskriften trer i kraft 1. februar Høringsfristen var 9. desember Den 16. desember hadde vi et informasjonsmøte der Landbruksdirektoratet informerte bransjen ytterligere om bakgrunnen for satsendringene. Landbruksdirektoratet vil i det videre redegjøre for vår vurdering av høringsinnspillene som vi har mottatt. 1. Høringsinnspillene Høringsbrevet ble sendt til 27 høringsinstanser. Landbruksdirektoratet mottok høringssvar innen høringsfristen fra Felleskjøpet Rogaland Agder (FKRA), Strand Unikorn og et samlet innspill fra Norske Felleskjøp og Felleskjøpet Agri (NFK og FKA). Beregningene som ligger til grunn for satsene er kompliserte, og Landbruksdirektoratet etterkom derfor forespørselen fra Norges Bondelag om å avholde et informasjonsmøte for korn- og kraftfôrbransjen. Det ble invitert til møte den 16. desember hos oss. Vi mottok høringsinnspillet fra Norges Bondelag i etterkant av dette informasjonsmøtet. 1.1 Høringssvar fra Felleskjøpet Rogaland Agder (FKRA) FKRA skriver at de forventet at frakttilskuddet vil bli videreført på samme nivå som i dag, regulert for prisøkning, med unntak av Aust-Agder. FKRA mener at bortfallet av frakttilskudd med ny ordning vil bli rundt 20 mill. kroner for hele det norske kraftfôrmarkedet. De viser til at ordningen ble styrket med 40 mill. kroner i De kan ikke kan se at det er gitt politiske signaler om å svekke ordningen. FKRA skriver videre at de mener det «er stor forskjell i hvordan de enkelte kommuner er korrigert i den nye forslaget». De skriver til slutt at dersom «Landbruksdirektoratet har Landbruksdirektoratet Org.nr: NO MVA postmottak@landbruksdirektoratet.no Postadresse Postboks 8140 Dep NO-0033 Oslo, Norway Telefon: Besøksadresse Stortingsgt. 28, 0161 Oslo Løkkeveien , 9510 Alta

2 Landbruksdirektoratet Side: 2 av 7 betalt ut mer penger enn hva som er bevilget til ordningen, så burde alle satser i landet blitt korrigert prosentvis likt». 1.2 Høringssvar fra Stand Unikorn Stand Unikorn skriver at etter fusjonen mellom Hadeland Kornsilo på Jaren og Strand Unikorn, har det skjedd store endringer i produksjonsfordelingen mellom Jaren og Moelv. På bakgrunn av kriteriene som legges til grunn for hva som er et basisanlegg, bør Jaren tas ut. 1.3 Høringssvar fra Norske Felleskjøp og Felleskjøpet Agri SA (NFK og FKA) NFK og FKA omtaler endringen i parameterne fyllingsgrad og lasstørrelse. De mener at endringen er i strid med hovedformålet bak ordningen og viser til formålsbestemmelsen i tidligere forskrift om frakttilskudd. De mener endringen vil favorisere husdyrprodusenter som ligger nærmere kraftfôrfabrikkene. Det vises til at vi har fjernet parameteren fyllingsgrad som en lineær funksjon av avstanden mellom basisanlegg og kommunesenter, og samtidig redusert parameteren lasstørrelse fra 30 til 28 tonn. NFK og FKA skriver at akseltrykkrestriksjoner gjør at lasstørrelse på 28 tonn kan gi en underdekning på 6 tonn på de dårligste veiene. På vinterstid vil det være et stort antall frakter som gjennomføres uten bruk av henger. Innspillet er underbygget av en oversikt i tabell. Endringene anslås å gi økte kostnader for FKAs kunder på 8 mill. kroner i året, tilsvarende 10 prosent i mottatt tilskudd. Avslutningsvis skriver de at kraftfôrbransjen hadde kjørt med større lass dersom dette var mulig for å redusere kostnader og klimautslipp. 1.4 Høringssvar fra Norges Bondelag Norges Bondelag mener at satsene bør differensieres for å være mest mulig målrettet med tanke på akseltrykk, vei- og føreforhold og tilgjengelighet for henger. Bondelaget stiller spørsmål ved om dette ivaretas og utjevnes i tilstrekkelig grad når Landbruksdirektoratet foreslår en flat sats for fyllingsgraden. Norges Bondelag mener at beregningsmodellen må hensynta at ordningen er definert som pristilskudd. Det betyr, skriver Bondelaget, at satsene ikke isolert sett skal påvirkes selv om forbruket av kraftfôr endres. Norges Bondelag skriver at de registrerer at et veid gjennomsnitt per fylke for ordrestørrelse også kan slå ut uheldig for kommuner med små og færre leveranser av kraftfôret sammenliknet med mer sentrale strøk. 2. Landbruksdirektoratets vurdering 2.1 Forslag fra Strand Unikorn om endring i basisanleggene Landbruksdirektoratet mener at Strand Unikorns innspill om at Jaren tas ut som basisanlegg er relevant og bør vurderes. En endring i basisanleggene vil kreve en ny høring ettersom en slik endring vil medføre justeringer i alle satser som nå har vært på høring.

3 Landbruksdirektoratet Side: 3 av 7 Innspillet tas derfor med i det videre arbeidet med satsene, og vil bli behandlet i neste høringsrunde. 2.2 Den budsjettmessige begrunnelsen for reduserte satser Landbruksdirektoratet har gjennomgått høringssvaret fra FKRA. Etter dialog med FKRA og utfra høringssvaret, ser vi at vi burde ha kommunisert og forklart tydeligere at satsene blir redusert. Siden 2013, da de forrige satsene ble fastsatt, har de totalt beregnede kostnadene for frakt av kraftfôr økt relativt mer enn bevilgningen. For 2017 er det i statsbudsjettet bevilget 138 mill. kroner til frakt av kraftfôr. Til sammenligning ble det bevilget 121 mill. kroner til frakt av kraftfôr i Bevilgningene for tilskudd til frakt av korn og kraftfôr har fra 2013 til 2017 dermed økt med 17 mill. kroner. Dette er et resultat av at kvantum solgt kraftfôr har økt. Totalkostnadene som legges til grunn for satsberegningen i den modelllen vi bruker, har økt fra 475 mill. kroner til 512 mill. kroner, en økning på i alt 37 mill. kroner. Dette innebærer at det har vært en relativ nedgang i bevilget beløp siden 2013, sammenliknet med kostnadsvekst i samme periode. Det gjør at nullsonene (egenandelen) øker, se punkt Hvordan satsene er beregnet Satsene er beregnet slik: Reelle fraktkostnader 1 per tonn egenandel 2 i kr/tonn = sats 3 Parametrene er endret for å få riktigere beregning av reelle fraktkostnader per tonn. Følgede parametere er justert: fyllingsgrad lik fyllingsgrad uavhengig av avstand til basisanlegg lasstørrelse redusert fra 30 til 28 tonn kjøreruter oppdatert i henhold til ny infrastruktur ordrestørrelse er basert på aktørenes innrapportering ordrestørrelse for kommuner er endret o fra kommunegjennomsnitt eller uvektet fylkesgjennomsnitt for kommuner med større avvik fra det uvektede fylkesgjennomsnittet o til et vektet fylkesgjennomsnitt for alle kommuner I tillegg er Larvik fjernet som basissted ettersom dette er nedlagt. Den relative nedgangen i budsjettmidler gir en økt egenandel. Egenandelen er økt fra 228,50 til 240 kroner per tonn kraftfôr. De fleste kommunene har dermed fått lavere satser. I tillegg til at alle satsene blir lavere på grunn av økt egenandel, blir nullsonene større og flere kommuner havner i nullsonene. Enkelte produsenter i nærheten av basisanlegg mister dermed tilskudd til frakt av kraftfôr. Landbruksdirektoratet la til grunn ved beregningen av satsene i 2013 et kraftfôrsalget som var beregnet på bakgrunn av antall dyr per kommune som framgikk av produksjonstilskuddssøknadene multiplisert med gjeldende fôrnorm. Dette har vist seg å 1 Prop. 1 S ( ), s. 114: «Satsane bereknast med utgangspunkt i reelle fraktkostnader.» 2 Prop. 1 S ( ), s. 114: Ordningen er basert på «at produsentane må dekkje ein eigenandel av kostnadane». 3 Jordbruksavtale punkt 6.6, s. 22 «Landbruksdirektoratet fastsetter satser fordelt etter kommune.»

4 Landbruksdirektoratet Side: 4 av 7 være for lavt. Ettersom satsene var ment å gjelde i flere år, ble det i høringsforslaget til satser lagt til grunn 2036 tonn solgt kraftfôr, dette for å ta høyde for en fremtidig økning. Etter innspill på informasjonsmøtet i desember 2016 i tillegg til at Landbruksdirektoratet har vurdert problemstillingen, har vi kommet fram til at det er mest hensiktsmessig med en årlig oppdatering av satsene. Dette innebærer at man kan legge de faktiske salgstall til grunn. Vi har derfor kjørt en ny satsberegning, der vi har lagt til grunn solgt kraftfôr i 4. kvartal 2015 pluss 1. til 3. kvartal 2016, tilnærmet 1967 tonn kraftfôr. Endringene fra satsene som ble sendt på høring 27. oktober 2016, er kun til gunst for tilskuddsmottakerne. Vi anså det derfor som unødvendig å sende de reviderte satsene på høring. 2.4 Oppdaterte kjøreruter Landbruksdirektoratet har gjennomgått kjørerutene i Norge. Noen nye veier er kommet til, noen ferger nedlagt og noen nye bommer og bruer er kommet til, prisene på bommer for ferjer er oppdatert. Dette har medført justeringer av beregnet kjøreavstand, fergekostnader og bompenger. 2.5 Endring i parameterne lasstørrelse og fyllingsgrad Landbruksdirektoratet har endret effekten av parameterne lasstørrelse og fyllingsgrad. Landbruksdirektoratet har klare føringer om å legge reelle 4 fraktkostnader til grunn i ny modell. Det følger av Prop. 1 S ( ), s. 114, at Landbruksdirektoratet skal oppdatere satsene og parameterne for modellen. Vi begrunnet endringene i punkt 3.2 i høringsbrevet av 27. oktober 2016, «Endringer i beregningsgrunnlaget» Reduksjon i lasstørrelse fra 30 til 28 tonn Landbruksdirektoratet har, ved å redusere lasstørrelsen fra 30 til 28 tonn, tatt hensyn til akseltrykkrestriksjoner, behov for kran og at veistandarden flere steder utenfor europa- og riksveinettet ikke gjør det mulig å kjøre med tillatt nyttelast for vogntog. Vi forutsetter likevel at for de tilfellene der transportdistansen er lang, så benyttes europa- og riksveinettet for store deler av strekningen. Etter Landbruksdirektoratets vurdering er 28 tonn en realistisk gjennomsnittslast, spesielt ettersom aksellastrestriksjoner kun gjør seg gjeldende i en kort periode i året Hvorfor fyllingsgraden har vært differensiert til nå Som det fremgår av høringsbrevet, ble fyllingsgraden differensiert etter samme modell som den gang gjaldt for tilskudd til frakt av levende dyr, og som ny tilskuddsmodell for frakt av kraftfôr tok utgangspunkt i. Ordningen med differensiert fyllingsgrad ble innført for frakt av slaktedyr av dyrevelferdshensyn. Man ønsket å ta hensyn til at dyr trenger mer plass ved lengre distanser enn ved småturer. Denne differensieringen i tilskudd til frakt av slaktedyr er nå fjernet fra denne ordningen Hvorfor fyllingsgraden ikke er differensiert i ny modell I 2015 innførte Landbruksdirektoratet flat sats for fyllingsgrad/lasstørrelse for frakttilskudd for slaktedyr. Endringen ble gjort etter innspill fra kjøttbransjen som mente at modellen med differensiert fyllingsgrad ikke samsvarte med hva som faktisk var tilfellet. Bransjens erfaring viste at man var enda mer nøye med å fylle opp bilen maksimalt dersom man skulle kjøre langt. Det forutsettes i modellen for slaktedyr at det er stor sannsynlighet for at man reiser med fullastet vogntog ved lengre kjørelengder. 4 Prop. 1 S ( ), s. 114: «Satsane bereknast med utgangspunkt i reelle fraktkostnader.»

5 Landbruksdirektoratet Side: 5 av 7 Ved fastsetting av satsforskriften for kraftfôr i 2013 ble samme modell brukt for frakt av kraftfôr, selv om man ikke hadde dyrevelferdsmessige grunner for å gjøre det. Når argumentet er vurdert å ikke lenger være gyldig for dyr, verken av dyrevelferdsmessige eller andre grunner, mener Landbruksdirektoratet at grunnene for at fyllingsgraden skal avta med avstand fra basisanlegg ikke holder. NFK og FKA mener at endringen av beregningsgrunnlaget (fyllingsgrad og lasstørrelse) er i strid med hovedformålet med ordningen. Det er i dag, som tidligere, et formål med tilskuddsordningen at den skal bidra til utjevning 5. NKF, FKA og Norges Bondelag mener at å ha en flat sats for fyllingsgrad/lasstørrelse ikke ivaretar dette formålet. Utjevningsformålet er etter Landbruksdirektoratets mening ivaretatt med fast lasstørrelse og fyllingsgrad. Dette begrunner vi med at antall kilometer til basisanlegg fortsatt er en parameter i satsberegningen. Man vil dermed fortsatt få mer i totalt beregnet frakttilskudd for lengre avstander enn for kortere. Norges Bondelag begrunner ytterligere med vei- og førefold m.m. hvorfor de mener at differensiert fyllingsgrad bør opprettholdes. Vi mener at dårlig veikvalitet kan finnes i sluttstrekningen av både korte og lange fraktavstander. Det er slik vi ser det ingen påvist sammenheng mellom fyllingsgrad og avstanden til første lossing. Det kan være flere årsaker til at 30-tonns laster ikke blir praktisert; forskjellige veistandarder, sesongmessige kjørerestriksjoner, aktørenes bilpark, aktørenes servicegrad etc. Gjennom å redusere lasstørrelsen fra 30 til 28 tonn, har vi tatt høyde for at det, uavhengig av kjørelengde, er begrensinger som gjør at tillatt vekt på norske hovedveier ikke er gjennomførbar til enhver tid, se punkt Modellen må nødvendigvis være en forenkling av virkeligheten, den kan aldri bli 100 prosent treffsikker. Med den valgte modellen mener vi at behovet for treffsikkerhet er avveid mot håndterbarhet og enkelhet i best mulig grad. I møtet hos Landbruksdirektoratet 16. desember 2016, ble det etterlyst mer informasjon om hva endringer i parameterne lasstørrelse og fyllingsgrad representerer i prosent av de totale satsendringene. Ettersom fagsystemet ikke er utviklet for å kunne rapportere på dette, er det foretatt overslagsberegninger i excel for å anslå effekten av kostnadsøkningen grunnet økningen i beregnede transportkostnder etter indeksjustering med SSBs tall, økningen i mengde kraftfôr og andre endringer. Andre endringer blir da en samlepost for veiruter, ferge- og bomkostnader, nedleggelse av Larvik som basissted, samt at fyllingsgrad settes til 100 prosent, uavhengig av kjørelengde og at lasstørrelse reduseres fra 30 til 28 tonn. Tabellen under oppsummerer resultatene, avrundet i mill kroner: Totalkostnader, endring Herav kostnasøkning pga. indeksjustering etter SSBs beregninger Herav økning i mengde kraftfôr Prop. 1 S ( ), s. 114: «Frakttilskotta skal bidra til å jamne ut prisane til produsent og forbrukar.» 6 Korreksjon pga. for lav mengde kraftfôr som basis for gamle satser.

6 Landbruksdirektoratet Side: 6 av 7 Dette betyr at effekten av «Andre endringer» kun er marginal dersom den måles i landssammenheng. Ser vi isolert på endringen av at fyllingsgrad settes til 100 prosent uavhengig av kjørelengde, og at lasstørrelse reduseres fra 30 til 28 tonn, påvirker dette med andre ord satsene minimalt. De som vil kunne få en reduksjon av satsene etter denne endringen, er kommunene som har kjøreavstander på over ca. 240 km fra basisanleggene Konklusjon lasstørrelse og fyllingsgrad Landbruksdirektoratet kan ikke se at argumentene mot å redusere lasstørrelsen til 28 tonn og å fjerne differensiert fyllingsgrad, veier tyngre enn grunnene til å foreta denne endringen. Landbruksdirektoratet mener at vårt forslag om redusert lasstørrelse og konstant fyllingsgrad samsvarer godt med reelt transportmønster og optimal bruk av transport. Etter vår vurdering vil dessuten en flat sats for lasstørrelse og fyllingsgrad i større grad være i tråd med hensynene bak ordningen, enn en differensiert fyllingsgrad. 2.6 Justering av ordrestørrelsene i modellen På informasjonsmøtet den 16. desember i år ble parameteren «ordrestørrelse» gjennomgått og forklart i større detalj enn vi gjorde i høringsbrevet. Prinsippene for beregning av ordrestørrelse er ikke endret sammenliknet med tidligere modell Endring på basis av faktiske ordrestørrelser, ikke estimerte På bakgrunn av at Landbruksdirektoratet nå har oversikt over de faktiske ordrestørrelsene, vil det i praksis likevel bety en endring i satsene for enkelte kommuner. Dette er en endring vi varslet i juni Endringen har ikke kunnet gjennomføres før i 2017 på grunn av manglende innrapporterte grunnlagsdata. Ordrestørrelser basert på reelle data er vesentlig for at modellen kan bli mer presis enn den var tidligere. Til nå har vi beregnet ordrestørrelsene på basis av estimerte grunnlagsdata, ikke de faktiske dataene som vi nå kan og har lagt til grunn Fra kommune til fylkesgjennomsnitt Landbruksdirektoratet redegjorde i møtet for at det nå er et fylkesgjennomsnitt for ordrestørrelser som er utgangspunktet for beregningen, mens ordrestørrelsene tidligere i hovedsak var differensiert på kommunenivå. Unntakene var kommuner som hadde avvikende ordrestørrelser på mer enn 20 prosent fra fylkesgjennomsnittet, der et uvektet fylkesgjennomsnitt ble lagt til grunn. Grunnlaget var innhentet fra aktørene, men det var mangelfullt i deler av landet. Nå har vi faktiske tall, som dermed er riktigere enn grunnlaget for 2013-satsene. Disse har vi nå lag til grunn, og vi har standardisert ordrestørrelsene som vektede fylkesgjennomsnitt for alle kommuner og fylker. Norges Bondelag skriver at de registrerer at et veid gjennomsnitt per fylke for ordrestørrelse kan slå ut uheldig for kommuner med små og færre leveranser av kraftfôret sammenliknet med mer sentrale strøk. Landbruksdirektoratet har vurdert at den nye modellen for ordrestørrelse totalt sett blir riktigere enn tidligere. Beregninger viser også at betydningen av vektet og uvektet ordrestørrelse gir små utslag. Det er andre faktorer som påvirker satsreduksjonen. 3. Konklusjon Endringene i parameterne fyllingsgrad, lasstørrelse og ordrestørrelse, sammen med nedleggelse av Larvik som basissted, bidrar til å forklare hvorfor det ikke blir en lik

7 Landbruksdirektoratet Side: 7 av 7 prosentvis endring i satsene sammenliknet med satsene gitt i Økte kostnader til frakt og økt kraftforsalg, sett i sammenheng med bevilgningens størrelse, gir en økning i egenandel. Dette er hovedårsaken til at satsene reduseres. Vi mener at endringene ivaretar føringene gitt i budsjettproposisjon om å legge reelle fraktkostnader til grunn for satsene. Formålet med å bidra til utjevning av priser til produsent og forbruker, ligger til grunn for vurderingene for de endrede satsene. Forskriften blir med dette vedtatt med disse endringer: Satsene er oppjustert i tråd med reelle salgstall ettersom det nå blir en årlig vurdering av satsene. Tekst om egenandelen er tatt ut. Forskriftens tittel er språklig forenklet uten at dette innebærer noen innholdsmessige endringer. Ikrafttredelse endres fra 1. januar til 1. februar Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. februar Med hilsen for Landbruksdirektoratet Nina Strømnes Rodem seksjonssjef Hege Heiberg seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent og trenger derfor ingen signatur.