Kopimottaker: Rissa kommune Rådhusveien RISSA

Transkript

1 Kopimottaker: Rissa kommune Rådhusveien RISSA Vår dato: Vår referanse: 16/ Deres dato: Deres referanse: Begjæring om omgjøring av vedtak om avvisning av klage vedrørende tilskudd til veterinærvakt Vi viser til din begjæring om omgjøring av Landbruksdirektoratets avgjørelse av 21. februar 2017 om å avvise din klage vedrørende tilskudd til veterinær vakttjeneste. Begjæringen er datert 2. mars Klagen din gjaldt forhold rundt vakttjenesten i perioden Slik vi leser omgjøringsbegjæringen ber du Landbruksdirektoratet om å ta stilling til det følgende: 1) At forvaltningsloven kommer til anvendelse for så vidt gjelder betaling for utført veterinær vakttjeneste fra kommunen til veterinærene. 2) At forvaltningsloven kommer til anvendelse på kommunens beslutninger om hvem som skal få utføre veterinær vakttjeneste i ulike perioder. 3) At kommunen har oppfordret til utstedelse av fiktive regninger for utført vakttjeneste og deretter foretatt utbetalinger på grunnlag av disse. Nærmere om reguleringen av tilskudd til veterinær vakttjeneste Forskrift om veterinærvakt av 9. mars 2005 avløste forskrift om veterinærvakt av 14. januar Forskriften regulerte retten og plikten til deltakelse i veterinærvaktordningen og fastsatte godtgjørelsen for utført vakt. Mattilsynet administrerte ordningen og utbetalte honoraret, men forskriften la opp til en stor grad av samarbeid mellom veterinærene som deltok i ordningen. Veterinærene hadde rettigheter som kunne utledes direkte fra forskriften. Forskriften ble endret noen ganger og til slutt opphevet 14. mars Fra henholdsvis til og fra 1. januar 2011 til 30. juni 2012 gjaldt to varianter av forskrift om mellombels unnatak frå konkurranseloven for avtaler om klinisk veterinærvakt. Formålet med forskriften var å avgrense forbud i konkurranseloven slik at en kunne lage hensiktsmessige rammeavtaler og avtaler om organisering av og godtgjøring for utført vakt. Avtalene skulle brukes i forhandlingene mellom kommunen og veterinærene. Landbruksdirektoratet Org.nr: NO MVA postmottak@landbruksdirektoratet.no Postadresse Postboks 8140 Dep NO-0033 Oslo, Norway Telefon: Besøksadresse Stortingsgt. 28, 0161 Oslo Løkkeveien , 9510 Alta

2 Landbruksdirektoratet Side: 2 av 5 I dag er det ingen gjeldene forskrifter som regulerer veterinær vakttjeneste. Det rettslige grunnlaget for tilskuddet til veterinær vakttjeneste for perioden klagen gjelder, er statsbudsjettet, jf. Prop. 1 S for budsjettåret 2016 fra Landbruks- og matdepartementet: Post 60 Tilskott til veterinærdekning Formål med løyvinga Formålet med tilskottet er å bidra til tilfredsstillande tilgang på tenester frå dyrehelsepersonell. Tilskottet blir gitt til kommunane, som etter dyrehelsepersonellova skal sørgje for tilfredsstillande tilgang på tenester frå dyrehelsepersonell (veterinærar). Budsjettframlegg 2016 Departementet gjer framlegg om 138,846 mill. kroner i tilskott til veterinærdekning i kommunane. Hovuddelen av den føreslåtte løyvinga på posten, om lag 120 mill. kroner, er tilskott til klinisk veterinærvakt utanom ordinær arbeidstid. Midlane blir fordelt til kommunane ut i frå fastsett vaktinndeling. I tildelingsbrev til Landbruksdirektoratet fra Landbruks- og matdepartementet av 9. februar 2016 står det følgende: Post 60 Tilskudd til veterinærdekning Det er tildelt kroner i tilskudd til veterinærdekning, herav kroner til vaktgodtgjøring, kroner til stimuleringstiltak i kommunene og kroner til administrative kostnader i kommunene. Midlene til vaktgodtgjøring skal fordeles til kommunene ut fra fastlagt vaktinndeling og vaktopplegg. Landbruksdirektoratet overtar oppgavene som KS har hatt. Landbruksdirektoratet gis fullmakt til å bestemme hvilke fylker som er berettiget til stimuleringstilskudd. Fylkesmannen kan bestemme hvilke kommuner som skal kunne få stimuleringsmidler. Landbruksdirektoratets myndighet kontra kommunens myndighet Landbruksdirektoratet fastsetter inndelingen av vaktdistriktene og tildeler tilskudd til veterinærdekning til kommunene. Som nevnt i vårt brev til deg av 21. februar, kan Landbruksdirektoratet også endre fremtidig fordeling av tilskudd mellom vaktdistriktene, og kreve tilbake det øremerkede tilskuddet hvis tilskuddsmidlene ikke blir benyttet i tråd med formålet. Etter dereguleringen av tilskuddsordningen, er organiseringen av den veterinære vakttjenesten en del av det kommunale selvstyret. Landbruksdirektoratet har ikke myndighet til å instruere kommunene om hvordan de skal sørge for tilfredsstillende tilgang på veterinærtjenester. Vi har derfor ikke gitt nærmere retningslinjer til kommunene for hvordan kommunene skal organisere vaktordningen innenfor vaktdistriktet. Kommunen inngår avtale/kontrakt med veterinærene som skal delta i veterinærvakten. Avtalen innebærer at kommunen kjøper tjenester fra veterinærene. En vesentlig del av denne avtalen er hvor mye veterinæren skal få betalt, i og med at størrelsen på godtgjørelsen til veterinærene ikke lenger er regulert i lovverket eller i statsbudsjettet. En annen viktig del av avtalen er hvilket område vakthavende veterinær plikter å rykke ut til. Forvaltningsloven og regelverket om offentlige anskaffelser

3 Landbruksdirektoratet Side: 3 av 5 Forvaltningsloven gjelder som utgangspunkt for alle avgjørelser som treffes innen den offentlige forvaltning. Det er imidlertid bare en del av bestemmelsene i loven som gjelder for alle typer avgjørelser. Det følger av forvaltningsloven 3 at bestemmelsene om klageadgang bare gjelder for enkeltvedtak. Et enkeltvedtak er en avgjørelse som er bestemmende for rettigheter eller plikter til private personer som er truffet under utøving av offentlig myndighet. Med utøving av offentlig myndighet menes gjerne utøving av offentligrettslig virksomhet i motsetning til rent privatrettslig virksomhet som kjøp, salg, leieavtaler og låneopptak. Offentlig sektor i Norge foretar hvert år innkjøp for flere hundre milliarder kroner. For å sikre en mest mulig effektiv ressursbruk og likebehandling av aktuelle leverandører, og for å tilfredsstille internasjonale forpliktelser Norge har påtatt seg, er det utviklet et omfattende regelverk for offentlige anskaffelser. Anskaffelsesregelverket som gjaldt i perioden du klager over, var lov om offentlige anskaffelser av 16. juli 1999 (anskaffelsesloven), forskrift om klagenemd for offentlige anskaffelser av 15. november 2002 og forskrift om offentlige anskaffelser av 7. april 2006 (anskaffelsesforskriften). Det følger av anskaffelsesloven 2 og 3 at loven gjelder ved kommunens kjøp av tjenester. Også kommunale foretak må følge anskaffelsesregelverket. Anskaffelsesregelverket legger til grunn at forholdet mellom tilbydere og det offentlige som innkjøper av varer og tjenester er av privatrettslig art og at konflikter rundt dette skal løses av domstolen i den grad de ikke blir løst av klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA). Dette følger bl.a. av 8 i loven, 1 i klagenemndforskriften og kapittel 22A i anskaffelsesforskriften. NOU 2010:2 «Håndhevelse av offentlige anskaffelser», datert 16. april 2010, som ble utarbeidet av Håndhevelsesutvalget på oppdrag fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, gir en god fremstilling av utviklingen av dette rettsområdet, inkludert systemet for behandling av klager og konflikter. Landbruksdirektoratets vurdering av omgjøringsbegjæringen Det er kommunen som er mottaker av tilskudd til veterinærdekning. Tildelingen av tilskuddet til kommunene er ikke bestemmende for rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer og er således ikke noe enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Det at tilskuddet blir benyttet til å betale veterinærene som deltar i vaktordningen godtgjørelse for dette, medfører ikke at veterinærene er å anse som tilskuddsmottakere. Vi mener derfor formuleringene i Rissa Utvikling i sine brev av 8. juli og 7. november 2016 om at tilskuddet blir utbetalt til veterinærene er uheldige og ser at de kan virke forvirrende. Når kommunen kjøper tjenester av private aktører, er dette å anse som privatrettslig virksomhet. Din anførsel om et «klarhetskrav» i forhold til om en sak er av privatrettslig art eller ikke klarer vi ikke å relatere til denne saken. I juridisk teori er klarhetskravet først og fremst knyttet opp til kravet om lovhjemmel for inngrep overfor borgerne og spørsmålet om hvor klar hjemmelen må være i forhold til det aktuelle inngrepet. Jo mer tyngende inngrep, jo klarere må hjemmelen være. Vi kan ikke se at kommunen har foretatt noen inngrep overfor deg som er så tyngende at de krever hjemmel i lov. Det er anskaffelsesregelverket og inngåtte avtaler som regulerer forholdet mellom veterinærene og kommunen. Det er ikke klageadgang etter forvaltningsloven i saker om offentlige anskaffelser. Anskaffelsesregelverket legger opp til at konflikter løses i KOFA

4 Landbruksdirektoratet Side: 4 av 5 eller i domstolen. Din anførsel om at «utgangspunktet er at avgjørelser om disponering av offentlige midler blir sett på som enkeltvedtak» medfører altså ikke riktighet for så vidt gjelder kjøp av varer eller tjenester. Det at ordningen var annerledes regulert før og at veterinærene da hadde påvirkningsmuligheter i forhold til hvordan vaktordningen skulle organiseres og hvem som skulle få delta, kan ikke tillegges vekt. Det er jo en grunn til at forskriftene som gjaldt tidligere er opphevet og opphevede forskrifter har ikke lenger rettskraft. At Fylkesmannen i Sør-Trøndelag skriver at de anser Landbruksdirektoratet for å være klageorgan i denne saken, legger vi ikke vekt på. De oppgir som begrunnelse at det er Landbruksdirektoratet som tildeler tilskuddet. Dette stemmer, men forandrer likevel ikke det faktum at kommunens innkjøp av veterinære tjenester reguleres av anskaffelsesregelverket og at organiseringen av vaktordningen er en del av det kommunale selvstyret. Du peker på at mottakere av en rekke andre tilskudd og ytelser har klageadgang etter forvaltningsloven. For de tilskuddene/ytelsene du nevner som det er naturlig å sammenligne med, er tilfellet at tilskuddsmottakerne er private rettssubjekter og at de har rettigheter som følger direkte av regelverket. Det er derfor naturlig at de har klageadgang. Veterinærer er ikke mottakere av tilskudd til veterinærdekning. Det er avtalen mellom veterinæren og kommunen som er grunnlaget for veterinærens krav i denne forbindelse. Veterinærene har krav på betaling for, og ikke tilskudd til, vakttjeneste som er utført i tråd med avtalen. Vi holder derfor fast ved vår vurdering av at du ikke har adgang til å klage etter forvaltningsloven over kommunens håndtering av denne saken. Dette gjelder både det at du ble nektet å delta i vaktordningen etter at du ikke ville forholde deg til organiseringen av ansvarsområdet for vakten slik dette hadde vært avtalt og praktisert tidligere, og at du ikke fikk betalt i henhold til den fakturaen du sendte. Dersom du mener at kommunen har foretatt en såkalt «direkte ulovlig anskaffelse», kan du eventuelt klage dette inn for KOFA. Se nærmere informasjon på Når det gjelder din påstand om at kommunen oppfordret til utstedelse av og anviste utbetalinger på grunnlag av fiktive fakturaer er vårt svar også det samme som før: Landbruksdirektoratet vil gjøre de undersøkelser vi anser nødvendige og deretter ta stilling til hva vi eventuelt skal foreta oss videre. Med hilsen for Landbruksdirektoratet Hilde Haug Simonhjell seksjonssjef Line Silberg van der Velde seniorrådgiver

5 Landbruksdirektoratet Side: 5 av 5 Dokumentet er elektronisk godkjent og trenger derfor ingen signatur. Mottakere: Magnar Østerås Ytre Ringvei RISSA Kopi til: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710, Sluppen 7468 TRONDHEIM Rissa kommune Rådhusveien RISSA Sivilombudsmannen Postboks 3, Sentrum 0101 OSLO