MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

Transkript

1 NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET TID: kl STED: FORMANNSKAPSSALEN, 2. ETG. Gruppemøte: kl Eventuelle forfall meldes på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 124/11 125/11 126/11 127/11 128/11 129/11 REFERAT ETABLERING AV FELLES NØDALARMERINGSSENTRAL 110 FOR OPPLAND MØTEPLAN 1. H.Å FINANSIERING INVESTERINGSBUDSJETT 2011 BUDSJETT 2012 HANDLINGSPLAN/ØKONOMIPLAN NORDRE LAND KOMMUNE, den 21. november Liv Solveig Alfstad ordfører

2 Lnr.: 14245/11 Arkivsaksnr.: 11/2992 Arkivnøkkel.: 033 Saksbehandler: VIH Utskrift til: REFERAT Administrasjonens innstilling: 1. TV-aksjonen 2011 evaluering. NORDRE LAND KOMMUNE, den 15. november Jarle Snekkestad Rådmann Vigdis Hagenborg

3 TV-aksjonen 2011 Evaluering. Hva går pengene til? Pengene skal gå til minerydding, der Norsk folkehjelp er blant de største humanitære aktørene i verden. Norsk folkehjelp begynte med minerydding i 1992, og bruker i år rundt 250 millioner kroner - litt under halvparten av sin internasjonale virksomhet - på området. - Det begynte med fredsslutningen i Kambodsja i Flyktningene satt i leire i nabolandene, og fikk ganske enkelt beskjed av de lokale myndighetene om å gå tilbake dit de kom fra. Tusenvis døde eller ble lemlestet da de gikk på miner på veien hjem! Dette inspirerte Folkehjelpen til å sette i gang et arbeid innen minerydding. Og nesten 20 år senere er ikke programmet uten sine suksesser. De har gjort tre land helt minefrie: Malawi, Zambia og Rwanda. De neste landene som står for tur til å bli erklært fri for eksplosiver er Tadsjikistan og Guinea-Bissau. Med midlene de får inn gjennom TV-aksjonen vil de kunne avslutte dette arbeidet fem ganger så fort. Et arbeid som ville tatt henholdsvis femten og fem år kan vi nå gjøre på tre og ett år! Pengene fra årets aksjon går til arbeidet med å fjerne miner og klasebomber i Bosina- Hercegovina, Libanon, Laos, Vietnam, Sør Sudan og Tadskikistan. I tillegg går midler til minehundesenteret i Sarajevo. Kommunekomiteen: Formannskapet valgte: Bernt Øistad, leder Svein Rønningsveen, nestleder Øvrige medlem: Svein Anders Tøristuen Ingrid Nygård Tom Olav Ruud Wenche Eimann er oppnevnt som sekretær for komiteen. Møter Møte 1: Møte 2: 23.august: kort møte om status og arbeid framover før regionmøtet 5. september: møte med rodelederne og etterfølgende komitemøte. Tema: presentasjon, orientering om aksjonsformålet, bankens rutiner, rodeleders oppgaver, giverstafetten, skolemateriellet, lokale tiltak Møte 3: Møte oktober: status bøssebærere, status næringsliv, skole og markedsføring Evaluering i banken som avslutning på aksjonsdagen: Bernt, Svein og Wenche Utover dette: hyppig kontakt pr. e post.

4 Sekretæren hadde rodelederne på plass da komiteen ble samlet i august. Det var ikke vanskelig å rekruttere rodeledere i år heller, for mange sa ja til nytt år, men hele 6 er nye. De fleste rodelederne meldte dessuten om at det hadde vært enkelt å rekruttere bøssebærere til de aller fleste roder. Det er all grunn til å takke rodelederne for en kjempejobb! Oversikt over rodeledere for 2011 Område Navn Tlf. Aust Torpa Kari Bjørkeli Dokka Laila Gladbakke Eva Siristuen Dæhli/Thomle Ingvar Bakken Nordsinni Ragnhild Sagbakken / Nord Torpa Asgeir Enger / Nord Torpa øvre Astrid Nybo Vestsida Linda Nilsen Vest Torpa Kari Bakke / Østsinni/ Østsinniåsen Markedsføring Reidun Kjenseth Anne Marie Gram TV-aksjonen var synliggjort med artikkel på kommunens hjemmeside fra juli mnd. og oppdatering etterhvert. Informasjon ble gitt i Kulturkalenderen for september og oktober og i Menighetsbladets septemberutgave. Sendte over artikkel og foto til OA etter møtet med rodelederne som kom på trykk

5 Skolemateriell Det var laget flott skolemateriell som kunne hentes fra TV aksjonens hjemmeside. Komiteen valgte å ha fokus på å markedsføre materiellet overfor skolene, så de fikk tidlig henvisning til sidene fra sekretæren. Tilbakemeldingen var slik: DBS engasjerer seg i UNICEF-prosjekt mot FN-dagen, mens 4. trinn på TBUS benyttet materiellet. Vi fikk denne meldingen fra Morten Parthaugen : 4. trinn ved Torpa barne og ungdomsskole støtter TV aksjonen. Onsdag 19. oktober arrangerer vi basar med litt underholdning i gymsalen på skolen. Arrangementet varer fra kl Vi har invitert foreldre, besteforeldre samt de største ungene i barnehagen. I tillegg kommer Bernt Øistad fra den lokale innsamlingsaksjonskomiteen. I forkant har elevene laget gevinster og øvd på å selge lodder. Foreldrene er også med i kulissene med kakebaking og innhenting av gevinster fra nærområdet. Det er første gangen vi prøver dette og vi gleder oss veldig. Ungene er topp motivert. De gjennomførte dette aldeles glimrende og fikk inn fantastiske kr til aksjonen. Takk til ordfører Liv Solveig som tok seg tid til å besøke skolen. Næringslivet E-post ble sendt bedrifter i september med påminnelse om giverstafetten. Brev ble sendt det lokale næringslivet gjennom kommunens kontaktnett v/ Stine Røen med link til næringslivsstafetten. Til lag og foreninger i Nordre Land Kommune! Vi fikk mal til brev til lag/foreninger og sendte ut til flg. hentet fra kommunens foreningsregister: politiske partier, humanitære organisasjoner, de største idrettslag samt faglaga i Landbruket. Fagforeninger har mottatt brev fra LO. Har utfordret jaktlaga via sms til jaktlederne med denne teksten: TV-aksjonens kommunekomite i N.Land utfordrer elgjaktlaga i kommunen til uhøytidelig kamp. Hvem av laga gir mest til aksjonen pr. medlem? TV-aksjonen samler inn til minerydding. Gå inn på og registrer bevilget beløp. Du vil da motta faktura. Meld så tilbake til sekretærens mobil og dere vil oppnå heder og ære! Vi lyktes ikke med å engasjere jaktlaga. Stand under Elgfestivalen Vi fikk tiltre APs stand under Elgfestivalen lørdag 3. september kl Den ble bemannet av komiteens Kai Anders Tøristuen som synliggjorde aksjonen i en fase der vi rekrutterte bøssebærere. Han delte ut mange av de minste folderne som var hendig å putte i lommen i det utstadige været. Fylkesaksjonsledelsen / regionmøte Som tidligere år ble kontakt tidlig opprettet med fylkesaksjonsledelsen v/ Wiggo Slåttsveen Han har oversikt, kunnskap, humør og er meget flink med informasjon. Det er veldig betryggende for oss som skal jobbe med aksjonen lokalt. På regionmøtet 23. august stilte Bernt Øistad, Kai Tøristuen og Wenche Eimann.

6 Samarbeid med banken Samarbeidsbanken er DnB NOR og bankkontakt er Øivind Røstad. Sekretæren opprettet kontakt med Øivind tidlig. Bernt og Wenche var i banken mandag 17. oktober kl og ordnet lister og dekorerte bøssene. Øivind ordnet med plombering av alle bøssene, så dette gikk fort og greit ( ny rekord ) Alltid hyggelig å komme til banken der 3 personer stilte i godt humør på innsamlingsdagen. Kaffe og kaker ble, tradisjonen tro, besørget og satt fram av av bankens ansate tusen takk!! Aksjonsdagen: gjennomføring / resultat Aksjonsdagen søndag 23. oktober var en dag med flott høstvær. Banken åpnet døren kl hit kommer da bøssebærerne fra Dokka og henter sine bøsser. Rodelederne på Dokka, Laila og Eva sammen med Bernt og Svein fra komiteen så dem vel avgarde. Alle bøssebærere var ute innen kl og ankom blide og fornøyde tilbake innen kl Det samme gjorde rodelederne fra Dæhli/Thomle og Nordsinni som tok i mot sine bøssebærere i banken, mens rodelederne fra Nord-Torpa, Vestsida, Vest-Torpa og Østsinni samlet inn og kom med bøssene. De fleste tok seg tid til en kaffekopp etter endt innsamlingstur. Mange tok seg også tid til å fylle ut tilsendt spørreskjema til bøssebærerne. Ca. kl var alt talt opp og Øivind overførte bøssepengene kr som er ca mer enn i Det banket på døra..og der sto Anna Voldhaug fra Frelsesarmeen med kr som var samlet inn på møte samme dag. Dette er da med blant andre gaver i oppstillingen nedenfor. Konkurranse er OK.!? Og også i år slo vi nabokommunen i sør: Resultat pr: :25 Kommune Beløp i bøsser Fordelt hele landet: - Gave Innkomme t fra kommunen regjering / fylket: - - Nasjonale Givertelefo gaver n - Alle transer Antall innb. Totalsum Pr. innbygger 536 Søndre Land , , , ,67 38, Nordre Land , , , ,58 40,54 Kommunen bevilget også i år kr til TV-aksjonen. Roder og kart Alt fungerte meget bra takket være flinke og pliktoppfyllende rodeledere. Vi skal justere rode 19 på Dokka der det er blitt mange nye hus- her må det være 2 bøssebæreren fra neste år. Rodekart 7 og 10 må justeres 4 husstander er med på begge kart.

7 Mange må takkes Vi har takket en del personer underveis i rapporten, og til slutt vil leder og sekretær uttrykke takk til: banken for utmerket samarbeid komiteens medlemmer for godt samarbeid alle andre som ga penger til aksjonen vi setter inn en takkeannonse i kulturkalender Nordre Land AP v/ Monica Andersson om standssamarbeid TV-aksjonen Oppland v/ Wiggo Slåttsveen som har fulgt oss opp hele tiden. Vi lager diplom til: TBUS Her sees komitelederen sammen med de flinke elevene Vi sier med dette takk for oss Rapporten sendes til: Komiteens medlemmer TV-aksjonen Oppland v/ Wiggo Slåttsveen Formannskapet v/ ordfører og rådmannen Bankkontakt Øivind Røstad Dokka, Wenche Eimann, sekretær Neste år går innsamlingensmidler fra TV-aksjonen til Amnesty International Norge

8 Lnr.: 12941/11 Arkivsaksnr.: 11/2527 Arkivnøkkel.: M75 Saksbehandler: GSL Utskrift til: ETABLERING AV FELLES NØDALARMERINGSSENTRAL 110 FOR OPPLAND Sammendrag: Gjøvik kommune som vertskommune er godt forberedt på å etablere 110-sentral for Oppland. Dagens 110-sentraler i Oppland har vært i drift siden 90-tallet og besitter mye erfaring og kunnskap som daglig er til stor verdi for kommunene og de aktuelle beredskapsaktørene i Oppland fylke. Det er viktig å se helheten i et beredskapsperspektiv og stille krav til god håndteringsevne på en fremtidig 110-sentral. Opplandsmodellen vil ivareta de krav som myndigheter, kommunene og brannvesener forventer av en fremtidig 110-sentral på alle disse områdene. Opplandsmodellen på kr 31,- pr. innbygger blir noe dyrere enn tilbudte pris fra Elverum på kr. 29,- pr innbygger, men er likevel å anbefale ut i fra en helhetlig vurdering hvor det er lagt vekt på lokaliteter, infrastruktur og kompetanse som er viktig for kommunene i Oppland. Rådmannen foreslår på bakgrunn av ovennevnte at det gis tilslutning til Opplandsmodellen og at det inngås likelydende avtaler med Gjøvik kommune som vertskommune for 110- tjenesten. Vedlegg: Mulighetsstudien fra Oppland Avtale om vertskommunesamarbeid med Gjøvik kommune Brev fra DSB av Budsjett for Opplandsmodellen Organisasjonsplan for Opplandsmodellen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Brev av fra Gjøvik kommune Brev av fra Lillehammer kommune Brev av fra Elverum kommune Utskrift av K-sak 091/11 fra Elverum kommune Saksopplysninger: I følge brann-og eksplosjonsvernloven av 14. juni 2002 nr kan sentral tilsynsmyndighet pålegge en kommune å etablere en nødalarmeringssentral for mottak av

9 meldinger om branner og andre ulykker innen fastsatt region. De kommuner som omfattes av regionen plikter å knytte seg til nødalarmeringsentralen og med grunnlag i avtale bære sin andel av kostnadene ved etablering og drift av sentralen. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) ønsker sammenslåing av 110- sentraler. Dette gir større erfaringsgrunnlag for operatørene og mer effektiv drift. DSB har imidlertid presisert at det er opp til kommunen å bestemme dette. I dag er det to 110-regioner i Oppland som er sammenfallende med politidistriktene Gudbrandsdalen og Vestoppland. For å være godt forberedt for nødnettet, støtter DSB etablering av en 110-sentral som omfatter flere politidistrikter. Digitalt nødnett skal etableres i Oppland og Hedmark fra sommeren Staten dekker anskaffelsesutgifter til terminaler, men kommunene må selv stå for drift og abonnementsutgifter i fortsettelsen. Det forutsettes at 110-sentralene skal ha minst to-manns betjening. Økt bemanning sammen med nye avgifter og opplæring vil øke driftsutgiftene til 110-sentralene. Eksakte tall for dette hos de som er bygd ut i første byggetrinn har ikke vært mulig å fremskaffe, men beløpene er oppgitt å være betydelige. Brannsjefene i Oppland utarbeidet i mai 2010 Mulighetsstudie vedrørende reduksjon av antall 110-sentraler i Oppland og eventuelt Hedmark. Denne tar for seg bakgrunn for estimert utgiftsøkning, besparelser og andre fordeler ved å slå sammen til større 110- regioner. Det fremgår av studien at en sammenslåing til større 110-regioner er ønsket ut i fra brannfaglige og økonomiske betraktinger. En Opplandsmodell innfrir disse forventningene og er beskrevet i løsning 2 i studien. Brannsjefene ønsket å gå videre med utredningen for å se på alternativet å slå sammen Oppland og Hedmark til en 110-region. Dette arbeidet ble iverksatt 2.desember 2010 der også beredskapslederne hos fylkesmennene var med. Arbeidet er sluttført og flertallet av brannsjefene stemte for Elverum som vertskommune for en ny 110-sentral for Oppland og Hedmark. Etter nøye vurdering av prosess, fakta og resultat i saken er det fra Lillehammer og Gjøvik sin side reagert på måten prospektene fra de tre tilbyderne er behandlet på. Innsigelsene er rettet mot evalueringsgruppas saksgang og prosessen frem til avstemmingen den 10. mai d.å. Det er flere brannsjefer i Oppland som har uttrykt misnøye til saksgangen og trukket sin stemme i ettertid. En Oppland og Hedmarksmodell, slik den er lansert fra Elverum, med Midt-Hedmark Brann og redningsvesen IKS som leverandør, vil innebære at begge 110-sentralene i Oppland legges ned. Dette er ikke fordelaktig for kommunene i Oppland da man vil miste verdifull kompetanse og erfaring opparbeidet over år og som er meget viktig for en god 110-tjeneste. Lillehammer og Gjøvik relanserer derfor Opplandsmodellen for å tilby et reelt alternativ til kommunene i Oppland gjennom å videreføre det beste fra dagens 110-sentraler med ansatte, kompetanse, lokaler og teknisk infrastruktur på Gjøvik.

10 Organisering og avtaleform: I avtalen som følger vedlagt er Gjøvik kommune vertskommune. Vertskommunesamarbeid er lovregulert i kommunelovens 28 a flg. Flere kommuner kan i følge dette regelverket overlate utførelsen av lovpålagte oppgaver til en vertskommune. I følge forarbeidene til loven innebærer ikke overføringen at ansvaret blir flytt fra hver enkelt kommune og fylkeskommune skjølv om oppgåver og avgjerdsmakt er delegert til ein vertskommune. Av dette følger at den enkelte kommune, etter at vertskommunesamarbeidet er etablert, fortsatt vil ha det formelle ansvaret for at nødalarmeringen i sin kommune skjer på en forsvarlig måte, mens utførelsen skjer i vertskommunen. Avtalen trer i kraft fra og gjelder først i 5 år og deretter for ett og ett år. Avtalen er basert på at alle de 25 kommunene som omfattes av denne 110-regionen deltar. Økonomi: Prisene som evalueringsgruppa har lagt til grunn for sin beslutning viser stor variasjon. Prisdifferansen på laveste og høyeste tilbud var på kr. 17,10 pr. innbygger pr. år. Elverum hadde laveste pris på kr. 29,- pr innbygger, inkludert kjente nødnettkostnader. Forklaringen på de så vidt forskjellige prisene har sammenheng med at innholdet i prospektene er vidt forskjellig og at grunnlaget for beregningene ikke kan sammenlignes uten videre. Opplandsmodellen organiseres som tomannsbetjent 110-sentral innenfor dagens økonomiske rammer, inkludert kjente nødnettkostnader. Prisen for Opplandsmodellen fastsettes til kr.31, - pr. innbygger. (pris pr ) Denne deltakeravgiften legger til grunn at planlagte 25 kommuner i Oppland (ikke Jevnaker) er med i samarbeidet. Fra det tidspunkt nødnett er innført og utgiftene for dette begynner å løpe er deltakeravgiften beregnet å øke til ca. kr. 35,- pr innbygger. Dette er basert på de pr. dags dato kjente årsavgiftene til Direktoratet for nødkommunikasjon. (se avtalen pkt. 6) Deltakeravgiften reguleres årlig med finansdepartementets deflator for forventet lønns- og prisvekst i offentlig sektor. Første regulering skjer fra Det er forutsatt at 110-sentralen administrerer kundeporteføljen på alarmkunder og krever inn årsgebyrer. Inntektene går uavkortet til kollektivt fradrag for alle kommuner. Deltakeravgiften fremkommer ved at utgifter fordeles pr. innbygger i kommunen etter at inntektene er fratrukket. En effektiv og samordnet nødmeldetjeneste i Oppland med god innsikt i kommunenes utfordringer og beredskapsstruktur samt fokus på kvalitetssikring av meldinger, vil bidra til færre utrykninger med tilhørende innsparte midler. Å redusere kostnader til utrykninger på unødige alarmer skal være et satsingsområde fremover i en Opplandsmodell. Dette vil komme kommunene til gode og bidra til en helhetlig tjeneste preget av god brannfaglig kvalitet og sunn økonomi. Vurdering:

11 Brannsjef Tore Halden sier i notat av bl.a. følgende til saken: «De (Gjøvik) har kommet ut med en pris som ligger under det Elverum hadde i sitt tilbud. Gjøvik og Lillehammer virker å ha blitt enige om lokalisering og ivaretakelse av arbeidsplassene. Gjøvik har god ekspertise på sentralen med heltidsansatte og kontinuerlig 2 mannsbetjent, Elverum har basert sin sentral på å ha enmannsbetjent + bruke brannkonstabler ved behov. Kravet fra DSB er tomannsbetjent. Gjøvik er klar for å ta imot det nye Nødnett og har allerede gjort de fleste investeringer som skal til. Gjøvik kan gi en bedre service når det gjelder ABA alarmer, heisalarmer og SMS varsling. Vi er fornøyd med hvordan Gjøvik har utført jobben før. Gjøvik ligger på «rette siden» av Mjøsa uten at det spiller noen rolle på hvordan kvaliteten på tjenesten vil være. Elverum kan helt sikkert gi oss de tjenestene vi forlanger og som kreves, men etter en totalvurdering av helheten så mener jeg at Gjøvik kan gi oss det samlet sett beste tilbudet økonomisk, fagmessig og som teknisk sett og er mest forutsigbart. Direktoratet har anbefalt at Hedmark og Oppland samarbeider om en felles sentral, men har gitt utrykk for at de ikke vil gå inn og overstyre kommunene i sin avgjørelse.» Gjøvik kommune som vertskommune vurderes altså som godt forberedt på å etablere 110- sentral for Oppland. Dagens 110-sentraler i Oppland har vært i drift siden 90-tallet og besitter mye erfaring og kunnskap som daglig er til stor verdi for kommunene og de aktuelle beredskapsaktørene i Oppland fylke. Det er viktig å se helheten i et beredskapsperspektiv og stille krav til god håndteringsevne på en fremtidig 110-sentral. Opplandsmodellen vil ivareta de krav som myndigheter, kommunene og brannvesener forventer av en fremtidig 110-sentral på alle disse områdene. Opplandsmodellen på kr 31,- pr. innbygger blir noe dyrere enn tilbudte pris fra Elverum på kr. 29,- pr innbygger, men er likevel å anbefale ut i fra en helhetlig vurdering hvor det er lagt vekt på lokaliteter, infrastruktur og kompetanse som er viktig for kommunene i Oppland. Rådmannen foreslår på bakgrunn av ovennevnte at det gis tilslutning til Opplandsmodellen og at det inngås likelydende avtaler med Gjøvik kommune som vertskommune for 110- tjenesten. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde HU LMT til å legge saken fram for kommunestyret med slikt forslag til vedtak: 1. Nordre Land kommune slutter seg til at dagens 110-regioner i Oppland oppløses og at Lillehammer og Gjøvik slår seg sammen til en ny felles 110- sentral for Oppland. 110-Oppland vil være sammenfallende med politidistriktene Gudbrandsdalen og Vestoppland. 2. Nordre Land kommune gir sin tilslutning til felles avtale om etablering av verskommunesamarbeid om 110-tjenester med Gjøvik kommune som vertskommune, med oppstart

12 NORDRE LAND KOMMUNE, den

13

14

15

16

17

18

19

20

21

22

23

24

25

26 Behandling i Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk : Innstilling/Vedtak: 1. Nordre Land kommune slutter seg til at dagens 110-regioner i Oppland oppløses og at Lillehammer og Gjøvik slår seg sammen til en ny felles 110-sentral for Oppland. 110-Oppland vil være sammenfallende med politidistriktene Gudbrandsdalen og Vestoppland. 2. Nordre Land kommune gir sin tilslutning til felles avtale om etablering av verskommunesamarbeid om 110-tjenester med Gjøvik kommune som vertskommune, med oppstart

27 Behandling i Kommunestyret: Svein Rønningsveen (AP) fremmet følgende forslag: Saken delegeres til formannskapet for endelig vedtak. Avstemning: Rønningsveens forslag enstemmig vedtatt. Innstilling/Vedtak: Saken delegeres til formannskapet for endelig vedtak. Tilleggsopplysninger: Jeg mener det er viktig at det blir klarhet i forskjellen på Elverumsmodellen og Opplandsmodellen. Like viktig er også hvorfor Opplandsmodellen ble lansert av Gjøvik og Lillehammer. Opplansmodellen kom som en konsekvens av at vi var uenige i hvordan prosessen hadde foregått. Arbeidsgruppa hadde bare 3 møter, hvor arbeide ble avbrutt på det siste møte 4.mars, noe som i ettertid har blitt kalt ett "stategisk veiskille" På dette møte ble det bestemt at de tre 110 sentralene skulle levere inn prospekt på hvordan de ønsket å utføre tjenesten. Prospektet skulle inneholde detaljert økonomi, håndtering av ansatte (evt overtallighet), teknisk løsning/lokaliteter osv. På de tre møtene som var avholdt i arbeidsgruppa var det stor uenighet blant sentralene om hvordan tjenesten skulle løses. 110 sentralene i Innlandet har på en måte tre forskjellige kulturer som skulle samles til en. På det andre arbeidsgruppemøte bestemte arbeidsgruppa at de tre sentralene måtte sette seg sammen å bli enige om trafikkgrunnlag/bemanning og tjenester en ny sentral skulle utføre. Det var enighet blant 110 sentralene om bemanning i en ny sentral. Hvordan automatiske brannalarmer skulle håndteres og hvordan inntektene skulle fordeles, var det stor uenighet om. Det ble besluttet av arbeidsgruppa at dette ikke skulle avgjøres før lokalisering var gjort, dette ville bli likt for alle. Det eneste det var enighet om var trafikkgrunnlag/bemanning og at alarminntekter skulle holdes utenom prospektene. Frist for innlevering av prospekter ble satt til 13. april. Arbeidsgruppa ble nå oppløst, og de tre brannsjefene dannet deretter det som skulle bli evalueringsgruppa. Denne gruppa besto nå av to brannsjefer fra Hedmark og en fra Oppland. Erik Endrerud ble derfor valgt inn i gruppa for å få like mange fra hvert fylke. Åge Tøndevoldshagen la fram fremdriftsplan på møte på hvordan han ønsket saken skulle behandles videre. I denne fremdriftsplanen var ett viktig moment at prospekter og innstilling fra evalueringsgruppa skulle sendes alle brannsjefer i Oppland og Hedmark i god tid før møtet på Honne 10. mai. På møte den 10. mai ble det heller ikke lagt fram noe skriftelig. Åge Brukte tiden på møte for å understreke hvor viktig det var å få tatt en avgjørelse. Han avsluttet med å fortelle forsamlingen av brannsjefer at hvis de ikke sa ja til evalueringsgruppa sin innstilling, ville prosessen stoppe opp og de ville ikke bli noe sammenslåing av 110 sentraler. Etter det ble innstilling skrevet på tavla. Resultatet av avstemningen kjenner vi jo utfallet på. Det var 8 brannsjefer som stemte for at det skulle evalueres av eksterne fagfolk men dette ble nedstemt av flertallet. Når innhold i de forskjellige prospektene ble kjent ca 1. juni så vi at Elverum hadde brukt 4 stillinger mindre en Gjøvik/Lillehammer, Driftsbudsjettet var kroner mindre en Gjøvik/Lillehammer, det var også tatt med inntekter på mellom 2,5-3 millioner kroner Evalueringsgruppa har stort sett bare tatt hensyn til pris i sin vurdering, lite faglige diskusjoner er tatt.

28 Det er dette som er årsaken til at Opplandsmodellen ble lansert. Det vil være forskjeller i pris, og det vil virke noe dyrere å velge Opplandsmodellen i utgangspunktet. Jeg mener at Opplandsmodellen vil være mer robust og mer forutsigbart med tanke på bemanning og teknikk. 110 sentralen på Gjøvik er også allerede forberedt til å ta i mot nødnett. I tillegg vil Opplandsmodellen ta vare på alle de ansatte i Oppland både fra Gjøvik og Lillehammer, og kan bygge videre på kompetanse, lokalkunnskap og kunnskap om brannvesen og beredskap i fylket. Bemanning har vært ett viktig argument i saken. Hvis vi sammenligner Opplandsmodellen og Elverumsmodellen er disse nesten identiske i forhold til antall operatører og adm/tekniske stillinger. Den største forskjellen vil være at Elverum skal dekke dobbelt så mange innbygger, dobbelt så mange utrykninger med samme bemanning som det vil være i Oppland alene. Dette vil måtte få konsekvens for hvordan tjenesten blir utført for kommunene og den nødstilte. I Opplandsmodellen er det lagt opp til at 110 sentralen administrere alle tilleggstjenester som 110 sentralen tar på seg. En slik tjeneste er mottak av automatiske brannalarmer. I Opplandsmodellen går inntekten fra disse tjenestene til 110 sentralen. Fordelen med en slik løsning er at vi får en enhetlig oppfølging av kundene i kommunene. 110 sentralen vil i tillegg følge opp hver eneste kunde for å redusere antall unødige alarmer som brannvesenet i kommunen må rykke ut på. Hvis vi sammenligner innrapporterte hendelser i kommunene i Vestoppland politididtrikt og Hedemark politidistrikt, ser vi at det i Hedmark er ca 0,9 trykning per alarmkunde mer en det er i Vestoppland. For Nordre Land med sin 26 automatiske brannalarmer vil dette bety 23 flere utrykninger på unødig alarmer ved å velge Elverum og måten de leverer tjenesten på. Hvis man regner at en utrykning for brannvesenet koster kroner vil dette bli en betydelig merkostnad. Prisen til Elverum er 29 kroner per innbygger. I tillegg kan kommunene ta inntektene fra automatiske brannalarmer selv. Til sammenligning vil Opplandsmodellen Koste 31 kroner nå, og 34 kroner etter at nødnett er bygd ut. I Opplandsmodellen vil inntekten for automatisk brannalarmer gå til 110 sentralen. Hvis kommunen velger å beholde inntekten selv, vil dette kreve at kommune selv administrerer kunden. det vil være ved oppkobling/endring. Oppfølging /endring av kontaktpersoner og oppfølging av unødige alarmer. Hvor mye tid dette vil ta er vanskelig å si noe eksakt om, men det må gjøres av noen, og noen må betale for det. Jeg mener denne ordningen vil føre til flere unødig alarmer pga at 110 sentralen ikke har nok informasjon om kunden. Elverum vil koste 29 kroner x 6000 innbyggere minus ca kroner i alarminntekter. I tillegg må kommune bruke resurser på "kundebehandling" og fakturering. Kommunen vil også statistisk få minst 23 ekstra utrykninger på unødig alarm noe som vil føre til en merkostnad på ca kroner. Gjøvik vil koste kroner x 6000 innbyggere, kundene administreres av 110 sentralen, inntektene tilfaller 110 sentralen, utrykningsaktiviteten og tjenestenivået blir som i dag. Til sist vil jeg minne om at alle diskusjoner om priser, modeller, tjenestenivå er noe det burde vært full enighet om før den 10. mai. Diskusjonene nå er en konsekvens av at prosessen gikk helt feil.

29 ved å velge Opplandsmodellen bevarer vi tjenesten og arbeidsplassene i fylket, noe som kan være veldig viktig i forhold til diskusjonen om ett nødnummer og en evt konklusjon fra 22.juli kommisjonen. Dette er garantert noe som kommer til å endre nødmeldetjenesten i Norge. Vi har råd til å vente nå.

30 Lnr.: 14262/11 Arkivsaksnr.: 11/2997 Arkivnøkkel.: 033 &17 Saksbehandler: VIH Utskrift til: MØTEPLAN 1. H.Å Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å fatte slikt vedtak: KOMMUNESTYRET: Tirsdag 24. januar Tirsdag 13. mars Tirsdag 15. mai Tirsdag 24. april Tirsdag 19. juni UNGDOMSRÅDET: Torsdag 26. januar Torsdag 15. mars Torsdag 10. mai FORMANNSKAPET: Onsdag 18. januar Onsdag 15. februar Onsdag 07. mars Onsdag 28. mars Onsdag 18. april Onsdag 09. mai Onsdag 30. mai Onsdag 20. juni FORMANNSKAPET-ADM.: Onsdag 15. februar Onsdag 28. mars Onsdag 09. mai Onsdag 20. juni

31 HOVEDUTVALG FOR LEVEKÅR: Onsdag 18. januar Onsdag 07. mars Onsdag 18. april Onsdag 06. juni HOVEDUTVALG FOR LMT: Onsdag 18. januar Onsdag 22. februar Onsdag 21. mars Onsdag 16. mai Onsdag 20. juni HUSBANKGRUPPA: Torsdag 09. februar Torsdag 08. mars Torsdag 12. april Torsdag 10. mai Torsdag 14. juni ELDRERÅDET: Torsdag 16. februar Torsdag 19. april Torsdag 07. juni RÅDET FOR FUNKSJONSHEMMEDE: Torsdag 16. februar Torsdag 19. april Torsdag 07. juni KIRKELIG FELLESRÅD: Torsdag 19. januar Torsdag 15. mars Torsdag 10. mai Torsdag 14. juni UTVALG FOR VILT- OG FISKEFORVALTNING: Tirsdag 13. mars Tirsdag 15. mai Tirsdag 26. juni ARBEIDSMILJØUTVALG: NORDRE LAND KOMMUNE, den 17. november Jarle Snekkestad Rådmann

32 Vigdis Hagenborg

33 Lnr.: 14422/11 Arkivsaksnr.: 11/3037 Arkivnøkkel.: 150 Saksbehandler: JLM Utskrift til: FINANSIERING INVESTERINGSBUDSJETT 2011 Sammendrag: Kommunestyret vedtar investeringsbudsjett og finansiering av revidert investeringsbudsjett for Vedlegg: Ingen. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Saksopplysninger: Kommunestyret skal for hvert budsjettår vedta kommunens årsbudsjett, med en driftsdel og en investeringsdel. Årsbudsjettet skal være realistisk, og fastsettes på grunnlag av de inntekter og utgifter som kommunen kan forvente i budsjettåret. Det følger således av kommuneloven at investeringsbudsjettet er ettårig, herunder bevilgningene slik de er fordelt i skjema 2B, og ikke årsuavhengig, slik det tidligere er praktisert. Dette innebærer for eksempel at et investeringsprosjekt som vil gå over flere budsjettår må tas inn i investeringsbudsjettet kun med den delen av utgiftene til prosjektet som forventes i det aktuelle budsjettåret. Bevilgninger til resterende del av utgiftene til et flerårig prosjekt må deretter tas inn i de påfølgende års budsjetter, i takt med prosjektets fremdrift. Samtidig innebærer denne forståelsen at vedtak om totale kostnadsrammer for (flerårige) enkeltprosjekter må gis som tillegg til den obligatoriske oppstillingen av investeringsbudsjettet, og utgiftene må fordeles på de enkelte år i økonomiplanen. Vurdering: Tidligere år har finansiering av investeringer blitt vedtatt i forbindelse med vedtatte opprinnelige budsjetter. Udisponert bevilgninger har så blitt avsatt som ubenyttede bevilgninger på henholdsvis ubundne investeringsfond eller disposisjonsfond, eventuelt på ubrukte lånemidler dersom finansieringen var låneopptak. Disse tidligere års udisponerte midler er så brukt inn i finansieringen av prosjekter som har gått over flere år.

34 Ny forskriftsendring har gjort at kommunen har vært nødt til å endre sin praksis rundt disse finansieringen, ved at investeringsbudsjettet i større grad enn tidligere skal ses på som et årsbudsjett. Investeringsprosjekter som nå går over flere år, skal derfor budsjetteres med det anslåtte forbruket det enkelte år. Videre er det nå slik at investeringsbudsjettet skal ha en samlet finansiering, og det enkelte prosjekt derav ikke skal finansieres særskilt. Videre gjør denne regelendringen at det vil være naturlig å bruke tidligere disponerte (men enda ikke brukte) investeringsfondsmidler og ubrukte lånemidler til finansiering av revidert investeringsbudsjett for 2011, og delfinansiering av investeringsbudsjett Dette gjør at det også vil bli behov for å justere årsbudsjettet for investeringer etter en anslått fremdrift for det enkelte investeringsprosjekt. I tillegg er det nødvendig å budsjettere de investeringsprosjektene som er gitt bevilgning tidligere år, men som helt eller delvis blir gjennomført i Status for investeringsprosjektene pr. nå er: Objekt Prosjekt Regnskap pr. nå Bevilgn Rest tidligere år Digitalisering - Kino Gen It oppgradering Ballbinge Torpa Opprust komm veier Brannstasjon Utskifting kjøretøy TDE Landsbysatsing Vaskeriet Landmo Tilknytning randsoner Ledningsnett rehab Renseanlegg Elverom Ventilasjon Dokka RA Ombygg Dokka møbel Flisfyringsanlegg Tonlia Miljøanlegg Synnfjell Konvertering Landmo Villavn fortau/parkering Gen IKT opprusting Digitale politikere Spredenett TBUS Spredenett Landmo Nytt lager Parken uklubb Nytt uthus Nordsinni BH Omsorgsboliger Landmo Innmating flissilo Vedlikeholdsplan Eiend Ballbinge Dokka Utomhus skoleområdet Utskift./renov rådhus Kjøp gruslager Snertinn Veg Dokka stasjon

35 01115 Ny brann bil Opprusting komm veier Utskrifting kjøretøy TDE Ny bil vedgruppa Bil oppmålingsavd Tilknytning randsoner Tank/vannglass Brovold Sonevannmåler Dokka Kommunedelplan VA Ny el-tavle Dokka RA Leilighet Løkka Ovn/kombitiner Landmo Formidlingslån/startlån KLP EK-innskudd Rehab Dokka barneskole Gen IKT-opprustning Barnehage ny avdeling Salg av tomter/næring Kjøp av tomter/næring Uthus Nordsinni kirke Rehab Landmo mellomb Driftsovervåkning Utlån NLI Utlån Dokka møbler Barnevern fagsystem Veg Vinjarmoen Universell utforming Nye barnehageplasser SUM Som et nytt investeringsprosjekt for 2011, vil rådmannen anbefale å revidere inn investeringer til datautstyr og møbler til Voksenopplæringen / flyktningtjenestens flytting til Dokka Videregående skole D-blokka. Dette var opprinnelig tenkt budsjettert i 2012, men enheten opplyser at de vil kunne disponere lokalene fra ca 15. desember. Dersom enheten skal være operative i nye lokaler, vil det være nødvendig å få levert og montert møblene i andre halvdel av desember Derfor bør denne investeringen, totalt kr ,- revideres inn i investeringsbudsjettet for Videre er det opplyst fra Teknisk drift og eiendom at et sandfang ved Dokka Renseanlegg er ute av drift, og derav må erstattes. Dette er beregnet til en investering på kr ,-. Denne saken er tidligere vedtatt i formannskapet, og anbefales revidert inn i revidert investeringsbudsjett. Dette vil rådmannen anbefale blir revidert inn i investeringsbudsjettet for Investeringsbudsjettet er for 2011, i utgangspunktet vedtatt med særskilt finansiering av det enkelte investeringsprosjekt. Samlet er finansieringen av investeringsbudsjettet for 2011 på

36 kr mill (inkl formidlingslån) fordelt på kr. 19,59 mill i lånefinansiering og kr. 1,49 mill i overføring fra driftsbudsjettet (mva-refusjon fra investeringer). I og med at investeringsbudsjettet nå skal ses på som et årsbudsjett, må udisponert finansiering fra tidligere år, rebudsjetteres inn i det budsjettåret som investeringen faktisk finner sted. I en overgangsfase vil det bli nødvendig å omdisponere tidligere udisponerte midler, for prosjekter som ikke er påbegynt eller ferdigstilt. Etter en gjennomgang av status på de enkelte investeringsprosjekter for 2011, har rådmannen laget et forslag til revidert investeringsbudsjett for 2011: Objekt Prosjekt Opprinnelig Revidert 1001 Digitalisering - Kino Ballbinge Torpa Opprust komm veier Brannstasjon Landsbysatsing Vaskeriet Landmo Tilknytning randsoner Ledningsnett rehab Renseanlegg Elverom Ventilasjon Dokka RA Ombygg Dokka møbel Flisfyringsanlegg Tonlia Miljøanlegg Synnfjell Konvertering Landmo Villavn fortau/parkering Gen IKT opprusting Digitale politikere Spredenett TBUS Spredenett Landmo Nytt lager Parken uklubb Nytt uthus Nordsinni BH Omsorgsboliger Landmo Innmating flissilo Vedlikeholdsplan Eiend Ballbinge Dokka Utomhus skoleområdet Utskift./renov Rådhus Kjøp gruslager Snertinn Veg Dokka stasjon

37 1115 Ny brann bil Opprusting komm veier Utskrifting kjøretøy TDE Ny bil vedgruppa Bil oppmålingsavd Tilknytning randsoner Tank/vannglass Brovold Sonevannmåler Dokka Kommunedelplan VA Ny el-tavle Dokka RA Leilighet Løkka Ovn/kombitiner Landmo Formidlingslån/startlån KLP EK-innskudd Rehab Dokka barneskole Gen IKT-opprustning Barnehage ny avdeling Kjøp av tomter/næring Uthus Nordsinni kirke Driftsovervåkning Barnevern fagsystem Veg Vinjarmoen Universell utforming Nye barnehageplasser Inventar og utstyr D-blokka Dokka RA - sandfang Dersom vi ser bort fra prosjektspesifikk finansiering for budsjett 2011, men tar hensyn til disse udisponerte midlene fra tidligere budsjettår, kan investeringsbudsjettet for 2011, med et revidert finansieringsbehov på kr ,- finansieres med: Finansieringsbehov Fra tabell ovenfor ,- Finansiering Låneopptak ,- Låneopptak 2010 forskuttering for ,- Ytterligere låneopptak (nye prosjekter) ,- Overført fra drift (opprinnelig) ,- Bruk av ubrukte lånemidler fra tidligere ,- Bruk av ubrukte disponerte invest.fond ,-

38 Bruk av ubrukte disponerte disp.fond ,- Sum finansiering ,- Det delegeres til rådmannen å fordele bruk av lånemidler fra tidligere på de ulike prosjektene ut fra balanseposterte ubrukte lånemidler. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å legge saken fram for kommunestyret med slikt forslag til vedtak: Kommunestyre vedtar investeringsbudsjett slik: Objekt Prosjekt Revidert 1001 Digitalisering - Kino Ballbinge Torpa Opprust komm veier Brannstasjon Landsbysatsing Vaskeriet Landmo Tilknytning randsoner Ledningsnett rehab Renseanlegg Elverom Ventilasjon Dokka RA Ombygg Dokka møbel Flisfyringsanlegg Tonlia Miljøanlegg Synnfjell Konvertering Landmo Villavn fortau/parkering Gen IKT opprusting Digitale politikere Spredenett TBUS Nytt lager Parken uklubb Nytt uthus Nordsinni BH Innmating flissilo Vedlikeholdsplan Eiend Ballbinge Dokka Utomhus skoleområdet

39 1112 Utskift./renov Rådhus Kjøp gruslager Snertinn Veg Dokka stasjon Ny brann bil Opprusting komm veier Utskrifting kjøretøy TDE Ny bil vedgruppa Tilknytning randsoner Tank/vannglass Brovold Sonevannmåler Dokka Ny el-tavle Dokka RA Leilighet Løkka Ovn/kombitiner Landmo Formidlingslån/startlån KLP EK-innskudd Rehab Dokka barneskole Gen IKT-opprustning Barnehage ny avdeling Kjøp av tomter/næring Uthus Nordsinni kirke Driftsovervåkning Barnevern fagsystem Veg Vinjarmoen Universell utforming Nye barnehageplasser Inventar og utstyr D-blokka Dokka RA - sandfang Kommunestyret vedtar at revidert investeringsbudsjett for 2011 finansieres slik: Finansieringsbehov Fra tabell ovenfor ,- Finansiering Låneopptak ,- Låneopptak 2010 forskuttering for ,- Ytterligere låneopptak (nye prosjekter) ,- Overført fra drift (opprinnelig) ,- Bruk av ubrukte lånemidler fra tidligere ,- Bruk av ubrukte disponerte invest.fond ,-

40 Bruk av ubrukte disponerte disp.fond ,- Sum finansiering ,- Kommunestyret vedtar at resterende ubrukte lånemidler samles til en bevilgning, og benyttes til finansiering av investeringsbudsjett NORDRE LAND KOMMUNE, den 21. november Jarle Snekkestad Rådmann John Løvmoen

41 Lnr.: 14466/11 Arkivsaksnr.: 11/3058 Arkivnøkkel.: 150 Saksbehandler: JLM Utskrift til: BUDSJETT 2012 Sammendrag: Sammendraget bør inneholde: Kort om saksopplysninger (fakta), 4-5 setninger. Kort om vurderingen: 2-3 setninger Kort (forkorting) av innstillingen: 2 setninger. Vedlegg: Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Saksopplysninger: Framskrivingen av kommunens utgifter og inntekter for 2012 viste at det sto igjen ca kr 2 millioner før rammene ble konsekvensjustert for utgifter som har kommet til i løpet av 2011 (bl.a. vedtak om nye tjenester), samt før nødvendige nye tiltak også var lagt inn i driften. Etter at dette var korrigert inn, sto kommunen med et finansieringsbehov på kr 16 millioner. Formannskapet har funnet disse midlene dels ved omprioriteringer innenfor og mellom enhetenes rammer, dels å budsjettere med en viss fondsbruk, vakanser og stram virksomhetsstyring. I tillegg har formannskapet satt av en svært liten lønnspott til fordeling etter lønnsoppgjøret Den lønnspotten som er avsatt tilsvarer en lønnsøkning i oppgjøret på beskjedne 1,20 %. På denne måten har formannskapet maktet å skjerme og styrke bl.a. skole, barnehage og arbeidet med Samhandlingsreformen. Men med så få midler avsatt til kompensasjon til enhetene for lønnsoppgjøret 2012, må man se an hvordan lønnsoppgjøret faktisk blir og eventuelt gjøre omprioriteringer i løpet av året for å kompensere for dette. Kommunen har gjennomgående et høyt driftsnivå i forhold til inntektene, noe som gir manglende handlingsrom. Flere utfordringer er utsatt til neste budsjetthøst. Resultatet av salderingen av budsjettet for 2012, ble en kombinasjon av varige kutt i tjenestenivået innen enkelte tjenester og tiltak som kun gir salderingsvirkning for budsjettåret I sum utgjør slike ettårs-salderinger ca. kr. 2,28 mill. Dette er salderingstiltak som vil måtte

42 konsekvensjusteres inn i budsjett 2013, og derav gjør utfordringen i økonomiplanperioden samt balanseringen av budsjettet for 2013 noe mer utfordrende (se avsnitt om budsjettarbeidet under for detaljer). I tillegg til de ettårs løsningen som er gjort, må det også avsetningen til å dekke den årlige lønnsøkningen økes neste år. Hovedtrekkene i dette budsjettet er likevel at tjenestenivået fra budsjettåret 2011 stort sett videreføres i 2012 på de fleste områder. Selv om det i budsjettoversiktene tilsynelatende ser ut til at målet om et netto driftsresultat på 3 % av brutto driftsinntekter er nådd, er ikke dette helt riktig. Netto driftsresultatet i budsjettet for 2012 skyldes et budsjett-teknisk grep rundt budsjettering av pensjonsforhold /premieavvik. Dette netto driftsresultatet gir derfor ingen indikasjon på en eventuell måloppnåelse i forhold til å nå målet om 3 % netto driftsresultat innen budsjettet for Et netto driftsresultat i balanse forteller oss om kommunen har nok driftsinntekter til å dekke driftsutgiftene inkludert finanskostnadene, det vil si om vi har nok penger til den ordinære driften. Hvis vi oppnår et netto driftsresultat på 3 % (netto driftsresultat i kr i % av driftsinntektene) og kan legge litt til side for å investere eller styrke fondene, sier det oss at vi har en sunn økonomi med et handlingsrom. I fremlagte budsjett er det få prioriterte tiltak som finansieres med nye midler. Imidlertid er det foretatt noen grep som viser at områder som grunnskole, barnehager og omsorgssiden i kommunen fortsatt prioriteres høyt. Innen grunnskolen er de sosialfaglige stillingene (2 årsverk) prioritert inn i budsjettet som faste stillinger. Nordre Land kommune skal satse på tidlige intervensjon / tidlig innsats i forebyggende arbeid. Videre er det prioritert å finansiere tiltak som er vedtatt som satsingsområder i Kommunedelplanen for Nordre Land skolen. Disse tiltakene går i stor grad på kompetanseheving blant lærerne i grunnskolen. Ytterligere et tiltak som er prioritert, og som forsterker satsingen på skolene er midler prioritert til prosjektet NY GIV og til valgfag i 8.trinn. Det er funnet rom for å satse på ny kunnskap og nye profesjoner inn mot både skoleverket og helseområdet i kommunen. I budsjettet for 2011 ble det lagt til rette for å tilby tjenester innen tale og skrivetrening fra en audiopedagog. I budsjettet for 2012 er det nå funnet rom for å prioritere å opprette en stilling som logoped. Dette er et løft for den pedagogiske satsingen i grunnskolen i Nordre Land, og er realisering av et ønske som har ligget i budsjettprosessene i mange år. Et annet løft, som også er å realisere tidligere ønsker, er opprettelsen av en stilling som psykolog. Med å opprette disse to profesjonsstillingene vil Nordre Land kommune ble en av veldig få kommuner på vår størrelse som har slike fagfolk ansatt i kommunen. I statsbudsjettet for 2011 ble det besluttet å endre finansieringen av barnehagesektoren i kommunene. Til og med budsjettåret 2010 mottok kommunen driftstilskudd pr. plass i barnehagene, og skjønnsmidler for å finansiere full barnehagedekning. Nordre Land kommune har høye ambisjoner på barnehagefeltet og har derfor vedtatt en barnehagegaranti som innebærer at alle som søker barnehageplass skal få tilbud om plass innen tre måneder. Blant annet med bakgrunn i denne lokale barnehagegarantien, har det vært nødvendig å åpne nye barnehageavdelinger, både i Torpa og på Dokka. Disse forholdene er prioritert inn i budsjettet for 2012.

43 Statsbudsjettet er hvert år et viktig tema i budsjettprosessen, ikke minst dets virkning på inntektsforutsetningene. For budsjettåret 2012 har statsbudsjettet gitt en betydelig økning i kommunens frie inntekter primært som en følge av kommunens medfinansieringsansvar gjennom samhandlingsreformen. Samhandlingsreformen trer i kraft for kommunene fra Reformen vil i første omgang innebære at kommunene vil måtte betale for at utskrivningsklare pasienter fortsatt skal ligge på sykehus, og ikke kan gis et faglig forsvarlig tilbud i egen kommune. Videre skal kommunene være med å medfinansiere spesialisthelsetjenesten gjennom å betale 20 % av de utgiftene spesialisthelsetjenesten har i forbindelse med behandling av pasientene. Nordre Land kommune har totalt fått tilført kr. 10,153 mill til å finansiere samhandlingsreformen. Kommunen har mottatt reviderte tall fra KLP for stipulert pensjonspremie og pensjonskostnader for I prognosen for 2012 ligger det en økning i pensjonspremien (pensjonsinnbetalingene til KLP) på ca. 48,01 % eller ca. kr. 14,8 mill. Samtidig er økningen i pensjonskostnaden (den pensjonsutgiften som skal utgiftsføres i kommunens regnskap) kun økt med 3,8 % eller 1,134 mill. I budsjettet for 2011 er det lagt inn en pensjonskostnad på 15,5 % av lønnsmassen, totalt ca. kr. 31,3 mill. Denne beregnede pensjonskostnaden vil derfor kunne videreføres inn i 2012, uten endring. Imidlertid vil økningen i pensjonspremien/innbetalingene gi en likviditetsutfordring, ved at kommunen skal innbetale disse midlene i Denne økningen i pensjonspremie vil i 2012 fremstå som et premieavvik, og vil komme til utgiftsføring i Dette premieavviket er i 2012 avsatt til pensjonsfond, og denne avsetningen brukes til å finansiere den økte pensjonskostnaden/utgiftsføringen (amortiseringen) i Budsjettmessig vil dette i 2012 fremstå som en 0-sumspill. Vurdering: Budsjettet for 2012 har vært utfordrende. Likevel er det innfor enkelte områder prioritert nye tiltak Oppsummert har formannskapet funnet midler til å kunne prioritere følgende nye satsningsområder i 2012: Logoped Kr ,- Kompetansehevning i Nordre Land- skolen Kr ,- Ny Giv i ungdomskolen Kr ,- Skolenes IKT-plan Kr ,- 15 % stilling disponering NAV/sosialtjenesten Kr ,- Oppgradering økonomisystem Kr ,- Sum nye tiltak 2012: Kr ,- For å oppnå balanse i fremlagte budsjettforslag er det fremmet forslag om følgende salderinger:

44 1. Den sentrale avsatte lønnspotten til dekning av merutgifter i 2012, som følge av lønnsoppgjøret i 2012, er redusert til kr. 2,37 millioner, med tillegg av sosiale utgifter. Denne posten er derav redusert med kr 4,4 millioner ut fra konsekvensjustert nivå. 2. Utover dette er det foretatt generelle driftsinnsparinger på enhetenes rammer. Disse generelle reduksjonene er: Sentraladministrasjonen Overføringer kirkelig fellesråd Grunnskolene samlet Voksenopplæringen Torpa barnehage Dokka barnehage Nordsinni barnehage Skoleskyss Kulturskolen NAV/Sosialtjenesten Familie og helse Omsorg og rehabilitering Teknisk drift og eiendom Plan og næring Kultur Resultatet av nevnte prosesser er at formannskapet nå legger fram et budsjettforslag i balanse. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å fremme saken for formannskapet med følgende forslag til vedtak: Vedtak: 1. Nordre Land kommunestyre vedtar årsbudsjettet for Nordre Land kommune, i samsvar med fremlagte dokument Budsjett 2012 og Budsjettkommentarer for budsjett Eiendomskatten videreføres for verker og bruk på samme nivå som i 2011, hvor eiendomskattesaktsen er 7 o/oo. Øvrige bestemmelser gjelder slik dette fremgår av budsjettdokumentets DEL VII Gebyrer og betalingssatser. 3. Ved beregning av forskuddstrekk for året, benyttes de av staten tillatte maksimalsatser. 4. Det er budsjettert med en felles lønnspott på kr. 2,37 mill. Det tilkommer sosiale kostnader. Det er lagt til grunn en lønnsvekst på 1,20 % på årsbasis. Rådmannen gis fullmakt til å fordele de avsatte lønnsmidlene på de enkelte budsjettområder. 5. Kommunestyret vedtar kommunale gebyrer og betalingssatser for 2012, i samsvar med budsjettforslaget, slik det fremgår av dokumentets DEL VII. 6. Det budsjetteres med investeringer på kr. 61,683 mill. Opptak av lån er budsjettert med kr. 44,016 mill. i Det delegeres til rådmannen å bestemme hvor og når det tas opp lån, samt avtale rente- og avdragsbetingelsene. 7. Ordfører gis fullmakt til å disponere kr ,- avsatt på ansvaret til formannskapets disposisjon.