Møteinnkalling VT-møte 06/2017

Transkript

1 Møteinnkalling VT-møte 06/2017 Til: 8stk. Arbeidsutvalget Møtedato: stk. Representanter med vara Faste observatører Møtested: A 2-3 Øya Helsehus Møtetid: Kopi til: Sit Konsernstyret Eierorganene Saksliste Referatsaker: Ref.sak 16/17 Velferdstingets møte den Ref.sak 17/17 Arbeidsutvalget Ref.sak 18/17 Sit Konsernstyre Ref.sak 19/17 Fra STi, SP-DMMH, TJSF, BIS, SU-HK, SR-FI Ref.sak 20/17 Fra råd og utvalg som VT velger til. VT-sak 28/17: Eksamensgaranti i Ålesund VT-sak 29/17 Strategiplan Sit VT-sak 30/17 Fagskolenes rolle i studentsamskipnadene/ diskusjonssak Eventuelt Møtekritikk Ida Medina Jodanovic/s/ Leder Kine Nilsen Myre/s/ Organisasjonskonsulent Postadresse: Alfred Getz vei 3 Gløshaugen, 7491 Trondheim Besøksadresse: Stripa, Kolbjørn Hejes vei 4 Gløshaugen. Tlf

2

3 VT-sak 28/ Møtedato: Saksbehandler: Nora Iman Hagesæther og Elise Kaldheim VT-sak 28/17: Eksamensgaranti i Ålesund Definisjoner/forkortelser: VT: Velferdstinget Vedlegg: Hensikt med saken: Å innføre eksamensgaranti i Ålesund, slik at studenter med barn får et likeverdig tilbud i alle studiebyene. Bakgrunn for saken: Eksamensgaranti er et tilbud hvor studenter med barn får gratis barnepass slik at de kan få gjennomført eksamen. Dette er nødvendig dersom for eksempel barnet blir syk på eksamensdagen eller man har eksamen på en lørdag og barnet ikke kan gå i barnehagen. I dag har alle studenter i Gjøvik og Trondheim dette tilbudet, men ikke studenter i Ålesund. Grunnen til dette er at Eksamensgarantien gjennomføres av Sit sine studentbarnehager, noe som ikke finnes i Ålesund per i dag. Studenter i Ålesund har derfor ikke den samme tryggheten om at de får gjennomført eksamen dersom barnet deres skulle bli syk på eksamensdagen eller noe annet uforutsett skulle skje. Enkelt forklart fungerer Eksamensgarantien slik: 1. Barn av en student blir syk på eksamensdagen. 2. Studenten tar kontakt med Sit studentbarnehage. 3. En ansatt fra barnehagen kommer hjem til studenten og tar hånd om barnet i den perioden studenten har eksamen. Et bruk av Eksamensgaranti koster Sit cirka 1400 kr når de bruker ansatte fra Sit sine egne barnehager. Regnestykke: Timelønn til den ansatte fra barnehagen som passer barnet (175 kr) x Antall timer barnepass (8 timer) = Postadresse: Alfred Getz vei 3 Gløshaugen, 7491 Trondheim Besøksadresse: Stripa, Kolbjørn Hejes vei 4 Gløshaugen. Tlf

4 VT-sak 28/ Dersom man skal ha Eksamensgaranti for studenter i Ålesund er Sit nødt til å lage en avtale med eksterne aktører, enten en lokal barnehage, et bemanningsbyrå eller en vikarsentral. Dette medfører at Eksamensgarantien kan bli noe dyrere per bruk, fordi man må betale for den ekstra bemanningen som kreves. Dvs. at noen står klar til å dra hjem til et sykt barn dersom det skulle være nødvendig. Sit barnehagene tilbyr ikke bare Eksamensgaranti, men en rekke tilbud til studenter med barn. Kulturverksted, et tilbud til studentbarn på kvelder og lørdager Utvidet åpningstid i barnehagen Annen hjelp etter avtale Dette er gode tilbud som i prinsippet burde vært i alle studiebyene, men som det er vanskelig og dyrt å gjennomføre i praksis dersom det ikke finnes en Sit barnehage på stedet. Eksamensgarantien er imidlertid en så viktig sikkerhet for studenter med barn at det burde innføres. I VT-sak 09/16 Årsoppgjørsdisposisjon (forrige Velferdsting) ble følgende vedtatt: Velferdstinget mener at prioriteringen av overskudd inn i fond for barnehageformå bør prioriteres til å forbedre eksamensgarantien. Velferdstinget mener at eksamensgaranti er et viktig tilbud til studenter med barn, og at dette burde være et tilbud til alle studenter med tilknytning til Sit. I VT-sak 57/16 Budsjettprioriteringer Sit 2017 (nåværende Velferdsting) ble det vedtatt at Sit burde innføre Eksamensgaranti i alle studiebyene, og derfor sørge for at det er rom til dette i budsjettet for barnehage. Det er derfor naturlig at vi følger opp denne saken slik at det kan bli en realitet. Sit har tidligere søkt om midler til tiltak rettet mot studenter med barn fra Trondheim kommune og fått bevilget penger til dette ( i året). En ideell løsning for å få innført Eksamensgaranti i Ålesund er at Ålesund kommune er med på å finansiere dette. Saksbehandlers vurdering: Saksbehandlerne mener at det per i dag ikke er verken et likt eller likeverdig tilbud for studenter med barn i Gjøvik, Ålesund og Trondheim. Det er foreløpig ingen planer om å starte en Sit-barnehage i Ålesund, så derfor må et tilbud til studenter med barn organiseres på alternative måter. Det er spesielt viktig at studenter får gjennomført eksamen, og det kan være vanskelig å skaffe barnepass dersom barnet blir sykt på eksamensdagen og ikke kan gå i barnehage som vanlig. Sit må derfor jobbe for å finne en måte å tilby studenter i Ålesund Eksamensgaranti. Dette bør helst innføres allerede høsten I fremtiden er dette et tilbud som bør finansieres gjennom Sit sit budsjett for barnehage, noe som må innføres fra og med Ettersom vi nå er midt i budsjettåret ti Sit kan imidlertid ikke Eksamensgarantien finansieres gjennom budsjettposten for barnehage høsten Det trengs derfor en alternativ finansiering dette semesteret. Alternativ 1: Postadresse: Alfred Getz vei 3 Gløshaugen, 7491 Trondheim Besøksadresse: Stripa, Kolbjørn Hejes vei 4 Gløshaugen. Tlf

5 VT-sak 28/ Innen eksamensperioden høsten 2017 skal Sit ha funnet en løsning for å gi studentene i Ålesund eksamensgaranti. For å kunne gjøre dette til en fast ordning bør det settes av penger til formålet i neste års budsjett. Sit og Velferdstinget må også jobbe for at Ålesund kommune skal bli med som bidragsyter. Dersom det trengs midler fra VT for å gjennomføre Eksamensgaranti høsten 2017 skal dette tas opp på et VT-møte. Alternativ 2: Høsten 2017 settes det i gang et prøveprosjekt med Eksamensgaranti i Ålesund. Midlene tas fra fondet for spesielle velferdstiltak??. Dette fondet har tidligere blitt brukt til prøveprosjektet med å innføre helsesøstre. Mens prøveprosjektet går, skal Sit jobbe for å finne en permanent løsning skal dette bli et fast tilbud til studentene i Ålesund. Velferdstinget vedtar en sum som kan tas fra dette fondet brukes til et slikt prøveprosjekt. Alternativ 3: Høsten 2017 settes det i gang et prøveprosjekt med Eksamensgaranti i Ålesund. Midlene tas fra semesteravgiften. Dette fondet har tidligere blitt brukt til prøveprosjektet med å innføre helsesøstre. Mens prøveprosjektet går, skal Sit jobbe for å finne en permanent løsning skal dette bli et fast tilbud til studentene i Ålesund. Velferdstinget vedtar en sum som kan tas fra semesteravgiften og brukes til et slikt prøveprosjekt. AUs innstilling: Alternativ 1: Innen eksamensperioden høsten 2017 skal Sit ha funnet en løsning for å gi studentene i Ålesund eksamensgaranti. For å kunne gjøre dette til en fast ordning bør det settes av penger til formålet i neste års budsjett. Sit og Velferdstinget må også jobbe for at Ålesund kommune skal bli med som bidragsyter. Postadresse: Alfred Getz vei 3 Gløshaugen, 7491 Trondheim Besøksadresse: Stripa, Kolbjørn Hejes vei 4 Gløshaugen. Tlf

6 VT-sak 29/17 Strategiplan for Sit Møtedato: Saksbehandler: Ida Medina Jodanovic VT-sak 29/17: Innspill til strategiplan for Sit 2017 Definisjoner/forkortelser: Sit - Studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim HE hybelenhet Vedlegg: Strategiplan for Sit Hensikt med saken: Velferdstinget skal uttale seg om revideringen av Sits strategiplan for Særlig områdene som dekkes av hele eller deler av semesteravgiften hvor Velferdstinget innstiller i saker. Bakgrunn for saken: Strategiplanen er en revisjon av planen for Det planlegges en vurdering av Sits strategiog styringsverktøy til høsten, noe som vil bety at neste års strategi har en annen innretning og oppbygging. Strategiplanen er fordelt på: Felles, Kafe, Bolig, Idrett, Barn, Foreninger, Helse, Bok, HR, IT, Økonomi, Kommunikasjon samt Catering og Økonomi. HR, IT, Økonomi, Kommunikasjon samt Catering og Økonomi vil ikke bli behandlet i denne saken da de i større grad gjelder forretningsdrift. Revideringen av strategiplanen er basert på vurderinger av Sit sine ulike tjenester, i løpet av våren I strategiplanen som ligger vedlagt er endringer fra planen slik den forelå i høst markert. Felles Det er få endringer i denne delen av strategiplanen, kun fjerning av brødtekst. Kafe Internasjonaliseringen trekkes frem som et utviklingstrekk en må ta høyde for. Strategien tar høyde for økende krav til produktutvikling, høyere turnover på ansatte og utfordringer med vedlikehold. Postadresse: Alfred Getz vei 3 Gløshaugen, 7491 Trondheim Besøksadresse: Stripa, Kolbjørn Hejes vei 4 Gløshaugen. Tlf

7 VT-sak 29/17 Strategiplan for Sit Hovedproblemstillingen er endret for året, hvor gapet mellom Sits tilbud og markedet er i fokus. Punkter til gjennomføring er endret i tråd med dette. Helse Det er ikke gjort endringer på dette området i strategiplanen. Foreninger Det er ikke gjort endringer på dette området i strategiplanen. Idrett Det er ikke gjort endringer på dette området i strategiplanen. Barn Det er ikke gjort endringer på dette området i strategiplanen. Bok Det er gjort få endringer av strategiplanen, utenom at Sit har sett tre nye utviklingstrekk en må tilrettelegge for. Hovedproblemstillingen er endret fra å skape, til å beholde et godt tilbud for studentene samtidig som de ivaretar god forretningsdrift. Bolig Bolig ser flere utfordringer i markedet i den reviderte strategiplanen. Større konkurranse om tilgang til nye og attraktive eiendommer, endringer i arbeidsmarkedet, endring i antall internasjonale studenter, større mobilitet og teknologisk påvirkning er alle nye punkter i strategien. Økonomisk nedtur har blitt strøket vekk fra early warnings. Sit ser behov for å forbedre seg på å møte en ny situasjon med økt konkurranse, samt endrede krav og behov fra studentene. Saksbehandlers vurdering: Saksbehandler mener de fleste endringene er hensiktsmessige, og er positiv til strategiplanen slik den ligger frem i dag. Saksbehandler mener at Ålesund og Gjøvik er ivaretatt i strategiplanen, også på de områder som ikke ser noen endringer i strategiplanen i revideringen. Det området som er størst endringer i revideringer er bolig. Saksbehandler mener det er fornuftig å se på det totale boligtilbudet til studenter når tilbudet skal vurderes. Saksbehandler er svært negativ til punktet i utviklingstrekk/early warnings som lyder: «Ikke sikkert at beboerne/kundene vil ha de løsninger som VT og de aktive studentene presenterer» Saksbehandler mener at dersom dette er en reell bekymring fra Sit bolig sitt perspektiv, er det viktig å legge til et punkt i strategien som omhandler en bedring av samarbeidet til Sit bolig og Velferdstinget. Postadresse: Alfred Getz vei 3 Gløshaugen, 7491 Trondheim Besøksadresse: Stripa, Kolbjørn Hejes vei 4 Gløshaugen. Tlf

8 VT-sak 29/17 Strategiplan for Sit Saksbehandler mener at Sit Bolig burde vurdere å opprette løsninger for korttidsleie av boliger, særlig mellom byene for studenter tilknyttet Sit. Dette vil kunne gjøre det mulig å ta enkeltemner på tvers av campus og byer, og åpne opp for mer samarbeid mellom ulike studentaktiviteter i byene. Saksbehandler mener det er svært viktig at Velferdstingets medlemmer kommer med innspill og vurderer Sits strategi, og vil derfor gjennomføre behandlingen av saken ved å dele opp i flere workshop grupper. AUs innstilling: Velferdstinget mener at revideringen av strategiplanen for 2017 er god. Tillegg bolig strategi. Samarbeidet med Velferdstinget må styrkes i saker som omhandler Sit Bolig. Velferdstinget må benyttes som en resurs både i formelle forum og uformell dialog. Dissens tatt ut av Ida Medina Jodanovic: «Velferdstinget oppfordrer Sit Bolig til å stryke punktet i utviklingstrekk/early warnings hvor de stiller spørsmål til VT sin troverdighet, og heller legger til et punkt om å styrke samarbeidet.» Postadresse: Alfred Getz vei 3 Gløshaugen, 7491 Trondheim Besøksadresse: Stripa, Kolbjørn Hejes vei 4 Gløshaugen. Tlf

9 Strategiforslag Innhold Fellesstrategi... 3 Kafestrategi... 4 Helsestrategi... 5 Foreningsstrategi... 6 Idrettsstrategi... 7 Barnestrategi... 8 Bokhandelstrategi... 9 Boligstrategi... 10

10 Årets strategiplan er en revisjon av planen for Det planlegges en vurdering av våre strategi- og styringsverktøy til høsten, noe som kan bety at neste års strategi har en annen innretning og oppbygning. Bak denne strategiplanen ligger en prosess hvor vi har vurdert våre ulike tjenester, i løpet av våren Planen inneholder en fellesdel, og en del for hvert av tjenestesområdene. I revisjonen har vi vurdert konsekvenser av at vi nå har overtatt studentvelferden i Gjøvik og Ålesund. Dette har ikke medført store endringer i de overordnede strategiske føringer i planen. Tjenestetilbudet i de tre byene kan framstå forskjellig, innenfor de gjeldende strategier. Grunnlaget for planen er samskipnadsloven, og studentstyring. Vår oppgave er å sikre lik rett til utdanning, og forvalte statlige ordninger som bidrar til dette, samt tilby velferdstjenester til studenter. I måldokumentet vårt har vi beskrevet sammenhengen mellom vår kunnskap om situasjonen vi er i, våre føringer og mål, samt våre strategier: Vårt hovedmål er å sikre gode tjenester til våre studenter, slik at de får et grunnlag for mestring og læring i studietida. Denne strategiplanen tar utgangspunkt i markedsituasjonen vår. Dette utgangspunktet gir både muligheter og begrensninger. Planen er ikke ment å beskrive alle sider ved vår virksomhet, målet har vært å belyse de viktigste utfordringer vi nå står overfor og avklare hvordan vi skal gå fram for å møte disse. Denne planen gjelder inntil vil den blir erstattet av en ny plan. Dette vil i praksis skje gjennom årlige revisjoner.

11 Felles strategi Utviklingstrekk/ early warnings Se eget dokument Hovedproblemstilling Økt konkurranse. For de fleste tjenestesområdene våre er hovedproblemstillingen knyttet til konkurransesituasjonen. Både Kafe, Idrett, Bolig og Barn merker en økende konkurranse om kundene/brukerne, og at endringer skjer raskere. Sit bolig vil ruste seg til å møte en sterkere konkurranse og for Hhelsetjenestene opplever en liknende ligner utfordringen det blir stadig større behov for tjenestene, samtidig som ressurstilgangen trolig ikke vil holde tritt med behovet. En sterkere konkurranse er positivt. Med økt konkurranse må både vi og konkurrentene forbedre tilbudene, til beste for våre studenter. Samtidig fordrer situasjonen at vi setter i verk de tiltak som er nødvendige for å bedre vår konkurranseevne. Formatted: Font: Bold Formatted: Font: Bold Strategi Å spesialisere tjenestene våre slik at vi i større grad er tilpasset studentbehovene. Dette skal vi gjøre ved: 1. Bedre spissing av tjenestenetilpasning til ulike studentgruppers behov. Vi vil vurdere hvilke tjenester vi fortsatt skal tilby, og utvikle disse slik at de treffer studentenes behov bedre. Dette kan for eksempel være små lokale treningssentre for egentrening, små bynære boliger for urbane studenter, hurtiglevert mat for de aktive studentene og barnehage på bycampus Bedre samordning av tjenestene. Vi har et potensiale i å forsterke internt samarbeid og samordning av tjenestene våre. Vi kan bedre tilbudet til studentene gjennom samordning, for eksempel bolig- og barnehagegaranti for familier, eller ta inn det forebyggende helseperspektivet i mat- og treningstilbudet. Dette innebærer at vi bedre utnytter våre komparative fortrinn; god kunnskap om studentene, mange tjenester til samme målgruppe, utnytter hverandres kommunikasjonskanaler etc. Vi har også mulighet til å effektivisere driften vår gjennom intern samordning, uten at dette nødvendigvis vil påvirke tjenestene til studentene. 2. Bedre beliggenhet og/ tilgjengelighet. Mange av våre tjenester vil vurdere å endre beliggenhet for å være mer tilgjengelige for framtidas studenter., for eksempel bolig, trening, barnehager og helse. En forutsetning for å lykkes her er at vårt arbeid integreres godt i campusutviklingen som skjer. Tidsfaktoren vil være en særlig utfordring her, da vi må sikre oss arealer til vår virksomhet når disse er tilgjengelige, og det kan være lenge før det er aktuelt å ta dem i bruk. Vi vil også øke tilgjengeligheten gjennom økt bruk at digitale tjenester for studentene. Formatted: Font: Bold Formatted: Font: Bold Formatted: Body Text, Numbered + Level: 1 + Numbering Style: 1, 2, 3, + Start at: 1 + Alignment: Left + Aligned at: 0 cm + Indent at: 0,63 cm Formatted: Font: Bold

12 Strategi Kafestrategi Utviklingstrekk/ early warnings - EKSISTERENDE Studiehverdagen i endring, med bakgrunn i blant annet ny teknologi utvikles andre studiemuligheter og studiemåter dette kan medføre endringer i studentenes kjøpsadferd. Nedgang i oljesektoren og generell økonomisk nedgang i Norge fører til færre kurs og bedriftspresentasjoner på campus. Konkurrenter etablerer seg på/ved campus, og campus blir mer sentrumsnær. Utdanningsinstitusjonene er villige til å bruke mer midler på oppussing av våre lokaler. Serveringsstedene får status som en ny attraktiv møteplass på campus. Aktiviteter arrangert av studenter og institusjoner legges i økende grad utenfor campus. Studentene er i økende grad opptatt av verdier når de kjøper mat. Flere internasjonale studenter krever et bredere produktsortiment Krav til produktutvikling av nye produkter er økende. Frekvensen må økes og med større volum. Vi må bruke nødvendig ressurser og kompetanse på konseptutvikling og kalkulasjon, marked, innkjøp samt etterstrebe mer smidighet i organisasjonen. Høyere turnover på ansatte Generasjonsskifte. Krevende å ha lokaler og utstyr som til enhver tid er vedlikeholdt. Comment [EH1]: Slettes Comment [EH2]: Slettes Comment [EH3]: NY Hovedproblemstilling Sit Kafe har sett en nedgang i etterspørselen i serveringsstedene (kantine, kafe, kiosk). En konsekvens blir økte økonomiske utfordringer. Vi må gjøre de strategiske grep som skal til for å møte denne situasjonen, slik at studentene fortsatt får et godt og rimelig serveringstilbud når de har behov for det. Hovedproblemstilling Serveringsmarkedet er i hurtig endring, nye konsepter og produkter tilbys stadig hurtigere. «Gapet» mellom vårt tilbud og markedet øker. Sit Kafe må lukke dette gapet. Comment [EH4]: Slettes Comment [EH5]: NY Strategi Vi ønsker å spisse tilbudet vårt i større grad til segmentene; de aktive og sosiale i tillegg til et generisk basistilbud. Med dette ønsker vi å tiltrekke oss flere kunder, og øke omsetningen og bedre resultatet i forhold til om vi driver videre med dagens tilbud. Krav til gjennomføring av strategien Vi må utvikle tydelige, attraktive og lønnsomme driftskonsept. Vi må utvikle våre produkter slik at vi tilbyr riktige produkter og priser til segmentene. Vi må utvikle en sterk kultur som er preget av kundeservice og et personlig engasjement. Vi må pusse opp og tilrettelegge våre lokaler, og utvikle en langsiktig plan for bruk og utvikling av lokaler, i samarbeid med utdanningsinstitusjonene. Vi må oppnå en kostnadsreduksjon i form av lavere varekost og effektiviserte innkjøpsprosesser, for vi får en kostnadsøkning i form av økt personalkost ved å lage produktene fra bunnen av. Vi må søke stordriftsfordeler ved måten vi organiserer oss på, og øke fleksibiliteten i bemanningen. Vi har behov for styringsverktøy som gir oss bedre oversikt over situasjonen. Vi må løpende vurdere antall serveringssteder og beliggenheten av disse. Comment [EH6]: Slettes Markedet er utgangspunktet og konseptet er konsekvensen skal prege vår tenking. Tydeliggjøre Sit Kafe s viktige rolle i studenthverdagen og som sosial møteplass. Mer fleksible løsninger Raskere endringer Scene skifter Felles tilbud med NTNU og egne enheter for å få bedre konkurransekraft. «Trondheim Byen hvor jeg lærte meg mat» Kokebok for alle Matkurs i regi av Sit Kafe Vi må styrke vårt kommunikasjonsarbeid, fortelle om alt vi får til kan samt om våre tilbud på serveringsstedene. Faglig utvikling av våre medarbeidere for økt kompetanse og for å beholde talentene. Vi må skape og legge til rette for en prestasjonskultur Etablere en kultur for anerkjennelse og arbeide med ritualer. Tenke nytt omkring vedlikehold av utstyr og lokaler med NTNU. Comment [EH7]: NY

13 Strategi Helsestrategi Comment [EM8]: Utviklingstrekk/early warnings Flere studenter sliter psykisk, og flere kvinner enn menn. Flere med psykisk dårlig helse blir studenter fordi de ikke klarer å fungere i arbeidslivet. Dette kan føre til overrepresentasjon av unge personer som trenger hjelp, og som har problemer med å studere. Digital undervisning kan medføre at studentene sitter mer hjemme. Kan føre til redusert sosial kontakt mellom studentene og økt isolasjon. Studenter orienterer seg selv på nett og lager seg egne diagnoser som kan gi et feil bilde på situasjonen. Vi kan få krav fra studentene om å tilby behandling/hjelp via nettbaserte verktøy. Private aktører får tilgang til den offentlige økonomiske støtten som vi får i dag. Det offentlige helsetilbudet bygges ut. Det gir oss mulighet til å avvikle tilbudet til enkelte grupper og utvikle tilbudet til andre. Endringer i lovverk og forskrifter kan endre våre muligheter - f. eks. helsesøster får adgang til å skrive ut resept på p-piller. Vi har en krevende modell for organisering av legesenteret, er denne holdbar på lang sikt? Får vi fortsatt ha helsestasjon på legesenteret i framtida? Dersom vi klarer å få studenter definert som en gruppe med særbehov (som sykehjemspasienter, vernepliktige, innsatte) vil vi få tilgang til mer offentlige penger. Det er færre studenter på våren enn om høsten, og dette skaper skjevhet i etterspørselen. Sviktende oppslutning om mestringskursene Andre aktører (psykologistudenter, foreninger, bedrifter) begynner å avholde mestringskurs. Behandling, diagnostisering, terapi via nettet E-Behandling Comment [EM9]: nytt Hovedproblemstilling Utviklingen viser en stadig økning i behovet for våre helsetjenester. Samtidig vil det være krevende å få en like stor økning i ressursene som behovet tilsier. Strategi Vi vil tilpasse ressursbruken bedre mellom de ulike helsetilbudene våre, og mellom våre tilbud og øvrige helsetjenester i samfunnet. Vi skal tilby helsetjenester på områder der studentene har særlige behov og den øvrige helsetjenesten er lite utbygd, samt fokus på at tjenestene ikke er overlappende med andre eksisterende tilbud fra utdanningsinstitusjonene og det offentlige. Vi vil søke å samle tjenestene i nærheten av bycampus, blant annet for å bedre tilgangen til de ulike ressurser Sit rår over, og samtidig oppnå en samlet sett bedre tilgjengelighet for studentene. Krav til gjennomføring av strategien Vurdere legesenterets rolle framover, når det øvrige legesentertilbudet bedres. Vurdere om vi skal endre eller avslutte helserefusjonsordningen. Prioritere tilbudet fra psykososial helsetjeneste ytterligere spisse veilederen for hvilke pasientgrupper vi jobber med. Utrede sentralisert helsetilbud og finne aktuell plassering. Vi må også ha ressurser til nye lokaler. Kompetanse i å finne ut hvordan studentens behov endres, og hvordan behovene kan dekkes (av andre), samt hvordan vi kan samspille med andre aktører. Endre kompetansesammensetningen mer tilpasset studentenes behov. Sørge for strategisk handlingsrom til å utvikle tjenestene i flere retninger. Formatted: No bullets or numbering

14 Strategi Foreningsstrategier Utviklingstrekk/Early warnings Frivillighetskulturen er i stadig endring. På enkelte felt støtter vi frivilligheten på bakgrunn av gamle avtaler uten at det er tatt en vurdering ut fra dagens behov. Etterspørselen endres, nå er det økende etterspørsel etter lokaler blant foreningene. Mer ustabilitet i næringslivet kan påvirke etterspørselen etter sponsormidler og kurs fra Sit. Utviklingen skjer raskt blant de private kurs aktørene, og dette stiller krav til at vi er oppdatert på kompetanse. Over tid har vi utviklet mange ulike ordninger som gjennomføres i ulike deler av organisasjonen uten at det er lagt ned ressurser i samordning. Vi er usynlige for mange studenter. Sit har ikke egne ansatte dedikert arbeid med studentfrivilligheten i Ålesund og Gjøvik Sit har liten erfaring med drift av studenthus Liten samordning internt i Sit angående støtte til studentfrivilligheten Ansvaret tilligger flere avdelinger. Comment [EM10]: Nytt Hovedproblemstilling Mangel på kjennskap til hvordan og på hvilke måter Sit støtter studentfrivilligheten. Dette fører til at mange studenter ikke benytter tjenestene våre. Ulik målsetning i de ulike studentgruppene angående funksjonene til studenthusene Comment [EM11]: nytt Strategi Samordne alle tilbudene som støtter opp under studentfrivilligheten. Vi må samordne arbeidet med de ulike tilbudene bedre, internt i Sit og mellom Sit og VT, og med andre aktører. Dette krever at vi internt tydeliggjør og plasserer ansvaret for samordning og koordinering. Vi må kommunisere tjenestetilbudet bedre, og vi må endre, avvikle og utvikle de ulike tilbudene i tråd med studentbehovene. Koordinere og tydeliggjøre studenthusene sin rolle som en viktig arena for studentfrivillig aktivitet. Comment [EM12]: nytt Krav til gjennomføring av strategien Ressurser for å gjennomføre samordning av alle tilbudene. Ressurser til en bedre og mer samordnet kommunikasjon. Utvikle bedre involvering av studentene. Utvikle, ansette eller omgjøre andre stillinger til å arbeide med studentfrivillighet i Gjøvik og Ålesund Avsette midler til utvikling av studenthusene Comment [EM13]: nytt

15 Strategi Idrettsstrategi Utviklingstrekk/early warnings Trendene endrer seg raskt, og vi må hele tiden være på vakt og vurdere hvilke tilbud vi skal ha. Eksempler er nytt teknisk utstyr, som personlige treningsklokker (wearables). Studenter er en gruppe som krever innovasjon og nye tilbud innen lagidrett, fitness og gruppe. Studentene ønsker campusnær beliggenhet eller nærhet til bolig. Fristasjon; hvor mye NTNU vil bruke på oss i fremtiden vil påvirke driften. Fagsystem: vi er sårbare for negative hendelser tilgjengelig kompetanse på datasystemer. Nettbaserte tjenester: online treningstilbud, virtuelle instruktører er et upcoming. Studentantallet påvirker direkte vår inntjening. Ålesund og Gjøvik har ikke noe samlet idrett/treningstilbud på sine campus. Det bør kartlegges hvilke ønsker og behov studentene har. Linjeforeningene utvikler i større grad egne tilbud. Tilspissing av konkurransen. Nye konkurrenter kan etablere seg campusnært og spesialisere seg i større grad på studentenes behov. Nye eller eksisterende konkurrenter kan tilby studentpriser på sine sentre. Hovedproblemstilling Større konkurranse og for liten kapasitet. Sit Idrett er i en situasjon der vi både har mistet medlemmer og samtidig har for liten kapasitet til de medlemmene vi har igjen. Selv om vi har mistet medlemmer er ikke pågangen i treningssentrene redusert. Vi venter at konkurransen fortsatt skjerpes framover og vi må møte denne for å kunne utvikle et godt treningstilbud til våre studenter. Organisering av idrett/treningstilbudet i Ålesund og Gjøvik er mangelfull. Begge utdanningsstedene mangler en sterk pådriver som samler tilbudene. Større konkurranse fra eksterne aktører og for liten kapasitet ved våre sentre. Vi venter at konkurransen fortsatt skjerpes framover og vi må møte denne for å kunne utvikle gode studentrettede treningstilbud. Beliggenhet spiller en stor rolle for studentenes valg av treningssenter. Viktig at vi utvikler sentre nært der studentene enten bor eller studerer. Comment [EM14]: Gammel setning slettes Organisering av idrett/treningstilbudet i Ålesund og Gjøvik er mangelfull. Begge utdanningsstedene mangler en sterk pådriver som samler tilbudene. Strategi Vi vil selv eie et nytt treningssenter på Moholt.Vi ønsker å øke kapasiteten for dagens medlemmer, og samtidig utvide tilbudet til nye medlemmer. Comment [EM15]: nytt Comment [EM16]: slettes Prioritere realisering av ELG10 og etablering av treningstilbud i Ålesund og Gjøvik. Det er viktig å oppgradere og styrke idrettsbygget på Gløshaugen. Dette skal særlig tilrettelegges for gruppe- og sal/hallaktivitet for å styrke studentidrettslagenes aktiviteter. Samtidig utvikler vi flere mindre sentere for egentrening i nærheten av studentenes bo- eller studiested. Tettere samarbeid med utdanningsinstitusjonenes studentidrettslag. Når NTNU flytter fra Dragvoll må vi selge treningssenteret og bruke midlene til et nytt senter med hallkapasitet. Vi ønsker å utvikle flere mindre treningssentre på campusene. Krav til gjennomføring av strategien Investeringsmidler til Idrettsbygget på Gløshaugen Fristasjonstilskudd fra utdanningsinstitusjonene til sentre på alle campus. Godt samarbeid med utdanningsinstitusjonene. Godt samarbeid med studentidrettslagene. Kompetanse og kapasitet til å utvikle, prosjektere og bygge ut treningssentre. Vi må finne areal til erstatning for idrettssenteret på Dragvoll, dersom dette blir solgt. Utarbeide løsninger for bedring av studentenes trenings- og idrettstilbud ved campus Ålesund og Gjøvik Vi har avtale om å drive Portalen fram til 2021, og vil fortløpende vurdere situasjonen.

16 Strategi Barnestrategi Utviklingstrekk/early warnings Rammebetingelser i stadig endring (måte å regne ut offentlige tilskudd på endrer seg). Statlige endringer som gjør at kommunen må gjøre tilpasninger. Vi konkurrerer om midler. Barnetallet øker ikke som forventet i Trondheim. Kommunen tar ansvar for private barnehager og reduserer drift i egne barnehager. Sammenslåing av utdanningsinstitusjonene. Er bomiljøet for barnefamilier på Moholt studentby godt nok? Antall familier synker. Campus flyttes hva skjer med Dragvoll barnehage? Endringer i støtten til internasjonale studenter. Begrenset kunnskap om utviklingstrekkene for barnehagesituasjonen i Ålesund og Gjøvik. Hovedproblemstilling En større andel av studentforeldrene bor eller studerer ikke i umiddelbar nærhet til studentbarnehagene, og har derfor ikke studentbarnehagene som førstevalg. Strategi Vi vil legge til rette for at studentbyene til Sit er attraktive for studenter med barn. Ved å tilby et godt bomiljø og gjøre det mer attraktivt å bo og benytte barnehage ved studentbyene, kan vi få flere studenter med barn til å velge studentbarnehagene. Vi ønsker å utvikle et helhetlig studentretta tilbud til studenter med barn. Vi ønsker å gjøre det attraktivt å være student med barn, ved å utvikle barnehagetilbud til studentene ved campus. Krav til gjennomføring av strategien Lykkes med å skape en studentby med tilbud til studenter med barn, i samarbeid med Bolig. Øremerke boliger til familier med barn. Se på tildelingsreglement for studentbolig og opptakskrav til barnehage sammen Lage kommunikasjon som omfavner det utvidete tilbudet til studenter med barn på Moholt. Finne egnet tomt/lokaler til barnehage på campus. Videreføre og forsterke satsingen på studenttilpasset tilbud og fortsatt sterk satsing på pedagogisk og kulturell kompetanse. Vi ønsker å etablere en barnehage på campus i aksen Gløshaugen, Øya, Kalvskinnet, som erstatning for Dragvoll barnehage når NTNU campus Dragvoll fraflyttes. Videreutvikle og samordne tilbudene på Gjøvik og i Trondheim ut fra studentenes behov. Markedsføring av studentbarnehagetilbudet

17 Strategi Bokhandelstrategi Situasjonsbeskrivelse Sit driver i dag små campusbokhandler i Ålesund og Gjøvik, dette som en konsekvens av sammenslåingen av samskipnadene der med Sit. Det er 2 ansatte i begge bokhandlene og begge omsatte i 2016 for nærmere 14 mill. Resultatet for bokhandelen i Gjøvik var i fjor + kr Begge bokhandlene er tilknyttet Akademika-kjeden, og benytter kasseløsning og bransjespesifikke verktøy (bokhandel-app, bestillings- og fakturasystem mm) utviklet av kjeden. Klassesystemene er oppdatert med siste CS Versjon. Sits rolle og bidrag er i stor grad knyttet til ifm drift av bokhandlene knyttet til ledelse og administrative spørsmål, mens kjeden bidrar iht bransjespesifikke oppgaver. Comment [EH17]: Slettes Utviklingstrekk/ early warnings Studiehverdagen i endring, med bakgrunn i blant annet ny teknologi utvikles andre studiemuligheter og studiemåter dette kan medføre endringer i studentenes kjøpsadferd. Digitalisering og nedlastbart pensum øker i omfang. Omsetningen har vært stabil/ svakt synkende de siste par årene. NTNU i Ålesund og Gjøvik blir i løpet av året knyttet opp til NTNU sine innkjøpsavtaler. Dette medfører at bibliotekene på denne campus vil gjøre innkjøp av fagbøker direkte hos utenlandske aktører. Vi vil mangle bransjeerfaring fra bokhandel virksomhet. De fleste øvrige samskipnader har en tett relasjon og samarbeid med Vigmostad og Bjørke/Fagbokforlaget. Styrke våre relasjoner og samarbeid med Vigmostad og Bjørke/Fagbokforlaget Comment [EH18]: Slettes Hovedproblemstilling Det kan være utfordrende for Sit på sikt å drive to små campusbokhandler i en stadig sterkere konkurransesituasjon, og med økt bruk av nedlastbart innhold. Samtidig gir utdanningsinstitusjonene og studentene uttrykk for viktigheten av å ha fagbokhandel på campus. Vi må gjøre de strategiske grep som skal til for å møte denne situasjonen, og bidra til at utdanningsinstitusjonene og studentene fortsatt får et godt fagbok- og pensumtilbud på campus. Fortsatt beholde et godt tilbud til studentene samtidig som vi ivaretar god forretningsdrift Comment [EH19]: Slettes Comment [EH20]: NY Strategi Sit skal legge til rette for at det fortsatt er et bokhandel tilbud på campus, enten i egen regi eller overdras til annen driver på samme vilkår som i Trondheim. Sit skal videreutvikle dagens drift innenfor de betingelser og muligheter som markedet gir oss. Comment [EH21]: Slettes Comment [EH22]: NY Krav til gjennomføring av strategien Vi må på kort sikt sette av nødvendig ressurser til ledelse av bokhandlene. Vi må sørge for å opprettholde nødvendig bransjekunnskap som eier og driver av campusbokhandlene. Kjedetilknytningen må gi oss tilgang på nødvendige bransjeverktøy og fagsystemer. Vi må involvere ansatte, studenter og utdanningsinstitusjonen i prosessen knyttet til de langsiktige strategiske vurderingene for bokhandel virksomheten i Sit. Bokhandel drift er et modent marked vi fortsetter i for å ta ut gevinst Comment [EH23]: fjernes

18 Boligstrategi Utviklingstrekk/ early warnings Økt konkurranse om kundene, de private profesjonelle blir flere, og større og bedre. Dette kan føre til tomgang hos oss. Større konkurranse om tilgang til nye og attraktive eiendommer. Sentrale eiendommer er mer komplekse og dyrere å bygge ut. Prosjektene blir mindre i størrelse og dyrere å drifte. Hotell eller korttidsutleie kan bli mer aktuelt dersom det blir mer nettstudier og kortere studieopphold. Airbnb har markert seg som tilbyder av korttidsutleie det siste året. Flere studenter med gir uttrykk for at de har psykiske problemer og ensomhet, dette kan medføre økt krav til oss og flere utfordringer for bomiljøet. Ikke sikkert at beboerne/kundene vil ha de løsninger som VT og de aktive studentene presenterer. Dersom renta stiger eller private får dårligere råd på annen måte vil vi kunne få større tilbud enn etterspørsel i byen, og vanskelig for oss å leie ut. Med bedre betalingsevne hos kundene ønsker de å ha høyere standard, annen boform eller annen beliggenhet enn vi kan tilby. Økonomisk nedtur i verdensøkonomien kan redusere våre finansinntekter og studentøkonomien. Tilskuddsordningen for bygging kan bli endret / fjernet., iinvesteringsramme basert på livsløpskostnader vil gjøre søknadsprosessen mer krevende. Økning i tilskudd gjør det mulig å bygge flere nye boliger. Usikkert hvor mye vi får fremover. Utvikling i tilskuddsrammen følger ikke utvikling i byggekostnad (prisstigning) og nye krav i forskrifter. Fusjonen med NTNU kan føre til økt studentantall, og dermed større press på våre boliger. Nedgangen Endringer i arbeidsmarkedet fører til færre gjestearbeidereendret etterspørsel etter boliger., noe som fører til mindre press på det private markedet. Endring i antall internasjonale utvekslingsstudenter Større mobilitet blant studenter gir kortere botid / økt omløpshastighet Teknologisk utvikling har påvirkning på boliger, utbygging, ressurser og krav fra studenter Hovedproblemstilling Vi må forberede oss på å møte en ny situasjon med økt konkurranse, samt endrede krav og behov fra studentene. Økt konkurranse på grunn av økt tilbud av studentboliger og endrede boligbehov, som for eksempel korttid, sesong og egen leilighet. Vi har hatt mangel på studentboliger de siste 20 årene, og kundene har i stor grad måttet takke ja til de boligene som har vært på markedet. Vi må forberede oss på å møte en ny situasjon, der ulike kundegrupper i større grad ønsker tilpassede boliger og der kundene i større grad kan velge blant boliger i leiemarkedet. Strategi Vi vil øke attraktiviteten og kapasiteten i våret boligtilbud, ved å sentralisere tilbudet på eller nært campusområdenet. Vi ønsker å kjøpe opp attraktive tomter eiendommer og vurdere å avhende våre minst attraktive eiendommer dersom dette anses hensiktsmessig. Videre ønsker vi å forbedre det eksisterende botilbudet vårt. Vårt tilbud skal påvirke kvaliteten i markedet, samt ha en prisdempende effekt. Krav til gjennomføring av strategien Vi må utvikle gode vurderingskriterier for våre eksisterende boliger og nye prosjekter ut fra de prioriterte kriteriene; beliggenhet, pris, totalstørrelse, boligtype og standard. Dette krever god markedskompetanse. Det er viktig med fleksibilitet og robusthet i vårt boligtilbud. Formatted: Font: (Default) Verdana, 12 pt, Kern at 18 pt Formatted: Font: (Default) Verdana, 12 pt, Bold, Kern at 18 pt Formatted: Level 2 Formatted: Font: 10 pt, Not Bold Formatted: Level 2 pt pt, Bold Formatted: Space Before: 0 pt, After: 0 pt Formatted: Font: 10 pt Formatted: Space Before: 0 pt, After: 0 pt, No bullets or numbering pt Formatted: List Paragraph, Indent: Left: 0 cm, Space Before: 0 pt, After: 0 pt, Bulleted + Level: 1 + Aligned at: 0,63 cm + Indent at: 1,27 cm Formatted: Font: 10 pt pt Formatted: Indent: Left: 0 cm, Outline numbered + Level: 1 + Numbering Style: Bullet + Aligned at: 0,63 cm + Tab after: 1,27 cm + Indent at: 1,27 cm Formatted: Font: 10 pt pt Formatted: Font: 10 pt Formatted: Normal, Indent: Left: 0 cm, Space Before: Auto, After: Auto, Outline numbered + Level: 1 + Numbering Style: Bullet + Aligned at: 0,63 cm + Tab after: 1,27 cm + Indent at: 1,27 cm pt pt, Not Bold, Not Italic pt pt, Not Bold, Not Italic pt Formatted: Font: (Default) +Body (Calibri), 10 pt, Not Italic Formatted... Formatted... Formatted... Formatted...

19 Vi vil vurdere om vi skal tilby større variasjon i boformer fremover, med utgangspunkt i det totale boligtilbudet til studenter. Vi vil vurdere oppgradereing av bestående boligmasse slik at den oppleves som attraktiv og bevarer / øker sin verdi, eventuelt eller vurderes avhendets. Vi må finne ut hvilke krav studentene har til bolig, hva som er attraktivt for dem Vi må finne ut mer om hvorfor studenter flytter ut, med sikte på å sette inn tiltak for å øke attraktiviteten til boligene våre. Vi vil ha fokus på trygtge og godte bomiljø for alle beboere. Særordninger som f.eks. O-kjøkken og linjeforeningskjellere kan være en utfordring i den sammenhengen, og er derfor ordninger som bør tas opp til vurdering. Vi må iverksette tiltak for å redusere tap som følge av ulemper som følge av tomgangsproblematikk uutnyttede boliger. Vi må vurdere korttidstilbud for å nå studenter på korttidsopphold og samlingsbaserte studier. Vi må vurdere våre tilleggstjenester, definere vårt utvidede produkt, slik at dette er godt kommunisert og tilpasset studentenes behov i en kost/nyttevurdering. Vi må markedsføre vårt boligtilbud tydeligerebedre, og gjøre det lettere å søke bolig hos oss. Vi må vurdere hvilke ressurser og kompetanse vi har behov for når vi skal gjennomføre strategien. Vi vil utvikle vårt tilbud i tråd med utdanningsinstitusjonenes, studentorganisasjonene, og kommunen og andre samarbeidspartnereses planer og ambisjoner, som for eksempel studiebysamarbeidet Nordens beste studieby.. Vi skal bidra til en god balanse mellom tilbud og etterspørsel, og vi forholder oss fortsatt til det langsiktige målet om 20 % dekningsgrad for å oppnå dette. Sikre hensiktsmessig størrelse på hvert prosjekt / område mht bygge og driftskostnader. Formatted: Font: 10 pt pt pt Formatted: Outline numbered + Level: 1 + Numbering Style: Bullet + Aligned at: 0 cm + Tab after: 0,63 cm + Indent at: 0,63 cm

20 VT-sak 30/ Møtedato: Saksbehandler: Thomas Krogstad Eriksen AU-sak 27/17: Fagskolenes rolle i studentsamskipnaden Definisjoner/forkortelser: VT: Velferdstinget NOKUT: Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen Vedlegg: Hensikt med saken: Hva tenker VT rundt det at alle fagskoler i fremtiden kan få rett til å være tilknyttet en samskipnad? Den blir vedtaket gjort i stortinget. Utfyllende sakspapir vil bli ettersendt til møtet, slik at en kan ta utgangspunkt i dette for diskusjon. Bakgrunn for saken: Nylig ble det sluppet en Stortingsmelding som tar for seg fagskoler fra Det Kongelige Kunnskapsdepartement. Her er kapitel 9.6 Tilknytning til studentsamskipnad i sin helhet: Gjennom universitets- og høyskoleloven 4-3 første ledd har styret ved universiteter og høyskoler sammen med studentsamskipnadene ansvar for å legge til rette for et godt studiemiljø og å arbeide for å bedre studentvelferden ved lærestedet. Studentsamskipnader har gjennom lov om studentsamskipnader et ansvar for den operative studentvelferden. For studentene er det obligatorisk å betale semesteravgift, og betalt avgift er et vilkår for å gå opp til eksamen. Etter fagskoleloven 4a har styret det overordnede ansvaret for læringsmiljøet. Styret skal, i samarbeid med fagskolens studentorgan, legge forholdene til rette for et godt studiemiljø og arbeide for å bedre studentvelferden. Styret er med dette pålagt å utvikle et godt velferdstilbud for fagskolestudentene. Loven gir ikke fagskolene plikt å tilknytte seg eller bli medlem i studentsamskipnadene. I dag er det noen fagskoler som er medlem, i disse tilfellene har fagskolen og studentsamskipnaden avgjort om fagskolen skal ha slik tilknytning. Postadresse: Alfred Getz vei 3 Gløshaugen, 7491 Trondheim Besøksadresse: Stripa, Kolbjørn Hejes vei 4 Gløshaugen. Tlf

21 VT-sak 30/ Partiene inngår deretter en avtale som regulerer forholdene. Departementet får en kopi av avtalen. Studentsamskipnadene får inntekter gjennom lovpålagt fri stasjon, semesteravgift betalt av studentene og tilskudd fra staten. De er ikke-kommersielle organisasjoner og har følgelig ikke som mål å opparbeide seg profitt. All fortjeneste studentsamskipnaden opparbeider seg, skal i utgangspunktet komme studentvelferden til gode. Ulikhet i velferdstilbud kommer særlig til uttrykk der høyskoler og fagskoler er samlokalisert, for eksempel ved Høyskolen Kristiania og Fagskolen Innlandet/NTNU, avdeling Gjøvik. Her vil fagskolestudentene ikke ha det samme velferdstilbudet som høyskolestudentene. Ifølge tall fra Samskipnadsrådet ønsker omtrent 20 prosent av landets studenter å bo i studentbolig. Presset på studentboligene vil øke noe dersom også fagskolestudenter får denne rettigheten. Ifølge studentsamskipnadene vil krav til utforming av tjenestetilbudet kreve lokale avtaler og oppfølging av hvert enkelt lærested. For de aller minste lærestedene kan studentsamskipnadens og lærestedets administrative kostnader ved tilknytning overstige verdien av den fordelen som de lokale studentene vil oppnå. For disse lærestedene kan krav til studentvelferd oppnås gjennom egne lokale løsninger. Det er også et viktig hensyn å beskytte studentsamskipnader mot en plikt til å lage ordninger som på sikt kan komme til å gi et dårligere velferdstilbud for studentene. Dette kan skje hvis fagskolen ikke har tilstrekkelig antall studenter, eller at studentene bare går på fagskolen ett semester. Det vil derfor bli vurdert om det skal knyttes vilkår til retten til samskipnadstilknytning. Slike vilkår kan være at fagskolen har minst 50 studenter og minst ett studium av et omfang på 60 fagskolepoeng eller mer. Regjeringen mener at å innføre en betinget rett til medlemskap i studentsamskipnad for fagskoler kan bidra til å styrke fagskolenes attraktivitet. Det vil styrke fagskolestudentenes velferdstilbud, og avstanden mellom velferdstilbudet for fagskolestudentene sammenlignet med studentene i universitets- og høyskoleutdanning vil reduseres. Fagskolestudentene må sikres medbestemmelse i samskipnaden på linje med andre studenter. Tiltak: Regjeringen vil foreslå en rett til tilknytning til samskipnad for fagskoler som har mer enn 50 studenter, og som tilbyr utdanning av minst 60 fagskolepoengs omfang. Her kommer et utdrag fra kapitel 12.3 som omhandler økonomiske konsekvenser: Om noen fagskoler ønsker å bli medlem i en studentsamskipnad og velferdstilbudet skal dekkes innenfor studentsamskipnadenes nåværende økonomiske rammer, kan velferdstilbudet til andre studenter bli redusert. Som følge av at fagskolene har svært få studenter sammenlignet med universiteter og høyskoler antas denne effekten å bli liten i de fleste tilfeller. Tiltaket kan få økonomiske konsekvenser for fagskolene ved at de blir pålagt å stille lokaler til rådighet for samskipnadene. I den grad fagskolene har velferdstilbud gjennom andre aktører enn samskipnadene kan utgiftene til samskipnadene, motsvares av innsparinger på andre ordninger. Så lenge tilbudet til Postadresse: Alfred Getz vei 3 Gløshaugen, 7491 Trondheim Besøksadresse: Stripa, Kolbjørn Hejes vei 4 Gløshaugen. Tlf

22 VT-sak 30/ fagskolestudenter dekkes innenfor de nåværende økonomiske rammene, vil tiltaket ikke ha noen økonomiske konsekvenser for staten. For samskipnadene kan det ha administrative konsekvenser at fagskolene får rett til tilknytning. De får flere lærestedet å forholde seg til, og dermed flere avtaleparter. Tilrådningen til Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen var som følger hvor samskipnaden blir berørt: I Stortinget ber regjeringen foreslå en rett til tilknytning til samskipnad for alle fagskoler. II Stortinget ber regjeringen i forbindelse med evalueringen av de kvalitetshevende tiltakene vurdere om fagskoler etter bestemte kriterier bør ha plikt til medlemskap i studentsamskipnad. Per i dag så er disse utdanningsinstitusjonene tilknyttet Sit: Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet, Dronning Mauds Minne, BI Trondheim, Folkeuniversitetet jusstudiet, Fagskolen Innlandet og Høyskolen Kristiania, Trondheim (gjelder bachelorprogrammene i journalistikk, kreativ markedskommunikasjon og grafisk design). Postadresse: Alfred Getz vei 3 Gløshaugen, 7491 Trondheim Besøksadresse: Stripa, Kolbjørn Hejes vei 4 Gløshaugen. Tlf