VEILEDEREN. Til HELSEPERSONELL

Transkript

1 VEILEDEREN Til HELSEPERSONELL

2 VEILEDEREN Til HELSEPERSONELL Barnemodulen MED PÅ DET MESTE! inneholder følgende deler: 1. Ane og Bronky i farta! Rikt illustrert barnebok beregnet på barn med astma 5 10 år. 2. CD. Ane og Bronky i farta! 3. Foreldreheftet. Informasjonshefte om astma beregnet på foreldre til barn med astma. 4. Undervisningspakken MED PÅ DET MESTE! til helsepersonell. Inneholder veilederen, flip-over, overhead, barneboka og foreldreheftet. 5. Film. Ane og Bronky Trikset Med pedagogisk veileder for bruk i skole og barnehage. Arbeidsgruppen i Nasjonal plan for astmaskoler, NPAS, Barnemodulen har bestått av: Avdelingssykepleier Anne Trollvik (leder), Barneavdelingen, Sentralsjukehuset i Hedmark, Hamar Seksjonsoverlege Morten Pettersen, Barnemedisinsk avdeling, Ullevål Sykehus Barnesykepleier Janne Fjell Lie, Barneklinikken, Haukeland Sykehus Fysioterapeut Britt Hov, Barneintensivavdelingen, Ullevål Sykehus Assistentlege Sigmund Skei, Barneavdelingen, Telemark Sentralsjukehus Sykepleier Aud Ryen Eide, Barneavdelingen, Sentralsykehuset i Oppland, Lillehammer Overlege Knut Iversen, Barneavdelingen, Sentralsykehuset i Oppland, Gjøvik Brukergruppe av foreldre og barn har bestått av 8 foreldre, 4 barn med astma i alderen 8 10 år og deres venner og søsken. Materiellet har blitt til gjennom et samarbeid mellom forfatter, illustratør, brukergruppe og arbeidsgruppe. Prosjektet er finansiert av Stiftelsen Helse og Rehabilitering gjennom Norges Astma- og Allergiforbund. Fagrådet i NPAS har vurdert materiellet. Medlemmer i fagrådet er: Professor Per Bakke, professor Kai Håkon Carlsen, overlege Turid Lingaas Holmen, professor Johny Kongerud og privatpraktiserende lungespesialist Nils Ringdal. Materiellet er revidert og tilpasset nettløsning i 2010 av sykepleier Aud Ryen Eide, Barneavdelingen, Sentralsykehuset i Oppland, Lillehammer, seksjonsoverlege Morten Pettersen, Barneklinikken Oslo universitetssykehus, Oslo og sykepleier / rådegiver Rose Lyngra, Norges Astma - og Allergiforbund, oslo Tekst: Arbeidsgruppen i Barnemodulen Illustrasjoner: Hege Bø 2

3 Innhold Forord 4 Kapittel 1 Hvorfor undervise om astma? 5 Innledning 5 Kompetanse og samarbeid 6 Kapittel 2 Hvordan bruke med på det meste!? 7 Fortellingen 7 Hvem kan bruke materiellet? 7 Kapittel 3 Hvordan planlegge undervisningen? 9 De åtte punktene 9 Kapittel 4 Hvordan nå fram til barna? 15 Generelle råd 15 Tips til bruk av materiellet 17 Kapittel 5 Hvordan nå fram til foreldrene? 25 Individuelt 25 Grupper 26 3

4 Forord OPPLÆRING FOR BARN med kronisk sykdom og deres foreldre er i økende grad blitt en utfordring forhelsevesenet. De nye helselovene understreker pasienter og pårørendes rett til informasjon og medvirkning. Det vektlegges at helsepersonell er eksperter på behandling og pleie, mens pasienten er ekspert på seg selv. Samarbeid mellom helsevesen, pasient og pårørende er nødvendig for å oppnå bedre helse. I Nordisk Konsensus Rapport om Astma (2000) legges det stor vekt på opplæringen for mennesker med astma. Det legges vekt på en pasientsentrert tilnærming: Pasienten tar kontrollen over konsultasjonen og diskuterer egne bekymringer ut fra eget ståsted. Tidligere guidelines (Expert Panel Report 2: 1997) har i sine anbefalinger også vektlagt opplæring som en av fire komponenter i håndteringen av astma: Pasientopplæring som etablerer et langvarig partnerskap mellom pasienten, familien og helsetjenesten. Opplæringsmateriellet i regi av NPAS skal være et helsepedagogisk verktøy som letter opplæringen og sikrer behandling etter gjeldende konsensus. Arbeidet med barnemodulen startet høsten 1999, og oppdraget besto i å lage undervisningsmateriell for barn med astma og deres foreldre. Arbeidsgruppa har arbeidet ut fra at undervisningsmateriellet: Kan brukes på flere behandlingsnivåer for å undervise om astma Er utformet slik at det oppfordrer/inspirerer helsepersonell til å drive opplæring Fokuserer på muligheter i stedet for begrensninger det vil si er løsningsorientert Fokuserer på formidling det vil si hvordan vi best kan nå de aktuelle målgruppene Materiellet er rettet mot barn som har fra moderat til alvorlig astma. De som har lett grad av astma uten allergiplager vil kanskje føle at deres livssituasjon er enklere enn det som beskrives i materiellet. De som tar i bruk materiellet bør være oppmerksom på dette. Materiellet er laget med utgangspunkt i praksis, og erstatter ikke lærebøker om astma. En tverrfaglig arbeidsgruppe med lang erfaring fra astmaopplæring har satt ned på papiret de erfaringer de har. All litteratur det er henvist til står bakerst i dette heftet, med forslag til videre lesing. Retningslinjer og råd om oppfølging av barn med astma er gitt i henhold til de oppfatninger som gjelder i fagmiljøet i Norge pr. januar Materiellet er utprøvd i forhold til barn, foreldre og helsepersonell på fem behandlingssteder i Norge. 4

5 Kapittel 1 Hvorfor undervise om astma? Innledning Astma er den vanligste kroniske sykdommen hos barn. Forekomsten har øket de siste årene, særlig hos de minste barna. Forskningsrapporter viser at 20 % av alle barn i Norge har eller har hatt astma (Miljø- og barneastmastudien (MBA) i Oslo, 2005, Lødrup Carlsen KC, Carlsen KH, ). Som kronisk sykdom utgjør astma et stort problem både for den enkelte og for samfunnet som helhet. I Norge er kroniske sykdommer et økende problem og en av fremtidens helseutfordringer. Astma varierer i alvorlighetsgrad; for mange barn med astma er dagliglivet preget av å ta medisiner, holde seg unna det de ikke tåler, takle pustebesvær og akutte forverrelser. En del barn opplever at hverdagen er uproblematisk. Astmasykdommen hindrer dem ikke i å leve som normalt. Astma er en «usynlig» sykdom. Det vil si at en ikke kan se utenpå noen om de har astma. Det er en fordel at den som har astma blir behandlet som alle andre, men det er selvsagt også en ulempe at folk ikke tar hensyn. Foreldre som har barn med astma må ta viktige vurderinger og avgjørelser om barnets helse. De blir barnets behandlere i hverdagen. Derfor er god opplæring og mestring av sykdommen like viktig som god behandling og pleie. Vi ønsker at disse familiene skal leve et liv som alle andre, de skal være med på det meste! Tidligere tok helsepersonell kontrollen over viktige avgjørelser og behandling. Nå har vi forstått betydningen av å bruke barn og foreldres egne erfaringer og ressurser, og heller skape en dialog 5

6 der familiens synspunkter kommer sterkere fram. De som har laget dette materiellet har prøvd å fokusere på det positive: Barn og foreldre leter etter muligheter og løsninger i stedet for å tenke negativt. Kompetanse og samarbeid Kompetanse for å drive opplæring Personell som skal involveres i opplæringen, bør ha helsefaglig bakgrunn og være engasjert i problemstillingen. Gjennom sin grunnutdanning har både lege, sykepleier og fysioterapeut nødvendige forkunnskaper til å kunne lede arbeidet i en astmaskole. I tillegg til den grunnleggende kompetansen må det sikres at de skaffer seg og vedlikeholder nødvendig kunnskap innenfor pasientopplæring generelt og astmaopplæring spesielt. Det er en fordel med kontinuitet for å opprettholde reell kompetanse. I tillegg kan andre faggrupper som sosionom, ergoterapeut, psykolog, førskolelærer og lærer trekkes med i deler av undervisningen (Statens Helsetilsyn 2000). Tverrfaglig samarbeid Nøkkelen til en vellykket opplæring er en tverrfaglig tilnærming. Det er viktig å ha «lokal consensus», det vil si at alle har felles mål og strategi i undervisningen. For å arbeide tverrfaglig med helsepedagogiske metoder er det viktig å kjenne hverandres arbeidsmåter og kunnskapsområder, samt arbeide ut fra at alle i det tverrfaglige teamet har noe å bidra med. Ressurser og behov vil variere ved de ulike stedene og det er viktig at hver arbeidsplass finner «sin måte» å gjøre oppfølgingsarbeidet på. Etter en tid er det viktig med evaluering for å se om målgruppen er fornøyd. Samarbeid over etat og sektorgrenser Familier med barn som har astma må av og til forholde seg til mange instanser: Primærhelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten, barnehage, skole, trygdekontor, sosialkontor og pedagogisk-psykologisk tjeneste, hjelpemiddelsentralen og helsetjenester på landsnivå. Et tettere samarbeid mellom de forskjellige instansene vil bedre familienes mulighet til å mestre livssituasjonen. 6

7 Kapittel 2 Hvordan bruke Med på det meste!? Fortellingen Til alle tider har menneskene hatt sine fortellinger. Fortellingen skaper sammenheng, helhet og mening i tilværelsen. Fortellingen lever der forklaringen snakker. Fortellingen gir en ramme som fortelleren og lytteren kan bevege seg i sammen, ut fra egen virkelighetsforståelse (Aspeli 1996). Grunnlaget for utviklingen av undervisningsmateriellet Med på det meste! er barneboka Ane og Bronky i farta! skrevet av Widar Aspeli. Boka viser noen situasjoner som ei jente med astma (Ane) kan komme opp i. Gjennom «Bronkyhistoriene» møter vi andre barn i andre situasjoner. Vi tror på å henvende oss via opplevelsen, ikke forklaringer og forståelsen. Husk: All nyvinning, alle nye opplevelser har først vært «innom» fantasien. Barneboka gir ikke svarene, presenterer ikke «sannheten». Vi vil at disse fortellingene skal bli en møteplass hvor barn og voksne kan snakke om opplevelser omkring astma og derigjennom utvikle kunnskap og forståelse. Foreldreheftet er et informasjonshefte beregnet på foreldre til barn med astma. Det kan også leses av alle andre som ønsker å få mer kunnskap om astma. Heftet er laget med utgangspunkt i spørsmål foreldre vanligvis stiller. Veilederen gir forslag til hvordan helsepersonell kan bruke materiellet. Bilder: Fargebilder fra barneboka kan brukes til individuell- eller gruppeundervisning. Hvem kan bruke materiellet? Vi håper at undervisningsmateriellet gir inspirasjon til å formidle kunnskap om astma til barn, foresatte og andre som har nær tilknytning til barnet. For de som er nye i dette arbeidet, håper vi at materiellet kan motivere til å starte undervisning. For de som har undervisningserfaring håper vi at materiellet kan gi tips til å bygge videre på. Det er mange måter å undervise på, 7

8 annet tilgjengelig materiell kan gjerne kombineres med denne modulen. Nye ideer og kreativitet er bra. Tema og opplegg er ment som forslag. Materiellet kan brukes av helsepersonell både i primær- og spesialisthelsetjenesten. Barneboka kan brukes i skole og barnehage for å øke den generelle kunnskapen om astma blant barn. Foreldre, besteforeldre og venner kan øke sin forståelse og kunnskap om hvordan det er å leve med astma, både gjennom barneboka og foreldreheftet. Ved første kontakt med familien kan Ane og Bronky i farta! Og Foreldreheftet kjøpes eller skrives ut og gis til familiene. Det er meningen at foreldrene leser boka sammen med barnet. Dette vil som oftest skje hjemme. Boka er også lest inn på CD slik at barnet kan høre den flere ganger. Alle foreldre bør likevel oppfordres til å lese eller høre boka sammen med barnet, fordi den senere skal være utgangspunkt for viktige samtaler. Hvis barnet er innlagt, bør materiellet være tilgjengelig i avdelingen og leses høyt for barnet. Avdelingen bør ha CD-spiller og DVD tilgjengelig for innlagte barn slik at CD og film kan avspilles. Neste gang vi har kontakt med barnet kan vi spørre hva barnet syntes om boka og om det kjente seg igjen i noen av historiene. Alle kapitler er ikke aktuelle for alle barn. Det er en forutsetning for bruk av materiellet at helsepersonell har lest fortellingen på forhånd og kjenner historien godt. Det er så meningen at helsepersonell velger ut de situasjonene barnet gir respons på, til videre samtale. Det er viktig at den som gir ut materiellet, følger opp og tar familien inn til en eller flere samtaler omkring de tema som er aktuelle ut fra familiens behov. Det beste er å prøve seg fram og bli kjent med materiellet for å finne sin egen måte å bruke det på. Materiellet kan også brukes til helseundervisning i skolen, eller som informasjon til personell i en barnehage. 8

9 Kapittel 3 Hvordan planlegge undervisningen? Vi går nå inn i en undervisningsrolle som innebærer å utvide rollen vi har som lege, fysioterapeut eller sykepleier. Det tverrfaglige teamet som skal undervise, bør bli kjent, planlegge og legge opp strategien sammen. Vi kan være forskjellige i måten vi tenker og jobber på, men utad er det viktig å ha felles mål med undervisningen. Dette er like viktig enten undervisningen er individuell eller den foregår i grupper. De åtte punktene Disse åtte punktene er nyttige å tenke gjennom når vi skal forberede undervisningen (Karlstad 1993): Hvem sier hva til hvem Når og hvor Hvorfor Hvordan og med hvilken effekt? La oss nærme oss innholdet i disse 8 punktene: Hvem Hvem er vi? Hvilken rolle har vi? Hele dagen på jobb vil de fleste av oss gå ut og inn av ulike situasjoner. 9

10 I forhold til en familie med et barn med nydiagnostisert astma kan vi den ene dagen være dem som roer ned og trøster barnet i forbindelse med et akutt anfall. Vi har barnets perspektiv. Den neste dagen skal vi lære foreldrene hvordan de kan takle situasjonen hjemme. Vi har foreldrenes perspektiv. Vi skifter roller og perspektiv automatisk hele tiden. Det er lurt å tenke over de ulike rollene for å bevisstgjøre oss dem. En tredje rolle er å undervise annet helsepersonell om astma. Så skal vi ut på en skole og undervise lærere og de som har ansvaret for barnet i skolesituasjonen. Hvilket språk bruker vi, og gir vi den kunnskapen som er viktig for dem? Helsepersonell kan ha en annen sykdomsoppfatning enn pasienten og pårørende. Vi kan ha forskjellig perspektiv på helse og sykdom. En kan si at helsepersonell har makt over pasienten, fordi pasienten er avhengig av helsepersonell for å få behandling. Pasienten kan få en utrygg rolle som det er viktig for helsepersonell å diskutere og tenke over. Sier hva Hvilket innhold ønsker vi å formidle? Skal vi vektlegge det vi selv synes er viktig, eller det mottakeren har behov for? Ved læring hos kronisk syke, er det viktig å få fram hvilke behov den enkelte har. Da er det lurt å bruke den erfaring og kunnskap pasienten eller brukergruppa har. Brukermedvirkning: De fleste brukere er, etter vår erfaring, glade for å bli spurt om å delta på møte og planlegging av nye opplegg som kommer andre i en lignende situasjon til gode. Når vi har bestemt oss for hvilken gruppe vi vil undervise kan vi for eksempel spørre ca 4-6 brukere, gjerne noen vi kjenner litt fra før. Prøv å få i stand en diskusjon om hva som kan være et godt opplæringstilbud til de vi mener har et læringsbehov. For å velge ut brukere som egner seg til samarbeid, kan disse punktene være verdt å merke seg (Hopen 2000): Brukere skal ha sykdommen selv (evt. nære pårørende). Brukerne skal ikke alltid synes det har vært lett, men bør takle situasjonen nå. Brukerne skal kjenne til andre som har sykdommen, slik at de ikke tror at alle har det akkurat slik som dem. Til hvem Hvem skal vi formidle noe til? Hvem er mottakeren? Kunnskaper, ferdigheter og holdninger vil variere fra person til person avhengig av ulike faktorer, som for eksempel; alder, kjønn, språk, status og arbeids-/skolesituasjon. Vi snakker forskjellig til en foreldregruppe enn hva vi vil gjøre til medarbeidere på et personalmøte. En vanlig feil er å bruke for vanskelige ord og forklaringsmodeller som foreldre og barn ikke har bakgrunn for å forstå. Det er en utfordring å undervise foreldre. Alle har forskjellig bakgrunn. Det er viktig å skape et trygt læringsmiljø ved å snakke et språk alle forstår. Motivasjon er en viktig faktor i forhold til alt vi holder på med. Indre motiv; man ønsker å få vite noe av egen interesse. Generelt sett er de fleste foreldre til barn med astma godt motiverte. For denne gruppen vil motivasjonen være å gjøre det beste for barnet sitt. De har et indre behov for selv å ta kontrollen og bestemme. Har de denne indre 10

11 motivasjonen, vil læringen ha bedre effekt over tid. Eksempelvis vil det å treffe andre foreldre som har klart hverdagen bra, være en motiverende faktor for selv å mestre situasjonen. Nysgjerrighet, ved at foreldrene spør og lurer på ting i forbindelse med en innleggelse er uttrykk for motivasjon for læring. Ytre motiv; andre eller ytre faktorer er drivkraften. Det kan være et krav fra andre; helsepersonell, slektninger og venner om at foreldre skal delta i undervisningen. Eksempelvis foreldre som føler at de greier seg bra, men likevel synes at de må delta fordi «alle andre» gjør det. Ytre motiv kan være en belønning eller en gave som motiverer. Vi kjenner det igjen fra skolesituasjonen som karaktersetting. Når Når er barnet eller foreldrene mest motivert for å møte oss? Er det på dagtid, ettermiddagen eller kveldstid? Når er barnet mest opplagt? Mange har opplevd å lage flotte undervisningsopplegg, men så kom ikke de vi ville møte. Er det ordnet med barnepass? Får foreldrene lønnskompensasjon, eller lider de økonomisk tap ved fravær fra arbeidet? Av og til er det andre som setter rammene for oss, for eksempel når undervisningen av andre årsaker enn de vi har kontroll over må foregå på et upassende tidspunkt. Klarer vi å gjøre den vanskelige situasjonen om til noe positivt? Hvor Hvor skal undervisningen foregå? Er rommet egnet for undervisning? (hyggelig, vinduer, ventilasjon, godt lys, gode stoler). Vi bør sørge for å sette av nok tid og unngå unødvendige forstyrrelser (koble ut telefonen, gi beskjed om at undervisning foregår). Måten vi plasserer oss fysisk på, er viktig. For å skape mulighet for dialog i grupper, bør vi sitte sammen i en sirkel, alle i lik høyde. Plasseres pulter etter hverandre slik at deltakerne sitter med ryggen til hverandre, vil gruppedynamikken bli dårligere. Vi kan stå foran gruppa, eller stå bak et kateter. Hvor føler vi oss trygge? Hvor føler gruppa at det er trygt at vi har plassert oss? Ved plassering skapes nærhet og avstand. Til den daglige dialogen på kontoret virker det fremmende på kommunikasjonen å møblere med sittegruppe. Vi signaliserer tid og lyst til å høre på hva den vi har foran oss har å si. Ved å sitte foran datamaskinen signaliseres liten interesse, avstand og tidspress. Et råd som gjelder i samtale både med voksne og barn, er fysisk å komme seg ned på samme nivå og få øyekontakt med den vi snakker med. Det vil si; ikke stå, ikke sitte på en høyere stol. Hvorfor Hva er hensikten med undervisningen? Hvilke mål har barnet eller foreldrene satt seg? Hvilke mål har vi satt oss? Har vi de samme målene? Hvem utarbeider målene? Kan de utarbeides i fellesskap? Eksempel: Helsepersonell mente at ei jente med hundeallergi ble verre av astma fordi moren hadde hunder som hobby. Moren hadde hele livet vært svært opptatt av hunder og klarte ikke slutte med denne hobbyen. Det første spørsmålet hun fikk hver gang hun kom til poliklinikken var: «Har du kvittet deg med hundene?» Målet for helsepersonell var at hunden skulle ut av 11

12 huset. Til slutt ble dette et mareritt for moren, og hun sluttet å møte opp. Det ble ikke diskutert hvilke strategier moren hadde for å løse problemet. Hun har ikke hundene i dag, det har hun ordnet opp i, men hun kan ikke tenke seg å møte helsepersonellet på sykehuset. Dette fordi hun ble møtt med en holdning om at hun ikke strakk til, hennes verdier ble ikke forstått. Andre løsninger ble ikke akseptert eller diskutert. Det er vanskelig å sette opp ett felles mål for alle familier, fordi alle har forskjellig behov. Dessuten gjør alvorlighetsgrad av sykdom og individuelle forskjeller det vanskelig å lage felles mål. Det langsiktige målet for undervisningen til en familie med moderat til alvorlig astma er å skape et tillitsforhold til familien. Familien må få tid til å reflektere og ta inn over seg forandringen i livssituasjonen. Hvis tillit oppnås vil de fleste selv søke kunnskap etter en stund. Målet er dialog med helsepersonell og andre foreldre om hvordan de skal forholde seg til sykdommen. Å lære å ta ansvar for seg selv og stole på egne vurderinger, er viktig. Målet er å mestre hverdagen ut fra egne forutsetninger slik at de kan være med på det meste. Kortsiktige mål: Familier der astma nylig er oppdaget hos barnet, har behov for en annen undervisning enn familier som har levd lenge med sykdommen. Er barnet innlagt, har foreldrene mye å tenke på. De kan ha en krisereaksjon, fordi de har opplevd at barnet har hatt et alvorlig anfall. For andre foreldre kan det at barnet får astmadiagnosen oppleves som en lettelse. Erfaringsmessig er foreldre i slike situasjoner lite mottakelige for informasjon, fordi de følelsesmessig er opptatt av andre ting. I begynnelsen vil det være viktig med kortfattet informasjon. Det er viktig å ta en ting om gangen og lære seg å mestre bit for bit. Målsettingen blir derfor kortsiktig og konkret. Ved første gangs besøk kan det bli mye informasjon på en gang. Det er derfor viktig å prioritere hva som er viktigst, og å være lydhør overfor foreldrenes spørsmål. Det forelderene spør om, er det de er mest interessert i, og det er det de husker best etterpå. De optimale læringsøyeblikk oppstår når vi har størst interesse og størst behov for kunnskaper. Hvordan Hvordan skal undervisningen foregå? Hvilke hjelpemidler skal vi bruke? Oss selv, erfarne brukere, video, overhead, tavle, dukker, tegne- og malesaker? Når og hvordan skal hjelpemidlene brukes? Et tips er å sjekke på forhånd om alt virker, og gjerne øve litt. Det gir trygghet i selve undervisningssituasjonen. Helsepersonell bør være aktive lyttere i møtet med barn og foreldre. Vi bør tenke på om vi ønsker aktivitet fra barn eller foreldre. Vil vi ha dialog og samtale eller legger vi opp til enetale? Den mest effektive læring foregår når den som skal lære selv får være aktiv. Da huskes budskapet bedre, og den lærende får bedre innsikt og kunnskap. Da er det lettere å omsette det man lærer til praksis og til mestring. Gode metoder er gruppediskusjoner, dialog, prøve seg fram ved å se på, kjenne på ting. Fortelling, rollespill, sang og musikk er metoder som bør forsøkes mer med hensyn til både foreldre og barn. Det er fint at den som skal lære prøver å løse problemet selv eller hører om andre som har hatt lignende problemer. På denne måten kan erfarne brukere være en ressurs i opplæringen. Deres hverdagserfaringer med 12

13 å leve med sykdommen, sammen med helsepersonellets fagkunnskap, spiller en viktig rolle i opplegget. Eksempel på aktiv læring: Grupper der deltakerne fungerer som støttespillere for hverandre og diskuterer sin situasjon. Det viser seg at når helsepersonell er til stede i slike grupper henvender pasientene seg mer til disse enn til hverandre. Tenk på fordeler/ulemper med det. Ut fra sine opplevelser og behov arbeider de seg gjennom en prosess. Denne kan føre til nye løsninger på situasjonene de selv har valgt ut. Resultatet kan bli som far til Per sier på et gruppemøte: «Det er jo viktig at vi ikke graver oss ned i problemene, men heller prøver å finne muligheter til å leve som normalt. Det går helt fint hvis vi planlegger litt. Etter at vi hadde snakket med treneren og skolen og de visste at Per hadde astma, var det lettere. Venner og slektninger forstår mye nå, det går seg til. Vi er med på det meste som alle andre familier. Jeg må jo si at fra den dagen vi aksepterte at Per skulle ha den faste medisinen hver dag, har vi følt at det er vi som bestemmer, det er vi som har kontrollen. Vi må ta noen sjanser og ikke bli for hysteriske». Dette hjalp en annen familie i gruppa til å se lysere på hverdagen og finne nye løsninger. Eksempel på at helsepersonell ikke brukte dialog: Helsepersonell ville formidle viktigheten av at Siri tok medikamentene hver dag. Men de var ikke lydhøre for foreldrenes protester «Vi er redde for bivirkninger, Siri har tatt denne medisinen så lenge at vi har gått lei, hun har blitt så hes og stemmen er blitt forandret. Vi føler at det er medisinen og ikke vi som har kontrollen over livet». Helsepersonellet gikk ikke inn i en dialog, men viste en holdning om at medisinene måtte tas uansett. Foreldrene følte seg ikke forstått eller hørt, og ville dermed ikke fortelle mer om sine tanker. Løsningen ble at de kuttet ut medisinene på egenhånd uten å fortelle det til helsepersonellet. Resultatet ble en akutt innleggelse på barneavdelingen. Og med hvilken effekt Vi bør tenke gjennom hva som skal evalueres, hvorfor og hvordan vi skal evaluere. Hva sitter foreldre og barn igjen med av kunnskaper, holdninger og ferdigheter i forhold til målene de ønsket å oppnå? Ved en evaluering settes resultatene opp mot disse målene. Hvorfor? Er det vår egen undervisning vi ønsker å evaluere, eller er det hva barnet og foreldrene har lært som er gjenstand for vår vurdering? Hvordan vi kan evaluere: Spørre om muntlig/og eventuelt skriftlig tilbakemelding rett etter undervisningen. Spør ved neste besøk. Spør om det har skjedd forandringer etter undervisningen. Dokumenter i journalen for lettere å følge opp ved neste besøk. Bruk evalueringsskjema. Et enkelt skjema er å sette opp rubrikker for tema det er undervist i, og be om å få ris og ros. Sende ut et spørreskjema før oppstart og etter at undervisningen er over. Invitere foreldre på et årlig oppsummeringsmøte. Det er viktig med kontinuerlig evaluering og det må avsettes tid til den. 13

14 Disse åtte punktene er innholdsrike. Det kan føles kunstig å tenke gjennom alt dette på forhånd. Kan spontaniteten bli borte hvis vi forbereder oss for mye? Godt forarbeid gir imidlertid trygghet som i neste omgang gir frihet og større spontanitet. I begynnelsen tar det tid, men hvis vi gjør oss kjent med punktene kan det være nok med noen minutters planlegging før vi går inn i en undervisningssituasjon. Trygghet er viktig både for den som skal lære og den som skal undervise. For videre lesing om pedagogikk henvises til litteraturlisten bakerst. 14

15 Kapittel 4 Hvordan nå fram til barna? Opplæring for barn handler om å bli kjent med og skape et tillitsforhold til barnet. Vi håper at barneboka kan være til hjelp med dette. Ane og Bronky i farta! er delt inn i fire fortellinger en for hver årstid. Det er ikke nødvendig å lese hele boka for barnet, men den voksne bør kjenne den som med andre barnebøker før den leses høyt. Da kan det som er aktuelt for barnet velges ut. Fremmede voksne kan virke truende på små barn, spesielt i situasjoner hvor alt er nytt. Vi bør derfor gå litt varsomt fram i starten for gradvis å bli kjent med barnet. Ofte er det lurt å snakke litt med omsorgspersonene først. Generelle råd Her er noen generelle råd det er viktig at vi tenker gjennom uansett hvilken aldersgruppe vi arbeider med. Lage en ramme rundt samtalen Fortell barnet hva hensikten med samtalen er og hvilken tid som er til rådighet. Barn bruker lang tid for å bli kjent og for å få sagt det de vil si. Gi barnet den tiden det trenger. De minste barna klarer ikke å fange oppmerksomheten så lenge om gangen. 10 minutter kan være lenge å konsentrere seg for enkelte barn. Ha fokus på barnet. Barn har ikke erfaring i å samtale med fremmede voksne, og vil lure på hva hensikten med samtalen er, og hva som forventes. Noen barn kan bli engstelige i en samtalesituasjon fordi de tror at de skal prestere noe. Avklares på forhånd. Finn et rolig sted slik at andre ikke forstyrrer. Uro avleder barn, og de mister fort konsentrasjonen ved avbrytelser. Barnet merker med en gang om vi er opptatt av noe annet. Vær til stede! 15

16 Få tak i hvilke erfaringer barnet har Barnet bærer alltid med seg oppfatninger og erfaringer fra ulike situasjoner. Skap en dialog. Det er viktigere å være åpen for barnas spørsmål/undring enn å presentere dine svar. Ved å sette seg ned i barnets høyde er det lettere å skape kontakt. Start gjerne med å spørre om ting de har opplevd hjemme, hvem og hva de leker med for å få et innblikk i hverdagen og tankeverden til barnet. Ofte forklarer og oppfatter barn annerledes enn voksne. Aksepter barnets eget språk og forklaring, la det bruke de ordene som gir mening for det. De kan for eksempel si at astma er en sykdom i halsen. Det vil være galt å rette på denne oppfatningen i starten på en samtale. Barnet vil da føle seg avvist. Det er bedre å spørre barnet om hvorfor det har denne oppfatningen. Er det fordi det kjennes slik ut? Senere i samtalen kan vi komme inn på hvor lungene er og hvordan vi puster. De voksnes utfordring blir derfor at den voksne nærmer seg barnets verden og forklaring i stedet for at barnet skal nærme seg den voksnes verden. Still åpne spørsmål innledningsvis slik at barnet kan fortelle hva det er opptatt av. Unngå ja/nei spørsmål. Still spørsmål som utvikler, ikke kontrollerer. For eksempel: Hva tenker du om? Hva tror du? Jeg lurer på hvordan du har det? Være personlig for å vise at vi bryr oss. La barnet føle seg som en viktig person som har noe å fortelle oss. Først når vi har funnet barnets ståsted, kan vi tenke på hva vi vil formidle. To barn er ikke like. Vi kan ikke bruke ett ferdig oppsatt program for alle barn. Vær konkret Barn tenker konkret. Jo yngre barnet er, jo mer konkret vil barnet tenke. Dette må vi ta hensyn til. Eksempler på spørsmål: Hvor var du da du ble tett? Hvem var du sammen med? Hva gjorde du da? Prøve å finne ut hvordan barnet (og familien) beskriver pustebesvær (få astma, få anfall, bli tett, hoste, bruke pusteapparatet, bli sliten). La barnets egen beskrivelse bli utgangspunktet for videre samtale. Metoder for tilnærming Lek er «som om». Leken er en indre fortelling og en fantasiverden. Leken er barns måte å lage fortellingen, gjennom leken utvikler fortellingen seg. Den gir en herlighetsfølelse og velbefinnende. La barnet leke. Barn som ennå ikke «eier» alle ordene, kombinerer alt de vet gjennom leken. Skal barnet lære om kroppen eller medisinene er det best å vise ting slik de virkelig er, ikke bilde av tingene. Barnet bør få prøve ting/utstyr for å bli kjent med hvordan det skal brukes. Undervisningsmateriellet inneholder derfor ikke bilder og tegninger av konkret utstyr. En regner med at det finnes på det stedet undervisningen foregår, dessuten blir slikt utstyr stadig oppdatert. En kan tenke seg at Ane, Irr og Bronky lages som dukker eller hånddukker for å bruke sammen med barnet. Barnet kan gjerne bli sint på Irr som ødelegger. Terapeutisk kan leken bearbeide vonde opplevelser. La barnet tegne, male, klippe og forme. Når barn tegner, tegner de det de vet, ikke det de ser. Vær klar over at tegningen ofte uttrykker en levende fortelling som barnet har i 16

17 hodet. Få barnet til å fortelle om denne historien for å ha et utgangspunkt for samtale. Det er bedre å la barnet fortelle om tegningen sin enn at du gjetter hva den skal forestille. Det blir på samme måte som ved valg av ord; det er bedre at vi trekkes inn i barnets verden enn at vi trekker de inn i vår. Tips til bruk av materiellet I det følgende har vi skissert noen sentrale samtale-/problemområder som arbeid med barneboka kan åpne for. Områdene kan relateres til flere steder i boka, men vi har forsøkt å fordele tyngdepunktet til ett sted. Som brukere av materiellet kan dere selvsagt velge hva dere vil vektlegge i de ulike fortellingene. Det må være et mål at samtalene er løsningsorientert. I en behandlingssituasjon er det viktig å være klar over at barn kanskje har et annet fokus og en annen målsetting enn behandleren. Hva vil barnet oppnå med astmabehandling? Dette er viktig å diskutere ved oppstart av behandlingen. Igjen er barn konkrete: Er målet å spille hele fotballkampen? At forkjølelsen varer i kortere tid? Det er fort å glemme hva som ble tatt opp i en tidligere samtale. Skriv ned hva som blir sagt. Bruk de konkrete målene for å se hva barnet har oppnådd etter en stund, det vil si resultatet av behandlingen. Vi tar i bruk de 8 punktene i planleggingen: Hvem sier hva til hvem Når og hvor Hvorfor Hvordan og med hvilken effekt? Hvem er vi som underviser i dag? Vil vi bruke fortellingen? Vil vi gi liv til figurene i boka og begeistre de barna vi møter? Skal vi ha rollen som skuespiller? Skal vi være oss sjøl? Hva er vår styrke i dette møtet? Er vi selv trygge på å møte barn? Til hvem: Hvem er de? Hvilke forutsetninger har de når de kommer til deg? Har de lyst til å komme? Er de motiverte? Kjenner de hverandre? Barn har behov for å møte andre barn. De lærer mye av hverandre og opplever at andre har det slik som de selv. Hvor: Rommet vi velger bør være egnet for barn. Et stort rom kan virke skremmende, men gi plass til utfoldelse. Et mindre rom gir trygghet. Aktivitetstimen bør legges til et større rom. Når: Barn kan møte til individuell samtale eller samles i grupper. Varigheten kan være fra 1 time til flere dager, alt etter behov, tid og ressurser. Det er bra med flere møter pga repetisjonseffekten og at barna blir bedre kjent med hverandre. Det er viktig med god mat og 17

18 drikke, dessuten lange pauser. Foreldre kan av praktiske grunner samles til undervisning samme dag som barnet. Åpning, lunsj og avslutning kan være felles. I oversikten som følger er noen av temaene mer aktuelle for foreldrene enn barna. De er av praktiske grunner ført inn her. 18

19 Forslag til tema for barn individuelt eller i gruppe Sier hva Hvordan Hvorfor Hvor i boka? Velkommen Fortelle hvorfor vi er her i dag. Sette rammen. Gruppe: Alle sier hva de heter, alder og hvor de bor. Hvis de vil, kan de si noe om at de har astma. Tema: Symptomer på astma. Hvordan ytrer det seg for deg/dere? Hvordan har du det når du har pustebesvær? Når får du pustebesvær? Hvordan oppleves det å bli tett? Hvordan kjennes det ut inni deg? (Husk at pustebesvær er vanskelig å beskrive helt opp i tenårene) Individuelt: Ha et eget barnevennlig rom med bilder og utstyr som barn liker. Gruppe: Sitte i ring, enten på gulvet eller rundt et bord. Pass på at alle ser hverandre, at ingen sitter bak hverandre. Samtale og dialog. Bruke fortellingen for å få barnet til å snakke og fortelle om sin egen opplevelse av hva astma er. Barnet kan tegne seg selv. Det som betyr mest er at barnet selv er aktivt. Bli kjent. Skape trygghet. Barnet føler seg respektert og møtt. Starten er viktig for hvordan dagen vil forløpe. Finne barnet der det er. Gjøre tema så individuelt som mulig. Snakke om de opplevelsene barnet har. Dette punktet vil avgjøre hva som blir neste punkt og hvordan vi skal disponere tiden. Lese en fortelling fra boka ut fra hvilken årstid det er. Hvordan ble Ane kjent med Bronky? Hvordan kan vi bli kjent med hverandre? I boka har Ane og de andre barna pustebesvær flere ganger. Før fotballkampen drømmer Ane at Irr gjør det vanskelig for henne å puste. Tema: Luftveiene og lungene utseende og funksjon. Tegne kroppen. Tegne inn hvor luftveiene er i kroppen. Kopiere bilde av Ane og Bronky på røntgen og bruke dette. Bruke andre faktabøker. Bruk av tøydukker og lignende barnet kan åpne og se organene inni kroppen. Hvorfor har Bronky fått navnet sitt? Lære om lungene, utseende og funksjon. Det kan hjelpe barnet i senere forståelse av hva astma er, hvorfor medisinene skal tas og hvorfor man må puste så dypt inn når man inhalerer medisinene. Barn i denne alderen lurer ofte på hvordan kroppen ser ut inni. Dypdykk. Hva ser Bronky når han dykker ned i lungene til Per? Dypdykkfortellingen kan leses før eller etter vi har undervist om luftveiene. Tema: Hva skjer i lungene når det blir tungt å puste? Trangt, piping fra lungene. Flimmerhår. Hva skjer når du blir tett? Fortelle med utgangspunkt i lungene. Vise de store plastbronkiene som mange allerede bruker (trangt og åpent). Vise hvordan flimmerhårene dytter slim opp. Hvorfor kunne ikke Per hoste da Bronky var på dypdykkeroppdrag? Hvordan undersøker man om barn har astma? Vise utstyr og fortelle om tester. Barnet lærer om hva skjer i kroppen ved pustebesvær. Ikke fokuser mye på forklaring her, det kan fort bli for vanskelig. Bedre at opplevelsen kommer fram. Vær oppmerksom på hva barnet lurer på. Dypdykk. Hva ser Bronky når han dykker ned i lungene til Per? Hvorfor har Bronky flimmerstav? I fortellingen om Langøre kommer Ane på sykehuset. Langørefortellingen er et utgangspunkt for samtale om testing og undersøkelser som blir gjort i forbindelse med utredning. 19

20 Sier hva Hvordan Hvorfor Hvor i boka? Tema: Medisiner Hvorfor er det viktig å ta medisinen hver dag? Forebyggende medisiner. Symptomdempende/ Anfallsmedisiner Skylle munnen etter medisiner. Vise de medisinene barnet bruker. Trene på inhalasjonsteknikk. Spørsmål: Hvordan tar Ane medisiner? Hjemme? På sykehuset? Glemte Ane medisinen med vilje? Hvorfor? Hva skjedde videre i historien? Hender det at du ikke vil ta medisin? Har du glemt å ta medisinen? Skjer dette ofte? Forstå hvorfor det er viktig å ta medisinene. Motivere for å bruke medisinene som avtalt. Barn bør vite hvilke medisiner de selv bruker. Få fram om medisinene blir tatt daglig eller glemt. Boka har et bilde av at Ane t ar medisiner på sykehuset. Ane tar medisinene fast. Hun har vent seg til det, og har det i den daglige rutinen sin. Hun mestrer de fleste situasjoner bra. En vårnatt tar hun ikke medisinen, da blir hun tett. Steinar i bøttekottet tar ikke medisinene fordi han synes det er flaut. Tema: PEF-måling Tema: Forkjølelse og kulde Får du plager med pusten når du blir forkjølet? Hva er det viktig å tenke på når man skal ut i kulda? Hvorfor hadde Ane varmelua i lomma si? Tema: Irritanter I undervisningsopplegget brukes «figuren» Irr som en samlebetegnelse på alle forhold som utløser pustebesvær (allergier, virusinfeksjoner, irritanter, psykiske faktorer og anstrengelse) Tema: Passiv røyking Vise og forklare PEFmåling Tegn deg selv en kald vinterdag. Tegne vinteraktiviteter (ski, skøyter, snøbrett, aking, lek i snø). Bruke bildet fra skolegården, og bilde av Ane på snøbrett. Snakke om kulde og fysisk aktivitet. Har du varmelue? Når bruker du den? Er det noen som erter deg? Er du ofte forkjølet? Fargelegge saneringsbilde Barnet setter ring rundt de tingene det reagerer på. Snakke om de tingene barnet valgte ut. Hvordan tror du Irr ser ut? Kan du tegne Irr? Hvem/hva er «din Irr»? Finne alle bildene av Irr i barneboka. Nevn ting du har fått hoste av eller blitt irritert i luftveiene av? Røykes det der du er? Hva synes du om det? Tegn hvordan du synes ditt inneklima skal være. Se på bildet fra kafeen og tante Irene i bilen. PEF-måling kan hjelpe barnet å kontrollere sykdommen. Virusinfeksjoner er den vanligste årsaken til forverring. Lære om kulde og værforandringer som utløsende faktor. Lære om bruk av Jonas varmelue ved kulde. Lære om irritanter. For de minste barn er Irr et samlebegrep for alt som gjør det vanskelig å puste. For de større barna kan en skille på det som skyldes allergi og det som skyldes irritanter. Barn trenger ikke å lære mye om sanering, men kan oppfordres til å holde orden på eget rom. Skolebarn kan lære om faktorer som påvirker inneklimaet i klasserommet. Tema om røyking bør være med, fordi vi vet at mange barn daglig er utsatt for passiv røyking. Bilde av Ane som blåser PEF. Vinter. Bakkerekord. Snøbrettur om natta. Det er kaldt. Ane var forkjølet da hun ble innlagt på sykehuset. Ane er forkjølet på fødselsdagen sin. Bruke fortellingene om tante Irene og Irr det er de som ødelegger. Terrassebildet: Ane er i en valgsituasjon; skal hun sitte på med tante Irene til fotballkampen? Hva gjorde hun? Hva ville du ha gjort? Kan Bronky gjøre noe for at tante Irene skal forandre seg? Per som ble tett om natta pga oppussing. Bestemor som ba med seg Ola på kafé, og røykerommet måtte passeres. Tante Irene som røyker i bilen. 20

21 Sier hva Hvordan Hvorfor Hvor i boka? Tema: Allergier Er du allergisk mot noen dyr? Hvordan reagerer du i kontakt med dyr? Har du venner som har dyr du ikke tåler? Det finnes ikke allergifrie hunder. Er du allergisk for bjørk, gress eller burot? Hvordan forebygge plagene ved å ta medisiner på forhånd. Tema: Redd, spent og glad Kan det å glede seg veldig før noe skal skje utløse pustebesvær? Tema: Redsel Være på et fremmed sted. Sykehusinnleggelse Tema: Fysisk aktivitet Anstrengelse som utløsende faktor (løping, lek, aktivitet på skolegåren) Utholdenhet Blir du tett når du leker eller løper? Hvordan forebygge tetthet ved å ta medisiner før aktivitet? Tema: Hvilestillinger Bruk en liten filttavle. Klipp ut bilder av div. allergener og irritanter fra ukeblad og lignende. Lime disse på et stoff som fester seg til filt be barna henge opp på tavla ting de selv ikke tåler. Fargelegge saneringsbilde Løse pusteordoppgave Samtale: Har barnet selv opplevd dette? Bilde av Ane på sidelinja. Lag en fortelling/tegning/ tegneserie fra en gang du var innlagt. Fortell om en gang det var vanskelig å puste. Fortell om en gang du måtte til legen eller måtte innlegges. Bruke dukker, hånddukker. Kan Bronky hjelpe deg med noe? Se eksempel på gymtime på side 23. Bruke musikken fra CD til aktivitet og dans. Tegn deg selv i gymtimen: Er du rolig, aktiv eller har du full fart? (strektegninger) Hva synes du er morsomt? Hva greier du? Finn alle tegningene i barneboka som har med aktivitet å gjøre. Bruke bildet fra skolegården, der er det eksempler på mange typer barnelek. Bilde av Ane på snøbrett, Ane sparker fortball. Vise forskjellige hvilestillinger. Lære om hva man kan gjøre hvis man er allergisk. (kun hvis barnet er allergisk). Få fram evt. sinne og følelser pga allergi mot dyr. Få innsikt i hvordan det er å ha allergi og ikke kunne ha dyr. Kan brukes til samtale i en klassesituasjon der et barn er allergisk. Lære at utløsende faktor også kan være spenning og glede. Ta opp redsel som tema. Enkelte barn kan ha vonde opplevelser ifm akutt anfall. Evt. bearbeide disse. Gi rom for å snakke om dette. Bruke boka til å forberede før undersøkelser. Være løsningsorientert. La barnet erfare det å være tett eller sliten på egen kropp. Det er bra når et av temaene i undervisningen handler om fysisk aktivitet. Det er aktuelt for de fleste barn, dessuten får barna rørt på seg og blir bedre kjent med hverandre. Få greie på hvilke aktiviteter i hverdagen barnet blir tett av. Vite om mulige hvilestillinger. Barnet må finne den stillingen som passer best for seg selv. Ane i skogen om våren. Ane får Irma i fødselsdagsgave av tante Irene. Ane er sint og lei fordi hun ikke kan ha dyr. Hva gjorde tante Irene da hun skulle sanere? Pollen i årstidene vår, sommer og høst. Ane er spent før fotballkampen. Ane gleder seg til fødselsdagen. Langørehistorien kan brukes for å få barnet til å huske egne erfaringer. Om å få hjelp når du trenger det: Bronky som kommer når noen trenger hjelp. (Helsepersonell kan også være gode hjelpere). Fotballkampen. Drømmen. Var Ane tett eller sliten på fotballkampen? Bakkerekorden, Ane låner Elines snøbrett. Kulde og anstrengelse sammen. Hvilestillinger er ikke beskrevet, men illustrert: Steinar i bøttekottet, Ane på fanget til mor. Langs veggen på skolebygningen. 21

22 Sier hva Hvordan Hvorfor Hvor i boka? Tema: Stigmatisering Flaut å ha astma ikke være som alle andre? Astma som synlig/usynlig sykdom. Det er mange som har astma, flere enn du tror. Kjenner du noen andre? Tema: Beskytte og overbeskytte Ubetenksomme voksne i nærmiljøet. Om misforståelser og uvitenhet. Nattevåk, slitne foreldre Barn som ikke vil sove. Tema: Mestring Finne løsninger Tema: Om å være søsken til en som er mye syk Samtale og dialog. Rollespill er en fin metode for å forstå og leve seg inn i hvordan andre har det. Har noen ertet deg? Kan du fortelle om det? Er du lei deg eller sint fordi du har astma? Hva tror du Steinar fortalte i klassen sin? Hva skjedde videre? Finne løsninger: Hvem kan du snakke med? Hvem vil høre på deg når du forteller. Har du en «hemmelig venn» slik som Bronky? Dette temaet er mer aktuelt for foreldrene enn barna. Aktuelt for besteforeldre, venner og andre omsorgspersoner. For barnet: Overdrivelse - fantasilek. Hvor vil du fly med Bronky? Hva gjør du når du ikke får sove? Blir du aktiv av medisinen? Ane klarer seg får det til. Hvordan er det med deg? Hva er du god til? Fortell om noe du fikk til, noe du lykkes med. Hvordan greide du selv å løse en vanskelig situasjon? Kan Bronky hjelpe deg med noe? Snakke med foreldre og søsken om dette tema. Gjøre foreldre oppmerksom på at søsken kan ha det vanskelig og bli sjalu. Gi rom for å snakke om vanskelige tema. Ved lesing av Bøttekotthistorien vil vi merke om dette er et problem for barnet. Noen vil si at dette gjelder ikke meg. Ved bruk av «tredjepersoner» kan vi samtale om viktige forhold som barnet er opptatt av, men kan ha vanskelig for å uttrykke. Både Vaffelhjerte, Supergira og Vaskepott er historier som foreldrene vil kjenne seg igjen i. Ved å høre hvordan barna i boka har det, kan det få ubetenksomme voksne til å tenke seg om. Foreldre kan tenke at det er flere som har det som oss. Barnet kan sette ord på om det ikke får være med på det andre gjør. Få barnet til å forstå at det er mulig å leve med astma. Barnet kan være med på det meste. Forstå hvorfor søsken kan være sinte og irriterte og føle seg oversett. Forskjellsbehandling. Steinar som gjemmer seg i bøttekottet. Historien gir mulighet til samtale for de som trenger det, og åpner for situasjoner barnet har opplevd selv. Vaffelhjerte. Bestemor mener det godt, men Ola synes hun overdriver beskyttelsen. Vaskepott: Mor til Siri blir hysterisk og glemmer Siri. Nadia blir supergira og mor helt utslitt. Tante Irene gir bort Irma til Ane enda hun vet at Ane ikke tåler katter. Vi vet ikke helt hvordan disse historiene ender, vi kan fantasere videre på dem. Bruke fortellingen der Ane og andre får det til. Der Bronky hjelper til og ordner opp. Brevet fra Johanne. 22

23 Forslag til en time i gymsal: Tema: Fysisk aktivitet: Anstrengelse som utløsende faktor ved astma. Hvordan virker medisiner ved trening og lek? Hvorfor ta medisinene før vi begynner? Kapitler fra boka: Ane på fotballkamp Gruppen: Seks barn på ca. sju år Hjelpemidler: Matter og kjegler Hva Hvordan Hvorfor Tid Utstyr Velkommen! Forberedelser Alle i ring. De som trenger premedisinering tar dette sammen. Hvordan ta medisiner og hvorfor. Bruke situasjon fra barneboka Forstå hvorfor og hvordan medisinene tas. Treffe andre barn med astma min Matter Oppvarming «Bronky flyr» Bronky er ute på oppdrag. Alle stiller seg etter hverandre på rekke De andre hermer etter den første i rekka Bytte på å være først 15 min Sansemotoriske øvelser Bronky på dypdykk. Rulle matter til tunnel. Sammenligne tunnelen med et luftrør. Alle skal Kaste ball gjennom tunnelen Krype gjennom åpen stor tunnel - frisk luftvei liten trang tunnel - når det er vanskelig å puste åpen stor tunnel - når vi har tatt medisiner Hva skjer når jeg blir tett? Hva skjer når jeg tar medisiner? Erfare bevegelsesglede 15 min Matter og ball Utholdenhet Intervalløvelser - for eksempel stafett Bruke hvilestilling i pausene og kjenne etter: går pusten raskt? blir den roligere etter hvert? er jeg tett eller er jeg sliten? var Ane tett eller sliten på fotballkampen? Erfare det å være tett eller å være sliten på egen kropp. Bedre kondisjonen. 15 min Kjegler, ringer eller annet utstyr Nedtrapping Samles i ring, hvilestilling. Trappe ned. Hvilestilling. Repetere 5 10 min Matter Oppsummering Hva har vi lært i dag? TAKK FOR I DAG! 23

24 Bruk i andre sammenhenger Barnehager og skoler kan bruke dette materiellet. Eksempler på tema som kan tas opp: Hvordan puster vi? Hvorfor er det viktig med frisk luft? Hvordan kan forskjellige irritanter som røyk, parfyme og støv irritere luftveiene? Hva kan klassen gjøre for at inneklimaet skal bli bedre? Hva kan klassen gjøre for at et barn med dyrehårsallergi kan få det bedre i skolehverdagen? Hvordan virker Jonas varmemaske, og hvorfor er det viktig å bruke den? Hvorfor kan et barn med pollenallergi være litt sur og gretten i pollensesongen? Personalet i skole og barnehage kan bruke boka til høytlesing i barnehagen med etterfølgende diskusjon eller prosjektarbeid i tilknytning til denne. Den Norske Kreftforening har allerede laget undervisningsopplegget «Frisk luft i lungene er godt for meg og ungene», der sjiraffen Georg er frontfigur. Aktivitetspakka er beregnet for barn i klasse, og legger vekt på barn og passiv røyking. Dette undervisningsopplegget passer bra å bruke sammen med Med på det meste materiellet, fordi begge handler om luft og lungene. Mange foreldre etterlyser støttegrupper og kontakt med andre foreldre og barn i samme situasjon som dem selv. En kan tenke seg at barneboka og foreldreheftet kan være utgangspunkt for diskusjon i slike sammenhenger. Lokallag av Norges Astma- og Allergiforbund kan være behjelpelig med å formidle kontakt mellom familier. Astmadag kan arrangeres i kommunen eller på sykehuset. Noen sykehus har erfaring med «Åpent hus» en fast dag i uka. Der kan alle som ønsker mer informasjon om astma snakke med helsepersonell, få brosjyrer, se videofilmer og søke informasjon på internett. 24

25 Kapittel 5 Hvordan nå fram til foreldrene? Individuelt Fordelen med individuell undervisning er at opplæringen blir mer rettet mot den enkelte. Det er lettere å komme med spørsmål, foreldre vil lettere komme med sine egne erfaringer, og undervisningen kan legges opp etter dette. Enkelte personer ønsker ikke å delta i gruppeundervisning. De bør tilbys individuell opplæring. Individuell opplæring gir mulighet for repetisjon ved gjentatte frammøter og er lett, men ressurskrevende å gjennomføre. Måten helsepersonell møter familie og barn på, er avgjørende for hvordan samarbeidet med familien blir i framtiden. En må vokte seg for å rette oppmerksomheten for mye på det negative, det som ikke går så bra. Det beste er å gi ros for det som er bra, og fokusere på det som har lyktes og finne løsninger ut fra dette. De fleste foreldre ønsker å gjøre det beste for barna sine. Det er viktig at helsepersonell tror på dette. Aborelius (1993) sier at helsepersonell ofte gjør en feil ved at de legger egne holdninger og vurderinger inn i undervisningen. Resultatet blir ofte moralisering og ingen adferdsendring. Røyking, dyrehold og sanering er eksempler på områder det lett moraliseres rundt. Er det forhold som ikke er bra, som vi vil formidle til foreldre eller barn, er det viktig å formidle dette på en saklig måte uten å legge følelser eller verdier i det. Det gjør vi best ved å stille åpne spørsmål slik at foreldrene selv kan komme med det som er vanskelig og søke råd hos oss (veiledning). Eksempel: Et barn med nyoppdaget astma. Faren røyker: Vi starter med å vise at vi har forståelse for at han er i en vanskelig situasjon. Spørsmålet vi stiller: Er det noe vi kan hjelpe deg med? Faren svarer at han lenge tenkt å slutte, men datteren har vært sjuk, det har blitt mye nattevåk. Vi ser en mulighet: Hvordan kan vi være til hjelp? Vil han ha hjelp? Ja, han kan tenke seg hjelp, men hva har vi å tilby? Vi kan bruke noen minutter til 25