Kort veiledning til bruk av læremateriellet Med på det meste

Transkript

1 Kort veiledning til bruk av læremateriellet Med på det meste Med på det meste betegner målsettingen for barna. Alle barn, uansett om de har astma eller ikke, ønsker å være med på det meste eller i alle fall det de har lyst til, i tillegg til å leve så normalt som mulig. De som vil benytte materiellet i læresituasjoner for barn gjør lurt i å høre CDen/lydfilene, se filmen Trikset, lese Barneboka og studere Foreldreheftet og Veilederen. I Veilederen finnes mange tips til å lage læringsopplegg for barn og foreldre. Denne korte veiledningen fokuserer på barna og er ment som et supplement til Veilederen. Til filmen er det utarbeidet en pedagogisk veileder til bruk i skole og barnehage. Denne er anbefalt å bruke sammen med Foreldreheftet, som har mye faktakunnskap Man kan legge opp læringstilbudet for barn på flere måter. Det aller beste er å samle barna i små grupper på 4-8 barn, den beste alderen for bruk av materiellet er 5-10 år. I denne alderen er de fleste barn nysgjerrige og åpne for å lære. Å velge ut barna med omhu for å danne grupper som går bra sammen, kan være en viktig faktor for å lykkes. Har man ikke mulighet til å samle barna i grupper, kan materiellet brukes individuelt. Læringstilbudet bør planlegges. Om barnets foreldre får tilsendt en lenke til materiellet på nett, kan barna ha sett og blitt litt kjent med dette før de skal møte. De kan oppfordres til å høre på lydsporene og se i boka på egenhånd, eller at foreldrene leser for dem. Erfaringer viser at barna oppfatter mye av fortellingen allerede ved første gjennomlesning. Forslag til læresituasjoner A. Du møter barnet bare denne ene gangen Du har liten tid til disposisjon og kun anledning til å møte barnet én gang; ved innleggelse, poliklinisk konsultasjon, besøk på helsestasjonen m.m. Henvis da til i innkallingen. Der kan familien finne CD/lydfiler, film og Barneboka, i tillegg til Foreldreheftet. Alt materiellet kan lastes ned og skrives ut. Barnet og foreldrene vil få mye ut av å bruke materiellet på egenhånd. Du bør oppmuntre foreldrene til å høre og lese sammen med barnet, samt snakke om det som skjer i fortellingen. Ser du at barnet eller foreldrene trenger mer informasjon kan du henvise videre. B. Du møter barnet to ganger La barnet høre på CD/lydfiler eller se filmen fra en dag til neste evt. lenger hvis du har tid. Når du treffer barnet igjen vil det ha mye å fortelle deg fra det som er sett, hørt og lest. Du må selv ha lest 1

2 boka, sett filmen og hørt CD/lydfiler for å forstå hva barnet snakker om. Ta utgangspunkt i det barnet forteller og improviser læringssituasjoner ut fra det, se punkt C for ideer. Disse bildene fra presentasjonen kan være til hjelp: Med på det meste, Drømmen, Ane og Bronky på røntgen, Luftveiene, Trange og åpne luftveier, Hva kan gjøre det vanskelig å puste? (irritanter), Hva kan gjøre det vanskelig å puste? (allergener), Hva kan gjøres? og Nattaslalom. Ser du at barnet eller foreldrene trenger mer informasjon kan du henvise videre. C. Du har mulighet til å møte barnet flere ganger Barnet og dets foresatte får tilsendt materiellet/ tilsendt nettadressen for nedlasting av materiellet i god tid (1-3 uker) før første møte. Det er viktig at fortellingen er hørt, sett og lest av barnet før oppstart. Læringstilbudet er fordelt over fem tema. Alt etter tid, ressurser og muligheter kan temaene fordeles over 2-5 møter, du velger ut bilder fra presentasjonen etter barnas alder og behov. Hovedmål: Å gjøre barn med astma i alderen 5-10 år bedre i stand til å foreta egne valg for seg selv i samarbeid med foreldrene. Tema 1: Finne barnet der det er Mål: Bli kjent med barnet, skape en trygg situasjon for læring. Starte ved å sitte i ring slik at alle ser hverandre. Alle sier hva de heter, kaste en ball, den som har ballen snakker. Bli kjent, snakke om dagligdagse ting som venner, dyr, hvor de bor osv. For å få innsikt i hvordan barnet opplever astmasykdommen bør det stilles åpne spørsmål: Hvordan har du det når du har tungt for å puste/blir tett? Barn bruker forskjellige ord som uttrykk for astmabesvær. For eksempel kan de si at de har astma eller tungt å puste. Det viser seg at pustebesvær er vanskelig å sette ord på for barn helt opp i 12 års alder. For noen barn kan det være vanskelig å svare på spørsmål om seg selv. Hvis barna har vanskelig for å beskrive hvordan de føler det i et astmaanfall, kan en bruke ballen videre: si noe de tenker på med astma. Barnet kan få frigjort mange ord uten at det utleverer seg selv. De tør kanskje fortelle om seg selv etterpå (når andre barn har brukt beskrivende ord). Ordene som blir brukt om trange luftveier i Ane og Bronky boka er betent; hovne og slimete, trange, lufta står og stanger. Hvis vi får barna til å fortelle hva de har oppfattet ved å høre på CD/lydfiler hjemme er det et godt utgangspunkt for videre samtale. I denne sekvensen kan vi eventuelt lese fra boka, for eksempel om da Ane var innlagt på sykehuset og traff Bronky og/eller høre en sang fra CDen. Sekvenser fra filmen anbefales også. 2

3 Tema 2: Lungene Mål: Få kunnskap om at astma er en sykdom i lungene og hva som skjer i kroppen når det er tette eller åpne bronkier. Barn i denne alderen er opptatt av hvordan vi ser ut inni, hvor lungene er og hva som skjer når det blir tett i bronkiene. Bruk av tegninger er en enkel og fin metode å bruke overfor barn. De fleste barneavdelinger og helsestasjoner har ruller med papir til bruk på undersøkelsesbenkene. Papiret legges på gulvet, barnet legger seg ned og får noen andre til å tegne omrisset av kroppen. Deretter kan barnet selv tegne inn alt det andre; øyne, hår, klær og lungene. Her kan man forklare hvor store lungene er og hvor lufta kommer inn i kroppen, hvorfor vi trenger luft og oksygen, at det er to lunger og at luftrøret deler seg. Det viser seg at en del barn ikke forstår hvordan lufta kommer inn i kroppen. Fra boka er dypdykk-fortellingen fin å bruke ved at Bronky dykker ned i lungene og forteller Per hvordan de ser ut. I filmen gjør også Bronky et dypdykk i lungene til Ali og dette er en scene som er god og informativ. Vi kan se filmen, lese fra boka/høre CD før eller etter gjennomgangen av lungene. Å be barna gjenfortelle er en god metode for å se hva som er forstått og for å repetere. Du kan be barna fortelle hvor Bronky måtte gå for å komme inn i lungene og hvordan det så ut der nede. Bakerst i Veilederen er det et bilde av Ane og Bronky på røntgen, dette kan kopieres og barna kan tegne inn bronkiene til Ane. Bildet kan også brukes til å avmystifisere røntgen. Bildet viser hva legen ser på røntgenbildet. Vi kan bruke bilder fra Bronky på dypdykk, sekvenser fra filmen, bilde av lungene fra materiellet, eller bilder fra andre faktabøker. Vi kan også vise de store plastbronkiene som mange allerede bruker (trangt og åpent). Hvorfor har Bronky fått navnet sitt og hva heter staven han har i hånden? Vise hvordan flimmerhårene dytter slim opp. Fysioterapimatter kan disse rulles sammen til en tunnel som så kan sammenlignes med et luftrør. Barnet kan krype eller kaste en ball gjennom, både når det er trangt og når det er åpent. For å illustrere slim kan baller, papir e.l. krølles sammen og legges inn i den sammenrullede matten slik at det blir vanskeligere for barna å få seg eller ballen gjennom. åpen stor tunnel - frisk luftvei liten trang tunnel - når det er vanskelig å puste åpen stor tunnel - etter vi har tatt medisiner Erfaring tilsier at barna lett blir med på denne leken. Er det flere barn sammen er det lett for barna å omvandle seg til Irrer og da er kampen mellom Irr og Bronky i gang. I sekvensen når vi snakker om tette og åpne bronkier er det naturlig å snakke om medisiner og om hva som utløser pustebesvær. Hvilket tema som kommer først og sist betyr lite. Her er filmen også nyttig for å illustrere visuelt. Forslag til avslapningsøvelse: Barna legger seg på magen på gulvet. Når de er helt avslappet trykker voksne hendene på ryggen til barnet som om hendene var labbene på en katt eller føttene til Bronky. Bruk gjerne litt tid. Erfaringen er at barna slapper godt av og liker seg under denne øvelsen. 3

4 Tema 3: Medisiner Mål: Motivere barna til å ta medisiner og forstå hvorfor de skal tas. Vite hvilke av sine egne medisiner som er faste og hvilke som er ekstra- eller anfallsmedisin, og hvordan de virker. Mange av barna må ta medisiner hver dag og dette kan oppleves som kjedelig. Hvis de forstår at medisiner kan gjøre at de kan være med på det de vil, leke og ha det gøy, er det lettere å ta medisinen hver dag. Det er også viktig for barna å lære seg å kjenne på egen kropp når de trenger ekstra medisiner, at de kan si fra til en voksen og/eller etter hvert kunne ta medisinen selv. I filmen er dette godt illustrert ved at Ane tar medisin og klarer fotballkampen godt, mens Ali ikke vil ta medisiner og blir tett. I materiellet snakker vi om at det finnes fast forebyggende medisiner som skal tas hver dag. Disse gjør at luftveiene tåler mer, de reparerer flimmerhårene, det blir mindre slim. Det er rart at man må ta medisinene hver dag selv om man føler seg frisk. Hvis en ikke tar medisinene, vil slimhinnen hovne opp igjen. Den andre typen medisin er ekstramedisiner som skal tas når man er forkjølet eller når det er vanskelig å puste. De virker på muskulaturen i bronkiene. Disse medisinene åpner luftveiene slik at luften kan flyte fritt og det blir lettere å puste. Materiellet inneholder ikke bilder av legemidlene eller hvordan de ser ut. Slike bilder blir raskt utdaterte etter hvert som nye produkter kommer på markedet. Det beste er å benytte barnets egne medisiner eller andre demonstrasjonsmedisiner som barna kan øve på. Det er nyttig å ha en egen kurv der barna kan finne sin medisin og trene inhalasjonsteknikk. Forklare hvorfor det er viktig å skylle munnen etterpå. Eksempel fra boka: Ane tar medisiner selv ved flere anledninger, men en natt da hun er ute i skogen glemmer hun å ta medisinene. Det er midt i pollensesongen. Ane blir tett, men hører plutselig stemmen til Bronky som sier Psst! Og da husker hun medisinen hun har i lomma si. Tema 4: Hva kan gjøre det vanskelig å puste? Mål: At barna vet hva de selv reagerer på og hvordan det virker på pusten deres. At de vet hva de skal gjøre hvis de blir tette, og selv ta delansvar for å passe på å ha med ekstramedisiner. Lære seg hvordan de kan unngå/tåle allergener og irritanter. Her er det en balansegang mellom foreldrenes og barnas ansvar, men vi vet at å oppfordre til selvstendighet gjør at barna kan takle vanskelige situasjoner på en bedre måte. Etter hvert skal barna ta ansvar for seg selv, og det å øve seg på å ta delansvar er fin trening. Delansvar betyr at ansvaret også kan deles med foreldre, lærere og andre voksne. Irr er betegnelsen på alt som gjør at barn med astma blir tette og får pustebesvær. Irr skiller ikke på allergener og irritanter. Irrer kan være katt, hest, hund, røyk, pollen, blomster, parfyme, kulde, anstrengelse maling etc. Irr har fått en sentral plass i filmen og blir synliggjort for barna. Boka beskriver mange situasjoner om Irr. Vi snakker om og legger vekt på det som er aktuelt for de barna vi har med oss. Hvorfor blir vi tette? Hva er Irr for det enkelte barn? Det er lett å dramatisere rundt dette, i sekvensen der barna kryper inn i mattene, kan andre barn, søsken eller foreldre leke at de er Irrer. Det kan oppstå en kamp der Irrene sloss mot Bronky og flimmerstaven. 4

5 Barna kan løse oppgaver ved at diverse illustrasjoner fra tegneheftet skrives ut og man kan bruke pusteordoppgaven i Veilederen. På magen har Bronky Irrmometeret som mange barn er opptatt av og fantaserer videre om: Hvordan virker Irrmometeret? Hvordan kan Bronky finne barna som har vært utsatt for Irr? Er det noen av Irrene det er mulig å unngå? Er det noe barna selv kan gjøre eller bør de be voksne om hjelp? Å vise sekvenser i filmen der Irrmometeret og Irr er godt synlig kan være en flott avslutning på denne samtalen og grunnlaget for mange synspunkter fra barna. Tema 5: Fysisk aktivitet Mål: At barna vet at fysisk aktivitet er en mulig utløsende faktor for astma samtidig som de forstår at det er riktig og bra å drive med aktiviteter. Barna bør lære seg å kjenne forskjell på om de er slitne av aktivitet eller av astma (sliten/astmasliten). Øke barnas kroppsbevissthet. Mange barn trenger å ta ekstramedisiner før aktivitet. Det er fornuftig å begynne langsomt for senere å kunne drive aktivitet på linje med andre barn. Barna bør oppfordres til at de har med seg ekstra medisiner når de er på skolen eller skal drive med fysisk aktivitet. I boka er det mange situasjoner å ta utgangspunkt i: Ane spiller fotball, hun sykler, hun går i skogen, hun kjører akebrett, aktiviteter og lek på skoleplassen. Av plasshensyn vil ikke dette temaet bli beskrevet i detalj her, Veilederen har mange gode utfyllende forslag. Filmen illustrerer også dette meget bra. Tema 6: Stigmatisering, det å være annerledes Mål: Å gi barna en mulighet til å samtale om det som kan være vanskelig rundt sykdommen. Prøve å få fram om barna opplever seg som annerledes eller ikke. Erfaring så langt peker mot at scenen om Steinar i bøttekottet er en fin måte å få fram slike tanker. Enkelte barn sier fort at dette gjelder ikke meg, mens andre barn har opplevd erting / mobbing av forskjellig slag. Noe av det har med astma å gjøre, men ikke alltid. Uten å si så mye på forhånd, vise frem bildet av Steinar i bøttekottet og få barna til å si noe om hva de ser på bildet: Hvor er Steinar, hva har skjedd med ham tror du? Hvem er i tenkebobla? Er personene i tenkebobla virkelig eller ikke? Hvorfor peker de på Steinar? Har du hatt det slik noen gang? Kan du fortelle om det? Deretter passer det å lese fortellingen om Steinar: Bronky finner Steinar i bøttekottet fordi han ikke tør å ta medisinen sin mens andre ser på. Og så snakke om historien. Er Steinar annerledes? Er det slik at alle er like? Eller er det slik at alle er ulike? Vektlegge at vi alle er forskjellige og har forkjellige behov. Alminneliggjøre at vi er forskjellige ikke stigmatisere: Noen er lange, noen er tynne, noen er korte, noen har mørk hud, andre har lys hud, noen har en sykdom, andre har en annen sykdom, noen kan ikke drikke melk, andre kan ikke klappe katter. Noen barn trenger medisin mens andre bruker briller/rullestol osv. 5

6 En blir mindre annerledes når de andre også er helt forskjellige. Fortellingen gir mulighet for en åpen samtale om de situasjoner barn selv har opplevd. Denne sekvensen er spesielt fin å ta opp der flere barn er sammen, gjerne i klassesammenheng, eller på tvers av diagnoser. Erfaringen er at mange barn ikke forteller venner at de har astma og at de ikke kjenner til at andre barn har astma. Det viser seg imidlertid at andre barn kan være svært forståelsesfulle og hjelpsomme når de får vite hva som feiler en venn i klassen. Vi avslutter denne sekvensen med å finne løsninger: Hvem kan du snakke med? Har du en hemmelig venn slik som Bronky? (som du kan fortelle vanskelige ting til?) Hvem vil høre på deg når du vil fortelle noe? Hva tror du Steinar fortalte i klassen sin? Filmen Trikset og veilederen til denne er et godt supplement. Bruken av materiellet på denne måten kalles problembasert læring (PBL). Karakteristisk ved PBL er at problemet kommer først, barna må finne ut av det de ikke forstår ved å stille åpne spørsmål og tenke selv, de må søke etter kunnskap for å forstå/mestre situasjonen. Bildene i materiellet er ment brukt på denne måten. Med denne metoden læres ikke faktakunnskap, men barnet lærer gjennom problemløsning knyttet til sine egne erfaringer. Teksten i denne veilederen er utarbeidet av Anne Trollvik. Foreldre og fagpersoner har gitt innspill etter erfaringer fra bruk av materiellet: Fysioterapeut Brit Hov, sykepleierne Sølvi Heimestøl, Liv-Grethe Kristoffersen, Janne Fjell Lie, Aud Ryen Eide og Reidun Nordbach Markus. Spesiell takk til foreldrerepresentant Mona Thomassen, Bodø Astma- og Allegiforening. Revidert for nett i 2010 av Rose Lyngra, sykepleier/rådgiver i Norges Astma- og Allergiforbund. 6