MØTEINNKALLING. Administrativ styringsgruppe for Inn-Trøndelagsregionen

Transkript

1 MØTEINNKALLING Administrativ styringsgruppe for Inn-Trøndelagsregionen Møtedato: Møtested: Steinkjer, Rådmannens kontor Tidspunkt: 12:30-15:30 Mobil Eventuelt forfall må varsles snarest på tlf , mobil eller e-post: Vararepresentanter møter etter særskilt innkalling Møtet starter med en time med tema IKT. Vidar Holm vil legge opp til diskusjon rundt de strategiske tiltakene som er iverksatt og innspill på prioriteringer fra rådmennenes side. -1-

2 -2-

3 Saksliste Innhold Unntatt off. AS 17/17 Referater ASG AS 17/18 AS 17/19 AS 17/20 AS 17/21 Vedtekter/retningslinjer for tildeling av støtte fra Inn-Trøndelag regionale næringsfond - justering Utredning av felles kommuneoverlegeressurs Utredning mulige samarbeidsmodeller og/eller sammenslåingsløsninger vekst og attføringsbedrifter i kommunal hel eller deleie - videre prosess Eventuelt Utvalgssaksnr -3-

4 -4-

5 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Administrativ styringsgruppe for Inn-Trøndelagsregionen /17 Arkivsaksnr: 2017/372 Klassering: REFERATER ASG Trykte vedlegg: Referat PSG Forslag til vedtak: Referatet fra PSG tas til orientering -5-

6 MØTEPROTOKOLL Politisk styringsgruppe for Inn-Trøndelagsregionen Møtedato: Tidspunkt: 12:00-15:30 Møtested: Verran, Fosdalen Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr. Anders Lindstrøm Ida Stuberg Bjørn Arild Gram Tone Våg Jacob Br. Almlid Ordfører/ leder PSG Ordfører Ordfører Ordfører Rådmann/leder ASG Verran Inderøy Steinkjer Snåsa Verran Følgende fra administrasjonen møtte: Susanne Bratli, sekretær Inn-Trøndelagsregionen I tillegg møtte Jon Arve Hollekim under behandling av sak 17/8-6-

7 PS 17/7 Referater PSG-møte Forslag til vedtak: Følgende referater tas til orientering: Referat Inn-Trøndelag regionale næringsfond Referat Inn-Trøndelag regionale næringsfond Referat ASG Behandling i Politisk styringsgruppe for Inn-Trøndelagsregionen : Forslag til vedtak enstemmig vedtatt. Vedtak i Politisk styringsgruppe for Inn-Trøndelagsregionen : Følgende referater tas til orientering: Referat Inn-Trøndelag regionale næringsfond Referat Inn-Trøndelag regionale næringsfond Referat ASG PS 17/8 Utredning mulige samarbeidsmodeller og/eller sammenslåingsløsninger vekst og attføringsbedrifter i kommunal hel eller deleie - videre prosess Forslag til vedtak: Prosessen videreføres med sikte på en sammenslåing av vekst- og attføringsbedriftene i Inn-Trøndelag. Et eieroppdrag om sammenslåing av bedriftene må forankres i de respektive kommunene på en god måte. Som en del av prosessen forutsettes det at det utvikles en eierstrategi for et nytt felles vekstselskap i Inn- Trøndelag. Dette må på plass før arbeidet med sammenslåing av de gamle selskapene til ett nytt vekstselskap starter. Spørsmål om fordeling av eierskap, nytt selskap eller fusjon, kapitalgrunnlag, samarbeid/sammenslåing med Reko AS, krav til lokal forankring og aktivitet, grenseoppgang brukere/målgrupper, områder for kommunale oppdrag, konsekvenser for ansatte, kontoradresse for et nytt selskap mv, vil være en del av den videre prosessen. For å sikre god fremdrift engasjeres det fortsatt en ekstern prosjektleder. Det er et mål at prosessen skal være sluttført i løpet av året. Behandling i Politisk styringsgruppe for Inn-Trøndelagsregionen : Saken ble foreslått utsatt. Vedtak i Politisk styringsgruppe for Inn-Trøndelagsregionen : Saken utsettes. PS 17/9 Høring om forslag til fremtidig regional struktur i NAV Forslag til vedtak: Inn-Trøndelagregionen har følgende merknader til forslag til fremtidig regional struktur i NAV: -7-

8 1. Ved sammenslåing av Trøndelagsfylkene er det logisk med en sammenslåing av NAV til NAV Trøndelag. Vi ser også positivt på at omorganiseringen av NAV medfører en frigjøring og omdisponering av ressurser til de lokale NAV-kontorene. 2. Vi ser det som positivt at regionnivået skal ha en tydelig rolle som regional samfunnsaktør og at det skal bidra til å løse NAVs samfunnsoppdrag. 3. Forslaget til kriterier for lokalisering og vektingen av disse fremstår ulogisk og vi har følgende kommentarer: Dagens fylkeskontor er lokalisert til fylkeshovedstedene. Dette er lokaliseringer som allerede bør tilfredsstille kriterier knyttet til kompetansekrav og krav til infrastruktur. Kriteriet "Nærhet til tjenesten" ansees også urelevant fordi det ikke er brukerkontakt med regionkontoret og regionkontoret uansett skal forholde seg til NAV-kontor i hele regionen Regionkontoret skal ha en tydelig regional samfunnsaktør-rolle, derfor må det være av avgjørende betydning at det lokaliseres i nærheten av hovedsetene for viktige utviklingspartnere som fylkeskommune og fylkesmann. Siden hensikten er å redusere kostnader er det naturlig at kostnadseffektivitet og effektiv oppgaveløsning vektlegges. I denne sammenheng tilsier all erfaring at lokalisering utenfor de største byene på sikt gir en mer stabil arbeidsstokk og lavere husleie. Summen av dette tilsier at regionkontoret for Trøndelag må lokaliseres til Steinkjer. Forslaget om at ledelsen for regionale spesialenheter samlokaliseres med regionkontoret støttes. Behandling i Politisk styringsgruppe for Inn-Trøndelagsregionen : Forslag til vedtak enstemmig vedtatt. Vedtak i Politisk styringsgruppe for Inn-Trøndelagsregionen : 4. Ved sammenslåing av Trøndelagsfylkene er det logisk med en sammenslåing av NAV til NAV Trøndelag. Vi ser også positivt på at omorganiseringen av NAV medfører en frigjøring og omdisponering av ressurser til de lokale NAV-kontorene. 5. Vi ser det som positivt at regionnivået skal ha en tydelig rolle som regional samfunnsaktør og at det skal bidra til å løse NAVs samfunnsoppdrag. 6. Forslaget til kriterier for lokalisering og vektingen av disse fremstår ulogisk og vi har følgende kommentarer: Dagens fylkeskontor er lokalisert til fylkeshovedstedene. Dette er lokaliseringer som allerede bør tilfredsstille kriterier knyttet til kompetansekrav og krav til infrastruktur. Kriteriet "Nærhet til tjenesten" ansees også urelevant fordi det ikke er brukerkontakt med regionkontoret og regionkontoret uansett skal forholde seg til NAV-kontor i hele regionen Regionkontoret skal ha en tydelig regional samfunnsaktør-rolle, derfor må det være av avgjørende betydning at det lokaliseres i nærheten av hovedsetene for viktige utviklingspartnere som fylkeskommune og fylkesmann. Siden hensikten er å redusere kostnader er det naturlig at kostnadseffektivitet og effektiv oppgaveløsning vektlegges. I denne sammenheng tilsier all erfaring at lokalisering utenfor de største byene på sikt gir en mer stabil arbeidsstokk og lavere husleie. Summen av dette tilsier at regionkontoret for Trøndelag må lokaliseres til Steinkjer. Forslaget om at ledelsen for regionale spesialenheter samlokaliseres med regionkontoret støttes. PS 17/10 Årsmelding for Inn-Trøndelagsregionen for 2016 Forslag til innstilling: -8-

9 Årsmelding for Inn-Trøndelagsregionen for 2016 tas til orientering Behandling i Administrativ styringsgruppe for Inn-Trøndelagsregionen : Forslag til vedtak enstemmig vedtatt. Vedtak i Administrativ styringsgruppe for Inn-Trøndelagsregionen : Årsmelding for Inn-Trøndelagsregionen for 2016 tas til orientering Behandling i Politisk styringsgruppe for Inn-Trøndelagsregionen : Forslag til vedtak enstemmig vedtatt med følgende tillegg: og oversendes kommunene. Vedtak i Politisk styringsgruppe for Inn-Trøndelagsregionen : Årsmelding for Inn-Trøndelagsregionen for 2016 tas til orientering og oversendes kommunene. PS 17/11 Rapport Inn-Trøndelag regionalt fond 2016 Forslag til innstilling: Rapport fra Inn-Trøndelag regionale næringsfond tas til orientering Behandling i Administrativ styringsgruppe for Inn-Trøndelagsregionen : Forslag til innstilling enstemmig vedtatt med følgende tillegg: Det forventes fortsatt at næringsapparatet framlegger en samlet rapport over innvilgede saker fra det regionale næringsfondet de siste tre år med en vurdering av effekten av støtten. Innstilling i Administrativ styringsgruppe for Inn-Trøndelagsregionen : Rapport fra Inn-Trøndelag regionale næringsfond tas til orientering. Det forventes fortsatt at næringsapparatet framlegger en samlet rapport over innvilgede saker fra det regionale næringsfondet de siste tre år med en vurdering av effekten av støtten. Behandling i Politisk styringsgruppe for Inn-Trøndelagsregionen : Forslag til vedtak enstemmig vedtatt med en endring slik: Rapport fra Inn-Trøndelag regionale næringsfond tas til orientering. Det forventes at næringsapparatet framlegger en samlet rapport over innvilgede saker fra det regionale næringsfondet de siste tre år med en vurdering av effekten av støtten. Vedtak i Politisk styringsgruppe for Inn-Trøndelagsregionen : Rapport fra Inn-Trøndelag regionale næringsfond tas til orientering. Det forventes at næringsapparatet framlegger en samlet rapport over innvilgede saker fra det regionale næringsfondet de siste tre år med en vurdering av effekten av støtten. PS 17/12 Eventuelt Behandling i Politisk styringsgruppe for Inn-Trøndelagsregionen : 1. Innherredssamarbeidet. Orientering fra Ida Stuberg 2. Seminar Byregionprogrammet 28.april 3. Generalforsamling Reko AS 28.april -9-

10 4. Verran konferanse 2017: På møte vedtok PSG følgende: PSG ser det som ønskelig at det arrangeres Verrankonferanse i 2017, i regi av Inn- Trøndelagsregionen. Det bes om at næringsmedarbeiderne og BYR, i samarbeid med sekretariatet for Inn-Trøndelagsregionen, utarbeider forslag til innhold og skisse til program som kan legges fram for PSG-møtet i mars. Saken er tatt opp med næringsmedarbeiderne og BYR og de kommer med følgende tilbakemelding: Arrangørene av Verrankonferansen har alltid vært bevisst på at konferansen skal ha høy kvalitet. Dette gjelder både selve arrangementet og forelesere/innledere. Dette samtidig som det har vært en bevissthet om å synliggjøre lokalsamfunnet. Ønsket om kvalitet er ikke gratis og arrangementet hadde i 2016 et budsjett på Deler har tidligere vært finansiert gjennom Inn-Trøndelag regionale næringsfond. Søknad i 2016 fikk avslag da det ikke kunne finansieres innafor fondets vedtekter og ble videresendt til Byregionprogrammet. I 2014 og 2016 har konferansen vært i tett samhandling med "Eplene i Messehagen" som arrangeres annen hvert år. Et samarbeid som har utviklet seg positivt med gjensidig opplevd nytte. Det er næringsmedarbeidernes og BYRs vurdering at det vil være utfordrende å få på plass et godt program og gode innledere på så kort varsel som det her er snakk om. I tillegg vet vi at det planlegges en innovasjonskonferanse i Steinkjer i samme tidsrom som det er snakk om å arrangere Verrankonferansen Det vurderes som positivt at Verrankonferansen blir en konferanse arrangert av Inn-Trøndelagsregionen, men mener at det krever mer arbeid med forankring i kommunene enn det det vil vær mulig å få til i år. Næringsmedarbeidernes og BYRs anbefaling er derfor: Det anbefales at Verrankonferansen blir en konferanse arrangert av Inn-Trøndelagsregionen. Dette bør forankres i kommunene. Det anbefales at Verrankonferansen fortsatt arrangeres hvert 2.år i tilknytning til "Eplene i Messehagen". Det følger av dette at det ikke anbefales å arrangere Verrankonferansen i I tillegg vurderes det å være for knapp tid til å få på plass et godt program og gode innledere dersom konferansen skulle vært arrangert i Vedtak i Politisk styringsgruppe for Inn-Trøndelagsregionen : 1, 2 og 3: Tas til orientering. 4: PSG slutter seg til næringsmedarbeidernes vurderinger og påpeker det er viktig å komme i gang med prosjektgruppe for Verrankonferansen 2018 i god tid. -10-

11 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Administrativ styringsgruppe for Inn-Trøndelagsregionen /13 Politisk styringsgruppe for Inn-Trøndelagsregionen Administrativ styringsgruppe for Inn-Trøndelagsregionen /18 Arkivsaksnr: 2016/1040 Klassering: VEDTEKTER/RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV STØTTE FRA INN-TRØNDELAG REGIONALE NÆRINGSFOND - JUSTERING Trykte vedlegg: Forslag til "Vedtekter/retningslinjer for tildeling av støtte fra Inn-Trøndelag regionale næringsfond" Forslag til innstilling: Forslag til "Vedtekter/retningslinjer for tildeling av støtte fra Inn-Trøndelag regionale næringsfond" vedtas. Behandling i Administrativ styringsgruppe for Inn-Trøndelagsregionen : Saken ble vedtatt utsatt til neste møte -11-

12 Saksopplysninger: De gjeldende vedtekter/retningslinjer for Inn-Trøndelag regionale næringsfond ble vedtatt i Dette var før "Strategisk næringsplan for Inn-Trøndelag " (SNP) med handlingsplan ble vedtatt. Nå er SNP vedtatt i alle kommunene og det foreslås å justere vedtektene/retningslinjene for det regionale næringsfondet i tråd med dette. Blant annet foreslås det å ta inn en referanse til SNP allerede i formålsparagrafen. Etter innspill fra sekretariatet for fondet og næringsmedarbeiderne foreslås det i tillegg en justering av fullmaktsstrukturen. Det foreslås at søknader inntil kr kan sluttbehandles administrativt, søknader inntil sluttbehandles av ASG og søknader over sluttbehandles av PSG. Endringene i fullmaktsstrukturen begrunnes med hensynet til næringslivet og søkerne. En økning av beløpene for administrativ sluttbehandling og for sluttbehandling i ASG vil kunne føre til raskere saksbehandling i en del saker. Raskere og mer effektiv saksbehandling er etterspurt fra næringslivets/søkernes side. Saksvurderinger: De foreslåtte justeringene/endringene av vedtekter/retningslinjer for det regionale næringsfondet består for en stor del av å synliggjøre SNP som overordnet føring for bruken av fondet. Dette vurderes som logisk og hensiktsmessig. Det anbefales også å endre fullmaktsstrukturen i tråd med innspillene fra sekretariatet for fondet og næringsmedarbeiderne. I tillegg til hensynet til næringslivet og søkerne så vil det også forenkle arbeidet for sekretariatet i Inn-Trøndelagsregionen. -12-

13 Vedtekter/retningslinjer for tildeling av støtte fra Inn-Trøndelag regionale næringsfond: Formål: Formålet med det regionale næringsfondet er å skape mere næring i etablerte bedrifter, gründere/etablerere og entreprenører. I tillegg skal fondet bidra til å utvikle tilbud og rammebetingelser som styrker næringslivet generelt og det regionale arbeidsmarkedet. Samt tiltak som bidrar til at regionen og lokalsamfunnene blir mer attraktive å bo, flytte til og arbeide i. Til grunn for tildelinger fra fondet ligger føringer i "Strategisk næringsplan for Inn- Trøndelag " Følgende kriterier legges til grunn for tildeling av støttemidler fra Inn-Trøndelag regionalt fond: 1. Tildeling av midler fra fondet skal forankres i den overordnede målsetning og kunne praktiseres slik at hensynet til politiske prioriteringer ivaretas på en god måte.være i henhold til formålet 2. Vedtatte kommunale strategier i den felles strategiske næringsplanen skal ligge til grunn for bruken av midlene. Det Midler fra det regionale næringsfondet skal ha en utløsende effekt på tiltakene som får støtte. Markedspotensialet i ideen vil bli prioritert og søkernes kompetanse vil bli vektlagt. (Inntil felles strategisk næringsplan er vedtatt, gjelder de kommunale næringsplanene.) 3. Det forutsettes at ide/prosjekt har innovasjonshøyde, og ikke er konkurransevridende. 4. Søknader hvor ide/prosjekt har innovasjonshøyde, og ikke er konkurransevridende, og har nasjonal-/internasjonalt markedspotensialet sendes til Innovasjon Norge (IN) og vil bli behandlet innenfor IN-virkemidler. 5. Støtteandel pr. bedriftsutvikling eller bedriftsetableringsprosjekt er begrenset til maks. 50 % av totalbudsjettet. Tiltaksprosjekter bestående av tre eller flere bedrifter/etablerere/kommuner kan få støtte inntil 75 % av godkjent kostnadsoverslag. 6. Fondet kan gi støtte i kraft av investeringstilskudd og utviklingstilskudd til enkeltbedrifter og etablerere (jfr. forskrift for kap. 551 postene 60 og 61 5 pkt. a) * 7. Det ytes kun tilskudd. Det gis ikke lån eller eventuelt garantier *

14 8. Fondet kan ikke dekke kostnader spesifisert i KMD sine 551 kriterier 9 * 9. Fullmaktstruktur. a. Søknadsbeløp inntil vedtas administrativt av Inn-Trøndelag Rregionalet Nnæringsfond for Inn-Trøndelag. b. Søknadsbeløp inntil innstilles av sekretariatet forinn-trøndelag Rregionalet næringsfond og vedtas av Administrativ Styringsgruppe for Inn- Trøndelagsregionen (ASG) c. Søknadsbeløp over dette innstilles av ASG og vedtas av Politisk Styringsgruppe for Inn-Trøndelagsregionen (PSG). Ved saker som fremmes for behandling, skal det inngå hva saldo på fondet er før og etter bevilgning. 10. Årsrapport på innvilgede saker fra Regional forvaltning med kommentarer fra næringsarbeidene i Inn-Trøndelag oversendes ASG og PSG innen årlig. 11. Vedtak i politisk styringsgruppe kan påklages formannskapene i Inn-Trøndelag eller den kommunestyret har gitt fullmakt til. 12. Rådmannen/det lokale næringsapparatet i hver enkelt kommune har ansvar for saksbehandling til fondet. Koordinering av saksforberedelsene skal skje av den enhet som har det administrative ansvaret for Inn-Trøndelag regionale Nnæringsfond 13. Det rapporteres til politisk nivå i hver kommune tilsvarende krav til obligatorisk rapport til KMD/Nord-Trøndelag Fylkeskommune. 14. Politisk styringsgruppe i Inn-Trøndelag regionalet nærings fond beslutter hvor ansvaret for felles forvaltningsrutiner registrering av tilsagn, regnskap, samordnet rapportering mv. skal ligge. 15. Utbetaling Anmodning om utbetaling skal skje via For fellesprosjekter mellom kommunene spesifiseres ansvarlig kommune i tilsagnsbrevet. Tilskudd utbetales mot revisorgodkjent regnskap for aksjeselskap eller regnskap attestert av regnskapsfører. Gitte tilsagn faller bort etter 2 år med mindre søknad om forlengelse godkjennes. 16. Politisk styringsgruppe for Inn-Trøndelag sregionenregionale næringsfond bestående av ordførerne utgjør styret for Inn-Trøndelag regionalet næringsfond. Vedtatt i administrativ styringsgruppe (ASG) for Inntrøndelagsregionan og politisk styringsgruppe (PSG)

15 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Administrativ styringsgruppe for Inn-Trøndelagsregionen /19 Arkivsaksnr: 2017/402 Klassering: UTREDNING AV FELLES KOMMUNEOVERLEGERESSURS Trykte vedlegg: Felles kommuneoverlegeressurs i Inn-Trøndelag. Forslag til vedtak: -15-

16 Saksopplysninger: I tråd med bestilling fra administrativ styringsgruppe har kommuneoverlegene i Steinkjer, Verran, Inderøy og Snåsa vurdert ulike modeller for samordning av kommuneoverlegeressursen i kommunene. Formålet med utredningen er å få kartlagt om de samlede ressursene i kommunene innen det samfunnsmedisinske området kan utnyttes bedre. Saksvurderinger: Utredningen som kommuneoverlegene har levert, er vedlagt saken som trykt vedlegg og inneholder tre modeller. Kommuneoverlegene har selv valgt disse tre modellene som er vurdert. Utredningen peker på fordeler og ulemper knyttet til de ulike modellene uten å konkludere med noen samlet anbefaling. Saken legges fram uten forslag til innstilling i denne omgang. -16-

17 Felles kommuneoverlegeressurs i Inn-Trøndelag Innledning Jf. tre vedtak i ASG, , og , har kommuneoverlegene i Inderøy, Verran, Snåsa og Steinkjer utredet ulike modeller for felles kommuneoverlege ressurs i Inn-Trøndelag. Jf. vedtaket sees dette i sammenheng med samlet ressursbruk innen samfunnsmedisin. De som har deltatt i utredningen er: Ulf Seljelid, kommuneoverlege i Snåsa Carl Sæther, kommuneoverlege i Verran Jostein Nordvoll, kommuneoverlege i Inderøy Sunniva J. N. Rognerud, Kommuneoverlege i Steinkjer Samfunnsmedisin og kommuneoverlegestillingen Samfunnsmedisin kan defineres som grupperettet og tverrfaglig arbeid mot hele eller deler av befolkningen, miljøet eller samfunnsforholdene der hovedområdene er smittevern, planarbeid, kommunale helse- og omsorgstjenester, beredskap og samfunnssikkerhet, miljørettet helsevern og krisehåndtering. Det er ikke lett å beskrive hva som skal være kommuneoverlegens arbeidsområde. Noe er "skal" oppgaver (lovpålagt), annet er "bør" og "kan" oppgaver. Det er imidlertid forsøkt å gjøre en beskrivelse: Øverste medisinskfaglige rådgiver Delta i kommunens avdelinger sin langsiktige og strategiske planlegging, og være aktiv i forskningsmiljøet og det interkommunale samarbeidet Veilede og rådgi kommunen generelt, og kommunens folkehelsekoordinator spesielt, i folkehelsearbeidet Kan ha delegert myndighet til tilsyn og godkjenning innen miljørettet helsevern Delta i utarbeidelse av kommunens planstrategi, og sikre at folkehelseperspektivet kommer med i kommuneplanen og de ulike kommunedelplanene Jf. Smittevernloven: Utarbeide og revidere smittevernplan, organisere og lede smittevernarbeidet, ha løpende oversikt over de infeksjonsepidemiologiske forholdene, oppklaring og oppfølging ved allmennfarlig smittsom sykdom ved behov, i hastesaker utøve den myndighet kommunestyret har i forhold til møteforbud, stenging av virksomhet, begrensning i kommunikasjon, isolering og smittesanering når dette er nødvendig for å forebygge en allmennfarlig smittsom sykdom eller for å motvirke at den blir overført, vedta forbud mot utførelse av arbeid og deltagelse i undervisning jf. 4-2, vedta obduksjon jf. 4-5, begjære tvungen legeundersøkelse og tvungen isolering jf. 5-2 og 5-3 og forelegge denne Fylkesmannen, bistå andre i kommunen som har oppgaver i arbeidet med vern mot smittsomme sykdommer, gi informasjon, opplysninger og råd til befolkningen om vern mot smittsomme sykdommer. Jf. MSIS-forskriften: Varsle fylkesmannen og FHI ved bekreftet eller mistenkt smittsom sykdom i gruppe A og B, andre særlig alvorlige sykdommer, utbrudd som mistenkes å ha -17-

18 sammenheng med næringsmidler eller særlig omfattende utbrudd, og varsle mattilsynet ved mistenkt eller påvist smittsom sykdom som kan være overført med næringsmidler eller smitte fra dyr. Jf. Forskrift om skadedyrbekjempelse: Pålegge nødvendige tiltak for utryddelse av skadedyr straks dersom det er nødvendig for å hindre overhengende helsefare, og påse at kommunen overholder sin plikt til å føre systematisk tilsyn med at bestemmelsene i forskriften overholdes. Jevnlig kontakt med Mattilsynet, veterinærene, tannlegene og apotekene Overordnet faglig ansvar for organisering av kommunens helseressurser ved større ulykker/kriser. Møter i kommunens kriseledelse ved anmodning, og plikter på anmodning å delta i LRS jf. helse- og omsorgstjeneste loven 5-5. Kan ha delegert ansvar for beredskapsplaner innen helse- og sosialtjenesten Kontrollere, ved behov innhente tilleggsopplysninger, og videresende mottatte dødsmeldinger til Dødsårsaksregisteret (SSB) senest to måneder etter at de er mottatt, jf. Helsepersonelloven og Dødsårsaksregisterforskriften. Kan ha delegert tilsynsmyndighet jf. Tobakkskadeloven 12 og 13, samt fatte enkeltvedtak innen samme område Jevnlig kontakt med de andre kommuneoverlegene i fylket og regionene Godkjenne oppgraving og evt. flytting av lik, jf. Forskrift om transport, håndtering og emballering av lik samt gravferd. Delta i arealplanleggingsprosessene jf. Plan- og bygningsloven. Samarbeide tett med personalsjefen og BHT rundt et helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeidsmiljø. Rådgivende funksjon i personalsaker ved behov. Faglig bistand til områdene tekniske enheter har ansvar for ift. planlegging, utredning, kvalitetssikringssystem, ved uønskede hendelser, og informasjon til sårbare grupper. Veilede og rådgi avdeling oppvekst innen folkehelse og smitte. Samarbeide internt i kommunen, interkommunalt, med eksterne aktører og 2. linjetjenesten i planlegging, gjennomføringen og evaluering av helsetjenesten. Spesielt være medisinskfaglig rådgiver inn mot alle tjenestene i avdeling helse. For legetjenesten gjelder spesielt: Sikre god informasjon til allmennlegene om saker som berører de av faglig eller organisatorisk karakter, fremme godt samarbeid mellom kommunen og allmennlegene, rekvirere legemidler som er nødvendige i virksomheten til lege i kommunen som taper rett til rekvirering av legemidler i gruppe A og B, organisere årlige samarbeidsmøter med allmennlegene som har offentlig legeoppgave, bistå legene som har 6. års legestudenter og turnusleger med innføring i samfunnsmedisin, ivareta kommunens plikter i forhold til Allmennlegeutvalget jf. ASA 4310, samt møte i allmennlegeutvalget, møteplikt i Samarbeidsutvalget samt legge møtene til rette og følge opp saker hvor det er nødvendig jf. ASA 4310, medisinskfaglig ansvarlig lege ved legevakt (der det er aktuelt). Begjære tvungen legeundersøkelse, tvungen observasjon og tvungent psykisk helse-vern, jf. Psykisk helsevernloven og Psykisk helsevernforskriften. Regelmessig veiledning av rus- og psykiatritjenesten i kommunen ved mangel på kommunepsykolog. -18-

19 Rådgi og veilede barnevernstjenesten i enkeltsaker ved sammensatt eller komplisert helsefaglig problemstilling. Samfunnsmedisin er en egen legespesialitet, og en av kravene for å oppnå spesialiteten, er 4 års samfunnsmedisinsk tjeneste i minst 40 % av full stilling. SFS 2305 (Sentral forbundsvis særavtale mellom KS og Den norske legeforening for leger og turnusleger i kommunehelsetjenesten med arbeidsavtale, herunder leger i fastlegeordningen) 13 omhandler samfunnsmedisin lyder: "Kommuneoverlegen bør være spesialist i samfunnsmedisin. Kommunen skal legge til rette for at lege uten slik kompetanse kan inngå gjensidig forpliktende avtale med kommunen om å gjennomføre spesialistutdanningsprogrammet, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 8-2." 13.3 lyder: "Kommunen skal tilstrebe at stillingen som kommuneoverlege utgjør minst 50 % av full stilling." Kommuneoverlegene i regionen ser det som viktig at en kommuneoverlege er i spesialisering eller er spesialist i samfunnsmedisin. Selv om avtalen sier at en stillingsprosent på minst 50 % skal tilstrebes, kan kommuneoverlegene i regionene gå ned til 40 % da dette likevel er stellende i spesialiseringen. Historisk sett har kommuneoverlegestillingene i regionen vært vanskelig å rekruttere til. Kommuneoverlegene ser det som viktig at stillingene ansees som attraktive for å unngå store rekrutteringsproblemer ved kommende utlysninger. Forutsetninger Det er visse forutsetninger som er lagt til grunn: Kommunene Steinkjer og Verran er nå i en prosess der begge kommunene opphører, og Nye Steinkjer dannes. Denne prosessen er ikke omtalt, og disse to kommunene omtales derfor som Nye Steinkjer. Det er gitt anbefalinger fra sentralt hold, blant annet i Meld. St. 19 ( ) Folkehelsemeldingen og Meld.St. ( ) Fremtidens primærhelsetjeneste, at kommuneoverlegen organiseres som en stabsfunksjon til rådmannen. Dette er derfor lagt til grunn. Ut fra dette har kommuneoverlegene kommet frem til tre ulike modell, som alle har til hensikt å styrke det samfunnsmedisinske området. Ulike modeller for felles kommuneoverlegeressurs Modell 1: Hver kommune, en kommuneoverlege Modell 1 er tilnærmet lik den modellen som finnes i dag, men for Inderøy og Snåsa sin del flyttes kommuneoverlegen organisatorisk til en stabsfunksjon til rådmannen (se organisasjonskart under modell 3). Fordeler: Forbedring av den organisatoriske plasseringen i forhold til i dag fagkunnskapen utnyttes bedre. God ressursutnyttelse da kommuneoverlegene allerede per i dag deler kunnskap, planer og utredninger. Stedlige kommuneoverleger med god lokalkunnskap og nærhet til administrasjon og det politiske systemet. -19-

20 Modell 2: En kommu neoverlege ressurs i " Inn - Trøndelag kommune " Inderøy, Snåsa og Nye Steinkjer blir en kommune med felles kommuneoverlege ressurs på %. Fordeler: En kommer utenom problemene som oppstår når kommunene har ulike organisering og er selvstendige organisas joner, og er derfor økonomisk lønnsomt. Godt faglig nettverk med to kommuneoverleger. God stedfortrederfunksjon både faglig og organisatorisk. Mer attraktive stillinger. Ulemper: Det tar tid å realisere. Modell 3: Samfunnsmedisinsk tjeneste Nye Steinkjer fungerer som en vertskommune med en samfunnsmedisinsk tjeneste, med kommuneoverlegen i 100 % stilling som leder, organisert som en egen stabstjeneste (på lik linje med økonomi, IKT/kontorstøtte, personal og plan - og utredning) til rådmannen. I denne tjenes ten er det i tillegg folkehelsekoordinator i 100 % stilling, frisklivssentral, konsulenter innen MHV i % stilling, beredskapskonsulent, og kommunepsykolog i 100 % stilling. I tillegg må det ved denne modellen finnes en stedlig assisterende kommuneo verlege i Inderøy i 40 % stilling og en stedlig assisterende kommuneoverlege i Snåsa i % stilling. Begge er plassert som en stabsfunksjon til rådmannen i sine respektive kommuner, og fungerer i tillegg som kommuneoverlegenstedfortreder da det te er lovpålagt å ha ved kommuneoverlegens fravær. Samfunnsmedisinsk tjeneste Kommuneoverlegens a dministrativ organisering, Nye Steinkjer kommune I tillegg fungerer kommuneoverlegen ansatt i Nye Steinkjer som medisinskfaglig ansvarlig lege ved Steinkjer interkommunale legevakt (i likhet med i dag). Dette er viktig for beredskapsarbeidet, og er ideelt dersom Inderøy kommune også skal bli en del av Steinkjer interkommunale legevakt. -20-

21 Ass. kommuneoverlege Assisterende kommuneoverlege sin administrative organisering, Inderøy kommune -21-

22 Assisterende kommuneoverlege sin administrative organisering, Snåsa kommune Fordeler: Ivaretar det faglige fellesskapet både mellom kommuneoverlegene og innad i den samfunnsmedisinske tjenesten. God ressursutnyttelse. Mer attraktive stillinger. Lokalkunnskapen utnyttes godt. Ulemper: Småkommunene kan få "mindre igjen for pengene" enn vertskommunen når det opprettes en fellesfunksjon. Skal Snåsa kun ha 20 % kan dette være en stilling det blir vanskelig å rekruttere til. -22-

23 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Politisk styringsgruppe for Inn-Trøndelagsregionen /8 Administrativ styringsgruppe for Inn-Trøndelagsregionen /20 Politisk styringsgruppe for Inn-Trøndelagsregionen Arkivsaksnr: 2016/2247 Klassering: X66 UTREDNING MULIGE SAMARBEIDSMODELLER OG/ELLER SAMMENSLÅINGSLØSNINGER VEKST OG ATTFØRINGSBEDRIFTER I KOMMUNAL HEL ELLER DELEIE - VIDERE PROSESS Trykte vedlegg: "Utredning mulige samarbeidsmodeller og/eller sammenslåingsløsninger vekst og attføringsbedrifter i kommunal hel eller deleie", , Jon A Hollekim Rådgivning Utrykt vedlegg: Grunnlagsnotatet "Vekst og attføringsbedrifter i hel eller delvis offentlig eie i Inn- Trøndelagsregionen. Status og rammebetingelser", Forslag til vedtak: Prosessen videreføres med sikte på en sammenslåing av vekst- og attføringsbedriftene i Inn-Trøndelag. Et eieroppdrag om sammenslåing av bedriftene må forankres i de respektive kommunene på en god måte. Som en del av prosessen forutsettes det at det utvikles en eierstrategi for et nytt felles vekstselskap i Inn-Trøndelag. Dette må på plass før arbeidet med sammenslåing av de gamle selskapene til ett nytt vekstselskap starter. Spørsmål om fordeling av eierskap, nytt selskap eller fusjon, kapitalgrunnlag, samarbeid/sammenslåing med Reko AS, krav til lokal forankring og aktivitet, grenseoppgang brukere/målgrupper, områder for kommunale oppdrag, konsekvenser for ansatte, kontoradresse for et nytt selskap mv, vil være en del av den videre prosessen. For å sikre god fremdrift engasjeres det fortsatt en ekstern prosjektleder. Det er et mål at prosessen skal være sluttført i løpet av året. Behandling i Politisk styringsgruppe for Inn-Trøndelagsregionen : Saken ble foreslått utsatt. Vedtak i Politisk styringsgruppe for Inn-Trøndelagsregionen : Saken utsettes. -23-

24 -24-

25 Saksopplysninger: Det vises til sak 16/22 "Vekst og attføringsbedrifter i hel eller delvis offentlig eie i Inn- Trøndelagregionen. Status og rammebetingelser" hvor PSG vedtok følgende: 1. Grunnlagsnotatet "Vekst og attføringsbedrifter i hel eller delvis offentlig eie i Inn- Trøndelagsregionen. Status og rammebetingelser" tas til etterretning. 2. Prosessen videreføres i fase 2 med oppdrag å utrede både samarbeidsmodeller og sammenslåingsmodeller. 3. Samtlige aktuelle bedrifter (Stas AS, Snåsaprodukter AS, Jekta AS, Flyndra AS), Reko AS og tjenesteenhet Mestring og Oppfølging (tidligere Arbeidssentralen) inkludert, tar del i utredningen. Det engasjeres en ekstern prosjekt-/ utredningsleder. 4. Utredningsarbeidet må forankres både på kommunenivå og bedriftsnivå 5. Det er ønskelig at utredningen blir ferdig i løpet av 2016 og komme til beslutning tidlig i Nå foreligger sluttrapporten fra denne fasen "Utredning mulige samarbeidsmodeller og/eller sammenslåingsløsninger for vekst og attføringsbedrifter i kommunal hel eller deleie". Jon A Hollekim Rådgivning v/jon Arve Hollekim har vært prosjektleder for utredningen/prosessen. Styreledere og daglig ledere i bedriftene har inngått i en prosjekt/referansegruppe. Gruppen har gjennomført to fellesmøter. Møtene er gjennomført på grunnlag av utarbeidede notater fra prosjektleder og delbidrag/innspill fra bedriftene. I rapporten gjøres det rede for ulike samarbeids- og sammenslåingsløsninger. Det vises til rapportens sammendragskapittel for en nærmere beskrivelse. Fra sammendraget refereres et felles notat utarbeidet av styrelederne og en framdriftsplan for videre prosess. Styrelederne for bedriftene har formulert en felles holdning til den videre oppfølgning, sammenfattet slik: Det vises til pågående prosjekt for å utrede muligheter for samarbeid og/eller sammenslåing av vekstbedriftene og Reko. Vi har i møte 16/3 mellom styrelederne i Stas, Flyndra, Jekta og Reko (Snåsaprodukter var forhindret fra å møte) drøftet dette videre Selskapenes styreledere er etter en samlet vurdering av den oppfatning at det på sikt vil være mest hensiktsmessig å samle vekstselskapene (Stas, Flyndra, Jekta og Snåsa Produkter) i et felles aksjeselskap. Dette selskapet skal ivareta de tjenester og oppdrag som er forankret i selskapenes vedtekter og strategier (herunder eierstrategier). Selskapene er i dag ganske forskjellige i sine tilbud, og det vil være påkrevd å starte opp et arbeid mellom selskapene hvor man gjennomgår dagens produkter/tjenester/tilbud, styrker og svakheter, muligheter og trusler. Dette vil være svært viktig for å kunne planlegge et nytt felles selskap. Det vil også være nødvendig å avklare om et nytt selskap skal skje gjennom en fusjon av vekstselskapene eller ved at man etablerer et nytt selskap og overfører virksomhet fra de eksisterende selskaper. Dette vil gi oss et selskap som skal kunne gi et godt og stabilt tilbud til de som er brukere av tiltakene/tilbudene i dag, og sørge for et solid selskap som er i stand til å møte dagens utfordringer, men også utfordringer på lengre sikt. Eierne må på prinsipielt grunnlag vurdere styreledernes anbefaling, sikre bred forankring i egne kommuner til en slik strategi om utvikling av et felles vekstselskap for Inn Trøndelags regionen. Reko vil naturlig være en nær partner til det nye selskapet og kan på sikt bli en del av det. For å sikre framdrift i neste fase av arbeidet, oppfordres eierne til å stille kapasitet og kompetanse til selskapenes rådighet. -25-

26 Såvel rapporten som styreledernes notat understreker betydningen av en sikker politisk forankring i de respektive kommuner for et eieroppdrag om gjennomføring av en samarbeids-/sammenslåingslinje. En mulig grov prosessplan kan se slik ut: April April/mai Mai Juni August Oktober Desember Politisk styringsgruppe Fellesmøte eiere og bedriftene v/styrelederne Formell behandling strategi/eieroppdrag ASG og PSG Politisk behandling kommunene Gjennomføring/etablering samarbeid/sammenslåing Eventuell endelig politisk godkjenning Prosess sluttført Saksvurderinger: Ut fra anbefalingene i rapporten, og ut fra styrelederne i vekstbedriftenes tydelige råd foreslås det å gå videre med prosessen med tanke på sammenslåing av vekstselskapene i Inn-Trøndelag. Det forutsettes at et eieroppdrag om sammenslåing av bedriftene må forankres i de respektive kommunene på en god måte. Det vurderes også som viktig at det kommer på plass eierstrategi for et sammenslått selskap før selve arbeidet med sammenslåingen starter. En slik eierstrategi krever både tid og prosessressurser for å få laget. Prosessen med å utarbeide eierstrategien må involvere eierrepresentanter, styrene og selskapene. Det vurderes ikke som formålstjenlig at eieroppdraget er mer konkret på det nåværende tidspunkt. Spørsmål om fordeling av eierskap, nytt selskap eller fusjon, kapitalgrunnlag, samarbeid/sammenslåing med Reko AS, krav til lokal forankring og aktivitet, grenseoppgang brukere/målgrupper, områder for kommunale oppdrag, konsekvenser for ansatte, kontoradresse for et nytt selskap mv, vil være en del av den videre prosessen. For å sikre god fremdrift anbefales det å fortsatt engasjere en ekstern prosjektleder. Det anbefales også at arbeidet tar utgangspunkt i prosessplanen som foreslås i utredningen slik at prosessen skal være sluttført i løpet av året. -26-

27 Inntrøndelagsregionen Utredning mulige samarbeidsmodeller og/eller sammenslåingsløsninger vekst og attføringsbedrifter i kommunal hel eller deleie Jon Arve Hollekim (Jon A Hollekim Rådgivning) -27-1

28 Rapportinnhold 1. Kort introduksjon. Leseveiledning side 3 2. Sammendrag og anbefalinger side 4 3. Nærmere beskrivelse av oppdraget side Gjennomføringen av oppdraget side Om bedriftene side Rammebetingelsene for bedriftene side Mulige samarbeidsområder side Avtalebasert samarbeidsmodell side Sammenslåing av vekstbedriftene side Full sammenslåing side Konsekvenser for brukerne side Konsekvenser for kommunene side

29 1) Kort introduksjon. Leseveiledning. Denne utredningen eller rapporten er utarbeidet på oppdrag av Inn- Trøndelagsregionen regionsamarbeidet mellom kommunene Snåsa, Verran, Steinkjer og Inderøy. Utredningen omhandler mulige samarbeidsmuligheter og/eller sammenslåingsmuligheter for vekst og inkluderingsbedriftene i hel eller delvis kommunalt eie Jekta AS, Flyndra AS, Snåsaprodukter AS, Stas AS, Reko AS (51% eid av kommunene) og Enhet for mestring og oppfølgning i Steinkjer kommune. Politisk styringsgruppe for Inn-Trøndelagsregionen besluttet å iverksette utredningen på basis av et grunnlagsnotat med beskrivelser av status og rammebetingelser. Grunnlagsnotatet vedlegges og kan oppfattes som en del av det samlede utredningsmateriale. Prosessen har vært ledet av Jon Arve Hollekim (Jon A Hollekim Rådgivning). Han har også ivaretatt de prosjektadministrative oppgaver, skrevet dokumentasjonsgrunnlaget underveis og ført rapporten i pennen. Faktagrunnlaget i rapportene er sjekket av med bedriftene. Uansett står konsulenten eneansvarlig såvel for fakta som vurderinger med ett unntak; i rapporten er inntatt et notat med en felles tilrådning fra styrelederne for aksjeselskapene utarbeidet etter eget initiativ. Utenom de synspunkter som bedriftene har formulert via styreledernes notat er det konsekvent ikke referert eller forsøkt referert synspunkter på hverken prosess eller mulighetsområder fra enkeltbedrifter. Denne rapporten gir naturlig nok ikke alle svar. Det er dog forsøkt beskrevet aktuelle mulighetsområder som eiere og bedrifter selv må konkludere eventuell gjennomføring av

30 2) Sammendrag og anbefalinger. Bakgrunn Politisk styringsgruppe for Inn-Trøndelagsregionen fattet følgende vedtak: Grunnlagsnotatet "Vekst og attføringsbedrifter i hel eller delvis offentlig eie i Inn-Trøndelagsregionen. Status og rammebetingelser" tas til etterretning. Prosessen videreføres i fase 2 med oppdrag å utrede både samarbeidsmodeller og sammenslåingsmodeller, basert også på bestillingen gitt av PSG Samtlige aktuelle bedrifter (Stas AS, Snåsaprodukter AS, Jekta AS, Flyndra AS), Reko AS og tjenesteenhet Mestring og Oppfølging (tidligere Arbeidssentralen) inkludert, tar del i utredningen. Det engasjeres en ekstern prosjekt-/ utredningsleder. Utredningsarbeidet må forankres både på kommunenivå og bedriftsnivå Det er ønskelig at utredningen blir ferdig i løpet av 2016 og kommer til beslutning tidlig i Prosessen Prosjektet er gjennomført i perioden ultimo november til ultimo mars og gjennomført i nær dialog med bedriftene. Styreledere og daglig ledere har inngått i en prosjekt/referansegruppe. Gruppen har gjennomført to fellesmøter. Møtene er gjennomført på grunnlag av utarbeidede notater fra prosjektleder og delbidrag/innspill fra bedriftene. Prosjektet har underveis oppfordret bedriftene til å ta opp mulighetsområdet til uforpliktende diskusjon i de respektive organisasjoner. På det tidspunkt rapporten produseres er utredningsarbeidet naturlig nok i ulikt grad forankret i bedriftsorganisasjonene

31 Det har naturlig nok aldri vært lagt opp til vært et krav - at bedriftene skulle ha gjennomført fulle interne prosesser underveis. Dette er en utredning for å identifisere realistiske muligheter for samarbeid eller sammenslåinger mellom bedriftene som grunnlag for beslutninger på eiernivå. Samarbeid og/eller sammenslåing Prosjektgruppen har i to fellesmøter hatt samarbeids- og sammenslåingsmuligheter på dagsorden og hvor aktuelle samarbeidsområder har dannet kjernen i samtalene. Dette har følgende logiske sammenheng; om samarbeidsområdene blir for mange så kan det i seg selv være et argument for sammenslåing. Er det behov for tettere samarbeid og eller sammenslåing? Behovet for et tettere samarbeid eller sammenslåing er ikke basert på en antakelse om krisetilstander for bedriftene. Vi har å gjøre med bedrifter som yter gode tjenester med basis i faglig engasjerte bedriftsmiljøer. Det er likevel et faktum at flere bedrifter de senere år har hatt betydelige økonomiske utfordringer og vært gjennom både refinansiering og/eller krevende omstillinger. Forsåvidt gjelder vekstbedriftene er den latente avhengigheten av kommunene som eiere og bestillere økende. Sterkere enheter/tettere samarbeid kan bidra til å utnytte ressursene såvel faglige som administrative bedre. Brukerne kan gis et bredere og eventuelt også et faglig styrket tilbud. Konkurransen om brukere og tiltak kan begrenses. Det samme gjelder konkurransen om tilgangen til det ordinære bedriftsliv om trenings- og arbeidsarenaer. Med endret NAV-organisering sentralt og lokal og med økt fokus på konkurranse og utnyttelse av ressursene - må spesielt de tradisjonelle vekstbedriftene være forberedt på større usikkerhet når det gjelder tildeling av tiltak og plasser. (AFT og VTA) I så måte er bedriftene i alle fall de minste sårbare for selv mindre endringer. Med et forpliktende samarbeid/sammenslåing kan kommunene som bestillere oppleve sterkere samarbeidspartner(e) med større evne til å håndtere bestillinger enten det gjelder ivaretakelse av brukere eller oppdrag

32 Det forutsettes for alle løsninger fortsatt en sikker lokal forankring og aktivitet omlag på dagens nivå. Samarbeidsområdene og forutsetninger. De skisserte aktuelle og drøftede samarbeidsområdene refereres kun stikkordsmessig i sammendraget: Ledelse Stab og støttetjenester Kompetansesamarbeid og faglig utvikling. Anbud og marked Brukerkoordinering generelt AFT-tiltaket Arbeidsforberedende trening - spesielt Piloter(forsøk) Næringslivskontakt En forpliktende avtalebasert samarbeidsmodell kan pr definisjon gjennomføres uten endringer i eierstrukturer. Det vil være aksjeselskapene som danner kjernen i en eventuell forpliktende samarbeidsavtale. Den kommunale enheten mestring og oppfølgning i Steinkjer tilknyttes samarbeidet så langt som naturlig. Det er enighet i prosjekt/referansegruppen om at det er potensialer knyttet til et tettere samarbeid på de punkter som er referert over. Det er ulike synspunkter på - og holdninger til - hvor praktisk gjennomførbar en bred samarbeidslinje er; dvs om det er mulig å avtalebasere et bredt samarbeid på en måte som gir tilstrekkelige gevinster for alle. Bedriftene kan selvsagt på eget initiativ initiere et tettere og forpliktende samarbeid. I praksis vil det være nødvendig med et tydelig felles og enhetlig eieroppdrag (strategi) som setter premissene for en forpliktende avtale mellom bedriftene om samarbeid

33 Spesielt om samarbeidsmodellen og anskaffelsesregelverket Forsåvidt gjelder samarbeidsmodellen så må det tas et forbehold for det offentlige anskaffelsesregelverket. Bedrifter med dominerende offentlig eie er underlagt dette regelverket. Det kan innebære begrensninger i mulighetene for å inngå direkte avtaler om leveranser av tjenester/ytelser som etter regelverket skal underlegges anbud. I tilfeller hvor offentlige aktører er i en samarbeidsposisjon gjelder unntaksregler, men unntaksmulighetene må juridisk avklares område for område. Sammenslåinger Det skisseres to sammenslåingsmodeller i rapporten: Delvis sammenslåing/etablering av et nytt felles vekstselskap for Inn- Trøndelagsregionen Sammenslåing av de tradisjonelle vekstbedriftene Snåsaprodukter AS, Jekta AS, Flyndra AS og Stas AS i et (tenkt) Trøndelag Vekst og Inkludering. (eventuelt med hele eller deler av produksjons/servicearenaen til Enhet for mestring og oppfølgning i Steinkjer) En sammenslåing kan skje på to måter; en fusjon av dagens selskaper eller etablering av et nytt selskap som overtar avtaler, forpliktelser og ansatte så langt som formålstjenlig for et nytt felles vekstselskap. Det innebærer at kommunene ivaretar de områder avtaler, forpliktelser og ansatte - som ikke går inn i det nye selskapet. Løsningen omfatter også en forpliktende avtalebasert samarbeidsløsning med Reko AS med omlag samme innhold som skissert i den generelle avtalebaserte modellen over. Kommunene eier det nye selskapet etter en omforent eierskapsfordeling. Det etableres eieravtaler og vedtekter som sikrer lokal forankring og aktivitet omlag på dagens nivå og med dagens innhold

34 Full sammenslåing vekstbedriftene og Reko AS Sammenslåing av de tradisjonelle vekstbedriftene og Reko AS i et selskap. (eventuelt med hele eller deler av produksjons/servicearenaen til Enhet for mestring og oppfølgning i Steinkjer) Dette er en løsning som i det korte løp ikke synes hensiktsmessig, jfr. også styreledernes uttalelse nedenfor. Det kan dog åpenbart være en løsning som etterhvert kan aktualiseres. Om eierne likevel skulle foretrekke en slik løsning i det kortere løp så bør den realiseres ved at 1) det etableres et nytt vekstselskap med overtakelser av virksomhet, avtaler og ansatte fra nåværende virksomheter så langt som formålstjenlig og 2) et felles vekstselskap inngår som datterselskap til AS Reko. Styreledernes notat/uttalelse. Styrelederne for aksjeselskapene har etter eget initiativ utarbeidet et notat/uttalelse som fremstår som en omforent anbefaling til eier om videre løp. Denne refereres i sin helhet: Alternativene er nærmere beskrevet i rapporten. Det vises til pågående prosjekt for å utrede muligheter for samarbeid og/eller sammenslåing av vekstbedriftene og Reko. Vi har i møte 16/3 mellom styrelederne i Stas, Flyndra, Jekta og Reko (Snåsaprodukter var forhindret fra å møte) drøftet dette videre Selskapenes styreledere er etter en samlet vurdering av den oppfatning at det på sikt vil være mest hensiktsmessig å samle vekstselskapene (Stas, Flyndra, Jekta og Snåsa Produkter) i et felles aksjeselskap. Dette selskapet skal ivareta de tjenester og oppdrag som er forankret i selskapenes vedtekter og strategier (herunder eierstrategier). Selskapene er i dag ganske forskjellige i sine tilbud, og det vil være påkrevd å starte opp et arbeid mellom selskapene hvor man gjennomgår dagens produkter/tjenester/tilbud, styrker og svakheter, muligheter og trusler. Dette vil være svært viktig for å kunne planlegge et nytt felles selskap. Det vil også være nødvendig å avklare om et nytt selskap skal skje gjennom en fusjon av vekstselskapene eller ved at man etablerer et nytt selskap og overfører virksomhet fra de eksisterende selskaper

35 Dette vil gi oss et selskap som skal kunne gi et godt og stabilt tilbud til de som er brukere av tiltakene/tilbudene i dag, og sørge for et solid selskap som er i stand til å møte dagens utfordringer, men også utfordringer på lengre sikt. Eierne må på prinsipielt grunnlag vurdere styreledernes anbefaling, sikre bred forankring i egne kommuner til en slik strategi om utvikling av et felles vekstselskap for Inn Trøndelags regionen. Reko vil naturlig være en nær partner til det nye selskapet og kan på sikt bli en del av det. For å sikre framdrift i neste fase av arbeidet, oppfordres eierne til å stille kapasitet og kompetanse til selskapenes rådighet. Eventuelt videre eieroppdrag avklaring av strategiske punkter En faktisk realisering av de skisserte alternativene vil - ut fra erfaring - forutsette et tydelig og enhetlig eieroppdrag basert på en omforent felles eierstrategi/holdning. Det vises til styrelederuttalelsen over og som foreslår en videre prosess fram mot etableringen av et nytt felles vekstselskap hvor dagens virksomheter gjennomgås for å avklare hvilke tilbud og tjenester i et nytt selskap. (også som grunnlag for å bestemme om måten en sammenslåing kan gjennomføres på en ren fusjon eller etablering av nytt selskap med overtakelse av aktuell virksomhet) Styreledernes klare råd om behovet for å sikre bred forankring for en slik målsetting må understrekes. Det er ikke formålstjenlig å initiere en slik prosess uten at eierne er forberedt på og gjennomføre en anbefaling når den måtte foreligge. Et eieroppdrag for videre arbeid kan selvsagt begrense seg til å understøtte innholdet retningslinjene i - styreledernes anbefalinger. Det er også fullt mulig og bør vurderes og tydeliggjøre mandatet eller forutsetningene på følgende punkter: - Eierskap. Det gjelder fordelingen av eierskap i et eventuelt nytt vekstselskap. Det gjelder også eierskapet i AS Reko. Dette dreier seg om kommunenes relative styrings- og eierposisjoner i selskapene. (ved bruk -35-9