Språkbanken Avsparkseminar 17. juni Kristin Bakken

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Språkbanken Avsparkseminar 17. juni 2010. Kristin Bakken"

Eivind Olafsen
8 år siden
Visninger:

1 Språkbanken Avsparkseminar 17. juni 2010 Kristin Bakken

2 Kven er vi? Kristin Bakken, forskingsdirektør Arne Martinus Lindstad, seniorrådgjevar Johanne Ostad, seniorrådgjevar Svein Arne Solbakk, IKT-direktør

3 Mål med dagen 1. Dele informasjon kva skjer med Språkbanken? 2. Kartlegging Kva for eksisterande ressursar finst? Kva for behov har dei ulike miljøa for Språkbankressursar? Kva for nyutvikling trengst? Ønskjer tett og open dialog mellom Språkbanken, leverandørar og brukarar av ressursar

Kva for behov har dei ulike miljøa for Språkbankressursar?

4 Difor har vi: invitert representantar frå universitets- og høgskulemiljøa, næringslivet, departement og underliggjande etatar bede folk som representerer ulike miljø halde innleiingar sett av god tid til plenumsrespons og plenumsdiskusjonar tenkt å skrive referat frå plenumsøktene

bede folk som representerer ulike miljø halde innleiingar sett av god

5 Bakgrunn og utgangspunkt Mål og meining. Ein heilskapleg norsk språkpolitikk. (St.meld. nr. 35, ) Plan for etablering av Norsk språkbank. Språkrådet 2008 I og med statsbudsjettet for 2010 vart Språkbanken lagt til Nasjonalbiblioteket

35, 2007-2008) Plan for etablering av Norsk språkbank.

6 Kvifor Nasjonalbiblioteket? NB er ein forskingsinfrastruktur NB har eit ambisiøst digitaliseringsprogram NB har robuste system for langtidslagring, migrering, mottak og distribusjon av digitale data NB har tre juristar som er spesialistar på opphavsrett NB har generell forskingskompetanse

digitaliseringsprogram NB har robuste system for langtidslagring,

7 Litt om Nasjonalbiblioteket Grunnlaget for verksemda er pliktavleveringslova Omfattar alle medietypar, papirbaserte publikasjonar, film, lyd, kringasting + internettsider Digitaliseringsprogrammet: vi skal digitalisere heile samlinga på dei neste 20 åra Vi er digitalt arkiv for andre: NRK, aviser, arbeider no med foto

internettsider Digitaliseringsprogrammet: vi skal digitalisere heile samlinga

8 Meir om digitaliseringsprogrammet I dag er netto lagringskapasitet 5 PB 800 GB pr døgn tilvekst med digitaliserte bøker I bokdigitaliseringsaktiviteten er 50 serverar involverte samtidig Vi har pr i dag digitalisert ca av den totale mengda norske bokpublikasjonar Storstilt avisdigitalisering startar i 2010 I tillegg digitalt avlevert materiale: Aftenposten, Adresseavisen, Stavanger aftenblad + fleire på gang 2 milliardar innhausta norske websider

000 av den totale mengda norske bokpublikasjonar 450.

9 Effektiv utnytting av eksisterande infrastruktur og kompetanse Moglege synergiar pga. digitaliseringsprogrammet? Kan NB sine eksisterande data utnyttast for Språkbank-formål? Kan språkteknologi betre kvaliteten på digitaliseringsprogrammet?

Kan NB sine eksisterande data utnyttast for

10 Organiseringa av Språkbanken i NB Språkbanken integrert i verksemda i NB (jf. argumentasjonen for plassering) Fagleg ansvar og kontaktpunkt til Avdeling for fag og forsking to tilsette med ansvar for Språkbanken IKT-ansvar til Avdeling for IKTD to nye årsverk i første omgang til IKT-drift Juridisk ekspertise Støttetenester som gjeld lokale, personal, arkiv, informasjon, rekneskap osb.

to tilsette med ansvar for Språkbanken IKT-ansvar til Avdeling for IKTD to nye årsverk i første

11 Språkbankens råd Syte for informasjonsutveksling mellom relevante institusjonar og aktørar Kartleggje brukarbehov og prioritere mellom desse behova Strategisk og fagleg retningsgjevande funksjon når det gjeld utvikling og utbygging Sikre at Språkbanken blir utvikla i tråd med språkpolitiske føringar

behova Strategisk og fagleg retningsgjevande funksjon når det gjeld

12 Medlemmer Forskingsrådet: Torunn Haavardsholm IBM: Roar Fundingsrud Nasjonalbiblioteket: Kristin Bakken NTNU: Torbjørn Svendsen Språkrådet: Sylfest Lomheim Telenor: Knut Kvale UiB: Victoria Rosén UiO: Janne Bondi Johannessen UiT: Trond Trosterud

Torbjørn Svendsen Språkrådet: Sylfest Lomheim Telenor: Knut

13 Måla med Språkbanken Å sikre framtida til det norske språket ved at språkteknologiske produkt og tenester er bygde på norsk, og ikkje eit anna språk Å leggje til rette for forsking og undervisning Å leggje til rette for nærings- og teknologiutvikling Å leggje til rette for utvikling av offentlege tenester Å byggje opp ei samling digitale kvalitetssikra språkressursar og syte for at dei blir gjorde tilgjengelege

leggje til rette for nærings- og teknologiutvikling Å leggje til rette for utvikling av offentlege

14 Budsjett 8 mill. over statsbudsjettet for 2010 For å byggje opp og utvikle innhaldet i Språkbanken + stillingar, aktivitetar og drift Håper på vidareføring og opptrapping i 2011 budsjettsøknad sendt

15 Innhaldet i Språkbanken Tre moglege typar innhald: 1. Eksisterande ressursar som finst i forskingsinstitusjonane eller andre stader 2. Nyutvikla ressursar 3. Ressursane etter Nordisk språkteknologi holding AS

16 Eksisterande ressursar har prioritet Nytte ut arbeidet som alt er gjort Ikkje gjere same arbeidet fleire gonger Sikre - drifte gjere tilgjengeleg - vidareutvikle Kartlegging Avtaleklarering Vi treng innhald for etablering av distribusjonsmodell og teknisk plattform

tilgjengeleg - vidareutvikle Kartlegging Avtaleklarering Vi treng

17 Dei første ressursane som er ferdige som har utviklingspotensial som er ulike med omsyn til proveniens : grundig kartlegging Byggjer på denne og eiga oppdatering Drøftingar i Rådet

proveniens 2002 2008: grundig kartlegging

18 Fire kandidatar Norsk ordbank (UiO, Språkrådet) Norsk aviskorpus (Unidigital, UiB) Norsk leksikografisk bokmålskorpus (UiO) NoTa-korpuset (Norsk talespråkskorpus Oslo-delen) Kvifor desse? Ulike m.o.t. eigarskap, opphavsrett, type innhald I tillegg sentrale, påkosta, utviklingspotensial Startpunktet: dialog med eigarane om vilkår for innlegging

19 Avgjerande spørsmål kva vil det seie at ein ressurs inngår i Språkbanken? At ressursen er lagra i Språkbanken At ressursen er distribuert frå Språkbanken Distribusjon vil primært seie at nokon får ein ikkjeeksklusiv bruksrett til heile ressursen med tanke på vidareutvikling Underordna her: nettbasert tilgang til ressursen via utarbeidde brukargrensesnitt

Distribusjon vil primært seie at nokon får ein ikkjeeksklusiv bruksrett til heile

20 Viktige omsyn: At Språkbanken skal vere ei offentleg teneste som leverandørar og brukarar ser seg tente med At ressursane så langt det er mogleg skal distribuerast gratis At ressursar med ulik proveniens skal distribuerast på mest mogleg eins måte Difor krevst grundig arbeid på avtalesida når ressursane blir lagde inn i Språkbanken

gratis At ressursar med ulik proveniens skal distribuerast på mest mogleg eins måte

21 Å avtalefeste at tilleggsverdi/vidareutvikla versjonar blir tilbakeførde til Språkbanken Å modularisere innhaldet i Språkbanken for å kunne levere skreddarsaum for spesifikke behov Versjonering Å lage ein open nettbasert distribusjonsmodell

22 Særlege utfordringar Kommersiell bruk av eksisterande ressursar (jf. eksisterande avtaleverk og forskingsformål) Tilbakeleveringsprinsippet òg vanskeleg når det gjeld kommersiell bruk

23 Situasjonen i Norden Danmark: Aktivitet ved fleire akademiske institusjonar om etablering av ressursar som vert stilt til rådvelde for forsking Samordning ved DK-CLARIN Prosjektbasert, manglar sentral driftsorganisasjon DK-CLARIN ikkje for kommersielle aktørar

24 Situasjonen i Norden Sverige: Språkbanken ved Göteborgs universitet Ein forskingsinstitusjon på linje med fleire andre Ei nasjonal rolle i kraft av fagleg tyngd, ikkje nasjonalt mandat Både driftsorganisasjon og prosjektbasert Ikkje taleteknologi Ikkje for kommersielle brukarar I tillegg: Svensk nationell datatjänst (jf. NSD i Norge)

25 Situasjonen i Norden Det finst m.a.o. ikkje nokon språkbank i vår forstand å samanlikne seg med i Norden Ressursane finst (ofte spreidde mange stader), men er berre tilgjengelege for akademiske formål Generelt problem for alle: opphavsrettar Òg ei utfordring å sikre og drifte ressursar etter at prosjektfinansieringa er over

26 Kva skal Språkbanken tilby norsk språkteknologi og språkforsking? Kvalitetssikra innhald: rådata, foredla data, applikasjonar Sikker langtidslagring + migrering Distribusjonsordningar på vegner av utviklingsmiljøa Juridisk kompetanse avtaler, avtalemalar, løfte opp spørsmålet om juridisk klarering for språkteknologiske formål til høgaste nivå Drift av ressursar mellom prosjektperiodar Middel til nyutvikling

27 Utviklingsmiddel Kan brukast til Å vidareutvikle eksisterande ressursar Å utvikle nye ressursar

28 Korleis kan dette tene utviklingsmiljøa? Nye prosjekt kan svare på eksplisitte behov i miljøa og bidra til fagutvikling og kompetansebygging i desse miljøa Utviklingsmidla til Språkbanken vil styrke norsk språkteknologi

29 Nye utviklingsprosjekt Kan vere vidareutvikling av eksisterande prosjekt eller noko heilt nytt Vi må identifisere og avgrense eitt eller to prosjekt i år Dagen i dag er eitt utgangspunkt for dette Språkbankens råd vil ha dette som sak 22. september Lyse ut prosjekta Tildele middel før jul Pga. habilitet nordisk fagkomite?

Like dokumenter

Vitskaplege samlingar. Åse Wetås, Norsk Ordbok 2014 Ope seminar om Språkbanken, 17.6.10

Vitskaplege samlingar. Åse Wetås, Norsk Ordbok 2014 Ope seminar om Språkbanken, 17.6.10 Vitskaplege samlingar Åse Wetås, Norsk Ordbok 2014 Ope seminar om Språkbanken, 17.6.10 Språkbanken sett frå språksamlingane Språksamlingane ved Institutt for lingvistiske og nordiske studium (ILN) Kva