Varsling. Advokat Frode Lauareid KS Advokatene

Transkript

1 Varsling Advokat Frode Lauareid KS Advokatene

2 Litt om KS KS Kommunesektorens organisasjon Alle kommunar og fylkeskommunar er medlem Om lag 500 kommunale verksemder er medlem gjennom KS Bedrift KS som interessepolitisk aktør Kommunelova 28: Kommunestyret og fylkestinget kan selv gi en sammenslutning av kommuner og fylkeskommuner fullmakt til å inngå og si opp tariffavtale, samt å gi eller motta kollektiv arbeidsoppsigelse på kommunens eller fylkeskommunens vegne. Alle unntatt Oslo KS som tariffpart

3 Litt om KS Advokatene 18 advokatar Arbeidsrett Kommunalrett og forvaltningsrett Innkjøp og offentleg støtte Eigedomsskatt Medlemsservice Betalte juridiske tenester Juridiske vurderingar Granskingar Konfliktløysing Rettssaker Interessepolitikk Høyringar Deltaking i lovutval

4

5 Nokre grunnleggjande utgangspunkt Grunnlova 100: Ytringsfridom skal det vere Stm nr 26 ( ) pkt (Grl 100): Ytringsfridom er grunnleggande menneskerett Lojalitetsplikta har ikkje same status Inngrep i ytringsfridommen må grunngjevast Relevant og tilstrekkeleg grunngjeving Forholdsmessig grunngjeving

6 Vurderingsmoment ytringsfridom Open debatt i eit demokratisk samfunn Få fram kunnskap og kompetanse styringsinformasjon Oppmoda til å få fram kunnskap Berre ytringar som påviseleg skader eller kan skada arbeidsgjevars interesser på ein unødvendig måte kan reknast som illojale.

7 Lojalitetsplikta At det fins ei ulovfesta arbeidsrettsleg lojalitetsplikt er slått fast i rettspraksis ved fleire høve, jmf. t.d. Rt : Det må legges til grunn at det foreligger en alminnelig og ulovfestet lojalitets. og troskapsplikt i ansettelsesforhold. Straffeloven 275 og 276 må ses som utslag av dette prinsipp. At det eksisterer en slik plikt er også lagt til grunn i den arbeidsrettslige teori. LO-advokatane Atle Sønsteli Johansen og Einar Stueland, Arbeidsmiljøloven, Kommentarer og praksis 1. utg 2011 side 105: Lojalitetsplikten er forankret i arbeidsforholdet og innebærer at ansatte ikke skal ytre seg på en måte som ødelegger eller skader virksomhetens legitime og saklige interesse. Arbeidstakeren skal være lojal mot virksomheten som sådan, ikke mot enkeltpersoner i virksomheten. Professor og medlem av Arbeidsretten, Kristen Andersen, Fra arbeidslivets rett, 1967 side 136: Troskapslikten inngår som et selvfølgelig ledd i de fleste arbeidsavtaleer. Den har ikke med selve arbeidsprestasjonen i engeste forstand å gjøre. Den refererer seg med andre ord ikke til det forhold at denne prestasjon skal bæres oppe av energi og påpasselighet. Troskapsplikten har et videre perspektiv. Hva den tar sikte på, er intet mindre enn arbeidstakerens faglige holdning på det etiske plan, hans lojale oppslutning om arbeidsgiverens interesser og hans avståen fra enhver utilbørlig tilsidesettelse eller undergraving av disse interesser til fordel for egne eller andres.

8 Arbeidsmiljølova 2-4 (1) Arbeidstaker har rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten. (2) Arbeidstakers fremgangsmåte ved varslingen skal være forsvarlig. Arbeidstaker har uansett rett til å varsle i samsvar med varslingsplikt eller virksomhetens rutiner for varsling. Det samme gjelder varsling til tilsynsmyndigheter eller andre offentlige myndigheter. (3) Arbeidsgiver har bevisbyrden for at varsling har skjedd i strid med denne bestemmelsen.

9 Lovførearbeid: Ot.prp.nr.84 ( ) Omgrepet kritikkverdige forhold : Kriminelle forhold og andre lovbrot Brot på retningslinjer for verksemda Må ha ei viss allmenn interesse Saker av kun intern interesse Personkonflikter

10 Lovførearbeid: Ot.prp.nr.84 ( ) Det følger av 2-4 andre ledd at varslingen skal skje på en forsvarlig måte. Poenget med forsvarlighetskravet er å stille visse krav til måten varslingen skjer på, og ikke å begrense retten til å si ifra. Forsvarlighetskravet er en videreføring av den ulovfestede lojalitetsplikten i forhold til varslingssituasjonen. Det følger av 2-4 første og andre ledd samlet at utgangspunktet og hovedregelen er at arbeidstaker har full ytringsfrihet og at begrensninger i ytringsfriheten må begrunnes særskilt. Det skal svært mye til for at en skal kunne si at arbeidstakers fremgangsmåte ikke er forsvarlig. Regelen skal være en sikkerhetsventil som skal verne mot unødvendige skader på arbeidsgivers interesser.

11 Lovførearbeid: Ot.prp.nr.84 ( ) Vurderingstema for kva som er forsvarleg: Varslar må ta omsyn til arbeidsgjevars saklege interesser Varslar må vera i aktsam god tru Kven det vert sagt frå til Type opplysningar. Skadepotensiale Kan ikkje stilla strenge krav til arbeidstakar Arbeidsgjevar må føra bevis for at varslinga ikkje er forsvarleg Arbeidsgiver kan ikke påberope seg 2-4 andre ledd for å beskytte straffbar, lovstridig, uetisk eller skadelig virksomhet.

12 Lovførearbeid: Ot.prp.nr.84 ( ) Ikkje absolutt krav om intern varsling først Kriminelle eller alvorlege forhold Uhensiktsmessig fordi intern varsling vil føra til gjengjelding Har tatt opp forholdet før til inga nytte Fare for fjerning av bevis

13 Arbeidsmiljølova 2-5 (1) Gjengjeldelse mot arbeidstaker som varsler i samsvar med 2-4 er forbudt. Dersom arbeidstaker fremlegger opplysninger som gir grunn til å tro at det har funnet sted gjengjeldelse i strid med første punktum, skal det legges til grunn at slik gjengjeldelse har funnet sted hvis ikke arbeidsgiveren sannsynliggjør noe annet. (2) Første ledd gjelder tilsvarende ved gjengjeldelse mot arbeidstaker som gir til kjenne at retten til å varsle etter 2-4 vil bli brukt, for eksempel ved å fremskaffe opplysninger. (3) Den som er blitt utsatt for gjengjeldelse i strid med første eller andre ledd, kan kreve oppreisning uten hensyn til arbeidsgivers skyld. Oppreisningen fastsettes til det beløp som retten finner rimelig under hensyn til partenes forhold og omstendighetene for øvrig. Erstatning for økonomisk tap kan kreves etter alminnelige regler.

14

15 EMD-praksis Heinisch mot Tyskland (28274/08): Har saka offentleg interesse? Følgja tenesteveg Tilliten til offentleg tenesteproduksjon er viktig Motivet for ytringa Eigne private eller offentlege interesser God tru Avskil var uforholdsmessig Palomo Sanchez 28955/06: Vulgær karikaturteikning av personalsjefen Avskil var ikkje uforholdsmessig

16 Rt Professor Nedkvitne (8) Høyesteretts ankeutvalg understreker at ytringsfriheten, slik denne blant annet kommer til uttrykk i Grunnloven 100 første ledd og EMK artikkel 10 nr. 1, gir svært vide rammer for hva en vitenskapelig ansatt kan si om faglige og administrative spørsmål, selv om dette innebærer å tale ledelsen eller andre midt i mot. Den frie akademiske meningsutveksling er en grunnleggende verdi, og en forutsetning for at universiteter og høyskoler skal kunne fylle sin oppgave i et demokratisk samfunn. Det vises i denne forbindelse til EMDs dom 23. juni 2009 i saken Sorguc mot Tyrkia (17089/03) (EMD ) avsnitt 35, jf. avsnitt 21. Men også en vitenskapelig medarbeider må ta et visst hensyn ved sin opptreden overfor kolleger og andre han kommer i kontakt med i sin stilling. Han må også ha arbeidsmiljøet for øye. I de mest graverende tilfeller vil ytringsfriheten måtte vike også på en arena som dette, i den forstand at ytringer som er utilbørlige på grunn av form, tid, forum, omfang eller skadevirkninger, kan danne grunnlag for avskjed. Den ansattes vilje til dialog med arbeidsgiveren for å få konflikter over på konstruktive spor, vil også utgjøre en del av bildet. Avveiningen må skje i tråd med Grunnloven 100 andre og tredje ledd og EMK artikkel 10 nr. 2.

17 Rt Vil i vedlagte notat vise hvordan toppledelsen i Telenor har disponert selskapets ressurser som sin egen lommebok og tildelt flere 10-talls av Telenors millioner til firmaer de selv har eller har hatt interesser i. Dette har vært kamuflert via høyt fokuserte IT-prosjekter uten mål og mening for Telenor, men med stor, kjent risiko der en har spilt hasard med abonnentenes sikkerhet ved å legge abonnentenes trafikkforhold ut til offentlig skue og å tillate at uvedkommende hever bonus via eksterne bonuskortsystemer av telefonregninger som blir betalt av intetanende Telenor Mobil-abonnenter.

18 Rt Hoaas Jeg er også enig med A i at utenfor skolen må det gjelde videre - vesentlig videre - grenser for en lærers ytringsfrihet. Her må utgangspunktet være at han har den samme frihet til å ytre seg om «Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand» som andre borgere, jfr. grunnloven 100. Jeg mener likevel at det for en lærer, på grunn av tjenestens særlige art, også utenfor skolen må oppstilles visse grenser for hvorledes han kan uttale seg til offentligheten. Uttaler en lærer seg slik at det - uten hensyn til om de strafferettslige grenser for ytringsfriheten skulle være overskredet - må anses klart utilbørlig, vil dette kunne få betydning for vurderingen av hans skikkethet for lærergjerningen. Det vil særlig kunne være tilfellet hvis uttalelsene har en slik form, et slikt innhold eller slike premisser at de er egnet til å bryte ned det omdømme og den tillit som det er nødvendig at en lærer har. For så vidt er dette etter min mening et spesielt krav som må stilles til lærere. Men det kan måtte stilles spesielle krav i denne retning også til andre som arbeider i offentlig eller privat tjeneste, nettopp som følge av tjenestens særlige karakter.

19 LF Veidekkesaka Innholdet i As epost(er) representerte åpenbart ingen varsling i samsvar med arbeidsmiljøloven 2-4 om kritikkverdige forhold i virksomheten. A fremsatte tvert imot et krav på flere millioner kroner som vilkår for ikke å «fryse» avtalen inntil videre, og for ikke å varsle Konkurransetilsynet m.fl. om mulige kritikkverdige forhold. Objektivt forelå det åpenbart et forsøk på utpresning, jf straffeloven 266 annet jf første ledd Det kan nevnes at dersom A i stedet for å sende de fatale epostene i januar 2010 hadde valgt å varsle Konkurransetilsynet m.fl. om mulige kritikkverdige forhold i virksomheten, ville han ha oppnådd vern mot gjengjeldelse ved varsling etter arbeidsmiljøloven 2-5. Slikt varsel kunne ikke ha gitt grunnlag for avskjed eller for tilsidesettelse av noen av de avtaler som var inngått vedrørende avslutningen av arbeidsforholdet.

20

21 Kommunelova 6 Kommunen som arbeidsgjevar Kommunestyret og fylkestinget er de øverste kommunale og fylkeskommunale organer. De treffer vedtak på vegne av kommunen eller fylkeskommunen så langt ikke annet følger av lov eller delegasjonsvedtak. Kommunelova 23 Administrasjonssjefen er den øverste leder for den samlede kommunale eller fylkeskommunale administrasjon, med de unntak som følger av lov, og innenfor de rammer kommunestyret eller fylkestinget fastsetter. Administrasjonssjefen skal påse at de saker som legges fram for folkevalgte organer, er forsvarlig utredet, og at vedtak blir iverksatt. Administrasjonssjefen skal sørge for at administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, og at den er gjenstand for betryggende kontroll.

22 Aml 2-1: Meir juss Arbeidsgiver skal sørge for at bestemmelsene gitt i og i medhold av denne lov blir overholdt. Arbeidsgjevars omsorgsplikt Aml 2-3: Arbeidstaker skal medvirke ved utforming, gjennomføring og oppfølging av virksomhetens systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Arbeidstaker skal delta i det organiserte verne- og miljøarbeidet i virksomheten og skal aktivt medvirke ved gjennomføring av de tiltak som blir satt i verk for å skape et godt og sikkert arbeidsmiljø. Arbeidstakars lojalitetsplikt

23 Hovedavtalen del B 3 Arbeidsgiver og de tillitsvalgte har en gjensidig plikt til å gjøre sitt beste for å skape og opprettholde et godt samarbeid på arbeidsstedet slik at alle partene kan ta opp og søke løst eventuelle problemer eller andre saker på en åpen og konstruktiv måte.

24 Organinterne reglar Aml 3-6: Plikt til å ha organinterne rutinar om varsling Bør utarbeidast i samarbeid Synleggjera forskjellige varslingskanalar Tenesteveg Verneombod Tillitsvalde Personalsjef/kommuneadvokat Politisk nivå - ordførar Kontrollutvalet Andre ein har tillit til Eksterne varslingskanalar

25 Avklaringar i første fase Kven er oppdragsgjevar; rådmannen eller politikarane? Setjerådmann? Kven skal granska varslinga? Intern eller ekstern gransking? Advokatar, revisorar, psykologar eller andre fagfolk? Kva mandat skal granskarane ha? Kva skal granskast? Kontakt med oppdragsgjevar Avgrensingar

26 Avklaringar i andre fase Kven skal ein snakka med? Kven koordinerer det praktiske? Media Spørsmål om innsyn Orienteringar til media

27 Medverknadsplikt Plikt til å opplysa om varslingsverdige forhold Yrkesetisk plikt Lojalitetsplikt overfor arbeidsgjevar Lojalitetsplikt overfor kollegaer Sjølvinkriminering Nekta forklaring arbeidsrettslege konsekvensar

28 Ting tar tid Behov for informasjon Tiltak undervegs Undervegs Suspensjon Arbeidsrettslege sanksjonar Varling til tilsynsorgan Forhandlingar om frivillige løysingar

29 Ordførar/folkevalde sitt perspektiv Arbeidsgjevaransvaret For rådmannen For øvrige tilsette Politikk Kva når ordførar gjer feil? Forskjellige perspektiv Rådmannen sitt perspektiv Leiarutfordringar når organisasjonen er under gransking Arbeidsavtalane og arbeidspliktene gjeld Ivaretaking av personlege interesser Styreleiar/dagleg leiar sitt perspektiv Formell avstand til eigar

30 Omsorgsplikt Advokatbistand Forventningsavklaringar Minnelege løysingar Avklaring av mandat Møtereglane i kommunelova Litt om rådmannssaker Arbeidsrettslege framgangsmåtar

31

32