Politisk program Vedtatt på Landsmøtet 2015

Transkript

1 Politisk program Vedtatt på Landsmøtet 2015

2 Innholdsfortegnelse Kap. 1: Et samlet Europa 2 Kap. 2: Norges tilknytning til EU 3 Kap. 3: Økonomisk samarbeid og euro 4 Kap. 4: Arbeids- og sosialpolitikk 6 Kap. 5: Utdanning og forskning 8 Kap. 6: Energi og klima 10 Kap. 7: Fisk og havbruk 12 Kap. 8: Landbruk 14 Kap. 10: Utenriks-, forsvars- og sikkerhetspolitikk 16 Kap. 11: Justis og migrasjon 17 Kap. 12: Digitalisering og personvern 19 1

3 Kap. 1: Et samlet Europa Europeisk Ungdom ønsker et samlet Europa der demokratiske land inngår forpliktende samarbeid for å løse felles utfordringer. Europeisk Ungdom legger til grunn demokrati- og rettsstatsprinsipper, menneskerettigheter og de fire friheter - hjørnesteinene i vårt europeiske prosjekt. Fremtidens Europa bør bli mer åpent og inkluderende, fremtidsrettet og proaktivt. EUs motto, forent i mangfold, minner oss på at Europas styrke er at vi står sammen for å forme vår felles fremtid. Et gjennomgående argument for hele Europeisk Ungdoms politiske standpunkt er at grenseløse utfordringer krever overnasjonale løsninger. Samtidig må EUs institusjoner bli mer tilgjengelig for den europeiske befolkningen. EU må i de kommende årene jobbe direkte og indirekte med å øke den demokratiske legitimiteten, blant annet ved å øke deltakelsen i valgene til Europaparlamentet. Lav valgdeltakelse er en demokratisk utfordring, spesielt når stadig flere beslutninger legges til EU-systemet. I tillegg ønsker Europeisk Ungdom seg en utvidet europeisk offentlighet, slik at innbyggere i Europa kan følge de pågående debattene på en bedre måte. Slik vil også interessen og engasjementet kunne øke. For å kunne delta i de viktigste beslutningene, mener Europeisk Ungdom at norsk medlemskap i EU er en nødvendighet. Ikke bare er det en nødvendighet, det er også et privilegium. Vi er allerede godt integrert i EU og nyter store økonomiske fordeler av det. Samtidig ser vi at direktiver og forordninger vedtas uten norsk påvirkning, og den norske debatten kommer alt for sent. Vi mener det kun finnes én mulighet Norge må bli medlem av EU. 2

4 Kap. 2: Norges tilknytning til EU Europeisk Ungdom mener at Norge bør bli fullverdig medlem av den Europeiske Union. Inntil den tid, er EØS-avtalen den beste tilknytningsformen i påvente av medlemskap. Hverken EØS eller EFTA er perfekt, men samarbeidet gir samtidig en trygg og forutsigbar institusjonell tilknytning til EU. I tillegg til EØS-avtalen, som sikrer Norge fullverdig tilgang til EUs indre marked, har EU og Norge inngått 73 øvrige avtaler. Disse omhandler alt fra sikkerhets- og forsvarspolitikk, grensekontroll og politisamarbeid til grensekontroll og migrasjonspolitikk. Norges forhold til EU bør dermed anses som både utenriks- og innenrikspolitikk. Alle disse avtalene skaper et uoversiktlig og unødvendig komplisert bilde av Norges forhold til EU. Derfor mener Europeisk Ungdom at både nytt og eksisterende samarbeid mellom Norge og EU bør skje innenfor rammene av EØS for å sikre både forutsigbarhet og rettssikkerhet. Norge er gjennom EØS-avtalen forpliktet til å overta politikk og regler nærmest automatisk fra EU, noe vi mener skaper en rekke demokratiske utfordringer. Stortinget behandler i snitt fem EØS-relevante rettsakter per dag, ofte med svært lite tilhørende debatt eller synlighet. Norge er heller ikke representert i EUs beslutningsprosesser og deltar erfaringsmessig i alt for liten grad i de kanalene vi faktisk har tilgang til. Europeisk Ungdom mener dagens tilknytningsform gjør det vanskelig å kontrollere norske myndigheter og ansvarliggjøre dem i Europapolitikken. Europeisk Ungdom mener at Norge må benytte seg aktivt av de påvirkningskanalene vi har inn mot EU. Den norske regjeringen må derfor leve opp til målsettingen om å føre en aktiv Europapolitikk, noe som krever et omfattende koordineringsarbeid i den norske sentralforvaltningen. Derfor mener Europeisk Ungdom at den norske regjeringen til enhver tid bør ha en Europaminister med overordnet ansvar for koordineringen av Europapolitikken. Europeisk Ungdom mener at: Norge bør bli fullverdig medlem av EU. I påvente av EU-medlemskap er EØS-avtalen den beste tilknytningsformen Norge har til EU. Norge må føre en langt mer aktiv Europapolitikk. Den norske regjeringen bør til enhver tid ha en Europaminister med overordnet ansvar for koordineringen av Europapolitikken. 3

5 Kap. 3: Økonomisk samarbeid og euro Et av EUs viktigste fundament er det indre marked. Det europeiske fellesmarked skaper gjensidige gevinster når personer, varer, tjenester og kapital kan bevege seg fritt over medlemsstatenes grenser. Norge selger to tredjedeler av sin eksport til EU og er EUs femte største handelspartner. Den gjensidige økonomiske avhengigheten skaper et naturlig samarbeidsgrunnlag for Norge og EU. Til tross for tilnærmet full integrasjon i det europeiske fellesmarkedet er ikke Norge med på utformingen av lovverket som uansett tas inn i norsk lov. Norge bør derfor delta i fellesmarkedet som et fullverdig medlem av den Europeiske Union. Handelsavtalen mellom EU og USA, Transatlantic Trade and Investment Partnership (TTIP), kan bidra til økt verdiskaping både i Europa og USA. Økonomisk vekst som følge av TTIP vil dermed gagne norsk næringsliv ved at europeere kan tenkes å etterspørre flere norske varer. Norsk eksport står i fare for å møte utfordringer dersom Norges regulatoriske samarbeid med EU trues. Uten medlemskap i EU må Norge jobbe aktivt for å sikre norsk markedsadgang også etter at avtalen er ferdigforhandlet. En solid norsk tilslutning til handelsavtalen vil bidra til å ivareta norske arbeidsplasser. Det vil samtidig være viktig å jobbe for økt åpenhet rundt forhandlingene. Dette er viktig for å sikre legitimiteten til, og oppslutningen rundt avtalen. God norsk markedsadgang til EU må gjengjeldes overfor europeiske eksportører. Norske husholdninger kan nyte godt av lavere priser på europeiske goder som følge av reduserte tollmurer. Norge må derfor føre en liberal handelspolitikk i overfor EU-land retning av ingen tollsatser på sikt. De fire friheter skal bidra til optimal ressursutnyttelse, men kan også by på utfordringer. Feilslått risikotaking i finanssektoren kan spre seg som ild i tørt gress i tett sammenvevde økonomier. EU har gjort et løft for at en lignende krise ikke skal gjenta seg. Eksempelvis skal direktivene i Bankunionen sørge for bedre tilsyn med finansnæringen, effektiv gjenoppretting og avvikling av finansielle institusjoner samt harmonisering av risikodelingen mellom banker og innskuddshavere på tvers av landegrenser. Norge bør innlemme EUs politikk i bankunionen for å sikre at finansinstitusjonene opererer på like vilkår over hele Europa. Fellesvalutaen i den Europeiske Monetære Union (EMU) har bidratt til at handelen i det indre marked flyter bedre. Færre bedrifter trenger å bekymre seg for svingende valutakurser eller høye transaksjonskostnader. Men overgangen til en felles valuta må iverksettes med omhu. Norsk økonomi har vært i en økonomisk særstilling lenge, men har vist seg sårbar for sjokk i petroleumsnæringen. Selv om norsk økonomi skulle bli mindre oljeavhengig på sikt, vil petroleumsnæringen fremdeles utgjøre en betydelig andel av norsk verdiskapning i nær framtid. Mulighetene for en svakere krone er en behjelpelig buffer i tider med negative sjokk på norsk økonomi. Å føre pengepolitikk i Eurosonen vil bli en unødvendig krevende oppgave dersom norske forhold må tas hensyn til. Norsk økonomi er foreløpig ikke samkjørt nok med de øvrige medlemmer i eurosonen til å kunne nyte godt av et monetært samarbeid. Dersom Norge i framtiden derimot oppfyller konvergenskriteriene bør euroen vurderes innført i Norge. 4

6 Europeisk Ungdom mener at: Norge bør kunne utforme lovgivning som angår egen nærings- og handelspolitikk, hvilket er best sikret gjennom EU-medlemskap og norsk deltagelse i de europeiske beslutningsorganene. TTIP er et positivt bidrag til den europeiske økonomien og at Norge må jobbe aktivt for å sikre norsk markedsadgang også etter at avtalen iverksettes. Norge må jobbe for full åpenhet om innholdet i TTIP-avtalen og en konsekvensutredning basert på avtaleteksten. Norge bør følge opp EUs politikk i bankunionen for å sikre at finansinstitusjonene opererer på like vilkår over hele Europa. Norge ikke bør innføre euroen, gitt at den europeiske og norske økonomien fortsetter å ha ulik konjunkturutvikling. 5

7 Kap. 4: Arbeids- og sosialpolitikk I en internasjonal organisasjon bygget på samarbeid, demokrati, og handel, bør en trygg og forutsigbar sosial- og arbeidslivspolitikk være en del av fundamentet. Verdiskapning gjennom arbeid er den viktigste enkeltfaktoren for de moderne velferdsstatene i Europa. Økt sysselsetting og et godt samarbeid i sosial- og arbeidslivspolitikken er sentralt for å skape bærekraftig økonomisk vekst. Man blir enige om felles mål, trekker opp retningslinjer, rapporterer om resultater eller utarbeider strategier, handlingsplaner og lignende. Arbeideres rettigheter på tvers av landegrensene må styrkes. Europeisk Ungdom ønsker et EU som er godt utstyrt til å gi flere europeere nye arbeidsmuligheter. I dag er EUs rolle i arbeidsmarkedet sentrert rundt å koordinere og følge nasjonal politikk. Europeisk Ungdom mener EUs rolle som pådriver i arbeidspolitikken må bli enda sterkere. En bedre samordning på EU-nivå vil kunne bli nødvendig, all den tid EUlandenes økonomier blir stadig mer avhengige av hverandre. For Europeisk Ungdom er det viktig å sette sosial rettferdighet i Europa i fokus. Fattigdom, arbeidsløshet og mangel på muligheter er ofte flere sider av samme sak. Gjennom historien har EU vist at internasjonalt samarbeid kan løfte millioner ut av håpløshet. Europeisk Ungdom ønsker et EU som er en enda sterkere pådriver for sosial rettferdighet. Målet må være å gi så mange som mulig sjansen til å skape et godt og verdig liv for seg selv. EU er, og skal være et frihetsprosjekt. Det europeiske marked og arbeidsliv har slitt etter at eurokrisen satte inn, og dette er spesielt synlig blant unge i de sydlige delene av Europa. Her opplever mange land at det er nesten 40 prosent arbeidsledighet blant de under 30. Arbeidslivspolitikken i EU bør gjenspeile dette. Unge bør få muligheten til å ta seg arbeid, starte bedrifter, få bo og helsestøtte, og så videre. EU har flere programmer på plass for å få til dette, og disse bør styrkes. Arbeidsledighet er kanskje den største utfordringen EU står ovenfor de neste årene. Europeisk Ungdom er opptatt av at det investeres i arbeidsmarkedet. Europa har et høyere lønns- og kostnadsnivå enn mange andre, og må derfor konkurrere på kompetanse. Dette må ses i sammenheng med satsningen på utdanning. Europeisk Ungdom mener EU-landene må ha som mål at unge mennesker får tilbud om unge mennesker får tilbud om å fordype seg i fagutdanning, eventuelt ta etterutdanning. I tillegg til å styrke egen myndighet, må EU være opptatt av en god dialog med både arbeidstakere og arbeidsgivere. I Norge har det såkalte trepartssamarbeidet vist seg å gi gode resultater, gjennom å ansvarliggjøre og gi innflytelse til arbeidslivets parter. Europeisk Ungdom mener dette er en modell som bør innføres på EU-nivå. I tillegg har EU et ansvar for å sikre en bedre dialog mellom partene på europeisk nivå. Europeisk Ungdom ønsker at EU skal ilegge forbud mot diskriminering på bakgrunn av seksuell orientering, funksjonsnedsettelse, etnisitet, livssyn, eller lignende i arbeidslivet. Vi mener Norge og EU må styrke arbeidet med bekjempelse av sosial dumping og fattigdom. Politikk rundt trygd og sosiale stønader skal fremdeles primært høre under nasjonal lovgivning. Europeisk Ungdom mener likevel at det bør opprettes et sett med felles standarder for sosiale rettigheter og velferdsordninger for sesongarbeidere eller arbeidskraft som jevnlig forflytter seg over landegrenser. Pensjonsrettigheter som er opparbeidet i flere 6

8 land bør følge med over landegrensene. Europeisk Ungdom mener at arbeidsmigrasjon er et gode for landet personene jobber i, men et felles rammeverk for å hindre utnytting av både arbeidere og velferdssystem bør opprettes. Europeisk Ungdom mener at: EUs økonomiske samarbeid og felles arbeidslivspolitikk skal styrkes. EU skal sikre like rettigheter til arbeidstakere, uansett hvilket land de kommer fra eller jobber i. Næringslivet skal gis gode vekstvilkår, gjennom et stabilt og sterkt arbeidsmarked EU skal sikre like rettigheter mellom alle kjønn og forbud mot diskriminering på bakgrunn av seksuell orientering, funksjonsnedsettelse, etnisitet, livssyn, eller lignende i arbeidslivet. Etterutdanning bør være en rett for alle som ønsker det. EUs arbeidslivspolitikk bør utarbeides gjennom et institusjonalisert samarbeid mellom EU, arbeidsgiver-, og arbeidstakerorganisasjoner. Velferdsordningene i Europa skal sikres og beskyttes, men de skal også være nasjonalstatenes anliggende. 7

9 Kap. 5: Utdanning og forskning EU har ingen felles utdanningspolitikk. Medlemslandene har ansvar for å utforme egen utdanningspolitikk og utdannings- og opplæringssystemer, men samarbeider og utveksler erfaringer på tvers av landegrensene. EUs rolle på utdanningsområdet er å legge til rette for og støtte samarbeid om utdanning. Gjennom EØS-avtalen deltar Norge aktivt i de fleste relevante europeiske programmer og samarbeidsprosesser. Europeisk Ungdom mener at utdanningspolitikk bør forbli et nasjonalt anliggende, men Norge bør aktivt ta del i EUs utdanningssamarbeid. Norsk ungdom har i dag liten eller ingen kunnskap om EU. Skolebøker bruker i snitt 3-5 sider på redegjørelse om EU og fokuserer stort sett på folkeavstemningene. Norsk læreplan og pensumlitteratur må oppdateres basert på Norges faktiske forhold til EU i dag. Europeisk Ungdom mener at det må jobbe systematisk og målrettet for å nå målene i Europa2020 når det kommer til utdanning. Det er viktig å jobbe med frafall i skolen og ferdighetene i lesing, skriving og regning. Norge må være en pådriver for å øke elevdemokrati og ungdomspåvirkning i Europa. Det må aktivt arbeides for at det etableres sterke solide elev-barne- og ungdomsorganisasjoner i Europa. Det er viktig at elever og unge blir hørt og at noen kan tale deres sak. Elever og unge skal ha muligheten til å påvirke utdanningspolitikken i sine respektive land og er helt avhengig av uavhengige og fungerende organer som fremmer elevdemokrati og ungdomspåvirkning. Det må i større grad legges til rette for utveksling i den videregående opplæringen, også for lærlinger. Et viktig tiltak vil være å gjøre det enklere å få godkjent fag og utdanning når eleven kommer hjem. I så måte må også rådgivningstjenesten i skolen få økt kompetanse på utveksling. Slik fjernes mange av de hindringene som i dag står i veien for elever til å få en viktig erfaring. Erasmus+, EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett er kanskje det mest suksessfulle enkeltprogrammet til EU. Utveksling har avgjørende betydning for samarbeid og informasjonsutveksling på tvers av landegrenser, og bidrar til å bryte ned fordommer og avstanden mellom ulike kulturer og nasjonaliteter. Erasmus+ er derfor avgjørende i arbeidet for internasjonalt samarbeid og samhold i Europa. Erasmus+ bør utvides til å omfatte flere studenter i flere land. Programmet bør brukes til å oppnå mobilitet og fremme studenters kulturbevissthet og annen internasjonal kompetanse. Utdanningsinstitusjoner må legge til rette for studentutveksling gjennom fleksible fagplaner og gradsstrukturer. Det skal være enkelt for en student å få godkjent fag som er tatt på utveksling i EU, dette inkluderer styrking av muligheten til å ta en hel grad i utlandet. Det er viktig å oppnå en reell toveis-utveksling av erfaringer og kulturer. Norge må være en pådriver for at spesielt studenter med dårlig økonomi også får muligheten til å dra på utveksling. Norge må bli flinkere til å benytte mulighetene til utveksling og prosjektstøtte. Europeisk Ungdom mener at utdanning og kvalifikasjoner som gir rett til autorisasjon i hjemlandet som hovedregel skal gi samme rett i andre land i EØS-området. Vi mener det er hensiktsmessig med harmonisering av både kvalifikasjoner og standarder for de fleste yrkesgrupper i Europa. 8

10 Studenter som arbeider for demokratisk endring blir i autoritære stater oppfattet som en trussel mot det sittende regimet. Som konsekvens vanskeliggjøres studiene deres, eller muligheten fratas i sin helhet. Det bør derfor etableres ordninger som gjør det mulig for slike studenter å studere i Europa. Dette vil være et enkelt bidrag som vil utgjøre en stor forskjell. Gjennom EØS-avtalen deltar Norge i EUs program for forskning og innovasjon, Horisont Programmet er EUs største og viktigste verktøy for å finansiere forskning på europeisk nivå og for å utvikle et felles europeisk forskningsområde med styrket samarbeid om kunnskap, teknologi og økt bevegelighet for forskere. Norge deltar aktivt i utviklingen av det europeiske forskningsområdet (ERA). Europeisk Ungdom mener at forskningssamarbeid med EU vil heve kvaliteten i norsk forskning og sikre fornyelse og relevans i norsk forskning og innovasjon. Europeisk Ungdom mener at Norge bør leve opp til EU målsetting om at minst tre prosent av BNP investeres i forskning og utvikling innen Europeisk Ungdom mener det er positivt med et indre marked for forskning som kompletterer det indre økonomiske markedet ved å legge til rette for fri sirkulasjon av forskere, ideer og teknologi i Europa. Et slikt område gir bedre muligheter for samarbeid, konkurranse og kunnskaps- og teknologideling på tvers av landegrensene. Forskere skal kunne jobbe hvor som helst i Europa. Europeisk Ungdom mener at: Utdanningspolitikk må forbli et nasjonalt anliggende, men Norge bør aktivt ta del i EUs utdanningsprogrammer og samarbeidsprosesser. Norge bør fortsatt delta i Erasmus+. Utdanning og kvalifikasjoner som gir rett til autorisasjon i hjemlandet skal som hovedregel gi samme rett i andre land i EØS-området. Norge og EU bør utvide ordningen hvor forfulgte studenter («students at risk») inkluderes i Erasmus+ og dermed gis muligheten til enkelt å studere i Europa. Norges forhold til Europa, EUs struktur og de viktigste beslutningsprosessene bør integreres i læreplanmålene for samfunnsfag i ungdoms- og videregående skole. Lærere som underviser i samfunnsfag må ha tilstrekkelig kunnskap om det europeiske samarbeidet. Norge må ha et tett forskningssamarbeid med EU. Opprettelsen av et «indre marked» for forskning vil være positivt. 9

11 Kap. 6: Energi og klima Europeisk Ungdom er klare på at EU har verdens mest ambisiøse klimapolitikk, blant annet gjennom et felles mål om 40 prosent kutt i klimagassutslipp innen EU er det eneste internasjonale samarbeidet som juridisk binder medlemslandene til å følge forpliktelsene i klimapolitikken. Energi- og klimapolitikk er to områder som er tett knyttet sammen og bør derfor ses i sammenheng. Europeisk Ungdom mener det er svært positivt at Norge har knyttet seg til EUs klimamål. Et samarbeid mellom Norge og EU er sentralt med tanke på at Norge er en netto energileverandør og EU en netto energiimportør. EU må i fellesskap utarbeide et ambisiøst minstekrav for hva som er en akseptabel nasjonal energi og miljøpolitikk. Medlemslandene må tillates å føre en mer ambisiøs politikk enn det felles minstekravet. Europeisk Ungdom mener det er rettferdig at landene med de største ressursene, deriblant Norge, må ta på seg de største kuttene. For å oppfylle de forpliktelsene Norge har inngått, bør Norge på lik linje med EU bli et nullutslippssamfunn innen Veien mot et slikt samfunn krever økt investering i fornybar energi som vind, vann og solkraft. Systemet med subsidiering av den fornybare energiproduksjonen gjennom feed intariffer må fortsette helt til produksjon av fornybar energi er konkurransedyktig med fossile brensler. Statens pensjonsfond utland (SPU) skal i sine investeringer prioritere fornybar energi. Det bør stilles krav til at en bestemt andel av SPUs investeringer skal gå til grønne sektorer. I overgangsfasen med erstatning av fossile brensler, bør EU og Norge legge til rette for investeringer i mer karbonfangst og lagring. Overgangen mot et nullutslippssamfunn innebærer blant annet en elektrifisering av energiforbruket. Dette krever forbedring og utbygging av strømnettet. I tillegg bør de europeiske energimarkedene i større grad sammenkobles, slik at mer energihandel kan effektivisere sektoren og øke verdiskapingen for flere parter. Prinsippet om at forurenser betaler bør være ufravikelig. Derfor trenger vi et velfungerende kvotehandelssystem (ETS), et system som også Norge deltar i. Europeisk Ungdom anerkjenner EUs målsetning om å bruke kvotehandel som hovedmekanisme for å oppfylle klimamålene for 2030 og ETS-systemet har per dags dato likevel tydelige mangler. Det har ikke gitt de insentiver industri- og energisektoren trenger for å investere i miljøvennlige løsninger. Kvoteprisene må økes drastisk for sikre måloppnåelse av klimapolitikken. I den planlagte Energiunionen legges det opp til regulering på fem hovedområder: energisikkerhet, et integrert elektrisitetsmarked, energieffektivisering, utslippsreduksjon, samt forskning og innovasjon. Norge bør gå foran på effektivisering av energiforbruket og forplikte seg til like stor energieffektivisering som EU. Norge bør knytte seg til Energiunionen 10

12 når den er ferdigforhandlet. Europeisk Ungdom mener at: EU er verdens mest ambisiøse klimaprosjekt. Norge må samarbeide tett med EU for en grønnere europeisk energi og klimapolitikk. Subsidieordninger som fremmer utvikling av fornybar energi må videreføres helt til kostnadsreduksjonene i fornybar energiproduksjon har gjort sektoren konkurransedyktig med fossile brensler. Et reforhandlet kvotehandelssystem (ETS) er en svært nødvendig mekanisme for å nå klimamålene. Norge bør knytte seg opp til energiunionen når den er ferdigbehandlet. EU må bli en fullverdig sirkulær økonomi innen EU har et ansvar for å hjelpe utviklingsland over klimafiendtlige stadier i utviklingen og rett over på klimavennlige løsninger. 11

13 Kap. 7: Fisk og havbruk Sjømatnæringen har i generasjoner vært avgjørende for verdiskapning langs kysten. Store havområder og en lang kyst har gitt Norge gode forutsetninger til å kunne bli en av verdens fremste sjømatnasjoner. Europeisk Ungdom mener disse mulighetene også innebærer et stort ansvar. Vi har ansvar for en bærekraftig ressursforvaltning i egne kyst- og havområder. Samtidig bør vi dele av vår kunnskap og bidra til god ressursforvaltning over hele verden. Norge er verdens nest største sjømateksportør og godt over halvparten av den norske sjømaten blir eksportert til EU. Som en følge av at EU er Norges viktigste marked deler vi et ansvar for god ressursforvaltning av våre fiskebestander i Nordsjøen med EU. Fiskeriforvaltningen i EU har stor betydning for oss. Fisken kjenner ingen landegrenser og derfor har et lands fiskeriforvaltning påvirkning på nabolandene. Dette danner bakgrunnen for EUs felles fiskeripolitikk, som inneholder regelverk for forvaltning, størrelsen på fiskeflåten, kontroll- og støtteordninger. Fiskerinæringen er i konstant utvikling. Vi ser at det er stadig større aktører i næringen. Det er viktig at fisken forvaltes med respekt og kommer fellesskapet til gode. Kvotetildeling skal skape en produktiv fiskerinæring. Dette bidrar til innovasjon og lønnsomhet, også for landindustrien. Europeisk Ungdom er positiv til mer regional forvaltning i utøvelsen av fiske for å ivareta norske interesser. Med en urovekkende situasjon rundt ulike fiskebestander er vi avhengig av bærekraftig forvaltning av fisk, og Europeisk Ungdom ønsker derfor at dette blir juridisk forpliktende i EUs nye felles fiskeripolitikk. Likevel mener Europeisk Ungdom det er viktig at økt strukturering ikke blir svaret på den svake lønnsomheten i næringen. Europeisk Ungdom mener man må se på alternative måter å skape økt lønnsomhet, for eksempel produktutvikling, merkevarebygging og større fokus på nisjeprodukter. Europeisk Ungdom er derfor positiv til at gjeldende regelverk gjennomgås for å finne nye løsninger og bedre verktøy for å øke verdien i hele verdikjeden. Produktutvikling og nye markeder må satses på for å bidra til større lønnsomhet i alle ledd av sjømatnæringen. For å sikre kvalitet til videre bearbeiding bør levering av fersk fisk prioriteres og det bør videre prioriteres teknologiutvikling innen fangstleddet. Levende fangst og levering vil være et viktig bidrag både for å bedre kvaliteten, men også for å sikre råstoffgrunnlaget til industrien. Europeisk Ungdom mener derfor at fisken i større grad skal komme fellesskapet til gode, i evighetens perspektiv. Det må i større grad gjøres gjennom samarbeid med sjømatnæring, for dermed å finne de beste virkemidlene. Europeisk fiskeripolitikk har lenge blitt forvaltet i et kortsiktig perspektiv. Europeisk Ungdom ser svært alvorlig på overfisket som har rådet i alt for mange år. En betydelig andel av de eksisterende fiskebestandene i europeisk farvann utsettes i dag for overfiske. I tillegg importeres store deler av EUs forbruk av fisk fra land utenfor unionen. Omtrent 75 prosent av de eksisterende fiskebestandene i europeiske farvann utsettes i dag for overfiske. I tillegg importeres to tredjedeler av EUs forbruk av fisk fra land utenfor unionen. Dette gjør at man har enda mindre kontroll på hvordan bestandene utnyttes. 12

14 Europeisk Ungdom mener det er helt nødvendig med en bærekraftig forvaltning av fiskebestandene. Europeisk Ungdom mener at den kortsiktige tankegang må snus til et fokus på bærekraftig ressursbruk. Europeisk Ungdom mener at: EU må kun gi økonomisk støtte til bærekraftig og miljøvennlig fiske. Utviklingen hvor kvotene samles på færre hender må reverseres. Fisken må forvaltes på en bærekraftig måte i et langtidsperspektiv. 13

15 Kap. 8: Landbruk Selv om landbruk ikke er del av EØS-avtalen, er norsk landbruk sterkt berørt av EU. Dette skjer spesielt gjennom regelverk for matproduksjon og næringsmidler, dyrehelse og dyrevelferd og gjennom egne avtaler med EU om handel med landbruksprodukter. EUs felles landbrukspolitikk (CAP) hadde store svakheter, men etter de nyeste reformene passer den langt bedre til norske forhold. Dette er spesielt fordi EU har gått for en overgang fra produksjonsavhengige til produksjonsuavhengige tilskudd. I tillegg er det lagt sterk vekt på klimatiltak og bygdeutvikling som en del av jordbrukspolitikken. Skogens bærekraftighet spiller en viktig rolle for å beskytte biologisk mangfold, og er svært viktig for å bekjempe klimaendringene. Europeisk Ungdom mener at bevaring og forvaltning av Europas skoger må bygge på felles regelverk. Skogen kjenner ikke landegrenser, derfor har vi i fellesskap ansvar for å forvalte den. Europeisk Ungdom har stor respekt for det norske landbruket. Vi ser verdien av å opprettholde landbrukssektoren av hensyn til blant annet matsikkerhet, verning av kulturlandskap og aktive distrikter. Det er et faktum at det norske klima har helt andre vekstog produksjonsforhold enn land ellers på kontinentet, og dette må vi ta hensyn til. Europeisk Ungdom skal jobbe aktivt for at EUs minimumsstandard til dyrevelferd må økes. Vi mener at minimumsstandarden som føres i dag ikke har gitt tilfredsstillende effekt for dyrevelferd i Europa. Vi må også jobbe for å redusere klimautslippene som følger med kjøttindustrien. Norske bønder produseres kvalitetsråvarer og har en dyrevelferd som er av de beste i verden. Dette skal vi selvsagt fortsette med. Dessverre er det også slik at den norske landbrukssektoren i dag er lite økonomisk bærekraftig og at sektoren er en av de mest subsidierte i norsk politikk. Europeisk Ungdom mener at det må gis støtte til bønder som vil drive bærekraftig og fremtidsrettet, og som ser behovet for nye løsninger og produksjonsmåter. Videre mener Europeisk Ungdom at det er i sektorens egen interesse at Norge blir medlem av EU. Som medlem kan vi i langt større grad påvirke EUs landbrukspolitikk, slik at politikken i større grad kan tilpasses norske forhold. Europeisk Ungdom mener at: Det må gis støtte til norske bønder som vil produsere kvalitetsråvarer på en fremtidsrettet og bærekraftig måte. Norge bør gradvis harmonisere landbrukspolitikken til EUs felles landbrukspolitikk for å tilpasse oss et fremtidig EU-medlemskap. Norge bør samarbeide tett med EU om felles regler for matsikkerhet og mattrygghet. Norske myndigheter må være aktive pådrivere for at det blir tatt hensyn til de klimatiske og geografiske utfordringene som gjør at norske bønder har særlige behov. Norge bør samarbeide tett med EU for å opprette en felles skogbrukspolitikk. 14

16 Kap. 9: Regional- og samferdselspolitikk EUs regionalpolitiske tiltak fremmer økonomisk vekst på tvers av det europeiske kontinentet. Europeisk Ungdom mener en tydelig regionalpolitikk er et godt virkemiddel for å jevne ut både sosiale og økonomiske forskjeller innad i unionen. Regionalpolitikken og regionalstøtten bidrar til jobbskaping, økonomisk vekst, bedre livskvalitet og bærekraftig utvikling i regionene. En større andel av EUs budsjett bør derfor allokeres til regionalfondene. En god infrastruktur med høy standard er avgjørende for at EUs indre marked skal fungere. EUs transportpolitikk bidrar til å nå overordnede mål om et konkurransedyktig og bærekraftig europeisk næringsliv. Europeisk Ungdom mener at EU og Norge bør legge vekt på innovasjon for grønnere transport. Jernbanen er et grønnere alternativ, enn for eksempel fly og bør derfor utbedres, både når det gjelder effektivitet og prisnivå. En større andel av finansieringen av infrastrukturinvesteringene bør styres av EU gjennom strukturfondene. På denne måten unngår man unødvendige kvalitetsforskjeller på infrastrukturen i Unionen. Europeisk Ungdom mener at: EUs regionalpolitikk bidrar til jobbskaping, økonomisk vekst, bedre livskvalitet og bærekraftig utvikling i Europas regioner. En større andel av EUs budsjett bør allokeres til regionalfondene. God infrastruktur er avgjørende for at EUs indre marked skal fungere og at infrastrukturen fremover må utvikles i en grønnere retning. En større andel av finansieringen av infrastrukturinvesteringene bør styres av EU gjennom strukturfondene. 15

17 Kap. 10: Utenriks-, forsvars- og sikkerhetspolitikk Norges utenrikspolitikk er svært ofte sammenfallende med EUs utenrikspolitikk. Vi deler felles grunnverdier og vurderinger og har ofte like målsettinger. Dette gjelder på kjerneområder som for eksempel menneskerettigheter, engasjementspolitikk, konflikthåndtering, klima og miljø. Vi har som følge av dette ofte felles interesser med EU overfor andre internasjonale aktører. De internasjonale sikkerhetsutfordringene i EUs nabolag berører dessuten i sterkeste grad også Norge. Flesteparten av EUs medlemmer er også medlem av NATO. Europeisk Ungdom mener derfor det er i Norges interesse å ha et nært samarbeid med EU i utenrikspolitikken. Gjennom Berlin Plus-avtalen mellom EU og NATO og deltakelsen i Den nordiske stridsgruppe (Nordic Battlegroup) og Det europeiske forsvarsbyrå (EDA) har Norge en relativt sterk posisjon i EUs utenriks- og sikkerhetspolitikk sammenliknet med andre ikke-medlemmer. Så lenge Norge ikke er fullverdig medlem av EU bør ikke Norge delta bindende i Den felleseuropeiske utenriks- og sikkerhetspolitikk (FUSP). Dagens ordning med tilslutning i enkeltsaker bør videreføres for å ivareta de gode bilaterale forbindelsene mellom Norge og EU. I dag krever beslutninger om utenriks- og sikkerhetspolitiske spørsmål i EU absolutt flertall. Dette er ineffektivt og medfører ofte svake og for sene vedtak. Derfor mener Europeisk Ungdom at utenriks- og sikkerhetspolitiske vedtak bør fattes med kvalifisert flertall. Terror kjenner ingen landegrenser. Norge må samarbeide tett med EU og medlemsstatene om terrorbekjempelse. EU må fortsette som verdens største bistandsaktør og Norge bør samarbeide tett med EU i bistands- og utviklingsprosjekter der dette passer seg. Norge bør tilsvarende samarbeide med EU i krisehåndteringsoperasjoner rundt om i verden. Sammen kan vi oppnå mer enn vi kan hver for oss. Europeisk Ungdom mener at: Norge bør samarbeide tett med EU i utenriks- og sikkerhetspolitiske spørsmål, men ikke binde seg til å følge FUSP. Norge bør videreføre sitt styrkebidrag i Nordic Battle Group. EU bør fatte utenriks- og sikkerhetspolitiske vedtak med kvalifisert flertall. Norge bør samarbeide tett med EU om internasjonal terror- og kriminalitetsbekjempelse. Norge bør samarbeide tett med EU i internasjonale bistands-, utviklings- og krisehåndteringsprosjekter. 16

18 Kap. 11: Justis og migrasjon Med åpne grenser kan ikke kriminalitetsbekjempelse stanse ved Europas interne landegrenser. EUs medlemsland samarbeider tett for å stoppe grenseoverskridende kriminalitet. Samtidig er kontrollen av EUs ytre grenser blitt et felleseuropeisk anliggende. De siste tiårene har EU også vedtatt felles prinsipper for behandling av asylsøker og flyktninger. Gjennom parallellavtaler og direkte deltakelse i Schengen er også Norge en integrert del av dette samarbeidet. Europeisk samarbeid om kriminalitetsbekjempelse gjør det mulig blant annet å stoppe kriminelle nettverk som opererer i flere medlemsland, gjennom samkjørte operasjoner og informasjonsutveksling gjennom Europol og SIS. Dette samarbeidet bør fortsette. De siste tiårene har EU fått en viktig rolle også når det gjelder medlemslandenes yttergrenser og kontroll av disse. Gjennom Schengen-avtalen er Hellas grense mot Tyrkia ikke bare Hellas yttergrense, men også EUs yttergrense som medlemslandene har et felles ansvar for å håndheve. Landene har fortsatt det primære ansvaret for sine grenser, men får støtte gjennom EUs grensekontrollbyrå Frontex. Dette byrået låner menneskelige ressurser og materiell fra medlemslandene og koordinerer felles operasjoner. Selv om man i prinsippet har et felles ansvar for grensene ligger hovedtyngden av den økonomiske byrden på landene langs yttergrensene. Det er en urettferdig ordning som kan bøtes på ved å gi Frontex flere egne ressurser som kan settes inn for å avlaste de nasjonale grensevaktene. Med felles grenser og fri bevegelse har EU sett behovet for å samordne behandling av asylsøknader og flyktninger. Hvis man som flyktning får opphold i ett medlemsland får man automatisk også opphold i alle de andre. For å hindre at asylsøkere uten oppholdsgrunnlag utnytter systemet ved å søke i et annet land etter å ha fått avslag i et første, har man etablert et prinsipp om at det første landet asylsøkeren kommer til skal behandle søknaden. Dette er kjent som Dublin-regelverket. Problemet med Dublin-regelverket er at det gir en uforholdsmessig økonomisk og integreringsmessig byrde på landene langs Middelhavet og Svartehavet. Da de aller fleste flyktninger kommer til disse landene først pga. deres geografiske beliggenhet. Dublin bør endres til et system som fordeler flyktninger på EUs medlemsland for å spre den økonomiske belastningen og sikre migrantenes velferd. Det er også viktig at asylsøknader blir behandlet på likt grunnlag. EU bør vurdere å sentralisere behandlingen av asylsøknader i et felles byrå. En av hovedgrunnene til at så mange flyktninger tar den farlige ruten over Middelhavet for å komme til Europa er at det ikke finnes en regulær måte å søke asyl på. Per nå krever alle EUs medlemsland at man kun kan søke asyl hvis man oppholder seg i deres land. Det må etableres måter å søke asyl på fra hjemlandet eller transittland, for eksempel på EUs ambassader eller lignende. Slik kan man unngå at tusenvis av mennesker mister livet for å utøve sin menneskerett til å søke beskyttelse. Mennesker på flukt er i en ekstremt vanskelig livssituasjon. Det er derfor viktig at enkeltmenneskets verdi og verdighet blir ivaretatt gjennom utformingen av en solid asylpolitikk. Flyktningkrisen som nå preger det europeiske kontinentet, setter det europeiske samarbeidet på prøve. Fokuset i debatten bør dreie seg om at ingen mennesker er ulovlige og at flyktninger som kommer til Europa er en ressurs for kontinentets fremtid. Videre må de som av ulike grunner oppholder seg ulovlig i Europa, omtales som irregulære migranter. 17

19 Et problem ved EUs justispolitikk er at den fortsatt er underlagt mellomstatlig myndighet, med en begrenset rolle for Europaparlamentet. Justispolitikken bør flyttes inn under EUs ordinære lovprosedyre for å sikre bedre demokratisk kontroll. Europeisk Ungdom mener: EU-landene må innføre et system for å fordele asylsøkere for å unngå utilbørlig press på geografisk uheldige medlemsland. Behandlingen av asylsøknader i EU må bli mer enhetlig. Like saker behandlet i ulike medlemsland må gi likt resultat. EU bør vurdere å opprette et byrå som behandler asylsøknader på vegne av alle medlemsland. EUs justispolitikk bør bli underlagt EUs normale lovprosedyre der Europaparlamentet og Ministerrådet vedtar politikk i fellesskap. Frontex bør få flere egne ressurser for å sikre EUs felles yttergrense. 18

20 Kap. 12: Digitalisering og personvern Norge er gjennom EØS-avtalen del av EUs indre marked for telekommunikasjons- og posttjenester. Gjennom EØS-avtalen har initiativene i EUs Digitale agenda også betydning for Norge og vi deltar i mange programmer på IKT-området. IKT er et strategisk viktig politikkområde og en viktig drivkraft for økonomisk utvikling, ved å sikre økt konkurranseevne for næringslivet. Utviklingen bidrar også til økt deltakelse og medvirkning for EUs innbyggere i demokratiske prosesser. EU og Norge må ha en aktiv digitaliseringspolitikk. Det bør i hovedsak satses på utbygging av bredbånd, utvikling av elektroniske offentlige tjenester og styrking av den europeiske IKTsektoren. Vi ønsker et enhetlig digitalt indre marked i Europa. Det er ingen grunn til at det skal være forskjell på land med hensyn til for eksempel tilgang på nettjenester (geoblokking), telepriser eller forbrukerrettigheter ved netthandel. EU må fremme forslag om momsfritak på alle kulturprodukter uavhengig av format på tvers av landegrenser. Det er et utvetydig gode å få tilgang til slike produkter fra andre steder av kontinentet. Europeisk Ungdom ønsker lover som beskytter og sikrer et nettnøytralt digitalt Europa. Det vil sikre et fritt, ikke-sensurert internett som kan opprettholde en informert befolkning og et godt informasjonsverktøy. Som en følge av den teknologiske utviklingen og digitaliseringen av samfunnet er personvernet under sterkt press. Alle mennesker har en ukrenkelig egenverdi. Som enkeltmenneske har vi derfor rett på en privat sfære som vi selv kontrollerer, der vi kan handle fritt uten tvang eller innblanding fra staten eller andre mennesker. Personvern er også viktig for å sikre felles goder i et demokratisk samfunn. Uten retten til å ha et privatliv blir det vanskelig for det enkelte menneske å skape seg et rom til å utvikle refleksjoner og vurderinger på et selvstendig grunnlag, uten å bli forstyrret eller kontrollert av andre. Overvåkning og annen etterretningsvirksomhet er viktig for å ivareta sikkerheten i et samfunn. All kameraovervåkning i det offentlige rom skal meldes inn til myndighetene. Det er viktig at overvåkning i alle former begrenses i størst mulig grad. Myndighetene skal som hovedregel ikke innhente personopplysninger med mindre de har en rettsordre. Europeisk Ungdom mener at: Norge er tjent med aktivt å ta del i EUs digitaliseringsarbeid. IKT er en fremtidsnæring vi aktivt bør støtte opp om. Alle i Europa skal ha tilgang til bredbånd og internett. Vi skal ha nettnøytralitet i Europa. EU bør innføre momsfritak på alle kulturprodukter uavhengig av format. Den enkelte skal i størst mulig grad bestemme over egne personopplysninger. Digitaliseringen av Europa må ikke gå på bekostning av personvernet til den enkelte innbygger. 19