Gjennom de siste ti årene har EUs energipolitikk spilt en stadig større rolle i Norge. Hva er EUs energipolitikk? Hvordan påvirker dette Norge?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Gjennom de siste ti årene har EUs energipolitikk spilt en stadig større rolle i Norge. Hva er EUs energipolitikk? Hvordan påvirker dette Norge?"

Transkript

1 ENERGI I EUROPA Gjennom de siste ti årene har EUs energipolitikk spilt en stadig større rolle i Norge. Hva er EUs energipolitikk? Hvordan påvirker dette Norge?

2 EØS-avtalen og EU-retten har hatt stor innvirkning på norsk energisektor gjennom reglene som gjelder for EUs indre marked. Mange av de endringene som har skjedd i norsk energipolitikk de siste 20 årene, skyldes ikke bare EU og EØS, men også generelle internasjonale økonomiske trender og markedsutvikling. Energisektoren er viktig for Norge fordi vi produserer og selger olje, gass og vannkraft. Petroleumsnæringen er Norges største næring målt i verdiskapning, og flere titusener arbeider i denne sektoren. Norge er i en særstilling i Europa. Mens Norge er en stor eksportør av olje og gass, er nesten alle EU-land importører. Norsk elektrisitetsproduksjon kommer fra vannkraft, mens EU-landene får hoveddelen av sin elektrisitet fra olje, gass og kjernekraft. EU-landene importerer omtrent halvparten av all energien sin og er det største markedet for norsk energi. Utviklingen av EUs energiforbruk og energipolitikk har derfor stor betydning for Norge. Norske myndigheter prøver derfor aktivt å medvirke i utformingen av EUs politikk og regelverk på dette området. Norge har aktivt søkt å holde energi- og utenrikspolitikken fra hverandre. Et bredt flertall på Stortinget ønsker at markedshensyn alene skal styre energieksporten fra Norge. De vil unngå å politisere norske leveranser og ønsker at norske energiressurser behandles mest mulig som en vanlig vare på et fritt marked. EU balanserer tre forskjellige hensyn i utviklingen av sin energipolitikk: forsyningssikkerhet, miljø og økonomi. I følge Lisboatraktaten, som styrer EUs politikk og tiltak, skal EU sikre energimarkedene, fremme energieffektivitet og utvikle fornybare energikilder. I 2008 vedtok EU et rammeverk for sin energi- og klimapolitikk, kalt Innen 2020 skal EU redusere CO 2 -utslippene, øke andelen fornybar energi og effektivisere energibruken hver med 20 %. I løpet av 2014 vedtas et nytt rammeverk for EUs energi- og klimapolitikk. Her vil nye mål frem mot 2030 vedtas. Det er foreslått å øke reduksjonen av CO 2 -utslipp fra 20 % til 40 %, å øke fornybarandelen fra 20 % til 27 %, og å øke effektiviseringsgraden fra 20 % til 30 %. Et av EUs viktigste verktøy for å oppnå kutt i CO 2 -utslipp er et eget kvotehandelssystem. Dette er Norge en del av gjennom EØS-avtalen. EU har også laget en ny energisikkerhetsstrategi som på kort sikt vil gjøre EU bedre rustet til å møte forstyrrelser i energileveranser, og på langt sikt redusere avhengigheten til enkelte energibærere og leverandører. Det er spesielt urolighetene øst i Europa som er årsaken til at EU nå skjerper sin forsyningssikkerhetspolitikk. GASS NORSK EKSPORTVARE TIL EU FRA 2020 TIL 2030 Mer enn 95 prosent av norske gass selges og kjøpes i EUs indre marked. I 2013 kom 39 % av gassimporten fra Russland og 33 % fra Norge. Med tanke på konflikten i Ukraina i 2014, og med gasskonflikten mellom Russland og Ukraina i 2006 i minne, ønsker EU å styrke sin energiforsyningssikkerhet. Importen fra Norge har potensial for å vokse, men det er først og fremst gassinfrastrukturen som sette begrensninger. Samtidig er det beregnet at for hver prosent EU klarer å kutte i energiforbruket vil gassimporten minske med om lag 2,5 %.

3 NOEN FAKTA: 99 % av all elektrisitetsproduksjon i Norge kommer fra vannkraft. EU produserer halvparten av sin elektrisitet uten klimagassutslipp; 27 % kommer fra atomkraft og 23 % fra fornybare energikilder. Energibruk i bygningssektoren utgjør 40 % av EUs totale energibruk og en tredjedel av EUs bruk av gass. I 2013 kom 33 % av EUs oljeimport fra Russland og 11 % fra Norge. 70 % av gassen som brukes i EU blir importert. Du kan lære mer om EUs energipolitikk på Nettsiden er en kunnskapsressurs for alle som har en interesse for hva som skjer i Europa, og er spesielt rettet mot studenter og elever i videregående skole. ieuropa tar utgangspunkt i Europautredningen (NOU 2012: 2 Utenfor og Innenfor Norges avtaler med EU) og annen offentlig informasjon og forskning. Nettsiden drives av Europabevegelsen og er finansiert med midler fra utenriksdepartementet.

4 FORSVAR OG SIKKERHET I EUROPA Norge er et av de landene EU har tettest samarbeid med når det gjelder forsvars- og sikkerhetspolitikk. Et resultat av samarbeidet er at Norge har deltatt i flere sivile og militære EU-operasjoner de siste ti årene.

5 De siste tiårene har det vært store endringer i verdens trusselbilde. Potensielle fiender er ikke lenger like lette å identifisere og mulige angrep kan ta mange ulike former. Samtidig har også EUs forsvarsog sikkerhetspolitikk endret seg. Unionen har blitt en viktig aktør i konflikter og katastrofer utenfor sine egne grenser. Selv om EU startet som et prosjekt for å sikre fred i Europa, tok det lang tid før unionen fikk en egen sikkerhetspolitikk. Da den kalde krigen endte i 1991 endret dette seg, og i 1992 ble sikkerhetspolitikk inkludert i Maastricht-traktaten. I 1999 ble stillingen Unionens høye representant for utenriks- og sikkerhetspolitikk opprettet. Denne rollen sees i dag på som EUs utenriksminister. Siden den gang har dette blitt et stadig viktigere område, noe som understrekes i Lisboa-traktaten fra EUs sikkerhetspolitikk ble fra da omtalt som en felles sikkerhets- og forsvarspolitikk. Skillet mellom dette området og andre politikkområder ble også mindre. Målet med en felles forsvars- og sikkerhetspolitikk er å skape en fredeligere verden. Demokrati og menneskerettigheter er i fokus, samtidig som økonomisk stabilitet blir ivaretatt. I dette arbeidet står diplomati og dialog sentralt. EU har også tette bånd til organisasjoner som FN og NATO, uten at Unionen selv er medlem. Siden 2002 har EU deltatt i rundt 30 sivile og militære operasjoner i Afrika, Asia og Europa. Det kan dreie seg som humanitære oppdrag, bekjempelse av terrorisme eller konfliktforebygging og fredsbevaring. Flere av disse oppdragene pågår fremdeles. Blant annet bistår EU med våpenhvileobservatører i Georgia, trening av politistyrker i Afghanistan og styrking av forsvaret i Somalia. Det forsvars- og sikkerhetspolitiske samarbeidet mellom Norge og EU er tett, og det blir jevnlig holdt møter med sikkhetspolitiske temaer på agendaen. Norge har deltatt med personell og penger i flere av EUs internasjonale operasjoner. I 2006 undertegnet Norge en samarbeidsavtale med EUs forsvarsbyrå European Defence Agency (EDA), hvor hovedformålet er å bidra til et bedre europeisk forsvarssamarbeid. Dette inkluderer forskning og utvikling av nye militære kapasiteter, forsvarsanskaffelser og videreutvikling av europeisk forsvarsindustri samt et felles europeisk marked for forsvarsmateriell. Avtalene Norge har med EU gir ikke Norge rett til å være med på å utforme politiske strategier og retningslinjer for EUs politikk på dette området. NORSK FREGATT PÅ EU-OPPDRAG I 2009 og 2010 deltok Norge med fregatten KNM Fridtjof Nansen i EU-operasjonen Atalanta i Adenbukta. Formålet var å bekjempe pirater. Under operasjonen eskorterte den norske fregatten skip med nødhjelp til Somalia og andre sårbare handelsskip i området. Sammen med resten av EU-styrken bidro mannskapet på KNM Fridtjof Nansen til at piratvirksomheten utenfor Somalias kyst gikk ned. EU BLIR TILDELT NOBELS FREDSPRIS I 2012 ble EU tildelt Nobels fredspris for sitt arbeid med å fremme fred, forsoning og demokrati i Europa. I begrunnelsene fra Nobelkomiteen ble EUs stabiliserende rolle trukket frem. Unionen har bidratt til at Europa har gått fra å være et krigens til et fredens kontinent. «Det forsvars- og sikkerhetspolitiske samarbeidet mellom Norge og EU er tett, og det blir jevnlig holdt møter med sikkhetspolitiske temaer på agendaen. Norge har deltatt med personell og penger i flere av EUs internasjonale operasjoner.»

6 NOEN FAKTA: Norge har vært med på 12 EU-operasjoner, 9 sivile og 3 militære. Norge har 12 avtaler med EU innenfor forsvars- og sikkerhetspolitikk. EU arbeider tett sammen med forsvarsalliansen NATO, som Norge er medlem av. De to organisasjonen har flere ganger samarbeidet om å forebygge og løse kriser og konflikter. Du kan lære mer om EUs forsvars- og sikkerhetspolitikk på Nettsiden er en kunnskapsressurs for alle som har en interesse for hva som skjer i Europa, og er spesielt rettet mot studenter og elever i videregående skole. ieuropa tar utgangspunkt i Europautredningen (NOU 2012: 2 Utenfor og Innenfor Norges avtaler med EU) og annen offentlig informasjon og forskning. Nettsiden drives av Europabevegelsen og er finansiert med midler fra utenriksdepartementet.

7 FISKERI I EUROPA For mange av EUs 28 medlemsland er fisk en viktig ressurs. Det gjelder også for Norge. Hvordan samarbeider landene i Europa for å sikre fornuftig forvalting av havets ressurser? Hva betyr EU for norsk fiskehandel?

8 Norge og EU har et tett samarbeid på fiskeriområdet. Norge er en av de største fiskeprodusentene i verden, og EU er vårt største marked. Vi har også et felles ansvar for fiskeriforvaltningen i Nord-sjøen. EUs fiskeripolitikk har derfor stor betydning for den norske næringen. Siden begynnelsen av 1970-tallet har EU hatt en felles fiskeripolitikk, som regulerer forvaltning, størrelsen på fiskeflåtene, kontroll og støtteordninger. Siden den gang har politikken gått gjennom flere store endringer. EUs fiskeripolitikk har tidligere blitt kritisert på grunn av overfiske. Gradvis har havet blitt tappet for enkelte typer fisk. For å få en stopp for dette problemet har EU tatt grep. Det blir nå lagt til rette for en mer langsiktig tilnærming for å sikre bærekraftig utnyttelse av havet. Fiskere blir oppfordret til å bruke miljøvennlige løsninger, samtidig som det er innført strengere fiskekvoter. Det er også viktig for EU å ta vare på kystsamfunn og menneskene som arbeider i fiskerinæringen. For at ulovlig fangst ikke skal bli solgt i butikker er det krav om fangstsertifikat for fisk og fiskeprodukter som importeres til EU. Land som ikke gjør nok for å forhindre at fisk blir tatt opp ulovlig kan bli svartelistet av EU. Dette er viktige virkemidler i den globale kampen mot ulovlig fiske. Fiskerisamarbeidet mellom Norge og EU er basert på en avtale fra På grunnlag av denne avtalen inngås det hvert år kvoteavtaler om fiske av fellesbestander i Nordsjøen. Avtalen gjør det også mulig for Norge og EU å bytte kvoter. EU får kvoter i norske farvann i Nordsjøen, Barentshavet og ved Jan Mayen, mens Norge får kvoter i EU-sonen i Nordsjøen, vest for de britiske øyer og ved Grønland. Fiskerinæringen i Norge har også nytt godt av arbeidere fra EU-land. Gjennom EØSavtalen har de lov til å jobbe i Norge, på samme vilkår og med samme rettigheter som sine norske kollegaer. Dette er arbeidere som næringen er helt avhengig av, spesielt når det er høysesong. NORGES VIKTIGSTE HANDELSPARTNER EU har underskudd på fisk, og må importere mye fra andre land. Norge, på den annen side, har overskudd av fisk, og må eksportere. Dette gjør EU til det nærmeste og viktigste største markedet for norske fiskeprodusenter. I 2013 gikk 59 % av norsk sjømateksport til EU. Dette utgjør en verdi på 36,1 milliarder kroner. På samme måte som landbruk, er fisk ikke en del av EØS-avtalen. Siden norsk fiskerinæring er helt avhengig av dette markedet har man laget avtaler som skal gjøre eksporten lettere. I tillegg er det en egen protokoll i EØS-avtalen som regulerer handel med fisk og fiskeprodukter. Siden 1998 har EUs mat- og veterinærregelverk vært en del av EØS-avtalen. Reglene sikrer at fisken vi spiser er trygg og blir behandlet på en forsvarlig måte, fra den blir tatt opp av havet til den ligger på middagsbordet. I Portugal er det stor etterspørsel etter klippfisk fra Norge. Fisken er en viktig del av portugisisk mattradisjon. I snitt spiser hver portugiser rundt ti kilo ferdig utvannet klippfisk i året. Den saltede og tørkede fisken lages helst av torsk, men hyse, sei, lange og brasme kan også brukes. I 2013 ble det solgt klippfisk for 1,6 milliarder kroner fra Norge til Portugal, det utgjør 56 % av all klippfisk som blir solgt i landet. Gjennom EØS er det praktisk talt ingen toll på klippfisken Norge selger til Portugal og andre EU-land.

9 NOEN FAKTA: Seks av ti kroner Norge tjener på sjømat, tjener vi i EU. Annethvert tonn sjømat Norge selger, selger vi til EU. Norge eksporterer om lag 17 millioner måltider norsk sjømat til EU hver eneste dag hele året igjennom. Norge eksporterer sjømat til EU for 37 milliarder kroner. Norge eksporterer 1,5 millioner tonn sjømat til EU. Du kan lære mer om EUs fiskeripolitikk på Nettsiden er en kunnskapsressurs for alle som har en interesse for hva som skjer i Europa, og er spesielt rettet mot studenter og elever i videregående skole. ieuropa tar utgangspunkt i Europautredningen (NOU 2012: 2 Utenfor og Innenfor Norges avtaler med EU) og annen offentlig informasjon og forskning. Nettsiden drives av Europabevegelsen og er finansiert med midler fra utenriksdepartementet.

10 LANDBRUK OG MATSIKKERHET I EUROPA Norge er i stor grad påvirket av EUs landbrukspolitikk. Vi selger og kjøper mat til og fra andre europeiske land, og følger EUs regler for matsikkerhet og veterinære forhold. Hvordan sikrer vi at maten vi spiser er av god kvalitet? Blir dyrene behandlet på en forsvarlig måte?

11 LANDBRUK Allerede i 1962 innførte de seks medlemslandene i daværende EF en felles landbrukspolitikk. Målet var å øke produktiviteten i landbruket for å sikre at forbrukerne fikk en stabil forsyning av matvarer til rimelige priser og at europeiske bønder kunne opparbeide seg en akseptabel levestandard. Landbruk er et av få områder som ikke er en del av EØS-avtalen. Dette betyr at handel med landbruksvarer ilegges toll eller reguleres av importkvoter. For å skjerme den norske landbrukssektoren fra konkurranse har vi derfor høye tollsatser og importkvoter på mange matvarer fra andre europeiske land. Likevel har EUs politikk på dette området mye å si for norsk landbruk. EUs landbrukspolitikk består i dag av tre deler: markedsstøtte, inntektsstøtte og utviklingen av regionene i EU. Dette er et av få områder hvor en felles politikk primært finansieres av EU. Landbrukspolitikken utgjør i dag rundt 40 prosent av EUs budsjett. Rundt halvparten av EUs befolkning bor i dag i områder hvor landbruk er den økonomiske hovedaktiviteten. Dette gjør at EUs landbrukspolitikk også er en viktig del av den regionale utviklingspolitikken som foregår i distriktene. EU ønsker derfor å øke rekrutteringen til landbrukssektoren ved å gi mer støtte til unge bønder og mindre gårdsbruk, øke midlene til forskning, innovasjon og kunnskapsformidling, legge til rette for et mer miljøvennlig landbruk og stoppe fraflytting. Selv om den felles landbrukspolitikken ikke omfattes av EØS-avtalen, påvirkes likevel norsk landbruk av utviklingen i EU, for eksempel gjennom reglene om arbeidsinnvandring og EUs matsikkerhetslovgiving. MATSIKKERHET FRA JORD TIL BORD EU har en rekke regler for å sikre at maten vi spiser er trygg, fra den er i jorda til den kommer på bordet. Det stilles høye krav til matkvalitet og dyrevern. Forbrukere skal føle seg trygge på maten de spiser, uavhengig av hvor i Europa den er produsert. Siden 1998 har EUs regelverk for matsikkerhet og veterinære forhold vært en del av EØS-avtalen og gjelder i Norge. Nærmere 60 prosent av alle EU-lovene som innføres i Norge omfatter matsikkerhet og veterinære forhold. Disse lovene har stor betydning for handel av mat mellom Norge og resten av Europa. Det er også etablert et system som sikrer at matvarer er godt merket. Det skal være lett å se hva maten inneholder og hvor den kommer fra. Regler om matsikkerhet skal også hindre spredning av smitte og sykdom blant mennesker, dyr og planter. NYE REGLER GJØR DET ENKLERE FOR FORBRUKERE Fra 13. desember 2014 gjelder nye regler om merking av matvarer i Norge og EU. Reglene skal sikre at det blir lettere for forbrukere å identifisere hva maten inneholder. Detter er noen av de viktigste endringene: - Stoffer som kan gi allergiske reaksjoner fremheves i ingredienslisten. - Det skal angis hvilke planter oljen/fettet stammer fra, for eksempel kokosolje, palmeolje. - Kjøtt og fisk som er frosset ned må merkes med frysedato. «EU har en rekke regler for å sikre at maten vi spiser er trygg, fra den er i jorda til den kommer på bordet. Det stilles høye krav til matkvalitet og dyrevern.»

12 NOEN FAKTA: I 2012 var det omtrent utenlandske arbeidere på norske gårder, det er en økning på over en tredjedel fra 2002 Norge har toll på mange matvarer fra Europa. For matimportører er tollsatsen 429 prosent for lammekjøtt, 344 prosent for biffer og fileter av storfe og 277 prosent for faste og halvfaste oster. Alle dyr som skal inn eller ut av Norge må ha EU-pass. I passet står det hvem som eier dyret og hvilke vaksiner dyret har fått. Alle dyr må også ha mikrochip. Dette hindrer spredning av sykdommer og sikrer bedre kontroll av dyr som kommer inn i landet. Du kan lære mer om EUs landbruks- og matsikkerhetspolitikk på Nettsiden er en kunnskapsressurs for alle som har en interesse for hva som skjer i Europa, og er spesielt rettet mot studenter og elever i videregående skole. ieuropa tar utgangspunkt i Europautredningen (NOU 2012: 2 Utenfor og Innenfor Norges avtaler med EU) og annen offentlig informasjon og forskning. Nettsiden drives av Europabevegelsen og er finansiert med midler fra utenriksdepartementet.

Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel

Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. I følge FN konvensjonen skal alle land sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk ansvar. Husk 1 mrd sulter. Klimaendringer i og stor

Detaljer

Trenger EU eget militært forsvar? Bjørn Olav Knutsens foredrag for Europabevegelsen Bergen 11 mai 2015

Trenger EU eget militært forsvar? Bjørn Olav Knutsens foredrag for Europabevegelsen Bergen 11 mai 2015 Trenger EU eget militært forsvar? Bjørn Olav Knutsens foredrag for Europabevegelsen Bergen 11 mai 2015 Norge en motvillig europeer Overordnet utfordring: Norge har vært motstander av et europeisk sikkerhetssamarbeid

Detaljer

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS)

Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder 23. oktober 2015 Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) www.smabrukarlaget.no 1 HVA MED MAT OG JORDBRUK? www.smabrukarlaget.no 2 Jordbruk

Detaljer

Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei?

Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei? Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei? Vi krever at folkestyret respekteres! Det norske folk har sagt nei til EU-medlemskap i folkeavstemming to ganger, og i over ti år har det vært

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 -

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Energi Norges Vinterkonferanse 7. april 2011 Statssekretær Eli Blakstad, Energi, nødvendighet eller gode Globale energiutfordringer Verden 2 utfordringer Verden

Detaljer

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen på 1-2-3 Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen har tjent oss godt i over 20 år. Verdiskaping, kjøpekraft og sysselsetting har økt i denne perioden. Mer enn i andre land i Europa. Norges forhold til

Detaljer

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål Petroleumsindustrien og klimaspørsmål EnergiRike 26. januar 2010 Gro Brækken, administrerende direktør OLF Oljeindustriens Landsforening Klimamøtet i København: Opplest og vedtatt? 2 1 Klimautfordring

Detaljer

Hvorfor produsere mat i Norge?

Hvorfor produsere mat i Norge? Hvorfor produsere mat i Norge? Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. Gjennom FN-konvensjonen har hver stat forpliktet seg til å sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk

Detaljer

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EU Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EUs prinsipper Overnasjonalitet Vedtak er forpliktende Det indre markedet (fra 1993) Fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

NYE UTFORDRINGER FOR EUROPEISK SIKKERHETSPOLITIKK

NYE UTFORDRINGER FOR EUROPEISK SIKKERHETSPOLITIKK PERNILLE RIEKER OG WALTER CARLSNAES (RED.) NYE UTFORDRINGER FOR EUROPEISK SIKKERHETSPOLITIKK AKTØRER, INSTRUMENTER OG OPERASIONER UNIVERSITETSFORLAGET FORORD 11 KAPITTEL 1 INNLEDNING 13 Pernille Rieker

Detaljer

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs klimapolitikk og kvotehandel Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs miljøpolitikk - EU/EØS som premissleverandør for norsk miljøpolitikk EU har utvidet kompetanse på miljø,

Detaljer

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat Klimakvoter Fleip, fakta eller avlat Kyotoprotokollen Avtale som pålegger Norge å begrense utslippene av klimagasser. Myndighetene skal sørge for at Norge innfrir sin Kyoto-forpliktelse gjennom utslippsreduserende

Detaljer

2012 Den europeiske union EU

2012 Den europeiske union EU 1 2012 Den europeiske union EU Dersom det blir en oppløsning av EU vil ekstremistiske og nasjonalistiske krefter få større spillerom. Derfor vil vi minne folk i Europa på hva som kan gå tapt hvis prosjektet

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. Energy Roadmap 2050 Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. august 2012 Arne Festervoll Slide 2 Energy Roadmap 2050 Det overordnede målet

Detaljer

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Sjekkes mot fremføring I dag lanserer NHO-fellesskapet en viktig felles sak om et viktig felles mål; et politikkdokument

Detaljer

Øyvind Vessia DG ENER C1 European Commission

Øyvind Vessia DG ENER C1 European Commission Øyvind Vessia DG ENER C1 European Commission 1 Struktur - Hva har skjedd siden 2020 rammeverket ble vedtatt? - Plan for Energisikkerhet - 2030: Bakgrunn og virkemidler - 2030 prosess og neste steg 2 2030

Detaljer

EU: Koalisjoner av villige? Nye muligheter for Norge

EU: Koalisjoner av villige? Nye muligheter for Norge EU: Koalisjoner av villige? Nye muligheter for Norge Professor dr.philos., Universitetet i Oslo KS EØS-kurs, avslutningsforedrag, 7.3.2013 EU består av mange grupper Euro-landene 17 av 27, snart 28 land

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Hvordan påvirker EU norsk klima- og energipolitikk?

Hvordan påvirker EU norsk klima- og energipolitikk? Hvordan påvirker EU norsk klima- og energipolitikk? Elin Lerum Boasson, forsker ved Fridtjof Nansens Institutt EBLs Kvinnenettverkskonferanse, 24.04.07 Innleggets innhold Hvilke av EUs politikkområder

Detaljer

NORGE OG EUROPA Forsvar og sikkerhet utenfor egne grenser. Et temahefte av Europeisk Ungdom utgitt med støtte fra Utenriksdepartementet

NORGE OG EUROPA Forsvar og sikkerhet utenfor egne grenser. Et temahefte av Europeisk Ungdom utgitt med støtte fra Utenriksdepartementet NORGE OG EUROPA Forsvar og sikkerhet utenfor egne grenser Et temahefte av Europeisk Ungdom utgitt med støtte fra Utenriksdepartementet EN FELLES EUROPEISK FORSVARS- OG SIKKERHETSPOLITIKK Høsten 2013 arrangerte

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Energieffektivisering i Europa

Energieffektivisering i Europa Energieffektivisering i Europa EU - Energipolitiske mål 2020 20% reduksjon av CO2 utslipp rettslig bindende nasjonale mål kvotehandel bindene mål også for sektorer som ikke omfattes av kvotehandlsystemet

Detaljer

Verdiskaping, energi og klima

Verdiskaping, energi og klima Verdiskaping, energi og klima Adm. direktør Oluf Ulseth, 26. januar 2011 Vi trenger en helhetlig energi-, klima- og verdiskapingspolitikk En balansert utvikling av nett og produksjon gir fleksibilitet

Detaljer

Fornybar energi - vårt neste industrieventyr. Åslaug Haga

Fornybar energi - vårt neste industrieventyr. Åslaug Haga Fornybar energi - vårt neste industrieventyr Åslaug Haga Norsk velferd er bygd på våre energiressurser Vannkraft Olje og gass Norge har formidable fornybarressurser som vind, bio, småkraft, bølge og tidevann

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

Matvareimporten 2013. Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling

Matvareimporten 2013. Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling Matvareimporten 2013 Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling Millioner kroner Matvareimport for 35,3 milliarder kroner Status import 2013: I følge SSB importerte vi matvarer og levende dyr for 35,3

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder Fornybardirektivet Sverre Devold, styreleder Klimautfordringens klare mål 2 tonn CO2/år pr innbygger? Max 2 grader temperaturstigning? Utslipp av klimagasser i tonn CO 2 -ekvivalenter i 2002 Norge i dag

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

MARKEDSUTVIKLING HVITFISK - SPANIA JANUAR 2009

MARKEDSUTVIKLING HVITFISK - SPANIA JANUAR 2009 Markedsanalytiker Ove Johansen ove.johansen@seafood.no Tlf. Mob: 93 8 3 16 MARKEDSUTVIKLING HVITFISK - SPANIA JANUAR 29 MAKROØKONOMISK UTVIKLING Spania har i løpet av 28 blitt hardt rammet av den finansielle

Detaljer

EKSPERTPANEL Resultater fra spørreundersøkelse gjennomført av Norsk Klimastiftelse som ledd i rapporten "Klimapolitikk i krysspress.

EKSPERTPANEL Resultater fra spørreundersøkelse gjennomført av Norsk Klimastiftelse som ledd i rapporten Klimapolitikk i krysspress. EKSPERTPANEL Resultater fra spørreundersøkelse gjennomført av Norsk Klimastiftelse som ledd i rapporten "Klimapolitikk i krysspress." Undersøkelsen ble gjennomført i andre halvdel av august. I alt henvendte

Detaljer

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk - Et fornybart og fremtidsrettet Vestland - Bergen, 26.januar 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Energiåret 2008 Norge EU-27

Detaljer

Kjære landsbygdminister Sven-Erik Bucht, kjære alle sammen, Det er alltid hyggelig å besøke en nær og god nabo og samarbeidspartner som Sverige.

Kjære landsbygdminister Sven-Erik Bucht, kjære alle sammen, Det er alltid hyggelig å besøke en nær og god nabo og samarbeidspartner som Sverige. 1 Nærings- og fiskeridepartementet Innlegg 23. mai 2016, kl. 13.30 Fiskeriminister Per Sandberg Tildelt tid: 20-25 min. Språk: Norsk Tema for årsmøtet er "Fisk och skalldjur smak o hälsa för framtiden"

Detaljer

Internasjonale prisøkninger på korn - Betydning for Norge

Internasjonale prisøkninger på korn - Betydning for Norge Internasjonale prisøkninger på korn - Betydning for Norge Fagmøte Svin 16.03.2011 SLF \v Jørn Rolfsen Illustrasjonsbilder blant annet fra Colourbox.com Statens landbruksforvaltning SLF skal ivareta direktoratsoppgaver

Detaljer

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda.

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda. Ordliste Art Annet ord for type dyr, insekt, fugl eller plante. Artsmangfold Artsmangfold betyr at det finnes mange forskjellige arter. En øy med to fuglearter og en pattedyrart har større artsmangfold

Detaljer

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Geir Taugbøl, EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25. - 26. oktober 2007 Radisson SAS Hotels & Resorts, Stavanger EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Detaljer

Forventninger til energimeldingen

Forventninger til energimeldingen Forventninger til energimeldingen Knut Kroepelien, PF Norsk Energiforening, 12.11.2014 Den politiske rammen Sundvollen-erklæringen "Stortingsmelding om en helhetlig energipolitikk, hvor energiforsyning,

Detaljer

Europeisk miljøpolitikk Henrik H. Eriksen, Miljøråd Hovedutvalg for næring, samferdsel og miljø - Vest-Agder fylkeskommune, 10.

Europeisk miljøpolitikk Henrik H. Eriksen, Miljøråd Hovedutvalg for næring, samferdsel og miljø - Vest-Agder fylkeskommune, 10. Europeisk miljøpolitikk Henrik H. Eriksen, Miljøråd Hovedutvalg for næring, samferdsel og miljø - Vest-Agder fylkeskommune, 10. oktober 2008 EUs miljøpolitikk Utvidet kompetanse på miljø, blir styrket

Detaljer

Utgiver: Copyright: Adresse: Internett: Epost: Faks: Tlf:

Utgiver: Copyright: Adresse: Internett: Epost: Faks: Tlf: Om NUPI Utgiver: Copyright: Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) Norsk Utenrikspolitisk Institutt 2014 Adresse: Internett: Epost: Faks: Tlf: C.J. Hambros plass 2d Postboks 8159 Dep. 0033 Oslo www.nupi.no

Detaljer

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Hovedside 1 Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Havforskningsinstituttet jobber med på 20 minutter, men jeg

Detaljer

Sak 2 EUs klima og energirammeverk frem mot 2030- Europapolitisk forum 3. november 2014

Sak 2 EUs klima og energirammeverk frem mot 2030- Europapolitisk forum 3. november 2014 Sak 2 EUs klima- og energirammeverk frem mot 2030. Norske innspill og posisjoner, EØS EFTA forumets uttalelser til rammeverket, europeiske samarbeidsorganisasjoners uttalelser, KGs innspill til diskusjonen

Detaljer

Tid Hovedområde Kapitler Vurdering 4 uker Uke 34-37

Tid Hovedområde Kapitler Vurdering 4 uker Uke 34-37 Årsplaner Fokus Politikk og Årsplanen under er utarbeidet av tre lærere med tanke på undervisning etter læreverket Fokus Politikk og, derfor skiller de seg noe fra hverandre men viser også mangfoldet i

Detaljer

Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen.

Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen. ÅPNING AV LOFOTAKVARIETS HAVMILJØUTSTILLING. Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen. Først vil jeg takke for invitasjonen. Norsk fiskerinæring er ei næring med

Detaljer

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser

Detaljer

Energiøkonomiseringsperspektivet i ny pbl

Energiøkonomiseringsperspektivet i ny pbl Energiøkonomiseringsperspektivet i ny pbl Trine Dyrstad Pettersen Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 1 Innhold i foredraget Bygningsenergidirektivet Litt om energi i bygg Lavutslippsutvalget

Detaljer

277 grader nord: Om ostetoll, fiskeeksport og handelspolitikk. Arne Melchior, NUPI FHL frokostseminar 26.3.2014

277 grader nord: Om ostetoll, fiskeeksport og handelspolitikk. Arne Melchior, NUPI FHL frokostseminar 26.3.2014 277 grader nord: Om ostetoll, fiskeeksport og handelspolitikk Arne Melchior, NUPI FHL frokostseminar 26.3.2014 Sjømateksporten: En eventyrlig suksess, men fortsatt begrensninger i markedsadgang EU: Fortsatt

Detaljer

Landbrukspolitikk. 20.02.2014 Berit Hundåla

Landbrukspolitikk. 20.02.2014 Berit Hundåla Landbrukspolitikk 20.02.2014 Berit Hundåla Mat og foredlingsindustri Norge har ca 45 000 gårdsbruk Selvforskyningsgraden er ca 50 % Totalt er ca 90 000 sysselsatt i jordbruk og foredlingsindustrien. Næringsmiddel-

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 OPPDRAG ENERGI NHOs ÅRSKONFERANSE 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag Energi NHOs Årskonferanse 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og det ble skapt produkter for verdensmarkedet,

Detaljer

KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015

KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015 KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015 Kristin H. Lind, mobil 91603694 www.ks-bedrift.no Energi avfall, transport og klimapolitikk KS Bedrifts medlemmer vil ta del i verdiskapning og

Detaljer

Opprinnelsesgarantier for fornybar energi

Opprinnelsesgarantier for fornybar energi Opprinnelsesgarantier for fornybar energi Temakveld 14.12.2011 Marknad&IT Sjef Kenneth Ingvaldsen 42 Bakgrunnen for opprinnelsesgarantier Bakgrunnen for opprinnelsesgarantier EU har en klar målsetning

Detaljer

Energi EU - Norge. Studiereise energi 2013. Energiråd Bjørn Ståle Haavik, 22. januar 2013

Energi EU - Norge. Studiereise energi 2013. Energiråd Bjørn Ståle Haavik, 22. januar 2013 Energi EU - Norge Studiereise energi 2013 Energiråd Bjørn Ståle Haavik, 22. januar 2013 På agendaen Rollen til en norsk energiråd Energiforholdet mellom EU og Norge Energi under det irske formannskapet

Detaljer

Nok mat til alle og rent vann.

Nok mat til alle og rent vann. Nok mat til alle og rent vann. Eivind Berg, LMD Nok mat til alle global og nasjonale utfordringer. Rent vann nasjonale utfordringer. Viktig deklarasjon og mål om den globale matsikkerhet. Toppmøtet om

Detaljer

EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren

EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren KS kompetanseprogram Norsk kommunesektor og EU/EØS i praksis - 27. november 2013 EU-delegasjonen og ambassaden

Detaljer

Nærings- og fiskeridepartementet Oslo, 12. februar 2016

Nærings- og fiskeridepartementet Oslo, 12. februar 2016 Nærings- og fiskeridepartementet Oslo, 12. februar 2016 Høringsuttalelse fra Natur og Ungdom til forslag om hevet kvotetak i kystflåten over 11 meter Oppsummering Natur og Ungdom mener det ikke bør åpnes

Detaljer

Er det fremdeles rom for å drive fiskeripolitikk?

Er det fremdeles rom for å drive fiskeripolitikk? Er det fremdeles rom for å drive fiskeripolitikk? Edgar Henriksen Stokmarknes: 3. mars 2012 Innhold Utviklingen av fiskeripolitikken over tid Lukkeprosessen Skift i politikk: Fra å beskytte fiskerne til

Detaljer

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.

Detaljer

Bærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg

Bærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg Bærekraftig norsk matvareproduksjon Arne Kristian Kolberg En krevende fremtid med mange muligheter I 2050 er det 6,5 millioner mennesker i Norge (+30%) og ni milliarder mennesker på Jorda (+28%) Samtidig

Detaljer

EØS-midlene: Solidaritet og samarbeid Vibeke Rysst-Jensen Fafo Østforum seminar, 28. januar 2010

EØS-midlene: Solidaritet og samarbeid Vibeke Rysst-Jensen Fafo Østforum seminar, 28. januar 2010 EØS-midlene: Solidaritet og samarbeid Vibeke Rysst-Jensen Fafo Østforum seminar, 28. januar 2010 Utvidelsen av EU og EØS i 2004 og 2007 EU: 27 land; 500 mill. mennesker EØS/EFTA: 3 land; 5 mill. mennesker

Detaljer

-Om 40 år 9 mrd. mennesker (er 7 mrd i dag). - Om 20 år er vi 1 mill. flere mennesker i Norge -Velferdsøkning på jorda. Spiser mer kjøtt.

-Om 40 år 9 mrd. mennesker (er 7 mrd i dag). - Om 20 år er vi 1 mill. flere mennesker i Norge -Velferdsøkning på jorda. Spiser mer kjøtt. 1 -Om 40 år 9 mrd. mennesker (er 7 mrd i dag). - Om 20 år er vi 1 mill. flere mennesker i Norge -Velferdsøkning på jorda. Spiser mer kjøtt. FN beregnet at matproduksjonen må øke med 60 % de neste 40 åra.

Detaljer

Fornybardirektivet et viktig redskap

Fornybardirektivet et viktig redskap Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi Fornybardirektivet et viktig redskap EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred EBL Bellona, Fornybardirektivet

Detaljer

Hvor viktig er egenkapitalens opphav?

Hvor viktig er egenkapitalens opphav? Hvor viktig er egenkapitalens opphav? Agenda Mulighetene i nord Hva trenger vi mest Kapital kreativitet (gründer) Egenkapital, hva søker den? Egenkapital fra Utland Norge Nord-Norge Likhet og ulikhet Nord-Norge

Detaljer

Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040. Bodø 30. august 2010

Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040. Bodø 30. august 2010 Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040 Bodø 30. august 2010 27 mill måltider. Hver dag. Foto: EFF Eksportutvikling 2009: 44,7 mrd 2,6mill tonn Havbruk (58%): 26 mrd Fiskeri (42%): 18,7 mrd Kilde:

Detaljer

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 «Vi kan ikke leve av å være det rikeste landet i verden» (Trond Giske Næringsminister ( Norge 2020)) Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 1 Fremtidens næringer «Norge har

Detaljer

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1 Møre og Romsdal Sjømatfylke nr. 1 Sjømatnæringa i Møre og Romsdal Tradisjon Lidenskap Fremtid Foto: Lars Olav Lie Møre og Romsdal er sjømatfylke nr. 1 700.000 tonn sjømat blir produsert årlig Det tilsvarer

Detaljer

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV VALG 2013: VELG MINDRE MAKT TIL EU Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV Din stemme avgjør. I 2012 importerte Norge nesten 500 lover og regler fra EU. De neste

Detaljer

EUs energiagenda. Marit Engebretsen Energiråd EU-delegasjonen mai 2009. 27. mai 2009

EUs energiagenda. Marit Engebretsen Energiråd EU-delegasjonen mai 2009. 27. mai 2009 EUs energiagenda Marit Engebretsen Energiråd EU-delegasjonen mai 2009 EUs energiagenda energiforsyningssikkerhet et velfungerende energimarked bærekraftig energi energieffektivisering Strategic Energy

Detaljer

Retten til mat er en menneskerett

Retten til mat er en menneskerett Aksel Nærstad Retten til mat er en menneskerett MEN ca 20 000-30 000 mennesker dør hver dag av sult eller sultrelaterte årsaker, av dem ca 14 000 barn under fem år. 870 millioner sulter 1,5 milliarder

Detaljer

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i

Detaljer

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre EnergiRikekonferansen 2007-7. august, Haugesund En viktig gruppe for LO Foto: BASF IT De rike lands ansvar I 2004 stod i-landene, med 20 prosent

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi!

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi! Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi! Hvordan kan byggebransjen og energibrukerne tilpasse seg? Lars Thomas Dyrhaug, Energi & Strategi AS Klimautfordringene og Klimaforliket 23.april 2008

Detaljer

Eksempler på bruk av læringsstrategier med utgangspunkt i lesing av saktekst

Eksempler på bruk av læringsstrategier med utgangspunkt i lesing av saktekst Eksempler på bruk av læringsstrategier med utgangspunkt i lesing av saktekst Læreplan i samfunnsfag Kompetansemål etter vg1/vg2 Utforskaren utforske aktuelle lokale, nasjonale eller globale problem og

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig det viktigste bidraget til den fiskeripolitiske debatten

Detaljer

Fortsatt avindustrialisering av Finnmark?

Fortsatt avindustrialisering av Finnmark? Fortsatt avindustrialisering av Finnmark? Er det rom for en sjømatindustri i Norge? Av Geir Ove Ystmark Generalsekretær Kysten inn i EU KYSTEN SKAPER VERDIENE Tromstun Ungdomskole KYSTEN SKAPER VERDIENE

Detaljer

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Grønne forretningsmuligheter Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Vi har en ressursutfordring og en klimautfordring Ressurs- og klimakrisen er en mulighet for grønne næringer 700 600 500 400 300

Detaljer

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN OSLO, 22. SEPTEMBER 2009 KLIMAUTFORDRINGENE DRIVER TEKNOLOGIUTVIKLINGEN NORGES FORTRINN HVILKEN ROLLE KAN STATKRAFT SPILLE?

Detaljer

Opplæringsmodul 5. for mellomstore og utviklede EPC markeder

Opplæringsmodul 5. for mellomstore og utviklede EPC markeder Opplæringsmodul 5. for mellomstore og utviklede EPC markeder EPC støttestrategi Project Transparense OVERSIKT OVER OPPLÆRINGSMODULER I. Grunnleggende EPC II. EPC prosess fra identifisering av prosjekt

Detaljer

Landbruks- og matsektoren innenfor og/eller utenfor EU?

Landbruks- og matsektoren innenfor og/eller utenfor EU? Landbruks- og matsektoren innenfor og/eller utenfor EU? Presentasjon på tredje samling: Fylkeskommunalt og kommunalt handlingsrom, tjenesteutvikling og forvaltning innenfor rammen av EØS Trondheim, 22-24.

Detaljer

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Trondheim, 2. Oktober, 0900-1200 Tid Innhold Hvem DEL 0: Velkommen 09:00 Velkommen, hvorfor er vi samlet, introduksjon av SIGLA Utvalget + ZEB 09:10

Detaljer

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK FOTO: ISTOCK OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER BEVAR LOFOTEN! I Lofoten og Vesterålen foregår nå Norges store miljøkamp. Miljøet og de fornybare næringsinteressene

Detaljer

Det blir fisket opp 100 millioner tonn fisk hvert år fra verdenshavene. 5% av maten som folk spiser er fiskemat. Fisk dekker 10 % av verdens

Det blir fisket opp 100 millioner tonn fisk hvert år fra verdenshavene. 5% av maten som folk spiser er fiskemat. Fisk dekker 10 % av verdens FISKERI Det blir fisket opp 100 millioner tonn fisk hvert år fra verdenshavene. 5% av maten som folk spiser er fiskemat. Fisk dekker 10 % av verdens proteinbehov. I Asia spises det mye fisk. Fiskemarkedet

Detaljer

RUSSLAND OG TOLLUNIONEN: ETT ÅR MED SANKSJONER - HVA NÅ? Ekaterina Tribilustova Eurofish International Organisation Copenhagen, Denmark

RUSSLAND OG TOLLUNIONEN: ETT ÅR MED SANKSJONER - HVA NÅ? Ekaterina Tribilustova Eurofish International Organisation Copenhagen, Denmark RUSSLAND OG TOLLUNIONEN: ETT ÅR MED SANKSJONER - HVA NÅ? Ekaterina Tribilustova Eurofish International Organisation Copenhagen, Denmark BAKGRUNN Den Eurasiske Økonomiske Union Innføring av importforbudet:

Detaljer

Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Hildegunn Gjengedal 15.07.2011 11/01025-1 22 05 45 50 Deres dato Deres referanse

Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Hildegunn Gjengedal 15.07.2011 11/01025-1 22 05 45 50 Deres dato Deres referanse 1 av 5 Europautredningen Senter for europarett Postboks 6706 St Olavs plass 0130 OSLO Vår saksbehandler Hildegunn Gjengedal 22 05 45 50 Deres dato Deres referanse Kommentar til Europautredningens rapport

Detaljer

Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012

Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012 Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012 REGULERINGEN AV FISKET I TORSKESEKTOREN I 2013 Nordøstarktisk torsk Fiskebåt forutsetter at den norske totalkvoten av torsk fordeles i henhold til Landsmøtevedtaket

Detaljer

Fra Kyoto til Barduelva - fornybarsatsing i Norge, Europa og verden og betydningen for lokale miljøinteresser

Fra Kyoto til Barduelva - fornybarsatsing i Norge, Europa og verden og betydningen for lokale miljøinteresser Fra Kyoto til Barduelva - fornybarsatsing i Norge, Europa og verden og betydningen for lokale miljøinteresser Forskningsdagene i Bardu 18. september 2013 Tine Larsen, advokat for Landssamanslutninga av

Detaljer

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE?

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Havenergi hva nå? Arntzen de Besche og Norwea 16. september 2011 Ved Åsmund Jenssen, partner, THEMA Consulting Group HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Business case: På sikt må havenergi være lønnsomt

Detaljer