Styret Helse Sør-Øst RHF 16. juni 2011 SAK NR MÅL OG BUDSJETT 2012 (FORELØPIGE INNTEKTSRAMMER) OG ØKONOMISK LANGTIDSPLAN

Transkript

1 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 16. juni 2011 SAK NR MÅL OG BUDSJETT 2012 (FORELØPIGE INNTEKTSRAMMER) OG ØKONOMISK LANGTIDSPLAN Forslag til vedtak: 1. Styret understreker at gjennomføringen av den vedtatte plan for strategisk utvikling, herunder omstillingsprogrammet (sak ) fortsatt vil være hovedfokus i den kommende økonomiske langtidsplanperioden En vellykket gjennomføring av pågående omstillinger er avgjørende for at plan for strategisk utvikling nås og for foretaksgruppens bæreevne. Overordnet målsetning er de nasjonale kvalitetsmålene. Tjenestene skal være; virkningsfulle (fører til helsegevinst) trygge og sikre (unngår utilsiktede hendelser) involverer brukerne og gi dem innflytelse samordnet og preget av kontinuitet utnytter ressursene på en god måte tilgjengelig og rettferdig fordelt Økonomisk langtidsplan utgjør en konkretisering og konsekvensvurdering av vedtatt strategi og mål i forhold til økonomiske rammebetingelser 2. Det vedtas følgende mål for planperioden: Ventetiden er redusert og pasienten opplever ikke fristbrudd Sykehusinfeksjoner er redusert til under 3% Pasienten får timeavtale sammen med bekreftelse på mottatt henvisning Alle medarbeidere skal involveres i oppfølging av medarbeiderundersøkelsen med etablering av forbedringstiltak for egen enhet Det er skapt økonomisk handlingsrom som sikrer nødvendige investeringer 3. Den fremlagte økonomiske langtidsplan legges til grunn for det videre planleggingsarbeidet i foretaksgruppen. Styret tar til etterretning at Oslo universitetssykehus HF ikke har styrebehandlet økonomisk langtidsplan. Styret konstaterer at det som en følge av dette vil det kunne Side 1 av 38

2 komme endringer i økonomisk langtidsplan for Det legges frem en oppdatert økonomisk langtidsplan i forbindelse med behandlingen av årsbudsjett for De pågående omstillingene ved helseforetakene i hovedstadområdet er krevende, og en vellykket gjennomføring er avgjørende for foretaksgruppens bæreevne. Styret legger til grunn at kvalitet i pasientbehandlingen, herunder reduksjon av ventetider og fravær av fristbrudd, følges nøye og at tiltak iverksettes umiddelbart ved behov. Planlegging av investeringer og tilhørende finansiering forutsettes å skje i nær dialog mellom helseforetakene og Helse Sør-Øst RHF. 5. Det forutsettes at alle omstillinger i foretaksgruppen skjer i samarbeid og dialog med de ansatte og deres organisasjoner. De 12 prinsipper for medvirkning skal legges til grunn i dette samarbeidet og denne dialogen. Likeledes legges de 13 prinsipper for brukermedvirkning til grunn for dialogen med brukerne og deres organisasjoner. 6. Styret legger til grunn at Helse Sør-Øst viderefører samarbeidet med kommunene i forbindelse med samhandlingsreformen. Dette videreutvikles i arbeidet med områdeplaner i sykehusområdene i tråd med sak 108/ Økonomisk langtidsplan for tas til etterretning. Økonomisk langtidsplan påviser utfordringene ved å etablere økonomisk bæreevne som står i forhold til foretaksgruppens investeringsbehov. Styret forutsetter fortsatt årlig rullering av økonomisk langtidsplan. 8. Styret slutter seg til forslaget til foreløpige inntektsrammer for 2012 for sykehusområdene/helseforetakene. Styret tar til etterretning de budsjettmessige føringer som er gitt for inntektsutviklingen i perioden Styret gir administrerende direktør fullmakt til å oppta lån i forbindelse med prosjekt nytt Østfold sykehus innenfor en samlet ramme på inntil 2,5 milliarder kroner (2009- kroner) i løpet av byggeperioden. Hamar, 11. juni 2011 Bente Mikkelsen administrerende direktør Side 2 av 38

3 1. Administrerende direktørs anbefalinger / konklusjon Foretaksgruppens gjeldende økonomiske langtidsplan for ble vedtatt av styret i sak Det ble også fastsatt at langtidsplanen skal rulleres årlig. For å bedre muligheter for driftsmessige tilpasninger inn mot 2012 og årene etter er prosessen med økonomisk langtidsplanfremskyndet sammenlignet med fjoråret. Dette er i tråd med helseforetakenes ønsker. Den økonomiske langtidsplanen som presenteres i denne saken, er i det alt vesentlige basert på de innspill til økonomisk langtidsplan som er utarbeidet i helseforetakene og behandlet i foretakenes styrer. Oslo universitetssykehus HF skal i sommer sluttføre arbeidet med sitt innspill til økonomisk langtidsplan, herunder forankring med tillitsvalgte og dialog med brukerutvalget. Styret ved Oslo universitetssykehus HF vil behandle endelig innspill til økonomisk langtidsplan på første styremøte etter sommerferien. Enkelte av de vurderingene som gjøres i denne saken, og som i første rekke er relatert til foretaksgruppens økonomiske bæreevne i økonomiplanperioden, må derfor anses som foreløpige. Eventuelle endringer i økonomisk langtidsplan , fremmes for styret i forbindelse med behandling av budsjett Mål Plan for strategisk utvikling angir den langsiktige utviklingen av helseforetaksgruppen i Helse Sør-Øst iht. helseforetakslovens bestemmelser, lov om spesialisthelsetjenester, nasjonal helseplan mv. Planen skal fange opp ønsket utvikling innenfor pasientbehandling, eiendomsutvikling, investering mv. slik at dette utgjør et målbilde for Planen tar også hensyn til formål beskrevet i samhandlingsreformen. Strategidokumentet beskriver de strategiske valg regionen har besluttet innen de seks innsatsområdene: Pasientbehandling Forskning Kunnskapsutvikling og god praksis Organisering og utvikling av fellestjenester Mobilisering av medarbeidere og ledere Bærekraftig utvikling gjennom god økonomistyring Plan for strategisk utvikling er definert med en 4-årig syklus for rullering. Det er lagt opp til en 4-årig rulleringsplan slik at neste rullering skjer med sluttføring og styrebehandling i annet halvår Det vises i denne sammenheng til administrerende direktørs driftsorienteringer til styret i møte I sak 075, Mål og budsjett 2011 Økonomisk langtidsplan , ble det vedtatt 5 målformuleringer som gjennomgående for virksomheten i Helse Sør-Øst: 1. Pasienten opplever ikke fristbrudd 2. Sykehusinfeksjoner er redusert til under 3% 3. Pasienten får timeavtale sammen med bekreftelse på mottatt henvisning 4. Alle medarbeidere skal involveres i oppfølging av medarbeiderundersøkelsen med etablering av forbedringstiltak for egen enhet 5. Det er skapt økonomisk handlingsrom som sikrer nødvendige investeringer Administrerende direktør anbefaler at målformuleringene videreføres i planperioden Det anbefales videre at det tas inn en presisering i målformulering nr. 1 slik at også reduksjon i ventetid nevnes eksplisitt i tråd med eiers krav til helseforetakene. Det foreslås Side 3 av 38

4 derfor at målformuleringen endres til: Ventetiden er redusert og pasienten opplever ikke fristbrudd Målene representerer en økt ambisjon på kvaliteten av helsetjenesten. Tilgjengeligheten økes ved reduksjon i ventetid, at pasienten får timeavtale ved henvisning. Pasientsikkerheten økes ved fravær av fristbrudd, reduksjon i sykehusinfeksjoner og ved et økt fokus på arbeidsmiljøet til den enkelte ansatte. Målene er ambisiøse og krever stor innsats. Det er lagt til grunn at målene skal gjelde for hele planperioden, samt at måloppnåelse og eventuell dreining av målsettingene vurderes i den årlige rulleringen. Det forventes at arbeidet med god økonomistyring vil gi økt handlingsrom for utvikling av helsetjenesten. Ledelsesfokuset på ansatte som ressurs og kompetanse vil fremme kvalitet og pasientsikkerhet. Omstilling og konsolidering Helse Sør-Øst er inne i en krevende periode med omstilling og konsolidering. Gjennomføring av vedtatte strategiske planer, herunder omstillingsprogrammet i hovedstaden (sak ) vil fortsatt være hovedfokus i perioden En vellykket gjennomføring av pågående omstillinger er avgjørende for at plan for strategisk utvikling nås og for foretaksgruppens bæreevne. Overordnet målsetning er de nasjonale kvalitetsmålene. Tjenestene skal være; virkningsfulle (fører til helsegevinst) trygge og sikre (unngår utilsiktede hendelser) involverer brukerne og gi dem innflytelse samordnet og preget av kontinuitet utnytter ressursene på en god måte tilgjengelig og rettferdig fordelt Helse Sør-Øst har startet et følgeforskningsprogram sammen med Universitet i Oslo som skal følge opp de overordnede målsetningene. Både innfasing av inntektsmodellen, med tilhørende omfordeling av inntektsrammer for å skape likeverdighet i hele regionen og behovet for å skape positive resultater for å sikre investeringsevne, stiller store krav til omstilling i alle helseforetakene. I enkelte sykehusområder forutsettes tjenestetilbudet forbedret og/eller utvidet som følge av økte inntektsrammer, i andre sykehusområder skal kostnadsnivået tilpasses til reduserte inntektsrammer. Krav om dette vil bli konkretisert i oppdrag og bestilling til helseforetakene. En hensiktsmessig omstilling er like viktig i begge situasjoner, og krever ledelsesmessig fokus og oppfølging av arbeidsmiljøtiltak og prinsippene for medvirkning av ansatte og brukere. Fra 2012 iverksettes samhandlingsreformen. Det er vanskelig å anslå effektene på aktiviteten i spesialisthelsetjenesten som følge av reformen, og det vil sannsynligvis være lokale variasjoner. Utfordringen og muligheten i en annen arbeidsfordeling krever både nytenkning og fleksibilitet. Et godt samarbeid og forpliktende avtaler med kommunene er en forutsetning og vil bidra til å redusere helseforetakenes økonomiske risiko knyttet til de endringer som skal gjennomføres. Administrerende direktør legger til grunn at helseforetakene ivaretar samarbeidet med kommunene i opptaksområdet i tråd med plan for strategisk utvikling, spesielt sak 108/2008 og arbeidet med områdeplaner. Side 4 av 38

5 Arbeidet med kompetanseutvikling, kompetanseplanlegging og arbeidet med deltid samt utdanning av helsepersonell vil bli vesentlig for å sikre kontinuitet og for å møte behovet for kompetanse i perioden. Særlige utfordringer i hovedstadsområdet Målet med endringene i hovedstadsområdet er å gi pasientene et bedre tilbud, blant annet ved å utnytte nye sykehusanlegg, samt styrke forskning og innovasjon. Gjennom samling av lands-, region- og områdefunksjoner og oppbygging av robuste fagmiljøer, vil endringene få positive effekter for forskning, fagutvikling og mulighetene for å gi den beste pasientbehandlingen. Det er knyttet utfordringer til å nå målsettingen, men prosessen er godt i gang. Et pasientgrunnlag på er allerede i 2011 overført fra Oslo universitetssykehus til Akershus universitetssykehus, mens enkeltfunksjoner er overtatt av Vestre Viken HF fra Oslo universitetssykehus HF. Helse Sør-Øst RHF følger prosessen tett og rapportene fra helseforetakene tilsier at omstillingsprosessen hittil ikke har ført til negative konsekvenser for pasienttilbudet. På bakgrunn av risikovurderingene fra helseforetakene er det stort fokus på arbeidsmiljøet. For å møte utfordringene knyttet til omstillingskostnadene i hovedstadsområdet, kreves investeringer og tilpasning av driften. Oslo universitetssykehus HF fikk stilt 150 millioner kroner til disposisjon for omstillingsinvesteringer i Av disse har Oslo universitetssykehus HF brukt ca kr 20 millioner. For 2010 og 2011 samlet er det stilt til disposisjon 300 millioner kroner som kan benyttes til omstillingsinvesteringer i Oslo universitetssykehus HF. Oslo universitetssykehus HF sendte i overgangen april/mai søknad om investering i akuttmottak på Ullevål. Helse Sør-Øst RHF har bedt om nødvendige tilleggsopplysninger fra Oslo universitetssykehus HF, og mottok svar 9. juni. Investeringen i nytt akuttmottak er en viktig forutsetning for utflytting av døgn og akuttvirksomhetene fra Aker sykehus. Vestre Viken HF og Akershus universitetssykehus HF er også tildelt midler til omstillingsinvesteringer i 2010 og 2011, samlet på henholdsvis 100 millioner kroner og 10 millioner kroner. Investeringsbehovet knyttet til omstilling i hovedstadsområdet i planperioden må kartlegges ytterligere. Gjennom arealplanen Oslo universitetssykehus HF er i ferd med å utvikle, vil det bli lettere å foreta en god vurdering av investeringsbehovet. I perioden vil imidlertid behovet for særskilte omstillingsmidler til Oslo universitetssykehus HF primært være knyttet til nødvendige investeringer for å kunne foreta flytting av funksjoner fra Aker og å gjennomføre samlokalisering av lands- og regionfunksjoner. Helse Sør-Øst RHF vil i dialogen med Oslo universitetssykehus HF ha fokus på å få konkretisert disse investeringsbehovene. Det er nødvendig å konkretisere og vise den økonomiske bærekraften i prosjektene knyttet til samlokalisering og prosjektet vedrørende tilbygg på Gaustad for å kunne utløse lånefinansiering fra Helse- og omsorgsdepartementet. Administrerende direktør vil tilrå at det legges opp til en resultatutvikling i Oslo universitetssykehus HF der foretaket tillates negativt resultat på 400 millioner kroner i Dette tilsvarer et resultatbudsjett på samme nivå som i I 2013 og 2014 planlegges det med et nullresultat ved foretaket, mens det i 2015 er forutsatt at Oslo universitetssykehus HF har et positivt resultat på 100 millioner kroner. Den fremtidige positive resultatutviklingen må sikre foretakets bæreevne for å ivareta videre utvikling av helseforetakets bygningsmasse, kompetanse og annen faglig utvikling. I Vestre Viken HF sitt innspill til økonomisk langtidsplan er det vist behov for omstilling og resultatutvikling for å generere økt likviditet til investeringer. Det er risiko knyttet til hvor raskt Vestre Viken HF kan nå sine resultatmål. Helse Sør-Øst RHF vil i kommende høsts dialog Side 5 av 38

6 med foretaket se på foretakets evne til å gjennomføre omstillingen og investeringer i tilknytning til den. Akershus universitetssykehus HF vil fortsette å få tilskudd for dekning av kapitalkostnader knyttet til nye AHUS. Dette fases imidlertid ut fra og med 2012, noe som innebærer at foretaket får et ekstra kapitaltilskudd på 240 millioner kroner i 2012 og om lag 120 millioner kroner i Fra og med 2014 faller tilskuddet bort. Det er vesentlig avhengigheter mellom foretakene i hovedstadsområdet og i regionen for øvrig. Det er derfor viktig at utfordringene i planperioden håndteres for å oppnå de forventede positive effektene i pasientbehandlingen. Kapasitet og tjenesteutvikling Utviklingen i pasienttilbudet som helseforetakene legger til rette for i økonomisk langtidsplan, er i tråd med regionens strategiske planer. Det forventes en aktivitetsvekst målt i DRG-poeng på i overkant av 5 % i perioden Dette tilsvarer en vekst på drøyt 1,2 % årlig. Denne veksten vurderes å kunne møte behovene i årene framover, samt de krav som vil bli stilt helseregionen fra eier. Konsekvensene av samhandlingsreformen vil i større grad kunne konkretiseres ved rullering av økonomisk langtidsplan. Aktiviteten og pasienttilbudet innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige (TSB) planlegges med en større vekst enn somatisk virksomhet. Det forutsettes også at ressurser som frigjøres som følge av kvalitetsforbedring, omstilling og mer effektiv drift innen psykisk helsevern og TSB skal benyttes til å bedre pasienttilbudet innen disse tjenesteområdene. For alle tjenesteområder er det tilrettelagt for en overgang fra døgn- til dagbehandling, og poliklinikk. Ytterligere modernisering med økning i dagkirurgi vil også legges til grunn for oppdrag og bestilling til helseforetakene. Helse Sør-Øst deler ambisjonene som ligger i samhandlingsreformen med en økt desentralisering og økning av vekt på forebygging og folkehelsetiltak. Helse Sør-øst vil legge til rette for en annen arbeidsfordeling gjennom godt samarbeid med og overføring av kompetanse til kommunehelsetjenesten. De økonomiske virkemidlene for medfinansiering, betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter og etablering av tilbud om øyeblikkelig hjelp ble konkretisert i revidert nasjonalbudsjett for 2011, og innarbeidet i de foreløpige inntektsrammer til helseforetakene samt i budsjettforutsetninger forøvrig. Mulige effekter av samhandlingsreformen i forhold til økonomi og pasientbehandling er vurdert og hensyntatt av det enkelte helseforetak basert på kjennskap til situasjonen i kommunene i opptaksområdet. Det forventes en gradvis overføring av oppgaver fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten i tråd med de premisser som er lagt for reformen. Det er imidlertid usikkerhet knyttet til de faktiske konsekvenser for 2012, og dette må vurderes nærmere inn mot fastsettelse av årsbudsjettet. Økonomisk langtidsplan Økonomisk langtidsplan utgjør en konkretisering og konsekvensvurdering av vedtatt strategi og mål i forhold til økonomiske rammebetingelser. Den er således et viktig styringsmessig verktøy både for helseforetakene, sykehusene og det regionale helseforetaket. Økonomisk langtidsplan er et samlet grunnlag for vurdering av økonomisk bæreevne for investeringer i et lengre perspektiv, herunder å vurdere nødvendige tilpasninger i dagens driftsbilde for å sikre nødvendige investeringer i fremtiden. Økonomisk langtidsplan ble første gang utarbeidet høsten 2010 og presentert i sak I samme sak ble det også vedtatt at økonomisk langtidsplan skal rulleres årlig. Årets prosess er fremskyndet sammenlignet med tidligere år. Dermed legges det bedre til rette for nødvendige tilpasninger inn mot årsbudsjettet for 2012, og senere år. Helse Sør-Øst RHF er godt fornøyd med hvordan foretakene har arbeidet med økonomisk langtidsplan. Leveransene synes godt forankret i organisasjonene, og tydelig knyttet opp mot strategiske planer for helseforetakene. Innspill til økonomisk langtidsplan for Oslo universitetssykehus HF skal styrebehandles i foretaket etter sommeren. Enkelte av de Side 6 av 38

7 vurderingene som gjøres i denne saken, og som i første rekke er relatert til foretaksgruppens økonomiske bæreevne i økonomiplanperioden, må derfor anses som foreløpige. Eventuelle endringer i økonomisk langtidsplan , fremmes for styret i forbindelse med behandling av budsjett Arbeidet med økonomisk langtidsplan viser at foretaksgruppen vil få en svært krevende likviditetssituasjon i perioden , men at foretaksgruppen under gitte forutsetninger har bæreevne. Forankring og arbeidsmiljøtiltak i helseforetakene, samt ledelsesmessig fokus er suksesskriterier for de nødvendige omstillinger og konsolideringer som foretaksgruppen må igjennom. Foretaksgruppen skal videreføre eksisterende tiltak og vurdere ytterligere tiltak som sikrer et godt arbeidsmiljø og mulighet for faglig utvikling. De 12 prinsippene for medvirkning i omstillinger skal legges til grunn. Samtidig må brukermedvirkning sikres i tråd med regionens vedtatte prinsipper. Etablerte styringsprinsipper, herunder samlet styring av likviditet til drift og investeringer, samt krav om positive resultater for å sikre fremtidig løfteevne for investeringer, må legges til grunn. 2. Faktabeskrivelse Økonomisk langtidsplan ble første gang utarbeidet høsten 2010 og presentert i sak I samme sak ble det også vedtatt at økonomisk langtidsplan skal rulleres årlig. Årets prosess er fremskyndet sammenlignet med tidligere år. Dermed legges det bedre til rette for nødvendige tilpasninger inn mot årsbudsjettet for 2012, og senere år. Administrerende direktør legger med dette frem for styret forslag til mål og økonomisk langtidsplan for planperioden, og forslag til foreløpige inntektsrammer for sykehusområdene og de private ideelle sykehusene for I tillegg presenteres hvilke budsjettmessige forutsetninger som er lagt til grunn for aktivitetsnivå i , samt prioriteringer og inntektsrammer for sykehusområdene, de private ideelle sykehusene, og det regionale helseforetaket i perioden Denne saken er i det alt vesentligste basert på helseforetakenes leveranse av økonomisk langtidsplan for perioden Helseforetakenes planer innebærer i noen grad forutsetninger investeringer med ekstern finansiering eller finansiering gjennom regionale prioriteringer. Forutsetninger og prosess omkring håndteringen av slike planer, omtales i kapittel 9. Helse Sør-Øst RHF har utarbeidet budsjettmessige føringer basert på sak , og Det er gjennomført dialogmøter med helseforetakene,de fem private ideelle sykehusene, konserntillitsvalgte og brukerutvalg. Innspill og vurderinger derfra er tatt med videre i utarbeidelse av foretaksgruppens samlede økonomiske langtidsplan. 3. Oppbygging av saken Den etterfølgende saksfremstillingen er disponert slik Avsnitt 4 Mål for planperioden Omstilling og konsolidering 6 Særlige utfordringer i hovedstadsområdet 7 Samhandlingsreformen 8 Øvrige rammebetingelser 9 Økonomisk langtidsplan Side 7 av 38

8 10 Inntektsforutsetninger Låneopptak i forbindelse med prosjekt nytt Østfoldsykehus 12 Administrerende direktørs vurderinger 4. Mål for planperioden Plan for strategisk utvikling angir den langsiktige utviklingen av helseforetaksgruppen i Helse Sør-Øst iht. helseforetakslovens bestemmelser, lov om spesialisthelsetjenester, nasjonal helseplan mv. Planen skal fange opp ønsket utvikling innenfor pasientbehandling, eiendomsutvikling, investering mv. slik at dette utgjør et målbilde for Planen tar også hensyn til formål beskrevet i samhandlingsreformen. Strategidokumentet beskriver de strategiske valg regionen har besluttet innen de seks innsatsområdene: Pasientbehandling Forskning Kunnskapsutvikling og god praksis Organisering og utvikling av fellestjenester Mobilisering av medarbeidere og ledere Bærekraftig utvikling gjennom god økonomistyring Plan for strategisk utvikling er definert med en 4-årig syklus for rullering. Det er lagt opp til en 4-årig rulleringsplan slik at neste rullering skjer med sluttføring og styrebehandling i annet halvår Det vises i denne sammenheng til administrerende direktørs driftsorienteringer til styret i møte I sak 075 Mål og budsjett Økonomisk langtidsplan , ble det vedtatt 5 målformuleringer som gjennomgående for virksomheten i Helse Sør-Øst: 1. Pasienten opplever ikke fristbrudd 2. Sykehusinfeksjoner er redusert til under 3% 3. Pasienten får timeavtale sammen med bekreftelse på mottatt henvisning 4. Alle medarbeidere skal involveres i oppfølging av medarbeiderundersøkelsen med etablering av forbedringstiltak for egen enhet 5. Det er skapt økonomisk handlingsrom som sikrer nødvendige investeringer Administrerende direktør anbefaler at målformuleringene videreføres i planperioden Det anbefales videre at det tas inn en presisering i målformulering nr. 1 slik at også ventetid nevnes eksplisitt. Det foreslås derfor at målformulering nr. 1 endres til: Ventetiden er redusert og pasienten opplever ikke fristbrudd Målene representerer en økt ambisjon på kvaliteten av helsetjenesten gjennom at tilgjengeligheten økes ved reduksjon i ventetid og pasienten får timeavtale ved henvisning og at pasientsikkerheten økes ved fravær av fristbrudd, reduksjon i sykehusinfeksjoner og ved et økt fokus på arbeidsmiljøet til den enkelte ansatte. Målene er ambisiøse og krever stor innsats. Det er lagt til grunn at målene skal gjelde for hele planperioden, samt at måloppnåelse og evt. dreining av målsettingene vurderes i den årlige rulleringen. Det forventes at arbeidet med god økonomistyring vil gi økt handlingsrom for utvikling av helsetjenesten. Side 8 av 38

9 Det forventes at arbeidet med og fokus på å nå målene ovenfor vil gi reduserte ventetider og økt tilgjengelighet samt økt kvalitet i pasientbehandlingen gjennom reduksjon i feil og mangler og økt handlingsrom for utvikling av helsetjenesten. Ledelsesfokuset på ansatte som ressurs og kompetanse vil fremme kvalitet og pasientsikkerhet. Som vedlegg til styresak ble det forelagt planer for oppfølging av målene både i helseforetakene og i det regionale helseforetaket. Målene er på grunnlag av dette innarbeidet i oppdrag og bestilling for 2011 til helseforetakene/sykehusene. Det er videre forutsatt utarbeidet gjennomføringsplaner tilpasset den enkelte virksomhet og at helseforetakenes planer er styrebehandlet. Helseforetakene har redegjort for sine oppfølgingsplaner i plandelen i årlig melding for Det er videre forutsatt at måloppnåelse rapporteres i den løpende rapporteringen og i årlig melding for Det vises for øvrig til egen sak om rapportering per 1. tertial 2011 der det redegjøres for status for gjennomføringen av de fem målene. Status etter 1. tertial gir ikke grunnlag for å foreta andre endringer i de vedtatte målformuleringene enn den som er anbefalt ovenfor. 5. Omstilling og konsolidering Gjennomføring av vedtatte strategiske planer for Helse Sør-Øst, herunder omstillingsprogrammet i hovedstaden (sak ) vil være hovedfokus i perioden En vellykket gjennomføring av pågående omstillinger er avgjørende for foretaksgruppens bæreevne. I perioden avsluttes innfasing av inntektsmodell for somatikk, psykisk helsevern, TSB, inntekter til dekning av økte pensjonskostnader og kapital. Med dette fordeles ca 90 % av regionens tildelte faste rammer gjennom kriteriebaserte objektive modeller. Målsetningen med de kriteriebaserte inntektsmodellene for Helse Sør-Øst er å fordele inntekter til sykehusområdene slik at de kan levere gode og likeverdige helsetjenester som er tilpasset befolkningens ulike behov og sykehusområdenes forskjellige kostnadsmessige forutsetninger. Implementeringen av inntektsmodellene innebærer omfordeling av inntekter mellom helseforetakene i regionen. Helse Sør-Øst RHF ser at dette medfører behov for omstilling. Spesielt krevende er dette for Oslo sykehusområde, som gjennom perioden skal redusere sine inntekter med ca 450 millioner kroner sammenlignet med nivået i For å legge til rette for en gradvis tilnærming til dette, foreslås at Oslo sykehusområde tildeles ekstraordinært inntektstilskudd på 200 millioner kroner i foreløpige inntektsrammer for 2012 og 2013, herav 160 millioner kroner hvert av de to årene, til Oslo universitetssykehus HF. Slik sikres en gradvis tilnærming til omstillingsutfordringene i Oslo grunnet innfasing av inntektsmodellene, og det gis handlingsrom i forhold til å gjennomføre nødvendig tiltak for å tilpasse driften til endret opptaksområde. Akershus, Sørlandet, Telemark og Vestfold, samt Vestre Viken sykehusområde, får økte inntekter ved innfasing av inntektsmodellene. De berørte helseforetakene vil dermed få økte inntekter til disponering til drift og investeringer. Helse Sør-Øst RHF er opptatt av at bruk av midlene fases inn på en god måte, slik at effektiv ressursutnyttelse sikres. De økte inntektene skal brukes til styrking av pasienttilbudet på en måte som dekker behovene og er bærekraftig både på kort og lang sikt. Over tid forventes at en større andel av alle helseforetakenes budsjetter må benyttes til kostnader ved økt bruk av realkapital, og da særskilt teknologiintensiv kapital som IKT og Side 9 av 38

10 medisinskteknisk utstyr. Dette henger sammen med behov for modernisering av tjenesten, nye behandlingsformer og behov for å effektivisere arbeidsprosesser. I tråd med dette viser økonomisk langtidsplan en helseregionens samlet en bemanningsreduksjon i perioden på ca 2-2,5%. Samhandlingsreformen vil føre til endring av fordelingen av arbeidskraftressurser mellom kommune og primærhelsetjenesten. Dette som følge av annen arbeidsfordeling, både ved at kommunene vil øke sin relative andel av helsepersonell sammenlignet med spesialisthelsetjenesten, og at helsepersonell i spesialisthelsetjenesten i større grad også må bistå i primærhelsetjenesten. 6. Særlige utfordringer i hovedstadsområdet Målet med endringene i hovedstadsområdet er å gi pasientene et bedre tilbud, blant annet ved å utnytte nye sykehusanlegg, samt styrke forskning og innovasjon. Gjennom samling av lands-, region- og områdefunksjoner og oppbygging av robuste fagmiljøer, vil endringene få positive effekter for forskning, fagutvikling og mulighetene for å gi den beste pasientbehandlingen. Oslo universitetssykehus HF ble etablert gjennom en sammenslåing av helseforetakene Rikshospitalet HF, Ullevål universitetssykehus HF og Aker universitetssykehus HF. I 2011 er et pasientgrunnlag på mennesker overført fra Oslo universitetssykehus HF til Akershus universitetssykehus HF. Vestre Viken HF overtar enkeltfunksjoner fra Oslo universitetssykehus HF for sitt opptaksområde. Helse Sør-Øst RHF følger prosessen tett i forhold til oppdrag gitt til helseforetakene og risikovurderinger i egne oppfølgningsmøter. Helse Sør-Øst RHF er i løpende dialog med alle tre helseforetakene om gjennomføringen. Helse Sør-Øst RHF rapporterer om utviklingen i hovedstadsområdet til eget styre og Helseog omsorgsdepartementet. Helseforetakene rapporterer at overføringen av pasientgrunnlag og funksjoner i det alt vesentlige går som planlagt. Det er hittil ikke rapportert om negative konsekvenser for pasienttilbudet. På bakgrunn av risikovurderingene i helseforetakene, er det stort fokus på arbeidsmiljøet. I sine innspill til økonomisk langtidsplan, har Akershus universitetssykehus HF, Oslo universitetssykehus HF og Vestre Viken HF gitt uttrykk for at de kommende årene vil innebære krevende tilpasning til nye oppgaver og inntektsrammer. Styret ved Oslo universitetssykehus HF har funnet det nødvendig å bruke mer tid på innretningen av foretakets økonomiske langtidsplan, og vil styrebehandle foretakets innspill først etter sommeren. For å lette utfordringene knyttet til omstillingskostnader og investeringer for å understøtte blant annet samlokalisering, støtter Helse Sør-Øst RHF Oslo universitetssykehus HF med 1,2 milliarder kroner i 2010 og Dette er dels rentebærende lån og dels direkte tilskudd. Investeringer Oslo universitetssykehus HF fikk stilt 150 millioner kroner til disposisjon for omstillingsinvesteringer i Av disse har OUS brukt ca kr 20 millioner. For 2010 og 2011 samlet er det stilt til disposisjon 300 millioner kroner som kan benyttes til omstillingsinvesteringer i Oslo universitetssykehus HF. Oslo universitetssykehus HF sendte i overgangen april/mai søknad om investering i akuttmottak på Ullevål. Helse Sør-Øst RHF har bedt om nødvendige tilleggsopplysninger fra Oslo universitetssykehus HF, og mottok svar 9. juni. Investeringen i nytt akuttmottak er en viktig forutsetning for utflytting av døgn og akuttvirksomhetene fra Aker sykehus. Behovene for felles IKT-systemer ved Oslo Universitetssykehus HF er med utgangspunkt i IKT-langtidsplan prioritert i den regionale IKT prosjektporteføljen. Side 10 av 38

11 Vestre Viken HF er i 2011 tildelt 100 millioner kroner til nødvendige bygningsmessige tilpasninger og anskaffelse av medisinskteknisk utstyr i forbindelse med at pasienttilbudet i Asker og Bærum tilbakeføres fra Oslo universitetssykehus HF til Vestre Viken HF. Tilsvarende er det tildelt 10 millioner kroner til Akershus universitetssykehus HF i 2011 for nødvendige bygningsmessige tilpasninger. Styret behandlet prioritering av større investeringer i sak , der omstillingsinvesteringer i hovedstaden ble prioritert. I økonomisk langtidsplan for ble det understreket at det over flere år vil være nødvendig å gjennomføre investeringer ved Oslo universitetssykehus HF i omstilling og samlokalisering, og at Oslo universitetssykehus HF i 2012 kan forvente ytterligere ekstra midler til investeringer i størrelsesorden 300 millioner kroner, i tråd med de foreløpige planene som ble sendt inn høsten Det er etablert dialog og samarbeid omkring de mer langsiktige investeringsplaner og finansieringsbehov som er signalisert fra foretaket og det er igangsatt et idefaseprosjekt for tilleggsbygg på Gaustad. De samlede planer fra Oslo universitetssykehus HF og fra resten av regionen vil inngå i den økonomiske langtidsplanen og konkretiseres i den årlige investeringsplanen for regionen i tråd med vedtak i sak og i tråd med fullmakter og rammeverk for større investeringer. Et viktig element i vurderingene av investeringsbehovene er den arealplanen som Oslo universitetssykehus HF nå holder på å utvikle, og som først vil foreligge mot slutten av året. Det vil være vanskelig for helseforetaket å foreta en god vurdering av det langsiktige investeringsbehovet før den helhetlige arealplanen for helseforetaket er ferdigstilt. Administrerende direktør vurderer at det i årene framover vil være mulig å gjennomføre bygningsmessige investeringer som realiserer samlokalisering av lands- og regionale funksjoner ved Oslo universitetssykehus HF. Det forventes at det arbeides målrettet for å realisere dette. I perioden vil behovet for særskilte omstillingsmidler til Oslo universitetssykehus HF primært være knyttet til nødvendige investeringer for å kunne foreta flytting av døgn- og akuttfunksjoner fra Aker sykehus og å gjennomføre samlokalisering av enkelte lands- og regionfunksjoner. Oslo universitetssykehus HF har varslet Helse Sør-Øst RHF om at det samlede investeringsbehovet knyttet til dette nå anslås til om lag 1,5 mrd kroner, som er betydelig høyere enn det foreløpige anslaget fra høsten Bakgrunnen for de økte kostnadsanslagene er blant annet at nærmere arbeid med arealtiltakene viser at ombygninger i eldre bygningsmasse på Ullevål sykehus og Radiumhospitalet vil være betydelig mer kostbart enn tidligere anslått. Helse Sør-Øst RHF vil i dialogen med Oslo universitetssykehus HF ha fokus på å få konkretisert disse investeringsbehovene. Etter utløpet av denne planperioden og frem mot 2026 vil det for Oslo universitetssykehus HF, som for de øvrige foretakene i Helse Sør-Øst, være behov for kunne fornye bygningsmassen med mer. I nåværende fase vil dette være å betrakte som skisser til investeringsplaner som må underlegges de vanlige prosedyrer for bygningsmessige investeringsprosjekter, og etter hvert som de konkretiseres vurderes opp mot øvrige prosjekter i foretaksgruppen og tilgangen til finansiering. Over det lange tidsrommet det her er snakk om, vil det kunne skje betydelige endringer i utformingen av prosjektene. Det er også Helse Sør-Øst RHF sin vurdering at det over denne perioden, gitt en god resultatutvikling ved Oslo universitetssykehus HF og i foretaksgruppen for øvrig, vil være en betydelig evne til å kunne gjennomføre investeringsprosjekter. Drift Oslo universitetssykehus HF la i første innspill til økonomisk langtidsplan til grunn et behov for ekstra midler til dekning av estimerte underskudd i perioden på til sammen 2 milliarder kroner (800, 800 og 400 millioner kroner i henholdsvis 2012, 2013 og 2014). Dette utgjorde en vesentlig forverring av resultatestimatene i økonomisk langtidsplan for Dette må sees på bakgrunn av de store økonomiske utfordringene helseforetaket har i gjennomføringen av driften tidlig i Helse Sør-Øst RHF er innforstått med usikkerheten Side 11 av 38

12 som er knyttet til estimatene for resultatutviklingen. Helse Sør-Øst RHF har etter det første innspillet til økonomisk langtidsplan fra Oslo universitetssykehus HF imøtekommet den risikovurdering som ligger i innspillet og foreslår i budsjett for 2012 at foretaket kan gå med et underskudd på 400 millioner kroner i Det foreslås også at det for 2013 vil gis tilsvarende inntektsstøtte som i 2012 knyttet til innføring av inntektsmodellen ved Oslo universitetssykehus HF har administrativt forberedt og formidlet til Helse Sør-Øst RHF ny leveranse av økonomisk langtidsplan som er i tråd med disse resultatmessige forutsetningene. En mer positiv resultatutvikling sikrer bedre bæreevne for foretaket og en raskere tilpasning til reduksjonen i opptaksområde og derved færre pasientbehandlinger. Det er en forutsetning at satsning på forskning og innovasjon samt at nivået på pasientbehandlingen innen lands- og regionfunksjoner opprettholdes. Vestre Viken HF har i sitt innspill til økonomisk langtidsplan vist et behov for omstilling og resultatforbedring for å generere økt likviditet til investeringer. Helseforetaket har lagt til grunn positive resultater allerede fra Resultatutviklingen hittil i 2011 medfører en vesentlig risiko knyttet til muligheten for å nå resultatmålet som er estimert for Det arbeides med implementering av tiltak for å forbedre resultatet i 2011, men det er tidlig å fastslå med tilstrekkelig sikkerhet hvilken effekt disse vil få for 2011 og I høstens dialog om budsjett 2012 vil det gjøres en vurdering av resultatrisiko i Vestre Viken HF, og mulige konsekvenser for foretakets evne til å gjennomføre omstillingsinvesteringer. I dialog mellom Akershus universitetssykehus HF om innspill til økonomisk langtidsplan, er det etablert enighet at et ekstra tilskudd til dekning av kapitalkostnader i forbindelse med nye AHUS opprettholdes, men med en utfasing i årene tilsvarende implementeringstakten av inntektsmodellen for kapitalinntekter. Det foreslås med dette et ekstra kapitaltilskudd i 2012 på om lag 240 millioner kroner og i 2013 på om lag 120 millioner kroner. Det er vesentlige avhengigheter mellom foretakene i hovedstadsområdet og også for øvrig i regionen. Dette gjelder både behovet for kompetanse, forutsetninger for aktivitet og midler til utvikling og investeringer. Det ønskes ikke unødige forsinkelser i de forventede positive effektene på pasientbehandlingen av omstillingene i hovedstadsområdet. Helse Sør-Øst RHF har med denne tilnærmingen til utfordringene i hovedstadsområdet, gjort en balansert vurdering av foretaksgruppens ulike behov og de økonomiske midler som er til rådighet i perioden. Det vil arbeides ytterligere med konkretisering av resultatkrav inn mot oppdrag og bestilling for Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen skal gjennomføres over tid fra 1. januar 2012, og første implementeringsfase følger Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ). Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og lov om folkehelsearbeid konkretiserer de rettslige virkemidlene i reformen og erstatter og harmoniserer dagens lovverk. De økonomiske virkemidlene skal støtte målene om ønsket arbeidsfordeling, gode pasientforløp og løsninger på laveste effektive omsorgsnivå. Et viktig grep i reformen har vært å etablere virkemidler som gir spesialisthelsetjenesten og kommunene økonomiske insentiver til å samarbeide. Målene i samhandlingsreformen er: Økt livskvalitet og redusert press på helsevesenet gjennom satsing på helsefremmende og forebyggende arbeid. Dempet vekst i bruk av sykehustjenester ved at en større del av helsetjenestene ytes av kommunehelsetjenesten forutsatt like god eller bedre kvalitet samt kostnadseffektivitet. Side 12 av 38

13 Mer helhetlige og koordinerte tjenester til pasienter og brukere gjennom forpliktende samarbeidsavtaler og avtalte behandlingsforløp. De økonomiske virkemidlene knyttet til reformen ble lagt fram 8. april 2011 i Nasjonal helseog omsorgsplan ( ), og utdypet og presisert i Kommuneproposisjonen 2011, Prop 115 S ( ). Kommunal medfinansiering - Fra og med 2012 legger regjeringen opp til å innføre 20 % kommunal medfinansiering av konsultasjoner og medisinske opphold for alle somatiske pasienter i alle aldersgrupper. Kommunal medfinansiering omfatter i første omgang bare aktivitet som er inkludert i den innsatsstyrte finansieringen (ISF). Det legges heller ikke opp til å innføre kommunal medfinansiering for psykisk helsevern, rusbehandling og opphold i private opptreningsinstitusjoner. Midlene som overføres til kommunene fra 2012 for å innføre kommunal medfinansiering, vil bli finansiert av en tilsvarende reduksjon i ISF-bevilgningen. Analyser basert på forslag til innretning og tall for 2. tertial 2010 viser at overføringen vil bli i størrelsesorden 4,2 mrd kroner nasjonalt. For spesialisthelsetjenesten innebærer dette at det for opphold/ konsultasjoner i medisinske DRG er vil bli refundert 20% av ISF- prisen, mot 40% i dag. Helseforetakene vil imidlertid få reduksjonen i ISF- refusjoner helt eller delvis tilbake fra kommunene i form av aktivitetsbasert betaling. I de foreløpige inntektsrammene for 2012 og utover i perioden er dette forutsatt budsjettnøytralt. Utskrivningsklare pasienter - Dagens betalingsforskrift innebærer at kommunene betaler for utskrivingsklare pasienter fra og med ti dager etter at kommunen er varslet om utskriving, dersom ikke annet er avtalt. Det legges i samhandlingsreformen opp til en betalingsplikt fra første dag innen somatikk, for å sikre at kommunene gis et økonomisk insentiv til å etablere tilbud til pasienter som er ferdig behandlet i spesialisthelsetjenesten. Kommunene vil få overført midler for utskrivingsklare pasienter tilsvarende om lag 560 millioner kroner. Overføringen baseres på en betalingssats på kroner som tar høyde for driftskostnader, inkludert kapitalkostnader og liggedøgn som tilsvarer gjennomsnittlig antall utskrivingsklare liggedøgn per år i perioden Midlene trekkes fra basisbevilgningen til de regionale helseforetakene, basert på Magnussen- kriteriene. For Helse Sør- Øst innebærer dette en reduksjon i basisbevilgningen på ca 300 millioner kroner. I de foreløpige inntektsrammene i for er dette trekket fordelt på sykehusområdene i henhold til inntektsmodellen for somatikk. Det er lagt til grunn at helseforetakene selv vurderer mulige konsekvenser av dette ut fra kjennskap til kommunal behandlingskapasitet. Krav til øyeblikkelig hjelp, døgntilbud i kommunene - Plikten til å tilby døgnopphold finansieres ved overføringer fra basisbevilgningen til de regionale helseforetakene til kommunene over årene 2012 til 2015, med til sammen om lag en milliard kroner. Dette tilsvarer om lag 250 millioner kroner pr. år nasjonalt og ca 140 millioner pr. år for Helse Sør- Øst. Disse midlene er i de foreløpige inntektsrammene for økonomisk langtidsplan trukket ut av helseforetakenes/ sykehusenes basisrammer på samme måten som trekket for utskrivningsklare pasienter. 50% av disse midlene trekkes inn fra Helse- og omsorgsdepartementet til et øremerket tilskudd som vil bli fordelt til kommunene etter søknad. De resterende 50% vil bli budsjettert sentralt på det regionale helseforetaket, og skal tilføres konkrete prosjekter gjennom krav om direkte bidrag fra de regionale helseforetakene til kommunene. Side 13 av 38

14 Andre forhold En vellykket reform medfører over tid at en større andel av pasienttilbudet innen somatikk ivaretas i kommunehelsetjenesten. Helseforetakene er i sine økonomiske langtidsplaner bedt om å vurdere mulige effekter av samhandlingsreformen i budsjettering av aktivitetsutvikling. I samhandlingsreformen legges det opp til bedre samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten i kommunene. Et tiltak for bedre samhandling vil være samlokalisering av tjenestene, for eksempel gjennom etablering av lokalmedisinske sentra. Helseforetakene i Helse Sør-Øst besitter i dag bygningsmasse som kan være aktuell til benyttelse av denne type av samhandlingsarena. Et viktig samhandlingsprosjekt er å utvikle Aker sykehus som en samhandlingsarena. Sykehuset Telemark HF har allerede et prosjekt i gang sammen med Porsgrunn kommune, hvor deler av sykehuset bygges om til oppgraderte sykehjemsplasser. 8. Øvrige rammebetingelser 8.1. Demografisk utvikling Helse Sør-Øst omfatter ti fylker og 189 kommuner og bydeler, og er en sammensatt region med drøyt 2,7 av landets 4,9 millioner innbyggere i Befolkningsprognose fra Statistisk Sentralbyrå (SSB), midlere alternativ, tilsier at folketallet vil øke til om lag 2,86 millioner i Antall innbyggere i opptaksområdet Økning i Sykehusområde % Andel 2011 Andel 2015 Akershus ,8 % 16,9 % 17,3 % Innlandet ,0 % 14,2 % 13,8 % Oslo ,6 % 18,0 % 18,4 % Sørlandet ,9 % 10,3 % 10,3 % Telemark og Vestfold ,4 % 14,1 % 13,9 % Vestre Viken ,2 % 16,4 % 16,4 % Østfold ,5 % 10,0 % 9,9 % Sum ,3 % 100,0 % 100,0 % * Tabellen viser opptaksområdet for somatikk, dette avviker noe for opptaksområdet for psykisk helsevern Økningen tilsvarer 4,3 % i forhold til Den største veksten forventes i Oslo og Akershus sykehusområder, og den laveste veksten er forventet i Innlandet sykehusområde. Et gjennomgående trekk i befolkningsprognosen til SSB er at den prosentvise andelen av befolkningen innen aldersgruppen år i alle sykehusområder forventes å øke fra 2011 til 2015, mens andelen innen de øvrige aldersgruppene går ned. Side 14 av 38

15 Andel 0-17 år Andel år Andel år Andel 80 år og over Sykehusområde Akershus 24,2 23,9 44,4 43,5 28,1 29,3 3,3 3,3 Innlandet 20,9 20,3 39,8 39,1 33,6 35,1 5,7 5,5 Oslo 19,3 19,9 53,7 53,0 23,1 23,7 3,9 3,4 Sørlandet 23,8 23,4 42,8 42,2 29,1 30,3 4,4 4,2 Telemark og Vestfold 21,8 21,2 41,3 40,7 31,9 33,3 5,1 4,8 Vestre Viken 23,3 22,9 42,2 41,5 30,0 31,3 4,6 4,4 Østfold 22,2 21,7 41,6 40,9 31,5 32,9 4,8 4,5 Regionen 22,1 21,8 44,2 43,5 29,3 30,4 4,5 4,2 Beregningene tilsier også en mindre andel av befolkningen i aldersgruppen 80 år og eldre fram mot 2015, men fra da av og helt fram mot forventes en jevn og kraftig vekst i de eldste aldersgruppene. En slik utvikling vil stille store krav til omstilling i spesialisthelsetjenesten både ved at sykehusområder opplever sterk til- eller fraflytting, pasientstrømmene endres, og innholdet i tjenesten endres. Intensjonene bak samhandlingsreformen er å imøtekomme noe av denne utfordringen med en annen ansvarsdeling mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten, og gjennom et økt fokus på forebyggende tiltak Ressursbruk En generell utviklingstendens innenfor spesialisthelsetjenesten er utvikling av og endret bruk av innsatsfaktorer. Innsatsfaktorene i spesialisthelsetjenesten kan summeres opp i fire grupper: personell, bygg, medisinteknisk utstyr og IKT. Spesialisthelsetjenesten har som følge av teknologiutviklingen blitt mer kapitalintensiv. Moderne bygg er mer komplekse og funksjonelle, medisinskteknisk utstyr blir viktigere i diagnostisering og behandling av pasienter, mens informasjonsteknologi er vesentlig for bl.a. annet pasientsikkerhet, effektiv håndtering av pasientinformasjon, god pasientflyt og generelt effektive arbeidsprosesser. Utviklingen av kapitalelementene er med på å endre pasientbehandlingen og sammensetningen av innsatsfaktorene. Det forventes at fremtidige investeringer vil gi gevinster i drift, både gjennom økt kvalitet i pasientbehandlingen og frigjøring av ressurser. Det vurderes som sannsynlig at det vil bli brukt relativt sett mindre arbeidskraft og mer kapital. Dette medfører at det forventes en reduksjon i bemanning, og økende investeringstakt med dertil hørende avskrivningskostnader og driftkostnader knyttet til bygg, medisinskteknisk utstyr og IKT. Foretaksgruppens økonomiske langtidsplan viser en slik tendens ved at lønnskostnadene faller på samme tid som avskrivningene øker, jamfør graf nedenfor. Foretaksgruppens økonomiske langtidsplan viser en slik tendens ved at lønnskostnadene ller Side 15 av 38

16 Avskrivninger Lønnskostnader 9. Økonomisk langtidsplan Tilbakeblikk til ØLP og overordnende premisser for årets prosess Økonomisk langtidsplan utgjør en konkretisering og konsekvensvurdering av vedtatt strategisk fokus og mål i forhold til økonomiske rammebetingelser. Den er således et viktig styringsmessig verktøy både for helseforetakene, sykehusene og det regionale helseforetaket. Økonomisk langtidsplan er et samlet grunnlag for vurdering av økonomisk bæreevne for investeringer i et lengre perspektiv, herunder å vurdere nødvendige tilpasninger i dagens driftsbilde for å sikre nødvendige investeringer i fremtiden. Økonomisk langtidsplan ble første gang utarbeidet høsten 2010 og presentert i sak I samme sak ble det også vedtatt at økonomisk langtidsplan skal rulleres årlig Budsjettprosessen er fremskyndet sammenlignet med fjoråret. Evaluering av tidligere års prosesser har avdekket et behov for at de medisinskfaglige behovsvurderinger og prioriteringer, samt foreløpige aktivitetskrav og inntektsrammeforutsetninger skal foreligge tidlig på våren, for bedre å kunne tilpasses styringsmessige årshjul hos helseforetakene. For å ta hensyn til disse behovene er økonomisk langtidsplan fremskyndet og ferdigstilt første halvår i Første år i langtidsplanen fungerer som premiss når årsbudsjettet for 2012 leveres i desember/januar 2011/ 2012, basert på styrets budsjettvedtak i november. Økonomisk langtidsplan for perioden viser at det er gjort et mer omfattende arbeid i helseforetakene enn hva som ble gjort første gang økonomisk langtidsplan ble utarbeidet. Helseforetakene opplever økt nytteverdi av å planlegge over en lengre periode, samtidig som de likviditetsmessige styringsprinsippene i større grad etterleves. Videre har helseforetakene forankret økonomisk langtidsplan i sitt eget styre og i egen organisasjon noe som også har bidratt til en vesentlig kvalitetsforbedring i det innleverte materialet. Oslo universitetssykehus HF har behov for mer tid for å kunne levere en styrebehandlet økonomisk langtidsplan. Det har vært lagt overordnede premisser fra Helse Sør-Øst RHF i helseforetakenes langtidsplanlegging. Helseforetakene er gitt premisser for å ivareta og bedre kvaliteten i pasienttilbudet innenfor eksisterende rammer. Dette innebærer blant annet krav til reduksjon av ventetider og ingen fristbrudd, pasientsikkerhet, samt kompetanseutvikling og reduksjon av deltidsarbeid gjennom tiltak og intern omdisponering av midler ved behov. Side 16 av 38

17 Helseforetakene skal etterleve økonomiske styringsprinsipper, herunder særskilt at likviditet til drift og investeringer budsjetteres innenfor en totalramme. Positive resultater skal gi økte investeringsmuligheter. Det har vært svært viktig, både for det enkelte helseforetak, og for foretaksgruppens samlede bæreevne, at det påbegynte positive arbeidet med å skape bæreevne gjennom positiv resultatutvikling blir videreført Overordnede forutsetninger Følgende forutsetninger er lagt til grunn ved utarbeidelse av økonomisk langtidsplan: Eventuelle økte rammer til spesialisthelsetjenesten i perioden er ikke hensyntatt Dette er en forsiktig tilnærming da Helse Sør-Øst gjennom statsbudsjettet de siste årene hatt en vekst i bevilgningene fra Regjeringen hovedsakelig knyttet til kravet til økt aktivitet. Samhandlingsreformen hvor det er forventet at veksten innenfor helsesektoren er forventet å skje innenfor kommunehelsetjenesten, tilsier at dette prinsippet legges til grunn i de foreløpige inntektsrammene som er fordelt for perioden. Likviditetseffekter fra pensjon forutsettes nøytrale Dette er i tråd med signaler fra eier. Det legges også til grunn at foretaksgruppens likviditet fra pensjon dekker egenkapitaltilskudd til pensjonskassene Etablerte prinsipper for likviditetsstyring Foretakene skal budsjettere samlet likviditet til drift og investeringer, og til enhver tid holde seg innenfor de driftskredittrammer som helseforetaket er tildelt. Finansiering av store byggeprosjekter Finansiering av prosjekt nytt Østfoldsykehus gjøres i henhold til styrets tidligere vedtak. Øvrige større byggeprosjekter, som er prioritert innenfor sak , budsjetteres i utgangspunktet 100% lånefinansiert. Det åpnes for at helseforetakene kan innarbeide tilskuddsfinansiering. Dette tilsvarer den akkumulerte fordringen foretakene har på Helse Sør-Øst RHF fra tidligere tilbakeholdt likviditet til regionale prioriteringer. Øvrige byggeprosjekter og investeringer i medisinskteknisk utstyr og IKT med mer, skal finansieres innenfor helseforetakets egen bæreevne Utvikling i pasienttilbudet og aktivitet for perioden Styret har i sak fastsatt følgende mål for innsatsområde pasientbehandling for perioden frem til 2014, formidlet i oppdrags- og bestillingsdokumentene til helseforetakene for 2011: Pasienten opplever ikke fristbrudd Sykehusinfeksjoner er redusert til under 3 % Pasienten får timeavtale sammen med bekreftelse på mottatt henvisning Administrerende direktør foreslår at det første målet endret til at ventetider er redusert og pasienten opplever ikke fristbrudd Krav til aktivitetsvekst er differensiert mellom sykehusområdene i dialog med det enkelte helseforetak og sykehus, basert på behovs- og aktivitetsutviklingen i det enkelte sykehusområde. Side 17 av 38

18 Utvikling i ventetider og antall ventende pasienter Ventetidene innenfor alle tjenesteområder har vært relativt stabile gjennom Det har vært en liten reduksjon innen somatikk, mens det har vært en liten økning innen TSB og psykisk helsevern for voksne. Parallelt med dette har det vært en økning i antall ventende pasienter, og det gjelder spesielt for pasienter som ikke er tildelt rett til helsehjelp. Blant rettighetspasienter er det mindre endringer, noe som isolert sett kan tyde på en klarere prioritering mellom ulike pasientgrupper. Antall ventende pasienter har økt innen somatikk og psykisk helsevern for voksne fra 2009 til 2010, mens det har vært en reduksjon innen psykisk helsevern for barn og unge og TSB. Antall nyhenviste pasienter viser fortsatt totalt sett en økning. For TSB er imidlertid 2010 det første året med en registrert nedgang i antall nyhenvisninger. Her viser tallene også rimelig samsvar mellom antall nyhenviste og avviklede pasienter, mens det innen psykisk helsevern ser ut til at aktivitetsøkningen har vært brukt til økte tilbud for pasienter som allerede har et tjenestetilbud. Dermed har nyhenviste pasienter fått noe lenger ventetid. 80% av pasientene venter på behandling i poliklinikk. Regionale mål for aktivitetsvekst Helse Sør-Øst RHF legger også i 2012 opp til en særskilt styrking av aktivitetsveksten i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige (TSB). Gitt den regionale ventetidsutviklingen og en overordnet behovsvurdering er følgende regionale mål satt for aktivitetsvekst i 2012: 1,2 % for somatikk 1,5 % for psykisk helsevern barn og ungdom 3 % for psykisk helsevern voksne 2 % for TSB For perioden frem til 2015 er det foreløpig ikke gitt eksakte forutsetninger for aktivitetsvekst på det enkelte tjenesteområde. Det legges likevel til grunn at den samlede veksten for resten av langtidsperioden fortsatt skal være sterkere innen psykisk helsevern og TSB enn somatikk, men utviklingen de siste årene tyder på at samlet aktivitetsvekst for somatikk minst må være 5% for hele perioden ( ). Spesielt om somatikk Innen somatisk virksomhet gis arbeidet med reduksjon av ventetider og fristbrudd høyeste prioritet. Videre forutsettes det at sykehusene ikke skal ha langtidsventende pasienter (mer enn ett år). Dette gir spesielle utfordringer innen ortopedi og øre nese hals og vil blant annet kreve en ytterligere omlegging fra døgn til dag/poliklinisk virksomhet. Det må blant annet løses med raskere poliklinisk utredning, herunder økt aktivitet innen radiologi, samt økt og prioritert bruk av sykehotell/pasienthotell. Dette krever samtidig at prehospitale tjenester tilrettelegges i samsvar med den medisinske utviklingen (jfr. slagbehandling) og kommende funksjons- og oppgavedeling. I tillegg til nødvendig vekst innenfor ortopedi og øre nese hals, foreslås det ut fra faglige vurderinger en prioritering av den regionale aktivitetsveksten mot følgende fagområder: Sykelig overvekt (primæroperasjoner og postbariatrisk kirurgi) Brystrekonstruksjoner Ablasjonsbehandling Kronisk utmattelsessyndrom Kronisk smertebehandling For enkelte av disse fagområdene må Helse Sør-Øst RHF koordinere en oppgave- og arbeidsdeling mellom helseforetakene. Side 18 av 38

19 I dialog med helseforetakene/sykehusene er de regionale aktivitetsforutsetningene differensiert. Disse vurderingene er primært gjort på bakgrunn av forbruksrater vurdert opp mot behov, samt prognostisert befolkningsvekst i det enkelte sykehusområde. På denne bakgrunn er det naturlig at det i enkelte sykehusområder er en sterkere aktivitetsvekst enn det regionale gjennomsnittet, og i andre en lavere vekst. Sykehusområder som bør realisere en sterkere aktivitetsvekst enn det regionale gjennomsnittet i langtidsperioden er Sørlandet og Østfold. I Vestfold/Telemark (spesielt Telemark) tilsier vurderinger basert på forannevnte at det bør planlegges for en lavere aktivitetsvekst enn det regionale gjennomsnittet. Innspillene fra helseforetakene /sykehusene oppsummeres til en samlet regional vekst noe i overkant av de regionale målene over. I dialogmøtene om økonomisk langtidsplan har det enkelte helseforetak/sykehus sine forutsetninger omkring aktivitetsvekst vært diskutert og vurdert, herunder i forhold til ventetider og forbruk i forhold til beregnet behov. Endelige aktivitetskrav for 2012 fastsettes først i forbindelse med årsbudsjettet og Oppdrag og bestilling 2012, basert på føringer fra Helse- og omsorgsdepartementet. Den samlede vurdering som gjøres p.t. tilsier likevel at summen av planer for aktivitetsutvikling i sykehusområdene ivaretar regionens planforutsetninger. Foretakene har videre forholdt seg til forutsetningene om en ytterligere dreining fra døgn til dag/poliklinisk virksomhet. De samlede aktivitetstallene fra foretakene bekrefter dette bildet. Foretakene har så langt i ulik grad lagt inn forutsetninger om effekt av samhandlingsreformen på deres aktivitetsutvikling. I stor grad har foretakene inntil videre forutsatt dette nøytralt i 2012, mens det ligger inne ulike forventede effekter for resten av langtidsperioden. Det regionale helseforetaket har så langt ikke gjort noen generelle vurderinger i forhold til slike effekter av samhandlingsreformen. Situasjonen er svært ulik i de enkelte sykehusområder og helseforetakene rapporterer at kommunene i ulik grad er forberedt på samhandlingsreformen. Dette er et forhold som det vil arbeides videre med i budsjettprosessen 2012, både i det enkelte sykehusområde og regionalt, og som det vil være aktiv dialog med helseforetakene/sykehusene om. Spesielt om psykisk helsevern og TSB Også innen psykisk helsevern og TSB forutsettes det at arbeidet med reduksjon av ventetider har høy prioritet, bl.a. med: Fokus på samhandlingen med kommunale tjenester Endret bruk av poliklinisk kapasitet med økt prioritering av nyhenviste pasienter Følgende forutsetninger gjelder TSB: Behov for økt kapasitet avrusning/utredning og behandling av unge rusmisbrukere Særlige tiltak for å redusere lange ventetider knyttet til langtidsbehandling, som spesielt knytter seg til en del private institusjoner. Det har vært dialog med helseforetakene/sykehusene om deres innspill til foretaksgruppens økonomiske langtidsplan også knyttet til planer for aktivitetsutvikling innen psykisk helsevern og TSB. I all hovedsak har foretakene basert seg på de regionale forutsetninger for aktivitetsvekst slik disse er kommunisert fra Helse Sør-Øst RHF. Disse innebærer en sterkere vekst for psykisk helsevern (spesielt voksen psykiatrien) og TSB enn somatikk. Summen av planer for aktivitetsutvikling i sykehusområdene tilsier at denne forutsetning vil bli oppfylt. Side 19 av 38

20 9.4. Resultatutvikling Helseforetakene forutsetter i økonomisk langtidsplan en slik resultatutvikling for perioden: Resultatutvikling økonomisk langtidsplan (tall i millioner kroner) Sum Resultat Alle helseforetakene planlegger med resultater i balanse eller bedre i perioden, med unntak av Oslo universitetssykehus HF i Helseforetakene har i ulik grad tatt hensyn til virkninger av samhandlingsreformen i sine budsjetter. Majoriteten av helseforetakene uttrykker bekymring for den resultatmessige konsekvensen av trekk i basisramme. Helseforetakene opplever at kommunene i ulik grad er forberedt på samhandlingsreformen, men generelt gis det et inntrykk av at kommunene ikke er klare til å overta oppgaver fra spesialisthelsetjenesten i vesentlig grad i Det er heller ikke forutsatt vesentlige aktivitetsendringer som følge av samhandlingsreformen. Ny inntektsmodell fører til omfordeling av inntekter i regionen. Generelt har helseforetak som opplever en inntektsreduksjon gjenspeilet dette i svekkede resultatmål, mens helseforetak som får en inntektsøkning ikke har tilsvarende økte resultatmål. Gjennom oppfølgingsmøtene i 2011 og inn mot endelige resultatkrav for 2012, vil det bli diskutert med helseforetakene hvordan økte midler er disponert mellom drift og investeringer, og hvilke tiltak som iverksettes for å sikre tilstrekkelig kostnadstilpasning der hvor midler føres ut av opptaksområdet. Foretaksgruppens regionale satsning på IKT vil medføre økte driftskostnader hos foretakene både ved økte avskrivningskostnader og økte tilhørende generelle driftskostnader, lisenser, serviceavtaler mm. Foretakene har i varierende grad reflektert dette i sin langtidsplan. Det legges derfor til grunn at forventet kostnadsøkningen innen IKT vil medføre tilsvarende gevinstrealisering, eller tilpasning av kostnadsnivået for øvrig, slik at resultatmålene opprettholdes for perioden Aktivitetsutvikling Det er budsjettert noe høyere aktivitetsvekst målt i DRG-poeng i 2012, og for perioden , enn hva som trolig kan forventes av krav til aktivitetsvekst fra Helse- og omsorgsdepartementet. Det representerer en risiko for foretaksgruppen dersom det ikke gis adgang til den forutsatte veksten. Grunnet pågående omstillingsprosesser er det gjort en samlet vurdering av kravet til aktivitetsvekst innad i regionen. Enkelte helseforetak er i en fase hvor høyere aktivitetskrav enn snittet er krevende, mens andre helseforetak er strukturelt og organisatorisk i stand til å levere aktivitetsvekst utover det gjennomsnittlige nivået. Der hvor forventet behov for pasienttilbud er vesentlig høyere enn forbruket, eller hvor befolkningsutviklingen må forventes å legge ytterligere press på tjenestene, er det forutsatt vekst utover gjennomsnittet. Dette gjelder i vesentlig grad Sørlandet sykehus HF og Akershus universitetssykehus HF Bemanningsutvikling Helseforetakene forventer i økonomisk langtidsplan en svak nedgang i antall årsverk fra 2011 til 2015, tilsvarende ca 2,3 %. Sammen med forutsetninger om Side 20 av 38

21 aktivitetsvekst, medfører dette samlet sett en økning i produktiviteten, jamfør omtale i neste avsnitt. I gjennomsnitt for foretaksgruppen budsjetteres en stabil lønnskostnad per årsverk. Dette kan medføre noe risiko både i forhold til eventuell reallønnsvekst og behovet for endret sammensetning av kompetanse. Det legges til grunn at risikoen håndteres innenfor gitte økonomiske rammer Produktivitetsutvikling Innenfor somatisk virksomhet er det budsjettert med en produktivitetsøkning på 8,1 % (DRGpoeng/pr årsverk) i perioden Produktiviteten varierer imidlertid betydelig mellom helseforetakene og det ligger et betydelig gevinstpotensial i foretaksgruppen hvis helseforetakene som i dag ligger under gjennomsnittelig produktivitet oppnår en produktivitet tilsvarende nivået for dagens gjennomsnittsproduktivitet. Innenfor de øvrige tjenesteområdene forventes også en produktivitetsvekst. Størst er dette forventet å bli innenfor psykisk helsevern, hvor bemanningen reduseres med 3,6%, på samme tid som antall døgnbehandlinger øker med 1,7%, antall dagbehandlinger er svakt stigende og antall inntektsgivende polikliniske konsultasjoner øker med ca 6,0%. For TSB planlegges en bemanningsøkning på ca 4,0% da aktiviteten er stigende. Antallet døgnbehandlinger vokser med ca 1,8%, dagbehandlinger er svakt redusert, mens poliklinikk øker med ca 7,6% Spesielt om forskning og innovasjon Helse Sør-Øst er den av helseregionene som i årene fram til 2008 hadde sterkest vekst i ressursbruken til forskning både angitt som absolutt nivå og relativt til totale kostnader. Inntil 2008 var det i regionen gradvis økning i ressursbruksandel inntil 2,9 %, men de siste to år er det imidlertid registrert en fallende tendens foreløpige tall (2010) fra helseforetakene tilsier 2,6 %. Denne ressursinnsatsen har bidratt til en tydelig økning i forskningsproduksjon og i antallet doktorgrader de siste 2-3 år. Oslo universitetssykehus HF alene står for over 80 % av antall forskningspoeng I plan for strategisk utvikling er det en målsetting å øke ressursinnsatsen til forskning fra dagens 2,5-3,0 % til 5 % av det samlede budsjettet i Helse Sør-Øst over en ti-årsperiode fram til Målet om økt ressursbruk kan best oppfattes som et virkemiddel for å oppnå de øvrige mål. Ressursene brukt til forskning i helseforetakene stammer fra en av fire hovedkilder: 1. Midler fra helseforetakets eget budsjett 2. Øremerkede forskningsmidler fra Helse- og omsorgsdepartementet, tildelt av Samarbeidsorganet 3. Regionale strategiske forskningsmidler (budsjettmidler avsatt sentralt) tildelt av styret i det regionale helseforetaket 4. Eksterne midler fra for eksempel Forskningsrådet, Kreftforeningen, EU, private givere m.fl. Per i dag tilsvarer interne midler, det vil si knyttet til 1,2 og 3 over ca 80 % av ressursbruken, mens resten dreier seg om eksterne midler. Side 21 av 38

22 Det øremerkede forskningstilskuddet fra Helse- og omsorgsdepartementet antas ikke å øke vesentlig i årene framover. Den største økningen faller derfor på de strategiske midlene og helseforetakenes egne budsjetter, samt eksterne midler. Det forventes en økt avsetning av midler til forskning og innovasjon innenfor helseforetakenes eksisterende økonomiske rammer. Dette gjelder både universitetssykehusene som skal ivareta regionale nav-funksjoner og ikkeuniversitetssykehusene, der økningen i løpet av perioden forventes å være til minimum ca 1% av totalkostnader. Administrerende direktør vil komme tilbake til eventuelle konkrete føringer for langtidsplanen på dette området inn mot endelig budsjett for 2012 samtidig som det foreslås en økning i regionale strategiske forskningsmidler for 2012 på inntil 25 millioner kroner i forhold til budsjettert nivå for 2011, i samsvar med regional forskningsstrategi. Beløpet vil være avhengig av foretaksgruppens samlede økonomiske utvikling. Utlysningen av forskningsmidler for 2012 finner sted i juni 2011 med søknadsfrist 9. september Spesielt om utviklingen av Sykehuspartner og felles forsyningssenter Sykehuspartner og felles forsyningssenter er etablert for å støtte kjernevirksomheten i Helse Sør-Øst gjennom leveranse av tjenester med god kvalitet og effektiv drift. Sykehuspartner er en tjenesteleverandør innenfor IKT, HR, innkjøp og logistikk, mens felles forsyningssenter legger til rette for effektiv logistikk og sentraliserte innkjøp og derigjennom reduksjon av varekostnader. Utfordringsbildet innenfor IKT er gjort rede for i IKT langtidsplan, jfr. sak 88/2010. Gjeldende IKT langtidsplan har ikke i tilstrekkelig grad vurdert de driftsmessige konsekvensene ved planlagte tjenesteforløp, da grunnlagsmaterialet for slike vurderinger ikke har vært til stede. Dette er derfor planlagt gjennomgått i kommende IKT langtidsplan for og i sammenheng med den pågående utviklingen av områdevise planer. Målbildet i IKT langtidsplan er først og fremst kvalitativ. Når helseforetaket skal planlegge de økonomiske konsekvensene av IKT investeringer må alle kostnader og gevinster reflekteres. Kostnadene inkluderer omstillingskostnader og tjenestepris fra Sykehuspartner, mens de økonomiske gevinstene enten må gjenspeiles gjennom mer effektiv drift eller høyere kvalitet. Dersom tjenesten ikke gir direkte økonomiske gevinster, vil det være nødvendig med øvrig omstilling i drift for å møte et eventuelt fremtidig økt kostnadsnivå. I forbindelse med økonomisk langtidsplan for er det foretatt foreløpige beregninger for utvikling av fremtidig tjenestepris på grunnlag av eksisterende prosjektportefølje og langtidsplan IKT som innspill til helseforetakenes arbeid. Beregningene viser en betydelig kostnadsøkning både fra økte avskrivningskostnader og økte driftskostnader for øvrig som konsekvens av økt volum. Helseforetakene har vurdert dette forskjellig enkelte har tatt høyde for en netto kostnadsøkning, mens andre har forutsatt tilsvarende gevinstrealisering. Det påbegynte arbeidet må videreutvikles inn mot rullering av IKT langtidsplan, slik at det skapes forutsigbarhet i helseforetakenes budsjetter gjennom tilstrekkelig grunnlag for å vurdere enten gevinstrealiseringsmuligheter eller behov for omstilling i driften, samt kunne hensynta kommende prosjekter gjennom forankrede tidsplaner for implementering av nye løsninger og prosesser. Helse Sør-Øst RHF bidrar i inneværende år, ved trekk i helseforetakenes basisrammer, med 62 millioner kroner til Helse Sør-Øst Forsyningssenter (HSØ-FS). Dette bidraget er med på å finansiere driften av HSØ-FS og erstatter påslaget på 8 % som tidligere ble lagt til på.vareprisen til helseforetakene. En selvfinansiering av HSØ-FS kan en først realisere når rabattene en oppnår fra leverandørene som leverer varer til HSØ-FS er så store at de dekker Side 22 av 38

23 driften av forsyningsløsningen. Det vil ta tid før HSØ-FS er i den posisjonen, men dette er det langsiktige målet for Helse Sør-Øst RHF Store investeringsprosjekter Prioriterte store investeringsprosjekter Prioritering av store byggeprosjekter er vedtatt av styret i sak , og senere omtalt i sak og sak I økonomisk langtidsplan for er derfor følgende store byggeprosjekt innarbeidet: Prosjekt nytt Østfold sykehus Samlokalisering Oslo Fase 1 ombygging av operasjonssaler Kristiansand Samlokalisert Vestfold-klinikk I tillegg har Psykiatrien i Vestfold HF budsjettert ferdigstillelse av to opptrappingsprosjekt i Sykehuset Innlandet HF budsjetterer også med prosjekter innenfor opptrappingsplan psykiatri i 2012 og Videre er Sykehuset i Vestfold er bevilget lån til oppføring av helikopterlandingsplass i tilknytting til nytt parkeringshus samme år. Prosjekt nytt Østfold sykehus Prosjektet går etter planen, med antatt byggestart for grunnarbeider ultimo 2011 og ferdigstillelse rundt årsskiftet 2015/2016. Det ble gjennomført en budsjettrevisjon i slutten av mai, hvor rammen ble prisjustert. Oppdatert kostnadspådrag med tilhørende likviditetsbehov basert på gjeldende entrepriseplan og revidert budsjett vil foreligge medio juni. I økonomisk langtidsplan er forutsetningene fra sak lagt til grunn, herunder 50 % lånefinansiering og 50 % tilskuddfinansiering, samt salg av Fredrikstad sykehus og Veum i Samlokalisering Oslo universitetssykehus HF Det er etablert dialog med Oslo universitetssykehus HF omkring investeringer til samlokalisering. Prosjekt for utvidelsen av akuttkapasiteten på Ullevål inngår i planene for utflytting fra Aker (fase 1), med en antatt kostnad på ca 320 millioner kroner. Dette prosjektet er oversendt Helse Sør-Øst RHF til vurdering i henhold til etablert fullmaktsregime for større bygginvesteringer. Oslo universitetssykehus HF er bedt om utfyllende opplysninger, og da spesielt knyttet til koblingen inn mot en samlet utviklingsplan for Oslo sykehusområde og rekkefølgeproblematikk i forbindelse med fraflytting Aker og samlokalisering av lands- og regionsfunksjoner. Det vil også være dialog med Oslo universitetssykehus HF om øvrige investeringer knyttet til samlokalisering og gjennomføringen av idefaseprosjektet knyttet til nybygg på Gaustad. Dialogen vil også omfatte tidshorisonten for disse investeringene. Det er viktig å konkretisere og vise den økonomiske bærekraften i disse prosjektene. Dette vil gi grunnlag for å søke om lån fra Helse- og omsorgsdepartementet. Side 23 av 38

24 Hittil prioriterte godkjente byggeprosjekter utgjør: (tall i millioner; avrundet) Total ramme Prosjekt g Nytt y Østfold g sykehus Ombygging Kristiansand P-hus og helikopterlandingsplass Sykehuset i Vestfold Samhandling Telemark Samlokalisert Vestfoldklinikk Opptrappingsplan psykiatri Tabellen over viser samlet pådrag per prosjekt, og inkluderer dermed også egenfinansiering Status utviklingsplaner per sykehusområde Investeringsprosjekter omtalt nedenfor må sees som foreløpige, og ikke nødvendigvis fullstendige, i påvente av en samlet utviklings- og investeringsplan per sykehusområde og øvrige nødvendige avklaringer. En oppdatert illustrasjon av prioriteringen av store byggeprosjekter i sak , viser hvordan de nevnte prosjektene ligger prosessmessig i henhold til gjeldende prioriteringer: Prosjekter som ikke fremkommer av oversikten over, er ikke forelagt Helse Sør-Øst RHF til vurdering. De omtalte investeringsprosjektene nedenfor er basert på foretakets innspill til foretaksgruppens økonomisk langtidsplan, og er ikke nødvendigvis innarbeidet i fremlagt vurdering av bæreevne, verken som prosjekt som sådan, økonomisk omfang eller tidsforløp. I forhold til hvilke prosjekter som er innarbeidet, vises det til omtale av prioriterte byggeprosjekter i punkt Side 24 av 38