ÅRSMELDING HAGA SKOLE

Transkript

1 I denne årsmeldingen beskrives Haga skoles arbeid med Sande kommunes felles satsingsområder definert i Handlingsplanen, samt Haga skoles egne områder og mål. Haga skole leverer gode læringsresultater og har et trygt miljø. Ved Haga skole har vi gjennom skoleåret hatt gode prosesser for å skape en enda tydeligere «Vi-skole». I dette arbeidet har fellesskap gjennom felles regler, god klasseledelse og delingskultur vært viktig for oss, samtidig som vi har jobbet med endringene som kom i Opplæringslovens 9a for å sikre felles forståelse og videreføre god praksis knyttet til arbeid med læringsmiljø. Sammen har vi løftet trygghet, trivsel og læring frem som våre verdier. Tom Rune Gravningen, rektor Haga skole ÅRSMELDING HAGA SKOLE Skoleåret

2 Vi har dette skoleåret hevet vår felles kompetanse innen satsingsområdene. Dette har vi gjort blant annet ved å dele gode metoder, kurse hverandre og ved bruk av arbeidsmetoden «Lesson study». Gjennom dette arbeidet har vi også benyttet kollegaobservasjon og veiledet hverandre. Vi jobber med de grunnleggende ferdighetene gjennom hele skoleløpet, og opplever at lesing er et viktig satsingsområde for oss. SOL fungerer som et godt verktøy både for å kartlegge og å iverksette tiltak. Arbeidet med IKT og digitale ferdigheter ved vår skole har resultert i årsplaner der IKT-planens mål og de digitale ferdighetene i de ulike fagene har fått en større plass og er implementert i planer for de ulike trinn. Videre har vi også innenfor dette området delt kunnskap og ferdigheter i kollegiet. Elevene har gjennomført flere læringsaktiviteter knyttet til digitale ferdigheter. I tillegg til kompetanse i bruk av ulike verktøy er det blant annet arbeidet med nettvett og kildekritikk. Flere trinn har også gjennomført kodekurs. Fra 4. til 7. trinn har vi utforsket Multi Smart Øving, noe som har gitt oss gode erfaringer vi tar med oss videre. Haga skole måler seg mot Vestfold fylke i tallgrunnlagene der vi har mulighet for det. Vestfold fylke scorer jevnt over på linje med Norge generelt. Vi opplever dette som en god indikator å sammenlikne oss med. Tallene for Vestfold fylke vil være sammenlignbare i forhold til variasjonen i elevmassen vår og de sosioøkonomiske forholdene i vår skolekrets. Mål fra Haga skoles handlingsplan: Mål Indikator Vurdering God overgang for nyankomne familier Møte med foresatte Innhente opplysninger fra flyktningtjenesten / IMDI Delvis Fysiske forhold Organisering av SOL materiell Gjennomført Haga skal være en «Vi skole» Organisering av verktøy til praktisk matematikk Felles regler Medarbeiderskap Felles mål Gjennomført Påbegynt prosess Haga skole tar fremdeles imot familier som er kommet til Norge som flyktninger. Vi opplever at rutinene og koordineringen mellom de ulike instansene fremdeles «halter» litt. Vi har gjort en del erfaringer, men må fremdeles bedre flyten mellom de ulike instansene i bosettingsprosessene. Organisering av det fysiske materiellet vårt skal gjøre gode læremidler oversiktlig for lærerne og lett tilgjengelig. Over tid er det lagret mye gammelt av både møbler og utstyr i kjeller og loft. Dette er ryddet, kastet og organisert på bedre måter. Haga skole er en gammel og lite praktisk bygningsmasse etter dagens krav for undervisning. Det er også trangt om plassen og vi har lite fellesarealer. Vi må derfor være nøye med å bruke de flatene vi har på mest mulig effektiv måte. 1

3 Gode organisasjoner er preget av godt Medarbeiderskap og Vi kultur. At vi er gode i dag betyr ikke at jobben er gjort, det må vedlikeholdes og stadig forbedres. Vi har i løpet av de siste 7 månedene løftet dette frem og jobber videre med disse områdene neste skoleår. Tiltak: Når det gjelder mottak av elever fra flyktningfamilier er vi avhengig av tett dialog med andre instanser i kommunen. Vi vil sette krav til at alle involverte følger tettere opp og bidrar i større grad til å sikre at skolen får nødvendig informasjon og støtte før og etter ankomst av elever. De fysiske rammene ved Haga skole er, og vil fortsatt være krevende. Vi fortsetter effektiv utnyttelse av arealer. God lagring av materiell videreføres. Prosessen med godt Medarbeiderskap og Vi-skolen videreføres gjennom implementering av felles regelmatriser og standarder, samtidig fortsetter vi med involvering i arbeidet med våre satsingsområder. I utviklingsarbeidet vårt, og andre felles møter, bruker vi blant annet tid til deling av god praksis, undervisningsopplegg og metoder. Kollektiv kompetanseutvikling er vesentlig for å utvikle oss. Vi benytter blant annet Utdanningsdirektoratets ressurssider: Vurdering for læring Mål: Elevene skal forstå hva de skal lære og gjennom god vurdering forstå hva de skal gjøre for å bli bedre. Utvalg Nivå Snitt Grenseverdier Beskrivelse Haga skole (16-17) Grønn 4,12 1,0 <= Rød < 3,5 3,5 <= Gul- < 3,7 3,7 <= Gul+ < 3,9 3,9 <= Grønn < 5,1 Det er vanlig at elevene i ditt utvalg sier at de har lærere som forklarer dem målene, forteller hva som er bra med arbeidet og hva de kan gjøre for å bli bedre i fagene. Vestfold - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn (16-17) Grønn 4,19 1,0 <= Rød < 3,5 3,5 <= Gul- < 3,7 3,7 <= Gul+ < 3,9 3,9 <= Grønn < 5,1 Det er vanlig at elevene i ditt utvalg sier at de har lærere som forklarer dem målene, forteller hva som er bra med arbeidet og hva de kan gjøre for å bli bedre i fagene. I tråd med Sande kommunes satsningsområder for skole har Haga skole over tid hatt fokus på vurdering for læring (VFL) og lærernes praksis har endret seg. I Handlingsplanen er målet at elevene skal ha tydelige mål og kriterier. Dette målet når vi og leverer omtrent på nivå med Vestfold fylke. 2

4 Tiltak: Kommende skoleår vil vi opprettholde og videreutvikle konkrete metoder for vurdering for læring. Dette vil vi gjøre ved at lærerne deler god praksis med hverandre, samtidig som vi bruker tid på å dele ny teori i organisasjonen. De fire prinsippene for god underveisvurdering er styrende for vår praksis og vi repeterer og synliggjør disse i felles arbeid: 1. Elevene og lærlingene skal forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem. 2. Elevene og lærlingene skal få tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen. 3. Elevene og lærlingene skal få råd om hvordan de kan forbedre seg. 4. Elevene og lærlingene skal være involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling. (udir.no) Klasseledelse Mål: Skolen skal ha gode klasseledere som gir omsorgsfull og utfordrende undervisning til hver enkelt elev. Indikator: Støtte fra lærerne Utvalg Nivå Snitt Grenseverdier Beskrivelse Haga skole (16-17) Grønn 4,34 1,0 <= Rød < 3,6 3,6 <= Gul- < 3,8 3,8 <= Gul+ < 4,0 4,0 <= Grønn < 5,1 Elevene i utvalget sier at de stort sett har lærere som gir dem støtte og hjelp i skolearbeidet, som bryr seg om dem og har tro på dem. Vestfold - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn (16-17) Grønn 4,51 1,0 <= Rød < 3,6 3,6 <= Gul- < 3,8 3,8 <= Gul+ < 4,0 4,0 <= Grønn < 5,1 Elevene i utvalget sier at de stort sett har lærere som gir dem støtte og hjelp i skolearbeidet, som bryr seg om dem og har tro på dem. Lærerne har god struktur og gode rammer i undervisningen. Elevene opplever at de får støtte og hjelp i skolearbeidet. Tiltak: Felles standard for god klasseledelse og oppstartrutiner videreføres. Implementering av felles regelmatriser for ønsket atferd starter høsten

5 Faglig utfordring Utvalg Nivå Snitt Grenseverdier Beskrivelse Haga skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn (16-17) Gul- 3,93 1,0 <= Rød < 3,9 3,9 <= Gul- < 4,1 4,1 <= Gul+ < 4,3 4,3 <= Grønn < 5,1 Noen elever i ditt utvalg mener at de får nok utfordringer på skolen, men det finnes en liten gruppe elever som ikke synes de får nok utfordringer i alle fag. Resultatet er også nærmere rødt nivå enn grønt nivå. Vestfold - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn (16-17) Gul+ 4,11 1,0 <= Rød < 3,9 3,9 <= Gul- < 4,1 4,1 <= Gul+ < 4,3 4,3 <= Grønn < 5,1 Mange elever i ditt utvalg mener at de får nok utfordringer på skolen, men det finnes en liten gruppe elever som ikke synes de får nok utfordringer i alle fag. Resultatet er likevel nærmere grønt nivå enn rødt nivå. Vi må ta tak i faglige utfordringer siden det er elever som forteller at de ikke får nok utfordringer i hverdagen sin. Det tilkommer stadig flere Adaptive løsninger hvor teknologien gir muligheter for å differensiere undervisning på bedre måter enn før. Tiltak: Å jobbe i dybden er et viktig tiltak, tverrfaglig arbeid og fagovergripende kompetanser fremheves i både Jøsendalutvalgets rapport (NOU 2016:14) 1 og i det pågående arbeidet med ny læreplan (Meld. St. 28 ( )) 2 I utviklingstid vil vi i personalet følge arbeidet med ny læreplan og drøfte hva dybdelæring betyr for vår undervisningspraksis. Vi fortsetter å dele god praksis og undervisningsmetoder i kollegiet. Innenfor våre rammer vil vi jobbe med tilpasset opplæring for alle elever. Vi viderefører og utvikler bruk av adaptiv læring, ved bruk av Multi Smart Øving og andre digitale løsninger. Elevstyrt undervisning vil også utforskes og utprøves. Vi ser det også som et viktig tiltak å bedre standarden og tilgjengelighet på PCer og ipad, samt ulike digitale læremidler og apper. 1. NOU 2016:14. Mer å hente: Bedre læring for elever med stort læringspotensial. Hentet fra 2. Meld. St. 28 ( ). Fag Fordypning Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet. Hentet fra 4

6 Oppfølging av Nasjonale prøver. Haga skole sammenlikner seg mot Vestfold fylke og har som mål å ligge på nivå som fylket forøvrig. 5

7 Vi leverer svært gode resultater i engelsk og regning dette året også. Vi ser imidlertid at vi har større utfordringer med å sikre elevenes lesekompetanse. Det er en for høy andel av elevene som ligger på nivå 1 i lesing. Vi vet at elever i nivå 1 har relativt høy risiko for å falle fra i det 13-årige utdanningsløpet. Vi arbeider godt med resultatene fra Nasjonale prøver. Vedlagt ligger et eksempel på hvordan vi arbeidet med resultatene i lesing, regning og engelsk. Hele personalet involveres i etterarbeidet, da vi mener dette skaper en god felles forståelse for hva som forventes av elevenes kompetanse innenfor de ulike områdene. I tillegg benytter vi Utdanningsdirektoratets veileder for etterarbeid på de ulike nivåene. Tiltak: For å løfte elevene våre i den grunnleggende ferdigheten lesing, og sikre at vi setter inn tiltak tidlig, omdisponerer vi noe ressurser og forsøker å bryte med noe av den tradisjonelle organiseringen i skolen neste år. To lærere utløser til sammen nesten ett årsverk som «Leselærere». Disse vil jobbe målrettet med tiltak for å styrke elever i risikosonen. De skal også utvikle en bedre «verktøykasse» for alle de andre lærerne på skolen slik at vi enklere kan tilrettelegge og tette faglige hull innen ordinær undervisning. Dette vil konkretisere tidlig innsats på en annen måte enn tidligere. Vi kommer også til å sette av mer tid i skoleutviklingen vår til arbeidet med grunnleggende ferdigheter i lesing, regning og engelsk. I dette arbeidet vil særlig lesing ha stort fokus. Vi viderefører og utvikler oss stadig i bruk av SOL som verktøy for kartlegging og kontinuerlig arbeid med elevenes lesekompetanse. Oppfølging av elevundersøkelsen. Trivsel Utvalg Nivå Snitt Grenseverdier Beskrivelse Haga skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn (16-17) Grønn 4,21 1,0 <= Rød < 3,7 3,7 <= Gul- < 3,9 3,9 <= Gul+ < 4,1 4,1 <= Grønn < 5,1 Elevene i ditt utvalg sier de trives godt på skolen og at de har noen å være sammen med i friminuttene. Vestfold - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn (16-17) Grønn 4,41 1,0 <= Rød < 3,7 3,7 <= Gul- < 3,9 3,9 <= Gul+ < 4,1 4,1 <= Grønn < 5,1 Elevene i ditt utvalg sier de trives godt på skolen og at de har noen å være sammen med i friminuttene. 6

8 Trygt miljø Utvalg Nivå Snitt Grenseverdier Beskrivelse Haga skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn (16-17) Grønn 4,32 1,0 <= Rød < 3,7 3,7 <= Gul- < 3,9 3,9 <= Gul+ < 4,1 4,1 <= Grønn < 5,1 Elevene i ditt utvalg sier stort sett at det er et trygt miljø på skolen og at de har noen å snakke med hvis det er noe som plager dem. Vestfold - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn (16-17) Grønn 4,39 1,0 <= Rød < 3,7 3,7 <= Gul- < 3,9 3,9 <= Gul+ < 4,1 4,1 <= Grønn < 5,1 Elevene i ditt utvalg sier stort sett at det er et trygt miljø på skolen og at de har noen å snakke med hvis det er noe som plager dem. Vi har et trygt skolemiljø hvor elevene melder om høy grad av trivsel. Dette er, som vi vet, en avgjørende faktor for læring hos elevene. Vi er oppmerksomme på at det i enkelte konstellasjoner blant elevene er noen flere konflikter enn ellers. Ny del i Opplæringsloven som omhandler læringsmiljø var til høring og ble behandlet av Stortinget dette året. Ved Haga skole har vi etter eget syn gjort et grundig arbeid knyttet til forståelse og kunnskap om endringene i Opplæringslovens 9a. Materialet fra deler av dette arbeidet ligger som vedlegg til dette dokumentet. Digital mobbing Utvalg Nivå Snitt Grenseverdier Beskrivelse Haga skole (16-17) Gul+ 4,78 1,0 <= Rød < 4,5 4,5 <= Gul- < 4,7 4,7 <= Gul+ < 4,9 4,9 <= Grønn < 5,1 I følge elevene i ditt utvalg forekommer mobbing sjelden, men det finnes en liten gruppe elever som sier at de er blitt mobbet på skolen de siste månedene. Resultatet er likevel nærmere grønt nivå enn rødt nivå. Vestfold - 7. trinn (16-17) Gul+ 4,87 1,0 <= Rød < 4,5 4,5 <= Gul- < 4,7 4,7 <= Gul+ < 4,9 4,9 <= Grønn < 5,1 I følge elevene i ditt utvalg forekommer mobbing sjelden, men det finnes en liten gruppe elever som sier 7

9 at de er blitt mobbet på skolen de siste månedene. Resultatet er likevel nærmere grønt nivå enn rødt nivå. Haga skole ønsker å følge utviklingen på digital mobbing tett. Det er krevende å håndtere ettersom elevene allerede fra de er på småskolen har tilgang til nettbrett eller telefon. Tidlig ferdes barna på sosiale medier på fritiden. Dette medfører noen ganger konflikter som de drar med seg til skolen. Vi ser at lærerne stadig har flere saker hvor de må løse konflikter som har oppstått på fritiden gjennom bruk av ulike sosiale medier. Rektor og FAU er engasjert i dette området og ser at foresatte også må ha noen påminnelser om barnas bruk av ulike sosiale medier. Vi var heldige og fikk arrangert et opplegg fra «Bruk Huet» i vinter. Dette var et opplegg hvor elever og foresatte fikk lære litt om hva de unge foretar seg på nettet. Tiltak: Vi gjør en endring neste skoleår og omdisponerer ressurser for å møte utfordringer i læringsmiljøet på en ny måte. Rektor har omdisponert tid slik at en lærer har spesifikt ansvar for å veilede og følge opp læringsmiljøsaker på skolen. Det betyr at lærerne har en person som kan veilede på tiltak og bistå med observasjon og veiledning på klasseledelse der det oppstår utfordringer. Videre skal vi implementere arbeidet med felles regelmatriser og øve ønsket atferd. Samtidig endrer vi også dagsrytme og har felles friminutt for alle elever. Elevmedvirkning er viktig og vi vil øke bruk av trivselsledere alle dager. Dette gir større fellesskap og mer aktivitet i friminutt. Kommende skoleår planlegges det å arrangere kurs om nettvett slik at elever og foresatte lærer om de samme temaene. Vi ønsker å arrangere dette i samarbeid med FAU. Skolebidragsindikator. Småskole Mellomtrinn NP Skolebidrag NP Skolebidrag ,6 3,7 3,7 3, ,5 3,6 3,7 3, ,8 3,8 3,7 3,7 Haga skole leverer over tid gode læringsresultater og ligger litt over snittet av hva vi kan forvente ut fra sosioøkonomiske forhold. Med en knapp ressurstilgang og krevende bygningsmasse er vi tilfredse med at vi produserer gode læringsresultater. 8

10 Hvordan er kartleggingsprøven i engelsk, norsk og matte for 7. trinn fulgt opp? Kartleggingsprøvene gjennomføres etter retningslinjene og resultatene er klare til utviklingssamtalene på våren for 7. trinn. Det pedagogiske personalet gjennomførte disse etter retningslinjene og brukte den til videre læring og utvikling hos den enkelte elev på vårhalvåret. Skolene har kjøp inn Conexus Engage og Insight hvor alle læringsresultater og kartlegginger ligger tilgjengelig gjennom hele skoleløpet. Ved lærerbytter internt på skolene eller overgang til ungdomsskolen er elevens status på faglige områder oversiktlig og lett tilgjengelig. Tidlig innsats i barneskolene. Vi har i flere år arbeidet med å dreie ressurser over på tidlig innsats. Kommende skoleår er første gang hvor vi vil ligge klart over minimum på tidlig innsats. Haga skole vil ligge ca. 40 % stilling over minimum på tidlig innsats. Trinnene på er tildelt om lag 50% stilling på hver øremerket tidlig innsats. I tillegg har vi satt en stilling til leselærer og ca. 50 % av denne vil brukes på småskolen. Læringsmiljølærer utgjør 30% stilling ved skolen og vil ha sterkt fokus på styrking og forebygging av læringsmiljøer slik at vi sikrer at klassene fungerer godt videre gjennom skoleløpet. Gode læringsmiljø gir gode vilkår for læring. Sande Tom Rune Gravningen Rektor, Haga skole Vedlegg. Her finner dere eksempel på innhold i etterarbeidet med Nasjonale prøver. 9

11 Arbeid med Nasjonale prøver. Formål: Alle blir kjent med oppgavetypen og veiledningene til oppgavene. Det er nyttig å se hvilken kompetanse det er forventet at elevene skal opparbeide innen 5. trinn. Det er ønsket drøfting av hvordan vi kan jobbe med de tre ferdighetene. Vi ønsker å reflektere over hva som er utfordringer hos elevene og hva dette betyr for opplæringen i lesing, regning og engelsk. Organisering: Personalet deles i fire grupper. Alle gruppene jobber med samme oppgave samtidig. Første økt tar for seg lesing. I andre økt blir arbeider vi med regning og engelsk. Alle gruppene leverer et refleksjonsnotat pr gruppe på mail til Tom Rune. Gruppas refleksjon skal gi retning om følgende: Hvilke konsekvenser får resultatene for skolens videre praksis? Hva kan vi gjøre for å forbedre de resultatene vi ikke er fornøyd med? Disposisjon. 1. økt Innledning ved Tom Rune. Deler personalet i fire grupper. Alle jobber med lesing (25 min) Oppsummering. Lesing Alle leser teksten og besvarer oppgavene som hører til Sarah Louise Rung på side 7 i heftet. Spørsmål til refleksjon: Hva karakteriserer teksten? Hva i teksten og oppgavene gjør det forståelig at noen velger de gale svaralternativene? Hvilke lesestrategier kreves for å løse slike oppgaver? Ligner teksten på tekster våre elever møter i undervisning? Hvilke konsekvenser får resultatene for skolens videre praksis? Hva kan vi gjøre for å forbedre de resultatene vi ikke er fornøyd med? 2. økt Innledning ved Irene. Deler i fire grupper. 10

12 Alle jobber med regning (25 min) Alle jobber med engelsk (25 min) Oppsummering gruppene Engelsk Mestringsnivå 1: oppg. 10 Mestringsnivå 2: oppg. 33 Mestringsnivå 3: oppg. 32 Spørsmål til refleksjon: Hva tror dere de ulike oppgavene prøver å finne ut om elevene kan? Hva får elevene vite i oppgavene, og hva må de finne ut selv? Hva i tekstene og oppgavene gjør det forståelig at noen velger de gale svaralternativene? Ligner tekstene og oppgavene på det våre elever møter i undervisning? Hvilke konsekvenser får resultatene for skolens videre praksis? Hva kan vi gjøre for å forbedre de resultatene vi ikke er fornøyd med? Regning Alle løser oppgavene: Mestringsnivå 1: oppg. 5 (tolke og representere) Mestringsnivå 2: oppg. 13 (velge regneart) Mestringsnivå 3: oppg. 42 (plassverdisystemet) Spørsmål til refleksjon: Hva er særlig utfordrende med oppgavene? Er det vanskelige ord og uttrykk elevene kanskje ikke forstår? Hvilke kunnskaper og ferdigheter må en elev ha for å løse oppgaven? Hvilke strategier kan elevene velge? Ligner oppgavene på oppgavetyper våre elever møter i undervisning? Hvilke konsekvenser får resultatene for skolens videre praksis? Hva kan vi gjøre for å forbedre de resultatene vi ikke er fornøyd med? Avslutning. 5. trinn forteller kort om årets erfaringer og hva elevene opplevde som mest utfordrende. Veien videre. 11

13 Haga skole arbeidet med endringene som var fremmet i høringsutkastet til 9a. Her ligger noe av resultatet fra dette arbeidet. Slik forstår Haga skole håndtering av 9A i Opplæringsloven. Her finner dere eksempel på innhold og resultat av vårt arbeid med Opplæringslovens 9a. Råd til skoler Start med to til tre omsorgsfulle samtaler med den som blir mobbet. Den som blir mobbet skal bli tatt godt vare på. Om nødvendig bør du koble på sosiallærer. Bli enig med kontaktlærer om hvem som skal følge opp dersom du ikke er elevens kontaktlærer. Kall inn foreldrene til den som blir mobbet til et møte. Understrek at det er skolens ansvar at barnet deres ikke blir mobbet på skolen og at vi ikke gir oss før saken er løst. Ta opp saken med elevene som mobber eller plager en etter en i rask rekkefølge uten at de får snakket sammen. Konfronter elevene med hva de har gjort og gi beskjed at de må stoppe umiddelbart. Ikke gå inn i diskusjoner eller forhandlinger med elevene. Gi elevene beskjed om at foreldrene blir varslet samme dag. Varsle foreldrene til elevene som har mobbet. Samle alle som har deltatt i mobbingen eller plagingen. Slå fast at all form for plaging og mobbing skal opphøre straks og at det blir nytt møte om noen dager. Skjerp inspeksjonen og be noen utvalgte følge nøye med på de som mobber eller plager. Ha jevnlige samtaler med eleven som har blitt mobbet eller plaget, både for å sjekke at det har tatt slutt og for å gjøre hverdagen trygg igjen. Av og til må det en ny runde til med de som mobber og plager for at de skal gi seg. Når saken er under kontroll og det hele har roet seg, samler du alle involverte til en forsonende samtale. Du kan også involvere foreldrene i slike samtaler, men har mobbingen foregått over lang tid, kan det være lurt å vente litt. Sett av tid til jevnlig evaluering av situasjonen underveis og juster opplegget der det Fortsett med jevnlige samtaler med elevene som har mobbet og plaget. Bruk lang tid på dette slik at de føler at det koster noe å stenge andre ute eller plage noen av sine medelever. Ros dem for atferdsendringen og understrek hva du forventer av dem framover. Skolens rutiner følges og ledelsen varsles. Husk skriftlig dokumentasjon, dvs: skjema for bekymring og loggføring av samtaler. Kilde: Udir.no Forbyggende tiltak: 12

14 - Mitt valg må følges opp ukentlig - God klasseledelse relasjoner - Trivselsledere i friminuttene - Elevsamtaler - Inspeksjonsrutiner - Mobbing og læringsmiljø er tema i klassene & foreldremøter - Involvere foreldre - Ordensreglement og klasseregler - Fadderordning i småskolen - Elevrådet er aktiv medspiller i arbeidet med læringsmiljøet Tiltak ved bekymring: - Følge prosedyren i Sande kommunes Trivselsplan: Prosedyre ved mobbing eller krenkende adferd. - Observasjon av elever - Ansvarliggjøring av elever - Samtaler med alle involverte også foresatte - Dokumentasjon og tiltaksplan - Sosial ferdighetstrening - Helsesøster, PPT, BUFF eller andre instanser Plikt til å undersøke: - Alle saker der det er mistanke om brudd på 9a skal undersøkes - Henvendelse fra elever, lærere eller foresatte registreres skriftlig og meldes rektor på skjema: MELDESKJEMA OM BEKYMRING FOR ELEVENS PSYKOSOSIALE SKOLEMILJØ. - En undersøkelse skal gjennomføres etter prosedyre i Sande kommunes Trivselsplan: Prosedyrer ved Mobbing eller krenkende adferd. - Dokumentasjon i saken arkiveres i elevens mappe. Plikt til å følge med: 13

15 - Være på plass til presis tid for inspeksjon - Ved sykdom skal alle legge inspeksjon inn på vikarplanen sin - De voksne må bevege seg rundt i inspeksjonsroden sin og ha gode og felles rutiner - Følge med på elevgruppa, være sensitiv for fange opp ting. Uten sensitivitet overser vi ting - Vi har ansvar for elevene i fellesskap - Informere hverandre om hendelser og elever som er ekstra sårbare - Elevundersøkelsen - Klassetrivsel? - Elevsamtaler og utviklingssamtaler. Arkiv av skjema til utv. samtalen. Plikt til å gripe inn: - Konflikter laveste nivå ute med inspiserende lærer. - Gi tilbakemelding til kontaktlærer om episoden. - Plikt til å gripe inn gjelder også ved mobbing eller krenkende adferd. - Dette utløser plikten til å undersøke og følges opp jmf: undersøkelse skal gjennomføres etter prosedyre i Sande kommunes Trivselsplan: Prosedyrer ved Mobbing eller krenkende adferd. - Ved vold og trusler har vi plikt til å gripe inn. - Vi følger Prosedyre ved vold/trusler i Sande kommunes Trivselsplan. Plikt til å varsle skoleledelsen: - Det skal være lav terskel for å varsle skoleledelsen. Saker som ikke løser seg skal ikke få gå over tid uten at vi iverksetter ytterligere tiltak. - Ved henvendelse fra elever, lærere eller foreldre registreres dette i skjema for: Meldeskjema om bekymring for elevens psykososiale skolemiljø. - Ved tvil om alvorlighetsgrad av hendelser drøftes saken på trinn eller team, eller eventuelt ledelsen - Det skal også utarbeides tiltaksplan som kort skisserer veien videre i oppfølgingen. MELDESKJEMA OM BEKYMRING FOR ELEVENS PSYKOSOSIALE SKOLEMILJØ 14

16 Elevens navn: Fødselsdato: Elevens klasse: Bekymringen meldes til: Bekymringen meldes av: Dato for meldingen: Hva dreier bekymringen seg om? Hvordan ble bekymringen oppdaget? Annen faktainformasjon: Kartlegging i saken: 15

17 16