MIN LILLE SØSTER En film av Sanna Lenken

Transkript

1 REBECKa JOSEPHSON amy DEaSISMONT T A N G Y P R E S E N T E R E R MIN LILLE SØSTER En film av Sanna Lenken

2 SPISEFOR- STYRRELSEN SOM ETER FAMILIEN Den enes lidelse rammer flere. Min lille søster er en meget klok film om søskenskap på godt og vondt. finn skårderud

3 Medlidelsen Man merker raskt at det er snakk om en filmskaper som vet hva hun lager film om. Regissør Sanna Lenkens portrett av en familie, og især søskenparet Katja og Stella, i anoreksiens emosjonelle dragsug er meget presist og erfaringsnært. Som en som arbeider terapeutisk med slike fenomener, medgir jeg en aldri så liten skam på vegne av fagfeltet. Det er skammen over at vi ikke har interessert oss nok for søskenlivene. Og som vitenskapsfolk har vi heller ikke bidratt noe særlig. Om vi går til de store databasene for akademiske publikasjoner og sender avgårde diverse søkeord for spiseforstyrrelser koblet med «søsken», kommer vi relativt tomhendte tilbake fra skjermen. Og i de få studiene som finnes, er det gjerne mer vekt på hvordan søsken på godt og vondt kan påvirke den spiseforstyrrete enn på hvordan det faktisk selv er å være søsken til en person med slike alvorlige plager. Søsken er blitt gjort usynlige. Desto bedre og viktigere er det da at en fiksjonsfilm for folk flest baner vei, gjør dem synlige og forhåpentligvis stimulerer til samtale og interesse. tolstojs feil Jeg tillater meg en liten omvei om et annet fiksjonsverk. Det er intet mindre enn Leo Tolstojs Anna Karenina. Åpningssetningen er blitt en klassiker: «Alle lykkelige familier ligner hverandre, hver ulykkelig familie er ulykkelig på sin egen måte.» Den har fått status som en slags universell sannhet. Jeg tenkte lenge som mange at det var stor innsikt kondensert i noen få ord. Men plutselig en dag slo det meg at den store dikteren tar feil. Tolstojs åpning er ikke uttrykk for en innsikt, men for en manglende innsikt. Ved nærmere ettertanke er vel forholdet snarere det motsatte: Ulykkelige familier kan ligne påfallende på hverandre. Og det samme gjelder enkeltpersoner. Å ha det bra, gjør det mulig både for individer og familier å utfolde seg og utvikle sitt særpreg. Ulykken derimot gjør rommene for følelser, tanker og handling trangere. Stressreaksjonene presser oss mot et ikke nødvendigvis ønsket fellesskap. repetisjonene Gjennom tretti år har jeg snakket med mennesker med spiseforstyrrelser; jenter og gutter, kvinner og menn, og jeg har snakket med deres foreldre, søsken, kjærester, besteforeldre og venner. Jeg opplever jo alltid at hver historie er unik, selvfølgelig. Men så gradvis blir det selvfølgelige mindre selvfølgelig. Det unike vil alltid være der, men så merker jeg hvordan fortellingene ligner mer og mer på hverandre. Det er som om det unike og individuelle slipes ned, og man kan begynne å ligne mer og mer på beskrivelsene i diagnosemanualene. Lidelsen skaper en vond konformitet. Spiseforstyrrelsen eter av individualiteten. Og den eter seg inn i familien.

4 Forvirringen Den enes lidelse blir til de manges lidelse. Jeg skriver ikke dette for å fremme skyldfølelse hos den som er lidelsens hovedperson. Den har ofte skyldfølelse nok fra før. Men det er en realitet at vi er skapt som sosiale vesener. Vi er avhengige av hverandre, og derfor påvirker vi hverandre, ikke minst emosjonelt. Dette gjelder mange former for sykdom og lidelse. Dels handler det om at følelser er smittsomme. Vi vet hvordan glede kan smitte i løpet av sekunder. Rommet blir fylt av god stemning. Det tilsvarende gjelder dårlig stemning. Og dels handler det om at det er vondt å se sine nærmeste lide. Når det gjelder psykiske lidelser, vil dette også kunne være knyttet til vanskelig atferd. Atferden kan være utmattende, skremmende, frustrerende, irriterende, moralsk problematisk og så videre. I tillegg kan vi oppleve spiseforstyrrelser som forvirrende, og mer forvirrende enn mye annet. Vi har simpelthen problemer med å forstå. Noe av det som virkelig kan forvirre, og som kan bidra til vår avmakt, er at den personen som åpenbart er syk, selv kan mene at hun eller han ikke er det. De vil heller kalle seg dedikerte. Konsekvensen vil ofte være en manglende motivasjon til endring og vilje til å ta imot hjelp. Når man møter familien, kan man derfor få tanker om at det er uklart hvem som lider mest. Tidvis kan det se ut som om det er en far, en mor, en søster eller andre som lider mer enn pasienten. Smerte er subjektive fenomener. Symptomenes nytte De fleste som er deprimerte, har et ønske om å bli glade igjen. De fleste som har angst, drømmer om at den slipper taket. Slik er det ofte ikke med spiseforstyrrelser. Den britiske forskeren Lucy Serpell og kolleger publiserte i 1999 en etter hvert klassisk artikkel:

5 «Anorexia nervosa: Friend or foe?» De inviterte pasienter med anoreksi til å skrive to brev, det ene til lidelsen som «en venn» og det andre til lidelsen som «en fiende». I analysene av vennebrevene laget forskerne kategorier, hvor «en følelse av beskyttelse» («guardian»), «kontroll», «føle seg attraktiv», «selvtillit» og «unngåelse av følelser» var blant de hyppigste. og regulere vanskelige følelser. I mangelen på å kjenne og regulere seg selv «innenfra» forsøker man å regulere seg selv «utenfra». Psykiatri kan beskrives som følelser på avveie, og i spiseforstyrrelsene flytter de ikke bare ut i familien, men ut i kroppen, til underhudsfettet, musklene og tall på en vekt. Kroppen blir et språk for sinnet og det sosiale. Følelser kan være skremmende fordi de Dette er viktige innsikter. Mange vil kunne oppleve at atferden «gir dem noe», noe som kan være vanskelig å gi slipp på. Dette vil ofte forvirre, personene selv, foreldre, søsken, venner og profesjonelle. Og det kan provosere. Et konkret helvete Én måte å forstå spiseforstyrrelser på, og vi har solid klinisk og vitenskapelig grunnlag for slik tenkning, er at det dypest sett handler om vansker med å kjenne, identifisere, tolerere, uttrykke ikke er klart avgrenset. Det kroppslige fysiske kan derimot virke rimelig oversiktlig og avgrenset. Det er til å ta og føle på, målbart, fattbart og kan telles. Men så går det over styr. Den som slik har funnet «en løsning», til eksempelvis å føle kontroll, opplever at løsningen kan bli problem. De mister kontroll over det som skulle gi dem kontroll. Hun eller han kan kjenne seg som besatt, styrt av slike tanker og følelser om mat, vekt, kropp og utseende. Man kan føle seg fanget i et trangt, tvangspreget regnestykkehelvete av kalorier,

6 Andre reaksjonsformer kan være selvutslettelsen og overkompensasjonen. Man kan som søsken tenke at man selv ikke skal bidra til problemer, gjør sitt for å være den greie og flinke, og bli taus om det som kan være egne vansker. Og så er det selvsagt lojalitetsklemmene, slik denne filmen viser. Lillesøster Stella blir pålagt av storesøster Katja å holde kjeft om det hun vet. En slik beskjed er det mange som har fått. Katalogen over kjente reaksjoner er selvsagt lengre. Summen av alt dette kan nettopp være forvirringen. Hva skal jeg tenke, hva skal jeg føle, har jeg rett til å føle det jeg føler og ikke minst hva skal jeg gjøre? gram, kilo, centimeter og så videre. Og dette konkrete helvetet, hvor angsten ofte er i sentrum, rammer også de nærmeste. Det kan bli et stort familiedrama av en smørklatt. Der hvor angsten, frykten og sinnet råder, kan vi som er rundt, miste den gode refleksjonen, undringen og spontaniteten. Den konkrete besettelsen gjør sinnet fattigere, og det kan smitte slik at også familielivene blir fattigere, enn så lenge. Lidelsen rekrutterer nye medlemmer. Synlige søsken Ja, søsken blir ofte usynlige. I Villa Sult har vi sammen med organisasjonen Barns Beste tatt initiativ til å lage møteplasser for nettopp søsken til personer med spiseforstyrrelser. Målet er nettopp at de kan dele erfaringer med likesinnete og bli mer synlige for seg selv og andre. Filmen Min lille søster kom virkelig som bestilt. Søskenpsykologien I de samtaler jeg har hatt med søsken gjennom tre tiår, er det en del reaksjoner som går igjen. Sentralt er frykten. Dette gjelder særlig ved anoreksi. Dette er psykiatriens mest dødelige lidelse, og frykten for tapt liv er ofte berettiget. Samtidig kan det være sinne. Det kan være sinne over hva den spiseforstyrretes atferd gjør med familien. Og hva det gjør med en selv. Den anorektiske som fysisk blir mindre, tar gjerne emosjonelt større plass. Og da kan det bli mindre plass til en selv som søsken. Men så kan man tenke at man ikke har rett til å være sint, da det strengt tatt er så synd på den syke. Altså motstridende følelser og kanskje skam for å ha kjent på sinne. Og så kan det være ensomheten og isolasjonen, da mor og far har hender og hoder fulle. finn skårderud er norsk forfatter, psykiater og professor. Han er stifter av Institutt for spiseforstyrrelser/villa Sult.

7 MIN lille søster Varmt og gripende om søskenkjærlighet og spiseforstyrrelser min lille søster er en film om søskenkjærlighet på godt og vondt. Filmen skildrer på vellykket vis alvorlige tema som sjalusi, kjærlighet og svik med humor, dybde og sjarme. Stella er på vei inn i den spennende ungdomstiden. Hennes aller største forbilde er storesøsteren Katja, som driver med kunstløp og er helt perfekt. Så oppdager Stella at Katja har spiseforstyrrelser og skjuler det for alle. Hele Stellas verden snus opp ned. Hennes største forbilde og nærmeste venn blir kaldere enn isen de skøyter på. Skal Stella trosse Katjas trusler og fortelle alt til foreldrene? min lille søster er en film om drømmer som ikke går i oppfyllelse, søskenkjærlighet og hvor tøft det kan være å være ung jente i dag. I rollene som søstrene overbeviser Amy Deasismont (bedre kjent som Amy Diamond) og 11 år gamle Rebecka Josephson. Sanna Lenkens debutfilm har fått en rekke utmerkelser på festivaler verden over, blant annet publikumsprisen i Gøteborg og Krystallbjørnen i Berlin. regi Sanna Lenken Sverige t 35 min med Amy Deasismont, Rebecka Josephson, Annika Hallin, Henrik Norlén PÅ KINO 25. SEPTEMBER