Fylkesmannen i Vest-Agder

Transkript

1 Fylkesmannen i Vest-Agder FAGDAG OM SPISEFORSTYRRELSER BLANT BARN OG UNGE 5 NOVEMBER Abup- Sørlandet sykehus, Kristiansand Eli-Anne M. Blomkvist, Bente Nateland, Vigdis F. Jensen, Bente Wam Fjell, Kirsten Djupesland, Lene Haraldstad, Vibeke Palucha

2 Program Velkommen ved Fylkesmannen i Vest-Agder Film; ANA Spiseforstyrrelser med fokus på anoreksi. Hvordan forstå? Bente Nataland, Eli Anne M Blomkvist, Vigdis F jensen, Kirsten Djupesland, Bente Wam Fjell, Vibeke Palucha, Lene Haraldstad Tidlig oppdagelse. Helsesøster Torhild, fastlege Linda og Kirsten Lunsj Behandling; Samtale med Lisa, Astrid Camilla og Sigmund, helsesøster Torhild og b Vigdis ehandlere Bente og Lene Pause Behandling; samtale med Inge, fastlege Linda og behandlere Kirsten og Vigdis Samhandling. Oppsummering

3 Hva er spiseforstyrrelse? Når tanker, følelser og atferd i forhold til mat, kropp og vekt begynner å begrense livsutfoldelsen, forringe livskvaliteten og fungering i hverdagen, har man en spiseforstyrrelse.

4 Spiseforstyrrelser Nekteren; anoreksi Hovedfokuset vårt i dag Renseren; bulimi Kaster opp, Faster, Overtrener, Bruker avføringsmidler Overspiseren; Mister kontrollen over inntaket,overspisingen kan være planlagt/ impulsstyrt, Fyller seg til randen og vel så det, Skam og selvforakt i etterkant Nye typere; ortoreksi, megareksi

5 Forekomst Anorexia nervosa 0,2-0,4 % kvinner år Indikasjoner på at insidensen av anoreksi har vært relativt stabil de siste 25 årene l Bulimia nervosa - 2 % kvinner år - svakt økende insidens for bulimi Spisefortyrrelser UNA Sannsyneligvis 3-4 ganger vanligere enn AN + BN (Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124: )

6 Anoreksi, måte å uttrykke/kontrollere følelser God hjelp tidlig, bedrer prognosen Foreldre/omsorgspersoner må involveres Strober og medarbeidere rapporterer nær 76 % helbredelse blant jenter i alderen år med alvorlig anorexia nervosa. Disse pasientene fikk optimale terapiressurser, men det tok ti år før så gode resultater ble oppnådd Er den vanligste dødsårsaken for unge kvinner, etter ulykker og kreft. Mortalitetsrate på ca. 5% (Attia, 2010; Statens helsetilsyn, 2000; Steinhausen, 2002) Kjønnsfordeling; Hos voksne er 90% kvinner- 10% menn. Hos barn/ungdom er andelen gutter større ca. 30%!

7 Tidlige tegn -hva ser vi etter? Misnøye med kroppens størrelse og form Forsøker å redusere matinntak. Noen lykkes, andre utvikler kaotiske spisevaner. Går ned i vekt, eller svinger i vekt. Har svingende selvfølelse.

8 Tidlige tegn - atferdsendringer Konsentrasjonsproblemer Søvnproblemer Sosial tilbaketrekning Nedstemthet eller hyperaktive Økt fysisk aktivitet Veier seg ofte (evt aldri) Går med store løse klesplagg Motvilje mot å spise sammen med andre Sier ofte: jeg har spist, jeg er ikke sulten

9 Tidlige tegn i forhold til mat Opptatt av kaloriinnhold i maten Spiser annen type mat/ sunnere Opptatt av ulike dietter Kutter ut måltider Går på badet etter måltid Skyldfølelse etter å ha spist mer enn planlangt Pirker i maten

10 Mange oppdages ikke De klarer å overbevise foreldre, lege og andre om at de spiser nok. De er god til å argumentere for at de er friske. En blodprøve kan være normal selv om kroppen er avmagret. De unngår at andre får vite vekten deres.

11 Mange oppdages ikke De hindrer hjelpere å innhente komparentopplysninger Ofte oppstår det en ubehagelig stemning om man antyder at den unge har et spiseproblem, eller dersom man vil veie personen. Dette fremmer lett unnvikelse hos omsorgspersoner og behandlingspersonell

12 Isfjellmodellen: utløsende og vedlikeholder faktorer (Treasure et al -12) Sårbarhetsfaktorer Sultens konsekvenser Andres reakjsoner

13 Sårbarhetsfaktorer, Kropp=Følelser Gener og miljø interagerer Supersensitive sjeler? Lavere stress terskel? Sensitiv for andres bedømmelse Følelser er noe herk! Perfeksjonistisk karakter? Mediebildet Idealisering av tynnhet Fett og fedme = mislykket og slank = lykkelig

14 Sult Ancel Keys 1950: The biology of human starvation. 1944: Will you starve that they be better fed? 36 forsøkspersoner, intelligente, psykologisk velfungerende, somatisk friske, pasifister fra The Civilian Pubilc Service. Halvering av kaloriinntak i 6 måneder. Deretter 4 ulike reernæringsnivåer. Den psykologiske effekten av eksperimentet var uventet og banebrytende

15 Fysiske forandringer ved sult Redusert hjertvolum Lavere puls Mage - tarm problemer Uro og øvnproblemer Hodepine Økt ømfindtlighet for lys og lyd Fryser lett Langsommere bevegelsesmønster Svekket muskelmasse Redusert produksjon av kjønnshormoner, nedsatt sexlyst

16 Psykiske forandringer ved sult Senket stemningsleie, økt apati og depresjon Nesatt konsentrasjon og hukommelse Ineffektivitet Tap av ambisjoner, innskrenkning av interesser. Økt engstelighet og redsel Økt opptatthet av mat Selvsentrert, egoistisk, asosialitet Nærmere 20% av forsøkspersonene viste allvorlige karakterneuroser (eks. tvangssymptomer, sosial fobi, bisarr atferd) Kan utvikle psykotiske symptomer

17 Sult Tidlig oppheving av sult er en viktig del av behandlingen I starten er et økt matinntak viktigere enn terapi Bruk av kostliste Bedre prognoser for de som når normalvekt raskt enn de som holder seg på en suboptimal vekt i lang tid

18 Reernæringssyndrom Alvorlig komplikasjon som følge av rask reernæring. Elektrolyttforstyrrelser og væskeforandringer som følge av forflytning av elektrolytter og vann fra ecv til icv. Kan i verste fall føre til død av hjerte- eller respirasjonssvikt. Risikopasienter: lav BMI (evt. vekt under 2,5-persentil), stort vekttap, lite eller manglende matinntak siste 1-2 uker, lave i elektrolytter før oppstart av ernæring. Langsom og forsiktig reernæring, kcal/kg/døgn, bruk av kostlister Væskerestriksjon, ml/kg/døgn Tiamininjeksjoner Hyppig kontroll med blodprøver, klinisk status, vekt

19 Fase 1: Vektnedgang Fasene ved Bente Fase 2: Vulkanfase, Vektoppgang, Vulkanfase Fase 3: Stabilisering, FRISK NOK

20

21 Hovedmål, behandling Oppnå normal vekt Normalisere spisemønstre Bevisstgjøring av tanker, følelser og behov. Skam og skyldfølelse Arbeide med identifisering og regulering av følelser, selvbilde, selvfølelse og kroppsoppfatning Arbeide med relasjonelle/familiære vansker Redusere vedlikeholdende faktorer

22 Hva gjør vi? Tverrfaglig og 1 og 2 linje samarbeid med Helsesøster, lærer, fritid =hverdagsarenaer Sosialt, Mestringsopplevelser Felles drøftningsarenaer Poliklinisk behandling primært Noen har behov for innleggelse Medikamenter: ingen med dokumentert effekt.

23 Hva gjør vi? Foreldrearbeid; psykopedagogikk FORSTÅ både spiseforstyrrelsen og selvskadingen som et språk. Familieterapi, sette ord på følelser. Bente Akutt ambulant; Vibeke og Lene Gruppe for foreldre med barn med spiseforstyrrelser. Trygghet, skam, skyldfølelse; Vigdis

24 Vedlikeholdende forhold Familiekonflikter utløst av spiseforstyrrelsen Negative reaksjoner fra miljøet Psykiske symptomer av feil- eller underernæring, som depresjon, affektlabilitet, utmattelse Opplevd nytte av symptomer, som «jeg har mer kontroll», opplevelse av å være ekstraordinær, demping av indre uro

25 Sterk Svak. Finn Skårderud Anbefalt litteratur The Family-Based, or Maudsley Treatment Approace Maudsley Parents, A site for parents of eating disordered children Spiseforstyrrelser en oversikt, Tidsskr Norske Lægeforen 2004; 124: Hvis jeg forsvinner, ser du meg da Kristine Getz Sebrapiken. Sofia Åkerman