Digitale dokumenter: Oppgave TEKST

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Digitale dokumenter: Oppgave TEKST"

Transkript

1 Digitale dokumenter: Oppgave TEKST Innledning Spiseforstyrrelser er et stadig økende problem i vårt samfunn. Det rammer både barn, ungdom og voksne. Spesielt utsatt er ungdom. Det finnes flere typer spiseforstyrrelser. Men de vanligste er anoreksi, bulimi og overspisingslidelse. Det er som oftest jenter i ungdomsårene som får anoreksi eller bulimi. Overspising forkommer som regel i voksen alder. Anoreksi, bulimi og andre spiseforstyrrelse kan kommer av arv og miljø. Sykdommene rammer flere kvinner enn menn. I denne oppgaven skal jeg se nærmere på spiseforstyrrelser av ulike slag, anoreksi, bulimi og overspising. Mine problemstillinger er: Hva er spiseforstyrrelser? Hvem kan får det, og hvorfor? Hva skjer med kroppen? Spiseforstyrrelser Spiseforstyrrelser er en psykologisk lidelse. Personer med spiseforstyrrelse vil være overopptatt av mat og plages med konstante tanker om mat, spising, kropp og vekt. Andre ting i livet vil bli overskygget av dette. I norge i dag er det mellom som har spiseforstyrrelser. 90% av disse er jenter/ kvinner. Det kan være veldig vanskelig og kommer seg ut av denne sykdomen, de fleste trenger profesjonell hjelp. Det er vanlig å skille mellom tre typer Spisefortyrrelser: Anoreksi, bulimi og overspising. Anoreksi Det egentlige navnet er anorexia nevrosa. Det er oftest unge jenter som får Anoreki, bare 5% er gutter. 10% av de som har spiseforstyrrelser har anoreksi. Anoreksi er en tilstand med forstyrrelser av eget selvbilde. Man ser seg selv overvektig selvom man har lavere vekt en det som er normalt i forhold til høyden. Dette fører til ekstrem slanking og at man slutter å spiser for å redusere kroppsvekten enda mer. Ofte føler mange seg som mindreverdige, utilstrekkelige, har angst, tvanstanker og humørsvingninger. De som har anoreksi, er veldig opptatt av å gå ned i vekt, så anoreksia er egentlig å begrense maten vi får i oss. De fleste som har anoreksia, beholder maten de har spist i magen, mens en liten del kaster det opp igjen når de synes de har spist for mye. Anorektikere kan av og til miste kontrollen over matinntaket, og få et overspisingskick. De som har anoreksia trener ofte mye for å forbrenne flere kalorier enn de får i seg. Sykdommen begynner ofte med at man sulter seg, men går så over til at man ikke klarer å få i seg mat. Dette gjør at en anorektiker kan få et helt forvrengt selvbilde. Etter hvert som hun blir tynnere, ser hun seg selv som tykkere. De som har anoreksia tenker nesten alltid på mat og kalorier, og har ofte lyst på mat uten å være sultne. De føler at de har kontroll over seg selv, fordi de klarer å la være å spise selv om de vil. De som sulter, gjør dette for å få oppmerksomhet. Det kan også være for å prøve å fortrenge at de har menneskelige behov. Grunnene til anoreksi er forskjellige. Det er ofte dramatiske hendelser i personers liv, som for eksempel å bli mishandlet, få barn, skilles og å oppleve dødsfall i nær omkrets. Andre grunner kan være slankepress eller at modeller og andre kjente personer er veldig slanke. Mange av de som har anoreksia går etter en stund over til å ha bulimi eller tvangsspising. De som har anoreksia, benekter ofte at de er syke, kanskje fordi de ikke vil innrømmer det for seg selv? Kjennetegn til anoreksia nervosa

2 -Motstand til å opprettholde normal vekt i forhold til alder og høyde. Dette fører til et vekttap på minst 15% av forventet normalvekt. -Intens frykt for fedme, eller legge på seg, selv ved undervekt. -Forstyrrelse av kroppens størrelse og form blir fornektelse for vekttap. Selvfølelsen er sterkt knyttet til vekt og utseende. -Hos kvinner kan minst tre menstruasjoner utebli etter hverandre, og hos menn blir det svikt i produksjonen av testosteron, som fører til at man blir mindre seksuelt aktiv. -Tenker konstant på mat og kalorier. -Trøtt og slapp, svimer lett av. Bulimi Det egentlige navnet på bulimi er bulimi nervosa. Det som kjennetegner bulimi, er at man overspiser, for så å rense kroppen ved å kaste opp. De som har bulimi kan spise bare 3-4 skiver, eller de kan sitte og spise over lengere perioder. Etterpå kaster de opp, enten naturlig pga. overspisingen, eller ved at de stapper en finger ned i halsen. De som har bulimi kan ha flere spisekick til dagen, men det er ingen regel. De kan ha dager uten spisekick i det hele tatt. De som har bulimi ser normalvektige ut. Dette er på grunn av spiseteknikken. Siden det skjer mange forandringer i livet rundt slutten av tenårene/begynnelsen av tyveårene, er det ofte da folk får bulimi. Årsakene til overspising kan være at man ikke trives i hverdagen, og når man har spisekick, er det bare maten, å spise, man tenker på. Det man da har problemer med eller ikke klarer å håndtere, blir da skjøvet bort fra tankene. Når de etterpå kaster opp, føles dette veldig bra, fysisk og psykisk. Hovedgrunnen til overspisingen kan i en del tilfeller bare være lettelsen etter man har kastet opp. Misbruk av avføringsmidler og urindrivende midler er heller ikke uvanlig. De som har bulimi klarer vanligvis å skjule dette for familie og venner. Det gjør de ved å spise og kaste opp i skjul. Mange føler seg ensomme og har dårlig selvtillit. Akkurat som anorektikere pleier de å fornekte at de er syke. Grunnene til at folk utvikler bulimi er veldig mye de samme som ved anoreksia. Kjennetegn til bulimia nervosa -Spiser veldig mye i perioder, overspiser, med etterfølgende oppkast. -Hindrer vektøking ved bruk av: selvfremkalt oppkast, avføringstabletter, vanndrivende midler, strenge dietter, faste, eller fysisk trening. -Minimum gjennomsnittelig to overspisingsperioder pr. uke over de tre siste måneder. -Selvfølelsen er sterkt knyttet til vekt og utseende. -Mildere form for bulimi -Stress i forbindelse med overspising, uten oppkast eller bruk av vanndrivende midler eller avførende midler. -Bruker andre metoder for å redusere vektøking ved overspising ved for eksempel bruk av slankepiller. -Har mindre enn to overspisinger hver uke, i løpet av seks måneder. -Oppkast og lignende ved vanlig matinntak. -Store mengder mat tygges for så å spyttes ut igjen

3 Overspisingslidelse Tvangsspising er at man gjentatte ganger spiser raskt store mengder med mat uten at man egentlig er sulten, for å dekke andre behov en sult. Men i motsetning til de som har bulimi så kaster de ikke opp maten, men tar vare på den. Overspising oppstår oftere hos personer som spiser mye mat i utgangspunktet. Noen tvangsspisere spiser veldig mye i løpet av kort tid, men andre kan småspise hele tiden. Dette er ofte fet eller kaloririk mat. En del av de som driver med tvangsspising går på en evig slankekur, og grunnen til dette er at de har strenge fasteperioder mellom overspisingene. Dette gjør de for å holde vekta nede. Tidligere kalte man tvangsspising for trøstespising, og man trodde spisingen skyldtes mangel på viljestyrke. I dag vet man at tvangsspising ikke har noe med dårlig viljestyrke å gjøre, derfor er dette spiseproblemet like alvorlig som andre typer spiseforstyrrelser. Tvangsspising kan føre til flere konsekvenser. En del blir overvektige, og greier å holde en noenlunde stabil overvekt. Andre kan gå mye ned i vekt alt fra kg på kanskje noen måneder. Det er også en tredje gruppe og disse ser ganske normalvektige ut og dette skyldes hyppig bruk av slankekurer. I motsetning til anoreksi og bulimi blir tvangsspising stort sett utviklet i tyveårene eller senere. Tvangsspising er også for noen siste utvei fra anoreksi og bulimi. For mange tvangsspisere er det følelsesmessige behov som styrer matinntaket. Med maten, og eventuelt fedmen bygger man en beskyttende mur rundt seg. På samme måte som de som har bulimi vil vanskelige tanker bli borte når man spiser. Dette kan være vanskelige følelser, frustrasjon, savn av nærhet og kjærlighet, seksuelle følelser, sinne og sorg. Siden tvangsspisere kan ha et vanskelig forhold til andre mennesker og forpliktelser, kan maten være et område hvor man vil gi seg selv noe godt. Noen av de viktigste årsakene til at noen utvikler tvangsspising er for det første at de ikke lenger greier å ha anoreksi og bulimi. De greier ikke å holde den strenge spisekontrollen og dermed sprekker det og de utvikler tvangsspising. En annen årsak er at overvektige barn blir slanket av foreldrene. Dette kan føre til at de får angst for å ikke få nok mat, og dermed spiser de ekstra mye når det ikke er noen som ser dem. Dette kan føre til at disse barna utvikler spiseforstyrrelser. Eller er en del av årsakene de samme som for de som utvikler anoreksi og bulimi. Man regner at 5 10 % av overvektige folk i norge lider av sykelig overspising. Kjennetegn ved tvangsspising -Gjentatte episoder med overspisinger, uten oppkast. -Har mistet kontrollen over spisingen, slik at en føler at en ikke kan stoppe spisingen eller regulere mengden av mat. Dette kan vi se på følgende måter: -Spiser fortere enn normalt. -Spiser slik at en blir ubehagelig mett. -Spiser mye mat uten egentlig å være sulten. -Spiser mye mat i løpet av dagen uten å planlegge måltidene. -Føler skyld eller blir deprimert etter overspisingen. -Overspisingen forekommer gjennomsnittlig over to ganger i uken over en periode på seks måneder. -Stress ved overspisingen eller når man prøver å kontrollere matinntaket. Når overspisingen foregår uten at men bruker medikamenter for å hindre vektøkingen.

4 Tidlige tegn I forhold til mat -opptatthet av mat -leser oppskrifter og kokebøker -viser finfølelse for mat jeg tåler ikke -spiser mindre -foretrekker å spise alene -lager mat for andre men ikke til seg selv -velger nesten utelukkende lavkalorimat -irritabel og stresset omkring måltidene -endret atferd i forbindelse med mat som å skjære maten i mange små biter, flytte den omkring på tallerkenen eller smøre den utover -kaster og gjemmer mat -forlater bordet under måltidet, eller umiddelbart etterpå -går på rommet elle badet etter måltidet, setter på høy musikk, TV, springen eller alt på en gang -overspisinger -spiser i skjul -oppkast -benekter sult når det er opplagt at hun/han må være sulten -vurderer selvfølelsen i forhold til hva som er spist -stress og skyldfølelse for å ha spist -godtar ikke ikke-planlagte situasjoner som har med mat å gjøre -svært irritabel når måltidene er tidligere eller senere enn vanlig -drikker mye vann -lett-drikker for å døyve sultfølelse Humør og atferd -veier seg ofte -overdreven fysisk aktivitet ekstra villig til å gjøre ærender som involverer aktivitet -samler informasjon om slanking fra magasiner, bøker etc. -misbruk av avføringspreparater -bruker store klær for å dekke avmagring -søvnvansker -generelt irritabel -misliker seg selv -trass og irritabel -utvikler rigide daglige rutiner -sosial tilbaketrekning -ekstra ivrig til å være hjelpsom ofte for å kompensere for en skyldfølelse -svært opptatt av sult i den tredje verden -insisterer på at man er fet når det åpenbart er uriktig -ekstrem frykt for vektøkning -andre former for selvdestruktiv atferd Fysiske tegn -vekttap -vektsvigninger

5 -manglende eller uregelmessig menstruasjon -svimmelhet, eventuelt besvimelser - trøtthet - magesmerter og metthetsfølelse ved inntak av små mengder mat - lav kroppstemperatur og fryser - dårlig blodsirkulasjon, kald på hender og føtter, sår kan ha vanskelig for å gro - blålig farge på hender og føtter -dunete behåring i ansikt og særlig rygg -mister kjønnshår og hår under armene - hodehår blir flatt og livløst - spenningshodepine og muskelsmerter -hovne kinn (utdrag fra Finn Skårderud, Sterk/svak) Andre spiseforstyrrelser Det finnes flere spiseforstyrrelser som ikke passer helt inn i kategoriene over. Man kan ha noen symptomer som passer til den medisinske diagnosen uten at man har alle symptomene. Eller så kan man ha mer blandede symptomer. Det kalles uspesifiserte eller atypiske spiseforstyrrelser. Noen har også lettere problemer knyttet til kropp og spising. Undersøkelser viser at 10% av alle i norge har en form for letter spiseproblemer. For noen kan spiseproblemer være begynnelsen på spisefortyrrelser og for andre kan det gå over av seg selv uten at man får noen proboblemer med det videre. Skade virkninger Spiseforstyrrelser er en psyklogisk lidelse, derfor går det utover både den psykiske, fysiske og sosiale helsen. Psykiske og fysiske: Kroppslige symptomer og skader avhenger av hvilken spiseforstyrrelse man har. Ved avmagring, som er vanlig ved anoreksi, er det enkleste å si at alle kroppens organer påvirkes. Det gjelder fra håret på hodet til tånegler. Alt slankes, det gjelder hjerne, hjerte, lever osv. En underernært og feilernært kropp lider. Blodtrykk, puls og kroppstemperatur synker. En underernærte jente/kvinne som ikke har menstruasjon får et dårligere skjelett. Som kan føre til det som heter benskjørhet, med risiko for bruddskader. Når det gjelder bulimi, hvor overspising og oppkast og bruk av avføringspiller er vanlig, er det særlig to former for symptomer. Det ene kommer særlig fra oppkast, med magevondt, sårhet i hals og svelg og tannskader. Det andre er kjemiske forstyrrelser i kroppen som følge av oppkast og avføringsmidler. Det blir mangel på stoffet kalium i kroppen, og dette kan føre til depresjon, trøtthet, irritabilitet, svimmelhet og i verste fall hjertestans. Men disse skadevirkingene vil stort sett normaliseres hvis man blir kvitt sykdommen. Og har et normalt forhold til mat og en normal kroppsvekt. Sosiale: Problemer med å følge med på undervisning eller arbeidsforpliktelser, periodevis isolasjon fra

6 familie og venner, problemer med nære forhold. Behandling Det som er spesielt med sykdommen spiseforstyrrelser er at det er en psykisk sykdom som senere kan gi forskjellige fysiske sykdommer, og den beste behandlingsformen er samtaler. Medisiner har begrenset virkning i behandlingen av spiseforstyrrelser. Samtaler kan finne sted i mange forskjellige former, for eksempel som individ, grupper eller samtaler med familien. Miljøterapien er sentral i institusjonsbehandling. Alle de ulike formene har stort sett lik nytte, men for barn og ungdom er familiearbeidet mer effektivt. Også hos helsesøster, allmennlegen, skolerådgiver, i psykologiske og psykiatriske tjenester, og hos fysioterapeuten kan samtaler finne sted. Å behandle I behandlingen av spiseforstyrrelser er det viktig å lage et trygt behandlingsforhold slik at pasienten tør å åpne seg. Også det å se etter personen bak symptomene og bidra til oversettelsesarbeidet fra mat og kropp til følelser og forhold. Det er også viktig å arbeide på slike måter at man bidrar til å styrke de selvhelende evnene hos den som har en spiseforstyrrelse og å arbeide med en forståelse av at en lidelse ikke bare rammer den som har spiseforstyrrelsen, men også de nærmeste. At pasienten blir bedre kjent med seg selv og tørre å utforske sine følelser og reaksjoner, finne gode navn på indre følelsesliv og på forholdene til andre mennesker er noen av de største målene. Alle har behov for å bli sett. Hvis behandleren bare ser ytre symptomer og behandler det, som for eksempel vektøkning ved anoreksia, blir det som at personen mister en løsning på sitt problem. Helsen er bedre, men personen kan føle seg like spiseforstyrret. Det kan også bli mye verre, og sjansen er stor til å utvikle bulimi (hvis personen har vært anoretisk). Behandleren som ensidig ser på ytre atferd og symptomer, har gått i samme felle som den som bærer lidelsen. Den ytre dramatikken fanger både foreldre, venner og behandlere. Hva kan DU gjøre? Hvis du har mistanker om at en venninne eller en kamerat har en spiseforstyrrelse, så fortell det til personen og si at hun/han gjerne kan snakke med deg om det. Det kan nemlig være første skritt på veien til å komme ut av uføret, og det er da hun/han må få hjelp. Det beste du kan gjøre å barevære en venn, lytte og være der for personen. Men det du må være forskiktig med er å diskutere vekt, kalorier og mat, for hun/han kan trenge noe annet å prate om. Hvis vennen din derimot avviser deg når du spør han/henne, må du ikke ta deg nær av det og føle at hun/han ikke er vennen din mer, men fortell det at du er der om det trengs. Du skal ikke ha ansvar for behandlingen, det skal helsepersonell og voksne ha. Så hvis vennen din betror seg til deg, så foreslå det at det er lurt å snakke med en voksen om problemet. Hvis hun/han synes det er vanskelig å snakke med foreldrene, kan hun/han snakke med helsesøster, skolelegen eller treneren. Det du kan gjøre da er å hjelpe til med å bestille time og følge henne/han til den første timen. Du kan kontakte helsesøster og be om at hun/han tar direkte kontakt med din venn hvis hun/han ikke klarer å ta det første skrittet til å bli bra. Men før du gjør det, bør du gi personen litt tid, og det er svært viktig at du sier fra og helst får vite at det er greit. Du må ikke gå bak ryggen på personen! Du kan for eksempel si: Nå er jeg så bekymra for deg at nå går JEG til helsesøster. Når du er så tynn og ikke klarer å spise,

7 kan du få mange alvorlige sykdommer. Dessuten er dette en stor påkjenning for deg. På denne måten kan en venn hjelpe til slik at vennen får profesjonell hjelp på et tidlig tidspunkt. Konklusjon I vårt samfunn/kultur i dag blir selv er liten grad av overvekt sett på som stygt og unormalt, og overvektige personer blir ofte omtalt som grådige og med manglende selvbeherskelse. Denne måten å se på overvekt på har kanskje bidratt til at barn/unge utvikler en forakt overfor den som ikke har en kropp som ligner det idealbildet som vises i ukeblader og avisenes annonser. I skrekk for å bli litt god og rund starter mange unge med slankekurer som kan få uheldige følger. Hvis de som er rundt personen er våken for det som skjer, kan personen får profesjonell hjelp tidlig. Jeg håper at slanking og spiseforstyrrelser får mye oppmerksomhet i fremtiden og at det blir satt fokus på dette i skolen. På denne måten kan både elever og lærere bli bedre til å fange opp signaler til de som får problemer. Og jeg ønsker også at det vil komme en forandring i moten slik at det magre skjønnhetsidealet ikke lenger blir fremhevet. Referanseliste: Internett: Folkehelseinstituttet Interessegruppa for kvinner med spiseforstyrrelser. Bøker: Skårderud, Finn Sterk/Svak Håndboken om spiseforstyrrelser Aschehoug, 2000

Tre typer spiseforstyrrelser

Tre typer spiseforstyrrelser Side 1 av 5 Tekst: Anne Schjelderup Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup Sist oppdatert: 15. november 2003 Tre typer spiseforstyrrelser Mange mennesker blir rammet av spiseforstyrrelser. Særlig unge

Detaljer

Spiseforstyrrelser. Eating disorder BOKMÅL

Spiseforstyrrelser. Eating disorder BOKMÅL Spiseforstyrrelser Eating disorder BOKMÅL Hva er en spiseforstyrrelse? Tre typer spiseforstyrrelser Går tanker, følelser og handlinger i forhold til mat, kropp og vekt ut over livskvaliteten og hverdagen

Detaljer

Når er sykdommen et faktum? - Spiseforstyrrelser i et historisk perspektiv

Når er sykdommen et faktum? - Spiseforstyrrelser i et historisk perspektiv Når er sykdommen et faktum? - Spiseforstyrrelser i et historisk perspektiv Einar Vedul-Kjelsås, dr.philos Norges-Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet, Det Medisinske Fakultet, Institutt for Nevromedisin

Detaljer

Spiseforstyrrelser. Psykiater/professor. Finn Skårderud www.skarderud.no

Spiseforstyrrelser. Psykiater/professor. Finn Skårderud www.skarderud.no Spiseforstyrrelser Psykiater/professor Finn Skårderud www.skarderud.no den åpne kroppen kroppen som en siste skanse for å kommunisere om identitet Kan vi forstå det? Forståelse gjennom beskrivelse HVORFOR

Detaljer

Utfordringer for allmennpraktikeren

Utfordringer for allmennpraktikeren Utfordringer for allmennpraktikeren Kompetanseheving og kunnskapsutvikling innenfor feltet spiseforstyrrelser Å ha en spiseforstyrrelse Pasientene er våre viktigste læremestre Mye er likt Mye er ulikt

Detaljer

Modul 2 Trenerutdanning

Modul 2 Trenerutdanning Modul 2 Trenerutdanning 15.11.2012 Hva er Sunn Jenteidrett? Samarbeidsprosjekt 2008-2013 Norges Fri-idrettsforbund Norges Orienteringsforbund Norges Skiforbund Norges Skiskytterforbund Mål og målgrupper

Detaljer

Spiseforstyrrelser. Psykiater/professor. Finn Skårderud www.skarderud.no

Spiseforstyrrelser. Psykiater/professor. Finn Skårderud www.skarderud.no Spiseforstyrrelser Psykiater/professor Finn Skårderud www.skarderud.no 1 HVORFOR UNDERVISE DERE? Forsøke å formidle kunnskap og erfaring om det spesielle ved kroppsbilde/spiseforstyrrelser Når man vet

Detaljer

Spiseforstyrrelser ved diabetes. Hans-Jacob Bangstad Barnemedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus

Spiseforstyrrelser ved diabetes. Hans-Jacob Bangstad Barnemedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Spiseforstyrrelser ved diabetes Hans-Jacob Bangstad Barnemedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Min bakgrunn ungdom unge voksne utarbeidelse av veileder for helsepersonell Bodø 2006 2 Bodø 2006

Detaljer

Tilleggsintervju: SPISEFORSTYRRELSER KIDDIE-SADS - PL 2009

Tilleggsintervju: SPISEFORSTYRRELSER KIDDIE-SADS - PL 2009 Versjon 05.02.10 Tilleggshefte nr 6 Tilleggsintervju: SPISEFORSTYRRELSER KIDDIE-SADS - PL 2009 Kiddie SADS (PL) 2009 Schedule for Affective Disorders and Schizophrenia- present-life version For School

Detaljer

Til pasienter og pårørende. Spiseforstyrrelser. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Til pasienter og pårørende. Spiseforstyrrelser. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Til pasienter og pårørende Spiseforstyrrelser Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen HVA ER SPISEFORSTYRRELSER? Vi skiller mellom tre former for spiseforstyrrelse: Anoreksi kjennetegnes av alvorlig undervekt

Detaljer

Idrett og Spiseforstyrrelser

Idrett og Spiseforstyrrelser Sunn Jenteidrett er et samarbeidsprosjekt mellom Norges Friidrettsforbund, Norges Orienteringsforbund, Norges Skiforbund (langrenn) og Norges Skiskytterforbund. Sunn Jenteidrett har som mål å holde de

Detaljer

Mat og følelser. Tilnærming og behandling. Regionalt senter for spiseforstyrrelser psykolog Kenneth Sørum Øvervoll

Mat og følelser. Tilnærming og behandling. Regionalt senter for spiseforstyrrelser psykolog Kenneth Sørum Øvervoll Mat og følelser Tilnærming og behandling Regionalt senter for spiseforstyrrelser psykolog Kenneth Sørum Øvervoll Regionalt senter for spiseforstyrrelser PHR klinikken Bodø Nordlandssykehuset HF Helse Nord

Detaljer

Normalt forhold til mat

Normalt forhold til mat Normalt forhold til mat Kunne spise alle slags matvarer uten å få dårlig samvittighet Kunne spise i sosiale sammenhenger Spise etter sult og metthetsfølelsen Slutte med slanking, overspising og renselse

Detaljer

Transdiagnosisk perspektiv

Transdiagnosisk perspektiv Diagnoser og fordeling Snitt fra tre kliniske forekomstundersøkelser (behandlingssøkende) Binge eating disorder 10 % Anorexia nevrosa 15 % Enhet Spiseforstyrrelser Bulimia nevrosa 29 % leder/psykologspesialist

Detaljer

Hvordan skal jeg som allmennlege møte en pasient med spiseforstyrrelser? (kommunikasjon og somatikk)

Hvordan skal jeg som allmennlege møte en pasient med spiseforstyrrelser? (kommunikasjon og somatikk) Hvordan skal jeg som allmennlege møte en pasient med spiseforstyrrelser? (kommunikasjon og somatikk) Allmennlege Tori Flaatten Halvorsen, SiO-Helse og Spiseforstyrrelsespoliklinikken Hurtigrute-kurset,

Detaljer

Spiseforstyrrelser hva gjør vi?

Spiseforstyrrelser hva gjør vi? Spiseforstyrrelser hva gjør vi? Foredrag Nordfjord folkehøgskule, 14.08.15 Solfrid Bratland-Sanda, PhD Førsteamanuensis Høgskolen i Telemark Forsker Modum Bad Kroppen er den boligen vi har i vår tilmålte

Detaljer

MØTEINNKALLING. Læringsmiljøutvalet. Sakskart. Møtestad: Stort møterom, Fossbygget Dato: 29.04.15 Tidspunkt: 11:00-12:30

MØTEINNKALLING. Læringsmiljøutvalet. Sakskart. Møtestad: Stort møterom, Fossbygget Dato: 29.04.15 Tidspunkt: 11:00-12:30 MØTEINNKALLING Læringsmiljøutvalet Møtestad: Stort møterom, Fossbygget Dato: 29.04.15 Tidspunkt: 11:00-12:30 Eventuelle forfall meldast til sekretæren for utvalet, Tove Takvam Uglum. Sakskart Godkjenning

Detaljer

Barn og ungdom med spiseforstyrrelser

Barn og ungdom med spiseforstyrrelser Barn og ungdom med spiseforstyrrelser Hvem gjør /bør gjøre hva når og hvorfor Hanne Nordheim Reitan overlege BUP avd / ÅBUK Disposisjon -Hva er spiseforstyrrelse -Hvor mye grunn til bekymring -Hvem fanger

Detaljer

REGIONALT KOMPETANSESENTER FOR SPISEFORSTYRRELSER

REGIONALT KOMPETANSESENTER FOR SPISEFORSTYRRELSER REGIONALT KOMPETANSESENTER FOR SPISEFORSTYRRELSER P S Y K I AT R I S K K L I N I K K, S Y K E H U S E T L E V A N G E R O G S T J Ø R D A L D I S T R I K T S P S Y K I AT R I S K E S E N T E R REGIONALT

Detaljer

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING) THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema

Detaljer

Disposisjon. Den kvinnelige utøvertriaden. Spiseforstyrrelser. Genetikk. Optimal trening. Motivasjon. Ernæring. Triaden - et kontinuum

Disposisjon. Den kvinnelige utøvertriaden. Spiseforstyrrelser. Genetikk. Optimal trening. Motivasjon. Ernæring. Triaden - et kontinuum Disposisjon Den kvinnelige utøvertriaden Ina Garthe Norges Idrettshøgskole Olympiatoppen Hva er triaden? Symptomer/kjennetegn Forekomst Årsaksforhold Behandling og forebyggende tiltak Toppidrettsutøveren

Detaljer

Spiseforstyrrelser: Forståelse Diagnostikk Behandling

Spiseforstyrrelser: Forståelse Diagnostikk Behandling Spiseforstyrrelser: Forståelse Diagnostikk Behandling Øyvind Rø, PhD Forskningsleder Oslo Universitetssykehus Stavanger 2. oktober -13 Kan man forstå spiseforstyrrelser? Spiseforstyrrelser har en funksjon!

Detaljer

tett.no mental håndbok PSYKISK HELSE 1999-2006

tett.no mental håndbok PSYKISK HELSE 1999-2006 tett.no mental håndbok PSYKISK HELSE 1999-2006 1 Foto: Victor Boullet MEST AV ALT OM VENNSKAP tett.no HANDLER OM VENNSKAP. MEST AV ALT OM VENNSKAP. TETT VENNSKAP. Men tett.no er også en bok om fire vanlige

Detaljer

Kan ikke. Tør ikke. Vil ikke spise Gode råd når måltidene blir vanskelige

Kan ikke. Tør ikke. Vil ikke spise Gode råd når måltidene blir vanskelige Kan ikke. Tør ikke. Vil ikke spise Gode råd når måltidene blir vanskelige Spiseteamet ved Barneklinikken, SUS Møllehagen skolesenter HVEM HAR ANSVAR FOR BARNETS SPISING? Små barn er flinke til å regulere

Detaljer

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Psykose BOKMÅL. Psychosis Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.

Detaljer

Ung på godt og vondt

Ung på godt og vondt Ung på godt og vondt Presentasjon av oss. Bakgrunn: Sykepleiere skal pleie syke, en helsesøster skal forebygge, unngå at noen blir syke. Skolehelsetjenesten har et ansvar for å medvirke til å øke barn

Detaljer

en møteplass for kvinner som har

en møteplass for kvinner som har Interessegruppa for Kvinner med Spiseforstyrrelser (IKS) en møteplass for kvinner som har eller har hatt spiseforstyrrelser LØFT(E) Æ ser stigen står oppstilt fra bunnen av brønnen Snart en gang skal

Detaljer

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol)

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende 2 Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende - Aripiprazole Innledning Du har fått diagnosen bipolar I lidelse av legen

Detaljer

INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C)

INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C) INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C) NAVN: DATO: Vennligst slå en sirkel rundt det utsagnet som best beskriver pasienten gjennom foregående uke. 1. Innsovningsproblemer:

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Panikkanfall

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Panikkanfall Panikkanfall Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Oktober 2013 Forskjellig måte å være redd. Eg blei redde Eg hadde panikk Eg blei livredde Eg va fulle av angst Eg hadde panikkanfall Panikk anfall Panikkanfall

Detaljer

Behandlingsmål. Generelt om kostbehandling ved spiseforstyrrelser. forts. behandlingsmål. Konsultasjon. Gjenoppbygge tapt og skadet vev

Behandlingsmål. Generelt om kostbehandling ved spiseforstyrrelser. forts. behandlingsmål. Konsultasjon. Gjenoppbygge tapt og skadet vev Behandlingsmål Generelt om kostbehandling ved spiseforstyrrelser Gjenoppbygge tapt og skadet vev Dekke kroppens behov for næringsstoffer n og fylle opp lagre Oppnå normal og stabil vekt og normal vekst

Detaljer

Spiseforstyrrelser blant ungdom i skole

Spiseforstyrrelser blant ungdom i skole Campus Elverum Anita Bakken og Emma P. Strandvik Bacheloroppgave Spiseforstyrrelser blant ungdom i skole Eating disorders among young students 1: Hvordan kan vi som lærere forebygge spiseforstyrrelser

Detaljer

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak Unge jenter spesielle problemer Mental helse hos kvinner Depresjoner, angst og andre tilstander. Et kjønnsperspektiv Johanne Sundby Mange unge jenter har depressive symptomer Selvusikkerhet knytta til

Detaljer

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det? NORGES FIBROMYALGI FORBUND Fibromyalgi, hva er det? En orientering om fibromyalgi Utgitt av Norges Fibromyalgi Forbund Utarbeidet av Jorun Lægraid september 2004 Revidert 2008 HVA ER DET? når du får snikende,

Detaljer

Adferdsforstyrrelser med fokus på MAT

Adferdsforstyrrelser med fokus på MAT Adferdsforstyrrelser med fokus på MAT Ernæring og helse Mandag 27. november 2006 Auditorium 4, UiB Mone Sæland Spiseforstyrrelser Forekomst og symptomer Konsekvenser Behandling Hvordan presentere tema

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Til deg som har opplevd krig

Til deg som har opplevd krig Til deg som har opplevd krig KRIGSOPPLEVELSER OG GJENOPPBYGGING Alle som gjennomlever sterke krigsopplevelser blir på ulike måter preget av hendelsene. Hvordan reaksjonene kommer til uttrykk, varierer

Detaljer

Del 3. 3.6 Hjerneslag

Del 3. 3.6 Hjerneslag Del 3 3.6 Hjerneslag 1 Nervesystemet og hjernen Nervesystemet består av: Sentralnervesystemet (SNS) som er hjernen, hjernestammen og ryggmargen Det perifere nervesystemet med 12 par hjernenerver og 32

Detaljer

Nervesystemet og hjernen

Nervesystemet og hjernen Del 3 3.6 Hjerneslag 1 Nervesystemet og hjernen Nervesystemet består av: Sentralnervesystemet (SNS) som er hjernen, hjernestammen og ryggmargen Det perifere nervesystemet med 12 par hjernenerver og 32

Detaljer

Kan det være psykose?

Kan det være psykose? Kan det være psykose? Denne brosjyren forteller om tidlige tegn på psykiske lidelser og hvor man kan henvende seg for å få hjelp. Desto tidligere hjelpen settes inn, desto større er sjansen for å bli kvitt

Detaljer

Rettleiing for korleis tilvisinga til Seksjon for spiseforstyrringar bør utformast

Rettleiing for korleis tilvisinga til Seksjon for spiseforstyrringar bør utformast Rettleiing for korleis tilvisinga til Seksjon for spiseforstyrringar bør utformast Seksjon for spiseforstyrringar skal ta i mot pasientar som ikkje har tilstrekkeleg effekt av behandling i distriktspsykiatriske

Detaljer

Tte,Tema. Tema: Smertemestring. INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund

Tte,Tema. Tema: Smertemestring. INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund Tte,Tema Tema: Smertemestring Smerter ved ryggbrudd (sammenfallsbrudd i ryggen) Selve sykdommen osteoporose gir ingen smerter. Det er først når det

Detaljer

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Livet med anoreksi. Erfaringer fra mennesker med diagnosen

Livet med anoreksi. Erfaringer fra mennesker med diagnosen Livet med anoreksi Erfaringer fra mennesker med diagnosen Livet med anoreksi Utgitt av Nasjonalt folkehelseinstitutt Bestilling: Folkehelseinstituttet Postboks 4404 Nydalen 0403 Oslo Tlf: 21 07 82 00 Faks:

Detaljer

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet. God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet

Detaljer

Psykologi 2 Mennesket i gruppe og samfunn

Psykologi 2 Mennesket i gruppe og samfunn Figur side 317 Psykiske problemer Fysiske plager/ sykdom Psykiske problemer og fysiske plager eller sykdom henger sammen. Figur side 323 Fysisk aktivitet Fysisk virkning Velvære, avspennning Forebygger/reduserer

Detaljer

Everything about you is so fucking beautiful

Everything about you is so fucking beautiful Everything about you is so fucking beautiful Innholdsfortegnelse Hva er psykisk helse? Dikt Hvordan skal jeg håndtere denne psykiske lidelsen? Dikt av Rikke NS Hva kan du gjøre for å hjelpe? Tekst av Karoline

Detaljer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

Navn. Dato. Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel er du? 2. Hvilket klassetrinn går du på? 3. Er foreldrene dine fremdeles sammen?

Navn. Dato. Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel er du? 2. Hvilket klassetrinn går du på? 3. Er foreldrene dine fremdeles sammen? Intervju med barn om emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (Mary C. Zanarini 2003: Childhood Interview for DSM-IV Borderline Personality Disorder (CI-BPD)). Navn Dato Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel

Detaljer

Overspisingslidelse. Hvorfor er spiseatferden patologisk? DSM IV kriteriene for BED. Overspisingslidelse Binge Eating Disorder

Overspisingslidelse. Hvorfor er spiseatferden patologisk? DSM IV kriteriene for BED. Overspisingslidelse Binge Eating Disorder Overspisingslidelse Hva er det? Behandling -lokalt behandlingstilbud Haldis Økland Lier, overlege ved seksjon for spiseforstyrrelser Overspisingslidelse Binge Eating Disorder Patologisk overspising, atypisk

Detaljer

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM Thyreoideascientigrafi gir en grafisk framstilling av skjoldbruskkjertelen. Hva er Graves sykdom? Graves er en sykdom der skjoldbruskkjertelen danner for

Detaljer

Mestring og egenomsorg

Mestring og egenomsorg Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 16.11.12 Irene Kråkenes Tyssen Stiftelsen Bergensklinikkene De fysiologiske, psykologiske og sosiale stressorene som følger av å ha et rusproblem i

Detaljer

Spiseforstyrrelser. Psykiater/professor. Finn Skårderud www.skarderud.no

Spiseforstyrrelser. Psykiater/professor. Finn Skårderud www.skarderud.no Spiseforstyrrelser Psykiater/professor Finn Skårderud www.skarderud.no ikke kulturbunde, men kulturreaktive syndromer det rotete mennesket den rotete psykopatologi den åpne kroppen kroppen som en siste

Detaljer

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter Gruppesamling 1 Hovedfokus: Sykdom og muligheter Aktiv deltagelse Å være aktiv gir grunnlaget for at noe skjer med deg Mennesker lærer best og har lettere for å forandre vaner ved å gjøre og ikke bare

Detaljer

Spiseforstyrrelser. Å ikke spise for å bli usynlig, for å bli synlig. Mona Terese Steindal. Barnevern BA 530 201 2006

Spiseforstyrrelser. Å ikke spise for å bli usynlig, for å bli synlig. Mona Terese Steindal. Barnevern BA 530 201 2006 Spiseforstyrrelser Å ikke spise for å bli usynlig, for å bli synlig av Mona Terese Steindal Barnevern BA 530 201 2006 Spiseforstyrrelser Å ikke spise for å bli usynlig, for å bli synlig Innholdsfortegnelse

Detaljer

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke VOLD MOT ELDRE Psykolog Helene Skancke Vold kan ramme alle Barn - Eldre Kvinne - Mann Familie - Ukjent Hva er vold? Vold er enhver handling rettet mot en annen person som ved at denne handlingen skader,

Detaljer

Fysisk aktivitet og psykisk helse

Fysisk aktivitet og psykisk helse Fysisk aktivitet og psykisk helse Innlegg på emnekurs: Exercise is medicine PMU 21. oktober 214 Egil W. Martinsen UiO/OUS Generelle psykologiske virkninger av fysisk aktivitet Økt velvære og energi Bedre

Detaljer

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem

Detaljer

Farvel til intensiv hva nå?

Farvel til intensiv hva nå? Farvel til intensiv hva nå? Tilbake til hverdagen etter intensiv behandling Dette heftet er ment som en hjelp for deg og dine nærmeste. Heftet inneholder informasjon og veiledning om problemer eller bekymringer

Detaljer

Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn

Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn HiT skrift nr 6/2004 Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn Inger M. Oellingrath Avdeling for helse- og sosialfag (Porsgrunn) Høgskolen i Telemark Porsgrunn 2004 HiT skrift

Detaljer

Medienes påvirkningskraft

Medienes påvirkningskraft Påvirker media kvinners oppfatning av egen kropp? Media har stor innflytelse på brukernes holdninger og handlinger. Ved politiske valg osv. ser vi tydelig at medias holdning påvirker våre valg. Ofte er

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Psykiatrisk sykepleier Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem?

Detaljer

Anabole androgene steroider (AAS) Fysiske og psykiske virkninger. Dopingtelefonen 800 50 200 Hormonlaboratoriet Aker

Anabole androgene steroider (AAS) Fysiske og psykiske virkninger. Dopingtelefonen 800 50 200 Hormonlaboratoriet Aker Anabole androgene steroider (AAS) Fysiske og psykiske virkninger Dopingtelefonen 800 50 200 Hormonlaboratoriet Aker side 2 Innhold Hva er anabole androgene steroider (AAS)? Hvilke virkninger har AAS? Hvordan

Detaljer

Ny trend! Skulle du ønske du kunne kutte trøstespising og sjokolade? Kanskje mindful eating er noe for deg.

Ny trend! Skulle du ønske du kunne kutte trøstespising og sjokolade? Kanskje mindful eating er noe for deg. Mindful eating handler om å få et mer bevisst forhold til hva du spiser og hvorfor. Ny trend! Skulle du ønske du kunne kutte trøstespising og sjokolade? Kanskje mindful eating er noe for deg. TEKST JULIA

Detaljer

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA Under selve situasjonen vil de fleste være opptatt av å overleve og all energi går med til å håndtere den trussel de står ovenfor. Få forsøker å være helter, og de fleste forstår REAKSJONER ETTER SKYTINGEN

Detaljer

Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring. Loen 6.11.13 Wenche Wannebo

Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring. Loen 6.11.13 Wenche Wannebo Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring Loen 6.11.13 Wenche Wannebo Siste rapport fra NOVA okt. -13 Dagens ungdom Har det sykt bra Oppfører seg sykt bra men blir de syke av det? Dagens unge er

Detaljer

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Frisk og kronisk syk Innhold Prosjekt Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet sykehus Psykologisk behandling av kroniske smerter

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Tverrfaglig seminar, Trondheim, 10.03.13 a) Behandleren hvordan unngå å bli den nyttige idiot. b) Om motivasjon og livsstilsendring

Tverrfaglig seminar, Trondheim, 10.03.13 a) Behandleren hvordan unngå å bli den nyttige idiot. b) Om motivasjon og livsstilsendring Tverrfaglig seminar, Trondheim, 10.03.13 a) Behandleren hvordan unngå å bli den nyttige idiot. b) Om motivasjon og livsstilsendring v/psykologspesialist Nils E. Haugen Hva bør du som behandler være oppmerksom

Detaljer

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon på hjemmesiden www.bymisjon.no/a-senteret. Depresjon

Detaljer

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Når det skjer vonde ting i livet 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Vonde hendelser kan gi problemer Krise når det skjer Psykiske plager i ettertid De fleste får ikke plager i ettertid Mange ting

Detaljer

Kjære pasient. Dato for utfylling. Har du lese- og skrivevansker eller dysleksi?. Forstår du godt ting du leser?. Navn. Fødselsdato!

Kjære pasient. Dato for utfylling. Har du lese- og skrivevansker eller dysleksi?. Forstår du godt ting du leser?. Navn. Fødselsdato! Kjære pasient Når du fyller ut dette skjemaet gir du psykologen en oversikt over plagene dine og livssituasjonen og livshistorien din. Det gjør det lettere å avgjøre hva en bør fokusere på i undersøkelsen,

Detaljer

Uspesifiserte smertetilstander Jostein Sauar 22.0115

Uspesifiserte smertetilstander Jostein Sauar 22.0115 Uspesifiserte smertetilstander Jostein Sauar 22.0115 Cand med. Heidelberg 1965, d.v.s 50 års erfaring! Legelisensen i orden. Initiativtager og leder av Norsk Gastroenterologisk forenings interessegruppe

Detaljer

* Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne. Repål, Aschehoug, 2012.

* Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne. Repål, Aschehoug, 2012. * Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug, 2012. Det å få et panikkanfall er skremmende. Du opplever en intens frykt som kommer

Detaljer

Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser

Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser Vergens rolle «En rolle er summen av de normer og forventninger som knytter seg til en bestemt stilling i samfunnet» Ivareta interessene til

Detaljer

Gode råd til foreldre og foresatte

Gode råd til foreldre og foresatte UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

Spiseforstyrrelser og overvekt hos barn og unge

Spiseforstyrrelser og overvekt hos barn og unge program for foreldreveiledning Q-1074 B Spiseforstyrrelser og overvekt hos barn og unge Informasjon og veiledning til foreldre og andre voksne Runi Børresen & Jan H. Rosenvinge program for foreldreveiledning

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Hvorfor blir vi røde i ansiktet når vi har gym?

Hvorfor blir vi røde i ansiktet når vi har gym? Hvorfor blir vi røde i ansiktet når vi har gym? Laget av 6.klasse Tollefsbøl skole.april 2011 Innholdsliste Innledning side 3 Hypoteser side 4 Plan side 5 Dette har vi funnet ut side 6 Brev side 6 Informasjon

Detaljer

Angst en alarmreaksjon (1)

Angst en alarmreaksjon (1) Angst en alarmreaksjon (1) Det å oppleve sterk angst kan være skremmende. Her følger en beskrivelse av de vanligste kroppslige endringene du kan oppleve under et angstanfall. Mange føler seg tryggere når

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre?

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser Og hva som kan være til hjelp Psykiater Per Jonas Øglænd Hvilke plager er det jeg har? Som

Detaljer

Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom)

Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom) Versjon av 2016 1. HVA ER MKD 1.1 Hva er det? Mevalonat kinase-mangel er en genetisk sykdom. Det er en

Detaljer

EN SUNN UNGDOMSIDRETT

EN SUNN UNGDOMSIDRETT Runi Børresen,M.phil.,førstelektor, avd for lærerutd, HiBu. Rådgiver Sunn Jenteidrett EN SUNN UNGDOMSIDRETT idrettsutøvere ser også på Paradise.. Bygge SELVFØLELSE Fysisk trygghet Emosjonell trygghet Identitet

Detaljer

Brosjyre for ofte stilte spørsmål

Brosjyre for ofte stilte spørsmål Aripiprazol Helsepersonell Brosjyre for ofte stilte spørsmål Aripiprazol er indisert for inntil 12 ukers behandling av moderate til alvorlige maniske episoder hos ungdom med bipolar I lidelse i aldersgruppen

Detaljer

PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK

PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK Line Tegner Stelander, overlege, spesialist i psykiatri, alderspsykiatrisk avdeling, UNN. ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, UNN Alderspsykiatrisk Døgnbehandling

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Når livet blekner om depresjonens dynamikk Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn

Detaljer

Sykelig overvekt. Diagnostikk og utredning. Overlege Randi Størdal Lund Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg

Sykelig overvekt. Diagnostikk og utredning. Overlege Randi Størdal Lund Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Sykelig overvekt Diagnostikk og utredning Overlege Randi Størdal Lund Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Hva er fedme? Overvekt (2 av 3 nordmenn over 20 år iflg HUNT) Kroppsmasseindeks

Detaljer

Hva kan føre til seksuelle problemer etter hjerneslag?

Hva kan føre til seksuelle problemer etter hjerneslag? Sex etter hjerneslag Å elske er en viktig del av mange forhold. Men et hjerneslag kan føre til fysiske eller følelsesmessige endringer som kan ha innvirkning på ditt sexliv. Ofte vil informasjon og oppmuntring

Detaljer

Kjære pasient. Dato for utfylling. Har du lese- og skrivevansker eller dysleksi?. Forstår du godt ting du leser?. Navn. Fødselsdato!

Kjære pasient. Dato for utfylling. Har du lese- og skrivevansker eller dysleksi?. Forstår du godt ting du leser?. Navn. Fødselsdato! Kjære pasient Når du fyller ut dette skjemaet gir du psykologen en oversikt over plagene dine og livssituasjonen og livshistorien din. Det gjør det lettere å avgjøre hva en bør fokusere på i undersøkelsen,

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

Gode råd til foreldre og foresatte

Gode råd til foreldre og foresatte UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober

Detaljer