Digitale dokumenter: Oppgave TEKST

Transkript

1 Digitale dokumenter: Oppgave TEKST Innledning Spiseforstyrrelser er et stadig økende problem i vårt samfunn. Det rammer både barn, ungdom og voksne. Spesielt utsatt er ungdom. Det finnes flere typer spiseforstyrrelser. Men de vanligste er anoreksi, bulimi og overspisingslidelse. Det er som oftest jenter i ungdomsårene som får anoreksi eller bulimi. Overspising forkommer som regel i voksen alder. Anoreksi, bulimi og andre spiseforstyrrelse kan kommer av arv og miljø. Sykdommene rammer flere kvinner enn menn. I denne oppgaven skal jeg se nærmere på spiseforstyrrelser av ulike slag, anoreksi, bulimi og overspising. Mine problemstillinger er: Hva er spiseforstyrrelser? Hvem kan får det, og hvorfor? Hva skjer med kroppen? Spiseforstyrrelser Spiseforstyrrelser er en psykologisk lidelse. Personer med spiseforstyrrelse vil være overopptatt av mat og plages med konstante tanker om mat, spising, kropp og vekt. Andre ting i livet vil bli overskygget av dette. I norge i dag er det mellom som har spiseforstyrrelser. 90% av disse er jenter/ kvinner. Det kan være veldig vanskelig og kommer seg ut av denne sykdomen, de fleste trenger profesjonell hjelp. Det er vanlig å skille mellom tre typer Spisefortyrrelser: Anoreksi, bulimi og overspising. Anoreksi Det egentlige navnet er anorexia nevrosa. Det er oftest unge jenter som får Anoreki, bare 5% er gutter. 10% av de som har spiseforstyrrelser har anoreksi. Anoreksi er en tilstand med forstyrrelser av eget selvbilde. Man ser seg selv overvektig selvom man har lavere vekt en det som er normalt i forhold til høyden. Dette fører til ekstrem slanking og at man slutter å spiser for å redusere kroppsvekten enda mer. Ofte føler mange seg som mindreverdige, utilstrekkelige, har angst, tvanstanker og humørsvingninger. De som har anoreksi, er veldig opptatt av å gå ned i vekt, så anoreksia er egentlig å begrense maten vi får i oss. De fleste som har anoreksia, beholder maten de har spist i magen, mens en liten del kaster det opp igjen når de synes de har spist for mye. Anorektikere kan av og til miste kontrollen over matinntaket, og få et overspisingskick. De som har anoreksia trener ofte mye for å forbrenne flere kalorier enn de får i seg. Sykdommen begynner ofte med at man sulter seg, men går så over til at man ikke klarer å få i seg mat. Dette gjør at en anorektiker kan få et helt forvrengt selvbilde. Etter hvert som hun blir tynnere, ser hun seg selv som tykkere. De som har anoreksia tenker nesten alltid på mat og kalorier, og har ofte lyst på mat uten å være sultne. De føler at de har kontroll over seg selv, fordi de klarer å la være å spise selv om de vil. De som sulter, gjør dette for å få oppmerksomhet. Det kan også være for å prøve å fortrenge at de har menneskelige behov. Grunnene til anoreksi er forskjellige. Det er ofte dramatiske hendelser i personers liv, som for eksempel å bli mishandlet, få barn, skilles og å oppleve dødsfall i nær omkrets. Andre grunner kan være slankepress eller at modeller og andre kjente personer er veldig slanke. Mange av de som har anoreksia går etter en stund over til å ha bulimi eller tvangsspising. De som har anoreksia, benekter ofte at de er syke, kanskje fordi de ikke vil innrømmer det for seg selv? Kjennetegn til anoreksia nervosa

2 -Motstand til å opprettholde normal vekt i forhold til alder og høyde. Dette fører til et vekttap på minst 15% av forventet normalvekt. -Intens frykt for fedme, eller legge på seg, selv ved undervekt. -Forstyrrelse av kroppens størrelse og form blir fornektelse for vekttap. Selvfølelsen er sterkt knyttet til vekt og utseende. -Hos kvinner kan minst tre menstruasjoner utebli etter hverandre, og hos menn blir det svikt i produksjonen av testosteron, som fører til at man blir mindre seksuelt aktiv. -Tenker konstant på mat og kalorier. -Trøtt og slapp, svimer lett av. Bulimi Det egentlige navnet på bulimi er bulimi nervosa. Det som kjennetegner bulimi, er at man overspiser, for så å rense kroppen ved å kaste opp. De som har bulimi kan spise bare 3-4 skiver, eller de kan sitte og spise over lengere perioder. Etterpå kaster de opp, enten naturlig pga. overspisingen, eller ved at de stapper en finger ned i halsen. De som har bulimi kan ha flere spisekick til dagen, men det er ingen regel. De kan ha dager uten spisekick i det hele tatt. De som har bulimi ser normalvektige ut. Dette er på grunn av spiseteknikken. Siden det skjer mange forandringer i livet rundt slutten av tenårene/begynnelsen av tyveårene, er det ofte da folk får bulimi. Årsakene til overspising kan være at man ikke trives i hverdagen, og når man har spisekick, er det bare maten, å spise, man tenker på. Det man da har problemer med eller ikke klarer å håndtere, blir da skjøvet bort fra tankene. Når de etterpå kaster opp, føles dette veldig bra, fysisk og psykisk. Hovedgrunnen til overspisingen kan i en del tilfeller bare være lettelsen etter man har kastet opp. Misbruk av avføringsmidler og urindrivende midler er heller ikke uvanlig. De som har bulimi klarer vanligvis å skjule dette for familie og venner. Det gjør de ved å spise og kaste opp i skjul. Mange føler seg ensomme og har dårlig selvtillit. Akkurat som anorektikere pleier de å fornekte at de er syke. Grunnene til at folk utvikler bulimi er veldig mye de samme som ved anoreksia. Kjennetegn til bulimia nervosa -Spiser veldig mye i perioder, overspiser, med etterfølgende oppkast. -Hindrer vektøking ved bruk av: selvfremkalt oppkast, avføringstabletter, vanndrivende midler, strenge dietter, faste, eller fysisk trening. -Minimum gjennomsnittelig to overspisingsperioder pr. uke over de tre siste måneder. -Selvfølelsen er sterkt knyttet til vekt og utseende. -Mildere form for bulimi -Stress i forbindelse med overspising, uten oppkast eller bruk av vanndrivende midler eller avførende midler. -Bruker andre metoder for å redusere vektøking ved overspising ved for eksempel bruk av slankepiller. -Har mindre enn to overspisinger hver uke, i løpet av seks måneder. -Oppkast og lignende ved vanlig matinntak. -Store mengder mat tygges for så å spyttes ut igjen

3 Overspisingslidelse Tvangsspising er at man gjentatte ganger spiser raskt store mengder med mat uten at man egentlig er sulten, for å dekke andre behov en sult. Men i motsetning til de som har bulimi så kaster de ikke opp maten, men tar vare på den. Overspising oppstår oftere hos personer som spiser mye mat i utgangspunktet. Noen tvangsspisere spiser veldig mye i løpet av kort tid, men andre kan småspise hele tiden. Dette er ofte fet eller kaloririk mat. En del av de som driver med tvangsspising går på en evig slankekur, og grunnen til dette er at de har strenge fasteperioder mellom overspisingene. Dette gjør de for å holde vekta nede. Tidligere kalte man tvangsspising for trøstespising, og man trodde spisingen skyldtes mangel på viljestyrke. I dag vet man at tvangsspising ikke har noe med dårlig viljestyrke å gjøre, derfor er dette spiseproblemet like alvorlig som andre typer spiseforstyrrelser. Tvangsspising kan føre til flere konsekvenser. En del blir overvektige, og greier å holde en noenlunde stabil overvekt. Andre kan gå mye ned i vekt alt fra kg på kanskje noen måneder. Det er også en tredje gruppe og disse ser ganske normalvektige ut og dette skyldes hyppig bruk av slankekurer. I motsetning til anoreksi og bulimi blir tvangsspising stort sett utviklet i tyveårene eller senere. Tvangsspising er også for noen siste utvei fra anoreksi og bulimi. For mange tvangsspisere er det følelsesmessige behov som styrer matinntaket. Med maten, og eventuelt fedmen bygger man en beskyttende mur rundt seg. På samme måte som de som har bulimi vil vanskelige tanker bli borte når man spiser. Dette kan være vanskelige følelser, frustrasjon, savn av nærhet og kjærlighet, seksuelle følelser, sinne og sorg. Siden tvangsspisere kan ha et vanskelig forhold til andre mennesker og forpliktelser, kan maten være et område hvor man vil gi seg selv noe godt. Noen av de viktigste årsakene til at noen utvikler tvangsspising er for det første at de ikke lenger greier å ha anoreksi og bulimi. De greier ikke å holde den strenge spisekontrollen og dermed sprekker det og de utvikler tvangsspising. En annen årsak er at overvektige barn blir slanket av foreldrene. Dette kan føre til at de får angst for å ikke få nok mat, og dermed spiser de ekstra mye når det ikke er noen som ser dem. Dette kan føre til at disse barna utvikler spiseforstyrrelser. Eller er en del av årsakene de samme som for de som utvikler anoreksi og bulimi. Man regner at 5 10 % av overvektige folk i norge lider av sykelig overspising. Kjennetegn ved tvangsspising -Gjentatte episoder med overspisinger, uten oppkast. -Har mistet kontrollen over spisingen, slik at en føler at en ikke kan stoppe spisingen eller regulere mengden av mat. Dette kan vi se på følgende måter: -Spiser fortere enn normalt. -Spiser slik at en blir ubehagelig mett. -Spiser mye mat uten egentlig å være sulten. -Spiser mye mat i løpet av dagen uten å planlegge måltidene. -Føler skyld eller blir deprimert etter overspisingen. -Overspisingen forekommer gjennomsnittlig over to ganger i uken over en periode på seks måneder. -Stress ved overspisingen eller når man prøver å kontrollere matinntaket. Når overspisingen foregår uten at men bruker medikamenter for å hindre vektøkingen.

4 Tidlige tegn I forhold til mat -opptatthet av mat -leser oppskrifter og kokebøker -viser finfølelse for mat jeg tåler ikke -spiser mindre -foretrekker å spise alene -lager mat for andre men ikke til seg selv -velger nesten utelukkende lavkalorimat -irritabel og stresset omkring måltidene -endret atferd i forbindelse med mat som å skjære maten i mange små biter, flytte den omkring på tallerkenen eller smøre den utover -kaster og gjemmer mat -forlater bordet under måltidet, eller umiddelbart etterpå -går på rommet elle badet etter måltidet, setter på høy musikk, TV, springen eller alt på en gang -overspisinger -spiser i skjul -oppkast -benekter sult når det er opplagt at hun/han må være sulten -vurderer selvfølelsen i forhold til hva som er spist -stress og skyldfølelse for å ha spist -godtar ikke ikke-planlagte situasjoner som har med mat å gjøre -svært irritabel når måltidene er tidligere eller senere enn vanlig -drikker mye vann -lett-drikker for å døyve sultfølelse Humør og atferd -veier seg ofte -overdreven fysisk aktivitet ekstra villig til å gjøre ærender som involverer aktivitet -samler informasjon om slanking fra magasiner, bøker etc. -misbruk av avføringspreparater -bruker store klær for å dekke avmagring -søvnvansker -generelt irritabel -misliker seg selv -trass og irritabel -utvikler rigide daglige rutiner -sosial tilbaketrekning -ekstra ivrig til å være hjelpsom ofte for å kompensere for en skyldfølelse -svært opptatt av sult i den tredje verden -insisterer på at man er fet når det åpenbart er uriktig -ekstrem frykt for vektøkning -andre former for selvdestruktiv atferd Fysiske tegn -vekttap -vektsvigninger

5 -manglende eller uregelmessig menstruasjon -svimmelhet, eventuelt besvimelser - trøtthet - magesmerter og metthetsfølelse ved inntak av små mengder mat - lav kroppstemperatur og fryser - dårlig blodsirkulasjon, kald på hender og føtter, sår kan ha vanskelig for å gro - blålig farge på hender og føtter -dunete behåring i ansikt og særlig rygg -mister kjønnshår og hår under armene - hodehår blir flatt og livløst - spenningshodepine og muskelsmerter -hovne kinn (utdrag fra Finn Skårderud, Sterk/svak) Andre spiseforstyrrelser Det finnes flere spiseforstyrrelser som ikke passer helt inn i kategoriene over. Man kan ha noen symptomer som passer til den medisinske diagnosen uten at man har alle symptomene. Eller så kan man ha mer blandede symptomer. Det kalles uspesifiserte eller atypiske spiseforstyrrelser. Noen har også lettere problemer knyttet til kropp og spising. Undersøkelser viser at 10% av alle i norge har en form for letter spiseproblemer. For noen kan spiseproblemer være begynnelsen på spisefortyrrelser og for andre kan det gå over av seg selv uten at man får noen proboblemer med det videre. Skade virkninger Spiseforstyrrelser er en psyklogisk lidelse, derfor går det utover både den psykiske, fysiske og sosiale helsen. Psykiske og fysiske: Kroppslige symptomer og skader avhenger av hvilken spiseforstyrrelse man har. Ved avmagring, som er vanlig ved anoreksi, er det enkleste å si at alle kroppens organer påvirkes. Det gjelder fra håret på hodet til tånegler. Alt slankes, det gjelder hjerne, hjerte, lever osv. En underernært og feilernært kropp lider. Blodtrykk, puls og kroppstemperatur synker. En underernærte jente/kvinne som ikke har menstruasjon får et dårligere skjelett. Som kan føre til det som heter benskjørhet, med risiko for bruddskader. Når det gjelder bulimi, hvor overspising og oppkast og bruk av avføringspiller er vanlig, er det særlig to former for symptomer. Det ene kommer særlig fra oppkast, med magevondt, sårhet i hals og svelg og tannskader. Det andre er kjemiske forstyrrelser i kroppen som følge av oppkast og avføringsmidler. Det blir mangel på stoffet kalium i kroppen, og dette kan føre til depresjon, trøtthet, irritabilitet, svimmelhet og i verste fall hjertestans. Men disse skadevirkingene vil stort sett normaliseres hvis man blir kvitt sykdommen. Og har et normalt forhold til mat og en normal kroppsvekt. Sosiale: Problemer med å følge med på undervisning eller arbeidsforpliktelser, periodevis isolasjon fra

6 familie og venner, problemer med nære forhold. Behandling Det som er spesielt med sykdommen spiseforstyrrelser er at det er en psykisk sykdom som senere kan gi forskjellige fysiske sykdommer, og den beste behandlingsformen er samtaler. Medisiner har begrenset virkning i behandlingen av spiseforstyrrelser. Samtaler kan finne sted i mange forskjellige former, for eksempel som individ, grupper eller samtaler med familien. Miljøterapien er sentral i institusjonsbehandling. Alle de ulike formene har stort sett lik nytte, men for barn og ungdom er familiearbeidet mer effektivt. Også hos helsesøster, allmennlegen, skolerådgiver, i psykologiske og psykiatriske tjenester, og hos fysioterapeuten kan samtaler finne sted. Å behandle I behandlingen av spiseforstyrrelser er det viktig å lage et trygt behandlingsforhold slik at pasienten tør å åpne seg. Også det å se etter personen bak symptomene og bidra til oversettelsesarbeidet fra mat og kropp til følelser og forhold. Det er også viktig å arbeide på slike måter at man bidrar til å styrke de selvhelende evnene hos den som har en spiseforstyrrelse og å arbeide med en forståelse av at en lidelse ikke bare rammer den som har spiseforstyrrelsen, men også de nærmeste. At pasienten blir bedre kjent med seg selv og tørre å utforske sine følelser og reaksjoner, finne gode navn på indre følelsesliv og på forholdene til andre mennesker er noen av de største målene. Alle har behov for å bli sett. Hvis behandleren bare ser ytre symptomer og behandler det, som for eksempel vektøkning ved anoreksia, blir det som at personen mister en løsning på sitt problem. Helsen er bedre, men personen kan føle seg like spiseforstyrret. Det kan også bli mye verre, og sjansen er stor til å utvikle bulimi (hvis personen har vært anoretisk). Behandleren som ensidig ser på ytre atferd og symptomer, har gått i samme felle som den som bærer lidelsen. Den ytre dramatikken fanger både foreldre, venner og behandlere. Hva kan DU gjøre? Hvis du har mistanker om at en venninne eller en kamerat har en spiseforstyrrelse, så fortell det til personen og si at hun/han gjerne kan snakke med deg om det. Det kan nemlig være første skritt på veien til å komme ut av uføret, og det er da hun/han må få hjelp. Det beste du kan gjøre å barevære en venn, lytte og være der for personen. Men det du må være forskiktig med er å diskutere vekt, kalorier og mat, for hun/han kan trenge noe annet å prate om. Hvis vennen din derimot avviser deg når du spør han/henne, må du ikke ta deg nær av det og føle at hun/han ikke er vennen din mer, men fortell det at du er der om det trengs. Du skal ikke ha ansvar for behandlingen, det skal helsepersonell og voksne ha. Så hvis vennen din betror seg til deg, så foreslå det at det er lurt å snakke med en voksen om problemet. Hvis hun/han synes det er vanskelig å snakke med foreldrene, kan hun/han snakke med helsesøster, skolelegen eller treneren. Det du kan gjøre da er å hjelpe til med å bestille time og følge henne/han til den første timen. Du kan kontakte helsesøster og be om at hun/han tar direkte kontakt med din venn hvis hun/han ikke klarer å ta det første skrittet til å bli bra. Men før du gjør det, bør du gi personen litt tid, og det er svært viktig at du sier fra og helst får vite at det er greit. Du må ikke gå bak ryggen på personen! Du kan for eksempel si: Nå er jeg så bekymra for deg at nå går JEG til helsesøster. Når du er så tynn og ikke klarer å spise,

7 kan du få mange alvorlige sykdommer. Dessuten er dette en stor påkjenning for deg. På denne måten kan en venn hjelpe til slik at vennen får profesjonell hjelp på et tidlig tidspunkt. Konklusjon I vårt samfunn/kultur i dag blir selv er liten grad av overvekt sett på som stygt og unormalt, og overvektige personer blir ofte omtalt som grådige og med manglende selvbeherskelse. Denne måten å se på overvekt på har kanskje bidratt til at barn/unge utvikler en forakt overfor den som ikke har en kropp som ligner det idealbildet som vises i ukeblader og avisenes annonser. I skrekk for å bli litt god og rund starter mange unge med slankekurer som kan få uheldige følger. Hvis de som er rundt personen er våken for det som skjer, kan personen får profesjonell hjelp tidlig. Jeg håper at slanking og spiseforstyrrelser får mye oppmerksomhet i fremtiden og at det blir satt fokus på dette i skolen. På denne måten kan både elever og lærere bli bedre til å fange opp signaler til de som får problemer. Og jeg ønsker også at det vil komme en forandring i moten slik at det magre skjønnhetsidealet ikke lenger blir fremhevet. Referanseliste: Internett: Folkehelseinstituttet Interessegruppa for kvinner med spiseforstyrrelser. Bøker: Skårderud, Finn Sterk/Svak Håndboken om spiseforstyrrelser Aschehoug, 2000