KS - Uttale til dialoghefte - "Kommunesektoren ser muligheter" Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet

Transkript

1 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 070 Arkivsaksnr.: 2009/1451 Saksbehandlar: Tone Roaldsnes Dato: KS - Uttale til dialoghefte - "Kommunesektoren ser muligheter" Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet Administrasjonssjefen si innstilling Formannskapet i Vestnes kommune viser til saksutgreiinga. Dette utgjer formannskapet sin uttale til spørsmåla KS stiller i dialogheftet Kommunesektoren ser muligheter. SAKSUTGREIING: Bakgrunn: Kommunenes Sentralforbund (KS) er norske kommunar sin interesse- og arbeidsgjevarorganisasjon. Organisasjonen forhandlar i viktige spørsmål på vegne av kommunane. Ein god og brei dialog mellom medlemmane og KS er difor det beste utgangspunktet for at KS kan ivareta medlemmane sine interesser. Strategikonferansane er dei viktigaste arenaene for medlemsdialog. For Møre og Romsdal skal denne konferansen haldast 27.januar For å legge til rette for ein strukturert dialog blir det kvar haust gitt ut eit debatthefte. I Vestnes har det vore tradisjon å gi ein administrativ uttale. KS oppmodar om å behandle debattheftet politisk, og dette vert dermed prøvd også i vår kommune. Fylkesmøtet i KS vil behandle alle uttalane frå kommunane og sende eit samandrag til KS sentralt. Tilbakemeldingane på debattheftet blir oppsummert og framlagt for hovudstyret mellom anna som grunnlag for konsultasjonsmøta med regjeringa og tarifforhandlingane. Hovudspørsmåla i debattheftet Inndelinga av debattheftet er tredelt med hovudfokus på - Utfordringar knytta til kommuneøkonomi, som t.d. fullfinansiering av reformer - Samhandlingsreforma - Arbeidsgjevarpolitiske utfordringar, herunder hovudtariffoppgjeret 2010

2 Kommuneøkonomi KS spør: 1. Hvordan kan KS synliggjøre verdien av at kommunesektoren sørger for lokal tilpasning av tjenestetilbudet? Likhet er en allment akseptert verdi i Norge. Dersom forskjellsbehandling blir påvist i kommunale tjenester, kommer det ofte krav om at staten må inn og sørge for likebehandling. Dette kan også innebære at man bryter med verdien om å sikre lokal tilpasning av tjenestene ut fra lokalsamfunnets behov og vurderinger. Likskap for lova er avgjerande i ein rettsstat. Det bør ikkje vere store skilnader mellom kommunar når det gjeld grunnleggande retter som t.d rett til omsorg, helsetenester, rettar etter t.d opplæringslov, barnevernlov og barnehagelov. Ein må klart skilje mellom tenesteyting (nivå og kriterier) og organisering av tenestene. Kommunane må stå heilt fritt i sine prioriteringar når det gjeld tenester som til dømes kultur, fritid, vegstell, parkvesen etc. 2. Hvilken eventuelle systemendringer bør fortas for få en større forutsigbarhet om økonomiske rammebetingelser? Nedgangskonjunkturen som begynte i 2008, synes å bli mindre langvarig og kraftig enn fryktet for ett år siden. Nedgang i BNP for Fastlands-Norge i fjerde kvartal 2008 og første kvartal 2009 ble etterfulgt av en svak økonomisk vekst utover i I årene vil trolig den økonomiske veksten gradvis normaliseres, men uten noen tilbakevending til den sterke veksten i perioden Fortsatt er det betydelig usikkerhet om den økonomiske utviklingen. Driftsutgifter og investeringer i kommunesektoren har i årene etter 2006 økt mer enn inntektene. I 2008 og 2009 har vekst i sysselsettingen i kommunesektoren motvirket økende ledighet i privat sektor. Etter tilfredsstillende netto driftsresultat (minst 3 pst av driftsinntektene) for kommunesektoren samlet i 2005 og 2006, viste regnskapene igjen utilfredsstillende resultater i 2007 og Dei siste åra har kommuneproposisjonen som vert lagt fram i mai lagt sterke føringar for neste års budsjett, og dei signala som har blitt gitt har stort sett stemt med innhaldet i statsbudsjettet. Det er likevel stort behov for bindande signal frå staten når det gjeld kommuneøkonomi for ein lengre periode. Kommunane må lage økonomiplan for 4 år som skal rullerast kvart år. Denne plikta skulle også staten hatt. Dette ville gjort budsjetta meir forutseielege. 3. Hvilke synspunkter har dere på kostnadsberegninger av statlige reformer? KS har arbeidet for å sikre at statlige reformer virker nøytralt for kommunesektoren. KS har blandede erfaringer i forhold til om man når dette målet. KS har fra høsten 2009 lagt opp til økt bruk av medlemskompetanse i kostnadsberegningsarbeidet og sterkere samordning gjennom konsultasjonsordningen av disse sakene.

3 Det vanskelege i dette (gjeld t.d. barnehagereforma) er at utrekningar og feilberekningar ikkje blir korrigerte i ettertid sjølv om dei vert oppdaga. Det bør arbeidast meir i forkant for å skape semje om berekningane FØR reforma vert iverksett. Dette kan skje gjennom forhandlingar mellom staten og KS. Etter iverksetting kan dei same partane evaluere, og korrigering av utgifter må kunne gå begge vegar. 4. Hvilke vurderinger har dere av utgiftsutjevningen i inntektssystemet? Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) har ansvaret for å utarbeide et forslag til utgiftsutjevning for kommuner og fylkeskommuner som skal presenteres i kommuneproposisjonen våren I arbeidet med inntektssystemet og nye kostnadsnøkler har KS lagt til grunn at: Utgiftsutjevningen skal fastsettes på et godt faglig grunnlag, der alle relevante utgiftsfaktorer testes i forhold til hvordan de bidrar til å forklare ufrivillige kostnadsforskjeller Det er andre deler enn utgiftsutjevningen i inntektssystemet som bør ivareta andre rent fordelingspolitiske hensyn KS mener det er viktig at departementet offentliggjør all dokumentasjon som ligger til grunn for forslaget om ny utgiftsutjevning. En slik faglig begrunnelse kan bidra til økt legitimitet til inntektssystemet. Vestnes kommune er samd i at eit godt fagleg arbeid må ligge i botnen. Dette er likevel svært krevande då politiske vurderingar raskt kjem inn. Dette gjeld t.d. distriktpolitiske omsyn, storbyomsyn, kommunestorleik etc. Det er svært viktig at alt materiale vert offentleg slik alle kan vere kjent med kva vurderingar som vert lagt til grunn. Kommunane må vere ærlege på at i denne prosessen er kvar kommune seg sjølv nærmast, og at det slik sett vert vanskeleg å ta omsyn til enkeltkommunar. Samhandlingsreforma Bakgrunnsbilde og hovedgrep KS tolker stortingsmeldingen om Samhandlingsreformen som en solid tillitserklæring til kommunesektoren. Meldingen er i tråd med KS sitt syn på at kommunene skal være den helhetlige inngangsporten til helsetjenestene og at det er to forutsetninger for at arbeidet skal lykkes; for det første at reformen følges opp med nødvendig økonomi, og at det legges til rette for at kommunene kan bygge opp den kompetansen de har behov for. Fokus for reformen er dagens og framtidas helse- og omsorgsutfordringer. Pasientenes behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok, og tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom. Parallelt med dette vil den demografiske utviklingen og endringen i sykdomsbildet gi utfordringer som kan true samfunnets økonomiske bæreevne. Regjeringen lanserer fem hovedgrep; en klarere pasientrolle, en ny kommunerolle, etablering av økonomiske insentiver, utvikling av spesialisthelsetjenesten samt tydeligere prioriteringer. Samlet sett vil dette ha stor betydning for den kommunale hverdagen i årene som kommer.

4 Kommunale oppgaver nye og gamle Meldingen deler oppgavene mellom kompetansekrevende funksjoner, administrasjon og systemoppgaver. Eksempler på det første er kommunale tilbud før, istedenfor og etter sykehusopphold, lærings- og mestringssentra og lindrende behandling. Slike tjenester foreslås samlokalisert i lokalmedisinske sentra, der man også kan legge tverrfaglige team og habiliterings-/rehabiliteringsoppgaver. Innen administrasjon og systemoppgaver vektlegges særlig helseovervåking og samfunnsmedisinske oppgaver i tillegg til arbeid med avtaler, eksempelvis samarbeidsavtaler med sykehusene, fastlegene osv. I tillegg legger en i meldingen vekt på at de mer tradisjonelle kommunale oppgavene som forebygging, tidlig intervensjon, og lavterskeltilbud skal styrkes. Sentrale utfordringer for kommunene KS vil ha et særlig fokus på finansiering, kommunesamarbeid og kompetanse. Finansiering. Det varsles tre mulige endringer på finansieringsområdet: Kommunal medfinansiering avspesialisthelsetjenesten, kommunalt ansvar for utskrivingsklare pasienter og reduksjon av innsatsstyrt finansiering av spesialisthelsetjenesten. Det er en grunnleggende forutsetning at økt kommunalt ansvar følges med tilstrekkelige ressurser. De ulike finansieringsmodellene må utredes grundig, med særlig fokus på risiko for kommunene. KS har iverksatt to forsknings- og utredningsprosjekter på dette. Kommunesamarbeid og lokaldemokrati. Stortingsmeldingen uttrykker tillit til at kommunene selv må finne samarbeidsformer på grunnlag av oppgaver og lokale forhold. Det vil imidlertid forutsette et formalisert og forpliktende kommunesamarbeid. Viktige spørsmål er: Hvilke typer samarbeid vil egne seg? Hvordan bør samarbeidet organiseres/styres, og hvordan påvirker dette lokaldemokratiet og politikernes mulighet til styring og tilpasning? Regjeringen vil lovfeste et krav om at kommuner/kommunesamarbeid og helseforetak inngår samarbeidsavtaler. KS vil særlig vektlegge at partnerskapet skal preges av likeverdighet. Kompetanse. Nye oppgaver vil kreve robuste helsefagmiljøer og kompetansebygging er avgjørende for at reformen skal lykkes. Kompetansebehovet må kartlegges og analyseres i tett samarbeid med kommunene også innen avtalestyring, samhandlingskompetanse, behandlingsforløp, brukermedvirkning, pasientsikkerhet og elektronisk samhandling. Særlig viktig er utfordringer i forhold til kommunal ledelse og arbeidsgiveransvar. KS spør: 5. Hvilke andre utfordringer kan bli sentrale for kommunene i Samhandlingsreformen? 6. Hvordan kan KS best legge til rette for at Samhandlingsreformen skal lykkes? Før samhandlingsreforma kan iverksettast fullt ut skal mange samarbeidsavtalar skrivast, bearbeidast og forhandlast om. Dette blir svært krevande, spesielt for småkommunane. Avtalar skal forhandlast fram overfor mange partar og i mange retningar. Her må KS her vere svært aktiv og bidra med malar eller vere formidlar av gode døme. Det aller mest krevande vil bli kommunane sine forhandlingar med helseføretak og rusføretak. Kommunane sit allereie no med ei kjensle av at helseføretaka har langt meir administrative og økonomiske ressursar til å kunne arbeide med dette. Slik sett er ein redd for at

5 helseføretaka framleis vil sitte med defineringsmakt. Dette er svakheita i alle samanhengar der kommunane skal samarbeide med staten. Vi må vakte oss for denne defineringsmakta der helseføretaka kan definere både kven som er behandlingstrengande, behandlingsmotiverte (psykiatri/rus), innskrivingsklare og utskrivingsklare. KS må etablere defineringsmakt på vegne av kommunane. Dette vil i særleg grad vere kompetansekrevande. Kommunane og KS må også heile tida ha hovudmålsettingane i samhandlingsreforma klart for seg : 1. Pasientens behov for koordinerte tenester, 2. Tidleg innsats og førebygging, 3. Utvikling som sikrar samfunnets økonomiske bereevne. Det vil vere avgjerande at pkt 3 ikkje blir fullstendig dominerande, og at kommunane ikkje berre blir eit reiskap for å få redusert helsebudsjetta, og såleis blir sittande att med Svarteper og sviktande omdømme. Ein kan då sjå for seg ein situasjon der sentrale styresmakter, som no, viser til dei store overføringane til kommunane, og at dette ligg i ramma. Reforma MÅ vere finansiert, og det bør vere semje på førehand om finansieringa. Reforma må under ingen omstende iverksettast før stat og kommunar har kome til semje om dette. Finansieringsmodellane som blir skisserte i meldinga bør det arbeidast grundig med slik at færrast mulig overraskingar dukkar opp etter at finansieringmodell er vedteken. Legetenestene i kommunane har fått eit heilt kapittel i meldinga om samhandlingsreforma (kap 8). På side 90 heiter det: Regjeringen vil legge til rette for at veksten i legetjenester i hovedsak kommer i kommunene. Vidare heiter det på side 94: Kommunene må inneha et proaktivt lederskap overfor fastlegene Dersom kommunane skal ha eit aktivt leiarskap og føreta grep i denne samanhengen, må det bli gitt ei verktøykasse for å gjennomføre desse grepa. Med legane som sjølvstendig næringsdrivande er det krevande med lokal styring, både administrativt og lokalpolitisk. Vi er forundra over kor kort ein har kome i forhold til forhandlingar med legane. Avtalar MÅ vere på plass før ein startar reforma. I 2010 skal det leggast fram Nasjonal Helseplan og framlegg til ny helse- og sosiallovgjeving der kommunane sine nye oppgåver blir lovheimla. Her MÅ kommunane arbeide grundig med uttalar til lovforslaget. Arbeidet bør føregå gjennom KS. Arbeidsgjevarpolitikk og tariffoppgjer KS uttalar til dette temaet: KS er overordnet tariffpart for alle landets 429 kommuner, 18 fylkeskommuner og ca. 500 bedrifter. KS forhandler med 40 arbeidstakerorganisasjoner gjennom 4 forhandlingssammenslutninger. Hovedtariffavtalen (HTA) er likelydende for samtlige parter og gjelder alle stillingsgrupper på alle nivå. Over stillinger har dermed sine arbeidsvilkår regulert i HTA. Om lag av disse stillingene omfattes av sentrale lønnsforhandlinger. Øvrige stillinger har kun lokal lønnsdannelse.

6 Sjå vedlegg om temaet (vedlagt saka) KS spør: 7. Er det tiltak eller områder KS bør prioritere i tariffoppgjøret 2010 for å styrke kommunesektoren i arbeidet med å beholde og rekruttere nødvendig arbeidskraft? Helsearbeidarar i forskjellige yrkesgrupper og med samansett fagbakgrunn må framleis prioriterast. Dette sett utfrå både demografisk utvikling og dei langt meir omfattande og komplekse oppgåvene kommunane får gjennom samhandlingsreforma. 8. Hvilke lønnstiltak kan bidra til å realisere målsettingen om likelønn? KS seier om likelønn: KS og forhandlingssammenslutningene er enige om at det videre arbeidet om tiltak for å realisere målsetting om likelønn legger til grunn at lønnsnivå og lønnsutvikling må bygge opp under likelønnskommisjonens prinsipper om likelønn, både gjennom sentrale og lokale forhandlinger. Vestnes kommune er samd med KS i at dette må oppfølgast både lokalt og nasjonalt. Vi ser imidlertid ikkje rom for vesentleg lønsauke for noko yrkesgrupper for I så fall må det satsast nasjonalt i form av økonomiske ressursar. Dette kom det ingen signal om i statsbudsjettet. 9. Hvordan kan tariffoppgjøret bidra til å løse deltidsdilemmaet? KS seier om deltidsdilemma: Fokuset på deltid øker, og kravet om å lovfeste/tariffeste retten til heltid blir stadig sterkere. Innfris dette kravet vil det nødvendiggjøre opprettelse av nye deltidsstillinger. Dette blant annet fordi at arbeidstakerorganisasjonene ikke ønsker å innskrenke andre rettigheter, f. eks muligheten til å jobbe deltid, retten til redusert stilling, seniortiltak m.m. Gis alle rett til heltid vil mange likevel ønske/ha behov for redusert arbeidstid for et kortere eller lengre tidsrom. Slik reduksjon skaper et behov for deltidsstillinger. Retten medfører også utfordringer med hensyn til større grad av fleksibilitet og endrede arbeidstidsordninger, herunder behov for økt helgearbeid. Det er en stor utfordring at muligheten til frivillig deltid generer ufrivillig deltid. Kommuner som har behandlet deltidsproblematikken politisk, har redusert andelen deltidsansatte og økt gjennomsnittelig stillingsstørrelse i større grad enn kommuner som ikke har satt dette på dagsorden. Deltidsdilemmaet kan berre løysast gjennom nasjonale føringar. KS kan legge føringar for at staten stiller med økonomiske verkemiddel gjennom auka rammeoverføringar mot at fagorganisasjonane aksepterer meir fleksible arbeidstidsordningar. Vestnes kommune svarer ikkje på spørsmåla 10, 11 og 12 og 14.

7 10. På hvilken måte og på hvilke områder kan KS bidra og tilrettelegge for å utvikle prosesser og verktøy for det lokale lønnsarbeidet? 11. Hvordan kan KS generelt og tariffoppgjøret spesielt bidra til god samhandling, robuste fagmiljøer og synliggjøring av kommunesektorens attraktivitet som arbeidsgiver? 12. Hva er kritiske suksessfaktorer for å lykkes med styring og ledelse på tjenesteområder hvor det er et partnerskap mellom stat og kommune? 13. Hvordan kan KS bidra til bedre samarbeid for utvikling av teknologiske løsninger og slik at slik teknologi blir tatt i bruk? Vestnes kommune meiner at heile dette saksområdet nesten heilt ut er overlatt til private aktørar. Det er dei som legg føringar ved å tilby programvare på turnus og vaktordningar. KS har mange kompetente på dette fagområdet og burde difor vere langt meir på banen i utvikling av teknologiske løysingar. 14. Hva kan KS bidra med for at innvandrerbefolkningen i større grad kan dekke kommunenes behov for kompetent arbeidskraft? Vestnes kommune har ikkje utarbeidd svar på dette spørsmålet. Særutskrift til: KS Møre og Romsdal Vedlegg: 1 KS debatthefte 2010