FLL kjerneverdier er hjørnesteinene i prosjektet. De er blant de grunnleggende elementene som skiller FLL fra andre prosjekter av sitt slag.

Transkript

1 NORSK

2 INNHOLDSFORTEGNELSE: KJERNEVERDIER 2 LAGETS LEVERANSER 2 RAPPORT 3 PROSJEKTET 4 MARKEDSFØRING 13 REGLER 14 ROBOTOPPDRAG 19 TEKNOLOGI 24 KJERNEVERDIER Kjerneverdiene er selve hjertet i FIRST LEGO League. Ved å omfavne kjerneverdiene lærer deltakerne at vennskapelig konkurranse og gjensidige fordeler ikke er separate mål, og at det å hjelpe hverandre er grunnlaget for lagarbeid. Gjennom hele sesongen skal kjerneverdiene være grunnlaget for godt samarbeid, respekt og inkludering. FLL kjerneverdier er hjørnesteinene i prosjektet. De er blant de grunnleggende elementene som skiller FLL fra andre prosjekter av sitt slag. VI ER ET LAG. VI ARBEIDER SAMMEN FOR Å FINNE LØSNINGER MED HJELP FRA VÅRE VEILEDERE OG MENTORER. VI VET AT VEILEDERNE OG MENTORENE IKKE HAR ALLE SVARENE - VI LÆRER SAMMEN. VI ER GODE KONKURRENTER. DET VI OPPDAGER, LÆRER OG ERFARER ER VIKTIGERE ENN DET Å VINNE. VI DELER ERFARINGENE VÅRE MED ANDRE. VI VISER GRACIOUS PROFESSIONALISM OG COOPERTITION I ALT VI GJØR. VI HAR DET GØY! Bedømming av kjerneverdier På turneringsdagen skal dere presentere for dommerne hvordan dere har inkludert kjerneverdiene i det øvrige arbeidet, spesielt med fokus på engasjement, samarbeid, respekt og inkludering, samt kjennskap til kjerneverdiene i seg selv. Presentasjonen skal være på maks 5 minutter (3 minutter presentasjon, 2 minutter til spørsmål fra dommerne) 2

3 LAGETS LEVERANSER RAPPORT- INNLEVERING LAGE STAND ROBOT- KAMPER DOMMER- PRESENTASJONER RAPPORT Alle lag skal levere en rapport som beskriver arbeidet de har gjort i FIRST LEGO League denne sesongen. Målet med rapporten er å dokumentere det man har gjort i arbeidsprosessene og i tillegg skal rapporten hjelpe dommerne til å forberede seg til presentasjonene på turneringsdagen. På finner dere mal for rapporten. Den skal leveres i PDF. Dere kan inkludere bilder i rapporten, men må holde dere innenfor sideantallet som er oppgitt under hver del. Rapporten består av fire deler: KJERNEVERDIER (Max 1 side.) Beskriv hvordan dere har arbeidet for å bruke kjerneverdiene gjennom hele perioden og hvordan det har påvirket laget. Beskriv hvordan dere har samarbeidet, vist respekt og inkludert alle lagmedlemmene. PROSJEKT (Max 2 sider.) Skriv et sammendrag av det dere har gjort i prosjektdelen der dere beskriver nøkkelelementene i deres prosjekt. Her skal dere kort forklare hvilken problemstilling dere valgte, gjennomføring av prosessen og hvilke resultater/løsninger dere har kommet frem til. MARKEDSFØRING (Max 1 side.) Beskriv hvordan dere har arbeidet med markedsførings. Beskriv arbeidsprosessen; tidsbruk, hvilke ressurser dere har brukt, hvor dere hentet informasjon fra og valg av media/steder for å spre budskapet om deres produkt/løsning. TEKNOLOGI (Max 2 sider.) Forklar hvordan dere har arbeidet dere fram til den endelige strategi og design på roboten. Skriv hvordan dere har gjennomført prosessen med teknologidelen (tidsmessig, ressurser/ informasjon m.m.). 3

4 PROSJEKTET TENK PÅ DET Folk bruker vann hver eneste dag, men dere tenker kanskje ikke noe særlig over hvordan og hvorfor man bruker vann. Det finnes mange ulike behov for vann, både direkte (drikkevann eller vasking) og indirekte (produksjon av produkter eller produksjon av energi). Lagets oppdrag denne sesongen er å forbedre måten mennesker finner, transporterer, bruker eller kvitter seg med vann på. Gadise bor i en liten landsby utenfor Kemba i Etiopia. Den nærmeste brønnen ligger flere kilometer unna, og på bestemte tider av året regner det så lite at det finnes lite vann til drikke, matlaging og vask. Gadise og lillebroren hennes pleide å bruke flere timer på å gå til brønnen, noe som gjorde at de ofte gikk glipp av skolen. Landsbyen til Gadise har nå montert flere nye vanntårn som alle kan samle opptil hundre liter rent drikkevann, direkte fra luften! Da beboerne i Kemba monterte disse svært enkle tårnene som kan samle vann fra dugg, kunne Gadise og lillebroren hennes bruke mer tid på skolen, og mindre tid på de lange turene til andre landsbyer for å hente vann. Når du funderer på innovative løsninger, må du ikke utelukke ideer bare fordi de virker enkle. Noen ganger er den enkleste løsningen også den beste. Apon bor i Chittagong, en stor havneby sør i Bangladesh. I flere år var Chittagong rammet av en vannmangelkrise på grunn av den sterkt økende befolkningen. For et år siden tok Apon moren med til sykehuset for å få behandling, men sykehuset var stengt fordi det ikke fantes vann til pasientene, sykepleierne eller legene. Det store antallet brønner i Chittagong hadde brukt så mye vann at flere av brønnene hadde tørket ut. Chittagong trengte et moderne vann-behandlingsanlegg for å kunne bruke vannet fra den nærliggende elven Karnafuli. Et slikt vannbehandlingsanlegg står nå ferdig. Det nye anlegget, som kan behandle mer enn 100 millioner liter vann hver dag, kommer ikke til å løse alle vannproblemene i Chittagong, men nå har flere husholdninger og institusjoner, inkludert sykehuset, en mer pålitelig vannkilde. Moren til Apon kunne endelig få den behandlingen hun trengte. Når dere skal komme opp med en innovativ løsning, kan det være lurt å huske at noen problemer krever at man «tenker utenfor boksen»! I HYDRO DYNAMICS SM -utfordringen innebærer menneskenes vannkretsløp hvordan folk finner, transporterer, bruker og kvitter seg med vann for å innfri et bestemt behov eller ønske. 4

5 Samantha bor i Wichita Falls i Texas i USA. Moren hennes jobber i en lokal fabrikk som bruker opptil 75 millioner liter vann i året til å produsere emballasjeprodukter. Mange familier i byen, inkludert familien til Samantha, er avhengige av fabrikkjobbene. Det eneste som var problemet med denne løsningen, var at fabrikken brukte dyrt drikkevann til å lage produktene sine. Dette førte til at vannutgiftene til forretningsvirksomhetene og menneskene i Wichita Falls fortsatte å øke. Løsningen til dette problemet var å filtrere avløpsvann som kommer fra husholdninger og foretak, og som er rent nok til å slippes tilbake i naturen, men ikke rent nok til å drikkes. Det filtrerte avløpsvannet erstattet mye av det dyre drikkevannet i produksjonsprosessen. Takket være denne nyskapingen sparte både innbyggerne og fabrikken i Wichita Falls penger, og moren til Samantha og mange andre arbeidere kunne fortsette å forsørge familien og betale vannregningene. Når laget ditt idémyldrer for å finne en innovativ løsning, kan det være lurt å slå seg sammen med andre for å løse et problem! Amahle kommer fra Mothibistad i Sør-Afrika. Skolen hennes, som ligger noen kilometer nord for byen, hadde ikke en pålitelig vannkilde fordi pumpene og rørene som ledet vannet til skolen, ofte var ødelagte. Dette betydde at skolen måtte stenge enkelte dager, eller at elevene måtte bruke tid på å hente vann fra brønner i nærheten. Løsningen på dette problemet var et vannsystem som kalles «PlayPump». PlayPump bruker en karusell på lekeplassen til å pumpe vann fra en brønn ved skolen. Så i friminuttet kan Amahle og vennene leke, samtidig som de pumper vann til en oppbevaringstank. Skolen bruker dette vannet til å holde åpent. Ingeniører har lært mye under utviklingen av PlayPump-systemet. De har funnet ut at PlayPump-ene må kontrolleres og holdes i god stand for at de skal være nyttige. De oppdaget også at PlayPump-systemet ikke nødvendigvis er den riktige løsningen for alle skoler fordi pumpen krever at flere mennesker betjener den, og at barn kanskje ikke alltid har tid til å leke og pumpe vann. På noen steder, som en skolegård, kan pumpen imidlertid være en god løsning på et problem vi ser mange steder i verden. Du må alltid tenke på menneskelige faktorer når du skal finne en god løsning! Oppfinneren og ingeniøren Dean Kamen har hele livet arbeidet for å hjelpe andre. Han har skapt medisinske utstyr, smarte rullestoler, og til og med grunnlagt FIRST, slik at elever i hele verden kan lære om hvordan man arbeider innen vitenskap og teknologi. Da Dean fikk vite at milliarder av mennesker mangler tilgang til rent drikkevann, bestemte han seg for å finne opp en maskin som kan gjøre selv det mest forurensede vannet om til rent drikkevann. Resultatet ble «SlingShot», en teknologi som kopierer naturens vannsyklus ved å fordampe vannet og deretter kondensere det på nytt. Denne prosessen, som kalles dampkompresjonsdestillasjon, har lenge blitt brukt til å skaffe rent vann til ubåter og skip, og til å renske vann til medisinsk bruk. SlingShot er en mindre og enklere versjon av denne anerkjente teknologien, og den kan produsere hundrevis av liter med vann hver dag nok drikkevann til en skole, et behandlingssenter eller en liten landsby. SlingShot er et bevis på at selv om ingeniører alltid ser etter løsninger som kan gjøre fremtiden bedre, kan de se til tidligere løsninger for å få inspirasjon! Ikke glem å utforske de oppfinnelsene som allerede finnes. Enkelte ganger kan ingeniører forbedre en gammel idé og fremdeles utgjøre en stor forskjell! 5

6 DEFINER ET PROBLEM Tenk over alle måtene man bruker vann på. Det kan være alt fra å slukke tørsten til å svømme i et basseng eller en innsjø. Vann kan være en del av prosessen når man produserer mat, energi, mobiltelefoner eller andre produkter. Hvordan laget bruker vann kan til og med være noe så enkelt som å skylle ned på toalettet. Velg en del av menneskenes vannkretsløp som interesserer dere, og definer et bestemt problem dere vil løse. Er dere usikre på hvor dere skal begynne? Prøv denne prosessen for å velge og utforske et problem med menneskenes vannkretsløp: Tegn eller lag en oversikt som viser menneskenes vannkretsløp for ett eller flere behov. Dette kan være et behov som lagmedlemmene selv har, eller et behov noen andre har. Hvordan brukes vann for å oppfylle dette behovet? Tenk gjennom spørsmål som: Hvor kommer vannet jeg bruker fra? Kommer vannet mitt fra en innsjø, elv, under jorden eller noe annet? Trenger vannet å renses, transporteres eller lagres i løpet av prosessen? Hvordan foregår dette? Hvor blir vannet av etter at det er brukt? Hvilke typer folk jobber for å beskytte vannressursene våre? Hvordan får mennesker i andre deler av verden vannet sitt? Hva skjer når folk ikke har tilgang til rent drikkevann? Legger du merke til noen måter som menneskenes vannkretsløp kan forbedres på? Dette er en flott anledning for laget å intervjue noen som jobber med problemet. Dette kan være noen som arbeider direkte med vann, eller som forsker på vannproblemer i jobben sin. Kan en som jobber med dette, hjelpe laget ditt med å lære mer om hvordan folk bruker vann til vasking, matproduksjon, medisinsk behandling eller fornøyelse? Velg problemet dere vil undersøke og løse. Dere kan velge et problem innenfor et av disse områdene (eller legge til et nytt område): finne drikkevann identifisere og fjerne forurensning bruk av vann i matproduksjon finne problemer med rør under bakken transport eller lagring av rent vann kvitte seg med avløpsvann kontroll av avrenning fra industri eller landbruk til naturlige kanaler bruke vann på en ansvarlig måte i produksjonsindustri Lær om de nåværende løsningene når dere har valgt et problem. Bruk ressurser som: Nyhetsartikler Dokumentarer eller filmer Intervjuer med personer som arbeider med temaet Spør noen på biblioteket Bøker Videoer Nettsteder Still spørsmål som: Hvorfor finnes dette problemet fremdeles? Hvorfor er ikke de nåværende løsningene gode nok? Hva kan bli bedre? Sammen avgjør dere når dere kan nok om vann og problemet dere har valgt. Da går dere videre til delen Utarbeid en løsning TIPS! Robotoppdragene inneholder mange eksempler på hvordan folk bruker vann. Bruk robotoppdragene som bakgrunn for idémyldring. Hint: Å besøke aktuelle steder er en flott måte å lære nye ting på. Vurder om dere skal be om en omvisning eller et møte hos en lokal bedrift, opplæringsinstitusjon eller et annet sted der man jobber med vann. Noen steder kan imidlertid ha regler som begrenser besøk, eller de har kanskje ikke noen som er tilgjengelige for å treffe dere. Hvis de sier nei, kan dere be om en virtuell omvisning på nettet eller spørre om andre folk dere kan kontakte. 6

7 UTARBEID EN LØSNING Deretter utarbeider laget en løsning på problemet. Hvilken som helst løsning er en god start. Det endelige målet er å designe en innovativ løsning på problemet en løsning som gir noe tilbake til samfunnet ved å forbedre noe som allerede finnes, bruke noe som allerede finnes på en ny måte, eller finne på noe helt nytt. Tenk på følgende: Hva kan gjøres på en bedre måte? Hva kan gjøres på en ny måte? Kan dere komme på nye måter å rense, transportere, bruke eller kvitte seg med vannet vårt på? Kan løsningen deres balansere behovene til mennesker, planeten og samfunnet forøvrig Be laget tenke på problemet som en utfordring. Ha idémyldring! Og så kan dere snu problemet på hodet og forsøke å tenke på det på en helt annen måte. Bruk fantasien! Kom med teite ideer! Til og med «teite ideer» kan bidra til at man finner den perfekte løsningen. Oppmuntre hverandre til å prøve en idé (eller flere), men vær forberedt på at alle ideene kan trenge forbedringer underveis. Tenk på hvordan dere kan gjøre løsningen til en realitet. Prøv å stille spørsmål som: Hvorfor skal deres løsning lykkes når andres idéer ikke har det? Hvilken informasjon trenger dere for å beregne kostnadene? Trenger dere en spesiell teknologi for å få løsningen til å fungere? Hvem vil være i stand til å bruke den? Husk at løsningen deres ikke trenger å være helt ny. Oppfinnere forbedrer ofte en idé som allerede eksisterer, eller bruker noe som allerede finnes, på en ny måte. DEL MED ANDRE Når laget har utarbeidet en løsning, er det neste steget å dele den med andre! Tenk på hvem løsningen kan hjelpe. Hvordan kan dere informere om at dere har løst problemet? Kan dere presentere undersøkelsene og løsningen deres til folk som transporterer, renser, samler opp eller bruker vann? Kan dere dele den med noen som jobber innenfor området, eller noen som hjalp dere med å lære mer om problemet? Kommer dere på flere mennesker som kanskje kan være interesserte i idéen deres? Når laget planlegger presentasjonen, bør du oppmuntre dem til å bruke talentene til lagmedlemmene. Lagene utforsker ofte kreative presentasjonsmåter. Husk ha fokus på problemet og løsningen til laget. Dere kan gjøre presentasjonen enkel eller omfattende, og den kan være seriøs eller laget for at publikum skal le mens de lærer. Husk at prosessen skal være morsom uansett hvilken presentasjonsstil laget velger! TIPS! Det kan være nyttig for laget å dele med noen som kan gi praktiske tilbakemeldinger om løsningen. Det å få tilbakemelding og gjøre forbedringer på en løsning er en del av designprosessen for oppfinnere. Det er OK å gjøre om på en idé hvis laget får nyttige tilbakemeldinger. 7

8 BEDØMMING AV PROSJEKTET Alle oppfinnere må presentere ideen sin til personer som kan hjelpe dem med å realisere den, som ingeniører, investorer eller produsenter. På samme måte som for voksne oppfinnere er prosjektpresentasjonen lagets mulighet til å dele det flotte arbeidet med dommerne. Prosjektet presenteres for dommere på en FIRST LEGO League turnering. Presentasjonen foregår i et eget rom og presentasjonen skal ikke vare lengre enn 5 minutter + 5 minutter til spørsmål fra dommerne. Så lenge laget dekker den grunnleggende prosjektinformasjonen, kan dere velge hvilken som helst presentasjonsstil. Hør med turneringsarrangøren om det er noen begrensninger på størrelse eller lydnivå i dommerrommene. Lagets presentasjon kan inneholde plakater, digitale presentasjoner, modeller, multimedier, rekvisitter, kostymer med mer. Kreativitet i presentasjonen belønnes, men det er enda viktigere å dekke all vesentlig informasjon. Lagene er bare kvalifisert for Prosjektprisen hvis de: finner et problem som oppfyller kriteriene for dette året forklarer den innovative løsningen beskriver hvordan de har delt med andre før turneringen Krav til presentasjonen: Alle lagene må presentere direkte. Dere kan bruke medieutstyr (hvis det er tilgjengelig). Inkluder alle lagmedlemmene. Alle lagmedlemmene må delta på presentasjonen. Fullfør presentasjonen på maksimalt fem minutter uten hjelp fra voksne. Lagene som utmerker seg i turneringer, bruker også prosjektpresentasjonen til å fortelle dommerne om informasjonskildene, problemanalysen, gjennomgang av eksisterende løsninger, elementer som gjør idéen deres innovativ og eventuelle planer eller analyse for implementering. ORDLISTE ORD menneskenes vannkretsløp vannavtrykk vannets naturlige kretsløp (hydrologisk syklus) hydrologi ferskvann saltvann brakkvann grunnvann grunnvannsmagasin overflatevann DEFINISJON I HYDRO DYNAMICSSM-utfordringen innebærer menneskenes vannkretsløp hvordan folk finner, transporterer, bruker og kvitter seg med vann for å innfri et bestemt behov eller ønske Mengden vann som en person, familie eller annen gruppe (som en bedrift) bruker på en dag. Den naturlige prosessen der vann fordamper, kondenserer til skyer og så faller ned igjen som nedbør. Vann forsvinner aldri helt. Det går gjennom det naturlige vannkretsløpet igjen og igjen. Den delen av vitenskapen som omhandler vannets kretsløp i miljøet, inkludert land, jordsmonn og atmosfæren. Vann som inneholder svært lavt nivå av oppløste stoffer. De fleste sier «ferskvann» om vann som inneholder lite eller ikke noe salt. Vann som inneholder et høyt nivå av oppløst salt. (Akkurat som det høres ut som!) Jordens hav består av saltvann, men saltvann kan ikke drikkes av mennesker med mindre det meste av saltet fjernes gjennom vannbehandling. Vann som verken regnes som ferskvann eller saltvann, men som er en blanding av disse to. Brakkvann finner man vanligvis i elvemunninger der ferskvann (elver og bekker) renner ut i havet. Vann som flyter eller siver nedover og gjennomvæter jordsmonn eller stein, og som forsyner vannkilder og vannbrønner. En kilde til grunnvann i form av jordsmonn, sand eller stein under bakken som er gjennomvætet med vann. Grunnvannsmagasin kan avgi nok vann til menneskelig bruk; vannbrønner blir gravd eller boret ned i grunnvannsmagasin. Overflatevann omfatter alle kilder til jordens vann som er over bakken, som bekker, elver, innsjøer, reservoarer og hav. 8

9 nedbør avrenning tørke kunstvanning vannkvalitet drikkevann vannbrønn overflatevanninnløp vanndistribusjonssystem vannpumpe vanntårn vannrør forurensning turbiditet vannbehandling kloring fluorisering avløpsvann svartvann gråvann Vann som kommer fra jordens atmosfære som et resultat av regn, snø, hagl, sludd, dugg og frost. Nedbør kan samles inn direkte for menneskelig bruk ved hjelp av takrenner og andre metoder, men det fyller også opp forsyningen av overflatevann og grunnvann. Avrenning er nedbør som flyter inn i kloakkanlegg, innsjøer eller andre vannmasser som et resultat av regn, snøsmelting eller overrisling. Avhengig av forholdene kan avrenningen bære med seg stoffer som forårsaker forurensning i forsyninger av overflatevann og grunnvann. En periode med vannmangel som kan komme av enten naturlige eller menneskeskapte årsaker. Naturlige årsaker kan være endringer i vær eller klima; menneskelige faktorer kan være overforbruk av grunnvannsmagasin eller avledning av elver for kunstvanning eller flomkontroll. Bruk av vann for å dyrke avlinger og beitemark, eller for å vedlikeholde fritidsområder som golfbaner eller hager. Vannkvalitet beskriver vannets kjemiske, fysiske og biologiske egenskaper, vanligvis med tanke på hvor egnet vannet er for et bestemt formål. Ulike typer vannbehandling kreves for å oppnå en bestemt vannkvalitet. Vann som er trygt å bruke til drikke, matlaging eller andre bruksområder i hjemmet. En vannbrønn er et menneskeskapt hull i bakken for å hente ut grunnvann. Brønner blir ofte boret med maskiner for å komme ned til dyptliggende grunnvannsmagasin. Avhengig av vannkvaliteten kan det hende at vann fra vannbrønner må gjennomgå vannbehandling før bruk. Innløp er strukturer eller innretninger som er laget for å samle opp overflatevann for menneskelig bruk. Overflatevann må helst gjennom en form for vannbehandling før det brukes av mennesker, siden det ofte har større sannsynlighet enn grunnvann for å inneholde skadelige kontaminanter. Et vanndistribusjonssystem er et sett med innretninger, som vannpumper, vanntårn og vannrør som flytter vann fra ett sted til et annet for menneskelig bruk. En vannpumpe er en maskin som er laget for å transportere vann ved å sette det under trykk. Forskjellige typer vannpumper bruker en rekke ulike mekanismer til å flytte vann, og de kan drives for hånd eller med elektrisitet, vind eller andre energikilder. En del av systemet for distribusjon av drikkevann i byer og forsteder som omfatter et tårn med en forhøyet vanntank, der høyden skaper det trykket som trengs for å distribuere vannet gjennom vannrør til boliger og bedrifter. Et vannrør er et rør som flytter vann gjennom et vanndistribusjonssystem. Vannrør kan være laget av en rekke ulike materialer, som plast, kobber, jern, bly, betong eller til og med brent leire. Forekomst av uønsket eller utrygt innhold i et stoff. Forurensning av vann kan være skadelige bakterier, parasitter, kjemikalier eller andre materialer som kan skade mennesker eller miljøet. Turbiditet er et mål for mengden faste partikler i vannet. Vann som er veldig turbid, gjør at lysstråler som skinner gjennom vannet, blir spredd, slik at vannet blir grumsete eller til og med ugjennomskinnelig i ekstreme tilfeller. Vannets turbiditet er en viktig målestokk for vannkvalitet. Vannbehandling er prosessen for å gjøre vann egnet til et bestemt formål, for eksempel drikkevann, vann til industriell bruk eller rensing av avløpsvann, slik at det kan sendes tilbake til innsjøer og elver og vannets kretsløp. Ofte er det også nødvendig med noen typer vannbehandling før grunnvann eller overflatevann kan brukes av mennesker. Kloring er en form for vannbehandling der klor tilsettes drikkevann, hovedsakelig for å drepe skadelige organismer. Fluorisering er en form for vannbehandling der fluor tilsettes drikkevann for å fremme tannhelse. Vann som har blitt brukt i privatboliger, industri og bedrifter, og som vanligvis ikke kan gjenbrukes med mindre det gjennomgår vannbehandling. Svartvann er avløpsvann som er forurenset av menneske-, dyre- eller matavfall. Gråvann er avløpsvann fra vaskemaskin, dusj, badekar og servant. I noen tilfeller, hvis det ikke er for forurenset, kan gråvann gjenbrukes til formål som toalettspyling eller overrisling av planter. 9

10 sediment septiksystem kloakk gateavløp kumlokk infiltrasjon vannbehandlingsanlegg filtrering lufting sedimentering slam avsalting omvendt osmose Slingshot (destillasjonssystem for vanndamp) Fast materiale, ofte sand, slam eller leire, som flyttes eller henger i vann. Vann med høyt sedimentinnhold har vanligvis høy turbiditet. En type vannbehandling for avløpsvann fra husholdninger som bruker en sedimenteringstank (septiktank). I et septiksystem vil fast materiale synke eller fanges i sedimenteringstanken, mens væsker distribueres for å absorberes av jorden. En kloakk er et rørsystem under bakken som leder avløpsvann fra boliger, fabrikker og bedrifter til et kloakkrenseanlegg der det blir filtrert, behandlet og sluppet ut igjen. Et gateavløp frakter avrenning som gatevaskevann og smeltet snø fra bakken til et utslippspunkt. I et separat gateavløpssystem er gateavløpene helt adskilt fra kloakk og slippes ut i innsjøer, elver, bekker eller havet. Noen byer sender imidlertid vannet fra gateavløpene til et vannbehandlingsanlegg for å beskytte miljøet mot skadelig avrenning som kan komme fra forurensning, for eksempel motorolje på veier eller gjødsel i hager. Et avtakbart lokk som gir tilgang til et kloakksystem for vedlikehold og inspeksjon. Kumlokk befinner seg som oftest i gater og er laget av tungt støpejern. Prosessen der vann trenger ned i jordsmonnet. Dette kan komme av nedbør, avrenning, overrisling eller andre kilder. Infiltrasjon er også et begrep som beskriver når avrenning ved et uhell kommer inn i en kloakk, der den kan overbelaste kloakksystemet og føre til at miljøet blir forurenset av kloakk. Et anlegg som skal forbedre vannkvaliteten. De vanligste typene vannbehandlingsanlegg er de som brukes for å gjøre grunnvann og overflatevann egnet for bruk i boliger og bedrifter (fremstilling av drikkevann), og de som brukes for å gjøre avløpsvann rent nok til å kunne sendes tilbake til miljøet. Behandling av avløpsvann omfatter vanligvis en rekke ledd, som oftest filtrering, lufting og sedimentering. Filtrering er prosessen med å fjerne fast forurensning fra vann, som oftest ved hjelp av siler, sandfiltre og aktivkull. Lufting er prosessen med å tilføre oksygen til avløpsvann for å gjenopprette vannets naturlige tilstand. Sedimentering er prosessen med å bruke tyngdekraften eller kjemikalier for å få store, faste kontaminanter til å synke til bunnen under vannbehandlingen for å redusere turbiditeten. En tykk blanding av faste stoffer og væsker som er et biprodukt fra et behandlingsanlegg eller et septiksystem. Slam er det faste materialet som er skilt ut fra avløpsvannet. Det kan inneholde forurensning og avhendes vanligvis gjennom forbrenning ved å spre det over land eller ved å begrave det i søppelfyllinger. Avsalting er fjerning av salt fra saltvann for å fremstille ferskvann. Denne metoden blir stadig mer populær for å forsyne ferskvann til folkegrupper som har saltvann lett tilgjengelig, men den kan være kostbar, og de nåværende metodene krever store mengder energi. En form for avsalting som fjerner salt fra saltvann ved hjelp av en membran. Med omvendt osmose tvinges saltvannet gjennom en finmasket membran som fanger oppløst salt, og saltavfallet (eller saltlaken) blir fjernet og avhendet. Slingshot er en innretning for vannbehandling utviklet av oppfinneren Dean Kamen. Den drives av en Stirling-motor som går på et brennbart drivstoff, og den kan produsere drikkevann fra så å si hvilken som helst vannkilde ved hjelp av destillering. 10

11 KILDER SPØR EN PROFESJONELL Å snakke med mennesker som jobber innenfor feltet som er tema for årets utfordring, er en flott måte for laget å: lære mer om denne sesongens tema finne idéer for HYDRO DYNAMICS SM -problemet dere har valgt oppdage ressurser som kan hjelpe dere med undersøkelsen få tilbakemeldinger om den innovative løsningen Eksempler på mennesker som jobber innenfor det aktuelle feltet Vurder å kontakte mennesker som jobber i følgende yrker. Se om laget kan komme på flere jobber med en idémyldring. Mange nettsteder for bedrifter, fagorganisasjoner, det offentlige og universiteter har kontaktinformasjon for personer som jobber med dette. JOBB Miljøingeniør HVA DE GJØR Miljøingeniører bruker teknisk design, jordbunnlære, biologi og kjemi til å utvikle løsninger på problemer med miljø og naturressurser. HVOR DE KAN ARBEIDE offentlig administrasjon, private selskaper som må overholde lover og regelverk Byggingingeniør Byggngingeniører designer, bygger, kontrollerer, driver og vedlikeholder store infrastrukturprosjekter som demninger, broer og systemer for vannforsyning og kloakkrensing. offentlig administrasjon, private selskaper Spesialist på miljømessige krav knyttet til vann Spesialister innenfor dette feltet jobber for at bedrifter og myndigheter skal følge lover og regelverk som beskytter vann, miljø og naturressurser. De fleste spesialister jobber for offentlige myndigheter, men det er også mange som jobber for private selskaper. offentlig administrasjon, folkehelseinstitutter, private selskaper som må overholde lover og regelverk Ansatte på vannbehandlings-annlegg Ansatte på vannbehandlingsanlegg driver anlegg som skal forbedre vannkvaliteten. Vannbehandlingsanlegg deles vanligvis i to brede kategorier: de som fremstiller drikkevann for distribusjon til boliger og bedrifter, og de som renser avløpsvann før det slippes ut i miljøet igjen. vanligvis lokal offentlig administrasjon eller vann-/ avløpsvanndistrikter som representerer flere byer Ansatte i offentlige vannverk Ansatte i offentlige vannverk har ansvaret for distribusjon av drikkevann, innsamling av avløpsvann og vannbehandlingssystemer for en by eller region. vanligvis lokal offentlig administrasjon eller vann-/ avløpsvanndistrikter som representerer flere byer Hydrolog En hydrolog er en forsker som studerer hvordan vann beveger seg og samhandler med jorden. offentlige etater, universiteter, miljøkonsulentfirma 11

12 HVEM KJENNER DERE? En av de beste kildene for informasjon til prosjektet er deres eget lag. Tenk på det. Hvem kjenner dere? Det er en god mulighet for at noen på laget ditt kjenner noen som jobber med vann på en eller annen måte. Be lagmedlemmene tenke på familie, venner eller andres om har en jobb som involverer vann. Bruk listen over mennesker som jobber med vann, i idémyldringen. Tenk på mennesker som studerer, transporterer, renser eller bruker vann i jobben sin. Tenk på teknologien mennesker bruker for å håndtere vann. Hvem lager den teknologien? Lag en liste over mennesker laget ditt kan intervjue. Hvem skal dere spørre? Sammen snakker dere om listen over personer som jobber med vann, og velger én eller flere dere tror kan hjelpe laget med å lære om hvordan mennesker bruker vann. Få laget til å undersøke litt om hver person. Finn ut hvordan denne personen arbeider med årets tema, og tenk over hvilke spørsmål laget vil stille i et intervju. Samarbeid deretter med lagmedlemmene for å kontakte personen dere velger. Forklar litt om FIRST LEGO League og deres forskningsprosjekt. Fortell om målene til laget, og spør om dere kan intervjue ham eller henne. Hva skal dere spørre om? Få laget til å lage en liste over spørsmål til intervjuet. Bruk undersøkelsene laget har gjort til å idémyldre spørsmål om området personen er ekspert på. Det er viktig å stille spørsmål personen kan svare på. Husk lagets mål. Still spørsmål som vil bidra til å lære laget mer om temaet og utarbeide en innovativ løsning. Still korte og spesifikke spørsmål. Jo mer direkte spørsmålene er, desto mer sannsynlig er det at de får et nyttig svar. IKKE be personen utarbeide en innovativ løsning for laget. Løsningen til laget må være et resultat av arbeidet til lagmedlemmene. Men hvis laget allerede har en innovativ løsning, er det i orden om personen gir tilbakemeldinger om idéen. Spør om laget kan kontakte personen igjen senere på slutten av intervjuet. Dere kan komme på flere spørsmål senere. Kanskje personen er villig til å møte laget igjen eller gi dere en omvisning. Ikke vær redd for å spørre. Sist, men ikke minst, pass på at laget viser Gracious Professionalism under intervjuet og takker personen for å ha tatt seg tid til intervjuet! 12

13 MARKEDSFØRING En viktig del av det å forske på et problem og finne en løsning på problemet, er å markedsføre både laget ( bedriften ) og løsningen sin. Laget må planlegge hvordan dere vil markedsføre prosjektet deres for andre. Dere kan selv velge hvordan og til hvem dere vil presentere prosjektet. Det kan f.eks. gjøres som en presentasjon av forskningsoppgaven og lagets løsning for andre, eller gjennom et oppslag i media. Det kan også gjøres som en generalprøve hvor foreldre, andre klasser eller lærere inviteres. Husk at ideén(e) dere har kan forandre verden! Presenter laget og prosjektet på turneringen På turneringsdagen skal dere markedsføre laget og løsningen på problemet deres. Dere skal dekorere en stand og ha en muntlig presentasjon. Presentasjonen skal være på maks 5 minutter (3 minutter presentasjon, 2 minutter til spørsmål fra dommerne) I den muntlige presentasjonen skal dere: gi en kort presentasjon av laget, arbeidsprosessen og innholdet i standen deres fortell hvordan dere har markedsført prosjektet - Hva er målgruppen deres? - Har dere en plan for distribusjon? I så fall bør denne presenteres. - Hvem har dere delt prosjektet med? Dere velger selv hvordan innholdet i standen deres skal være. Noen lager plakater, veggaviser og henger opp bilder, og noen har med modeller og/eller gjenstander som er aktuelle. Dere kan også skrive ut rapporten og bruke den. 13

14 REGLER 2017 OVERORDNEDE PRINSIPPER GP1 Gracious Professionalism Dere er vennlige og profesjonelle. Dere konkurrerer hardt om å løse problemer samtidig som dere behandler andre med respekt og vennlighet. Hvis dere har meldt dere på FIRST LEGO League kun fordi dere vil vinne en robotkonkurranse, er dere på feil sted! GP2 Tolkning Hvis en detalj ikke er nevnt, er den ikke viktig. Teksten i robotoppgaven betyr kun det, - og bare det som står der. Hvis et ord ikke har fått en definisjon, skal det brukes med sin vanlige mening. GP3 Tvilen skal komme dere til gode - Hvis dommeren mener at noe er svært vanskelig å avgjøre og ingen kan peke på noe som er avgjørende i en eller annen retning, skal tvilen komme dere til gode. Dette er basert på tillit og skal ikke brukes som en strategi. GP4 Variasjoner Leverandørene våre og de frivillige gjør alt de kan for at alle banene skal være korrekte og identiske, men dere bør alltid forvente variasjoner, og designe og konstruere ut fra dette. Topplag designer med dette i tankene. Eksempler kan være flis i kantveggen, at lysforholdene endrer seg og matten bølger seg. GP5 Informasjonsprioritet Hvis det er uoverensstemmelse mellom to offisielle fakta eller de er forvirrende når de leses i sammenheng, er dette prioritetsrekkefølgen (med 1 øverst): 1 = gjeldende OPPDATERINGER for robotoppgavene 2 = ROBOTOPPDRAGS- og BANEOPPSETT 3 = REGLER 4 = LOKAL HOVEDDOMMER I uklare situasjoner kan lokale overdommere treffe upartiske avgjørelser etter diskusjon, med regel GP3 i tankene. Bilder og video teller ikke, med mindre de er nevnt i punkt 1, 2 eller 3. E-poster og forumkommentarer har ingen autoritet. DEFINISJONER D01 Kamp En kamp er når to lag spiller mot hverandre på to baner med nordkantene mot hverandre. Roboten STARTER én eller flere ganger fra basen og prøver å gjennomføre flest mulig oppdrag. Kamper varer 2 1/2 minutt, og klokken settes aldri på pause. D02 Oppdrag Et «Oppdrag» er en mulighet for roboten til å vinne poeng. Oppdrag er skrevet i form av krav. De fleste krav er resultater som må være synlige for dommeren ved slutten av kampen. Noen krav er handlinger som dommeren må se mens det skjer. D03 Utstyr «Utstyr» er alt det dere tar med til en kamp, og som er til oppdragsrelaterte aktiviteter. D04 Robot «Roboten» er LEGO MINDSTORMS-kontrolleren deres og alt utstyret dere har kombinert med den for hånd og som ikke er ment å skulle skilles fra den annet enn for hånd. D05 Installasjon En «installasjon» er hvilken som helst LEGO gjenstand som allerede befinner seg på banen når dere kommer. D06 Robotbanen Banen er robotens arbeidsfelt. Den består av installasjoner på en matte, og den er omringet av kantvegger på et bord. «Basen» er en del av robotbanen. Dere finner full informasjon i dokumentet Field Setup. D07 «Basen» «Basen» er kvartsirkelområdet, i det sørvestre hjørnet. Det strekker seg mot sørvest fra den ytre kurvede linjen til hver vegg (ikke lengre). Diagrammene nedenfor definerer «helt inne» for basen, men gjelder for alle områder. Helt inne Helt inne Delvis inne Delvis inne Delvis inne Utenfor Utenfor 14

15 D08 Igangsetting Når dere er ferdig med å klargjøre roboten og lar den starte, er det en «Igangsetting». D09 Avbrytelse Neste gang dere påvirker roboten etter igangsetting er det en «Avbrytelse». D10 Transportere Når en gjenstand hensiktsmessig/strategisk blir tatt fra plassen sin, og/eller flyttet til en ny plass, og/eller blir lagt et annet sted blir gjenstanden transportert. Prosessen med transportering foregår så lenge gjenstanden er i kontakt med det som transporterer den. UTSTYR, PROGRAMVARE OG FOLK R01 Utstyr Alt utstyr må være laget av byggeelementer som er produsert av LEGO, og som er i samme stand som de var da de kom fra fabrikken. Unntak: Tråd og rør fra LEGO kan klippes til. Unntak: Huskelapper om program er greit (utenfor banen). Unntak: Tusj kan brukes på skjulte områder for å angi hvem som eier gjenstanden. R02 Kontrollere Dere har bare lov til å ha én enkelt kontroller i en kamp. Den må være av samme type som en av typene som vist på bilder under. (Unntak: farge). Alle andre kontrollere må være utenfor konkurranseområdet. All fjernstyring eller utveksling av data med roboter (inkludert Bluetooth) i konkurranseområdet er forbudt. Denne regelen begrenser dere til kun én enkelt robot i en kamp. R03 Motorer Dere har lov til å ha opptil fire motorer i en kamp. Hver av dem må være av samme type som en av de på bildene under. Dere kan bruke mer enn én type, men tilsammen kan dere altså ikke ha flere enn FIRE. ALLE andre motorer må ligge i standen (PIT) deres, uten unntak. 15

16 R04 Eksterne sensorer Dere kan bruke så mange eksterne sensorer som dere vil. Hver av dem må være av samme type som en av de som vist på bildene under. Dere kan ha mer enn én av hver type. R05 Andre elektriske/elektroniske ting Det er ikke tillatt med noen andre elektriske/elektroniske ting i baseområdet når det pågår oppdragsrelaterte aktiviteter der. Unntak: Kabler og konverteringskabler fra LEGO er tillatt ved behov. Unntak: Tillatte strømkilder er én strømkilde til en kontroller eller seks AA-batterier. R06 Ikke-elektriske elementer Dere kan bruke så mange ikke-elektriske elementer fra LEGO som dere vil, fra hvilket som helst sett. Unntak: Det er ikke tillatt med fabrikkproduserte opptrekksmotorer. Unntak: Ekstra-/duplikat installasjoner er ikke tillatt. R07 Programvare Roboten kan bare programmeres ved hjelp av LEGO MINDSTORMS RCX, NXT eller EV3 eller RoboLabprogramvare (alle utgivelser). Ingen andre programvarer tillates. Patcher, utvidelser og nye versjoner av de tillatte programvarene fra produsentene (LEGO og National Instruments) er tillatt, men utvikler «kit», inkludert det fra LabVIEW, er ikke tillatt. R08 Teknikere Kun to lagmedlemmer, kalt «Teknikere», er tillatt ved konkurransebordet samtidig. Unntak: Andre kan komme inn for å hjelpe til hvis det blir behov for nødreparasjoner. Så må de trekke seg tilbake igjen. Turneringens funksjonærer bestemmer hvor resten av laget skal stå, med unntak av nye teknikere som kan bytte plass med gjeldende teknikere når som helst hvis det er ønskelig. 16

17 ROBOTKONKURRANSEN R09 Forberedelser før kampen Etter at dere har ankommet banen i tide, har dere minst ett minutt til å forberede dere. Bare i dette tidsrommet kan dere også... be dommeren bekrefte at en installasjon eller et oppsett er korrekt og/eller kalibrere lys-/fargesensorer. R10 Håndtering under kampen Dere har ikke lov til å påvirke noen del av banen som ikke er HELT inne i basen. Unntak: Dere kan avbryte roboten når som helst. Unntak: Dere kan plukke opp utstyr som er utilsiktet ødelagt av roboten, hvor som helst og når som helst. Dere har ikke lov til å gjøre slik at noen beveger seg eller strekker seg over baselinjen, selv delvis. Unntak: Dere kan selvsagt sette i gang roboten. Unntak: Dere kan flytte/håndtere/oppbevare ting utenfor banen når som helst. Unntak: Hvis noe utilsiktet krysser baselinjen, er det bare å plukke det opp det er ikke noe problem. Alt roboten forårsaker (bra eller dårlig!) eller plasserer helt utenfor banen, blir værende som det er med mindre roboten endrer det. Ingenting blir satt tilbake slik at dere kan «prøve på nytt». R11 Håndtering av installasjoner Dere har ikke lov til å ta installasjoner fra hverandre, heller ikke midlertidig. Hvis dere kombinerer en installasjon med noe annet (inkludert roboten), må det være så løst satt sammen at dere skal kunne plukke opp installasjonen uten at noe annet følger med. R12 Oppbevaring Alt som er helt inne i basen, kan flyttes/oppbevares utenfor bordet/banen, men må være synlig for dommeren. Alt som er i oppbevaring utenfor bordet/banen, regnes som å være helt inne i basen. R13 Igangsetting En korrekt igangsetting eller omstart foregår slik: Klar situasjon o Roboten og de gjenstander som roboten skal flytte eller bruke, arrangeres med hendene slik dere ønsker det, og ALT ER HELT INNE I BASEN. Ingenting kan være høyere enn 30,5 cm. o Dommeren kan se at ingenting på banen flyttes eller håndteres. Gå! o Strekk hånden ned for å berøre en knapp eller aktivere en sensor for å starte et program. Første igangsetting i kampen I dette tilfellet kreves det nøyaktig, rettferdig tidtaking, så roboten igangsettes nøyaktig når det siste ordet / den siste lyden i nedtellingen starter, for eksempel «Klar, ferdig GÅ!» eller PIIIIIP! R14 Avbryte Hvis dere avbryter roboten, må dere umiddelbart stoppe den, og så plukke den opp for å omstarte den (*hvis dere har tenkt å gjøre det). Dette skjer med roboten og eventuelle gjenstander den transporterte, avhengig av hvor hver av dem var da det skjedde: Robot o Helt inne i basen: Igangsett på nytt o Ikke helt inne i basen: Omstart + berøringsstraff Transportert gjenstand o Helt inne i basen: Behold den o Ikke helt inne i basen: Gi det til dommeren Berøringsstraff er beskrevet i robotoppdraget. R15 Mistet kontakt Hvis en robot som ikke ble avbrutt, mister noe den transporterte, må denne gjenstanden først stoppe helt. Når den har stoppet, skjer følgende med gjenstanden, avhengig av hvor den ligger... o Helt inne i basen: Behold den o Delvis inne i basen: Gi den til dommeren/ dommeren tar den o Helt utenfor basen: La den ligge R16 Forstyrrelse Dere har ikke lov til å negativt påvirke det andre laget, med mindre det er beskrevet i et oppdrag. Hvis det andre laget prøver på et oppdrag, men ikke klarer det på grunn av ulovlige handlinger som dere eller roboten deres utfører, får de likevel poeng. 17

18 R17 Skader på banen Hvis roboten deler Dual Lock eller ødelegger en installasjon, vil ikke oppdrag som tydelig får det enklere eller blir muliggjort av dette, få poeng. R18 Slutten av kampen Når kampen avsluttes, må alt bli stående slik det er... Hvis roboten beveger seg, må dere stoppe den så raskt som mulig og la den bli stående. (Endringer etter slutt teller ikke.) Deretter lar dere alt stå til dommeren har sagt at det er greit å tilbakestille bordet. R19 Poenggivning Dommerskjema Dommeren inspiserer robotbanen sammen med dere oppdrag for oppdrag. o Hvis dere og dommeren er enige om alt, skriver dere under på skjemaet, og så er dommerskjemaet endelig. o Hvis dere ikke er enige med noe, treffer hoveddommeren den endelige avgjørelsen. Poengberegning - Det er minimum tre innledende runder ved hver turnering. I hver kamp har lagene en ny sjanse til å oppnå sin høyeste poengsum. Det er ingen sammenheng mellom kampene, og kun den høyeste poengsummen teller. Uavgjort Hvis det blir uavgjort, brukes de nest beste og tredje beste poengsummene for å avgjøre hvem som kom best ut. Hvis det skulle være uavgjort i alle tre kampene, avgjør turneringens hoveddommer hva de vil gjøre. ENDRINGER 2017 Definisjonen transportere gjelder nå ikke bare for roboten Max høyde i basen er nå 30,5 cm. 18

19 ROBOTOPPDRAG *Stjerne betyr at en bestemt METODE er påkrevd, og at denne må observeres av dommeren. Understrekede forhold må være synlige på SLUTTEN av kampen. M01 FJERNING AV RØR Flytt det ødelagte røret slik at det er helt inne i basen. 20 poeng POENG POENG M02 FLYT *Flytt en stor vannmodul (maks. én gang) til det andre lagets bane *kun ved å vri på pumpesystemets ventil(er). 25 poeng POENG M03 TILLEGGSPUMPE Flytt tilleggspumpen slik at den har kontakt med matten, og slik at tilleggspumpen er helt inne i målområdet for tilleggspumpen. 20 poeng M04 REGNKLOSS Få minst en regnkloss til å komme ut av regnskyen. 20 poeng POENG M05 FILTER Flytt filteret nordover til låsen faller ned. 30 poeng POENG POENG M06 VANNBEHANDLING Få vannbehandlingsinstallasjonen til å slippe ut den store vannmodulen, *kun ved å bevege toalettspaken. 20 poeng 19

20 M07 FONTENE Få fontenens mellomste lag til å stige tydelig og holde seg der, kun ved hjelp av en stor vannmodul i det grå bassenget. 20 poeng INGEN POENG M08 KUMLOKK Vend kumlokket rundt, tydelig forbi vertikal stilling *uten at det/de når basen. 15 poeng HVER Hvert lokk får poeng individuelt. POENG POENG FOR BONUS: Få 30 kumlokkpoeng som beskrevet over MED begge lokkene helt inne i hvert sitt målområde for stativet. 30 poeng lagt til BONUS LAGT TIL INGEN BONUS M09 STATIV Flytt inspeksjonskameraets stativ slik at det er FOR DELVIS POENGSUM delvis innenfor et av målområdene for stativ med alle føttene på matten. 15 poeng eller: FOR FULL POENGSUM helt innenfor et av målområdene for stativ med alle føttene på matten. 20 poeng FULL DELVIS DELVIS INGEN 20

21 M10 SKIFTING AV RØR (Hvis du vil; fest den valgfrie løkken til røret i basen først.) Flytt et nytt rør slik at det er der det ødelagte var. Røret skal være i full/flat kontakt med matten. 20 poeng FULL/ FLAT KONTAKT POENG POENG INGEN POENG M11 RØRKONSTRUKSJON (Hvis du vil; fest den valgfrie løkken til røret i basen først.) Flytt et nytt rør slik at det er FOR DELVIS POENGSUM: delvis innenfor målområdet sitt, i full/flat kontakt med matten. 15 poeng. FOR FULL POENGSUM: helt innenfor målområdet sitt, i full/flat kontakt med matten. 20 poeng INGEN DELVIS FULL M12 SLAM Flytt slammet slik at det berører det synlige treverket til hvilken som helst av de seks tegnede hagekassene. 30 poeng POENG POENG INGEN POENG M13 BLOMST Få blomsten til å stige tydelig, kun ved hjelp av stor vannmodul i den brune potten, og holde seg der. 30 poeng FOR BONUS: Få blomsterpoeng som beskrevet ovenfor MED minst en regnkloss i den lilla delen, der regnklossen kun berører blomsterinstallasjonen. 30 poeng lagt til POENG POENG POENG BONUS LAGT TIL 21

22 M14 VANNBRØNN Flytt vannbrønnen slik at den har kontakt med matten og den kontakten er FOR DELVIS POENGSUM: delvis innenfor målområdet sitt. 15 poeng FOR FULL POENGSUM: helt innenfor målområdet sitt. 25 poeng FULL FULL DELVIS M15 ILD Få ilden til å falle *kun ved å la brannbilen skyve direkte på husets gule stang. 25 poeng POENG M16 VANNOPPSAMLING Flytt eller fang store vannmoduler og/eller regnklosser (maks. en regnkloss; ingen sølevann) slik at det berører matten i målområdet for vann, *uten at målområdet noen gang passerer den hvite forbudslinjen som vises nedenfor. Vann kan berøre målet, og/eller annet vann, men kan ikke berøre eller styres av noe annet. Hver vannmodul/ regnkloss får poeng individuelt. ---Minst en regnkloss: 10 poeng ---Stor vannmodul: 10 poeng HVER FORBUDSLINJEN STREKKER SEG HELT NORD/SØR, INKLUDERT UNDER RAMPER INGEN POENG POENG: TO STORE VANNMODULER OG MINST EN REGNKLOSS INGEN POENG POENG: MINST EN REGNKLOSS POENG: TO STORE VANNMODULER POENG: EN STOR VANNMODUL POENG: MINST EN REGNKLOSS POENG: TO STORE VANNMODULER BONUS: Få minst en stor vannmodul i målet sitt som beskrevet ovenfor MED en stor vannmodul oppå som ikke berører noe annet enn vann. 30 poeng (maks. én bonus) 22 BONUS LAGT TIL BONUS LAGT TIL INGEN BONUS INGEN BONUS

23 M17 SLINGSHOT Flytt Slingshot slik at den er helt innenfor målet sitt. 20 poeng POENG POENG INGEN FOR BONUS: Få Slingshot-poeng som beskrevet ovenfor MED sølevannet og en regnkloss helt innenfor Slingshot-målet. 15 poeng lagt til BONUS LAGT TIL BONUS LAGT TIL M18 KRAN Få vannivået tydelig mer blått enn hvitt sett fra over koppen, *kun ved å vri på kranens håndtak. 25 poeng POENG POENG INGEN INGEN BERØRINGSSTRAFF Før kampen starter, fjerner dommeren de seks skivene for berøringsstraff fra banen og tar vare på dem. Hvis du avbryter roboten, som ikke er helt inne i basen, plasserer dommeren en av prøvene som er fjernet i den hvite trekanten i sørøst som en permanent berøringsstraffer for avbrytelse. Du kan få opptil seks slike straffer som er verdt -5 poeng HVER 23

24 TEKNOLOGI BEDØMMING Teknologibedømmingen foregår i et eget rom hvor laget og dommerne står ved et robotbord. Laget har max 10 minutter, 5 minutter presentasjon og 5 minutter til spørsmål fra dommerne 1. Robotfakta: Del litt om roboten, som antall og type sensorer, informasjon om kraftoverføringen, antall deler og antall verktøy. Dommerne vil også gjerne se på programmene og vite hvilket robotoppdrag laget har hatt størst suksess med. 2. Designinformasjon: a. Moro: Beskriv den mest morsomme eller interessante delen av robotdesignen samt de mest utfordrende delene. Hvis laget har en morsom historie om roboten, må dere gjerne dele den. b. Strategi: Forklar strategien til laget og resonnementet for valg og gjennomføring av oppdrag. Si litt om hvor godt roboten lyktes i å gjennomføre de valgte oppdragene. c. Designprosess: Beskriv hvordan laget designet roboten og hvilken prosess dere har brukt for å gjøre forbedringer på designet over tid. Fortell kort om hvordan forskjellige lagmedlemmer har bidratt til designet. d. Mekanisk design: Forklar den grunnleggende strukturen til roboten. Forklar dommerne hvordan roboten beveger seg (kraftoverføring), hvilke verktøy og mekanismer den bruker for å fungere eller gjennomføre oppdrag og hvordan laget sikrer at det er enkelt å sette på / ta av verktøy. e. Programmering: Beskriv hvordan laget har programmert roboten for å sikre konsekvente resultater. Forklar hvordan laget har organisert og dokumentert programmer. Fortell om programmet bruker sensorer til å vite plasseringen til roboten på banen. f. Nyskaping: Beskriv funksjoner i robotdesignen som laget mener er spesielle eller smarte. 3. Prøvekjøring: Kjør roboten en kort stund for å demonstrere hvordan den gjennomfører oppdrag som laget har valgt. Ikke kjør en hel robotrunde. Dommerne må ha tid til å stille spørsmål. HOVEDSPONSOR SPONSORER FIRST, the FIRST logo, and Gracious Professionalism are registered trademarks of For Inspiration and Recognition of Science and Technology (FIRST ). LEGO, the LEGO logo, and MINDSTORMS are registered trademarks of the LEGO Group. FIRST LEGO League and HYDRO DYNAMICS SM are jointly held trademarks of FIRST and the LEGO Group Det er FIRST Scandinavia som driver FIRST LEGO League i Skandinavia. 24