Kommunikasjon og sikkerhet

Transkript

1 Kommunikasjon og sikkerhet

2 Sikkerhet og beredskap I dag er de fleste virksomheter avhengig av elektroniske kommunikasjonstjenester for å kunne løse sine oppgaver. Eksempler på slike tjenester er fast- og mobiltelefoni, datanettjenester og internettilknytning. Spesielt for virksomheter som har viktige samfunnsfunksjoner er det nødvendig å analysere hvor avhengig de er av disse ekomtjenestene for å kunne utføre sin funksjon. Det være seg både i normalsituasjoner og i krise- og beredskapssituasjoner. Selv om virksomheten har sikret sine ekomtjenester, vil det alltid være en viss risiko for utfall. Slike utfall kan utløses av eksterne påvirkninger som strømbrudd, kabelbrudd og som følge av graveskader, ras osv. eller interne feil i tele- og mobilnettet. Behovet for elektronisk kommunikasjon eskalerer ofte i krise- og beredskapssituasjoner. Dette er imidlertid også situasjoner da ekomnettet er mest sårbart, og særlig er mobiltelefoninettet utsatt for overbelastning og blokkering. Sikkerhetsloven Pr i dag er det to teleoperatør som er underlagt sikkerhetsloven (Telenor og Ventelo). Sikkerhetsloven og dens forskrifter angir minimumskravene for beskyttelse av informasjon og objekter av betydning for rikets eller alliertes sikkerhet eller andre vitale nasjonale sikkerhetsinteresser. Regelverket fastsetter forebyggende tiltak mot forberedelse til forsøk på, og gjennomføring av spionasje, sabotasje eller terrorhandlinger. Nødstrøm For å opprettholde sine vitale ekomtjenester under beredskap og krisesituasjoner er tilførsel av strøm kritisk. All elektronikk i ekomløsningen er avhengig av kontinuerlig eltilførsel, UPS eller batteribackup vil kunne opprettholde full drift i ca minutter ved bortfall av strømnettet, men konstant strømleveranse over tid kan kun kombineres med UPS og automatisert nødstrømsaggregat som dekker de kritiske funksjoner. Et telefonsystem er ofte tilkoblet annet utstyr som også er avhengig av strøm. IP apparater, dataswitcher, rutere, trådløse forbindelser og kabelmodem er eksempler på utstyr som også må inngå i beregningen av det totale nødstrømsbehovet. Power over Ethernet kan forenkle nød-strøms problematikken ved at perifert utstyr, som støtter dette, kan få tilført strøm via datakabelen. Dermed kan blant annet IP apparater få tilført strøm direkte fra dataswitch med støtte for PoE. Telefonabonnement I dag er det hovedsakelig 2 typer telefonabonnement som er aktuelt, ISDN eller SIP i tillegg til mobil. SIP telefonlinje er summetone over bredbåndet, mens ISDN er egne adskilte telefonlinjer. Det er verdt å merk seg at hvis bredbåndet faller ut så kan man være uten både telefoni og Internett med SIP telefonlinjer, SLA for ISDN linjer er bedre i og med at dette går på et separat nett, som også er bedre sikret ved nettutfall. Telefonlinjer over bredbånd (SIP) kan være mer utsatt for IP attack.

3 Bakgrunn Som importør og leverandør til private og offentlige kunder siden telemonopolet ble opphevet i 1988 har vi en god forståelse av hvilke behov offentlige etater har. Vi ønsker her å presentere viktige nøkkelfunksjoner som et IP telefonsystem innehar. Se gjerne dette bilaget som et tillegg til brosjyrene. IP telefoni er dagens standard for effektiv kommunikasjon, overgang til IP sikrer fleksibilitet og økonomi i hele verdikjeden. Kommuner har som regel flere lokasjoner med drifts- og servicekostnader på lokale telefonsystemer. Gjennom datanettet kan avdelingskontor tilkobles uten behov for lokale telefonabonnement. Med en sentralisert løsning reduseres service- og abonnementskostnader samtidig som man får fri interntrafikk og et sentralisert sentralbord. Et telefonsystem som dimensjoneres for alle ansatte i en kommune har i dag helt andre og lavere priser enn tidligere. Det er helt klart besparelser med en felles løsning bare ved å se på abonnementskostnadene. Drifts- og servicekostnader endres også når man bare har ett felles system. Selv om enkelte avdelinger i dag ikke trenger å bytte sin telefonløsning er det viktig å planlegge langsiktig. Kommunikasjonsbehovet forandrer seg raskt og det kan allerede om noe få år være nye behov. Infrastruktur De fleste kommuner har allerede etablert et datanettverk mellom sine etater, ofte ved bruk av fiber som bærer. Mindre kontorer kan være tilknyttet via kobberkabel som med bredbåndsmodem kan oppgraderes til IP telefoni og data, alternativt kan enkeltkontorer tilkobles med trådløs dataforbindelse. Økonomi Det er i hovedsak 3 forskjellige kommunikasjonsløsninger det kan velges blant ved valg av ny telefonløsning. IP telefonsystem En felles løsning, samt ett felles telefonabonnement for alle enheter gir umiddelbare besparelser i stedet for separate abonnement ute på avdelingene. Felles sentralbord (servicetorg), samt fri trafikk innenfor egne enheter er andre faktorer når man er underlagt samme IP system. Noe høyere engangskostnad, men ved leie vil kostnadene bli lavere enn andre abonnement, samt at leie vil opphøre etter utløpt periode. Mobil til alle ansatte (trådløs bedrift) Ved valg av en mobilløsning må det etableres mobilabonnement for alle ansatte. Det må også påregnes jevnlig utbytting av mobiltelefonene som har en gjennomsnittlig levetid fra 1,5 til 2 år. Ved å gi den ansatte mobil skal også det skattemessige iberegnes for privat bruk og fordel av mobilabonnement. Det er dyrere å ringe med mobil, men det kan argumenteres at man ringer mye til mobiler. Det er få kommunale etater som i dag betaler for den ansattes mobil og dette vil over tid bli betydelig dyrere. Leie av IP telefon (hosted IP) Blir tilsvarende som mobil løsning med månedlig leie pr apparat, samt anskaffelse av IP apparater. Telefoni tilbys over bredbånd så dette bør vurderes på same måte som SIP telefonlinjer under punktet Sikkerhet og beredskap og Telefonabonnement.

4 Servicetorg Flere kommuner har allerede etablert servicetorg. Servicetorget hjelper innringer med kontakt mot de ulike virksomheter i kommunen. Med et felles telefonsystem kan servicetoget sette samtaler direkte over til alle ansatte i kommunen. En ekspedient vil kunne se om en personen er ledig eller opptatt, samt kan tilknytes kalendersystemer slik at møter eller fravær i kalendersystemer vises ekspedienten. Opptatt status For ansatte innenfor samme avdeling vil det være naturlig å sette over samtaler dem i mellom. IP apparatene kan vise opptattstatus direkte på de fleksible knappene og samtaler kan settes over med ett tasttrykk. Samtale logg Med ipecs IP apparater er det en innbygd samtalelogg på 100 nummer. Telefonnumrene vises som mottatt-, ringte- eller tapte anrop i tillegg til at dato og klokke markeres. Ett nummer alltid tilgjengelig For ansatte som i tillegg har behov for mobiltelefon vil Mobile Extension knytte kontor og mobiltelefon sammen. Mobilens telefonnummer meldes inn sammen med kontortelefonen, samtaler til kontortelefonen vil da ringe begge steder. Sentralbord, kolleger og direktesamtaler trenger ikke å forholde seg til flere telefonnummer for den ansatte, samt at opptattstatus også vises når samtalen besvares med mobilen. Tjenesten kan enkelt slås av og på fra kontortelefonen slik at man ikke blir forstyrret etter arbeidstid, under ferie og eventuelt sykdom. Hodesett Med et trådløst hodesett har du begge hendene fri og kan gjøre flere ting samtidig. Moderne hodesett har meget høy lydkvalitet og hjelper deg til å høre innholdet i samtalen bedre. Med mindre belastning på nakke og skuldre vil også sykefravær kunne reduseres. PC programmering ipecs IP server har innebygd webserver for både bruker- og system administrasjon. Oppsett og endringer av din egen telefon administreres nå enkelt fra din PC. Aktivere tjenester, viderekoble telefonen, sette fravær etc. PC telefon Telefonprogramvare på datamaskinen er et utmerket alternativ i stede for et fast IP apparat, spesielt for ansatte som jobber på forskjellige lokasjoner, er ute å reiser eller for tilknytning av hjemmekontor. Kommunenett og sikkerhet IP apparatene har innebygd dataswitch som støtter VLAN tagging slik at apparat og PC kan tilknyttes separate nett gjennom IP apparatet.

5 Med den fullintegrerte talemodulen får du mange muligheter med ipecs systemet. Det kan spilles inn 70 forskjellige systembeskjeder i tillegg til at hver ansatt får sin personlig talepost. Den har blant annet innebygd ventemusikk slik at man slipper å betale Tono avgift. Det er også mulig å laste inn opplysningsinformasjon i stede for musikk som avspilles når kunden venter på svar. Talemeldinger Velkomst meldinger som benyttes i dag- og nattstilling endres enkelt fra sentralbordet. Dette kan være informasjon om åpningstider eller tilleggsinformasjon i beredskapssituasjoner. Dette vil minske telefonbelastningen i hektiske perioder og frigjøre resurser til annet enn å betjene telefonen. Automatisk sentralbord Med denne tjenesten kan innringer få tastevalg og selv velge hvilke tjeneste de ønsker. Tjenesten kan aktiveres som en tilleggsfunksjon til sentralbordet i hektiske perioder eller etter stengetid. Innringer kan dermed få mulighet til å taste seg til ny avdeling eller legge igjen beskjed for å bli ringt tilbake. For et legekontor kan innringer f. eks styres videre til en vakttelefon på kveldstid. Nummer i køen Innringer kan få beskjed om hvilket nummer man er i køen, man kan taste seg ut av køen, hvis ønskelig og legge igjen beskjed. Innspilling av samtaler Samtaler kan innspilles for eksempel ved en telefontrussel eller under en beredskapssituasjon. Innspilling kan skje automatisk eller aktiveres manuelt ved behov. Tale til E-post Innspilte talebeskjeder kan sendes som e-post til brukeren eller ansvarlig person. Alarm og fellescalling Dessverre har det vært flere internett trusler mot norske skoler. Et ipecs system kan foreta en felles calling på alle kontor- og klasseromstelefoner med opplesing av en forhånds innspilt talemelding. Andre opprop kan f. eks være om stengetid og at alarm slås på ved et gitt tidspunkt. Backup og sikkerhet ipecs systemet fra LG-Ericsson har flere backup-funksjoner for å sikre normal drift i alle situasjoner. Systemet kan leveres med følgende muligheter. Ekstra IP server (redundant server). Dedikert backup IP server for viktige avdelinger (T-Net) for normal drift ved brudd på bredbåndet. Dobbel strømforsyning tilknyttet separate strømkurser. Overspenningsvern for både strøm og telefonlinjer. UPS nød-strøm. Out of Service funksjon som styrer samtaler til mobiler hvis enkelt apparater eller datanettet faller ned. Fail over til mobil ved linjefeil eller annen driftsstans (avhengig av valgt teleoperatør).

6 Innenfor stat og kommune kan vi vise til mange leveranser Johannes Læringssenter Stavanger kommunes største skole med ca. 200 ansatte og 2000 elever. IP telefonsystem dimensjonert for ca 500 ansatte med ca. 100 klasseromstelefoner. Alarm og callingopprop på ca. 100 klasserom samtidig fordelt på flere bygg med fiber i mellom. Viktig for skolen var ingen begrensning på antall apparater som kunne motta felles calling samtidig. Benytter også muligheten til automatisk callingopprop før alarm aktiveres hver kveld. Sigdal kommune IP telefonsystem dimensjonert for ca. 250 ansatte med hovedsystem på kommunehuset. I tillegg til kommunehuset er skoler, helsestasjon og kirkekontor tilknyttet systemet. Kommunen har valgt dataswitcher med PoE for sentral strømtilførsel til alle IP apparater. Sigdalsheimen og hjelpepleien med ca. 60 brukere skal tilkobles i nærmeste fremtid. Kommunen har fiberforbindelse til de større enhetene mens noen enkeltkontor har kobberkabel. Det ble vurdert å benytte disse kablene med kabelmodem for tilkobling, men på grunn av usikkerheten med de gamle kobberkablene og mulighet for fri sikt mellom ønskede enheter ble trådløs dataforbindelse valgt. Måsøy kommune IP telefonsystem dimensjonert for ca. 250 ansatte med hovedsystem på Rådhuset. Skole, helsesenter med eget sentralbord, omsorgssenter og omsorgsboligene, barnehage, bibliotek, havnevesen og kirkekontor er også tilknyttet systemet. Kommunen har fiber til alle lokasjoner og Power over Ethernet datanettverk på Rådhuset. Oslo kommune utdanningsetaten - Bøler skole - Ekeberg skole - Marienlyst skole - Skullerud voksenopplæring - Smedstua voksenopplæring Andre leveranser Barneombudet FN-sambandet (FN) Ullevål sykehusapotek Norsk Filminstitutt (NFI) Statens Finansfond (SFF) Stortingets kontrollutvalg (EOS) Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSN) Kriminalomsorgens IT tjeneste (KITT) Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) Nokia Siemens Networks som bygger det nye nasjonale digitale nødnett Ca 200 systemerer til barnehageutbyggingen både i privat og kommunale regi Forbrukerrådet med ca. 130 ansatte fordelt på 10 regionkontorer og et hovedkontor

7 Kilder Post og teletilsynet Sikkerhet, beredskap og stråling. Sikkerhetsloven Leverandører underlagt sikkerhetsloven Foreningen for el-overfølsomme Ensom kamp mot strålene, Ekeberg Skole