KVISTEN AVFALLSDEPONI UNDERSØKELSER FØR AVSLUTNING

Transkript

1 FEBRUAR 2017 FRØYA KOMMUNE KVISTEN AVFALLSDEPONI UNDERSØKELSER FØR AVSLUTNING FAGRAPPORT

2

3 ADRESSE COWI AS Otto Nielsens veg 12 Postboks 2564 Sentrum 7414 Trondheim TLF WWW cowi.no FEBRUAR 2017 FRØYA KOMMUNE KVISTEN AVFALLSDEPONI UNDERSØKELSER FAGRAPPORT OPPDRAGSNR. A DOKUMENTNR. 1 VERSJON 1 UTGIVELSESDATO UTARBEIDET Rickard Åkesson, Marius Johansen og Aage Heie KONTROLLERT Internt i prosjektgruppen GODKJENT Aage Heie

4

5 KVISTEN AVFALLSDEPONI UNDERSØKELSER Innhold 1 Innledning 7 2 Gass i deponiet Undersøkelser Resultat Vurdering av resultatene 13 3 Overvann og sigevann Vannmengder Analyser av sigevann Overvannssystem og kummer Undersøkelse av sigevannspåvirking på overvannet 26 4 Dekkmasser Feltmålinger Resultat Bentonitt 33 5 Sigevann, konsentrasjoner og fortynning 33 6 Resipientundersøkelse 36 7 Diskusjon Deponigass Overvann, sigevann og overdekking Oppsummering av diskusjon og forslag til videre arbeid 42 8 Referanser 44 9 Vedlegg analyserapporter 45 Prosjektdokumenter/Rapport Kvisten docx

6

7 KVISTEN AVFALLSDEPONI UNDERSØKELSER Innledning Norsas AS, tidligere datterselskap av COWI, har tidligere utført undersøkelser ved Kvisten deponi og har blant annet gjennomført målinger av overflateemisjonen av deponigass fra deponiet. COWI var involvert i utarbeidelse av gjeldende avslutningsplan. Prosjektutvikling Midt-Norge (PM) og COWI er engasjert av Frøya kommune for å kjøre prosessen med prosjektering av avslutning av Kvisten avfallsdeponi. I den forbindelsen har det vært ønskelig med undersøkelser og vurderinger i forhold til: Gass i deponiet og håndtering av denne Overdekking, dekkmasser, permeabilitet og permeabilitetens betydning Overvann, vannbalanse, sigevann og resipienteffekter Foreliggende rapport beskriver de undersøkelser som er gjort i løpet av høsten 2015 samt sigevannsprøver tatt i perioden 2011 til Gass i deponiet Det har tidligere blitt målt overflateemisjon fra deponiet. På bakgrunn av disse målingene ble det i gjeldende avslutningsplan for deponiet bestemt at det ikke var grunnlag for utnyttelse eller fakling av deponigassen. I stedet skulle det bygges "oksidasjonsvinduer" som skulle ventilere ut og oksidere den lille mengden av metan som blir produsert i deponiet. I et oppfølgingsnotat til avslutningsplanen ble det regnet ut at man trengte totalt 70 m² med oksidasjonsvinduer, og foreslått at dette kunne bli fordelt på 4-5 vinduer. I "Krav til avslutning og etterdrift av Kvisten deponi" er i stedet kravet 5 vindu, hvert på 70 m². Etter erfaring med Auradalen deponi ble det vurdert som hensiktsmessig å bruke brønner for å bestemme hvor langt nedbrytingen i deponiet har kommet. 2.1 Undersøkelser Det ble satt ned brønner 4 steder på deponiet. Utvelgelsen av plasseringen ble gjort med tanke på områder hvor vi ved emisjonsmålinger i 2009 hadde funnet noen emisjoner. Dette ble veid opp mot å dekke mest mulig av deponiet. Det ble satt ned 4 dype brønner og 4 grunne brønner. De dype brønnene var det meningen at skulle være minst 2 meter dype. De dype brønnene bestod av 2" stålrør med perforering. Røret er spisset i ene enden, slik at man kan presse/dytte røret ned i deponiet med for eksempel skuffen på en gravemaskin. Hvis røret går helt ned kan man skjøte på et ekstra rør. Vi brukte gravemaskin for å presse ned Prosjektdokumenter/Rapport Kvisten docx

8 8 KVISTEN AVFALLSDEPONI UNDERSØKELSER rørene. Ved siden av de dype brønnene ble det satt ned små perforerte plastrør (diameter ca. 1,5 cm). Disse gikk ca. 40 cm ned i deponioverflaten. Å trykke ned rørene viste seg å være vanskelig. Både for gassbrønn 1 og gassbrønn 2 opplevde vi at deponiet var så grunt at vi ikke fikk satt røret mer enn 1-1,5 m ned i deponiet. For brønn 3 fikk vi først satt et rør på 2 m helt ned, før vi spleiset på et rør til. Av dette stod det igjen 1-1,5m i overflaten. I nærheten av brønn 3 er det en kum som gir en antydning av deponiets dybde. Ut fra dette kan vi si at vi mest sannsynlig har møtt på gjenstridig avfall. Brønn 4 fikk vi satt ned 2 m. Det vil si at ett helt 2-metersrør ble trykt helt ned i avfallet. Brønnenes plassering er vist i Figur 1. Gass-sammensetningen ble registrert med instrumentet GA 5000 fra Geotech. Dette instrumentet måler CH 4, CO₂ og O₂ i vol-%. Vi hadde også med oss instrumentet itx fra Industrial Scientific for måling av hydrokarboner i ppm og instrument av type Kimo AQ 200 ble brukt for å måle karbondioksid i ppm-området. De to siste instrumentene brukte vi til å gjøre målinger i overflaten ved brønnene mens vi ventet på resultatene fra brønnene. Til sist benyttet vi instrumentet "Bacharak Leakator 10" for å søke etter gasslekkasje fra de to kummene på deponiet Gass 4 D Gass 2 D Gass 3 D Gass 1 D to to to to to 240 Figur 1 Oversikt over plasseringen av gassbrønnene. Blå kryss er gassbrønner. De fargede prikkene viser emisjon av metan fra deponiet ved målingene gjort i Skalaen er i ppm.

9 KVISTEN AVFALLSDEPONI UNDERSØKELSER Resultat Figur 2 - Figur 5 viser gass-sammensetning (metan og karbondioksid) i de dype og grunne brønnene Gass 4 D Gass 3 D Gass 2 D Gass 1 D to to 0.2 Figur 2 Oversikt over metankonsentrasjonen (%) i dype brønner

10 10 KVISTEN AVFALLSDEPONI UNDERSØKELSER Gass 4 D Gass 3 D Gass 2 D Gass 1 D to to to 0.8 Figur 3 Oversikt over konsentrasjonen av karbondioksid (%) i dype brønner

11 KVISTEN AVFALLSDEPONI UNDERSØKELSER Gass 4 G Gass 2 G Gass 3 G Gass 1 G to to 0.2 Figur 4 Oversikt metankonsentrasjonen (%) i de grunne brønnene.

12 12 KVISTEN AVFALLSDEPONI UNDERSØKELSER Gass 4 G Gass 2 G Gass 3 G Gass 1 G to to to 0.8 Figur 5 Oversikt over konsentrasjon av karbondioksid (%) i grunne brønner

13 KVISTEN AVFALLSDEPONI UNDERSØKELSER 13 Som Figur 2 og Figur 4 viser så var det kun en av brønnene som ga utslag på metan. Dette var den grunne brønnen "Gass 2 G", og må sies å være den siste plassen vi forventet utslag. Deponiet viste seg å være grunt der, og den dype brønnen på stedet viste ingen tegn til at det var gass der. Med tanke på nærheten mellom den grunne brønnen og perforeringen på den dype brønnen er det stor sannsynlighet for at vi har truffet på en liten gasslomme med den grunne brønnen. 2.3 Vurdering av resultatene I tillegg til den minimale mengden med metan vi har registrert i brønnene må vi merke oss den særdeles lave konsentrasjonen av CO₂ som ble registrert. Den høyeste konsentrasjonen som ble registrert var 0,7 % CO₂. Til og med i brønnen som var ca. 3 m dyp ble det funnet minimalt med CO₂. En slik sammensetning på gassen nede i deponiet tyder på at det foregår minimalt med nedbryting i deponiet. Ikke nok med at det ser ut til at den anaerobe nedbrytingen har stoppet opp, men den aerobe nedbrytingen ser også ut til å være særdeles liten. Sammenliknet med resultater fra andre deponier ser vi også at resultatene fra Kvisten står i en særstilling. Figur 6. Utviklingen av gassammensetningen i et avfallsdeponi (Christensen og Kjeldsen 1995). Figur 6 viser en "normal" utvikling av gass-sammensetningen i et avfallsdeponi. Alle gassmålingene unntatt den ene som viste CH 4 i gassen tyder på at deponiet har kommet i "Jordluftsfase", og deponiet faktisk er i slutten av denne. Dette innebær at det i prinsippet kommer til å produseres svært lite CO₂ eller CH 4 i deponiet framover. Det ble også undersøkt om det var emisjon av deponigass igjennom kummene på deponiet. Til dette benyttet vi en Bacharach Leakator 10. Denne ga ingen utslag, hverken i sprekkene på utsiden av kummen, eller nede i kummen. Det luktet heller ikke deponigass i kummen.

14 14 KVISTEN AVFALLSDEPONI UNDERSØKELSER 3 Overvann og sigevann Det har vært noe vanskelig å avgjøre hvor overflatevann og grunnvann renner i hvert enkelt punkt, men basert på kotekart og feltobservasjoner har vi kommet til den konklusjon at en liten del av østsiden av deponiet mest sannsynlig drenerer rett til bekken som kommer fra myrområdene på østsiden og går under deponiet i drenssystemet til Verøyvalen. Dette gjelder den mest østlige delen deponiet. I Figur 9 er dette vist med en liten del av deponiet som ikke er inkludert i nedbørsfeltet, og som ikke drenerer til deponiet. Dette er kun et estimat, og den faktiske størrelsen på området kan være mindre. Dette har ikke noen større betydning, og vi antar at avfallsdybden i området er ikke stor (observert da vi ikke greide å sette gassbrønnene mer enn maksimalt 1,5 m ned i avfall på dette området). Derved er mengden forurensing forholdsvis liten. En del av nedbøren kommer til å infiltrere i deponiet og danne sigevann. Vann fra omkringliggende områder kan også strømme inn i deponiet, enten som overflateavrenning, grunnvann i løsmasser eller grunnvann i berggrunn. Det er derved blitt gjennomført en stedsspesifikk vurdering av vannbalansen for deponiet. 3.1 Vannmengder Berggrunnen i området er ifølge NGUs database granitt. Det er ikke registrert noen lineamenter eller sprekksoner i området. I databasen registreres også brønner. Det finnes ikke noen brønner i umiddelbar nærhet av deponiet. Det finnes tre brønner innenfor en radius på 10 km. Disse er boret 140, 150 og 170 meter ned i grunnen (energibrønner). Vannføringen i brønnene er registrert som lav (50 liter/time eller mindre). Det finnes ikke mye informasjon om grunnvannet (i berggrunnen) i området, men det er grunn til å tro at vannføringen er lav. Det er ikke mye løsmasser i området rundt deponiet. Bart fjell er synlig i oppstikkende koller og høydedrag. I lavere partier i terrenget er det myrområder. Figur 7 viser et kart med type løsmasser i området. Rundt det mindre vannet vest for deponiet er det myr. Lignende mindre myrområder finnes også sør for deponiet rundt de små bekkene som er synlige i kartet rundt veien.

15 KVISTEN AVFALLSDEPONI UNDERSØKELSER 15 Figur 7. Løsmassekart fra NGU.nu Det finnes ikke noen værstasjon på Frøya. Nærmeste værstasjon er Sula, men her registreres ikke nedbør, kun temperatur. Det er valgt å benytte værstasjon på Smøla, da klimaet der ses som mer likt Frøya enn Hitra (hvor det også finnes værstasjon). Tabell 1 viser middel temperatur og nedbør i perioden 2005 til Årsnedbøren i området er 1223 mm, mens gjennomsnittstemperaturen er 7,8 grader. Evapotranspirasjonen er beregnet med Thorntwaites formel til 521 mm per år. Nettonedbøren blir da 702 mm per år. Sammenhengen mellom nedbør, evapotranspirasjon og netto nedbør er vist i Figur 8 på månedsbasis.

16 16 KVISTEN AVFALLSDEPONI UNDERSØKELSER Tabell 1. Temperatur og nedbør (Meteorologisk Institutt) Middel temp , o C Middel nedbør , mm Jan 3,3 118,6 Feb 2,7 102,6 Mar 3,4 105,6 Apr 5,7 76,8 Mai 8,2 55,5 Jun 10,9 60,9 Jul 13,4 63,1 Aug 13,9 93,2 Sep 12,3 161,7 Okt 9,1 127,2 Nov 6,3 127,9 Des 3,9 130,1 År middel 7,8 År total 1223, Nedbør Evapotranspirasjon Netto avrenning mm/måned januar februar mars april mai juni juli august september oktober november desember Figur 8. Vannbalanse basert på månedsmidler for værstasjon ved Smøla. Nedbørsfeltet som dreneres til deponiområdet er beregnet til m² (Figur 9) hvorav selve deponiet utgjør ca m². Det gir en beregnet årlig avrenning i nedslagsfeltet rundt deponiet i størrelsesorden m³. Omregnet tilsvarer dette 0,43 l/s. I denne beregningen er ikke bekken fra myrområdet øst for deponiet tatt med, da det er ganske klart at dette vannet tas hånd om av overvannssystemet.

17 KVISTEN AVFALLSDEPONI UNDERSØKELSER 17 Med en deponioverflate på m² og en nettonedbør på 702 mm infiltrerer årlig m³ vann i deponiet. Omregnet gir dette sigevann tilsvarende 0,39 liter/sekund. Beregningen er basert på at all nedbør som ikke fordamper infiltrerer ned i deponiet og blir til sigevann, og ikke renner bort på deponiets overflate. Til sammenligning ble sigevannsmengden beregnet til 47 m³/døgn eller 0,54 liter/sekund i perioden juni 2002 november 2004, basert på telleverket på sigevannspumpa, som den gang var i drift. Figur 9. Nedbørsfelt. Areal er beregnet i gislink.no Vi mener det her kan være en feil i beregningen av arealet til nedbørsfeltet 3.2 Analyser av sigevann Det er tatt sigevannsprøver i en samløpskum inne i pumpehuset. Prøvene er tatt av Kystmiljø og strekker seg helt tilbake til Tidligere resultater har blitt rapportert av Norsas (nå COWI) i tre notater (2006, 2006 og 2008). Det er tatt til sammen 17 prøver av sigevann de siste 6 årene. I 2016 har det også blitt tatt prøver av overvann slik som det ble gjort tidligere. Prøvetakingsdatoer er vist i Tabell 2. Tabell 2. Prøvetakingsdato mar 23.mar 14.jan 18.feb 16.feb 8.mars 12.jun 02.okt 13.jun 04.jun 5. mai 27.sep 30.aug 13.okt 28.sept 19.des 02.des Prøvene er blitt tatt som stikkprøver. Ingen parameterer har blitt målt i felt. Prøvene har blitt sendt til prebio for analyse.

18 18 KVISTEN AVFALLSDEPONI UNDERSØKELSER Alle analyseresultater er vedlagt rapporten. Ikke alle parameterer har blitt målt ved alle prøvetakingene. Tabell 3 viser analyseresultatene for de vannkjemiske parameterne. ph og temperatur er forholdsvis konstante. Ledningsevne varierer noe, men ser muligens ut til å øke i perioden. Sammenlignet med tidligere målinger er det ingen stor forskjell. Verdiene ligger der hovedsakelig mellom 30 og 60 ms/m. Resultatene for suspendert stoff og BOF varierer mye i perioden. TOC og KOF holder seg mer konstant. I forhold til terskelverdiene i Veileder om miljørisikovurdering av bunntetting og oppsamling av sigevann ved deponier er konsentrasjonen av TOC for høy (terskelverdi 5 mg/l). For de fleste parameterer savnes det terskelverdier. Det bør dog bemerkes at disse terskelverdiene gjelder renset sigevann ved påslipp til resipient.

19 KVISTEN AVFALLSDEPONI UNDERSØKELSER 19 Tabell 3. Analyseresultater og vannkjemiske data for sigevannsprøvene Parameter Enhet ph 7,2 6,8 7,41 7,1 7,3 7,4 7 7,1 8, ,3 7,2 7,8 6,9 7,2 Temp C 21,5 22,4 22,3 20,5 22, ,3 23,4 24,9 20,8 19,2 Ledningsevne ms/m 33,9 42,2 38,4 54,3 38,9 71,5 68,2 57,6 65, , ,8 47,6 50,2 Susp. stoff mg/l 21 1, ,5 1,5 1, ,5 1, ,5 9 TOC mg/l 10,7 11,3 12,6 12,6 18,8 9,7 11, BOF mg/l , , ,5 2, ,5 KOF mg/l NH4 mg/l 0,05 0,01 0,02 0,04 0,2 0,05 0,08 0,01 0,05 0,025 0,15 0,09 0,025 0,1 0,07 0,025 0,025 Tot-N mg/l 1,8 1,5 1,9 2,4 1,9 2,3 2,5 2,2 9,1 2,5 2, ,8 2,8 2,4 3,2 2,6 Tot-P mg/l 0,15 0,15 0,17 0,09 0,09 0,03 0,05 0,05 0,06 0,17 0,03 0,08 0,15 0,07 0,06 0,12 0,6 As ug/l 1,96 2,48 3,336 2,73 2,1 2,11 2,67 3,01 2,35 5,09 2,92 2,64 4,03 2,12 2,73 2,57 3 Pb ug/l 4,1 2,4 6 1,3 3,6 0,5 0,5 1,1 0,5 2,4 0,5 0,5 3,7 0,5 0,5 5,1 2,2 Cd ug/l 0,22 0,19 0,37 0,15 0,15 0,2 0,2 0,96 0,18 0,12 0,11 0,22 0,05 0,19 0,16 0,26 0,2 Hg ug/l 0,01 0,101 0,022 0,003 0,0025 0,003 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 Cu mg/l 0,07 0,03 0,09 0,015 0,03 0,03 0,03 0,015 0,04 0,04 0,015 0,015 0,015 0,015 0,015 0,05 28 Cr ug/l 1 1,4 0,5 1 0,5 0,5 0,5 0,035 0,035 9,3 0,5 0,035 2,9 0,5 1,5 0,5 0,9 Ni ug/l 7 12,5 2,5 8 2,5 5,4 5,6 2,5 6,2 14 6,9 9,87 5 2,5 2,5 8,4 7,5 Fe mg/l 0,34 0,37 0,81 0,42 0,25 0,3 0,3 0,41 0,38 1,4 0,2 0,45 1,2 0,47 0,43 0,87 0,91 Olje ug/l PAH sum ug/l , , , BTEX ug/l

20

21 KVISTEN AVFALLSDEPONI UNDERSØKELSER 21 Nedenfor vises grafer med resultater for nitrogen, fosfor, metaller (+ As) samt PAH. Verdier under deteksjonsgrensen er registrert med halve deteksjonsgrensen. Figurene viser resultater for alle prøvetakingene, og inneholder også de eksakte verdiene over hver stolpe. For næringsstoffer (nitrogen og fosfor) varierer konsentrasjonene ganske mye fra prøve til prøve. Konsentrasjonen av fosfor i prøven i 2016 skiller seg imidlertid ut med en meget høy konsentrasjon sammenliknet med tidligere prøver. For total nitrogen er det to målinger som er høye, hvorav den ene er så høy at det må vurderes om det ikke er en analysefeil (500 mg/l). Terskelverdien for total fosfor er 0,16 mg/l og for total nitrogen 0,5 mg/l. NH4 og Tot-P NH4 mg/l Tot-P mg/l Figur 10. Analyseresultater for NH4 og total-p. Tot-N (mg/l) Figur 11. Analyseresultater total-n.

22 22 KVISTEN AVFALLSDEPONI UNDERSØKELSER Konsentrasjonene av arsen har historisk vært over terskelverdien på 2 µg/l og er det fortsatt. Konsentrasjonen av bly har variert ganske mye gjennom årene, og ligger nå over terskelverdien på 1,9 µg/l As og Pb Figur 12. Analyseresultater for As og Pb. As ug/l Det ser til at konsentrasjonene av krom og nikkel er innenfor samme spennet som tidligere målinger gjort i 2006, 2007 og Terskelverdien for krom er 6,3 µg/l og for nikkel 5 µg/l. Nikkel ligger generelt over terskelverdien. Cr og Ni Cr ug/l Ni ug/l Figur 13. Analyseresultater for Cr og Ni. Kadmium er generelt under grenseverdien på 0,2 µg/l mens jern generelt er over grenseverdien på 0,2 mg/l. Høye konsentrasjoner av jern kan gi utfellinger i resipienten.

23 KVISTEN AVFALLSDEPONI UNDERSØKELSER 23 Cd og Fe Cd ug/l Fe mg/l Figur 14. Analyseresultater for Cd og Cr. For kvikksølv er konsentrasjonene lave og rundt terskelverdien på 0,01 µg/l. En måling (14 juni, 2011) er veldig høy. Kobber finnes også i høyere konsentrasjoner i 2011 men avtar deretter før det kommer en veldig høy konsetrasjon i Mange prøver ligger over terskelverdien på 2,3 µg/l (0,0023 mg/l). Konsentrasjonen av kobber i prøven fra 2016 skiller seg ut og er så høy at man kan spørre seg om det kan være noe feil med prøven der Hg og Cu Hg ug/l Cu mg/l Figur 15. Analyseresultater for Hg og Cu. Skalaen til venstre i tabellen er i µg/l for Hg og mg/l for Cu. Prøvene har også blitt analyser for olje, BTEX og PAH (sum 16 forbindelser). Olje og BTEX kan ikke detekteres i noen av prøvene. PAH ble registrert i tre av prøvene men i veldig lave konsentrasjoner. Terskelverdien er på 2 µg/l.

24 24 KVISTEN AVFALLSDEPONI UNDERSØKELSER sum PAH Figur 16. Analyseresultater for PAH (sum) i µg/l. 3.3 Overvannssystem og kummer Det finnes ikke noe renseanlegg ved Kvisten deponi. Sigevannet går urenset ut i resipienten. Det ble tidligere ledet gjennom rør over Verøya og ut på dypt vann. Rørsystemet virker ikke lengre, og sigevannet havner isteden i Verøyvalen. Det har tidligere blitt argumentert for at fortynning av forurensning i sjøen har gjort det forsvarlig å ikke rense sigevannet. Dette var basert på en marinbiologisk vurdering i 2009 (Altin 2009). Det har blitt gjennomført en ny resipientundersøkelse høsten 2015 og 2016 for å undersøke effektene på Verøyvalen. Dette er omtalt i kapittel 6. I krav til avslutning og etterdrift i brev fra FMST av (Ref. 2008/ ) heter det bl.a.: 3.3. Overvannssystem Det er etablert et overvannssystem som leder overvannet bort fra deponiet. Overvannet samles opp i 7 overvannskummer og er knyttet til en hovedledning som ligger under deponiet. Eksisterende bekkeinntak og bekkelukninger skal kontrolleres og sikres mot utlekking av overvann til deponiet eller innlekking av sigevann. Etablert overvannsanlegg, med ledninger og overvannskummer, må sikres mot utlekking av gass via kummene Sigevannsoppsamling På grunnlag av deponiets egenskaper og de meteorologiske forhold på stedet, skal det treffes nødvendige tiltak for å a) ha kontroll med inntrenging av over-/grunnvann i deponiet b) samle opp forurenset overvann og sigevann c) behandle alt forurenset vann som samles opp dersom det er nødvendig for å oppnå påkrevd utslippskvalitet (se vilkår 3.5) 3.5 Sigevannsbehandling

25 KVISTEN AVFALLSDEPONI UNDERSØKELSER 25 Forurenset vann og sigevann som samles opp, skal behandles dersom dette er nødvendig for å oppnå en utslippskvalitet som tilfredsstiller miljømål for resipienten (god økologisk kvalitet). Med utgangspunkt i resultatene fra overvåking så langt stilles det ikke krav om lokal rensing av sigevannet fra Kvisten. Det sigevannet som samles opp skal føres i ledning ut i Verøyvalen med utslipp under laveste lavvann. Fylkesmannen kan stille mer konkrete krav om rensing av sigevannet, bl.a. dersom overvåkingsresultater for sigevannet skulle vise at lokal rensing er nødvendig for å oppnå en utslippskvalitet som er forenlig med gitte miljømål (jfr. Kommunens arbeid med vanndirektivet og vannforskriften). De 7 overvannsinntakene (som Fylkesmannen kaller kummer) er vist på Figur 17, som er hentet fra avslutningsplanen som Norsas utarbeidet i 2006 (Hatling og Heie 2006). Det er også to inspeksjonskummer knyttet til samleledningen som går under deponiet. Figur 17. Overvannssystem på Kvisten deponi.

26 26 KVISTEN AVFALLSDEPONI UNDERSØKELSER Ved befaring på Kvisten deponi var det bare mulig å påvise ett av de 7 overvannsinntakene, det som ligger lengst mot øst og tar opp vannet fra den lille bekken som renner ut fra myra. De andre var ikke mulig å lokalisere, og det var heller ingen synlige bekkefar som antydet på Figur 17. De to kummene er imidlertid fullt tilgjengelige. Den første, mot syd, var tildekket med avfall i bunnen, så det var ikke mulig å se tilstanden. Den andre, mot nord, har et hovedløp og to grenløp, og det var vann i hovedløpet og det som kommer inn fra vest. Bildene under viser bekkeinntaket og de to kummene. Bildet av den første kummen er fra 2008, og så likedan ut i Observasjoner ved utløpet nede ved Verøyvalen, både ved befaringen og ved tidligere befaringer, tyder på at systemet fungerer i alle fall for overvannsinntaket lengst mot øst. Figur 18. Overvannsinntak og de to kummene. 3.4 Undersøkelse av sigevannspåvirking på overvannet Det har vært uklart i hvilken stand overvannsledningen er, og hvorvidt det er innsig av sigevann i systemet eller ikke. Det har derved blitt utarbeidet et prøvetakingsprogram (Åkesson, 2016) som beskriver hvor og hvordan prøvene skal tas. Figur 19 (fra prøvetakingsprogrammet) viser prøvepunktenes plassering. Det første prøvepunktet er oppstrøms deponiet, ved kilden. Den andre er der hvor bekken renner inn under deponiet. Det tredje prøvepunktet er i en sammenløpskum midt på deponiet. Det fjerde og siste er ved utløpet i resipienten.

27 KVISTEN AVFALLSDEPONI UNDERSØKELSER 27 KAD-VANN-4 KAD-VANN-3 KAD-VANN-2 KAD-VANN-1 Figur 19. Oversikt over prøvepunktenes plassering langs med vannveien gjennom deponiområdet. Det ble tatt prøver ved to anledninger: 8 mars og 10 mai Prøvetakingsprotokollen finnes i vedlegg 2. Ved prøvetaking 10 mai ble det ikke tatt noen prøve ved KAD-VANN-3 grunnet lav vannføring. Prøvene ble tatt i henhold til prosedyre i prøvetakingsprogrammet. Analyserapportene finnes i vedlegget til denne rapporten. Konsentrasjonene har blitt sammenlignet med tilstandsklassene i TA 1468/1997 (Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann), Tabell 4. For konsentrasjoner under deteksjonsgrensen er halv deteksjonsgrense brukt. na betyr at konsentrasjonen av stoffet ikke er registrert over deteksjonsgrensen. Fargekodene kan sammenlignes med Tabell 5. Det er tydelig at det ikke er god status på vannet som når resipienten. Før vannet har en mulighet å påvirkes av deponiet er konsentrasjonene av jern og TOC høyt, noe som også naturlig fører til at KOF (kjemisk oksygenforbruk), og til viss del mengden suspendert stoff, er høyt. Dette kan forventes fra et slikt myrområde også om konsentrasjonene er veldig høye.

28 28 KVISTEN AVFALLSDEPONI UNDERSØKELSER Tabell 4. Analyseresultatene etter gjennomført prøvetaking av overvann ved Kvisten deponi Stoff KAD- KAD- KAD- KAD- KAD- KAD- KAD- KAD- Enhet VANN-1 VANN-2 VANN-3 VANN-4 VANN-1 VANN-2 VANN-3 VANN-4 Sigevann Jern mg/l 0,14 0,118 0,41 0,21 0,18 0,75 0,47 0,91 Arsen µg/l 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 3 Kadmium µg/l 0,0025 0,014 0,066 0,063 0,0025 0, ,2 Krom µg/l 0,09 0,13 0,5 0,2 0,15 0,32 0,31 0,9 Kobber µg/l 0,25 1,6 13 9,7 0,68 5,7 6,8 28 Kvikksølv µg/l 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 Mangan mg/l 1,9 3,3 20 3,3 Nikkel µg/l ,5 Bly µg/l 0,26 0,29 1,7 0,91 0,38 2,1 1,5 2,2 Sink µg/l 0,0025 0,006 1,1 0,075 0,0025 0,017 0,04 Natrium mg/l 11,6 14,9 15,4 15,8 15,1 18,1 20,2 ph, surhetsgrad 7,3 7, ,2 6,5 7,6 7,2 Temperatur i prøven ved ph-måling C 20,9 18,8 18,7 18,1 19,2 18,9 17,9 19,2 Ledningsevne ms/m 8,42 11,5 12,6 13,4 9, ,9 50,2 Ammonium mg/l 0,025 0,025 0,025 0,025 0,025 0,025 0,025 0,025 Totalfosfor µg/l ,6 Suspendert stoff mg/l 1,5 1,5 9,5 1,5 1, Biokjemisk oksygenforbruk (BOF5) mg/l ,5 Kjemisk oksygenforbruk mg/l Totalt organisk karbon, TOC mg/l 6,9 8,3 12 8, Benzen µg/l 0,1 0,1 0,1 1 Toluen µg/l 0,5 0,5 0,5 0,5 Etylbenzen µg/l 0,05 0,05 0,05 0,05 m/p-xylener µg/l 0,1 0,1 0,1 0,1 o-xylen µg/l 0,05 0,05 0,05 0,05 Aromater, (BTEX) µg/l na na na na 0 PAH, sum µg/l na na na na 0 TBT ng/l 0,5 0,5 Tabell 5. Tilstandsklasser for forurensete sedimenter. Tilstandsklasse I Meget god II God III Mindre god IV Dårlig V Meget dårlig Resultatene er ikke helt tydelige og det statistiske grunnlaget med kun 2 prøvetakinger er ikke det beste. Det ser imidlertid generelt ut som at konsentrasjonene øker hvis KAD-VANN-1 og KAD-VANN-4 sammenlignes. Figur 20 viser forskjellige trender for noen metaller og tungmetaller i vannet. Det kan se ut til å være en påvirkning langs hele strekningen for forskjellige stoffer, også oppstrøms innløpet i rørledningen (KAD-VANN-2). Som tidligere hydrogeologiske vurderinger har vist finnes det en mulighet at et mindre del av deponiet (helt i øst) drenerer i en annen retning. Se Figur 9.

29 KVISTEN AVFALLSDEPONI UNDERSØKELSER KAD-VANN-1 KAD-VANN-2 KAD-VANN-3 KAD-VANN-4 Jern Kadmium Krom Bly Figur 20. Variasjoner i konsentrasjon i de forskjellige prøvepunktene. Figuren viser snittet for de to prøvene som er tatt Det er også noen stoffer hvor konsentrasjonene ser ut til å minske mellom KAD- VANN-3 og KAD-VANN-4. Dette kan tyde på at noe av drensrørene rundt deponiet fortsatt er i stand, og leder uforurenset vann inn i kulverten. Dette må dog ses som noe spekulativt, da det er behov for et mer statistisk sikkert datasett for slike konklusjoner. Analysene viser at organiske miljøgifter som BTEX og PAH forekommer i svært lave konsentrasjoner, hovedsakelig under deteksjonsgrensen. I henhold til prøvetakingsprogrammet skulle det analyseres for ammonium, total nitrogen og total fosfor. Av ukjent grunn har prøvene ikke blitt analysert for total nitrogen, noe som var ønskelig i henhold til prøvetakingsprogrammet. Konsentrasjonene av ammonium er derimot under deteksjonsgrensen. Konsentrasjonene av fosfor er høy men resultatene er veldig varierte og gir et dårlig grunnlag for en konklusjon. Konklusjonen er at det er en påvirkning på overvannet, men at det er uklart når på strekningen dette skjer. Mest sannsynlig kan det være mindre innsig på flere plasser. Det er en påvirkning på overvannet allerede før prøvepunkt innløpet til rørledningen (KAD-VANN-2). Det finnes også en mulighet for at noen av drensrørene rundt deponiet fortsatt virker. Sammenligningen med tilstandsklasser for ferskvann er relevant, men da bekken nedstrøms KAD-VANN-2 kun ligger i kulvert er det ikke mye flora og fauna som påvirkes av den dårlige vannkvaliteten. Så snart overvannet strømmer ut av kulverten havner det i resipienten hvor det fortynnes. Da både sigevann og overvann ender opp i Verøyvalen, og sigevannet ikke blir behandlet, ses det ikke som hensiktsmessig med videre undersøkelser med

30 30 KVISTEN AVFALLSDEPONI UNDERSØKELSER mindre det skal etableres et renseanlegg for sigevann. I et slikt tilfelle er det viktig at alt sigevann blir behandlet og at ikke noe havner ubehandlet i resipienten sammen med overvannet. 4 Dekkmasser Deponiet er i dag dekket med fluff, og avfall ligger åpent på overflaten. I forbindelse med avslutting skal deponiet dekkes med rene masser. Det finnes noen hauger med masser i området som eventuelt skulle kunne brukes i denne forbindelsen. Massene kommer fra ulike byggeprosjekter på Frøya og kan karakteriseres som matjord, fjellrensk og myrmasser. For sluttdekking av deponi stilles det krav til massenes hydraulisk konduktivitet. En tilstrekkelig lav hydraulisk konduktivitet (permeabilitet) tilsier at massene er tette nok for å holde deler av infiltrerende regnvann utenfor deponiet. Nåværende krav til massene er en hydraulisk konduktivitet på mellom 1*10-6 og 1*10-7 m/s. 4.1 Feltmålinger Det er påvist 4 ulike hauger med masser innenfor området. Det ble hentet masser med gravemaskin fra alle disse haugene. Massene ble lagt ut i et ca. 0,5 meter tykt lag oppå deponiet (Figur 21). For å undersøke om massene var egnet til formålet ble det gjennomført test i felt med infiltrometer (Figur 22). Figur 21. Utplassering av jord for test av hydraulisk konduktivitet. Pilene indikerer hvor massene ble hentet.

31 KVISTEN AVFALLSDEPONI UNDERSØKELSER 31 Figur 22. Forsøk med infiltrometer. Infiltrometeret benyttes til å måle hydraulisk konduktivitet in situ. Figur 23 viser hvordan utstyret monteres. En spesiell svamp graves ned i bakken som vist i figuren. Denne skal holdes fylt med vann i minimum 30 minutter for å mette omkringliggende jord. Når jorden er mettet og porene i jorden er fylte med vann kan målingene begynne. Vann renner da fra sylinderen gjennom kranen og slangen ned i svampen hvor det infiltrerer ned i grunnen. Grunnet undertrykk i sylinderen kan det kun renne ut vann når nivået er sunket til et visst nivå i svampen. Målingen pågår inntil nivået i sylinderen er sunket med minst 15 cm. Tiden dette tar noteres.

32 32 KVISTEN AVFALLSDEPONI UNDERSØKELSER Figur 23. Skjematisk tegning som viser hvordan infiltrometret skal monteres og brukes. (Bioforsk) Det ble ved i første omgang kun gjennomført måling i 1 av 4 planlagte jordhauger. Målinger i det som ble kalt myrmasser ble påbegynt men ikke avsluttet. Målinger i disse massene, som var antatt tettere, ble gjennomført ved en senere anledning. Det ble også tatt en prøve av de massene med lavest hydraulisk konduktivitet for å få info om kornfordeling og organisk innhold. 4.2 Resultat Det ble gjennomført flere målinger, og et gjennomsnitt ble beregnet. For den første haugen ble det målt en middels hydraulisk konduktivitet på 8,9*10-5 m/s. I den andre haugen, som ble målt ved en senere anledning, var gjennomsnittet av målingene 1,6*10-5 m/s. Beregninger har vist at med en hydraulisk konduktivitet på 1 * 10-5 m/s eller høyere kommer i prinsippet all nedbør som ikke forsvinner med evapotranspirasjon til å infiltrere. Ved en hydraulisk konduktivitet på 1 * 10-6 eller lavere vil en del av nedbøren ikke rekke å infiltrere, men gå som overflateavrenning ut i grøfter eller rett i resipienten. Tidligere beregninger viser en sigevannsdannelse på 0,39 eller 0,54 l/s. Et regneeksempel basert på nedbør- og temperaturdata fra 2014 viser at sigevannsdannelsen ved en konduktivitet på 1 * 10-6 er 0,33 l/s i gjennomsnitt på årsbasis, mens den ved en hydraulisk konduktivitet på 1 * 10-5 m/s er 0,40 l/s. Ved en hydraulisk konduktivitet tilsvarende 1 * 10-5 m/s ser all nedbør ut til å infiltrere.

33 KVISTEN AVFALLSDEPONI UNDERSØKELSER 33 Jordprøven, som ble tatt i den andre haugen, ble i laboratorium beregnet til å ha en hydraulisk konduktivitet på 1 * 10-5 m/s. Altsåen del lavere hydraulisk konduktivitet enn det feltmålingene viste. TOC ble gjennom glødetap beregnet til 8,9 %. Et høyt innhold av organisk materiale i jorden vil lede til nedbrytningsprosesser og en omdannelse av jorden. Dette medfører at den hydrauliske konduktiviteten endres med tiden. 4.3 Bentonitt Bentonitt er en leire som vil svelle i vann. Denne egenskapen kan utnyttes i tettingsøyemed. Det finnes membraner laget av bentonittleire, og det er mulig å blande bentonittpulver i andre leirer for å gjøre disse mer tett. For å undersøke hvorvidt det kan være aktuelt å blande bentonitt til "myrmassene" som vi har tilgjengelig på deponiet, har vi tatt kontakt med Svein Wangberg i Viacon. Viacon er forhandler av bentonittmembraner. Hans kommentar er at "å blande bentonitt i myrmasser som toppdekke vil ikke være noen suksess. Massene vil svelle i alle retninger, og toppdekket vil ikke bli tettere". 5 Sigevann, konsentrasjoner og fortynning Både sigevann og overflatevann ender opp i Verøyvalen, som er et sund med naturlig gjennomstrømning av sjøvann. I kap. 3.2 er analyseresultatene sammenlignet med terskelverdier iht. Veileder om miljørisikovurdering av bunntetting og oppsamling av sigevann ved deponier. Det kan være like interessant å sammenligne med naturlig innhold i sjøvann. Dette er gjort i Tabell 6. De parameterne som er høyere i sigevann enn i sjøvann er markert med gul bakgrunn. Tabell 6. Konsentrasjoner i sigevann og sjøvann. Parameter Enhet Middel Sjøvann TOC mg/l 13,6 28 Tot-N mg/l Tot-P mg/l 0,1 0,07 As µg/l 2,9 3 Pb µg/l 2,1 0,03 Cd µg/l 0,2 0,11 Hg µg/l 0,01 0,2 Cu mg/l 1,7* 0,003 Cr µg/l 1,3 0,05 Ni µg/l 6,4 7 Fe mg/l 0,6 0,01 *Ekstremverdi fra 2016 drar opp snittet. Uten denne vil middel være 0,03 mg/l Bortsett fra kobber (med ekstremkonsentrasjonen fra 2016) er det bly som ligger høyest i forhold til sjøvann, med en konsentrasjon som er 70 ganger høyere. Det

34 34 KVISTEN AVFALLSDEPONI UNDERSØKELSER ble gjort noen betraktninger rundt fortynning ved vurdering av analyseresultater i 2008, som kan gjentas her. Ut fra visuelle observasjoner foretatt , da sigevannet gikk i overløp, ser det ut til at overvannsledningen som ender ut like inntil sigevannsledningen, har en vannføring som er minst 10 ganger så stor som sigevannet, se Figur 24. Det tilsvarer en fortynning på 1:10. Sigevannsmengden er foran anslått til maksimalt 0,82 liter/sekund. Hvis vi regner med at sundet er ca. 30 meter bredt og 2 meter dypt, og at vannstrømmen har en hastighet på 0,5 m/time (sannsynligvis er den mye større), så tilsvarer det en vannføring på 30*2*0,5 m3/time eller 8 liter/sekund, altså en vannmengde tilsvarende fortynning 1:10 igjen. Total fortynning blir altså ca. 1:100. Nå skjer jo ikke fortynningen momentant, så lokalt vil det være høyere konsentrasjoner, men effektene vil sannsynligvis være svært små. Med en fortynning på 1:100 vil konsentrasjonen av bly i Verøyvalen stige fra 0,03 til 0,05 µg/l. som nevnt foran er terskelverdien i veilederen om miljørisikovurdering på 1,9 µg/l (kap. 3.2) Figur 24. Overvann og sigevann i overløp En kommentar til Figur 24 og beregningene i kap. 3.1: Der er mengden overvann beregnet å bli omtrent det samme som mengden sigevann, mens bildet viser at forholdet er ca. 1:10. Årsaken er at nedbørsfeltet øst for deponiet som bidrar til bekken som går inn i bekkelukningen ikke er tatt med i overvannsberegningene. Med referanse til kapittel 4 kan det gjøres en enkel beregning av hvor mye ekstra som tilføres Verøyvalen ved forskjellig hydraulisk konduktivitet i overdekkingen. I Tabell 7 viser vi resultatet av en enkel beregning for dette. Mengdene er beregnet under forutsetning av at alle disse parameterne ikke fortynnes hvis det blir større sigevannsmengder, og må derfor kun ses som et anslag. I realiteten vil nok den totale forurensningsmengden være noe mindre. Til sammenligning er det satt opp en kolonne med data fra en annen forurensningskilde på Frøya: Nabeita skole. Mengdene er beregnet på en prøve tatt av utslippsvann fra skolen 13 juni Det foreligger pumpedata fra 2009 til

35 KVISTEN AVFALLSDEPONI UNDERSØKELSER 35 dags dato. Data fra 2015 er derved brukt i beregningen, noe som viser på et årlig utslipp av 881 m³ avløpsvann. Tabell 7. Gjennomsnittlig årlige totalutslipp fra Kvisten. Sammenliknet med utslipp ved forskjellig toppdekker og sammenliknet med utslipp fra Nabeita skole. Parameter Enhet Dagens situasjon uten toppdekke* Totallutslipp Kvisten Toppdekke med lav permeabilitet (1E-6) Forskjell 1E-6 og 1E-5 m/s permeabilitet 0,40 l/s 0,33 l/s 0,07 l/s Susp. stoff kg/år 82,0 67,6 14,3 TOC kg/år Utslipp Nabeita skole BOF kg/år ,4 KOF kg/år NH4 g/år Tot-N kg/år Tot-P g/år As g/år ,4 Pb g/år ,88 Cd g/år ,44 Hg g/år Cu g/år Cr g/år Ni g/år ,3 Fe kg/år ,141 Olje g/år PAH sum g/år BTEX g/år * Blir det samme som toppdekke med hydraulisk konduktivitet > 1*10-5 m/s Det kan være vanskelig å få en størrelsesorden på utslippene. Vi har derfor inkludert årlige utslipp fra Nabeita skole i tabellen. En sammenlikning med disse viser tydelig at dette er to ganske forskjellige kilder. Det årlige utslippet av ammonium (NH 4+ ) og fosfor er mye høyere fra skolen enn fra Kvisten, men Kvisten har et høyere utslipp av metaller. Særlig for kobber og bly. Resultatet for kobber er sterkt påvirket av prøveresultatet fra Dette har så høy konsentrasjon at det er godt mulig det er en feil. Hvis ikke 2016 tas med i beregningen blir resultatene 406 g/år (0,4 l/s), 335 g/år (0,33 l/s) og 71 g/år (forskjellen i utslipp ved permeabilitet på 1E -6 m/s og 1E -5 m/s.

36 36 KVISTEN AVFALLSDEPONI UNDERSØKELSER Tabell 8. Sammenligning av konsentrasjoner i sigevann fra kvisten og avløpsvann fra Nabeita. Stoff Enhet Kvisten Nabeita Susp. stoff mg/l 6,5 TOC mg/l 13,6 BOF mg/l 3,0 64 KOF mg/l 54,4 368 NH4 mg/l 0,1 120 Tot-N mg/l 32,0 180 Tot-P mg/l 0,1 11 As ug/l 2,8 <10 Pb ug/l 2,1 <2 Cd ug/l 0,2 <1 Hg ug/l 0,0 2,3 Cu mg/l 1,7 0,04 Cr ug/l 1,3 <9 Ni ug/l 6,4 <3 Fe mg/l 0,6 0,16 Olje ug/l 0,0 PAH sum ug/l 0,0 BTEX ug/l 0,0 6 Resipientundersøkelse Det er foretatt to undersøkelser av resipienten siste året. En undersøkelse av sammensetning og antall av ulike alger og dyr i fjæresonen i Værøyvalen utført av Dag Altin (Altin, 2015). Og en undersøkelse av tungmetaller i grisetang fra Værøyvalen utført av Øyvor Helstad (Altin, 2016). Begge undersøkelsene er rapportert av Dag Altin. Konklusjonen fra undersøkelsen av alger og dyr i fjæresonen var at det var en økt forekomst av alger i Verøyvalen, og at dette kunne tolkes som en indikasjon på et lokalt forhøyet innhold av næringssalter (Altin, s.6). Sannsynligvis forbundet med avrenning av overvann/sigevann fra deponiet. Det er også observert tidligere at det er mye grønske rundt utslippspunktet for overvann. Analysene av grisetangen fra Verøyvalen viser at denne kommer i "Tilstandsklasse III: Markert forurenset" på grunn av høye konsentrasjoner av kobber. Oppsummert konkluderes det i rapporten med at stasjonen nedenfor deponiet ".framstår som påvirket av sigevann." (Altin, s. 2). En supplerende undersøkelse viste at påvirkingen på grisetangen er veldig lokal, og at høye konsentrasjoner ikke ble funnet i noen av de andre grisetangprøvene i Værøyvalen (Altin, 2017).

37 KVISTEN AVFALLSDEPONI UNDERSØKELSER 37 7 Diskusjon 7.1 Deponigass De gjennomførte undersøkelsene har gitt en del ny informasjon. I forhold til deponigass ble veldig lave konsentrasjoner av CO₂ og CH 4 detektert. Når deponiet blir tildekket kommer produksjonen av CH 4 og CO₂ mest sannsynlig til å ta seg opp noe, men i hvilket omfang er vanskelig å si noe sikkert om. COWIs konklusjon er at da den aerobe nedbrytingen syntes å være meget begrenset, og vi finner kun spor etter anaerob nedbryting, kan dette tyde på at mesteparten av det organiske materialet er brutt ned. Uten organisk materiale vil det heller ikke kunne dannes metan i framtiden. Det ses derved som ikke hensiktsmessig å etablere oksidasjonsvinduer i deponiet, og det bør søkes om endring i kravene på dette punktet. 7.2 Overvann, sigevann og overdekking Overvann Krav fra FMST: Situasjonen er: Prøver tatt i mars og mai 2016 viser at overvannet som renner igjennom deponiet blir påvirket av sigevann. Konsentrasjonene av tungmetaller øker ettersom overvannet renner under deponiet. Det er uklart hvor på strekningen dette skjer. Det er to mulige måter sigevann kan trenge inn i overvannsledningen på. Den ene er at det har blitt sprekker i røret og det lekker inn sigevann. Den andre muligheten er at overvannsinntakene ble bygget slik som tegnet, men har blitt dekket med avfall, og overvann filtreres igjennom avfall før det går inn i overvannsinntakene. Mest sannsynlig kan det være flere mindre innsig. Det kan også se ut som om det er en del av deponiet lengst sør-øst som drenerer mot overvannsinntaket. Noen av resultatene (fortynning) hinter mot at drensrørene rundt deponiet faktisk eksisterer, men dette er meget usikkert. Det er uklart hvorvidt overvannet blir påvirket av myrmassene som ligger på deponiet. Prøvene ble ikke analysert for total nitrogen. Konsentrasjonen av ammonium er under deteksjonsgrensen, og resultatene for fosfor gir ikke noe entydig svar.

38 38 KVISTEN AVFALLSDEPONI UNDERSØKELSER Det er uklart om overvannsinntakene virkelig ble bygget slik som på tegningen vi har tilgang til. På tegningen er innløpet fra det nest nordligste inntaket på vestsiden tegnet inn nord for kummen, mens det i virkeligheten ser ut til at det er et inntak i selve kummen. Vi har også vært i kontakt med Sten Arntzen, som har jobbet på Kvisten siden deponiet ble etablert i 1991 til det ble avviklet i Han er ikke sikker på om det var 7 inntak, men bekreftet at i alle fall det fra myra i øst og det fra «Areal for hvitevarer» på (Figur 17) var bygget. Mangel på overvannsinntak og grøfter fører til økt sigevannsdannelse. Fra det overstående er det klart at overvannssystemet per i dag ikke oppfyller kravene som er satt av FMST Sigevannsoppsamling Krav fra FMST: Situasjon: Som diskutert under har man per i dag ikke kontroll på inntrengning av overvannet. Beregningene av sigevannsmengder ga hhv. 0,39 og 0,54 liter/sekund ved beregning basert på nedbør og fordampning og beregning basert på faktisk pumpetid og pumpekapasitet da pumpa virket i Dette er en forskjell på ca. 40%. Forskjellen kan ha flere årsaker: Begge beregningene er grove og basert på visse antakelser Det kan sive noe overvann inn i deponiet fra omliggende flater Hvis vi antar at de 6 overflatevanninntakene ikke fungerer, vil total beregnet sigevannsmengde bli summen av overflatevann fra det omkringliggende nedslagsfeltet 0,43 l/s, og sigevann, 0,39 l/s. Dette blir til sammen totalt 0,82 l/s. Alle beregningene er som nevnt ganske grove, og alle gir middels vannstrøm på under 1 l/s. Dette er en forholdsvis liten vannstrøm. Forurenset sigevann og overvann samles i dag opp og går ubehandlet i utløp til Værøyvalen.

39 KVISTEN AVFALLSDEPONI UNDERSØKELSER Sigevannsbehandling Krav fra FMST: Definisjon på "god økologisk kvalitet": Figur 25. Utklipp av definisjonen på "God økologisk kvalitet" hentet fra "Veileder 02:2013, Klassifisering av miljøtilstand i vann" s. 14 Figur 26. Økologisk kvalitet. Vann-nett.no. I henhold til "Vann-nett.no" er det antatt "God økologisk kvalitet" i vannforekomsten per i dag. Men det går også fram at pålitelighetsgraden til informasjonen er "Lav". Det går imidlertid fram fra oppføringen at det er "ukjent grad av forurensning" fra

40 40 KVISTEN AVFALLSDEPONI UNDERSØKELSER nedlagt søppelfylling til forekomsten. Man må altså anta at det her ikke er tatt hensyn til den forurensningen som deponiet forårsaker. Undersøkelser av tilstanden i Værøyvalen viser økt forekomst av alger, noe som tyder på lokalt forhøyet innhold av næringssalter. Undersøkelser av grisetang lokalisert akkurat ved utslippspunktet viser at denne kommer i "Tilstandsklasse III: Markert forurenset" på grunn av høye konsentrasjoner av kobber. Supplerende undersøkelser viser at påvirkningen på Værøyvalen er veldig lokal, og begrenset til akkurat ved utslippspunktet. Ca 70 m motstrøms og medstrøms viser prøver av grisetang at denne har en svakt høyere konsentrasjon, og er i "Tilstandsklasse I, ubetydelig lite forurenset". Altin uttaler i sin rapport: "Sett i forhold til analyseresultatene fra referansestasjonen så har alle øvrige stasjonene rundt deponiet samme eller svakt forhøyet innhold av bly (Pb), kadmium (Cd), og kobber (Cu), men ikke tilstrekkelig til at de får endret tilstandsklasse. Vurdert på bakgrunn av analyseresultatene framstår derfor fortsatt stasjonen nedenfor deponiet som den eneste som har en klar påvirkning av sigevann" (Altin, s.2). En sammenlikning med årlige utslipp fra Nabeita skole viser at årlige utslipp av næringssalter er mye høyere fra Nabeita enn fra Kvisten. For kobber, bly, jern og arsen ligger utslippene mye høyere for Kvisten. En slik sammenligning kan ikke alene brukes som et argument for eller mot rensing av sigevann, da det alltid vil finnes verre forurensningskilder. En sammenlikning kan derimot utgjøre grunnlag for en kostnyttevurdering av mest effektive miljøtiltak i kommunen. Totale mengder forurensning som renses (tungmetaller) vil da være større hvis vann fra Kvisten renses enn hvis vann fra Nabeita renses. Total vannmengde vil imidlertid være mindre fra Nabeita Overdekking Krav fra FMST:

41 KVISTEN AVFALLSDEPONI UNDERSØKELSER 41 Vekstlag: Det er en mulighet for at massene som finnes på området i dag kan brukes som et vekstlag. Dette er lokale masser, og det har allerede begynt å etablere seg lokal flora i disse. Middels tett/semipermeabelt minerallag: Mengden sigevann som dannes er i stor grad avhengig av den hydrauliske konduktiviteten i dekkemassene og hvor mye vann som infiltrerer. Et regneeksempel viser at all nedbør (minus evapotranspirasjon) infiltrerer ved konduktivitet på 1 * 10-5 m/s mens vann renner vekk på overflaten ved bruk av tettere masser. Gjeldende krav til hydraulisk konduktivitet for tetteste lag i overdekningen er 1* <K<1*10-7 m/s og en minimumstykkelse på 0,5m. Det er gjort både feltmålinger og kornfordelingsanalyse av "myrmassene" som har vært påtenkt som overdekking. Undersøkelsene viser at massene med lavest hydraulisk konduktivitet ikke oppfyller Fylkesmannens krav. Disse massene tilsvarer en total mengde på omtrent 3300 m³. Hvis de legges ut over hele deponiet gir de et lag på ca. 20 cm. FMs krav for tykkelse på "Middels tett/semipermeabelt lag er 0,5m. Det finnes altså ikke nok "myrmasser" til å tilfredsstille FMs gjeldende krav for tykkelsen på overdekkingen. Hvis man skal oppfylle FMs gjeldende krav til konduktivitet må det innhentes masser med lavere konduktivitet enn de som det er målt på så langt. Beregninger viser at overdekking med permeabilitet 1*10-5 eller 1*10-6 m/s spiller liten rolle for den totale forurensningen fra deponiet. Hensiktsmessigheten av å begrense sigevannsdannelsen må ses i sammenheng med at overvannssystemet allerede er forurenset av sigevann. Det gir ingen mening å tette overflaten enn så lenge overvannet uansett blir forurenset på veien igjennom overvannsledningen

42 42 KVISTEN AVFALLSDEPONI UNDERSØKELSER Oksidasjonsvinduer er diskutert under 7.1, og det ses som unødvendig å etablere disse. Dreneringslag/dekkmasse: Hensikten med dreneringslag for å drenere deponigassen ses som unødvendig da det ikke registreres deponigassproduksjon i deponiet. Drenering av sigevann for å "unngå at dette presses ut av avfallet, særlig i skråninger" ses ikke som nødvendig Deponiet har i dag "dekkmasser" bestående av "fluff" fra fragmenteringsanlegg. Denne overdekkingen framstår som meget porøs, og har nok per i dag en stor vannledningsevne. "Fluffen" har imidlertid nesten ingen bæreevne, og må påregnes å synke mye sammen ettersom det legges nye masser over. 7.3 Oppsummering av diskusjon og forslag til løsning I det store og hele har vi her en situasjon hvor ingen av FMST sine særskilte krav oppfylles per i dag. Noen av kravene er det naturlig at det søkes om at frafalles. Andre er det naturlig at det søkes om endring av. Situasjonen for deponigassproduksjon, overdekking, sigevann og overvann har blitt gjennomgått nøye. Det har blitt satt ned prøvebrønner for deponigass. Det har blitt målt hydraulisk konduktivitet på mulige overdekkingsmasser, og det har blitt tatt prøver av både sigevann og overvann. I tillegg har det blitt gjort undersøkelser av resipienten (Værøyvalen) både for å se på påvirkning av næringsstoffer og metaller. På bakgrunn av resultatene fra disse arbeidene foreslås følgende løsninger: Løsning for deponigass: Undersøkelsene viser at deponigassproduksjonen er minimal. Det foreslås derfor at man går bort i fra å bygge oksidasjonsvinduer. Løsning for overvann og sigevann: En sammenlikning av utslippene fra sigevannet fra Kvisten med utslipp fra Nabeita skole (som representant for flere likende utslippskilder) viser at Kvisten står for et større utslipp av de fleste metaller det er analysert på (unntaket er Hg). Utslippet av næringssalter er høyere fra Nabeita skole. Resipientundersøkelsen viser at det er påvirkning fra sigevannet kun rett ved utslippspunktet for sigevann/overvann. 70 m motstrøms/medstrøms er det minimal påvirkning fra deponiet. Det er påvist økt algevekst i resipienten. Det er ikke bevist entydig med prøvene som er tatt, men det er sannsynlig at den økte algeveksten skyldes utslippet av overvannet.