Rapport for prosjekt: «Ser meg lærer»

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport for prosjekt: «Ser meg lærer»"

Transkript

1 Rapport for prosjekt: «Ser meg lærer» Forord (hensikt med rapporten) Denne rapporten beskriver hvorfor dette prosjektet kom i gang, hvordan vi har gjennomført det og hvilke resultater vi har oppnådd. Den beskriver og hvordan prosjektet er og blir markedsført og veien videre. Sammendrag Når barn blir pårørende eller etterlatte kan skolehverdagen bli sterkt påvirket. Mange barn opplever å ikke bli sett og forstått i skolen når foreldre er alvorlig syk og når de opplever dødsfall i familien (Rapport Dyregrov og Dyregrov 2011). Kreftforeningen har god erfaring fra å snakke med klassen til barn som pårørende om kreft og om det å være pårørende. Helsepersonell har nå plikt til å følge opp barn som pårørende. Helsesøstre, kreftkoordinatorer og lærere ber om råd og veiledning til hvordan de kan bidra til at barn som pårørende får en god skolehverdag. Mål: at barn og ungdom som pårørende og etterlatte blir sett og forstått i skolen. Systematisere erfaring med klassesamtaler, lage gode verktøy, som og har overføringsverdi til andre situasjoner, når en skal snakke i klasser. Se meg lærer har hatt stor brukermedvirkning. Prosjektgruppen har bestått av brukere, dvs. ungdom som pårørende, lærer, helsesøster og kreftkoordinator. Vi startet prosjektet med å kartlegge. Survey hos lærere, for å vite hva de hadde behov for av verktøy for å kunne følge opp barn og gjennomføre klassesamtaler. Vi besøkte noen av kreftforeningens Treffpunkt, møteplass for barn som pårørende og spurte barna hva de erfarte. Vi fikk tilbakemelding fra kollegaer i kreftforeningen og andre om hvilken erfaring de hadde med klasseromsamtaler. Denne kartleggingen resulterte i at vi reviderte lærerveiledningen Barn i sorg og krise, som fikk midler fra Extrastiftelsen i Vi produserte 2 nye filmer til hjelp for kreftkoordinatorer, helsesøstre, lærere og andre som skal gjennomføre klassesamtaler. Videre inviterte vi fagpersoner til seminarer 8 steder i landet. Over 200 helsesøstre, lærere og kreftkoordinatorer meldte seg. Vi annonserte prosjektet i Utdanningen og Sykepleien og fikk laget markedsføringsmateriell. Se meg lærer med filmer og lærerveiledning ligger på og det planlegges videre presentasjon av prosjektet både med foredrag og stands. Prosjektet har vært vellykket og produsert lærerveiledning og filmer som lærere, helsesøstre, kreftkoordinatorer har etterspurt. Opplæring er gitt til 210 fagpersoner, og det er nå ca 100 ressurspersoner rundt i hele landet som kan bidra med klassesamtaler. Tilbakemelding på lærerveiledningen, som har vært i bruk ett år, er svært gode. Filmene ble første uken sett av 165 og 20. Alt materiell er tilgjengelig på nett og er gratis. Det er laget flyers og rollup som kan brukes i markedsføring av prosjektet. Prosjektet har levert aktuelle verktøy som er gratis tilgjengelig for alle som har behov for å nyttigjøre seg det. Det finnes i dag oppunder 100 ressurspersoner fordelt over hele landet som kan bistå med støtte når barn ønsker å få informasjon ut i klassen. Vi har fått markedsført tilbudet men her må vi bare fortsette det arbeidet. 1

2 Planen videre er i 2016 å presentere prosjektet på ulike lærerstevner, helsesøsterkonferanser og andre aktuelle seminarer og konferanser både innen helse og pedagogikk, både med foredrag og på stands. Innholdsfortegnelse Forord side 1 Sammendrag side 1 Kapittel 1. Bakgrunn og mål side 2 Kapittel 2. Prosjektgjennomføring side 4 Kapittel 3. Resultat side 7 Kapittel 4. Oppsummering og konklusjon side 8 Referanser og litteratur side 8 Kapittel 1, Bakgrunn og mål Hvert år rammes 2000 foreldre til barn under 18 år av kreft. Rundt barn og unge lever med kreftsykdom hos foreldre. Ca 700 barn og unge opplever å miste en av foreldrene i kreft hvert år. I tillegg vil en del barn og ungdom oppleve at deres søsken blir rammet av kreft. Hverdagslivet til familier med kreft blir i stor grad endret når kreft rammer familien og belastningen på barn som pårørende er svært stor. Barn som pårørendes skolehverdag blir sterkt påvirket av sykdomssituasjonen og barnas reaksjoner på den. Mange sliter med bekymringer når de sitter på skolen og er engstelig for hvordan det går med den som er syk enten hjemme eller på sykehus, og det kan være vanskelig å konsentrere seg på skolen eller i leksesituasjoner. Barna kan være mer irritable og tåle mindre fra klassekamerater, noe som kan føre til at de kommer opp i mer konflikter. Ofte kan noe informasjon om barnets situasjon være kjent og de kan oppleve å få vanskelige spørsmål rundt sykdommen og dødsfallet. Å være trist på skolen og kanskje begynne å gråte kan oppleves vanskelig for mange barn og unge som pårørende og etterlatte. Mange strever og med motivasjon til å fortsette skolegang. Det har stor betydning for barn og ungdom å ha god sosial tilhørighet når de opplever kriser. Mange barn opplever å ikke bli sett og forstått i skolen når foreldre er alvorlig syk og når de opplever dødsfall i familien (Rapport Dyregrov og Dyregrov 2011). 2

3 Kreftforeningen har opp igjennom årene fått mange henvendelser når det gjelder skolesituasjonen til barn og unge som pårørende og etterlatte. Henvendelsene er fra familier som har hatt behov for hjelp til å få informert skolen om den situasjonen familien og barna står oppi. Mange barn har ønsket at de andre i klassen bedre skulle forstå hvordan det er å ha en kreft syk forelder eller søsken eller å være i sorg etter å ha mistet et familiemedlem. Kreftforeningen har derfor mange års erfaring i å være på skoler og i klasser der barn er pårørende, for å snakke med klassen om kreft og om hvordan det oppleves å få kreftsykdom i familien. Barn, foreldre og lærere gir gode tilbakemeldinger på at dette har hjulpet barnet å mestre en vanskelig hverdag med sykdom i familien, og at klassen også har hatt godt utbytte av denne undervisningen/samtalen. Endring av helsepersonelloven 10 a, plikter nå helsepersonell som behandler alvorlig syke foreldre å bidra til at barn som pårørende får informasjon og nødvendig oppfølging. At barna blir sett og forstått i skolehverdagen sin må, slik vi ser det, være et viktig ledd av oppfølging av barn som pårørende. Kreftforeningen får nå flere henvendelser nettopp fra helsesøstre og annet helsepersonell og fra lærere om råd og verktøy til hvordan de kan bidra til at barn og unge som pårørende får god støtte fra sine klassekamerater. De ønsker veldig å bistå barnet og familien men mange sier at de ikke føler seg kompetente og har behov for råd om hvordan gjennomføre klasseromsamtaler med vanskelige tema som kreft og død. Kreftforeningen har bidratt med ca 120 millioner til kreftkoordinatorer i kommunene. Mange av disse ønsker sammen med helsesøstre og lærere og bistå i skolen overfor barn som pårørende, noe vi ser på som svært positivt. Kreftforeningen fikk i 2003 prosjektmidler fra Extrastiftelsen til utarbeiding og utprøving av en lærerveiledning for bedre ivaretagelse av barn som pårørende. Veilederen har vært godt distribuert og ble veldig godt evaluert, men vi erfarte at det i tillegg var behov for mer konkret verktøy for hvordan involvere og samtale i klasser om kreft og om det å være pårørende eller være i sorg etter å ha mistet en nær. Vi søkte derfor om midler fra Extrastiftelsen til å få systematisert Kreftforeningens erfaring med klasseromssamtaler og å få laget et godt verktøy til bruk for helsepersonell og lærere i sitt arbeid med barn som pårørende i skolen. Vi ønsker og at verktøyet skal kunne brukes når det gjelder barn i andre vanskelige livssituasjoner enn kreft. Vi søkte også om midler til opplæring av ressurspersoner i landets fylker som kan være støttepersoner for de som gjennomfører klassebesøk. Dette kan være helsesøstre eller andre ressurspersoner i kommunen. Overordnet mål: At barn som pårørende og etterlatte blir sett og forstått i skolen. Mål for prosjektet: 1. At Kreftforeningens erfaring med klasseromsamtaler blir systematisert og videreført til helsesøstre, lærere og andre. 2. At helsepersonell og lærere har gode verktøy til hjelp for barn som pårørende i skolesituasjonen.3. At verktøyet har overføringsverdi når det gjelder barn og unge i andre vanskelige livssituasjoner. Målgrupper for prosjektet var: 3

4 1.Helsesøstre, lærere, kreftkoordinatorer og andre som kan nyttiggjøre seg verktøy til bruk i skolen 2.Fagpersoner som jobber med barn som pårørende utover kreftrelaterte situasjoner. Kapittel 2, Prosjektgjennomføring Prosjektet har blitt ledet av spesialrådgiver i Kreftforeningen Randi Værholm. Det ble satt ned en styringsgruppe som bestod av ledere i Kreftforeningen: Avdelingsleder for kreftomsorg Heidi Brorson, leder av distriktsavdelingen David C. Hemmingsen, seksjonsjef for levekår og rehabilitering Arve Vidar Lauvnes og seksjonsjef for informasjon Marianne Andersen. Styringsgruppen har avholdt 3 møter + løpende mailinfo. Vi hadde en referansegruppe bestående av: Rådgiver i Kreftforeningen Tove Nyenget, Pårørende Kine Smith Larsen som skrev appellen Ser du meg lærer! 2005 og representant fra landsgruppen av helsesøstre, helsesøster Ann-Kjærsti Svalheim. Her har det vært avholdt et møte + maildialog underveis. Prosjektgruppen bestod av: Kreftkoordinator Tone Steinfeld, helsesøster Torhild Sellevold Åsebø, lærer Christel Borge, ungdom som pårørende Matilla Berger Færevåg og rådgiver i Kreftforeningen Anja Helen Steinsland (frem til sommeren 2015) Prosjektgruppen har gjennomført 4 møter + løpende mailkontakt underveis. Vi hadde og en liten arbeidsgruppe bestående av prosjektleder og et medlem av prosjektgruppen som blant annet gjorde mye av arbeidet med lærerveilederen. I tillegg har flere kollegaer i Kreftforeningen bidratt inn i prosjektet, på utarbeiding og bearbeiding av spørreskjema, layout på lærerveiledningen og flyers, annonser og rollups, rådgivere i distriktene ifm opplæring av ressurspersoner. BarnsBeste ved leder Siri Gjesdahl og somtikknettverket i BarnsBeste har vært gode samarbeidspartnere med innspill og diskusjon. I fremdriftsplanen slik den ble beskrevet i søknaden, skulle prosjektet starte opp januar 2014 og avsluttes i desember 2014 med 40 % prosjektledelse. Vi startet opp som planlagt på nyåret Men før vi bestemte oss helt for verktøyene vi ville lage ønsket vi å gjøre en kartlegging ute hos lærerne. Pga dette og kapasitetsutfordring i Kreftforeningen, 4

5 særlig på filmproduksjon, valgte vi å strekke ut prosjektet over 2 år men innenfor de midlene vi fikk fra Extrastiftelsen. Prosjektet ble derfor avsluttet først i desember Vi gjennomførte en survey ute hos et tilfeldig utvalg av lærere. Vi ba kollegaer og kjente om å spørre lærere de kjente, f.eks. lærere til deres egne barn, om de ville delta i denne elektroniske spørreundersøkelsen. Vedlegg 1 Quest Back til lærere.docx Vi ba de si noe om hvilke behov de hadde for verktøy, evt hvilke verktøy, dersom de hadde elever i klassen som enten var pårørende eller etterlatte. Vi fikk svar fra 30 lærere som bekreftet at de verktøyene vi planla å lage svarte til deres behov. De øsnsket seg veileder og film til bruk når de skulle snakke i klassen. De utrykte og stort behov for å diskutere med helsepersonell, helsesøster og kreftsykepleier, og evt få hjelp av de til klassesamtale. Et mål med prosjektet var å systematisere den erfaringen kreftforeningen og andre hadde med klassebesøk. Det ble derfor gjort henvendelse til alle i kreftforeningen som hadde erfaring med dette og vi spurte helsesøstre, kreftkoordinatorer og lærere som vi kjente til hadde vært ute i klasser. Det var kommunikasjon vi hadde på mail, telefonsamtaler og direkte møter. Tilbakemeldingene fra disse ca 15 samtalene bekreftet og gjorde det mulig å lage gode forslag til gjennomføring av informasjon til klasser når elever var rammet av alvorlig sykdom eller dødsfall i familien. Vi ønsket og å vite hva barn som pårørende og etterlatte mente og hvilken erfaring de hadde om informasjon til lærerne og klassen. Vi spurte derfor barn som gikk på Treffpunkt, kreftforeningens møteplasser for barn som pårørende og etterlatte. Vedlegg 2 Spørsmål til barna.docx 24 barn svarte oss. Alle opplevde at lærerne visste og var til støtte for dem. De fleste svarte at klassen visste og at det var godt. De slipper spørsmål og kommentarer fra klassen og medelever forstår og «er snille» som en utrykte det. Vi fikk midler til å lage veileder og filmer til hjelp for lærere, helsesøstre, kreftkoordinatorer og andre som skal gjennomføre klasseromsundervisning, og til opplæring av ressurspersoner rundt i landet. Når vi skulle lage veilederen, tok vi utgangspunkt i lærerveiledning Barn i sorg og krise, som vi fikk laget ved hjelp av midler fra Extrastiftelsen i 2004 og reviderte den. Denne veilederen er godt kjent og er mye i bruk og med gode tilbakemeldinger fra de som bruker den. Vi beholdt derfor alt det praktiske i hvordan lærere kan følge opp barn i sorg og krise og hvordan skolene kan ha systemer og rutiner for god støtte og omsorg over tid. I tillegg la vi til mal for hvordan gjennomføre klassebesøk, både når det gjelder kreftrelaterte situasjoner men også mer generelt. Veilederen fikk ny layout både innsider og utside. Veilederen som nå heter Se meg lærer! en lærerveiledning om barn og ungdom i krise og sorg, finnes i PDF format på og i papirutgave og kan bestilles gratis hos Kreftforeningen. Vedlegg 3 se meg lærer-lærerveiledning-a4-mars15-print.pdf 5

6 Vi har og valgt å ta ut forslag til klasseromsamtale som en flyers, A4 notat. Denne kan og printes ut fra vår nettside. Vedlegg 4..\..\2015\Se meg lærer\opplæring\forslag til klasseromssamtale.docx Når det gjelder filmene, søkte vi om å få laget 4 små filmsnutter. I vurderingen underveis, om hva lærerveiledningen dekker og hva som bør være i film endt vi opp med å produsere 2 nye filmer, derav en større, og ta i bruk en film vi allerede har fått laget. De nye filmene er: Se meg, der vi beskriver hva et barn som pårørende opplever når en mamma blir alvorlig syk, hvor vanskelig det blir for henne på skolen når ingen vet. Det er en 10 minutters film der det deltar både profesjonelle skuespillere og personer barn og voksne som lever med alvorlig sykdom selv eller som pårørende. Filmen kan brukes som bakteppe for temaet, fin å bruke i personalgrupper både på skole og i helsevesen, når temaet barn som pårørende taes opp. Filmen kan og brukes i klasser hvis en skal ta opp tema om alvorlig sykdom, kreft eller andre situasjoner der en ønsker å ha fokus på å forstå at medelever kan ha det vanskelig. Den andre filmen vi valgte å lage er en 2 minutters intervjufilm: Skal klassen ha informasjon? Vi ønsker at barn skal få hjelp til å snakke om dette i klassen, men det er helt avgjørende at barna vil dette og at det er enighet om hva som skal sies og taes opp. Vi erfarer i kreftrelaterte situasjoner at det er svært viktig at en forbereder barnet på evt spørsmål fra medlever. Denne filmen presiserer nettopp denne viktige forberedelsen som må gjøres før en går ut med informasjon i klasser. Den tredje filmen vi bruker i prosjektet er filmen Hva er kreft? Dette er en film som ble laget i 2014 og som forklarer på en morsom og fin måte hva kreft er og hvordan det kan behandles. Denne filmen kan brukes i klasser til å forklare hva kreft er. Alle disse filmene er tilgjengelige på Youtube, men kan også sees via vår nettside: Vedlegg 5 I tillegg til filmmateriellet, har vi fra før Boken Kjemomannen Kasper og De gode strålene som er fine å bruke i samtaler med barn, særlig i de minste klassene. Vi ønsket og å overføre kompetanse til noen ressurspersoner rundt i landet. Vi vet at det er mange som allerede gjennomfører klassebesøk, og vi ønsket å rekruttere de og potensielle nye ressurspersoner, slik at vi kan sikre at barn som ønsker å få informasjon ut i klassen sin skal ha en mulighet til det. Vi gjennomførte derfor 8 opplæringsdager i Tromsø, Trondheim, Bergen, Oslo, Drammen, Tønsberg, Kristiansand og Stavanger. Opplæringen i Se meg lærer bestod av 3-4 timer, men på flere av stedene arrangerte vi en hel fagdag, der resten av tiden ble brukt på andre barn som pårørende tema. Opplæringen inneholdt informasjon om prosjektet, reaksjoner og behov hos barn som pårørende og etterlatte, hva kan skolen bidra med og om hvordan gjennomføre klasseromsamtaler. Alle tre filmene ble vist, og lærerveiledningen ble kort gjennomgått og annet aktuelt materiell ble vist. Til 6

7 sammen deltok 210 fagpersoner på disse dagene og oppunder 100 av dem har satt seg opp på liste som ressursperson som kan kontaktes ved behov, noen kun i egen kommune, mens andre mer fleksibel. Noen kan reise ut på skolebesøk, andre kan gi veiledning til de som skal reise ut. Det deltok kreftkoordinatorer, helsesøstre, lærere, og andre. Vedlegg 6..\..\2015\Se meg lærer\opplæring\se meg lærer hand out.pdf 84% av deltagerne svarte at opplæringen og verktøyene var tilstrekkelig til at de vil kunne gjennomføre klassesamtaler. De resterende ønsket å ha med seg en ressursperson første gang før de selv ville gå ut å ta ansvaret. Vi søkte og om midler til markedsføring av prosjektet. Vi har hatt 3 annonser i Utdanningen, Sykepleien og en sticky på utdanningen.no Vi har laget flyers og flere rollups som kan brukes når vi er på stand på ulike konferanser og arrangement. Vedlegg 7 se meg lærer-a4-flyer-jan16-print.pdf Vi hadde en intern premiere på filmen Se meg i november med alle som hadde deltatt i filmen foran og bak kamera. Lanseringen var i kreftforeningens lokaler og mange av våre kollegaer og prosjektmedarbeidere var og med på denne premieren. Kapittel 3, Resultat Vi ønsket med prosjektet at t barn som pårørende får en bedre skolehverdag der de blir sett og forstått av både lærere og medelever. Vi ønsket og at prosjektet ville bidra til mer åpenhet om kreft, død og sorg. Vi ønsket og å gi lærere, kreftkoordinatorer og helsesøstre et etterspurt verktøy til å bidra til bedre oppfølging av barn som pårørende. Og vi ønsket at prosjektet kunne ha overføringsverdi for andre grupper, f.eks der barn er pårørende til foreldre med annen alvorlig sykdom, psykiske lidelser eller andre problemstillinger. Vi er svært fornøyd med resultatet av prosjektet. Vi har fått produsert materiell og verktøy som lærere, helsesøstre, kreftkoordinatorer og andre har etterspurt og som de tror og erfarer er til hjelp når de skal gjennomføre klasseromsamtaler. Vi har fått satt åpenhet om kreft, død og sorg på dagsorden i tverrfaglige grupper rundt om i kommunene og viktigheten av at lærere får informasjon når barn opplever alvorlig sykdom i familiene. Ved flere av fagdagene ble det presseomtale av saken og dermed mer åpenhet om temaet. Vi har bidratt til kompetanseheving hos mange fagpersoner, og ikke minst har vi fått en stor gruppe ressurspersoner som ønsker å bidra til at barn skal få ut informasjon til klassen sin på en god måte når de ønsker det. Lærerveiledningen har vært i bruk i over ett år og tilbakemeldingene er svært gode. Den blir lastet ned og bestilt av mange både lærere og andre. Gledelig og er at tilbakemeldinger fra miljøer som jobber med barn som pårørende i psykiatri og rusfeltet og ser nytten av å kunne bruke denne veilederen. 7

8 Etter at filmene og prosjektet ligger på nettet har det vært mange nedlastninger og gode tilbakemeldinger. Etter en uke på nett hadde 165 sett Se meg og 20 hadde sett Skal klassen få vite? Vi søkte og fikk kr til ett års prosjekt. Vi gjorde prosjektet over to år. I tillegg til har kreftforeningen selv bidratt med mer midler, både til lønn og reiseutgifter til kollegaer, vi har brukt mer enn det vi fikk bevilget både til filmproduksjon, utgifter til opplæring av ressurspersoner og til markedsføring. I tillegg har kreftforeningen valgt å trykke opp lærerveiledningen for egne midler. Prosjektleder har vært Randi Værholm Spesialrådgiver/spesialsykepleier i Kreftforeningen med hovedansvar for kreftforeningens arbeid med barn og ungdom med kreft og barn og ungdom som pårørende. 28 års erfaring med arbeid med barn og ungdom med kreft og som pårørende, individuelt og i grupper og familiesamlinger. Har blant annet vært prosjektleder for prosjektene 1998/1/0311 Video: Når mor/far får kreft, 2002/1/0065 Barn, sorg og skole, 2003/1/0694 Hvorfor må du dø pappa? 2007/1/0460 Grønne saker i små kropper, 2012/3/0118 Ungdom hjelper ungdom og 2014/»Hør på meg og snakk til meg!» Kapittel 4 Oppsummering og konklusjon Prosjektet ble gjennomført over lenger tid enn estimert i søknaden, men innenfor den økonomiske rammen som ble gitt av Extrastiftelsen. I tillegg har Kreftforeningen bidratt med betydelige midler iform av lønnsutgifter, filmutgifter og markedsføringsutgifter. Prosjektet har levert aktuelle verktøy som er gratis tilgjengelig for alle som har behov for å nyttigjøre seg det. Det finnes i dag oppunder 100 ressurspersoner fordelt over hele landet som kan bistå med støtte når barn ønsker å få informasjon ut i klassen. Vi har fått markedsført tilbudet men her må vi bare fortsette det arbeidet. Planen videre er i 2016 å presentere prosjektet på ulike lærerstevner, helsesøsterkonferanser og andre aktuelle seminarer og konferanser både innen helse og pedagogikk, både med foredrag og på stands. Kreftforeningen vil også følge opp de som har meldt seg som ressurspersoner, kanskje lage et nettverk der de kan få dele erfaringer og evt få mer påfyll. Referanser: Dyregrov og Dyregrov: Rapport 2011 Litteratur: Bugge og Røkholt: Barn og ungdom som sørger,

9 9

Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team.

Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team. Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team. Helsepersonelloven 10A Når bør man informere barn? Å ta barnas perspektiv Snakke med foreldre Når foreldre dør Hva hjelper? Logo

Detaljer

27.11.2012 BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser:

27.11.2012 BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser: Spesialisthelsetjenesteloven 3-7a Barn og unge pårørende Ragnhild Thormodsrød Kreftsykepleier Helseinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten pålegges å ha tilstrekkelig barneansvarlig personell. Den barneansvarlige

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014 Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...

Detaljer

Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus

Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus 1 Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus Innledning Innhold i undervisningen (se notatsiden for supplerende innhold) Generelt

Detaljer

BARN SOM PÅRØRENDE PROSJEKTRAPPORT FRA PROSJEKTET BARN SOM PÅRØRENDE MESTRINGSENHETEN I SANDNES KOMMUNE PROSJEKTLEDER: CAMILLA OFTEDAL BAUGE

BARN SOM PÅRØRENDE PROSJEKTRAPPORT FRA PROSJEKTET BARN SOM PÅRØRENDE MESTRINGSENHETEN I SANDNES KOMMUNE PROSJEKTLEDER: CAMILLA OFTEDAL BAUGE BARN SOM PÅRØRENDE PROSJEKTRAPPORT FRA PROSJEKTET BARN SOM PÅRØRENDE MESTRINGSENHETEN I SANDNES KOMMUNE PROSJEKTLEDER: CAMILLA OFTEDAL BAUGE SANDNES 21.12.12 Innholdsfortegnelse: 1. Bakgrunn for prosjektet:...

Detaljer

Barneansvarlig i spesialisthelsetjenesten

Barneansvarlig i spesialisthelsetjenesten Barneansvarlig i spesialisthelsetjenesten Hva sier helsepersonelloven og spesialisthelsetjenesteloven når barn er pårørende? Film om Line, del 1 Barneansvarlige sier: «Nå kan vi ikke lenger bare snakke

Detaljer

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Radar Reklame og Rådgivning AS 03/08 Forsidefoto og side 3: Scanpix Creative. Har du barn som pårørende?

Radar Reklame og Rådgivning AS 03/08 Forsidefoto og side 3: Scanpix Creative. Har du barn som pårørende? Radar Reklame og Rådgivning AS 03/08 Forsidefoto og side 3: Scanpix Creative Har du barn som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når et familiemedlem blir alvorlig syk, vil det berøre hele

Detaljer

Lærings- og mestringstilbud KKT

Lærings- og mestringstilbud KKT Lærings- og mestringstilbud KKT Feil valuta Når jeg ser deg ligge der i senga kommer minnene fra forrige ferie Det hjelper lite å ha lommene fulle av norske kroner når US dollar er gjeldende valuta Nå

Detaljer

Psykisk helse for barn og unge (Ref #1307349456634)

Psykisk helse for barn og unge (Ref #1307349456634) Psykisk helse for barn og unge (Ref #1307349456634) Søknadssum: 450000 Kategori: Ny formidling Varighet: Toårig Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Troms fylkesbibliotek / 974793768 Postboks 6600

Detaljer

SORGPLAN FOR TERRÅK SKOLE

SORGPLAN FOR TERRÅK SKOLE Side 1 av 8 SORGPLAN FOR TERRÅK SKOLE Side 2 av 8 Viktige telefonnummer Innhold Oversikt over materiell i kriseboks - Cd-er med aktuell musikk - duker - stearinlys - lysestaker - sanger (tekster, noter)

Detaljer

Referat fra møte i somatikknettverket

Referat fra møte i somatikknettverket Referat fra møte i somatikknettverket Tilstede: Randi Værholm, Arne Hagen, Anne Mette Dahl, Line Haaland-Johansen, Hege Lundin Kuhle, Anne Breivik, Gunvor Ruud, Karl Fredrik Westermann, Mia Tuft, Trude

Detaljer

Se meg lærer! Illustrasjonsfoto. en lærerveiledning om barn og ungdom i krise og sorg

Se meg lærer! Illustrasjonsfoto. en lærerveiledning om barn og ungdom i krise og sorg Se meg lærer! Illustrasjonsfoto en lærerveiledning om barn og ungdom i krise og sorg 1 Innhold Hvorfor trengs en lærerveiledning? 3 I hvilke situasjoner kan det være aktuelt å bruke lærerveiledningen?

Detaljer

Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse

Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse NAKMI Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse et tverrfaglig kompetansesenter som arbeider for å fremme kunnskap om helse og omsorg for mennesker med etnisk minoritetsbakgrunn gjennom kunnskapsformidling

Detaljer

Dalane seminaret 04.12.15

Dalane seminaret 04.12.15 Lisa 5 år, har en syk mor og er redd for at hun skal dø Hvem snakker med Lisa? Leder FoU enheten/barn som pårørende arbeidet ved SUS Gro Christensen Peck Dalane seminaret 04.12.15 Barn som pårørende Filmen

Detaljer

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår NASJONALT LEDERNETTVERK FOR BARNEHABILITERING VOKSENHABILITERING ARBEIDSUTVALGENE NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår 1 Nordisk konferanse Avdeling for habilitering

Detaljer

Barn som pårørende. Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15. Kerstin Söderström

Barn som pårørende. Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15. Kerstin Söderström Barn som pårørende Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15 Kerstin Söderström Psykologspesialist PhD, prosjektleder Barnet i mente v/si og postdoktor i Mosaikkprosjektet v/hil

Detaljer

Workshop 1, spørsmål 1:

Workshop 1, spørsmål 1: Workshop 1, spørsmål 1: Hvordan ønsker dere å samarbeide med Kreftforeningen? 1. Nettforum. a- for kreftkoordinatorer, støtte til å finne gode IKT løsninger der alle kan ha tilgang b- Bygge opp et nettforum

Detaljer

Innledning og resultater. 3-årig interkommunalt samarbeidsprosjekt i palliasjon. Prosjektkoordinator Arnt Egil Ydstebø

Innledning og resultater. 3-årig interkommunalt samarbeidsprosjekt i palliasjon. Prosjektkoordinator Arnt Egil Ydstebø Innledning og resultater 3-årig interkommunalt samarbeidsprosjekt i palliasjon. Prosjektkoordinator Arnt Egil Ydstebø ..å gi et helhetlig og kvalitetsmessig godt tilbud til pasienter som trenger lindrende

Detaljer

Glemmen sykehjem USH Østfold. Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010

Glemmen sykehjem USH Østfold. Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010 Glemmen sykehjem USH Østfold Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010 Prosjekter 1. Initiere og igangsette tiltaksplanen Liverpool Care Pathway (LCP) i livets sluttfase på sykehjem

Detaljer

I likevekt med IKT - IKT som verktøy ved livsstilsendring

I likevekt med IKT - IKT som verktøy ved livsstilsendring I likevekt med IKT - IKT som verktøy ved livsstilsendring Presentasjon av prosjekt v/nina Lorentsen Klinisk ernæringsfysiolog Helgelandssykehuset Mosjøen Disposisjon Bakgrunn for prosjektet Samarbeidspartnere

Detaljer

Helsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister 2012. Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1.

Helsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister 2012. Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1. Helsenettverk Lister Møtedato: 18.1.12 Saksfremlegg Saksnr: 1/12 Søknad om midler til Lindring i Lister 2012 Bakgrunn: Bakgrunnen for at Helsenettverk Lister etablerte fagforum Lindring, og søkte om tilskudd

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/1573-4 Arkiv: 233 Sakbeh.: Marie Stavang Sakstittel: LINDRENDE BEHANDLING OG OMSORG VED LIVETS SLUTT - TILSKUDD

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/1573-4 Arkiv: 233 Sakbeh.: Marie Stavang Sakstittel: LINDRENDE BEHANDLING OG OMSORG VED LIVETS SLUTT - TILSKUDD SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/1573-4 Arkiv: 233 Sakbeh.: Marie Stavang Sakstittel: LINDRENDE BEHANDLING OG OMSORG VED LIVETS SLUTT - TILSKUDD Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial Administrasjonens

Detaljer

Barn på deling til barnets beste Siri Gjesdahl, leder BarnsBeste Barnesvernsdagene 2014

Barn på deling til barnets beste Siri Gjesdahl, leder BarnsBeste Barnesvernsdagene 2014 Barn på deling til barnets beste Siri Gjesdahl, leder BarnsBeste Barnesvernsdagene 2014 Artikkel 3 i barnekonvensjonen Barnets beste voksne skal gjøre det som er best for barna. Fakta om Barnekonvensjonen

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

-Til foreldre- Når barn er pårørende

-Til foreldre- Når barn er pårørende -Til foreldre- Når barn er pårørende St. Olavs Hospital HF Avdeling for ervervet hjerneskade Vådanvegen 39 7042 Trondheim Forord En hjerneskade vil som oftest innebære endringer i livssituasjonen for den

Detaljer

Fra svikt til omsorg. - En fortelling om hvordan omsorgssvikt kan brukes som en resurs.

Fra svikt til omsorg. - En fortelling om hvordan omsorgssvikt kan brukes som en resurs. Fra svikt til omsorg - En fortelling om hvordan omsorgssvikt kan brukes som en resurs. Bakgrunn Hvorfor fortelle om sin personlige fortelling? NRK, TV2, BT, BA, Bergensavisen Informasjon Reaksjon? «Alle

Detaljer

Mal for sluttrapport for deltakerkommuner i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving

Mal for sluttrapport for deltakerkommuner i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving Mal for sluttrapport for deltakerkommuner i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving Sluttrapport sendes prosjektleder Christine N. Evensen: cne@ks.no Dato for utfylling 1. Prosjektnavn 2. Kommune

Detaljer

Informasjon om kreftbehandling i Orkdalsregionen

Informasjon om kreftbehandling i Orkdalsregionen Informasjon om kreftbehandling i Orkdalsregionen Innledning I denne brosjyren ønsker vi å fortelle om hvilke tilbud som finnes til kreftpasienter og pårørende i Orkdalsregionen, hva som møter dere på sykehuset

Detaljer

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 85 Rusfag nr. 1 2013 Av: Rita Valkvæ og Rita Rødseth, KoRus Midt-Norge Kjenner de videregående skolene til veilederen

Detaljer

Aktiviteter for å nå målene Milepælplan Ståsted/ tilstand høst 2010. Ukentlige obligatoriske økter med avislesing.

Aktiviteter for å nå målene Milepælplan Ståsted/ tilstand høst 2010. Ukentlige obligatoriske økter med avislesing. SKOLEUTVIKLINGSPROSJEKT 2010 2011 SKJEMA FOR AKTIVITET I PROSJEKTET OG RAPPORT Skole: Sandefjord videregående skole Avdeling som gjennomfører: Biblioteket og norskseksjonen Navn på : Hva er forskjellen

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Veileder for kurs, fagdager eller veiledning BarnsBeste har utarbeidet en powerpointpresentasjon basert på E-læringen om barn som pårørende. Denne veilederen viser

Detaljer

Pårørendearbeid i rusfeltet

Pårørendearbeid i rusfeltet Pårørendearbeid i rusfeltet OPP- konferanse Trondheim 17.-18.2.10 Seniorrådgiver Einar R. Vonstad I MORGON Sa du og la fra deg børa Den som tyngde deg ned I morgon sa du Og la det over på meg Dikt av :

Detaljer

PROSJEKTARBEID. Nasjonal kongress Landsgruppen for helsesøstre Tromsø Onsdag 24.04.13

PROSJEKTARBEID. Nasjonal kongress Landsgruppen for helsesøstre Tromsø Onsdag 24.04.13 PROSJEKTARBEID Nasjonal kongress Landsgruppen for helsesøstre Tromsø Onsdag 24.04.13 May Aasebø Hauken Sykepleier, cand polit, PHD stipendiat, prosjektnerd Hemil, UIB/Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter

Detaljer

Presentasjon av prosjektet:

Presentasjon av prosjektet: Presentasjon av prosjektet: «Forebygging av uønsket svangerskap og abort-strategier for bedre seksuell helse» - hvordan har vi brukt prosjektmidlene vi fikk i Fræna Presentasjonen i dag bakgrunn målsetting

Detaljer

Hørsel hele livet! Prosjektleder Ellen Dannevig Straube HLF Briskeby rehabilitering og utadrettede tjenester as 2013/3/0341

Hørsel hele livet! Prosjektleder Ellen Dannevig Straube HLF Briskeby rehabilitering og utadrettede tjenester as 2013/3/0341 Hørsel hele livet! Prosjektleder Ellen Dannevig Straube HLF Briskeby rehabilitering og utadrettede tjenester as 2013/3/0341 Prosjektnummer 2013/3/0341 Sammendrag Bakgrunn Prosjektet er gjennomført på HLF

Detaljer

Framdriftsplan første prosjektår ( viser til søknad av 31 03 2004 )

Framdriftsplan første prosjektår ( viser til søknad av 31 03 2004 ) Oppstart: Figur 1: rådmann Rune Opstad, Lena Røsæg Olsen, Ragnvald Storvoll, Eli Margrethe Antonsen og Bente Ervik Vi hadde oppstart av prosjektet 1.november 2004. Dette var 3 mnd etter planlagt oppstart.

Detaljer

HVILKE REHABILITERINGS- BEHOV HAR KREFTRAMMEDE? FAGDAG 14.05.13 RØROS REHABILITERING. Fagdag i kreftomsorg - Røros 140513

HVILKE REHABILITERINGS- BEHOV HAR KREFTRAMMEDE? FAGDAG 14.05.13 RØROS REHABILITERING. Fagdag i kreftomsorg - Røros 140513 HVILKE REHABILITERINGS- BEHOV HAR KREFTRAMMEDE? FAGDAG 14.05.13 RØROS REHABILITERING Fagdag i kreftomsorg - Røros 140513 Bakgrunn Flere overlever kreft og lever lenge med sykdommen Mange av disse vil ha

Detaljer

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1 SORG HOS BARN som mister nærmeste omsorgsperson Foto: Ruzzel Abueg Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden Gruppe FLU10-f1 Helene Schumann, Linn Natalie Martinussen, Ruzzel Abueg, Siri Jeanett Seierstad

Detaljer

BAPP hva er det? Et forebyggende gruppeprogram for barn av foreldre med psykiske problemer og/eller rusproblemer

BAPP hva er det? Et forebyggende gruppeprogram for barn av foreldre med psykiske problemer og/eller rusproblemer BAPP hva er det? Et forebyggende gruppeprogram for barn av foreldre med psykiske problemer og/eller rusproblemer GRUPPEPROGRAMMET COPP: TRIMBOS INSTITUTT Nederlandsk gruppeprogram gjøre og snakkegrupper

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon

Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehus. Gi beskjed til lege/sykepleier om at du har individuell plan og vis dem planen. Planen er ditt dokument.

Detaljer

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Årlig rapport BOLYST Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Haram Kommune Integrering i Haram Therese Breen

Detaljer

Veileder 3: Involvering av personer med demens på konferanser og arrangementer

Veileder 3: Involvering av personer med demens på konferanser og arrangementer Veileder 3: Involvering av personer med demens på konferanser og arrangementer Hovedbudskap Personer med demens blir ofte invitert til å delta på konferanser og arrangementer. Dette gir gode muligheter

Detaljer

Sosial kompetanse og barn med hørselstap

Sosial kompetanse og barn med hørselstap Søknad Helse og Rehabilitering 2011-12 Sosial kompetanse og barn med hørselstap Utarbeidelse av en DVD rettet til foreldre, barn og fagpersoner Nedre Gausen kompetansesenter Dato: 10. juni 2010 Prosjektleder:

Detaljer

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Elisabeth Østensvik - 6. mai 2010 Innhold: Prosjektet Far Vel den siste tiden Hva er Liverpool Care Pathway (LCP)? Implementering av LCP: - 2 prosjekter

Detaljer

HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk

HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk HVA NÅ? Når en mor eller far blir alvorlig syk eller ruser seg, fører dette vanligvis til store utfordringer for den andre forelderen. Dette er en brosjyre

Detaljer

Kols - prosjekt. Delprosjekt 1 kartlegging Delprosjekt 2 kompetanseheving Delprosjekt 3 kols team

Kols - prosjekt. Delprosjekt 1 kartlegging Delprosjekt 2 kompetanseheving Delprosjekt 3 kols team Kols - prosjekt Delprosjekt 1 kartlegging Delprosjekt 2 kompetanseheving Delprosjekt 3 kols team Kols prosjektet kartlegging Finne behovet Kompetanse- hevings program Resultatet av kartleggingen Kols-team

Detaljer

Psykososial situasjon hos barn og ungdom som pårørende. Kristine Amlund Hagen, PhD

Psykososial situasjon hos barn og ungdom som pårørende. Kristine Amlund Hagen, PhD Psykososial situasjon hos barn og ungdom som pårørende Kristine Amlund Hagen, PhD Oversikt Hva menes med psykososial situasjon? Kort om utvalget av barna og ungdommene Hva målte vi? Forskjeller mellom

Detaljer

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling Målgruppe: Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere og assistenter Utarbeidet av Tove Torjussen og Carina Lauvsland 2008 Revidert av

Detaljer

Til brukerrepresentanter ved opplæring av pasienter og pårørende

Til brukerrepresentanter ved opplæring av pasienter og pårørende Til brukerrepresentanter ved opplæring av pasienter og pårørende Brukerorganisasjonene inviteres med i utvikling av pasient- og pårørendeopplæring i regi av avdelingene ved Helse Bergen og Haraldsplass

Detaljer

Nettstøtte for recovery og samarbeid innen psykisk helse. Brukerens eget verktøy i samarbeid med helsepersonell

Nettstøtte for recovery og samarbeid innen psykisk helse. Brukerens eget verktøy i samarbeid med helsepersonell Nettstøtte for recovery og samarbeid innen psykisk helse Brukerens eget verktøy i samarbeid med helsepersonell Hva er ReConnect? Brukerens nettbaserte støtteverktøy i samarbeid med helsepersonell Utviklet

Detaljer

Barn som pårørende. Barns helse, utvikling og behov ved foreldres sykdom, skade og avhengighet. Klinisk emnekurs i allmennmedisin/barns helse

Barn som pårørende. Barns helse, utvikling og behov ved foreldres sykdom, skade og avhengighet. Klinisk emnekurs i allmennmedisin/barns helse Barn som pårørende Barns helse, utvikling og behov ved foreldres sykdom, skade og avhengighet Klinisk emnekurs i allmennmedisin/barns helse Kursmal for Den Norske Legeforeningens kurskomiteer og konferanser

Detaljer

KLEPPESTØ BARNEHAGE. Prosjekt for utvikling av Norges første Relasjonsbarnehage

KLEPPESTØ BARNEHAGE. Prosjekt for utvikling av Norges første Relasjonsbarnehage KLEPPESTØ BARNEHAGE Prosjekt for utvikling av Norges første Relasjonsbarnehage Kleppestø barnehage i samarbeid med Jan Spurkeland fra Relasjonsledelse AS Prosjektperiode: 2010 2012 2 Innledning Jan Spurkeland

Detaljer

PÅRØRENDEARBEID - SKAL VI DET?

PÅRØRENDEARBEID - SKAL VI DET? PÅRØRENDEARBEID - SKAL VI DET? HVEM ER PÅRØRENDE? Den pasienten oppgir som pårørende og nærmeste pårørende. 1-3 Definisjoner, pkt. b Pårørenderollene Pårørende som kunnskapskilde omsorgsgiver del av pasientens

Detaljer

Lærlingeskolen. Informasjon til elever og foreldre. innen byggfag NORDNORSKE ENTREPRENØRERS SERVICE-ORGANISASJON SA

Lærlingeskolen. Informasjon til elever og foreldre. innen byggfag NORDNORSKE ENTREPRENØRERS SERVICE-ORGANISASJON SA Lærlingeskolen innen byggfag Informasjon til elever og foreldre NORDNORSKE ENTREPRENØRERS SERVICE-ORGANISASJON SA Lærlingeskolen innen byggfag Som en ordinær videregående skole fagbrev og GOD kompetanse

Detaljer

ROS HANDLINGSPLAN 2014

ROS HANDLINGSPLAN 2014 ROS HANDLINGSPLAN 2014 Hovedmål: 1. Aktivitet og synlighet i alle regioner. 2. Sysselsette en full stilling ved kontoret i Oslo. 3. Rekruttere frivillige i Midt-Norge og Nord-Norge. 4. Kommuneseminar til

Detaljer

Skole & skolehelsetjeneste Tlf. 64 96 22 40.

Skole & skolehelsetjeneste Tlf. 64 96 22 40. Skole & skolehelsetjeneste Det er viktig at skolen blir klar over situasjonen for å få til et samarbeid så tidlig som mulig. Alle grunnskoler og videregående skoler er tilknyttet skolehelsetjenesten. Helsesøster

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN SOLHOV BARNEHAGE FOR VED ALVORLIGE ULYKKER, DØDSFALL OG KRISER UTARBEIDET AV PERSONALET I SOLHOV BARNEHAGE

BEREDSKAPSPLAN SOLHOV BARNEHAGE FOR VED ALVORLIGE ULYKKER, DØDSFALL OG KRISER UTARBEIDET AV PERSONALET I SOLHOV BARNEHAGE BEREDSKAPSPLAN FOR SOLHOV BARNEHAGE VED ALVORLIGE ULYKKER, DØDSFALL OG KRISER UTARBEIDET AV PERSONALET I SOLHOV BARNEHAGE En alvorlig ulykke i barnehagen ( Hva gjør vi?) Når en evt. ulykke skjer: En tar

Detaljer

Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune

Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune 1. Innledning Ringerike kommune har i flere år arbeidet for å bedre omsorgen for alvorlig syke og døende og deres pårørende. I Ringerike kommune er

Detaljer

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. Kjønn (4) 100 % Kvinne (0) 0 % Mann Alder 42-63 Måned & år skjema fylt ut april. 2015 Deltaker 1. Kvinne 45 år, sosionom i 100 % jobb. Hyppig

Detaljer

Rusplan i videregående opplæring i Møre og Romsdal

Rusplan i videregående opplæring i Møre og Romsdal Rusplan i videregående opplæring i Møre og Romsdal Et samarbeid mellom Kompetansesenter - Rus Midt-Norge og Møre og Romsdal fylkeskommune ved utdanningsavdelinga. Registrering av rusproblem 11 skoler har

Detaljer

Veien til Golf 2011. Sammendrag av undersøkelse september 2011

Veien til Golf 2011. Sammendrag av undersøkelse september 2011 Veien til Golf 2011 Sammendrag av undersøkelse september 2011 Generelt om undersøkelsen Spørreundersøkelsen om Veien til Golf 2011 er avsluttet, og 60 % av klubbene (vel 100 st) har svart. Enkelte svar

Detaljer

Sårbehandling via MMS

Sårbehandling via MMS Sårbehandling via MMS Statusrapport november 2012 1. Bakgrunn for prosjektet: I Listerregionen er det avdekket behov for enklere kommunikasjon mellom fagpersoner i primær- og spesialisthelsetjenesten mht

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega I arbeid under og etter kreft Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega Mange som rammes av kreft er i arbeidsdyktig alder og ønsker å bli værende i jobb. Da kan det være nødvendig

Detaljer

Bakgrunn og erfaring med treningskontaktordningen i Nord-Trøndelag

Bakgrunn og erfaring med treningskontaktordningen i Nord-Trøndelag Samarbeidsprosjektet: «Treningskontakt» - en videreføring av støttekontaktordningen Bakgrunn og erfaring med treningskontaktordningen i Nord-Trøndelag Verdal 24.09.14 Arne Okkenhaug, HNT HF, Sykehuset

Detaljer

Hvordan bistå UNGE ETTERLATTE. etter selvmord. Traumet og sorgen ved selvmord påvirker unge i lang tid

Hvordan bistå UNGE ETTERLATTE. etter selvmord. Traumet og sorgen ved selvmord påvirker unge i lang tid Hvordan bistå UNGE ETTERLATTE etter selvmord Traumet og sorgen ved selvmord påvirker unge i lang tid De unge sliter med psykososiale, eksistensielle og relasjonelle vansker De unge trenger og ønsker støtte

Detaljer

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge 2014 Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge Ive Losnegard Lier Kommune 13.05.2014 1. Formål/ målsetning Prosjekt lavterskelaktivitet for barn og unge skal få flere unge liunger

Detaljer

barn med psykisk syke foreldre

barn med psykisk syke foreldre Studieplan for videreutdanning i Arbeid med barn med psykisk syke foreldre 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2007 Godkjent avdelingsstyret AHS 04.05.05 Etableringstillatelse

Detaljer

Barn som pårørende et ansvar for alle. Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge

Barn som pårørende et ansvar for alle. Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge Barn som pårørende et ansvar for alle Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge 09.02.2015 Barn som pårørende OSO 5.februar 2015 1 Når en i familien

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

KREFTKOORDINATORS HALVÅRSRAPPORT OKTOBER 2012- MARS 2013.

KREFTKOORDINATORS HALVÅRSRAPPORT OKTOBER 2012- MARS 2013. KREFTKOORDINATORS HALVÅRSRAPPORT OKTOBER 2012- MARS 2013. Innledning. 1.oktober 2012 startet Lindesnes regionen opp med kreftkoordinator i 50% stilling. Den første tiden gikk med til å gjøre seg kjent

Detaljer

ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA

ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA Psykolog Marianne Straume Senter for Krisepsykologi Copyright Straume 2012 Återställa psykisk och fysisk hälsa Utfordringer/utmaningar når barn dør av cancer: Integrere

Detaljer

Karriereveiledning og sosialpedagogikk

Karriereveiledning og sosialpedagogikk -Ein tydeleg medspelar Karriereveiledning og sosialpedagogikk Rose Mari Skarset Fagsamling hos Fylkesmannen 8. mai 2014 Gjennomføring videregående opplæring 2007-kullet 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0

Detaljer

Sunnaas sykehus HF en vei videre - også for pasientens pårørende. Psykologspesialist Randi I. Holsen og Spesialsykepleier Merete Karsrud

Sunnaas sykehus HF en vei videre - også for pasientens pårørende. Psykologspesialist Randi I. Holsen og Spesialsykepleier Merete Karsrud Sunnaas sykehus HF en vei videre - også for pasientens pårørende Psykologspesialist Randi I. Holsen og Spesialsykepleier Merete Karsrud Tilbud til barn og voksne pårørende ved Sunnaas sykehus HF Psykologspesialist

Detaljer

Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14

Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14 Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14 På veg mot et nytt tankesett med ny inspirasjon IDE 1 stk fysioterapeut prosess 1.stk rehabilite ringssyke pleier Fra tanke til

Detaljer

Veileder 6: Veiledning for filmskapere som arbeider med personer med demens

Veileder 6: Veiledning for filmskapere som arbeider med personer med demens Veileder 6: Veiledning for filmskapere som arbeider med personer med demens Hovedbudskap Film er et kraftfullt medium å bruke for å øke forståelsen rundt en demensdiagnose. Hvis både filmprosessen og sluttresultatet

Detaljer

Nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende

Nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende Nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende Mandatet Samle, systematisere og formidle kunnskap og erfaringer om barn som pårørende fra Norge og andre land Vise fram gode samhandlingstiltak Legge

Detaljer

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:

Detaljer

KREFTKOORDINATORER KREFTOMSORG DER FOLK BOR

KREFTKOORDINATORER KREFTOMSORG DER FOLK BOR KREFTKOORDINATORER KREFTOMSORG DER FOLK BOR STRATEGISK RÅDGIVER BENTE ØVERLI I KREFTFORENINGEN Om Kreftforeningen Vi er en landsdekkende, frivillig organisasjon som arbeider for kreftsaken. 113 000 medlemmer.

Detaljer

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen Psykologens rolle i palliativ behandling Stian Tobiassen Psykolog Radiumhospitalet Styreleder Stine Sofies Stiftelse Hovedtemaer Hvilken rolle har psykologer i palliativ behandling av barn i dag? Hva er

Detaljer

SOKNDAL SKOLE SORGPLAN

SOKNDAL SKOLE SORGPLAN SOKNDAL SKOLE BEREDSKAPSPLANEN ER UTARBEIDET AV: Anne Nesvåg, Kristhild Nuland, Asbjørg Saure Tengesdal og Bjørn Hultman. Helsesøster Randi Holmen og psyk. sykepleier Gunvor Stene har også vært involvert.

Detaljer

Navn Aldersgruppe Arena Varighet Antall deltakere. Pris pr uke Ferieklubb 3.-7. trinn Lura

Navn Aldersgruppe Arena Varighet Antall deltakere. Pris pr uke Ferieklubb 3.-7. trinn Lura Melding til utvalg for kultur og oppvekst 06.12.10 143/10 Til : Utvalg for kultur og oppvekst Saksbehandler: Roald Brekke Dato : 22.11.10 RAPPORT KONGESOMMER 2010 Bakgrunn Kongesommer er navnet på de tilbud

Detaljer

CI hva du hører. Lyttetrening til personer med cochleaimplantat (CI) 1) Bakgrunn for prosjektet. 2) Prosjektets målsetting

CI hva du hører. Lyttetrening til personer med cochleaimplantat (CI) 1) Bakgrunn for prosjektet. 2) Prosjektets målsetting CI hva du hører Lyttetrening til personer med cochleaimplantat (CI) Olle Eriksen, Møller kompetansesenter 1) Bakgrunn for prosjektet Mange døve og sterkt tunghørte har liten eller ingen nytte av vanlige

Detaljer

Sorggrupper i Norge - hva sier forskningen?

Sorggrupper i Norge - hva sier forskningen? Sorggrupper i Norge - hva sier forskningen? Senter for Krisepsykologi Kari Dyregrov (prosjektleder) Iren Johnsen Atle Dyregrov Bakgrunn Studien besto av to delstudier: 1)Gruppelederstudien 2)Deltakerstudien

Detaljer

INDIVIDUELL PLAN. Håndbok om individuell plan og koordinator

INDIVIDUELL PLAN. Håndbok om individuell plan og koordinator INDIVIDUELL PLAN Håndbok om individuell plan og koordinator Skrevet av: Koordinerende enhet Publisert: Desember 2012 Innholdsfortegnelse Forord... 3 Individuell plan...3 Koordinator...5 Koordinerende enhet...6

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Brukermedvirkning i rehabiliteringsforskning Erfaringer fra Diakonhjemmet sykehus

Brukermedvirkning i rehabiliteringsforskning Erfaringer fra Diakonhjemmet sykehus Brukermedvirkning i rehabiliteringsforskning Erfaringer fra Diakonhjemmet sykehus Gerd Jenny Aanerud, leder av revmatologisk pasientråd Ingvild Kjeken, ergoterapeut/phd Nasjonal kompetansetjeneste for

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Til ledere og koordinatorer i kommuner Dette skrivet er laget for ledere og koordinatorer som har ansvaret for å organisere arbeidet med barn som pårørende i kommuner.

Detaljer

Tillitsmannsopplæring for alle tillitsvalgte i fylkesavdelingene. Medlemskampanje. Følge opp og styrke fylkesavdelingene

Tillitsmannsopplæring for alle tillitsvalgte i fylkesavdelingene. Medlemskampanje. Følge opp og styrke fylkesavdelingene Årsplan 2013 1 Tillitsmannsopplæring for alle tillitsvalgte i fylkesavdelingene Det settes av ressurser til å utvikle opplæringsmateriell og presentasjoner. Eksterne bidragsytere vil bli engasjert for

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

RAPPORT FOR 2011. - utprøving i faget utdanningsvalg. aase.bergmann@bergen.kommune.no

RAPPORT FOR 2011. - utprøving i faget utdanningsvalg. aase.bergmann@bergen.kommune.no RAPPORT FOR 2011 - utprøving i faget utdanningsvalg aase.bergmann@bergen.kommune.no Rapport for 2011 INNHOLD: 1. Bakgrunn for prosjektet 2. Målsetting for prosjektet 3. Aktiviteter for å oppnå målsetting

Detaljer

Samhandlingsreformen kurs i helsepedagogikk

Samhandlingsreformen kurs i helsepedagogikk Samhandling Innledning 2011 blir for Lærings- og mestringssenteret et nytt år i samhandlingens ånd sammen med kommuner, fagpersoner og brukerorganisasjoner. Lærings- og mestringssenteret sin erfaring tilsier

Detaljer

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Til sammen har 13 skoler i Telemark deltatt i prosjektet «Ungdom med kort botid i Norge» i regi av Nasjonalt Senter for Flerspråklig

Detaljer

Adresse: For at arbeidet skal være forebyggende, må det gjøres systematisk og det må innarbeides i skolenes planverk.

Adresse: For at arbeidet skal være forebyggende, må det gjøres systematisk og det må innarbeides i skolenes planverk. Søknad om prosjektmidler til fornying for 2012 Alle feltene må fylles ut Innledning Saksnr. hos Fylkesmannen i Troms: 2011/4483 Hva gjelder søknaden (sett kryss) x Prosjekt i enkeltkommune Navn på søkerkommune:

Detaljer