Markedsordningen for storfekjøtt. Grunnlagsdokument. 1. halvår 2011

Transkript

1 Markedsordningen for storfekjøtt Grunnlagsdokument 1. halvår 2011

2 2

3 1 INNLEDNING, OPPSUMMERINGER OG PRISFASTSETTING GRUNNLAGSDOKUMENTET INNHOLD OG BAKGRUNN HOVEDTREKK I DOKUMENTASJON OG VURDERINGER Markedsordningen for kjøtt fra storfe vedtak og rammeverk Makroøkonomi, forbrukertrender og rammevilkår Råvareproduksjonen Industrien Prisdannelse og prisrom storfekjøtt Markedsutvikling og prognose PRISFASTSETTING FOR PRISPERIODEN 1. JANUAR JUNI OFFENTLIGGJØRING AV VEDTAK MARKEDSORDNINGEN FOR STORFEKJØTT RAMMER OG REGELVERK MARKEDSORDNINGEN FOR STORFEKJØTT OVERORDNEDE RAMMER ST.PRP. NR 75 ( ) OM JORDBRUKSOPPGJØRET SENTRALE FORSKRIFTER OG RETNINGSLINJER NORTURAS ANSVAR OG OPPGAVER SOM MARKEDSREGULATOR Norturas plikter og rettigheter i ny markedsordning Priser Importutløsning og tolladministrasjon Markedsregulering Produksjonsregulering Etterspørselsstimulering RUTINER FOR SAMHANDLING MED FAGLAGENE I JORDBRUKET MAKROØKONOMI, FORBRUKERTRENDER OG RAMMEVILKÅR STATUS OG UTVIKLINGSTREKK I NASJONALØKONOMIEN BNP Lønn, realinntekt og konsum Renteutvikling Sysselsetting og arbeidsledighet Valutakursutvikling Internasjonal økonomi HOVEDTREKK NASJONALT FORBRUK OG PRISER Befolkning Forbruksutvikling PRISUTVIKLING Utviklingen i matvarepriser Prisutvikling ulike kjøttvarer IMPORT OG GRENSEHANDEL Importstatistikk storfe Grensehandel Prisnivåindekser i andre land FORBRUKERTRENDER Kjøttforbruk per innbygger Volumutvikling på varegruppenivå Handelens egne merkevarer (EMV) og industriens merkevarer Hovedtrender innen spisevaner Nye kostholdsråd POLITISKE RAMMEVILKÅR Landbrukspolitikken Jordbruksoppgjøret INTERNASJONALE RAMMEVILKÅR HANDELSPOLITIKK WTO EU/EØS SACU- land og Minst Utvikla Land (MUL) Oversikt importkvoter Noen GSP-bestemmelser om reduserte tollsatser OPPSUMMERING OG VURDERING: MAKROØKONOMI, FORBRUKERTRENDER OG RAMMEVILKÅR

4 4 RÅVAREPRODUKSJONEN PRODUKSJON, STRUKTURUTVIKLING OG PRODUKSJONSKAPASITET Antall foretak og strukturutvikling Produsert mengde Melkekvoter og sammenhengen med storfekjøttproduksjon Vurdering av produksjonskapasitet for storfekjøtt framover INNTEKTS- OG KOSTNADSUTVIKLINGEN I JORDBRUKET Inntektsutvikling Inntektssammensetning Produksjonsinntekter Utvikling i ikke-varige kostnader Kapital og realrentekostnader Bruttoinvesteringer Referansebrukene PRODUKTIVITET OPPSUMMERING OG VURDERING: RÅVAREPRODUKSJON STATUS OG UTVIKLINGSTREKK I INDUSTRIEN SYSSELSETTING PRODUKSJONSVERDI BRUTTOINVESTERINGER VERDISKAPING ARBEIDSKRAFTPRODUKTIVITET DRIFTSRESULTAT LØNNSKOSTNADER I KJØTTINDUSTRIEN OG ØVRIG INDUSTRI OPPSUMMERING OG VURDERING: UTVIKLING I INDUSTRIEN PRISDANNELSEN FOR KJØTT - STORFEKJØTT ENGROSPRIS AVREGNINGSPRIS SKJÆRING I ULIKE DELER MED ULIK VERDI UTVIKLING FORBRUKERPRIS ENKELTVARER TOLLVERNET FOR STORFEKJØTT PRISER OG PRISUTVIKLING STORFE INTERNASJONALT OPPSUMMERING OG VURDERING PRISDANNELSE OG PRISROM STORFEKJØTT PRODUKSJONS- OG FORBRUKSUTVIKLING, RAPPORTERT UTVIKLING OG PROGNOSE FOR PRISPERIODEN MARKED OG PRISER I 2010 OG Kjøtt- og eggmarkedet i Prognose STORFE Storfe Storfe Målpris/ engrospris, oppnådd pris og omsetningsavgift for storfe GRIS Gris Gris Målpris, oppnådd pris og omsetningsavgift for gris SAU/LAM Sau og lam i Sau og lam i Målpris, oppnådd pris og omsetningsavgift for lam EGG Egg Egg Målpris, oppnådd pris og omsetningsavgift for egg KYLLING Kylling Kylling

5 7.6.3 Oppnådd pris og omsetningsavgift for kylling KALKUN Oppnådd pris og omsetningsavgift for kalkun FASTSETTING AV GJENNOMSNITTLIG ENGROSPRIS FOR PRISPERIODEN PRISVURDERING UNG OKSE FORSLAG TIL STYREVEDTAK I NORTURA SA 26. NOVEMBER OFFENTLIGGJØRING AV VEDTAK RAMMEFORSKRIFTEN OM MARKEDSREGULERING FOR JORDBRUKSRÅVARER (LMD) FAT-FORSKRIFTEN OM ADMINISTRATIVE TOLLNEDSETTELSER FOR LANDBRUKSVARER (LMD). 82 FORSKRIFT OM MARKEDSREGULERING (OMSETNINGSRÅDET) RETNINGSLINJER FOR GJENNOMFØRINGEN AV MARKEDSREGULERINGEN AV KJØTT AV STORFE (OMS.RÅDET) RETNINGSLINJER OM INFORMASJONSFLYT I KJØTTSEKTOREN (OMSETNINGSRÅDET) FIGURLISTE

6 1 Innledning, oppsummeringer og prisfastsetting 1.1 Grunnlagsdokumentet innhold og bakgrunn Markedsordningen for storfekjøtt ble vedtatt i Stortinget den 19. juni 2009, som en del av Stortingets behandling av St.prp. nr 75 ( ) Om Jordbruksoppgjøret I den nye markedsordningen skal Nortura som markedsregulator fastsette planlagt gjennomsnittlig engrospris på representantvaren for kommende prisperiode. Datoen for fastsetting og kunngjøring av planlagt gjennomsnittlig engrospris skal være innen 30. mai og 30. november hvert år. Som et grunnlag for den interne og eksterne prosessen fram mot beslutning, skal det utarbeides et Grunnlagsdokument. Grunnlagsdokumentets hovedfunksjon er å dokumentere og vurdere alle relevante forhold før Nortura fastsetter planlagt gjennomsnittlig engrospris. Det vil være viktig å peke på faktorer som har karakter av å være ekstraordinære eller kan virke undergravende. Andre dyreslag mv. skal trekkes inn i dokumentasjonen når det er nyttig for en samlet vurdering. Dokumentet skal inneholde relevant dokumentasjon om: Rammeverk og regler for markedsordningen Nasjonale utviklingstrekk og rammevilkår Etterspørselssiden, utvikling i kjøpekraft, forbruk og forbruksmønster Tilførselssiden, status og utvikling i råvareproduksjonen på kort og mellomlang sikt, produksjonskapasitet og produksjonens økonomiske bærekraft Industrileddet, status og utviklingstrekk Prisforhold for storfekjøtt Produksjons- og forbruksutvikling, rapportert utvikling og prognose for prisperioden Dette Grunnlagsdokumentet omtaler forhold som er relevante for fastsetting av engrosprisen på kjøtt fra storfe for prisperioden 1. januar juni Etter at de fastsatte prisene har blitt kunngjort, vil Grunnlagsdokumentet være offentlig tilgjengelig. 6

7 1.2 Hovedtrekk i dokumentasjon og vurderinger Markedsordningen for kjøtt fra storfe vedtak og rammeverk Stortinget gjorde den 19. juni 2009 et enstemmig vedtak om å etablere en ny markedsordning for kjøtt fra storfe. I etterkant er aktuelle bestemmelser i forskrifter og retningslinjer blitt fastsatt. Rammeverk og regler for markedsordningen er nærmere omtalt i kap. 2. Markedsordningen skal bidra til at det norske markedet tilbys riktige mengder av storfekjøtt til rett tid og med rett kvalitet. Prisfastsettingen vil være det viktigste verktøyet for å lykkes med denne oppgaven. Engrosprisen skal settes slik at det både på kort sikt (først kommende prisperioder) og mellomlang sikt (2 3 år) gir grunnlag for en optimal markedsdekning, der både tilførsler fra innenlands produksjon og vedtatt tollfri import hensyntas. Innenfor de rammer som dette til enhver tid vil sette for prisfastsettingen, skal prisen settes slik at markedsinntektene sammen med offentlige virkemidler og generelle rammevilkår bidrar til økonomisk bærekraft i hele varekjeden fram til engrosprispunktet. Nortura skal som markedsregulator forvalte denne oppgaven på en transparent og konkurransenøytral måte. Nortura har fått i oppgave å fastsette den planlagt gjennomsnittlige engrosprisen for storfekjøtt for prisperioden. Med utgangspunkt i den planlagt gjennomsnittlige engrosprisen skal Nortura utarbeide en planlagt prisløype med ukepriser på representantvaren. Prisløypen skal utformes slik at den planlagte engrosprisen oppnås som gjennomsnitt for prisperioden. Den ukebaserte engrosprisen skal som gjennomsnitt for alle kvaliteter være transaksjonsprisen på transaksjonstidspunket både til eksterne industrikunder og ved leveranse til intern videreforedling. Den planlagte gjennomsnittlige engrosprisen vil dermed danne grunnlaget for prisingen av foredlede produkter til sluttmarkedet. Videre tilsier en konsistent prisfastsetting at den planlagte gjennomsnittlige engrosprisen blir grunnlaget for avregningsprisen til råvareprodusent, etter fradrag for industrileddets kostnader og marginkrav Makroøkonomi, forbrukertrender og rammevilkår Norge klarte seg bedre enn de fleste andre land gjennom finanskrisen og aktiviteten i økonomien er på veg opp. I forslaget til Statsbudsjett anslås en vekst i fastlandsøkonomien på 1,7 prosent i år og 3,1 prosent neste år. Dette er over trendveksten i økonomien. Arbeidsledigheten ventes å holde seg rundt 3½ prosent. Samtidig er rentenivået lavt og det er forventet å være lavt framover. Husholdningenes realinntekt økte med hele 5,5 prosent i 2009, samtidig som det ikke var vekst i husholdningenes konsum. For 2010 og 2011 er det forventet en vekst i husholdningenes konsum på 2 ¾ prosent og 3 ¼ prosent. På den andre siden er det grunn til å være oppmerksom på en relativt sterk kronekurs og de utfordringene dette medfører for norske eksportnæringer og grensehandelen. Det er også knyttet usikkerhet til virkningene av krisen i Irland og de øvrige landene i Eurosonen som har store økonomiske utfordringer. Det var en beskjeden økning på en prosent i forbrukerprisen for matvarer de siste 12 månedene. For kjøtt samlet sett var prisøkningen på 0,5 prosent. Både handelsstatistikk og forbrukerundersøkelser viser at pris er blitt viktigere for folks handlemønster. Det har vært en betydelig økning i handelens egne merkevarer i 2009 og Videre viser undersøkelser at det nå er mindre viktig for forbrukeren at varen er norsk. Dette sammen med et økende fokus på helse og ulike aktørers råd om å spise mindre rødt kjøtt gir dette en utfordrende situasjon for kjøttindustrien. 7

8 Vurdering: De makroøkonomiske forhold og forbrukertrendene tilsier at det ligger til rette for en begrenset prisøkning i prisperioden Råvareproduksjonen Landbruket kan i hele etterkrigstida vise til en utvikling med økning i den totale produksjonen, samtidig som antall landbruksforetak og antall årsverk i landbruket har gått ned. Produktivitetsveksten i næringa har vært betydelig. Effektivisering og produktivitetsvekst er sammen med prisvekst de viktigste metodene næringen benytter seg av for å oppnå lønnsomhet i produksjonen. Effektivisering vil være aktuelt både for de varige og de ikke-varige utgiftene i produksjonen. I Norge vil en likevel måtte forholde seg til at de naturgitte forholdene langt fra er optimale for å hente ut alle skalafordeler. Dette vil særlig være tilfelle i de grovforbaserte produksjonene, der tilgjengelige arealer i akseptabel avstand vil sette grenser for strukturutviklingen. I tillegg vil viktige politiske mål både i forhold til distriktsbosetting og produksjon av fellesgoder gi bidrag til styring av strukturutviklingen. På grunn av økende avdrått i melkeproduksjonen har antall melkekyr gått ned i den siste tiårsperioden. Dette er bare delvis kompensert med et økende antall ammekyr. Resultatet har blitt reduksjon i storfekjøttproduksjonen og underdekning i markedet. Resultatet fra årets Jordbruksoppgjør legger opp til en økning i inntektene pr årsverk med ca kr i 2011 i forhold til 2010 før oppgjør. Det er særlig lagt opp til å styrke melkeproduksjon og andre grasbaserte produksjoner. Selv med en klar satsing på det grasbaserte husdyrholdet i de siste jordbruksoppgjørene, kommer referansebruket med storfeslakt/ammeku relativt dårlig ut i vederlag til arbeid og kapital sammenliknet med de fleste andre referansebrukene. For kombinasjonsbrukene med mjølk og storfekjøttproduksjon ser situasjonen noe bedre ut. Vurdering: I de siste årenes jordbruksoppgjør har de grovfôrbaserte produksjonene blitt prioritert. Fallende tilførsler over tid tilsier likevel ytterligere behov for inntektsøkning hos kjøttprodusenten. Isolert sett tilser dette økt engrospris for storfekjøtt Industrien Resultatene i kjøttindustrien er urovekkende lave og har en svak utvikling, sammenlignet med annen industri. Industrien er i sterk omstilling og det gjennomføres krevende struktur- og bemanningsprosesser blant flere av de største aktørene i bransjen. For å sikre kjøttindustrien økonomisk bærekraft og muligheter for å gjennomføre nødvendige investeringer, må det i prisfastsettingen de kommende årene fokuseres sterkere på resultatmarginer og avkastningskrav. Vurdering: Behovet for økte marginer i kjøttindustrien må vektlegges ved fastsettingen av engrosprisen for storfekjøtt. 8

9 1.2.5 Prisdannelse og prisrom storfekjøtt Den relativt sterke prisveksten for biffer og fileter ser ut til å ha stoppet opp. Dette kan ha en sammenheng med at det ikke lenger er effektiv beskyttelse mot importert vare med GSP-toll. Etter som mer enn 60 prosent av verdien av et storfeslakt er knyttet til kjøttdeig og bearbeidede produkter, er det kjøttdeig som bærer prisen for storfe.forbrukerprisen på kjøttdeig har hatt en særdeles svak utvikling. Samlet skaper dettestore utfordringer for prisuttaket for storfekjøtt i tida framover. Vurdering: Prisrommet for storfekjøtt er begrenset av at biffer og fileter har et svakt tollvern, samt at kjøttdeigprisene har hatt en svak utvikling Markedsutvikling og prognose Prognosen tilsier at det er små endringer i tilførsel engrossalg av storfe fra 2010 til Salgsanslaget neste år viser en vekst på 1 prosent, mens tilførslene er prognosert uendret. Det betyr en prognosert underdekning på tonn storfe i Sammenliknet med situasjonen for 2-3 år siden er ikke dette kritisk mye, da det var underdekning på over tonn. Det må likevel regnes med at det i perioder på året vil bli behov for suppleringsimport med administrativt nedsatt toll. Det forventes noe overskudd av gris og egg i Overskudd og eventuell prisnedslag på gris kan medføre overslagseffekter på storfeforbruket. Vurdering: Ved prisfastsettingen for kommende prisperiode tilsier markedet at det er rom for en begrenset heving av planlagt gjennomsnittlig engrospris på storfe. 1.3 Prisfastsetting for prisperioden 1. januar juni 2011 Alle relevante forhold før en prisfastsetting er vurdert i de respektive deler av Grunnlagsdokumentet. På grunn av det voksende overskuddet av storfekjøtt i 2. halvår 2009, reduserte Nortura gjennomsnittlig engrospris med kr 1,00 per kg fra 1. jan Ved markedsprognosen i mars 2010 ble prisen redusert med ytterligere kr 0,30 per kg for å bringe markedet i balanse, noe en lyktes med. Ved prisfastsettelsen for 2. halvår 2010 ble planlagt gjennomsnittlig engrospris etter en samlet vurdering økt med 50 øre. I 2010 har markedssituasjonen bedret seg, og reguleringslageret av helt slakt ble solgt ut igjen før nytt markedsoverskudd på høsten. Reguleringslageret av storfekjøttsortering 14 % har det imidlertid ikke vært avsetning på, og det forventes at dette volumet blir liggende på lager gjennom sommeren Det har vært åpnet for administrative tollnedsettelser i perioden 12. juli til 12. september. Ved fastsetting av engrosprisen på storfekjøtt skal Nortura som markedsregulator legge stor vekt på prognosene for markedsbalansen for helt slakt. Denne gir isolert sett rom for økt engrospris. Det samme gjør også de makroøkonomiske utsiktene samt behovet for økte inntekter i storfekjøttproduksjonen. I vurderingene må også avsetningssituasjonen og prisbildet for stykningsdeler, sorteringer og ferdigvarer vurderes. Det vil være svært krevende å øke prisene på biffer og fileter på grunn av faren for at disse taper i konkurransen med importerte varer med full GSP-toll. Videre er det fortsatt reguleringslager for sorteringer og et svært krevende prisbilde for kjøttdeig. Dette tilsier varsomhet med prisøkning av engrosprisen. 9

10 Planlagt gjennomsnittlig engrospris for storfekjøtt for 2. halvår 2010 på kr 48,08 per kg for representantvaren for storfe (ung okse, alle klasser R og O unntatt R+ (fettgr. 2-, 2 og 2+). Ut fra en samlet vurdering er det mulig med en begrenset økning av planlagt gjennomsnittlig engrospris for storfe for 1. halvår Hvis det oppstår ubalanse i markedet som skyldes eventuelle forbruksendringer eller andre forhold som ikke kan forutses nå, har Nortura muligheter til å vurdere prissettingen og prisløypa ved markedsprognosen i september. Forslag til styrevedtak i Nortura SA 26. november 2010 Nortura fastsetter den planlagte gjennomsnittlige engrospris for representantvaren ung okse i 1. halvår 2011 til kr 48,70 per kg. 1.4 Offentliggjøring av vedtak Aktørene i kjøttbransjen vil bli orientert om vedtaket umiddelbart etter at styrets beslutning er fattet. For øvrig vises det til Nortura Totalmarked sine nettsider: 10

11 2 Markedsordningen for storfekjøtt rammer og regelverk Dette Grunnlagsdokumentet er det fjerde etter at ny markedsordning for storfekjøtt ble iverksatt fra 1. juli Markedsordningen for storfekjøtt overordnede rammer Det har i flere år vært kjent at Norge i økende grad ville stå overfor utfordringer knyttet til rammen for Gul støtte i gjeldende WTO-avtale. I jordbruksforhandlingene 2008 ble denne problemstillingen adressert, og det ble enighet om å nedsette ei bredt sammensatt arbeids-gruppe som skulle utrede mulige endringer i markedsordningene for kjøtt og egg. Arbeidsgruppa la fram sin rapport 18. februar Gruppa konkluderte med å anbefale overgang fra prisbasert markedsregulering med målpris til en volumbasert modell uten målpris. 1 Arbeidsgruppas anbefalinger ble fulgt opp i jordbruksforhandlingene I protokollen fra jordbruksforhandlingene 2009 slås det fast at Partene er enige om å velge den såkalte volummodellen som framtidig løsning for markedsregulering av storfe, svin, sau/lam og egg. Videre heter det at I første omgang er partene enige om at storfekjøtt overføres til volummodellen. Dette skjer fra 1. juli Jordbruksoppgjøret 2009 ble behandlet i Stortinget 19. juni. En samlet Næringskomite uttaler følgende i Innst. S. nr 375 ( ) 3 : Komiteen er kjend med at det har vore naudsynt å gjennomføre endringar i marknadsordningane frå 1. juli 2009 for at Noreg skal kunne overhalde sine forpliktelser iht. WTO-avtala. I fjorårets jordbruksoppgjer vart partane samde om å setje ned ei arbeidsgruppe som skulle kome med forslag til korleis dette kunne gjerast. Komiteen syner til at partane i årets jordbruksoppgjer er samde om at den såkalla "volummodellen" skal veljast som framtidig modell for marknadsregulering for storfe, svin, sau/lam og egg. Komiteen har vidare merka seg at det under forhandlingane vart avklart at storfekjøt er det produktet som i fyrste omgang skal overførast til volummodellen, og at målprisen på storfe vil bli avvikla frå 1. juli Komiteen ser dette som eit framtidsretta og viktig grep, som ein samla komité stiller seg bak. Komiteen har òg tru på at ei slik ordning er robust nok til å kunne vidareførast under ei eventuell ny WTO-avtale, noko som er svært viktig av omsyn til stabilitet og påreknelegheit for bonden. 2.2 St.prp. nr 75 ( ) Om Jordbruksoppgjøret 2009 Stortinget ga ved sin behandling enstemmig tilslutning til forslaget om ny markedsordning, slik den er presentert i St. prp. nr 75 ( ). I proposisjonen gjør Landbruks-departementet greie for elementene i den nye markedsordninga: Reform av markedsordningene 4 Det er nødvendig å gjennomføre endringer i markedsordningene fra 1. juli 2009 for at 1 Rapport fra Arbeidsgruppe om markedsordningene for kjøtt og egg. Rapport avgitt Jordbruksoppgjøret 2009 Sluttprotokoll fra forhandlingsmøte 16. mai Innst. S.nr 375 ( ) 4 St.prp. nr 75 ( ) side

12 Norge skal overholde sine forpliktelser iht. WTO-avtalen. Landbruks- og Matdepartementet viser til rapporten fra arbeidsgruppen som har utredet alternativer til dagens prisbaserte markedsregulering for kjøtt og egg. Partene er enige om å velge den såkalte volummodellen som framtidig løsning for markedsregulering for storfe, svin, sau/lam og egg. I Regjeringens Soria Moria-erklæring er det nedfelt at markedsordningene skal videreføres og at samvirkets rolle som markedsregulator skal sikres. Volummodellen forutsetter at det er en markedsregulator med mottaksplikt som kan sikre avsetnings-mulighet for alle produsenter, og som viderefører forsynings- og informasjonsplikten overfor andre markedsaktører. Partene er enige om at det kun er eksisterende markedsordning og volummodellen som er aktuelle for de nevnte produksjoner og som kan oppfylle de landbrukspolitiske målsettinger fastsatt av Stortinget. Partene legger til grunn at overgang til volum-basert markedsregulering kan gjennomføres uten endringer i Hovedavtalen og at jordbruksavtalesystemet kan videreføres, men med mindre regulert prisdannelse etter overgang til volummodellen. I første omgang overføres storfekjøtt til volummodellen. Dette skjer fra 1. juli Storfekjøtt er det eneste kjøttslaget som alene klarerer WTO-forpliktelsene ved å bli tatt ut av målprissystemet, også med halvårseffekt for notifiseringen for Valget er basert på en langsiktig vurdering av markedene for kjøtt, og videre at disse markedene er svært forskjellige. Storfekjøtt har en lang produksjonssyklus, der det tar lang tid fra en beslutning om økt produksjon til faktisk økt produksjon, noe som gjør at det i hovedsak er etterspørselen som endrer markedsbalansen på kort sikt. For produksjoner med kortere produksjonssyklus er potensialet for markedsforstyrrelser langt større, på grunn av at det kan være store svingninger på produksjonssiden. En av hovedfunksjonene til markedsreguleringen er å redusere svingningene i markedet. Partene vil vurdere overflytting av svin, sau/lam og egg til volummodellen, dersom dette viser seg å bli nødvendig for å overholde forpliktelsen i WTO. Øvre prisgrenseprosent for avtaleåret 2009/2010 settes til 10 pst. over gjennomsnittlig oppnådd noteringspris i inneværende avtaleår. For senere år fastsetter avtalepartene øvre prisgrense med utgangspunkt i gjennomsnittlig oppnådd noteringspris i foregående 12 måneders periode. Ved fastsetting av denne prosenten er partene enige om å ta hensyn til at midlertidig overproduksjon kan ha presset innenlandsk prisnivå. Markedsregulator Nortura skal, med grunnlag i informasjonsplikten, varsle planlagt gjennomsnittlig engrospris for minst 6 måneder. Den varslede engrosprisen skal være bindende oppover. SLF har ansvar for å følge opp regelverket på området, og kan iverksette import med administrative tollnedsettelser om bestemmelsene vedrørende øvre prisgrense blir overskredet to uker på rad. Det kan også fastsettes administrative tollnedsettelser etter anmodning, dersom det prognoseres underdekning med norsk råvare ut fra planlagt gjennomsnittlig engrospris, selv om det ikke er notert priser over øvre prisgrense. Tollreduksjon skal gjøre det mulig å importere slakt til markedsregulators forhåndsfastlagte og kjente engrosprisløype. Innenfor volummodellen skal det etter vedtak i Omsetningsrådet, fortsatt være adgang for markedsregulator til å gjennomføre produksjonsregulering. 12

13 Reguleringslagring kan fortsatt gjennomføres, men begrenset til et forhåndsfastsatt volum fastsatt med grunnlag i normale sesongvariasjoner. Omsetningsrådet har ansvaret for å fastsette de aktuelle årlige kvanta. Reguleringseksport kan bare unntaksvis benyttes. Dersom det i alvorlige markedssituasjoner åpnes for reguleringseksport, må markedsregulator også ha mottaksplikt fra uavhengige aktører ut fra deres relative andel av det volumet som planlegges eksportert. Andelen skal tilsvare de uavhengige aktørenes andel av slaktingen de siste 12 måneder. Overgang for storfe og videre prosess I første omgang er partene enige om at storfekjøtt overføres til volummodellen. Dette skjer fra 1. juli Hvilken sektor som overføres til volummodellen ble avklart under forhandlingene. Av praktiske hensyn ble derfor målprisendringene behandlet på vanlig måte i rammesammenheng, med grunnlag i jordbrukets krav og innspill om mulig prisøkning. Målprisen for storfe avvikles fra 1. juli Dersom det hadde vært avklart før forhandlingene, ville tilsvarende prognose om prisutviklingen for storfe ligget utenfor rammen både i krav og tilbud. Endringene i markedsordningene som beskrevet ovenfor krever endringer i Landbruks- og matdepartementets regelverk på området. Departementet har derfor sendt på høring forslag til endringer i forskrift 1. juli 2003 nr. 919 om Omsetnings-rådets myndighet vedrørende markedsregulering for jordbruksråvarer (rammeforskriften) og forskrift 22. desember 2005 nr om administrative tollnedsettelser for landbruksvarer (FAT-forskriften). Forskriftsendringene trer i kraft fra 1. juli 2009, samtidig med at målprisen for storfekjøtt avvikles. I høringsdokumentene er det tatt forbehold om at Stortinget gjennom behandlingen av jordbruksoppgjøret gir sin tilslutning til de endringer i markedsordningene som avtalepartene har blitt enige om. 2.3 Sentrale forskrifter og retningslinjer Rammeverket for den nye markedsordningen er nøye nedfelt i offentlige forskrifter og retningslinjer, som har blitt fastsatt etter Stortingets vedtak. De viktigste er: 1. FOR nr 919: Forskrift om Omsetningsrådets myndighet vedrørende markedsregulering for jordbruksråvarer (Rammeforskriften, fastsatt av LMD, og sist endra 30. juni 2009.) 2. FOR nr 1723: Forskrift om administrative tollnedsettelser for landbruksvarer (FAT-forskriften, fastsatt av LMD og sist endra 30. juni 2009.) 3. FOR nr 1136: Forskrift om markedsregulering til å fremme omsetningen av jordbruksvarer (Fastsatt av Omsetningsrådet og sist endra 23. juni 2009.) 4. Retningslinjer for gjennomføringen av markedsreguleringen av kjøtt av storfe (Fastsatt av Omsetningsrådet og sist endra 23. juni 2009.) 5. Retningslinjer om informasjonsflyt i kjøttsektoren (Fastsatt av Omsetningsrådet og sist endra 21. september 2009.) Sentrale deler av dokumentene, er gjengitt i vedlegg bakerst i dette dokumentet. For fullstendig utgaver, se og 13

14 2.4 Norturas ansvar og oppgaver som markedsregulator Markedsregulators ansvar og oppgaver er beskrevet i forskrifter og retningslinjer, referert i vedlegg. Som produsenteid samvirke vil Nortura i gjennomføringen av markedsreguleringen medvirke til best mulige og langsiktige inntektsmuligheter for kjøtt- og eggprodusentene. Dette vil det bare være mulig å oppnå gjennom et langsiktig balansert marked. Arbeidsgruppa om markedsordningene for kjøtt og egg beskriver den volumbaserte markedsordningen slik: 5 Den nye markedsordningen markedsregulering på volumindikator har ingen forhåndsfastsatt målpris som skal oppnås, men en fri prisdannelse opp til øvre prisgrense. Hovedvirkemåten for markedsordningen vil være å balansere markedet ut fra dekningsgrad og forsyningsbalanse (volumindikator) gjennom å bruke pris (max opp mot øvre prisgrense) og noen volumdefinerte tiltak som sesongregulering, unntaksvis eksportregulering,,eventuelt sammen med produksjonsregulering. Suppleringsimporten foretas til enhver tid gjeldende forhåndsfastlagt prisløype. Den nye markedsordningen innebærer at administrerte priser på storfekjøtt avvikles. Norturas ansvar og oppgaver i markedsordningen for storfekjøtt skiller seg derfor på sentrale områder seg fra ansvar og oppgaver i markedsordninger med administrerte priser (målpriser) Norturas plikter og rettigheter i ny markedsordning 1. Mottaksplikt fra alle produsenter 2. Forsyningsplikt av regulert vare til uavhengige aktører 3. Plikt til å fastsette planlagt gjennomsnittlig engrospris for representantvaren i prisperioden og til å utarbeide planlagt prisløype med ukepriser for samme tidsrom. 4. Informasjonsplikt om den planlagte gjennomsnittlige engrospris for prisperioden, og om den tilhørende planlagte prisløypa i samme tidsrom 5. Informasjonsplikt om aktiviteter Nortura utfører i kraft av reguleringsansvaret. 6. Noterings- og rapporteringsplikt for oppnådd engrospris (noteringspris) 7. Ved reguleringseksport: Mottaksplikt fra uavhengige aktører for varer som kan eksporteres, etter en fordeling som tilsvarer aktørenes andel av slaktingen de siste 12 måneder. 8. Plikt til å utarbeide og offentliggjøre 6 prognoser for produksjons- og forbruksutvikling per år. 9. Plikt til å varsle om behov for, og rett til å foreslå tiltak for å regulere produksjonskapasiteten og /eller for å stimulere etterspørselen 10. Plikt til å varsle om behov for, og rett til å foreslå iverksetting av suppleringsimport 11. Rett til å foreslå årlig kvantum for sesonglager Priser Prisfastsettingen er det viktigste verktøyet markedsregulator har til rådighet for utøvelse av funksjonen som markedsregulator i den nye markedsordningen. Engrosprisen skal settes slik at det både på kort (kommende prisperiode) og mellomlang sikt (1 3 år) oppnås en optimal markedsdekning. Markedsregulators funksjoner ifht. priser i den nye markedsordningen er følgende: 5 Rapport fra Arbeidsgruppe om markedsordningene for kjøtt og egg. Rapport avgitt

15 1. På det grunnlaget som er referert i dette dokumentet, står Nortura fritt i å fastsette planlagt gjennomsnittlig engrospris under øvre prisgrense 2. Nortura skal fastsette planlagt gjennomsnittlig engrospris for representantvaren for hver prisperiode (6 mnd), og utarbeide planlagt prisløype med ukepriser for samme tidsrom 3. Nortura skal løpende notere og rapportere faktisk oppnådd engrospris (noteringspris) for representantvaren. 4. Dersom Nortura finner at planlagt gjennomsnittlig engrospris i perioden ikke kan oppnås, kan prisen reduseres i forbindelse med utarbeidelse av produksjons- og forbruksprognosene i mars og september. Hvis det foretas slik reduksjon, skal planlagt prisløype justeres tilsvarende. 5. Dersom Nortura finner at planlagt gjennomsnittlig engrospris ikke kan oppnås ved den planlagte prisløypa, kan prisløypa justeres i forbindelse med utarbeidelse av produksjons- og forbruksprognosene i mars og september 6. Norturas informasjonsplikt om priser består i å informere om Norturas planlagte gjennomsnittlige engrosprisnivå kommende halvår for representantvaren. Informasjonsdatoer: 30. mai og 30. november. LMD har i sitt Fastsettelsesbrev om FAT og Rammeforskriften datert 1.juli 2009 slått fast at at departementet legger til grunn at dersom fastsettelsesdatoen faller på en lørdag, en søndag eller en annen helligdag, settes fastsettelsesfristen til nærmeste virkedag før 30. mai. (= nærmeste virkedag før den fastsatte informasjonsdatoen) 7. Nortura skal i tillegg utarbeide og offentliggjøre planlagt engrosprisløype 2 ganger per år (innen10. juni og innen10. des) og markedsprognoser 6 ganger per år. 8. Norturas forsyningsplikt til uavhengige aktører skal skje til noteringsprisen på transaksjonstidspunktet Importutløsning og tolladministrasjon Statens landbruksforvaltning har ansvar for å følge opp regelverket om tollvernet. SLF kan iverksette import med administrativ tollnedsettelse, hvis øvre prisgrense blir overskredet to uker på rad. Det kan også fastsettes administrative tollnedsettelser etter anmodning, dersom det prognoseres underdekning med norsk råvare ut fra planlagt gjennomsnittlig engrospris, selv om det ikke er notert priser over øvre prisgrense. Tollreduksjon skal gjøre det mulig å importere slakt til markedsregulators forhåndsfastlagte og kjente engrosprisløype. 6 Nortura skal som markedsregulator vurdere om det foreligger behov for suppleringsimport for en periode, dersom det prognoseres underdekning med norsk råvare (inkl. sesonglager) ut fra planlagt prisløype, og selv om det ikke er notert priser over øvre prisgrense. Nortura skal i slike tilfelle varsle SLF om importbehovet, og foreslå at tollsatsene midlertidig reduseres. Andre markedsaktører har også en selvstendig mulighet til å foreslå tollreduksjon for en periode. SLF skal konsultere bransjen ved vurdering av dekningsgraden før tollreduksjon iverksettes Markedsregulering Markedsregulering som kan finansieres over omsetningsavgiften, vil i den nye markedsordningen bestå av følgende funksjoner: 6 St.prp. nr 75 ( ) side

16 1. Sesonglagring Innlegg på sesonglager foretas ved markedsoverskudd, og blir avgrensa til forhåndsfastsatte volum, med grunnlag i sesongvariasjoner. Uttak fra lager vil skje ved underskudd i markedet. Det maksimale årlige kvantum for sesonglagring fastsettes av Omsetningsrådet etter forslag fra Nortura. Nortura foreslo i brev av at det årlige kvantum for storfekjøtt ble fastsatt til 3000 tonn. Omsetningsrådet gjorde den følgende vedtak: Maksimalt årlig kvantum for innlegg av storfekjøtt på reguleringslager fastsettes til tonn. Kvantumsbegrensingen trer i kraft fra og med Eksport Reguleringseksport skal bare unntaksvis benyttes. Dersom Omsetningsrådet i alvorlige markedssituasjoner åpner for reguleringseksport, skal Nortura også ha mottaksplikt fra uavhengige aktører ut fra deres relative andel av det volumet som planlegges eksportert Produksjonsregulering Produksjonsregulering som finansieres over omsetningsavgiften er et nyttig verktøy for rask og ressurseffektiv regulering av markedsubalanse. I St.prp. nr 75 ( ) Om Jordbruksoppgjøret 2009 slås det fast at Innenfor volummodellen skal det etter vedtak i Omsetningsrådet, fortsatt være adgang for markedsregulator til å gjennomføre produksjonsregulering. 8 Dette er nedfelt i Retningslinjer for gjennomføring av markedsregulering for storfekjøtt : Eventuelle andre avsetnings- og produksjonsregulerende tiltak kan gjennomføres etter forhåndsgodkjennelse fra Omsetningsrådets arbeidsutvalg i det enkelte tilfellet. Produksjonsregulerende tiltak finansiert over omsetningsavgiften vil som hovedregel være av frivillig karakter, og kompensasjonen dimensjoneres etter ordningens innhold og omfanget av den økonomiske belastningen for produsenter som deltar Etterspørselsstimulering Tildeling av midler til opplysningskontorene skjer i tråd med bestemmelsene i forskrift om markedsregulering til å fremme omsetningen av jordbruksvarer (FOR nr 1136) med tilhørende retningslinjer om anvendelse av midler fra omsetningsavgiften til faglige tiltak og opplysningsvirksomhet. Gjeldende finansieringsmodell er fullfinansiering med omsetningsavgift, og endringer i markedsordningen for storfekjøtt medfører ingen endringer av dette. 2.5 Rutiner for samhandling med faglagene i jordbruket Markedsregulatorene (Tine, Norske Felleskjøp og Nortura) og faglagene i jordbruket (Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag) har en avtalebasert arbeidsdeling som medfører behov for et avtalt handlingsmønster i forhold til å utveksle synspunkter og råd omkring markedsordningene mv. Rådet for Pris og Produksjonsregulering har tidligere hatt denne funksjonen, fastlagt i Landbruksrådsavtalen fra Protokoll Oms.rådet fra møte 23.juni St.prp. nr 75 ( ) side

17 Et utvalg med representanter fra markedsregulatorene mfl fikk i 2009 som oppgave å utvikle et nytt, formelt avtalegrunnlag for Rådet for pris- og produksjonsregulering. Utvalget skulle også vurdere andre sider ved samarbeidet mellom faglag og omsetningsorganisasjonene, blant annet med tanke på tilpassing til endrede markedsordninger for kjøtt og egg. Utvalget leverte sin innstilling høsten Den 17. Mars 2010 undertegnet lederne for markedsregulatorene og faglagene avtalen for Rådet for jordbruksavtalespørsmål. Hele avtalen kan leses her: C3%A5det%20for%20jordbruksavtalesp%C3%B8rsm%C3%A5l.pdf Den nye avtalen regulerer ikke samhandlingen mellom faglagene og Nortura i spørsmål knyttet til Markedsordningen for storfekjøtt. Det arbeides videre med en særavtale for dette formålet. 17

18 3 Makroøkonomi, forbrukertrender og rammevilkår Både tilbuds- og etterspørselssida for storfekjøtt påvirkes av den generelle økonomiske og sosiale utviklingen og de politiske rammevilkårene. I dette kapitlet peker vi på noen sentrale områder av utviklingen i nasjonaløkonomien, forbruks- og befolkningsutvikling, utviklingen i BNP, lønns- og kostnadsvekst, realinntekt, konsumpris- og renteutvikling. I tillegg omtales kort noen viktige trender i forbrukermarkedet. 3.1 Status og utviklingstrekk i nasjonaløkonomien Norge klarte seg bedre enn de fleste andre land gjennom finanskrisen og aktiviteten i økonomien er på veg opp BNP Bruttonasjonalproduktet (BNP) viser verdien av alt som skapes/produseres i et land. BNP per innbygger er et ofte brukt uttrykk for velstanden i et land. Vekstraten i BNP gir uansett et godt bilde av konjunkturutviklingen. I Norge har fastlandsøkonomien vært i en nedgangskonjunktur siden årsskiftet 2007/2008. I 2009 falt BNP med 1,5 prosent, for 2010 er en forventning om en vekst i BNP på 1,7 prosent, mens det i Nasjonalbudsjettet er forventet en vekst på ca 3 prosent 9 i Figur 3.1 Utviklingen i BNP , med anslag for Norges Bank, Pengepolitisk rapport 1/10 10 Kilde: SSB: hentet , og Pengepolitisk rapport 3/10, Norges Bank. 18

19 3.1.2 Lønn, realinntekt og konsum Lønn for utført arbeid er den viktigste inntektskilden for de aller fleste i Norge. Lønnsutviklingen har derfor stor betydning for enkeltpersoners og husholdningers inntekt og levekår. Teknisk Beregningsutvalg anslår gjennomsnittlig årslønnsvekst for lønnstakere til 4,5 prosent fra , mot 6,3 prosent året før. 11 Inntektsoppgjøret 2010 var et hovedoppgjør. Det innebar at det ble forhandlet om både lønn og øvrige arbeidsvilkår og at resultatene ble avgjort gjennom uravstemminger. Blant annet på bakgrunn av de gjennomførte oppgjørene er årslønnsveksten i 2010 anslått til 3¼ pst. Figur 3.2 Lønnsutviklingen i årslønnsvekst for perioden med Lønnsutviklingen har siden begynnelsen av 1990-åra vært sterkere enn prisutviklingen i Norge. Vi har derfor hatt reallønnsvekst i hele denne perioden. I 2009 økte husholdningenes disponible realinntekt med 5,5 prosent. Norges Bank anslår at den disponible realinntekta vil øke med 2 prosent i 2010 og 3 prosent i Figur 3.3 viser husholdningenes disponible realinntekt og konsum for perioden , med anslag fram til For 2010 og 2011 er det forventet en vekst i husholdningenes konsum på 2 ¾ 11 Teknisk Beregningsutvalg (TBU) - Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2010 endelig rapport 12 TBU, og Norges Bank, Pengepolitisk rapport 3/ Norges Bank, Pengepolitisk rapport 3/10. 19

20 prosent og 3 ¼ prosent. Figur 3.3 Årlig endring i husholdningenes disponible realinntekt og konsum , med anslag for Renteutvikling Styringsrenta i Norge er renta på bankenes innskudd i Norges Bank. Endringer i Norges Banks styringsrente vil normalt ha sterkt gjennomslag i de mest kortsiktige rentene i pengemarkedet og for bankenes innskudds- og utlånsrenter. Renten settes med sikte på at inflasjonen over tid skal være nær 2,5 prosent. I rentemøtet den 27.oktober 2010 besluttet Hovedstyret i Norges Bank å holde styringsrenta uendret på 2,0 prosent 15. Norges bank oppsummerer sine vurderinger med at styringsrenten holdes på dagens nivå de nærmeste kvartalene og deretter økes gradvis mot et mer normalt nivå. Figur 3.4 viser styringsrenten i prosent de siste to årene og anslag fremover Norges Bank, Pengepolitisk rapport 3/10. (deres kilder: SSB og Norges Bank) 15 Norges Bank, Hovedstyrets begrunnelse for rentebeslutningen aspx, hentet Norges Bank Pengepolitisk Rapport nr 3/

21 Figur 3.4 Norges Banks styringsrente siste to år med anslag framover Sysselsetting og arbeidsledighet De relativt sett beskjedne utslagene av finanskrisen i norsk økonomi gjenspeiles også i arbeidsmarkedet. Både nedgangen i sysselsettingen og oppgangen i arbeidsledigheten har vært liten i internasjonal sammenheng. Tall fra Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) kan tyde på at sysselsettingen nå er på vei opp igjen. Arbeidsledigheten var stabil på rundt 3½ prosent i første halvår i år, men i juli falt ledigheten noe. Framover er sysselsettingen ventet å øke forsiktig, mens arbeidsledigheten ventes å holde seg relativt stabil rundt 3½ prosent. 17 I Pengepolitisk rapport nr fra Norges bank, anslås ledigheten til å stabilisere seg på 3 ¼ prosent i perioden Finansdepartementet Statsbudsjettet 2011, Nøkkeltall i budsjettet Norges Bank, Pengepolitisk rapport nr

22 Figur 3.5 Arbeidsledighet 3mnds snitt (Kilde SSB) Valutakursutvikling Kronen svekket seg betydelig i annet halvår i 2008, men senere har den styrket seg igjen. Isolert sett gir dette svekket konkurranse for norske varer og tjenester i forhold til import. Figur 3.6 viser valutakursutviklingen for amerikanske dollar, euro, danske kroner, svenske kroner samt importveid kursindeks (I44) de siste 4 åra. Figur 3.6 Utvalgte valutakurser siste 4 år llhjem.asp&kortnavnweb=akumnd, hentet hentet

23 3.1.6 Internasjonal økonomi Finansdepartementet beskriver i forbindelse med framleggelsen av Statsbudsjettet 2011 at oppsvinget i verdensøkonomien etter finanskrisen fortsetter. Veksten har holdt seg godt oppe i framvoksende økonomier som Kina og India, og har det siste halve året vært uventet sterk hos våre viktige handelspartnere Sverige og Tyskland. I USA har oppgangen vært noe mer moderat. Framover ventes aktiviteten å ta seg videre opp, men i et noe lavere tempo enn gjennom første halvår i år. BNP hos Norges handelspartnere anslås å øke med 3 prosent både i år og neste år. 21 Videre beskrives det at opphentingen etter finanskrisen har i industrilandene i stor grad vært drevet av høy offentlig etterspørsel og ekspansiv pengepolitikk. Etter hvert som budsjett- og gjelds situasjonen tvinger fram innstramminger i finanspolitikken, vil de sterke vekstimpulsene fra offentlig etterspørsel falle bort. Det er usikkert om veksten i privat etterspørsel vil bli tilstrekkelig til å kompensere for dette, i en situasjon der arbeidsledigheten fortsatt er svært høy i mange land og lønnsveksten er på vei ned, samtidig som deler av privat sektor fortsatt kan ha behov for å bygge ned gjeld

24 3.2 Hovedtrekk nasjonalt forbruk og priser Befolkning I 1665 bodde det personer i Norge. I 1822 passerte folketallet én million, i 1890 ble den andre millionen nådd, i 1942 den tredje og i 1975 den fjerde. I dag bor det nært 4,9 millioner i Norge. Vekstraten er på 1,3 prosent per år. SSBs framskrivinger viser at folketallet vil fortsette å stige de neste 50 årene, til rundt 6,9 millioner i Folkemengden vil trolig passere 5 millioner i Den årlige vekstraten i antall forbrukere er en viktig driver i utviklingen i forbruket for egg og kjøtt Forbruksutvikling Husholdningenes forbruk i Norge er tredoblet siden 1958, målt i totale forbruksutgifter. I perioden var forbruket i gjennomsnittshusholdningen på kroner årlig. I 1958 var tilsvarende tall kroner, eller kroner omregnet til 2008-kroner. Norske husholdninger bruker en stadig mindre del av budsjettet på mat. En gjennomsnittshusholdning bruker i dag bare 11 prosent av budsjettet til mat, sammenliknet med 40 prosent i Samtidig som en mindre del av budsjettet blir brukt på mat, vi kjøper også helt andre matvarer enn før. Forbruket av fisk og poteter (målt i antall kilo) er betydelig redusert siden 1958, og vi spiser stadig mer kjøtt. Vi spiser og drikker betydelig mer på restaurant i dag enn i Bolig og transport utgjorde henholdsvis om lag 14 og 7 prosent av budsjettet vårt i Til sammenligning bruker vi i dag rundt 29 og 18 prosent av budsjettet til de samme formål. Norske husholdninger bruker i dag en større andel av inntektene sine på kultur og fritidsaktiviteter enn på mat og drikke. Utviklingen er illustrert i figur 3.7. Figur 3.7 Fordeling av husholdningsutgifter 1958, 1973 og

25 Figur 3.8 viser en mer detaljert sammensetningen av forbruket i husholdningene i prosent basert på løpende priser for perioden De største postene utgjøres av bolig, lys og brensel foran transport. 24 Resultatene er fra forbruksundersøkelsen, en årlig undersøkelse hvor Statistisk sentralbyrå samler inn opplysninger om utgifter i private husholdninger. På grunn av små årlige utvalg kan en bare publisere tall for enkeltgrupper ved å slå utvalgene i forbruksundersøkelsene for tre år sammen, og regne alt i siste års priser (resultater tidfestes da per år for eksempel ved i 2009-priser). Figur 3.8 Detaljert fordeling av husholdningenes forbruk. 3.3 Prisutvikling Konsumprisindeksen (KPI) steg med 1,7 prosent fra september 2009 til september Prisene på elektrisitet inkludert nettleie økte med 21,2 prosent fra september i fjor til september i år og var dermed en viktig bidragsyter til tolvmånedersveksten i KPI. Beregnet husleie for selveiere gikk opp 3,3 prosent i samme periode. Prisene på tjenester innenfor kultur og fritid samt hotell- og restauranttjenester steg med henholdsvis 6,2 og 3,2 prosent. Prisfall på klær og flyreiser, på henholdsvis 6,2 og 14,8 prosent, medvirket til å dempe oppgangen i KPI de siste tolv måneder. 25 Norges Bank anslår en økning i KPI på 2 ¼ prosent i ¼ prosent i 2011 og 2 prosent i I kapitel 6 beskrives priser og prisdannelsen for storfekjøtt spesielt Utviklingen i matvarepriser Figur 3.9 viser prisindeksen for matvarer og matvaregrupper for perioden 1998 oktober 2010, med 1998 som referanseår. Figuren viser at prisene på kjøtt har i perioden steget betydelig mindre enn gjennomsnittet for matvarer Kilde SSB, hentet , 25 hentet Norges Bank Pengepolitisk rapport 03/ Kilde: Nilf, hentet

26 Figur 3.9 Matvareprisindekser Prisutvikling ulike kjøttvarer Figur 3.10 viser utviklingen i forbrukerpriser for kjøttvarer og egg de siste to årene. Startpunktet for indeksen (100) er Indeksene for storfe, lam, svin og fjørfe dekker produkter av rent kjøtt, som biffer fileter og ulike stykningsdeler. Indeksen for kjøttdeig etc dekker bearbeidede kjøttvarer, som kjøttdeiger, kjøttkaker mv. Indeksen består av bearbeidede kjøttvarer fra flere dyreslag, men storfe veier klart tyngst i indeksen. Figuren viser at prisene for biffer og fileter av storfe har økt betydelig mer enn øvrige kjøttslag fram til sommeren Etter det er det ikke registret økte priser på disse varene. Indeksen med kjøttdeig og bearbeide produkter er har en særdeles svak utvikling og ligger i nominelle priser på samme nivå som i 1998 (indeks nær 100). 26

27 Figur 3.10 Forbrukerprisutvikling kjøtt og egg Import og grensehandel Import av kjøtt til Norge kan grupperes i tre hovedgrupper: Import innenfor fastsatte kvoter med redusert eller ingen toll, import til full toll og grensehandel Importstatistikk storfe Figur 3.11 viser den offisielle importen av ferskt og fryst storfekjøtt per måned fra januar 2007 oktober Totalt sett var det en økning i importen fra fra tonn til tonn. Fra falt importen til tonn, mens importen i 2010 forventes å bli under tonn. 28 NILF

28 Figur 3.11 Import av ferskt og fryst storfekjøtt Det er verdt å legge merke til den betydelige importen i januar Dette skyldes at mesteparten av importen fra SACU ble fordelt etter først til mølla-prinsippet, og at denne importen ble innfortollet til Norge den 1. januar Tabell 3.1 viser import at storfekjøtt for perioden januar oktober 2010 per land og tollposisjon. Det er SACU-importen fra Namibia og Botswana som utgjør størstedelen av volumet. Men det er verdt å merke en betydelig import at ferske biffer og fileter fra Uruguay. Dette er import som er foretatt utenfor tollkvote og med full GSP-toll. Radetiketter FR AR AU BR BW DE DK FI IE IT NA NL NZ RO RU SE SZ UY Totalsum Storfe, ferskt kvarte skrotter (forpart og bakpart) ,5-19, , "pistol" ,2 82, , andre kjøttstykker m bein ,5 5, biffer og fileter - - 0,6 0,5 207, ,3-358,3-1,1 1,0-1,4-83,7 654, annet uten bein , , ,8 Totalt Storfe, ferskt - - 0,6 0,5 207,1 223,8 82,8 19,7 0,3 0,0 358,3-1,1 1,0 13,8 1,4-89,2 999, Storfe, fryst andre kjøttstykker m bein 0, , ,0-1,7 0, ,5 17, biffer og fileter 0,1 17,1-26, ,4-0,6-247,7 35,1 167,5 9,1 0,4 16,6-661, , annet uten bein 0, , ,2 0, ,7 0,6 32,6-12,0-330,4 51, ,5 Totalt Storfe, fryst 1,5 17,1-66, ,2 0,3 0,4-0, ,4 37,6 200,1 10,8 13,0 16,6 330,4 718, ,3 Totalt ,5 17,1 0,6 67, ,3 224,1 83,2 19,7 0,8 0, ,6 37,6 201,2 11,8 26,8 18,0 330,4 808, ,0 Tabell 3.1 Import av storfe per posisjon og land 2010 per oktober Kilde: Nortura Totalmarked, hentet

29 3.4.2 Grensehandel SSB har beregnet at grensehandelen totalt sett var på 10,5 milliarder kroner for den siste 12- månedersperioden. Dette er en økning på 8 prosent på et år, noe som er langt større enn økningen i forbruket av kjøtt. Det sterke fokuset på matvarepris som har gjenoppstått i media siste året, kombinert med relativt svak svensk krone, har trolig bidratt mye til den betydelige veksten i grensehandelen det siste året. Regionene Oslo og Akershus, samt Sør-Østlandet står for nærmere 70 prosent av grensehandelen. Folk fra disse områdene handlet for over 7 milliarder kroner i Kjøtt står for en betydelig del av grensehandelen, men det er vanskelig å finne sikre tall for volumene som omsettes. Direktør Thomas Angell i HSH anslår at nær halvparten av grensehandelen er kjøtt. 32 I denne sammenheng er det viktig å slå fast at grensehandelen er betydelig og at prisforskjeller mellom Norge og nabolandene er blant de viktige forklaringsvariablene for dette Prisnivåindekser i andre land Tabell 3.2 viser prisnivåer for diverse matvarer, drikkevarer og tobakk i noen utvalgte europeiske land, målt i indekser. 33 Tabellen viser blant annet at vi har et prisnivå for matvarer som ligger 53 prosent over gjennomsnittet i EU 27. For kjøtt er forskjellen 62 prosent. Norge Sverige Danmark Tyskland Polen Sveits Matvarer og alkoholfrie drikkevarer Matvarer Alkoholfrie drikkevarer Alkoholholdige drikkevarer Tobakk Brød og kornprodukter Kjøtt Fisk Melk, ost og egg Oljer og fett Frukt, grønnsaker og poteter Andre matvarer Tabell 3.2 Prisnivåindekser i andre land. EU27= Forbrukertrender Etter en lang periode med sterk vekst i privat konsum, opplevde en i 2008 et brudd i denne trenden. I 2010 er en igjen kommet i en normalsituasjon. Figur 3.12 viser utviklingen i varekonsum de siste tre årene, med en indeks fra Det er verdt å merke seg stabiliteten i matvarevolumene. 30 Kilde: Nortura Totalmarked, Samme som note over hentet hentet Kilde Eurostat, hentet fra Budsjettnemnda resultatkontrollen hentet

30 Fig 3.12 Sesongjusterte volumindekser Kjøttforbruk per innbygger Kjøttforbruket per innbygger har vokst relativt kraftig gjennom nittitallet og fram til Veksten er i stor grad kommet av økt forbruk av svin og ikke minst kylling. Figur 3.13 viser utviklingen fra Kjøttforbruk per innbygger Svin Storfe Småfe Fjørfekjøtt Figur 3.13 Kjøttforbruk per innbygger 35 hentet

31 3.5.2 Volumutvikling på varegruppenivå Tall fra Nielsen over volum- og verdiutvikling på varegruppenivå for området kjøtt og egg viser en utvikling hittil i år (pr. uke 40, 2010) der ferskt kjøttpålegg har tilbakegang både i verdi og volum, mens pølser har tilbakegang i verdi, men ikke volum. Kjedene har brukt billige pølser som virkemiddel i konkurranse om kundene, og det har ført til både lavere priser på merkevarene og økt EMV-andel. Fersk fjærkre inkluderer nå varm grillet kylling solgt over disk. Dette medfører at verdiøkningen kun er på 1,0 %, siden det er industripakket fjærkre som øker, mens varm grillet kylling går tilbake. Tabell 3.2 viser utviklingen for de viktigste varegruppene for kjøtt og egg. Totalmarked hittil i år Varegruppe Verdi Endring Volum Endring (Mill. kr) (%) (Tonn) (%) Ferskt rent kjøtt ,9 Ikke tilgjengelig Ikke tilgjengelig Pølser , ,4 Ferskt kjøttpålegg , Fersk fjærkre Ikke tilgjengelig Ikke tilgjengelig Ferske deiger/farser , ,7 Egg , ,5 Spekepølse , ,6 Ferskt bearbeidet kjøtt ,9 Skivet spekemat , ,6 Fersk postei 364 2, ,8 Skivet bacon 349 7, ,8 Dypfryst bearbeidet kjøtt 344 3, ,4 Tabell 3.3 Verdi- og volumutvikling hittil i år pr. uke 40. Viktige varegrupper kjøtt og egg Handelens egne merkevarer (EMV) og industriens merkevarer Tall fra analyseselskapet Nielsen viser at handelens egne merker (EMV) tar stadig større andeler av dagligvareomsetningen. EMV omsatte for 15,9 mrd. kr i 2009 og økte med 20,1% (+2,65 mrd. kr). EMV utgjorde dermed 11,1% av totalomsetningen i norsk dagligvare. Det er en økning på 1,3%- poeng fra året før. Økningen i 2009 var markant etter at EMV-andelen hadde ligget på 9,6-9,8% i de 4 foregående årene. Rema 1000 har høyest EMV-andel (15,9%), deretter følger Coop 13,7%, Norgesgruppen 8,8% og ICA Norge 7,0%. Dypfryst mat har høyest EMV-andel (19,1%), mens EMV utgjør 16,4% innen Fersk mat. Ca. halvparten av veksten innen EMV i 2009 (+2,6 mrd. kr) kom fra Fersk mat (+1,3 mrd. kr). Hittil i år (pr. uke 40, 2010) har EMV hatt stor økning i alle Norturas varegrupper med unntak av påleggsvaregruppene (ferskt kjøttpålegg, fersk postei, spekepølse og skivet spekemat) der det er 36 Kilde: Nielsen 31

32 stabilt. Den største økningen i verdiandel for EMV finner vi på ferske deiger/farser (+8,2%-poeng), ferskt rent kjøtt (+6,3), ferskt bearbeidet kjøtt (+5,1), fersk fjærkre (+4,5) og egg (+4,1). Høyest EMV verdiandel har ferske deiger/farser (36,8%), egg (33,5%) og fersk fjærkre (30,9%) Hovedtrender innen spisevaner Synovates store spisevaneundersøkelse, Norske Spisefakta 2010, viser at nordmenn er tilfredse med egen økonomi og at fremtidsoptimismen fortsatt er stor. Av de viktigste utviklingstrekk kan nevnes: Miljøinteressen taper seg o Etter langvarig vekst har klimafrykten tapt seg kraftig på kort tid. o Betalingsvilligheten for økologiske produkter har falt betydelig fra 2007 til 2009 (fra 50% til 44% som sier de vil betale 15% mer for økologisk). o Betalingsvilligheten for rene naturprodukter går tilsvarende ned. Interessen for ernæring og helse holder seg o 56% meget/ganske interessert i et helseriktig kosthold - uendret fra 2007 til 2009, men økning blant de yngste (15-24 år) fra 48% til 52%. Økende interesse for matkultur fra alle land - også norsk Middagsmåltidet blir stadig viktigere o Kun 14% dropper middagen 2 ganger i uken eller mer (ned 3%-poeng). Internett på vei til å bli ledende inspirasjonskilde o 41% bruker nå matsider på internett (+11%-poeng). Vurderingskriterier - fokus på nøkternhet o Fra 2007 til 2009 har nøkternhet blitt viktigere. Det har blitt mer fokus på trauste vurderingskriterier som spist det før" (+4%-poeng) og lav pris (+3%-poeng). Full tillit til matkontrollen - frykt for "uhumskheter" går tilbake o 85% tror at kontrollen med matvarer i Norge er meget/ganske god (+7%-poeng). o Andel med stor/viss frykt for å bli syk av maten er redusert med 2%-p. til 25%. Pris er igjen viktig ved dagligvarehandel o 54% sier de legger spesielt stor vekt på lav pris ved valg av matvarer (+3%-poeng) o Pris er blitt viktigere ved valg av forretning. Attributter som øker er "ofte gode tilbud på enkeltvarer" (+3%-poeng), "faste lave priser på alle varer" (+2%-poeng) og prisnivå som passer min/vår økonomi" (+2%-poeng). Mindre viktig med norske landbruksprodukter o Kun 18% sier det er meget viktig at landbruksproduktene de spiser er norske, ned 10%- poeng på 10 år. Tar vi med både meget og ganske viktig får vi 52%, men fortsatt nedgang på 10%-poeng fra Nye kostholdsråd Eksperter fra Universitetet i Oslo, Oslo universitetssykehus og Helsedirektoratet på oppdrag av Nasjonalt råd for ernæring utarbeidet forslag til nye kostholdsråd. Rådene skal være basert på omfattende gjennomgang av internasjonal forskning på sammenheng mellom kosthold og helse. Rådene har vært ute på høring og det forventes at rådene blir offentliggjort som helsemyndighetenes offisielle kostholdsråd før årsskiftet I denne sammenheng er det særlig relevant å trekke fram anbefalingen om å spise mindre rødt kjøtt Aftenposten

33 3.6 Politiske rammevilkår Landbrukspolitikken Landbruket i Norge har i meget lang tid hatt et betydelig innslag av offentlige virkemidler, og offentlige rammevilkår har vært helt avgjørende for landbrukets inntekter og utvikling. Et velfungerende importvern er grunnlaget for den nasjonale prisdannelsen, og dermed helt avgjørende for et landbruk med det omfang og den utbredelse det har i dag. Offentlig støtte til landbruk er ikke noe særsyn internasjonalt, men Norge har vært i verdenstoppen når støttenivå har blitt målt, av for eksempel OECD. Det har vært bred oppslutning i Stortinget om en ambisiøs landbrukspolitikk, og om at landbruket i Norge skal produsere både markedsgoder og fellesgoder. Hovedtrekkene i gjeldende landbrukspolitikk er nedfelt i St.meld.nr 19 ( ) Om Norsk landbruk og matproduksjon, Stortingets behandling av denne (Innst. S.nr ) og av Stortingets behandling av senere Jordbruksoppgjør. I St.meld. nr 19 legges det stor vekt på landbrukets samfunnsoppgaver 38 : Landbruket skal i tråd med samfunnets behov: Produsere helsemessig trygg mat av høy kvalitet med bakgrunn i forbrukernes preferanser Produsere andre varer og tjenester med utgangspunkt i næringens samlede ressurser Produsere fellesgoder som livskraftige bygder, et bredt spekter av miljø- og kulturgoder, og en langsiktig matforsyning Ved Stortingets behandling av Stortingsmelding nr 19 ( ), uttalte et bredt flertall følgende om de økonomiske og sosiale forholdene i landbruket 39 : Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener gode inntektsmuligheter er avgjørende for å sikre matsikkerhet og tilstrekkelig produksjon av trygg mat med høy kvalitet og produksjon av fellesgoder for samfunnet. Samtidig bidrar gode inntektsmuligheter til rimelig fordeling av inntekt og velferd i samfunnet. For å sikre at landbruket skal kunne utføre de mangesidige samfunnsoppgavene som næringen er tildelt, mener et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, næringen må tilbys inntektsmuligheter og sosiale vilkår som sikrer rekrutteringen til næringen. Dette flertallet mener det må føres en aktiv landbrukspolitikk som sikrer aktive utøvere i jordbruket en inntektsutvikling og sosiale vilkår på linje med andre grupper i samfunnet. 38 St.meld.nr s Innst. S.nr s.28 33

34 Målene for omfanget av norsk jordbruksproduksjon er omtalt både i Landbruksmeldinga og Stortingets behandling av denne, og en samlet komité slutter seg til formuleringen i meldinga og uttaler 40 : Komiteen er enig i at jordbruket med bakgrunn i næringens samfunnsoppgaver bør produsere for å dekke etterspørselen etter varer det er naturlig grunnlag for å produsere i Norge, innenfor gjeldende handelspolitikk. Landbrukets bidrag til bosetting og produksjon av fellesgoder er vektlagt både i Landbruksmeldinga og Stortingets behandling av denne 41. Komiteen viser til at det er bred politisk enighet om å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmøsteret. Et aktivt landbruk i alle deler av landet er et viktig bidrag til å oppfylle målet om å bevare hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. Komiteen viser til at jordbruket i tillegg til å produsere mat og andre varer og tjenester også bidrar til å produsere viktige fellesgoder. Komiteen viser til at en løpende matproduksjon i Norge bidrar til å ivareta en langsiktig forsyningssikkerhet av mat. Komiteen viser til at jordbrukets miljøgoder omfatter en rekke ulike samfunnsverdier som kulturlandskap, kulturminner, biologisk mangfold og god dyre- og plantehelse. Komiteen mener at et vakkert kulturlandskap og andre miljøverdier i landbruket er samfunnsgoder som avhenger av et aktivt landbruk. Den nye volumbaserte markedsordningen innebærer et betydelig skift i rammevilkårene for jordbruket, men tilbyr likevel et godt grunnlag for en ambisiøs norsk landbrukspolitikk. Politisk plattform for Stoltenberg III Soria Moria II I sin politiske plattform setter Regjeringen opp følgende hovedmålsetting for landbruket og landbrukspolitikken: 42 Landbruket spiller en viktig rolle for bosetting og sysselsetting i store deler av landet. Norsk landbruks viktigste rolle er å produsere trygg og ren mat for egen befolkning. De siste års matkriser viser betydningen av dette. Landbruks- og matpolitikken legger grunnlaget for næringer og opplevelser innen utmark, reiseliv, næringsmiddelindustri, åpne kulturlandskap og biologisk mangfold. ( ) Målet er å opprettholde et levende og mangfoldig landbruk og et bærekraftig skogbruk over hele landet som gir attraktive arbeidsplasser og sikrer rekruttering. Regjeringen vil: Videreutvikle inntekts- og velferdspolitikken i landbruket fra forrige periode Gjennomgå landbruks- og matpolitikken i en egen stortingsmelding Videreføre jordbruksforhandlingene og markedsordningene. Samvirkets rolle som markedsregulator og avtaker av norske råvarer fra hele landet skal sikres Sikre et landbruk med en variert bruksstruktur over hele landet gjennom en 40 Innst. S.nr s Innst. S.nr s.9,10 og

35 klar distriktsprofil, og videreføre styrking av det grasbaserte husdyrholdet Sikre et sterkt importvern som en viktig forutsetning for opprettholdelse av landbruksproduksjonen og en innovativ og offensiv norsk næringsmiddelindustri i hele landet. Norge skal arbeide internasjonalt for et internasjonalt rammeverk (EØS/WTO) som sikrer dette. Ved en eventuell ny WTO-avtale skal regjeringen ta i bruk alle de virkemidler avtalen gir til å sikre norsk landbruksproduksjon og norsk næringsmiddelindustri. Ved en slik avtale må det gis kompensasjon for tap av innekt. Eventuell videreutvikling av våre avtaler med EU må utformes på en gjensidig fordelaktig basis innenfor partenes respektive landbrukspolitikk ( ) Jordbruksoppgjøret 2010 Hovedpunktene i jordbruksavtalen 2010 kan oppsummeres slik: Økonomisk ramme på 950 mill kr, der økte målpriser utgjør 420 mill kr, og netto økte tilskudd er på 375 mill kr. Ledige midler frå inneværende avtaleår er beregnet inn i ramma og er på 60 mill kr. Økt effekt av skattefradraget utgjør 95 mill kr. Ny inntransportordning for slaktedyr og økt bevilgning med 83 prosent, til 60 millioner kroner bidrar til grunnlaget for et aktivt landbruk over hele landet. Overgang til tollbasert importvern for drikkemelk muliggjør økt målpris på 13 øre per kg melk. Målpris gris ble økt med 45 øre, målpris sau/lam økt med 1,40 kr og egg økt med 0,70 øre. Dyretilskuddet til mjølkeku øker med 200 kr per dyr for de første 16 dyra. Dyretilskuddet til ammeku aukar med 300 kr per dyr for dei første 25 ammekyrne, og med 26 kr for dei neste 25 dyra. Driftstilskuddet for mjølkeku øker med 6300 kr per foretak i Sør-Norge til kr, unntatt for Jærkommunene. De blir skilt ut som egen sone i driftstilskuddet til mjølkeproduksjon, og får kr. I Nord-Norge blir tilskuddet økt med kr til kr per foretak. Driftstilskuddet til ammeku øker til kr per ammeku for de første 50 ammekyrne, og maksismalt tilskudd per foretak blir dermed kr. Økninger i beitetilskudd og arealtilskudd grovfôr. I kapitel 4 Råvareproduksjon, er jordbruksavtalens utslag for referansebrukene vist. 3.7 Internasjonale rammevilkår handelspolitikk Et velfungerende importvern er grunnlaget for den nasjonale prisdannelsen, og dermed helt avgjørende for et landbruk med det omfang og den utbredelse det har i dag. Det nasjonale handlingsrommet vil til enhver tid måtte tilpasses de forpliktelser Norge har tatt på seg i bilaterale og multilaterale avtaler. Nedenfor vil det kort bli pekt på elementer knyttet til rammevilkår knyttet til WTO, EU/EØS, SACU-land og MUL WTO Landbruksavtalen fra Uruguay-runden i WTO legger føringer for den nasjonale landbruks-politikken på områdene markedsadgang (importvern), internstøtte og eksportsubsidier. Rammene for internstøtten er som tidligere beskrevet hovedbegrunnelsen for etableringen av en ny markedsordning 35

36 for storfekjøtt. Forhandlingene om en ny WTO-avtale var nær ved å bli sluttført sommeren I Geneve-møter i desember 2008 ble det lagt fram rapporter om resultatet av arbeidet så langt, og status for hovedelementene synes å være: utfasing av eksportsubsidier innen 2013 kraftig reduksjon i gul og blå internstøtte (52,5% reduksjon for Norge) 70 % tollkutt for norske tollsatser, og et generelt tolltak på 100% Mulighet for et redusert krav om tollkutt og tolltak for et lite utvalg tollinjer, såkalte sensitive produkter. De som velger å benytte seg av dette unntaket, må tilby motytelse i form av utvida importkvoter med lav eller ingen toll. WTO-forhandlingene viser for tiden liten framdrift, og det kan ikke ventes at det foreligger en ny avtale i neste prisperiode. SPS-avtalen i WTO trådte i kraft 1. januar 1995 samtidig med landbruksavtalen. Avtalens formål er å regulere tiltak som påvirker internasjonal handel og som iverksettes for å beskytte folke-, dyre- og plantehelse. Som det omtales i kap.5.4, er tilstanden for den norske plante- og dyrehelsa på et unikt og høyt nivå. SPS-avtalen slår fast at hvert medlemsland skal ha rett til fritt å fastsette sine beskyttelsesnivå ut fra sin helsesituasjon, og så iverksette de veterinære og plantesanitære tiltak som landet anser som nødvendig, for å ivareta beskyttelsesnivået. Viktige krav til de tiltak som anvendes, er at de baseres på et vitenskapelig grunnlag, at de baseres på særskilte risikovurderinger og at de ikke er mer handelshindrende enn nødvendig for å sikre det aktuelle beskyttelsesnivået EU/EØS EØS-avtalen omfatter ikke jordbruk og jordbruksvarer, men i Artikkel 19 avtaler partene at de med to års mellomrom skal gå gjennom vilkåra for handel med basis jordbruksprodukter med sikte på en gradvis liberalisering. Forhandlingene skal foregå innenfor eksisterende landbrukspolitikk og videre reduksjoner i handelshindringene skal skje på gjensidig fordelaktig basis. Den første Artikkel 19 - avtalen ble godtatt av Stortinget i juni 2003, og det ble da åpnet for gjensidige tollfrie kvoter på 800 tonn kjøtt, fordelt på flere produkter. Forhandlinger om revisjon av avtalen startet i 2006, og Norge og EU har gjennomført flere forhandlingsrunder. På forhandlingsmøte i Brussel den 29/ ble partene enige om en ny avtale. For kjøtt innebærer avtalen at EU (eksklusivt fram til DOHA-runden blir avsluttet) får tilgang til de såkalte Single pocket-kvotene (den delen av de nye WTO-kvotene som Norge har fått tilordnet helt slakt) De nye kvotene er: - tollfri kvote på ferskt storfekjøtt, helt slakt : 900 t - tollfri kvote på ferskt svinekjøtt, helt slakt: 600 t - tollfri kvote på ferskt fjørfekjøtt, helt slakt: 800 t I tillegg: - utvida tollfri kvote for skinke med bein med 200 t (pt : 200 t), i alt 400 t - utvida tollfri kvote for pølser med 200 t (pt: 200 t), i alt 400 t - utvida tollfri kvote på kjøttboller med 50 t (pt: 150 t), i alt 200 t - utvida tollfri kvote på baconcrisp med 100 t (pt: 250 t), i alt 350 t - utvida tollfri kvote på blod med 50 t (pt 300 t, i alt 350 t - utvida kvote med 100 t og toll 5 kr/kg for svinelever ( pt. kvote på 250 t fryst svinelever), i alt 350 t og alt med toll 5 kr/kg 36

37 - ny kvote for fersk and/andebryst med 100 t og toll på 30% (ca 30 kr/kg). - tollsatsen på svinefett blir bundet til kr 10,50 per kg Alle kjøttkvotene blir fordelte ved auksjon SACU- land og Minst Utvikla Land (MUL) Etter at FN etablerte UNCTAD i 1964 (United Nations Conference on Trade and Development), kom handel for alvor inn i utviklingsarbeidet både i FN og i medlemslandene. Mange industriland etablerte i ettertid et system med generelle tollpreferanser for import fra utviklingsland. Norge gjorde i 1971 vedtak om å opprette en slik ordning, som omtales som GSP-systemet. GSP-systemet er et akseptert unntak fra prinsippet om bestevilkårs-behandling i WTO, og innebærer at utviklingslandene får bedre markedsadgang enn andre land. Det er opp til hvert enkelt land selv å fastsette hvilke utviklingsland som skal omfattes av ordningen, hvilke produkter som skal omfattes av systemet, og hvilke preferansetollsatser som skal brukes. Hvert land står derfor i prinsippet også fritt til ensidig å trekke tilbake eller endre GSP-bestemmelser. GSP-systemet har blitt forandret en rekke ganger. Statsbudsjettet for 2011 inneholder også forslag om justeringer, jfr nedenfor. I forbindelse med Jordbruksoppgjøret i 2001, St.prp.nr 92 ( ), vedtok Stortinget at det fra 2002 skal innføres toll- og kvotefri markedsadgang for alle produkter fra de landa som til en hver tid er oppført på FN sin MUL-liste. Samtidig ble det etablert særlige regler for Botswana og Namibia, som hadde falt ut av MUL-lista. EFTA og SACU (Southern African Customs Union) ble enige om en frihandelsavtale i 2006, og som en del av denne, avtalte Norge en bilateral landbruksavtale med Botswana og Namibia. I denne avtalen ble de eksisterende tollfrie importvolumene på storfekjøtt på 2700 tonn uten bein ført videre, og i frihandelsavtalen ble det etablert en ny kvote på 500 tonn beinfritt storfekjøtt (665 tonn kjøtt med bein). I Statsbudsjettet for 2008, St.prp.nr 1 ( ) foreslo Regjeringen å utvide ordninga med tollog kvotefri markedsadgang fra å omfatte de 50 minst utvikla landa (MUL), til også å omfatte 14 andre låginntektsland som befinner seg på den til en hver tid gjeldende DAC-liste og har mindre enn 75 millioner innbyggere. Stortinget sluttet seg til forslaget, og dermed er det i dag 64 land som har toll- og kvotefri markedsadgang for kjøtt til Norge. I Statsbudsjettet for 2009, St.prp. Nr 1 ( ) foreslo Regjeringen å utvide særordningen som gjelder for Botswana og Namibia, til også å omfatte Swaziland. Stortinget sluttet seg til forslaget, og dette betyr det er tollfri import for alle varer fra Swaziland, med unntak for visse landbruksvarer. Det ble samtidig opprettet et eget indikativt tak på 500 t for beinfritt storfekjøtt fra Swaziland. Samlet utgjør de tollfrie importvolumene fra SACU-landene etter dette 3700 t beinfritt storfekjøtt, noe som tilsvarer 4921 tonn omregnet til kjøtt med bein. I forslaget til Statsbudsjett for 2011 har Regjeringen foreslått å etablere et indikativt tak for tollfri import av lam på 400 tonn fra Namibia Botswana og Swaziland Dette tilsvarer 532 tonn lam med bein. Stortinget sluttet seg til forslaget i Innst. nr. 3 S ( ). 37

38 I DOHA-runden i WTO ble det på Ministermøtet i Hong Kong 2005 full enighet om toll- og kvotefri markedsadgang for 97 % av alle varer frå MUL-land. Dette har Norge støttet, og norsk politikk på området går lengre enn dette, jfr ovenfor Oversikt importkvoter I tabell 3.4 nedenfor vises de forskjellige importkvoter som er aktive nå. I tillegg er den foreslåtte utvidelsen av importkvotene som følge av en eventuell ny WTO avtale (Doha) tatt inn som en illustrasjon, med de volumer som følger av WTO-dokumenter fra juli 2008 med de presiseringer som ble lagt fram av Forhandlingsleder Falconer i Geneve i desember Importkvoter etter opprinnelse (tonn) Kvoteopprinnelse Storfe Gris Lam Fjørfekjøtt WTO (dagens) SACU (GSP+FTA) 4 921* 532 Island 600* Art-19 (fra 2011) 900*** 600*** 800*** Sum gjeldende importkvoter WTO (Avtaleforslag DOHA-runden) Sum gjeldende og potensielle importkvoter * Kvoteregime uten auksjon (untatt 665 t storfekjøtt) ** Nye kvoter avtalt som "single pocket - kvoter" som vil bli omgjort til WTO-kvoter ved en ny WTO-avtale Tabell 3.4 Gjeldende og potensielle importkvoter for kjøtt Noen GSP-bestemmelser om reduserte tollsatser Visse GSP-varer, bla. svært mange kjøttvarer, med opprinnelse i et ordinært GSP-land, oppnår 10 % reduksjon av gjeldende (ordinære) tollsats for vedkommende vare. Visse GSP-varer fra et ordinært GSP-land skal oppnå 30 % reduksjon av gjeldende (ordinære) tollsats for vedkommende vare, men dette gjelder bare for varer innenfor WTO-kvotene, jfr. tabell ovenfor. Et ordinært GSP-land er et utviklingsland som ikke er et MUL eller et Lavinntektsland med MULvilkår. Landlisten over ordinære GSP-land består av mer enn 70 land. 38

39 3.8 Oppsummering og vurdering: Makroøkonomi, forbrukertrender og rammevilkår Norge klarte seg bedre enn de fleste andre land gjennom finanskrisen og aktiviteten i økonomien er på veg opp. I forslaget til Statsbudsjett anslås en vekst i fastlandsøkonomien på 1,7 prosent i år og 3,1 prosent neste år. Dette er over trendveksten i økonomien. Arbeidsledigheten ventes å holde seg rundt 3½ prosent. Samtidig er rentenivået lavt og det er forventet å være lavt framover. Husholdningenes realinntekt økte med hele 5,5 prosent i 2009, samtidig som det ikke var vekst i husholdningenes konsum. For 2010 og 2011 er det forventet en vekst i husholdningenes konsum på 2 ¾ prosent og 3 ¼ prosent. På den andre siden er det grunn til å være oppmerksom på en relativt sterk kronekurs og de utfordringene dette medfører i forhold til norske eksportnæringer og grensehandel. Det er også knyttet usikkerhet til virkningene av krisen i Irland og de andre landene i Eurosonen som har store økonomiske utfordringer. Det var en beskjeden økning på en prosent i forbrukerprisen for matvarer de siste 12 månedene. For kjøtt samlet sett var prisøkningen på 0,5 prosent. Både handelsstatistikk og forbrukerundersøkelser viser at pris er blitt viktigere for folks handlemønster. Det har vært en betydelig økning i handelens egne merkevarer i 2009 og Videre viser undersøkelser at det nå er mindre viktig for forbrukeren at varen er norsk. Sammen med et økende fokus på helse og ulike aktørers råd om å spise mindre rødt kjøtt gir dette en utfordrende situasjon for kjøttindustrien. Vurdering: De makroøkonomiske forhold og forbrukertrendene tilsier at det ligger til rette for en begrenset prisøkning i prisperioden. Den registrerte importen av kjøtt har vist en nedgang i Samtidig har det vært en betydelig økning av grensehandelen. Ny Artikkel 19 avtale mellom EU og EØS har medført nye tollfrie importkvoter fra EU, blant disse 900 tonn storfekjøtt. Dette er import en må ta høyde for i markedsordningen for storfe. Tilsvarende må en ta høyde for importen fra SACU, som utgjør en ikke ubetydelig andel av forbruket. WTO-forhandlingene viser for tiden liten framdrift, og det ligger ikke an til at det vil foreligge en ny avtale i neste prisperiode. 39

40 Antall foretak Gjennomsnittlig areal, daa Grunnlagsdokument 1. halvår Råvareproduksjonen Kapitlet gir en oversikt over status, utviklingen og vurderinger av framtidig produksjon i jordbruket, med hovedvekt på storfekjøttproduksjon. Det er i hovedsak brukt tall fra Budsjettnemnda for jordbruket, Statens Landbruksforvaltning og SSB. Grunnlagsdokumentet for prisperioden 1. juli 31. desember 2010 (forrige grunnlagsdokument) ble laget i etterkant av jordbruksoppgjøret Det har ikke skjedd betydelige endringer i de viktigste premissene og vurderingene omring råvareproduksjonen. Det er derfor kun gjort mindre redaksjonelle endringer i kapitlet fra forrige grunnlagsdokument. 4.1 Produksjon, strukturutvikling og produksjonskapasitet Antall foretak og strukturutvikling Basert på antall søkere om produksjonstilskudd i jordbruket per 31. juli 2009 var det aktive jordbruksbedrifter i Norge. Dette er 776 færre enn året før, og tilsvarer en nedgang på 1,6 prosent. Tallene indikerer at de siste års trend med noe lavere avgang i antall jordbruksbedrifter ser ut til å fortsette. En må tilbake til begynnelsen av 1990-tallet for å finne et år med tilsvarende nedgang i antall jordbruksbedrifter per år. 43 Jordbruksarealet er relativt stabilt selv om antall jordbruksbedrifter går ned. Figur 4.1, som viser antall jordbruksforetak og gjennomsnittlig jordbruksareal, illustrerer denne utviklingen med økende bruksstørrelse Antall foretak og gjennomsnittlig jordbruksareal Figur 4.1. Antall foretak og gjennomsnittlig jordbruksareal 1979,1989,1999 og SSB, SLF;

41 Mjølkeku, Ammeku, Sau, Avlssvin og Slaktesvin Høner Grunnlagsdokument 1. halvår 2011 Ser en på utviklingen i antall foretak med husdyr i perioden er utviklingen nokså dramatisk. Antall foretak som driver melk, er redusert med snaut 44 prosent, mens antall foretak med ammeku er tilnærmet uforandret. Antall produsenter med sau er redusert med 33 prosent og antall produsenter med avlspurker er redusert med nær 55 prosent. Antallet kyllingprodusenter viser en økning med 14 prosent i perioden. 45 De siste ti åra har det vært en betydelig vekst i antall samdrifter i melkeproduksjon. I perioden var veksten i gjennomsnitt 17 prosent per år. 46 I 2009 har det på grunn av muligheten for kvoteleie vært en reduksjon i antall samdrifter. 31,8 prosent av total melkekvote er per i dag knyttet til samdrifter. Husdyrproduksjonen foregår på stadig færre, men større enheter. Utviklingen er vist i figur 4.2. For den siste åtteårsperioden har egg- og svineproduksjonen vært blant de produksjonene med raskest strukturendring. For begge produksjonene har gjennomsnittlig besetning økt med nær 150 prosent. I samme periode økte gjennomsnittsbesetningen 43,5 prosent i melkeproduksjon, 79 prosent for ammeku og 37 prosent for sau. Antall dyr per foretak Mjølkeku Ammeku Sau over 1 år Avlssvin Slaktesvin Høner Figur 4.2 Utvikling besetningstørrelse husdyrproduksjonen SLF Norsk Landbruk en situasjonsbeskrivelse SLF Norsk Landbruk en situasjonsbeskrivelse SSB illustrasjon Nortura

42 * Produksjon i tonn Grunnlagsdokument 1. halvår Produsert mengde Figur 4.3. viser produksjonsutviklingen i husdyrproduksjonen. Tallene viser at de kraftfôrbaserte husdyrproduksjonene gris, kylling og kalkun har hatt betydelig økning fra 1990 fram til i dag og prognose for neste år. Størst økning både absolutt og i prosent har det vært for kylling. Produksjonen av egg har vært relativt stabil fram til de siste par årene som har hatt en relativt kraftig vekst. For storfekjøtt var det økning fram til omtrent årtusenskiftet, mens produksjonen er redusert etter dette. Produksjonen av sau/lam har vært relativt stabil. Produksjonsutvikling Storfe Gris Sau/lam Egg Kylling Kalkun 20 0 Figur 4.3 Produksjonsutvikling storfe, gris, sau/lam, egg, kylling og storfe , der 2010 er prognose Kilde: Nortura Totalmarked. 42

43 4.1.3 Melkekvoter og sammenhengen med storfekjøttproduksjon Melkeproduksjonen er underlagt kvoter. Formålet med kvoteordningen er å tilpasse produksjon og avsetning i markedet. Kvotene er knyttet til den enkelte landbrukseiendom. Melkeproduksjon skal foregå med foretakets egne dyr i eget fjøs på eiendommen som har kvoten. Kvoter kan inngå i samdrift eller leies ut. Ved kvoteleie stilles det blant annet vilkår om tidligere leveranse, og at eiendommene kvotene er knyttet til ligger i samme fylke/omsetningsregion. Leieavtaler må inngås for minimum 5 år, og det er kun enkeltprodusenter som kan leie kvote. Melkekvoter er omsettelige, i den forstand at de kun kan selges hele og at minst 50 prosent må selges til staten, mens resten kan selges privat innenfor fylket/regionen. Enkeltprodusenter har et kvotetak på liter, mens samdrifter har et kvotetak på liter. En melkeprodusent kan i prinsippet velge to ulike strategier for å fylle melkekvoten: Enten mange kyr med moderat ytelse eller relativt få kyr med høy ytelse. Den optimale tilpasningen vil være avhengig av forholdene hos den enkelte produsent og ikke minst regelverket for tilskudd. Etter en nedgang i avdrått fra har avdråtten økt hvert år siden og har nå passert 7 000kg melk per ku. Dette er mer enn 900 kg mer enn i Utviklingen er vist i figur 4.4 Figur 4.4 Årsavdrått per ku Kilde: Tine Rådgivning og Medlem - hentet

44 Økningen i avdrått har redusert behovet for antall melkekyr. Samtidig har det vært en svak økning i antall ammekyr, men samlet har tallet på mordyr gått tilbake. Dette har gitt nedgang i produksjonskapasiteten og produksjonen av storfekjøtt. Figur 4.5 viser illustrerer utviklingen. Antall melkeku, ammeku og totalt Mjølkeku Ammeku Sum kyr Figur 4.5 Antall melkeku, ammeku og total antall kyr Vurdering av produksjonskapasitet for storfekjøtt framover Næringens evne til å forsyne markedet i normalsituasjoner (dvs. uten bruk av produksjonsregulering eller suppleringsimport) er et godt uttrykk for hvor optimal produksjonskapasiteten er i de enkelte produksjoner. Markedsutviklingen det siste året og prognosen for de neste 12 mnd blir det redegjort for i kap. 6. Det vil i dette kapitlet derfor bare bli gjort vurderinger av mer langsiktig art for storfe. I en tiårsperiode fram til 2009 var det en betydelig underdekning av norskprodusert storfekjøtt, og de siste årene fram til 2009 har importen utgjort mer enn 10 % av nasjonalt forbruk. Dette henger først og fremst sammen med nedgangen i tallet på mordyr som er beskrevet foran. Etter en så lang periode med stagnasjon og reduksjon i produksjonen, kan det være grunnlag for å anta at produksjonskapasiteten også i form av bygninger og annet produksjonsutstyr kan ha blitt varig redusert. På den annen side har næringen i en undersøkelse som ble utført av Landbrukets Utredningskontor ( ) gitt tilbakemeldinger som kan tyde på at potensialet og ambisjonene om å øke produksjonen er betydelig. Produsentene av melk, storfekjøtt og sau ble spurt : Tror du at du vil levere mer eller mindre storfekjøtt om tre år enn du gjør i dag? (etter antall levende dyr til slakt) prosent svarte at de ville øke produksjonen, 47 prosent ville levere omtrent som i dag, mens henholdsvis 3 og 7 prosent ville redusere eller avvikle produksjonen. På bakgrunn av svarene i undersøkelsen beregnet Eldby og Tufte et potensial for økt storfekjøttproduksjon til 26 prosent i en treårsperiode. Mye tyder på at forutsetningene som skulle til for å utløse denne produksjonsveksten ikke er oppfylt siden undersøkelsen er tatt opp. 50 Kilde SSB, og SLF, hentet ill. Nortura, 51 Hanne Eldby og Torbjørn Tufte: Framtidsplaner for produsenter av rødt kjøtt og melk. Landbrukets Utredningskontor, Rapport

45 Storfekjøttproduksjonen er den kjøttproduksjonen som ut fra biologiske egenskaper trenger lengst tid på å bygge opp ny produksjonskapasitet. Rapportert utvikling og prognosen for 2010 viser at nasjonale tilførsler og eksisterende importkvoter samt inngående reguleringslager ser ut til å gi god dekning av markedet for storfekjøtt. Dette tilsier at en må være varsom med tiltak for å øke produksjonskapasiteten. Avhengig av priselastisiteten for et produkt vil etterspørselen gå ned ved økende pris, alt annet likt. Priselastisiteten for storfekjøtt er i området 0,5. Det vil si at en økning av prisen med 2 prosent vil redusere volumet med 1 prosent. Samtidig vil en økende pris også ha en produksjonsstimulerende effekt. På sikt vil en derfor kunne styre mot markedsbalanse hvis prisen settes riktig. Et annet forhold som er verdt å trekke med i vurderingen av framtidig produksjonskapasitet, er at importkvotene etter en evt. ny WTO-avtale vil overstige tonn per år, når WTO-kvoter og SACU-kvoter slås sammen, jfr. kap Inntekts- og kostnadsutviklingen i jordbruket Kapitlet gir en framstilling av inntekts og kostnadsutviklingen i jordbruket. Tallene bygger i stor grad på publikasjoner utgitt av Budsjettnemnda for jordbruket Inntektsutvikling Budsjettnemnda for Jordbruket beregner inntektsutviklinga i jordbruket med bakgrunn i faktiske og normaliserte regnskaper. De normaliserte regnskapene viser en inntektsøkning fra på kroner per årsverk etter at det er tatt hensyn til jordbruksfradraget For årene er det beregnet en økning på kroner. Etter jordbruksforhandlingene 2010 prognoseres en inntektsvekst fra 2010 til 2011 på kroner. 45

46 Tabell 4.1 viser inntekts og kostnadsutviklingen for landbruket totalt sett for årene , der 2009 er foreløpige tall og 2010 er budsjettall før jordbruksoppgjøret Resultater etter normaliserte regnskaper fra Totalkalkylen * 2010** Sum produksjonsinntekter, mill kr Direkte tilskudd, mill kr Totale inntekter, mill kr Driftskostnader (ikke varige), mill kr Kapitalkostnader, mill kr Realrente lånt kapital Sum kostnader, mill kr Vederlag arbeid og egenkapital Antall årsverk Kroner per årsverk Verdi jordbruksfradraget kr /årsverk Totalt, kr/årsverk Endring fra året før Prosent vis endring -2,0 % 0,1 % 15,9 % 3,2 % 12,8 % 15,6 % * Foreløpig regnskap ** Budsjett - Etter jordbruksavtalen 2010 Tabell 4.1 Resultat etter normaliserte regnskaper Inntektssammensetning Figur 4.6 viser sammensetningen av inntektene i jordbruket fordelt på produksjonsinntekter (inntekter fra markedet), direkte støtte, og inntektsvirkningen av jordbruksfradraget. Figuren viser at nær sagt hele veksten i jordbrukets totale inntekter i årene kom fra markedet. Budsjettstøttens og inntektseffekten av jordbruksfradraget andel av inntektene ble redusert fra 32,0 prosent i 2003 til 30,0 prosent i I budsjettet for 2010 er det anslått at et brudd på denne trenden, med en anslått vekst i inntektene fra markedet på 1,8 prosent, mens direkte tilskudd er anslått til å øke med 5,3 prosent. Dette innebærer at direkte tilskudd anslås å utgjøre 30,7 prosent av jordbrukets totale inntekter i Budsjettnemnda for jordbruket,. Utredning nr. 1. Jordbrukets totalregnskap 2008 og Jordbrukets totalbudsjett Registrerte og normaliserte tall, avgitt juni

47 millioner kroner millioner kroner Grunnlagsdokument 1. halvår 2011 Totale inntekter i jordbruket - marked og tilskudd Totale inntekter + virkning av jordbruksfradrag Totale inntekter inkludert direkte tilskudd Sum produksjonsinntekter Direkte tilskudd Inntektseffekt av jordbruksfradrag * 2010** Figur 4.6 Jordbrukets totale inntekter marked og tilskudd Produksjonsinntekter Figur 4.7 viser utviklingen i produksjonsinntekter for de viktigste produksjonene i jordbruket. Utviklingen er en funksjon av pris og volum. Produksjonsinntektene fra husdyrbruket utgjør omtrent 70 prosent av produksjonsinntekten i jordbruket. Andelen er økende, jmf punktet foran. Produksjonsinntekter jordbruket Korn erter og oljefrø Hagebruk Melk Kjøtt Egg * 2010** Figur 4.7 Produksjonsinntekter i jordbruket Kilde: Budsjettnemnda - Utredning nr Kilde Budsjettnemnda Totalkalkylen

48 millioner kroner Grunnlagsdokument 1. halvår Utvikling i ikke-varige kostnader Figur 4.8 viser utvikling i de såkalte ikke-varige kostnadene i jordbruket. Andre kostnader består av frakt, emballasje, ensileringsmidler, veterinær, forsikringer, etc. Ikke-varige kostnader Gjødsel og kalk Innkjøpt kraftfôr Annet innkjøpt fôr Såfrø og planter Energi og smøremidler Andre kostnader Vedlikehold * 2010** Figur 4.8 Utviklingen i ikke-varige kostnader. 55 Kraftfôr er den klart største kostnadsfaktoren i norsk landbruk. Som illustrasjonen viser har det vært en betydelig økning i kraftfôrkostnadene fra Det er videre budsjettert med en økning i 2010, selv om kostnadsveksten anslås til å flate ut. På grunn av prisavtalene på det norske markedet slo den kraftige prisoppgangen internasjonalt på gjødsel i 2007 og 2008 for fullt først ut i 2009 i Norge. Dette bidro til at gjødselkostnadene i jordbruket økte med 51 prosent fra I totalkalkylen for 2010 er det beregnet at gjødselkostnaden reduseres med 22 prosent fra I forhold til 2008 er det en økning på 17 prosent. 55 Budsjettnemnda Totalkalkylen. tabell

49 millioner kroner Grunnlagsdokument 1. halvår Kapital og realrentekostnader Figur 4.9 viser utviklingen i kapitalslit, leasing av maskiner og realrente av lånt kapital i årene , der 2009 er foreløpige tall og 2010 er budsjettall. Kapitalslitet er satt lik de årlige beregnede avskrivningene til varige driftsmidler, mens leasing er leie av varige driftsmidler gjennom finansieringsselskaper. Realrente regnes i Totalkalkylen på følgende måte: Realrente på lånt kapital = Nominelle rentekostnader effekt av finansiering. I normaliserte regnskaper er prisstigningsgevinsten (effekt av finansiering) på lånt kapital glattet over 3 år ved å beregne gjennomsnittet av det enkelte og de to foregående års prisvekst. Kapital- og realrentekostnader Leasing av maskiner Kapitalslit Realrente på lånt kapital * 2010** Figur 4.9 Kapital og realrentekostnader Budsjettnemnda Totalkalkylen. tabell

50 mill kroner Grunnlagsdokument 1. halvår 2011 Realrenten på lånt kapital har endret seg betydelig de siste årene. Realrentekostnadene for jordbruket i 2010 er budsjettert millioner lavere enn i Dette er tall som gir betydelige utslag i Totalkalkylen for jordbruket Bruttoinvesteringer Figur 4.10 viser utviklingen i bruttoinvesteringer i jordbruket i perioden Tallene viser at investeringene i norsk jordbruk, målt i faste kroner var på sitt høyeste i tiden rundt opptrappingsvedtaket og fram til begynnelsen på 1980-tallet. Deretter falt investeringene kraftig og var gjennom store deler av 1990-tallet mindre enn halvparten av toppårene. De siste årene fram mot 2008 ble det registrert en økt investeringsvilje. Økningen kan både knyttes til økte investeringer i antal nye bygninger, men en stor del må også forklares gjennom særlig økning i byggekostnader i perioden. For 2009 er det registrert et fall i investeringene med hele 25 prosent (faste kr) i forhold til året før, og det er budsjettert med en ytterligere nedgang på 5,9 prosent i Tallene bak figuren viser også en klar tendens mot økt bruk av leasing. Investeringer * Løpende priser Faste 2008-priser Figur 4.10 Investeringer i jordbruket Referansebrukene Budsjettnemnda for Jordbruket legger fram referansebruksberegninger i en egen utredning. Dette er beregninger på bruksnivå for ulike produksjoner, bruksstørrelser og områder. Hensikten med beregningene er blant annet å vise inntektsutviklingen og å beregne virkninger av endringer som følge av jordbruksoppgjørene. Beregningene omfatter 27 ulike referansebruk, og bygger på registrerte tall i driftsgranskningene. En nærmere gjennomgang av prinsipper og bakgrunnsinformasjon kan hentes på: 57 Budsjettnemnda Totalkalkylen 2010, tabell

51 REFERANSEBRUKSBEREGNINGER Utslag avtale Årsverk før avtale inkl kosntadsjustering 1 Melk og storfeslakt. 19 årskyr Landet 1, Korn. 336 dekar korn Landet 0, (9 700) 3 Sau. 133 vinterfôra sauer Landet 1, Melkeproduksjon geit. 82 årsgeiter Landet 1, Svin og korn. 45 avlssvin dekar korn Landet 1, Egg og planteprodukter høner dekar korn Landet 1, Poteter og korn. 86 dekar poteter dekar korn Landet 1, Storfeslakt/ammeku. 18 ammekyr Landet 1, Frukt/bær og sau. 40 dekar frukt + 12 vinterfôra sauer Landet 1, Fjørfekjøtt og planteprodukter fjørfeslakt Landet 1, Økologisk melk og storfeslakt. 19 årskyr Landet 1, Melk og storfeslakt. <15 årskyr (12) Landet 1, Melk og storfeslakt. >15 årskyr (23) Landet 2, Melk (de 40 største brukene). 37 årskyr Landet 2, Melk og storfeslakt. 22 årskyr Østlandets flatbygder 1, Melk og storfeslakt. 17 årskyr Østlandets a. bygder 1, Melk og storfeslakt. 34 årskyr Agder og Rog., 2, Melk og storfeslakt. 18 årskyr Agder/ Rog. a. bygder 1, Melk og storfeslakt. 18 årskyr Vestlandet 1, Melk og storfeslakt. 19 årskyr Trøndelag 1, Melk og storfeslakt. 17 årskyr Nord-Norge 1, Korn. <400 dekar korn (236 dekar korn) Østlandet 0, (11 100) 23 Korn. >400 dekar korn (673 dekar korn) Østlandet 0, (12 700) 24 Korn og korn/svin. 287 daa + 23 avlssv. Trøndelag 1, Sau. 101 vinterfôra sauer Vestlandet 0, Sau. 155 vinterfôra sauer Nord-Norge 1, Sau(de 25 største brukene). 223 v.f.sauer Landet 1, Tabell 4.2 Referansebrukene. 59 Tabell 4.2 viser hvordan vederlaget til arbeid og egenkapital per årsverk har utviklet seg fra med beregninger for 2010 før jordbruksoppgjøret og virkningen av jordbruksoppgjøret 2010 i egen kolonne. Referansebrukene merket med fet skrift er de som dekker produksjon av storfekjøtt. Det er spesielt verdt å merke seg referansebruk nr 8, det eneste som dekker spesialisert kjøttproduksjon på storfe. Bruket ligger lavt i nivå på vederlag for arbeid og egenkapital per årsverk. Dette påpekes da også i jordbrukets krav til jordbruksforhandlingene, der det vises til at denne driftsformen blir stadig viktigere for å dekke den norske etterspørselen etter storfe. 4.3 Produktivitet Det er flere måter å regne produktivitetsutvikling på. Bruttoinntekten sett i forhold til den sammenveide innsatsen for de tre faktorene arbeid, kapital og vareinnsats (multifaktorproduktivitet) anses i følge OECD som særlig aktuell når en skal beregne produktivitetsutviklingen for en næring. Denne gir en økning på 22 prosent for perioden eller 1,9 prosent i gjennomsnitt pr. år. Andre beregningsmåter er allikevel mer vanlig når produktivitetsutvikling omtales. Arbeidsproduktivitet beregnet på grunnlag av bruttoprodukt er ifølge OECD det mest brukte enkeltproduktivitetsmålet. I Norge er arbeidsproduktivitet mye brukt i ulike sammenhenger. Sammenstillingen i tabell 4.3 viser en økning av bruttoarbeidsproduktivitet med 60 prosent fra 1999 til Den årlige økningen blir 4,8 prosent. Kapitalproduktivitet er et annet 51

52 enkeltfaktormål som blir benyttet i noen sammenhenger. Bruttokapitalproduktiviteten viser en økning på 21 prosent for perioden og en årlig gjennomsnittlig økning på 2,0 prosent. Sammenveid produktivitet for arbeid og kapital på grunnlag av bruttoprodukt blir i følge OECD også mye brukt (flerfaktor). Denne økte med 43 prosent for perioden eller 3,6 prosent i gjennomsnitt per år. Flerfaktorproduktivitet Enkeltfaktorproduktivitet Bruttoinntekt/ Arbeid, kapital og vareinnsats (multifaktorproduktivitet Bruttoprodukt/ Arbeid og kapital Bruttoprodukt/Arbeid Bruttoprodukt / Kapital Årlig endring i prosent 2,0 3,6 4,8 2,0 Tabell 4.3 Produktivitetsutvikling Oppsummering og vurdering: Råvareproduksjon Landbruket kan i hele etterkrigstida vise til en utvikling med økning i den totale produksjonen, samtidig som antall landbruksforetak og antall årsverk i landbruket har gått ned. Produktivitetsveksten i næringa har vært betydelig. Effektivisering og produktivitetsvekst er sammen med prisvekst de viktigste metodene næringen benytter seg av for å oppnå lønnsomhet i produksjonen. Effektivisering vil være aktuelt både for de varige og de ikke-varige utgiftene i produksjonen. I Norge vil en likevel måtte forholde seg til at de naturgitte forholdene langt fra er optimale for å hente ut alle skalafordeler. Dette vil særlig være tilfelle i de grovforbaserte produksjonene, der tilgjengelige arealer i akseptabel avstand vil sette grenser for strukturutviklingen. I tillegg vil viktige politiske mål både i forhold til distriktsbosetting og produksjon av fellesgoder gi bidrag til styring av strukturutviklingen. På grunn av økende avdrått i melkeproduksjonen har antall melkekyr gått ned i den siste tiårsperioden. Dette er bare delvis kompensert med et økende antall ammekyr. Resultatet har blitt reduksjon i storfekjøttproduksjonen og underdekning i markedet. Resultatet fra årets Jordbruksoppgjør legger opp til en økning i inntektene pr årsverk med ca kr i 2011 i forhold til 2010 før oppgjør. Det er særlig lagt opp til å styrke melkeproduksjon og andre grasbaserte produksjoner. Selv med en klar satsing på det grasbaserte husdyrholdet i de siste jordbruksoppgjørene, kommer referansebruket med storfeslakt/ammeku relativt dårlig ut i vederlag til arbeid og kapital 60 Kilde: Totalkalkylen

53 sammenliknet med de fleste andre referansebrukene. For kombinasjonsbrukene med mjølk og storfekjøttproduksjon ser situasjonen noe bedre ut. Vurdering: I de siste årenes jordbruksoppgjør har de grovfôrbaserte produksjonene blitt prioritert. Fallende tilførsler over tid tilsier likevel ytterligere behov for inntektsøkning hos kjøttprodusenten. Isolert sett tilsier dette økt engrospris for storfekjøtt. 53

54 5 Status og utviklingstrekk i industrien Det er et gjensidig avhengighetsforhold mellom matvareindustrien og primærlandbruket. Uten en sterk innenlandsk landbruksbasert matvareindustri ville den norske landbruksproduksjonen vært marginal. På den andre siden er også store deler av matindustrien avhengig av norsk landbruksproduksjon og den tollbeskyttelsen landbruksvarene har. 5.1 Sysselsetting Norsk matindustrien sysselsetter om lag personer 61, og er dermed den nest største industrinæringen i Norge, etter verkstednæringen. Matindustrien står dermed for knapt en femtedel av industrisysselsettingen nasjonalt. Av dette har kjøttindustrien en sysselsetting på i overkant av Kjøttbransjen er dermed den største greina i matindustrien. Det gjennomføres omfattende struktur- og nedbemanningstiltak i viktige deler av kjøttbransjen i Produksjonsverdi I 2009 var produksjonsverdien i matvareindustrien på 173 mrd. kroner, dette tilsvarer eller 23 prosent av industriens totale produksjonsverdi 62. Matvareindustriens andel har økt med 4 prosentpoeng fra Dette skyldes stagnasjon og nedgang i øvrig industris produksjonsverdi i 2008 og Produksjonsverdien i matvareindustrien økt med 103 prosent fra 1993 til 2009, mot en økning på ca. 195 prosent i øvrig industri. Figur 5.1 viser de ulike bransjenes andel av produksjonsverdien i matindustrien (eks tobakk). Kjøttindustrien har en andel på 25 prosent. 63 Figur 5.1 Andel produksjonsverdi i matindustrien Nordlund, Anders R (red). Mat og industri 2010 status og utvikling i norsk matindustri. 62 Nordlund, Anders R (red). Mat og industri 2010 status og utvikling i norsk matindustri. 63 SSB: hentet

55 Millioner kroner Grunnlagsdokument 1. halvår Bruttoinvesteringer Bruttoinvesteringene i matvareindustrien utgjorde i 2009 om lag 4,4 mrd. kroner mot 5,8 mrd året før. Matvareindustriens bruttoinvesteringer utgjorde 23,9 prosent av de totale investeringene i norsk industri i Dette er en økning av andelen av industriinvesteringene på over 7 prosentpoeng. 64 Som figuren viser er det store fallet i investeringer i øvrig industri som bidrar til at matindustriens andel har økt så betydelig. Bruttoinvesteringer i matindustrien og annen industri ,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % Industri Matindustrien Andel matindustri ,0 % Figur 5.2 Bruttoinvesteringer i matindustrien og annen industri. 5.4 Verdiskaping Matvareindustrien er en viktig verdiskaper innen norsk industri og sto for i overkant av 16 % av industriens totale verdiskaping, målt som bruttoprodukt, i Verdiskapingen har økt mindre i matindustrien enn i annen industri. Fra har verdiskapingen i industrien økt med 140 prosent, mens den er økt med 113 i matindustrien Arbeidskraftproduktivitet Matvareindustrien har hatt en noe lavere vekst i arbeidskraftsproduktiviteten (her målt som produksjon delt på timeverksforbruket) enn i industrien totalt i store deler av perioden 1993 til Årlig gjennomsnittlig vekstrate i industrien totalt har vært 4,1 prosent, mens den er 3,1 prosent i matindustrien. I 2009 økte matindustriens arbeidskraftproduktivitet med 4,3 prosent, mens den økte med 1,3 prosent i industrien totalt Nordlund, Anders - Mat og industri 2010, NILF 65 Nordlund, Anders - Mat og industri 2009, NILF 66 Nordlund, Anders - Mat og industri 2009, NILF 55

56 % Grunnlagsdokument 1. halvår Driftsresultat Tall for driftsresultat i matindustrien og øvrig industri for årene er framstilt i figur 5.3 under. Tallene viser at matindustrien har hatt en annen utvikling enn den annen industri har hatt i de senere års høykonjunktur. Tabell 5.1 viser videre driftsresultatene for et bredt utvalg av bedrifter innen kjøttindustrien (i gjennomsnitt). Her viser tallene at kjøttindustrien har et driftsresultat i funksjon av omsetning som ligger på mindre enn halvparten av gjennomsnittet av matindustrien og 4-5 ganger under gjennomsnittet for annen industri Driftsresultat i % Industri Matindustrien Figur 5.3 Utvikling av driftsresultat for matvareindustrien og industrien totalt, * (i %) 67 NHO Mat og Bio har hentet inn og sammenstilt tall for driftsresultat i kjøttindustrien. Utvalget består av: Nortura, SpisGrilstad, Fatland, Furuseth, Nordfjord Kjøtt, Finsbråthen, Prima Jæren, Cardinal Foods, Matbørsen, Leiv Vidar, Aron Mat, Alf Strøm Larsen, Helle Slakteri og Jens Eide. 68 Tallene for kjøttindustrien viser at driftsresultatet i kjøttindustrien ligger betydelig under gjennomsnittet for matindustrien totalt sett (der kjøttindustrien er med i gjennomsnittet). År Driftsinntekter Driftsresultat i Driftsresultat kr. i % ,2 % ,9 % ,3 % ,9 % Tabell 5.1 Utvikling i driftsresultat/driftsmargin kjøtt, fjørfe og eggindustrien 67 SSB Statistikkdatabasen tabell 05616: Nøkkeltall for ikke-finansielle aksjeselskaper, etter utvalgte næringer. 68 Kilde: Proff Forvalt - utvidet firma og regnskapsinformasjon. Innsamlet for NHO Mat og Bio. 56

57 Lønn per time Lønnsvekst fra året før Grunnlagsdokument 1. halvår Lønnskostnader i kjøttindustrien og øvrig industri Figur 5.4 viser gjennomsnittlig lønn og lønnsutvikling for arbeidere i industrien totalt og i kjøttindustrien for årene Tallene viser et lønnsnivå i kjøttindustrien som er noe lavere enn i industrien generelt. I årene var lønnsutviklingen relativt lik mellom kjøttindustrien og i industrien generelt. I 2009 var lønnsutviklingen i kjøttindustrien betydelig lavere enn i industrien generelt. 69 Gjennomsnittlig lønnsutvikling arbeidere 200 7,00 % ,00 % 5,00 % 4,00 % 3,00 % Industri Kjøttindustri ,00 % 1,00 % 0,00 % Årlig endring industrien total Årlig endring kjøttindustrien Figur 5.4 Gjennomsnittliglønn per time- og lønnsutvikling arbeidere i industrien totalt og kjøttindustrien 5.8 Oppsummering og vurdering: Utvikling i industrien Resultatene i kjøttindustrien er urovekkende lave og har en svak utvikling, sammenlignet med annen industri. Industrien er i sterk omstilling og det gjennomføres krevende struktur- og bemanningsprosesser blant flere av de største aktørene i bransjen. For å sikre kjøttindustrien økonomisk bærekraft og muligheter for å gjennomføre nødvendige investeringer, må det i prisfastsettingen de kommende årene fokuseres sterkere på resultatmarginer og avkastningskrav. Vurdering: Behovet for økte marginer i kjøttindustrien må vektlegges ved fastsettingen av engrosprisen for storfekjøtt. 69 NHO Mat og Bio Årsmelding

58 6 Prisdannelsen for kjøtt - storfekjøtt Prisdannelsen i verdikjeden for kjøtt av gris og lam og egg skal styres av målprisen for vedkommende produkt. For storfe er tilsvarende prispunkt den planlagt gjennomsnittlige engrosprisen. Målprisen fastsettes i jordbruksoppgjøret for et år for perioden 1. juli til 30. juni, mens planlagt gjennomsnittlig engrospris for storfe settes av Nortura halvårlig. Det formelle grunnlaget for markedsordningen for storfekjøtt er beskrevet i kapitel 2. Figur 6.1 viser de ulike prispunktene for kjøtt, fra produsentpris, engrospris helt slakt, råvarepris skåret vare via utpris ferdigvare til forbrukerpris i butikk. Figur 6.1 Verdikjeden for egg og kjøtt. 6.1 Engrospris Den løpende engrosprisen for helt slakt (og egg) settes av markedsregulator med sikte på at en i gjennomsnitt for året (prisperioden) oppnår målpris eller gjennomsnittlig planlagt engrospris (storfe). Figur 6.2 viser utviklingen i engrospris og målpris/ gjennomsnittlig planlagt engrospris for storfe fra januar 2006 til november Engrosprisen kan betraktes som balansepunktet i verdikjeden for egg og kjøtt. Engrosprisen danner utgangspunkt for prisen både forover og bakover i verdikjeden. Engrosprisen spiller i tillegg en avgjørende rolle i forvaltningen av importvernet (se regelverk i kap 2). 58

59 Figur 6.2 Engrosprisutvikling ung okse 6.2 Avregningspris Avregningsprisen til bonde (for Norturas produsenter) avledes av engrosprisen via Nettonoteringen. Nettonoteringen er en selvkostkalkyle som tar utgangspunkt i engrosprisen for helt slakt /egg. Verdi av andre produkter fra slaktet som for eksempel hud, skinn og innmat legges til engrosprisen, mens kostnader ved slakting inntransport og offentlige avgifter trekkes fra. Når enkeltelementer i kalkylen endres, endres også avregningsprisen. Nettonoteringen har følgende prinsipielle oppbygging: Figur 6.3 viser oppnådd utbetalingspris for ung okse for Norturas produsenter for perioden januar 2006 til oktober

60 Figur 6.3 Utvikling oppnådd utbetalingspris ung okse Norturas produsenter. 6.3 Skjæring i ulike deler med ulik verdi Et storfeslakt blir skåret i ulike deler med ulik verdi. Tabell 6.1nedenfor illustrerer hvordan skjæreutbyttet for storfe kan være. Tabellen viser at bare prosent av et storfeslakt blir solgt som ubearbeidet kjøtt/ stykningsdeler. Sorteringer som blir benyttet til kjøttdeig, kaker, pølser mm, utgjør omtrent 60 prosent av et storfeslakt. Fett og bein utgjør resten. Utbytte skjærekalkylen storfe Indrefilet 1,2 % Ytrefilet 2,0 % Mørbrad 1,6 % Kam 1,7 % Flatbiff 3,4 % Rundsteik 2,5 % Sum biffer og fileter 12,4 % 5% sortering (eksempel: karbonadedeig) 6,8 % 14% sortering (eksempel kjøttdeig) 43,0 % 21% sortering (eksempel pølser) 10,0 % Sum sorteringer 59,8 % Kjøttfett 3,50 % Avfall og bein 24,3 % 100,0 % Tabell 6.1 Skjæreutbytte storfe 60

61 De ulike delene fra skjæringen har ulik verdi videre i verdikjeden. De edle delene som fileter og biffer har høy verdi og skal normalt heller ikke foredles videre i særlig grad. Sorteringene er i større grad råstoff til videre foredling, eller de selges etter en enkel foredling som forbrukerpakket kjøttdeig. Tabell 6.2 under, illustrerer hvordan prisbildet på skåret vare for storfe kan være. Kalkylene som ligger bak prisene, skal balansere slik at verdien av slaktet tilsvarer engrosprisen på helt slakt med tillegg for skjærekostnadene. Pris- og verdibilde skåret vare storfe (illustrasjon) Pris Andel av slaktet Verdiandel Biffer og fileter 120 kr/kg 12 % 29 % Sorteringer 60 kr/kg 60 % 72 % Fett 4 kr/kg 4 % 0,3 % Bein -1 kr/kg 24 % -0,5 % Sum (vektet) 50,32 kr/kg Tabell 6.2 Pris- og verdibilde skåret vare storfe Prisene på skåret vare settes løpende slik at det er avsetning for hele dyret. Forenklet sagt kan en si at for hver kg indrefilet som selges må det selges 40 kg kjøttdeig. Oppstår det overskudd av enkelte varer i et ellers balansert marked må prisbildet endres for at også disse delene skal bli omsatt. Dette innebærer at dersom det er overskudd av sorteringer og prisene for disse må senkes, må prisene for biffer og fileter økes for at totalverdien skal være den samme. I en slik situasjon må en, på grunn av ulike vekt- og verdiforhold, øke prisene kronemessig på biffer og fileter mer enn sorteringsprisene reduseres. 6.4 Utvikling forbrukerpris enkeltvarer Det er prisuttaket i forbrukermarkedet i dagligvare, storkjøkken eller KBS, som i sum skal gi dekning av kostnader og fortjeneste gjennom verdikjeden. Men sisteleddet står likevel helt fritt i å sette forbrukerprisen. Dette er grunnen til at butikker i perioder tilbyr enkeltvarer som ligger betydelig under produksjonskostnaden. Den såkalte ribbekrigen i november i år, med fryst ribbe til mindre enn 20 kroner per kg er et svært illustrerende eksempel på varer som blir solgt med tap i sisteleddet. Langvarige kampanjer og priskriger på få, men populære varer, kan medføre at forbrukerne venner seg til et kunstig lavt prisnivå. Det er risiko for at dette kan forplante seg og påvirke prisuttaket framover i verdikjeden. Figur 6.4 viser prisutviklingen for de viktigste produktgruppene for storfe. Tallene for biffer og fileter dekker bare en mindre andel av den totale omsetningen av biffer og fileter. Prisutslagene kan derfor være større i dette utvalget enn hvis en hadde et større utvalg. Som det også er vist i kapittel 3, er utviklingen i prisene for kjøttdeig og bearbeidede produkter meget svak. 61

62 Figur 6.4 Forbrukerpriser. Prisutvikling enkeltvarer og vekta pris storfe Tollvernet for storfekjøtt En generell beskrivelse av tollvernet for kjøtt er å finne i kapittel 3.7. I dette avsnittet er det gått nærmere inn på hvordan dette konkret virker for biffer og fileter og sorteringer for storfe. Ferske og fryste biffer og fileter av storfe har i utgangspunktet en tollsats (full toll) på 119,01 kroner per kg. 71 Det er en rekke unntak fra denne regelen: - Import fra MUL Tollfritt og kvotefritt - Import fra SACU. Tollfritt innenfor kvote/indikativt tak - Import innenfor WTO-kvoten på 1084 tonn fryst kjøtt. 30 prosent tollreduksjon, men auksjon av kvoterettigheten - Generell tollreduksjon fra GSP-land, tollsats 107,11kr per kg - Generell tollreduksjon fra SACU, tollsats 101,16 kr per kg Det må forutsettes at importkvotene med ingen eller redusert toll utnyttes først. Det reelle importvernet kan dermed knyttes til tollsatsene utenfor disse kvotene. Mest aktuelt med import utenfor kvote vil være import fra GSP-land til en tollsats på 107,11 kroner per kg. I tabell 6.3 er sammenlignbare priser på norsk skåret vare og priser på importvare fra GSP-land inkludert GSP-toll sammenstilt. 70 Kilde: Nielsen, vekting Nortura 71 Tolltariffen: 62

63 Produkt Norsk pris Import pris Indrefilet kr 228,- kr 215,- Ytrefilet kr 200,- kr 180,- Mørbrad kr 154,- kr 155,- Entrecôte kr 148,- kr 155,- Flatbiff kr 120,- kr 140,- Sortering 14% kr 64,- kr 124,-kr 124,- Tabell 6.3 Det reelle tollvernet for storfekjøtt (kronetoll) Tabellen viser at det per i dag er liten eller ingen beskyttelse for norskproduserte biffer og fileter av storfe. Dette er utfordrende med hensyn på å løfte engrosprisen på storfe betydelig. 6.6 Priser og prisutvikling storfe internasjonalt Effekten av tollvernet henger naturlig nok sammen med internasjonal prisutvikling på storfe. Figur 6.5 illustrerer dette gjennom å vise slakteprisene i danske øre per kg for noen viktige storfeproduserende land. Figur 6.5 Utvikling storfepris viktige storfeland Oppsummering og vurdering prisdannelse og prisrom storfekjøtt Den relativt sterke prisveksten for biffer og fileter ser ut til å ha stoppet opp. Dette kan ha en sammenheng med at det ikke lenger er effektiv beskyttelse mot importert vare med GSP-toll. Etter som mer enn 60 prosent av verdien av et storfeslakt er knyttet til kjøttdeig og bearbeidede produkter, 72 Kilde: IMS - GIRA, International Meat Secratariat. 63

64 er det kjøttdeig som bærer prisen for storfe.forbrukerprisen på kjøttdeig har hatt en særdeles svak utvikling. Samlet skaper dettestore utfordringer for prisuttaket for storfekjøtt i tida framover. Vurdering: Prisrommet for storfekjøtt er begrenset av at biffer og fileter har et svakt tollvern, samt at kjøttdeigprisene har hatt en svak utvikling. 64

65 7 Produksjons- og forbruksutvikling, rapportert utvikling og prognose for prisperioden Dette kapitlet omtaler totalmarkedet for de enkelte produksjonene, samt utviklingen i priser. Vi påpeker at dette kapitlet gjelder engrospriser og volumutvikling. 7.1 Marked og priser i 2010 og 2011 Nortura har i dette kapitlet omtalt totalmarkedet for de enkelte produksjonene, samt utviklingen i priser (målpris, engrospris og omsetningsavgift). Vi påpeker at dette kapitlet gjelder engrospriser og volumutvikling på engrosnivå. Når det gjelder utvikling i utbetalingspriser til produsent, vises det til Budsjettnemnda for jordbruket Kjøtt- og eggmarkedet i 2010 Tabell 7.1 viser total produksjon og salg i ) SACU-import på tonn storfekjøtt m/ben samt WTO-kvote på 1084 tonn. 2) Fra Island: 600 tonn. WTO-kvote på 206 tonn og 500 tonn SACU m/ben. 3) Spekk og småflesk utgjør 1200 tonn, WTO-import og annet svinekjøtt utgjør 200 tonn. 4) Forutsetter ingen import av egg. * I prognosen for tilførsler av egg er det forutsatt effekt av førtidsslakting på tonn uten effekt av tiltaket prognoseres det en økning i tilførslene på nesten 5 %. Tabell 7.1 Produksjon og salg i har vært preget av overskudd i markedene for egg og svin. Storfemarkedet har snudd fra overskudd og betydelig reguleringslagring i 2009, til om lag balanse i En god slaktesesong på lam har gitt et godt dekket marked og en prognosert salgsvekst på om lag 5 % for året. Les mer om de enkelte produksjoner i senere kapitler. 65