Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 JU-406, forside Sammensatt Automatisk poengsum Levert

Transkript

1 JU Selskapsrett og annen forretningsjuss Kandidat 9164 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 JU-406, forside Sammensatt Automatisk poengsum Levert 2 JU-406, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 3 Oppgave 2 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 4 Oppgave 3 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 5 Oppgave 4 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 6 Oppgave 5 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 7 Oppgave 6 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert JU Selskapsrett og annen forretningsjuss Emnekode JU-406 Vurderingsform JU-406 Starttidspunkt: :00 Sluttidspunkt: :00 Sensurfrist PDF opprettet :28 Opprettet av Emma Hansen Antall sider 19 Oppgaver inkludert Ja Skriv ut automatisk rettede Ja 1

2 Seksjon 1 1 OPPGAVE JU-406, forside Emnekode: JU-406 Emnenavn: Selskapsrett og annen forretningsjuss Dato: 7. oktober 2016 Varighet: 4 timer Tillatte hjelpemidler: Norges lover og andre ukommenterte lovsamlinger, særtrykk av lover og forskrifter Merknader: Oppgavesett består av 6 spørsmål, noen med delspørsmål. Alle spørsmål og delspørsmål skal besvares. Er oppgaven uklar, må du selv ta nødvendige forutsetninger Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Ja Nei JU Selskapsrett og annen forretningsjuss Page 2 av 19

3 2 OPPGAVE JU-406, oppgave 1 Hydraulikk AS (også kalt HAS) hadde spesialisert seg på produksjon av hydrauliske komponenter som blant annet ble brukt i forskjellig utstyr i store fiskebåter, offshoreskip og andre spesialiserte fartøyer. I selskapets vedtekter var selskapets virksomhet bestemt å være «produksjon av industrikomponenter og virksomhet som står i forbindelse med dette». Nesten hele produksjonen til HAS ble levert til et skipsverft - Lillevik Slipp og Mekaniske Verksted AS (også kalt LSAS). HAS var etablert for mer enn 30 år siden av Jan Johansen. Han eide fortsatt 60 % av aksjene i selskapet. Hans to barn - Lars og Line - eide hver 20 % av aksjene. Aksjekapitalen i selskapet var i vedtektene bestemt å være kr og aksjenes pålydende kr Både Lars og Line arbeidet i bedriften - Lars som økonomisjef og Line som produksjonssjef. Jan var fortsatt daglig leder. For øvrig arbeidet det 10 personer i HAS. Styret besto av Jan, Lars og Line med Jan som styreleder. Lillevik Slipp og Mekaniske Verksted AS (LSAS) var med 150 ansatte en «hjørnestensbedrift» i Lillevik. De største aksjonærene i selskapet var familiene Hvidfeldt og Rosendal. Dette var familier som gjennom mange 10-år hadde vært engasjert i flere forretningsvirksomheter i Lillevik. Familien Hvidfeldt eide nå 25 % av aksjene, og familien Rosendal eide 50 %, mens de ansatte eide de resterende 25 %. Pål Rosendal var daglig leder i selskapet. Han hadde også fullmakt fra familien til å disponere over familiens aksjer i selskapet. Pål var samboer med Line. HAS eide den faste eiendommen hvor virksomheten ble drevet fra. Eiendommen besto av 10 mål tomt, verkstedlokale og en mindre administrasjonsbygning. Til eiendommen hørte en 50 m lang brygge hvor også større skip kunne fortøye. Eiendommen var taksert til kr. 5 millioner. I et styremøte foreslo Jan at eiendommen skulle skilles ut i et eget selskap, slik at den ble «skjermet» i tilfelle driften av HAS utviklet seg negativt. På den tiden hadde det oppstått spekulasjoner i media om lavere oljepris i fremtiden. Spørsmål 1. a. Redegjør kort for hvordan eiendommen kan skilles ut i eget selskap? b. Hvilket selskapsorgan må treffe beslutning om slik utskillelse, og med hvilket flertall må beslutningen treffes? c. Hvilke dokumenter må utarbeides i forbindelse med utskillelsen? JU Selskapsrett og annen forretningsjuss Page 3 av 19

4 Skriv ditt svar her... BESVARELSE a) Spørsmålet er hvilken måte Hydraulikk AS kan skille eiendommen ut i eget selskap. Det rettslige grunnlaget er aksjeloven av 13 juni 1997 nr. 44 (heretter asl), særlig 1-1, 1-2, 3-6, 5-18, 14-1, 14-3, 14-4, 14-6, 14-7, Det er ofte hensiktsmessig å skille større eiendeler ut i egne foretak, gitt ansvarsbegrensningene i asl 1-1 og 1-2 vedrørende heftelser og ansvar for forpliktelser. For at eiendeler skal skilles ut fra et eksisterende aksjeselskap bør det gjennomføres en fisjon i HAS. Reglene for fisjon finner man i kapittel 14 i aksjeloven, jf. asl Etter asl 14-2 har det overdragende selskap rett på aksjer - eller annet vederlag opp til 20% av totalbeløpet - i det overtakende selskap. Overtakende selskap kan være et nyopprettet, eller eksisterende foretak. I nyopprettede selskap overtar man aksjekapitalen, og konsernforhold opprettes dermed. Det er opplyst i oppgave 2 at nytt selskap opprettes. Formkravene diskuteres videre i oppgave c. b) Spørsmålet er 1) hvilket organ som kan vedta beslutning om utskillelse, og 2) hvilket flertall som kreves. Det rettslige grunnlaget er asl 5-18 og Ved en fisjon må det besluttes i generalforsamlingen (etter forslaget fra styret), med samme flertall som for vedtektsendring, jf Asl 5-18 angir videre: 2/3 flertall av de avgitte stemmer og aksjekapital representert på generalforsamlingen. c) Spørsmålet er hvilke formalkrav som følger en fisjon i AS. Det rettslige grunnlaget er asl 14-1, 14-3, 14-4, 14-6, 14-7, og asl 2-2, 3, 2-6, 2-7, 2-8, 2-9, videre, i tillegg til 3-6. Skal selskapet ikke eies av HAS, men skilles ut av konsernet må det følge reglene for utdeling, jf. asl 3-6. Det følger av denne paragrafen at utdeling må følge reglene i kapittel 8, 13 eller 14 i aksjeloven. Selskapet skiller ut en eiendom taksert til 5MNOK og denne overføres til eiere som skyter inn kapital i et selskap med kr Utdelingen Utdeling er "enhver overføring av verdier som direkte eller indirekte kommer aksjeeieren til gode", og skal beregnes til virkelig verdi, jf. asl 3-6 (2). Jeg forutsetter at alle formelle krav til dette er fulgt. Fisjonerende selskap skal følge reglene i kapittel 14, jf. asl De formelle reglene for fusjon går frem av 14-3 til 14-8: Det må utarbeides et forslag til fisjon av styre, jf. 14-4, hvor det angis forhold etter asl 13-6, herunder: selskapenes foretaksnavn, mv, fordelinger av eiendeler, rettigheter, forpliktelser, og JU Selskapsrett og annen forretningsjuss Page 4 av 19

5 vederlagets størrelse, og fordeling av dette til overdragende selskap (fra overtakende), i tillegg til andre relevante opplysninger, herunder utkast til åpningsbalanse i overtakende selskap. Dette er fisjonsplanen. Styret skal opplyse om hva som skal deles, og hvilke endringer som finner sted i det overdragende selskap, jf Vedtak av fisjonsplanen gjøres i generalforsamling, jf. asl 14-6 (1). Senest en måned etter vedtatt fisjon må det meldes til foretaksregisteret, jf. 14-7, jf Reglene for kreditorfrist og innsigelser fra kreditorer gjelder også tilsvarende asl og 13-15, jf. asl Kreditorfristen er 6 uker, jf. asl Etter asl 14-11a kan reglene om styrerapport og redegjørelser etter asl 13-9 og fravikes når det foretas deling i nye selskap med likt eierskap som tidligere. Det er 60%-20%-20% i HAS og nyopprettede Eiendom AS (jf. oppgave 2) for eiere. Når kreditorfrist er utløpt kan selskapet registreres i foretaksregisteret, jf. asl 14,7, jf. asl Ved dette overføres alle rettigheter og plikter avtalt i fisjonsplanen. Ved opprettelsen må man da følge formalkravene i kapittel 2 i asl, jf (2): 1: Stiftelsesdokument med vedtekter, jf. asl 2-2 og 2-3, herunder blant annet aksjekapitalens størrelse, virksomhet, aksjenes pålydende, selskapets hjemkommunde, mv., og om selskapet skal dekke stifelsesomkostninger, jf. asl 2-5. Dette må signeres av alle stiftere før selskapet anses stiftet, jf. asl : Redegjørelse om innskudd annet enn penger (eiendommen) som kan balanseføres etter regnskapsloven som er bekreftet av revisor, jf. asl 2-6 og 2-7, herunder at eiendelen kan balanseføres etter regnskapsloven, og at selskapet har mottatt aksjeinnskuddene. 4: Åpningsbalanse etter asl 2-8, bekreftet av revisor. 3: Innsendt melding i foretaksregisteret, jf. asl 2-18 om registrering og overdragelse av rettigheten til eiendommen i HAS, jf. asl JU Selskapsrett og annen forretningsjuss Page 5 av 19

6 3 OPPGAVE Oppgave 2 Forutsett at eiendommen ble skilt ut fra HAS, og selskapet Eiendom AS ble etablert med en samlet aksjekapital på kr fordelt med 60 % på Jan og 20 % hver på Lars og Line. Eiendom AS ble registrert i foretaksregisteret 15. februar Jan ønsket å trekke seg tilbake fra den daglige drift av Hydraulikk AS. I den forbindelse ville han foreslå at aksjekapitalen i selskapet skulle økes med kr , og at Line skulle ha rett til å tegne seg for samtlige aksjer. Deretter ville han overføre sine aksjer i HAS til Lars og Line med like deler. Bakgrunnen for forslaget om å øke aksjekapitalen og Lines fortrinnsrett til å tegne de nye aksjene, var at Jan mente at Line var den av barna som var best egnet til å videreføre Hydraulikk AS. Lars protesterte på dette og mente at han hadde rett til å tegne seg for like mange aksjer som Line. Han mente også at Jans forslag (ønske) ville være en forskjellsbehandling av ham og Line, som ville gi Line en urimelig fordel på hans bekostning som aksjonær i selskapet. Lars mente også at den reelle pris av aksjene ville være minst det tredobbelte av pålydende kurs, noe som ytterligere ville forsterke urimeligheten i Jans forslag. Spørsmål 2. a. Hvilket selskapsorgan må treffe beslutning om forhøyelse av aksjekapitalen i HAS. b. Hvilket flertall kreves for å tilsidesette Lars fortrinnsrett til å tegne aksjer i HAS? c. Vil en tilsidesettelse av Lars fortrinnsrett til å tegne aksjer, innebære at Line får en urimelig fordel på bekostning av Lars som aksjonær i selskapet? Skriv ditt svar her... BESVARELSE a) Spørsmålet er hvilket organ som vedtar kapitalforhøyelse. Det rettslige grunnlaget er asl 2-2, 5-18, 10-1, 10-3 og Styret utarbeider forslag til kapitalforhøyelse, jf Det er generalforsamlingen som normalt vedtar kapitalforhøyelsen, jf. asl 10-1, med samme flertall som for vedtektsendring. Ingen særregler for vedtektsendring betyr at 2/3 flertall av avgitte stemmer og aksjekapitalen er tilstrekkelig, jf Det kan også avgis fullmakt til kapitalforhøyelse til styret, jf. asl Konklusjon: Generalforsamlingen vedtar kapitalforhøyelse. JU Selskapsrett og annen forretningsjuss Page 6 av 19

7 b) Spørsmålet er hvilket flertall som kreves for å tilsidesette fortrinnsretten til aksjonærer ved en rettet emisjon. Det rettslige grunnlaget er 10-4 og Utgangspunktet i asl er at alle aksjonærer har lik rett til aksjer ved kapitalforhøyelser, i samme forhold som nåværende eierforhold, jf. asl 10-4 (1). Imidlertid kan generalforsamlingen vedta avvik fra dette, etter asl en såkalt rettet emisjon. Det kreves samme flertall som for vedtektsendring, jf. asl 10-5, jf. asl 5-18: 2/3 flertall av avgitte stemmer og total aksjekapital representert på generalforsamlingen. Jan og Line har totalt 80% av aksjekapitalen, og har dermed over 2/3 flertall. Konklusjon: Det kreves 2/3 flertall i generalforsamlingen. c) Spørsmålet er om tilsidesettelse av Lars fortrinnsrett i aksjetegningen gir Line en urimelig fordel på bekostning av Lars. Det rettslige grunnlaget er særlig asl 4-1, 10-4 og : Lars anfører at han har samme rett til aksjer som Line. Dette stemmer. Utgangspunktet er at Lars har rett til like mange aksjer som andre aksjonærer, jf Det er imidlertid vedtatt i generalforsamling at det skal tilsidesettes, jf. diskusjon overfor. Kapitalforhøyelsen er således formelt gyldig, etter asl : Lars mener tegningen til høyere enn pålydende forsterker urimeligheten. At aksjer tegner over pålydende (til overkurs) er nok tillatt. Det øker verdien i selskapet, også for de aksjonærer som ikke gis rett til tegning. 3: For at en beslutning skal rammes av asl 5-21 må noen vilkår være oppfylt: 1) Det må være foretatt en beslutning i generalforsamlingen, 2) beslutningen er egnet til å gi noen aksjonærer en urimelig fordel på vegne av selskapet eller andre aksjonærer, og 3) aksjonæren som rammes av skjevfordelingen må ikke ha vært enig i beslutningen. 1: Beslutning er foretatt i GF for kapitalforhøyelse. 2: Beslutningen er egnet til å gi Line en fordel på bekostning av Lars. 3: Lars er åpenbart uenig. Kravene er således oppfylt. Formålet i aksjeselskap fremgår av det må særlig innføres i vedtekter om aksjeselskap ikke skal ha økonomisk vinning som formål. I dette tilfellet er det ganske åpenbart at økonomisk vinning er formålet. Imidlertid står også likhetsprinsippet sterkt i aksjelovgivningen, jf. asl 4-1: Alle aksjer gir lik rett i selskapet JU Selskapsrett og annen forretningsjuss Page 7 av 19

8 (med mindre forskjellige aksjeklasser eksisterer, det gjør det ikke i HAS). En likebehandlingsrett etter dette gjelder ikke hvorvidt man ikke behandles likt aksjonærer med mer aksjer, men likebehandling basert på hver aksje. Lars hadde i utgangspunktet like mange aksjer i HAS som Line, etter emisjonen har han mindre. Han har blitt tilsidesatt til fordel for Line i kapitalforhøyelsen. Hvorvidt økonomisk vinning eller likhetsprinsippet står sterkest må vurderes konkret. I mindre selskap - ofte basert på samarbeid - må likhetsprinsippet antas å stå sterkere enn i for eksempel børsnoterte selskap hvor man tegner aksjer hovedsaklig for økonomisk vinning og aksepterer en viss risiko ved dette. En rettet emisjon vil i nær sagt alle tilfeller i utgangspunktet gi skjevfordeling mellom de som tegner aksjer. Det rammes åpenbart ikke i de tilfeller hvor alle er enig i at det er fornuftig. I tilfeller som dette, hvor Lars er uenig, må man foreta en konkret vurdering av hvorvidt det likevel foreligger saklig grunn. Saklig grunn kan for eksempel være å beholde aksjonærer, øke kapital ved likviditets- og gjeldsproblemer, få inn kompetanse, mv. Det skal etter praksis mye til for at selskapets egne vedtak kan overstyres av andre. Terskelen skjerpes imidlertid en del i mindre foretak basert på samarbeid, jf. diskusjon i forrige avsnitt. Lars er økonomisjef og Line er produksjonssjef. I en produksjonsbedrift som HAS må det være fornuftig å anta at Line har en mer konkret og spesifikk innvirkning på verdiskapningen og verdifull kompetanse som er verdt å beholde. Det er ikke dermed sagt at Lars ikke bidrar til verdiskapningen. At Line øker verdien betydelig utover aksjetegningen ved å tegne til overkurs forsterker saklighetsgrunnlaget. Imidlertid bør likhetsprinsippet også stå ganske sterkt i det som i noen grad kan karakteriseres som en "familiebedrift" (selv om de har mange andre ansatte). Det bør også ses hen til om det er mulig å oppnå samme resultat uten ulempe for minoritet. Jeg er noe tvilende til om Line er særlig mer troende til å trekke seg ut av driften uten å oppnå fordelen på bekostning av Lars, for eksempel. Lars sin grunnleggende rett til likebehandling følger som nevnt av asl 4-1. Det er ikke nevnt om Lars har mulighet til å tegne for samme beløp som Line, og jeg diskuterer derfor ikke dette noe videre. Det legges derfor til grunn at han hadde ønske om dette, selv om han er uenig i verdien på aksjene. Jeg ser likevel ikke noen saklig grunn til at Lars ikke skulle ha muligheten til tegning. Jeg er litt i tvil - særlig på grunn av at aksjene økes med mer enn virkelig verdi - jf. Lars anførsel nr. 2 overfor. Jeg kommer imidlertid til at ulempene er store for Lars. Han hadde i utgangspunktet like rettigheter som Line, men mistet disse og ble minoritet, med de medfølgende muligheter for stemme over utbytte, styreplasser, mv. Dette strider mot likhetsprinsippet, og Line har oppnådd en urimelig fordel. Konklusjon: asl 5-21 er brutt, og vedtaket er urimelig. JU Selskapsrett og annen forretningsjuss Page 8 av 19

9 4 OPPGAVE Oppgave 3 Forutsett at Line tegnet seg for samtlige nye aksjer i forbindelse med kapitalutvidelsen og at Line og Lars overtok like deler av farens aksjer i HAS. Etter dette fratrådte Lars som styremedlem i HAS, og som nytt medlem av styret kom inn Ole Bolle. Ole drev eget økonomisk rådgivningsfirma, og ett av forretningsområdene hans var å påta seg styreverv. Ole ble også valgt som styreleder. HAS hadde i alle år gått med overskudd, og hadde en likviditetsbeholdning på kr. 3 millioner som bankinnskudd. Knapstad Shipping ASA - som var notert på Oslo Børs - (også kalt Knapstad) - hadde bygget flere båter ved Lillevik Slipp og Mekaniske Verksted AS. I en uformell samtale med Pål foreslo administrerende direktør i Knapstad, at selskapet skulle overta familien Rosendals aksjer i LSAS. Planen til Knapstad var å overta alle aksjene i Lillevik Slipp og Mekaniske Verksted AS. Direktøren mente at dette ville være en strategisk viktig investering, som markedet ville ta godt imot. Direktøren mente at aksjekursen i Knapstad ville stige straks det ble kjent at Knapstad var i ferd med å kjøpe seg opp i Lillevik Slipp og Mekaniske Verksted AS. Pål svarte at dette skulle han ta opp i «familierådet» før han tok endelig standpunkt til forslaget, men han syntes prisen som direktøren hadde foreslått for overtakelse av aksjene i LSAS, var svært god. Da Pål kom hjem den dagen, fortalte han Line om samtalen med direktøren i Knapstad. Pål mente at familien Rosendal ville selge sine aksjer i LSAS til Knapstad. Uken etter var det styremøte i HAS, og der foreslo Line at HAS skulle bruke hele likviditetsbeholdningen på kr. 3 millioner til å kjøpe aksjer i Knapstad. Styreleder Ole var enig i forslaget, men Jan var imot. For det første mente han at kjøp av aksjer var utenfor selskapets virksomhet etter vedtektene. Jan mente også at kjøp av aksjer i Knapstad basert på opplysningene Line hadde fått av Pål, vill være misbruk av innsideinformasjon. Jan mente også at Pål hadde brutt reglene om taushetsplikt i forhold til opplysninger om innsideinformasjon. Spørsmål 3. a. Vil kjøp av aksjer i Knapstad Shipping ASA var i strid med vedtektene til Hydraulikk AS? b. Vil kjøp av aksjer i Knapstad Shipping ASA være misbruk av innsideinformasjon? c. Har Pål brutt reglene om taushetsplikt i forhold til innsideinformasjon? Skriv ditt svar her... BESVARELSE JU Selskapsrett og annen forretningsjuss Page 9 av 19

10 a) Spørsmålet er om erverv av aksjer i Knapstad Shipping ASA (heretter Knapstad) er i strid med vedtektene til Hydraulikk AS. Det rettslige grunnlaget er asl 2-2 og Vedtektene til aksjeselskap må angi formålet til selskapet, jf. asl 2-2. Vedtekter er ofte laget vide for å gi styret handlingsrom i den daglige ledelse av selskapet, og å kunne foreta disposisjoner på vegne av selskapet uten å måtte ta det via generalforsamlingsvedtak, jf. asl Styret har ansvaret for at virksomheten er forsvarlig organisert. Vedtektene til HAS angir "produksjon av industrikomponenter og virksomhet som står i forbindelse med dette" som formål. Knapstad hadde fått bygget båter ved en nabobedrift, men det er vanskelig å vurdere om dette er nært relatert til produksjon av industrikomponenter. "Virksomhet i forbindelse med dette" gir et visst vurderingsrom - jeg mener også at det herunder omfatter investering i verdipapirer, i alle fall om disse er noenlunde relatert til egen drift og virksomhet. Dette er imidlertid noe uklart. Konklusjon: Det ligger innenfor formålet i vedtektene. b) Spørsmålet er om det 1) forelå innsideinformasjon, og 2) om denne ble misbrukt av Pål. Knapstad er registrert på Oslo børs, og omfattes derfor av verdipapirhandelloven av 29 juni 2007 nr. 75 (heretter vphl) kapittel 3, jf Det rettslige grunnlaget er 3-1, 3-2 og 3-3. For at det skal foreligge innsideinformasjon må informasjonen være 1) presis nok til å indikere at noe kommer til å skje eller har skjedd, og retningen av påvirkningen, 2) egnet til å påvirke kursen, altså at en fornuftig investor kan benytte det som en del av sitt investeringsgrunnlag, og 3) ikke offentlig kjent informasjon. 1: Informasjonen er presis. Det er klart at Line visste at det var diskusjoner vedrørende oppkjøp i Knapstad, og at hun hadde klar formening om hvilken retning dette ville påvirke kursen. 2: Informasjonen er egnet til å påvirke kursen, jf. punkt 1 og diskusjonen mellom direktør i Knapstad og Pål. 3: Informasjonen antas ikke offentlig kjent. Det er ikke angitt at andre enn Pål og direktøren i Knapstad visste om dette. Jeg kommer til at det forelå innsideinformasjon. JU Selskapsrett og annen forretningsjuss Page 10 av 19

11 2: For at det skal være brudd på loven om misbruk av innsideinformasjon i vphl 3-3, må det foretas tegning, kjøp, salg eller bytte av finansiell informasjon basert på innsideinformasjon. Det er ikke foretatt pt. Kjøp av aksjer vil være brudd på vphl 3-3. Konklusjon: Kjøp av aksjer i Knapstad Shipping ASA vil være misbruk av innsideinformasjon. c) Spørsmålet er om Pål har brutt reglene om taushetsplikt. Det rettslige grunnlaget er 3-2 og 3-4. Jeg har kommet til at det forelå innsideinformasjon etter 3-2 i punkt a. Diskusjonen vil da omhandle eventuelt misbruk av denne, jf. vphl 3-4. Denne angir at den som har innsideinformasjon må ikke gi slike opplysninger til uvedkommende, jf. første ledd. Den plikter videre å utvise "tilbørlig aktsomhet", jf. andre ledd. Pål mottok informasjon om LSAS og Knapstad som han videreførte til Line. At Pål selv hadde behov for informasjonen om et mulig oppkjøp av LSAS er fornuftig. Det er også klart at samboere har noe mulighet til å diskutere forretninger, men dette omfatter neppe innsideinformasjon i bedrifter, særlig bedrifter som i utgangspunktet er fremmede for begge. Det foreligger ikke saklig grunnlag for at Line eller HAS skal ha denne informasjonen. Jeg mener klart at Pål har brutt taushetsplikten etter vphl 3-4 ved å informere Line om diskusjonene. Konklusjon: Pål har brutt taushetsplikten vedrørende innsideinformasjon. JU Selskapsrett og annen forretningsjuss Page 11 av 19

12 5 OPPGAVE Oppgave 4 Forutsett at Hydraulikk AS kjøpte aksjer for kr. 3 millioner i Knapstad Shipping ASA. Så kom oljekrisen. Knapstad Shipping ASA - som hadde flere offshorefartøyer - mistet oppdrag, og flere av rederiets båter ble lagt i opplag. Inntektene i selskapet stoppet opp, og selskapets løpende forpliktelser kunne ikke dekkes. De store kreditorene (obligasjonseiere og banker) tok i realiteten over styringen av selskapet. Dette hadde ringvirkninger til Lillevik Slipp og Mekaniske Verksted AS og Hydraulikk AS. Et skip som var under bygging for Knapstad ved LSAS, kunne ikke fullføres på grunn av manglende finansiering. Dette hadde igjen den virkning at oppdragene til HAS stoppet opp. Aksjene som HAS hadde kjøpt i Knapstad, ble nær verdiløse og umulige å omsette. På grunn av tap av likviditetsbeholdningen, kunne heller ikke HAS dekke løpende utgifter. Det var også vanskelig å se for seg at Hydraulikk AS kunne skaffe andre inntekter til dekning av fortsatt drift av selskapet. Etter utskillelsen av eiendommene i HAS i 2012, var øvrige aktiva i selskapet minimale. Det ble kalt inn til styremøte i HAS. Selskapets revisor deltok i møte. Han redegjorde for den økonomiske situasjonen, og revisor mente at egenkapitalen i selskapet var tapt. Spørsmål 4. Redegjør for hvilke plikter styret i Hydraulikk AS har når selskapet er kommet i den økonomiske situasjonen som er beskrevet? Skriv ditt svar her... BESVARELSE Spørsmålet er hvilke plikter som påhviler styret i situasjoner med vanskelig økonomisk situasjon, evt. insolvens. Jeg diskuterer først om insolvens foreligger, deretter styrets plikter i denne situasjonen. Det rettslige grunnlaget er asl 3-4, 3-5, 6-12, lov 8 juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs (heretter kkl) 60, 61, lov 20 mai 2005 nr. 28 om straff (heretter strl) 407. JU Selskapsrett og annen forretningsjuss Page 12 av 19

13 Kkl 60 angir at skyldner eller fordringshaver kan begjære oppbud ved insolvens. Insolvens-kravene er angitt i kkl 61: 1) Skyldner kan ikke oppfylle sine forpliktelser etterhvert som de forfaller, 2) betalingsudyktigheten er ikke forbigående, og 3) det foreligger ikke aktiva til dekning for beløpet. 1: Det er klart angitt i oppgaven at HAS ikke hadde likviditet til å betale kreditorer, og likviditeten var borte. Overskuddslikviditeten var brukt opp til kjøp av aksjer i Knapstad. 2: Betalingsudyktigheten var neppe forbigående. Det oppgis i oppgaven at oppdrag er stanset, og markedet er tørt. Det var "vanskelig å se for seg at Hydraulikk AS kunne skaffe andre inntekter til dekning av fortsatt drift av selskapet". 3: Øvrige aktiva i selskapet var minimale, jf. oppgavetekst. Insolvens forelå i HAS. Styret har ansvar for at likviditeten og egenkapitalen i aksjeselskapet er forsvarlig ut fra risikoen og omfanget av virksomheten, jf. asl 3-4. HAS er en produksjonsbedrift med kapitalintensiv virksomhet, og disse har særlig krav til god likviditet for pressede situasjoner. Styreansvaret i asl 3-4 henger sammen med styrets ansvar for å sørge for forsvarlig organisering og virksomhet etter asl Dersom likviditeten og egenkapitalen er uforsvarlig lav plikter styret å foreta styrebehandling og innkalle og informere generalforsamlingen. Herunder må det foreslås tiltak til bedring - for eksempel innskudd av frisk aksjekapital, kostnadsreduksjoner, permitteringer, etc - jf. asl 3-5 (1), siste punktum. Vurderingen må se hen til forutsetningen om fortsatt drift. Om halve egenkapitalen er tapt må styret straks innkalle generalforsamlingen uansett, jf. asl 3-5 (1), andre punktum. Revisor har påpekt dette, og kravet foreligger altså uavhengig av evt. vurdering av styret. Om tiltak ikke lar seg gjennomføre må styret foreslå selskapet oppløst, jf Det er styrets ansvar å begjære oppbud på vegne av selskapet. Det følger ingen plikt til å begjære oppbud av verken asl eller kkl. Imidlertid er det inntatt en regel i strl 407: Insolvente skyldnere som "forsettlig eller grovt uaktsomt unnlater å begjære åpning" kan straffes. Herunder må det vurderes om "skyldnerens næringsvikrosmhet klart går med tap" og denne må innse at han ikke vil kunne gi fordringshaverne oppgjør innen rimelig tid, jf. strl 407 (b). Det synes klart at dette kravet foreligger, og styret i HAS bør begjære oppbud etter asl Styret plikter i det minste å innkalle til generalforsamling på bakgrunn av tapt egenkapital, i tillegg den pressede likviditetssituasjonen. De plikter å fremsette forslag til bedring, evt. foreslå selskapet oppløst, jf. strl 407 og asl JU Selskapsrett og annen forretningsjuss Page 13 av 19

14 Konklusjon: Styret i HAS bør begjære oppbud, jf. asl 3-5 (2) og 6-18, og strl 407. JU Selskapsrett og annen forretningsjuss Page 14 av 19

15 6 OPPGAVE Oppgave 5 Etter styremøtet foreslo Pål overfor Line at Lillevik Slipp og Mekaniske Verksted AS skulle overta varelager og driftsmidler (maskiner og utstyr), som var de eneste aktiva som var igjen i Hydraulikk AS, og innlemme dette i den beskjedne virksomheten som fortsatt var igjen i LSAS. I styremøte i HAS ble en slik løsning akseptert, og aktivaene til HAS ble overdratt til LSAS for kr Prisen var basert på en forutsetning om at driften av Hydraulikk AS skulle avvikles. Etter overdragelsen opphørte all virksomhet i HAS. De ansatte i HAS mente at de hadde rett til å bli ansatt i Lillevik Slipp og Mekaniske Verksted etter overdragelsen av aktivaene i HAS til LSAS. Pål bestred at de hadde rett til dette, siden virksomheten til HAS ikke ville bli videreført i Lillevik Slipp og Mekaniske Verksted AS. Spørsmål 5. Har de ansatte i Hydraulikk AS rett til å bli ansatt i Lillevik Slipp og Mekaniske Verksted AS etter at dette selskapet overtok aktivaene i HAS? Skriv ditt svar her... BESVARELSE Spørsmålet er om det er foretatt en virksomhetsoverdragelse. Det rettslige grunnlaget er lov 17 juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (heretter aml) 16-1 og For at en virksomhetsoverdragelse skal ha funnet sted må tre kumulative vilkår være oppfylt: 1) det må være skjedd en overdragelse ved kontrakt eller fusjon (overdragelseskravet), 2) det må være overført en selvstendig enhet, 3) identiteten i enheten som er overført må være i bestand. Jeg mener unntaket i aml 16-1 (2) ikke kommer til anvendelse, siden det ikke er overføring fra et konkursbo. Det er bare overført med hensyn til fremtidig åpning. Dersom det foreligger en virksomhetsoverdragelse har de ansatte krav på å overføres, og en evt. oppsigelse må følge reglene i aml kapittel 15, jf. aml : Det aksepteres i tillegg til kontrakter og fusjon at tredjepartsoverføringer gjennomføres. Resterende aktiva i HAS er overført via styremøte og kontrakt mellom LSAS og HAS. LSAS forutsettes dermed oppløst. Jeg er noe usikker, men forutsetter at overdragelseskravet med dette er oppfylt. JU Selskapsrett og annen forretningsjuss Page 15 av 19

16 2: Enhetskravet betinger at enheten som er overført har vært noenlunde selvstendig og avgrenset fra resten av virksomheten, for eksempel gjennom egne lokaler, eget regnskap og eget budjsett. I dette tilfellet har HAS vært en selvstendig bedrift og restene av hele virksomheten overført. Kravet er oppfylt. 3: Identitetskravet er som regel det mest kompliserte punktet. Det må ses hen til om virksomheten er kapitalintensiv eller arbeidskraftintensiv. Jeg mener i dette tilfellet at HAS klart er nærmest kapitalintensiv drift på denne skalaen (se også diskusjon i tidligere oppgave). Det er dermed fysiske aktiva som er definerende for verdiskapningen i driften. Videre må man se på i hvilken grad: - Andel av arbeidskraft er overført - Lokaler fortsatt er i bruk - Overføring av kundemasse - Overføring av immaterielle aktiva - Overføring av kontrakter - Overføring av fysiske aktiva Alle aktiva er overført, men ingen ansatte. Imidlertid er det inntatt under forutsetning om konkurs og skal kun brukes ved ledighet i virksomheten i LSAS lokaler. HAS overførte ingen kunder, og kontrakter antas utløpt. Overførte aktiva var dermed begrenset til driftsmidler og varelager. Jeg har riktig nok definert dette som de viktigste delene av virksomheten, men med tanke på at de neppe skal benyttes på tilsvarende måte og i begrenset omfang mener jeg det måtte vært urimelig anføre at identitetskravet er oppfylt. Identitetskravet er ikke oppfylt. Virksomhetsoverdragelse har ikke funnet sted. Konklusjon: Virksomhetsoverdragelse har ikke funnet sted, og de ansatte har ikke rett til å overføres. JU Selskapsrett og annen forretningsjuss Page 16 av 19

17 7 OPPGAVE Oppgave 6 Etter overdragelsen av aktivaene til LSAS begjærte styret i Hydraulikk AS konkurs med oppbudsbegjæring som kom inn til Lillevik tingrett 12. mai Konkurs ble åpnet 18. mai. Advokat Simon Luhr ble oppnevnt som bostyrer. Simon oppdaget raskt at de eneste aktiva i boet, var kontantbeholdningen på kr etter salget av varelager og driftsmidler til LSAS. Simon mente at etableringen av eiendomsselskapet Eiendom AS i 2012 og overføring av eiendommene i HAS til dette selskapet, var en illojal disposisjon som kunne omstøtes til fordel for konkursboet til Hydraulikk AS. Han mente også at salget av varelager og driftsmidler til LSAS kunne omstøtes siden salget var gjennomført til for lav verdi. Spørsmål 6. a. Kan etableringen av Eiendom AS og overføringen av eiendommene i HAS til dette selskapet, omstøtes til fordel for konkursboet til Hydraulikk AS? b. Kan salget av varelager og driftsmidler til LSAS omstøtes? Skriv ditt svar her... BESVARELSE a) Spørsmålet er om disposisjonene til Eiendom AS fra HAS i 2012 kan omstøtes. Det rettslige grunnlaget er lov 8 juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes dekningsrett (heretter deknl) 1-2, 1-5, 5-9 og Fristdagen er den dagen begjæring om oppbud ankommer tingretten, jf. deknl 1-2. Fristdagen er i dette tilfellet 12. mai. Etableringen av Eiendom AS og overføringen av eiendommen skjedde i 2012 og ble tinglyst 15. februar Omstøtelsesfristen vil løpe fra denne dato, jf. deknl Fristdagen er drøyt fire år senere. Det grunnlaget omstøtelse kan anføres etter må være deknl 5-9, den subjektive omstøtelsesregelen. Tidsfristen for omstøtelse er 10 år, så disposisjonen er godt innenfor omstøtelsesfristen. Det legges i loven til grunn at noen vilkår må være oppfylt, og den annen part ikke har opptrådt i god tro. Vilkårene er: 1) Disposisjonen begunstiger en fordringshaver på de øvriges bekostning eller 2) unndrar JU Selskapsrett og annen forretningsjuss Page 17 av 19

18 skyldnerens eiendeler fra å tjene til dekning for fordringhaverne, eller 3) skyldnerens økonomiske stilling var svak eller ble alvorlig svekket ved disposisjonen. Det må også foreligge bevis for at mottaker kjente til skyldnerens vanskelige økonomiske stilling eller hvilke forhold som gjorde disposisjonen utilbørlig. 1: Disposisjonen kan ikke sies å ha begunstiget noen fordringshaver. Det er overført ved hjelp av en fisjon, og tinglyst. Alle formalkrav antas å være overholdt. 2: Man kan muligens anføre at det unndrar skyldnerens eiendeler fra å tjene til dekning for fordringshavere, men det er ikke ulovlig å innrette seg innenfor loven. Ansvarsbegrensningen i aksjeselskap (asl 1-1 og 1-2) er klar. Disposisjonen ble tinglyst med tilhørende kreditorfrister, mv. 3: Det foreligger ikke informasjon om at selskapet var insolvent eller på noen måte i økonomiske vanskeligheter på tidspunktet for overføring. Mottakere er nærstående etter deknl 1-5. De har hatt innsyn i regnskapet i selskapet som foretok disposisjonen. I tillegg var det var diskusjoner i media som tilsa at oljeprisen kunne reduseres i fremtiden. Dette er spekulasjoner, og selv om de har innrettet seg for å beskytte verdier, er det ikke noe som tilsier at dette er "illojalt". At det videre er gått 4 år siden disposisjonen forsterker knappest kravet til tilbørlighet. Det forutsettes videre at alle formalkrav ved opprettelsen av det nye aksjeselskapet og overføringen fra HAS er fulgt. Ingen av de tre kravene er oppfylt, men 2 kan kanskje diskuteres. Jeg mener at dette må være tillatt. Konklusjon: Disposisjonen kan ikke omstøtes. b) Kan disposisjonen foretatt før konkursbegjæringen omstøtes. Det rettslige grunnlaget er deknl 1-2, 1-5, 5-5 og kkl 117. Dato for konkursbegjæring er 12. mai, dette er dermed fristdagen, jf. 1-2 og diskusjon overfor. Konkursboet og dets bostyrer plikter å gjennomgå og avgi en beretning om boet og dets verdier. Den skal også realisere verdiene i boet til høyest mulig pris, jf. kkl 85 og 117. Om omstøtelse skal være hensiktsmessig må bero på om overdragelsen er skjedd klart under markedsverdi, dvs., om bostyrer mener at dette kunne vært realisert til høyere verdier i transaksjoner med "tredjeparter" fremfor to selskap med nær tilknytning. Det er ikke angitt noe om når disposisjonene ble foretatt, men i og med at begjæringen ble sendt "etter overdragelsen" antar jeg det var like forut for begjæringen. JU Selskapsrett og annen forretningsjuss Page 18 av 19

19 Omstøtelsesfristen i deknl 5-5 er tre måneder. Det antas at man dermed er innenfor fristen. Pål og Line er nærstående, jf. deknl 1-5, og fristen ville uansett vært utvidet til to år, jf. deknl 5-5. Kravet i deknl 5-5 er i utgangspunktet at det er foretatt betaling av gjeld. Det kan knappest sies å ha vært gjort i dette tilfellet. Skal en disposisjon omstøtes etter deknl 5-5 må den enten 1) være foretatt med uvanlige betalingsmidler, 2) før normal betalingstid, 3) beløp som betydelig har forringet skyldnerens betalingsevne. Om den likevel fremsto som ordinær, kan den ikke omstøtes (ordinærreservasjonen). Det synes klart at krav 1 er oppfylt, og ordinærreservasjonen neppe kan anføres. Siden det ikke kan gjøres klart at dette er betaling av gjeld mener jeg likevel at deknl 5-5 ikke kan anvendes. At kravene i denne paragraf er oppfylt trekker likevel i retning av økt aktsomhet i vurderingen av det subjektive kravet i 5-9. Bostyrer må anføre at det er i strid med deknl 5-9, og det er da mest hensiktsmessig å trekke frem at skyldner har unndratt eiendeler fra å tjene til dekning for fordringshaverne, jf Pål og LSAS visste antakelig at disposisjonen var utilbørlig, og det er liten tvil om at de visste hvor krevende situasjonen var i HAS. Pål har selv foreslått disposisjonen, og aktsomhetskravet må klart forsterkes av dette og innsynet i HAS situasjon. Jeg mener derfor at krav 2 i deknl 5-9 er oppfylt (se diskusjon overfor), og kravet om at motpart visste om utilbørligheten ved disposisjonen er også oppfylt. Om omstøtelse skal være hensiktsmessig å gjennomføre kan som nevnt overfor avhenge av om en høyere pris kan oppnås i et åpent marked. Det er imidlertid en vurdering bostyrer er berettiget til å foreta, jf. kkl 85. Konsekvensene ved omstøtelse etter 5-9 er at boets tap må erstattes, med andre ord tilbakeføring av verdiene, jf. deknl Konklusjon: Disposisjonen kan omstøtes etter 5-9. JU Selskapsrett og annen forretningsjuss Page 19 av 19