Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 JU-104, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert

Transkript

1 JU Rettslære (revisoreksamen) Kandidat 7681 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 JU-104, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 JU-104, spørsmål 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 3 JU-104, spørsmål 2 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 4 JU-104, spørsmål 3 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 5 JU-104, spørsmål 4 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 6 JU-104, spørsmål 5 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 7 JU-104, spørsmål 6 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 8 JU-104, spørsmål 7 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 9 JU-104, spørsmål 8 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert JU Rettslære (revisoreksamen) Emnekode JU-104 Vurderingsform JU-104 Starttidspunkt: :00 Sluttidspunkt: :00 Sensurfrist PDF opprettet :12 Opprettet av Emma Hansen Antall sider 16 Oppgaver inkludert Ja Skriv ut automatisk rettede Ja 1

2 1 OPPGAVE JU-104, forside Emnekode: JU-104 Emnenavn: Rettslære (revisoreksamen). I henhold til rammeplanen for treårig revisorutdanning av 2013 (7.5 sp). Dato: 14. desember 2016 Varighet: 4 timer Tillatte hjelpemidler: Norges lover, andre ukommenterte lovsamlinger, særtrykk av lover og forskrifter. Merknader: Oppgavesettene består av samlet 8 spørsmål, 2 med delspørsmål. Hvis oppgavene er ufullstendige eller uklare, må du selv ta nødvendige forutsetninger. Forutsetningene bør gå klart frem av besvarelsen. Samtlige spørsmål skal drøftes og besvares Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Ja Nei JU Rettslære (revisoreksamen) Page 2 av 16

3 2 OPPGAVE JU-104, spørsmål 1 Jan Johansen var eier av enkeltpersonforetaket Johansen Verktøy i Lillevik. Foretaket var en spesialforretning i salg av det meste av verktøy og utstyr til både næringsdrivende og forbrukere. Vareutvalget besto av kompressorer, strømaggregater, gressklippere, skiftenøkler mv. Forretningen ble drevet fra lokaler eid av Eiendom Invest AS (også kalt EIAS). Det var 5 år igjen av en opprinnelig 10-års leieavtale. Jan hadde fylt 70 år, og han mente at tiden nå var kommet for å trekke seg tilbake. Jan satte inn en annonse med følgende innhold i Lillevik avis: «Veldrevet sentrumsforretning til salgs. Kontakttelefon ». Etter å ha lest annonsen ringte Peder Ås - som hadde avsluttet sin bachelorutdannelse i økonomi - kontakttelefonen. Jan og Peder avtalte å møtes for å drøfte nærmere mulig salg av forretningen. I første møte ble de enige om at Peder skulle undersøke om det var mulig å overta leieavtalen med EIAS, mens Jan skulle ta kontakt med en sakkyndig person som kunne verdsette varelager, driftstilbehør og andre aktiva som skulle overtas i forbindelse med et salg. I neste møte mellom Jan og Peder, kunne Peder bekrefte at EIAS samtykket i at han personlig, eller et selskap han etablerte, overtok leieavtalen for forretningen, og dette var bekreftet skriftlig. Representanten for EIAS fortalte også Peder at forretningen Johansen Verktøy hadde et uvanlig godt omdømme. Han mente derfor at Peder måtte forvente å betale en betydelig overpris for forretningen i form av goodwill - minst kr mente representanten. Jan fortalte at den sakkyndige hadde verdsatt varelageret til kr og driftstilbehør og andre aktiva som skulle følge med i salget, til kr Jan mente også at Johansen Verktøy hadde vært en veldrevet forretning over så lang tid, at en kjøper også måtte betale en sum for goodwill. Han mente at denne summen skulle være kr , slik at den samlede overtakelsessum ble kr Peder fortalte ikke til Jan hva representanten fra EIAS hadde sagt om goodwillverdien i forretningen. I stedet ba Peder om betenkningstid på en uke, og Jan syntes det var rimelig. I løpet av uken kontaktet Peder Lillevik Sparebank som var villig til å låne Peder kr Innen uken var omme ringte Peder til Jan og bekreftet at han var villig til å betale kr for aktiva medregnet goodwill i forretningen. Peder tilføyde at «jeg vil gjerne at overtakelsen skjer den 1. januar, og betalingen skjer samtidig». Jan svarte at «dette virker greit. Jeg skal be min regnskapsfører sette opp en skriftlig og detaljert avtale i samsvar med dette. Du hører fra meg». JU Rettslære (revisoreksamen) Page 3 av 16

4 Peder hørte ikke noe fra Jan den kommende uken, og han ringte selv til Jan og spurte om når regnskapsføreren var ferdig med avtalen. Jan svarte at Peder likevel ikke kunne kjøpe forretningen på de vilkår de tidligere hadde snakket om. Etter deres siste møte hadde nemlig Jan også snakket med representanten for EIAS. Representanten hadde da fortalt Jan om samtalen han tidligere hatt med Peder - også hva han hadde sagt til Peder om goodwill-verdien til forretningen. Peder protesterte på dette og mente at han og Jan allerede hadde inngått en avtale om overdragelse av forretningen for kr Jan var ikke enig i dette. For det første mente han at det som hadde passert mellom partene, ikke var tilstrekkelig for en bindende avtale. Han mente også at en avtale om overdragelse av en forretning krevde skriftlig avtale for å være bindende. For det tilfellet at avtalen var bindende inngått, mente Jan at avtalen måtte være ugyldig siden Peder ikke hadde informert han om at forretningen hadde en betydelig høyere goodwill-verdi enn Jan først hadde trodd. Spørsmål 1. Er det inngått en endelig bindende avtale mellom Jan og Peder om overdragelse av aktiva og andre verdier i Johansen Verktøy for kr ? Alle anførsler skal drøftes Skriv ditt svar her... BESVARELSE Problemstillingen har tre anførsler. Hovedproblemstillingen er om avtalen om overdragelse for kr er bindende mellom Jan og Peder. For det første er det et spørsmål om det som hadde passert mellom partene er tilstrekkelig for en bindende avtale. For det andre er det et spørsmål om en avtale om overdragelse av en forretning krever skriftlig avtale for å være bindende. Til sist er det et spørsmål om avtalen er ugyldig (gitt at avtalen er bindende) siden Peder ikke informerte om den høyere goodwill-verdien han hadde fått høre fra EIAS. Det rettslige grunnlaget for å drøfte problemstillingen om det som er blitt passert mellom partene er tilstrekkelig til å skape en bindende avtale er avtaleloven 6. Det rettslige grunnlaget for å drøfte problemstillingen om en slik avtale om overdragelse krever skriftlig avtale til å kunne anses som bindende er ulovfestet rett om avtalebinding. Det rettslige grunnlaget for å drøfte problemstillingen om avtalen er ugyldig på grunn av at Peder ikke informerte om forretningens egentlige goodwill-verdi er avtaleloven 36. For det første mener Jan at det som er passert mellom han og Peder ikke er tilstrekkelig for en bindende avtale. Peder mener at avtalen er inngått. Slik tilfellet er, bekreftet Peder at han skulle betale for aktiva og goodwill, og at overtakelse og betaling ønskes til 1. januar. Jan svarer "dette virker greit", og JU Rettslære (revisoreksamen) Page 4 av 16

5 gir beskjed om at hans regnskapsfører skal ordne i stand en skriftlig avtale. I dette tilfellet aksepterer Peder overtakelsen, som han går ut fra er tilbudet. Ut i fra Jan sitt svar, bør Jan forstå at Peder tror sin aksept stemmer med tilbudet, og må "uten ugrundet opphold" gi beskjed dersom Peder har misforstått tilbudet, jfr. avtl. 6, andre ledd. Siden Jan ikke gjør dette, anses avtalen som bindende, jfr. 6, siste punkt. Konklusjonen blir derfor at det Peder og Jan har kommet frem til før Jan snakket med EIAS, er tilstrekkelig for å være en bindende avtale. For det andre mener Jan at en avtale om overdragelse av en forretning krever skiftlig avtale til å kunne anses som bindende. Peder protesterer. Siden dette gjelder overtakelse av et enkeltmannsforetak, er det ingen bestemte lover som gjelder for et slikt selskap. Regelen om muntlige avtaler, er at muntlige avtaler er like bindende som skriftlige. Dette står ikke i avtaleloven, men er en ulovfestet rett. Hadde overtakelsen også gjeldt tomten, står det i avhendingsloven 1-3 at avtaler kan gjøres både muntlig og skriftlig, men at den skal gjøres skriftlig når en av partene krever det. Men i dette tilfelle er det EIAS som eier lokalene, og som skal fortsette å gjøre det. Konklusjonen blir derfor at avtalen om overdragelse av forretningen ikke krever skriftlig avtale for å være bindende. Gitt at avtalen er bindende, mener Jan at Peder skulle ha informert om forretningens høyere goodwill-verdi for at avtalen skal være gyldig. Det går frem at avtalen er ugyldig dersom det "virker urimelig" eller er "i strid med god forretningsskikk å gjøre den gjeldende", jfr. avtl. 36, første ledd. Det kan da tas hensyn til "senere inntrådte forhold", jfr. 36, andre ledd, altså at Jan senere fikk vite om den femdoblede goodwill-verdien. Men selv om det kan anses som sleipt av Peder å ikke informere om at han egentlig vet at forretningen har mye høyere goodwill-verdi, bør egentlig Jan, som eier av forretningen, også vite om slikt selv. Det var jo han i utgangspunktet som ønsket å selge forretningen, og da burde dette være noe han skulle ha tenkt på allerede da, dersom det er viktig for han. Det er derfor verken urimelig eller i strid med god forretningsskikk å anse avtalen som gyldig. Konklusjonen blir derfor at avtalen er gyldig selvom Peder ikke informerte om goodwill-verdien. Hovedkonklusjonen på problemstillingen blir dermed at det er inngått en bindende avtale mellom Jan og Peder om overdragelse av aktiva og andre verdier i Johansen Verktøy for kr JU Rettslære (revisoreksamen) Page 5 av 16

6 3 OPPGAVE JU-104, spørsmål 2 Forutsett at avtalen mellom Jan og Peder er bindende. Peder ønsket å etablere et aksjeselskap for å videreføre forretningen. I den forbindelse stiftet han som eneste aksjonær selskapet Verktøy AS (også kalt VAS). Før selskapet ble registrert i Foretaksregisteret, kjøpte Peder på vegne av selskapet 10 større strømaggregater. De skulle selges videre, blant annet til eiere av hytter som var bygget i områder uten strømtilknytning, og Peder regnet med at aggregatene ville være solgt i løpet av et par uker. Leverandøren krevde at Peder forhåndsbetalte aggregatene. Men han hadde ikke penger til å betale. Da krevde leverandøren at han måtte ha salgspant i aggregatene inntil de var betalt. Spørsmål 2. Kan det tas salgspant i aggregatene til sikring av leverandørens krav? Skriv ditt svar her... BESVARELSE Problemstillingen er om leverandøren kan ha salgspant i aggregatene inntil de er betalt. Det rettslige grunnlag for å drøfte problemstillingen er panteloven 3-15 (2). Siden Peder har rett til å selge strømaggregatene videre før han betaler, kan det ikke tas salgspant i aggregatene, jfr. pantel (2). Slik faktum er i oppgaven, krever leverandøren at Peder skal forhåndsbetale, noe han ikke har mulighet til. Altså får ikke Peder kjøpt varene, og har heller ikke rett til å selge aggregatene videre. Jfr. pantel. 1-2 (2) kan ikke panteretten bli stiftet rettsgyldig dersom de avtaler å fravike fra 3-15 (2). Konklusjonen blir derfor at det ikke kan tas salgspant i aggregatene til sikring av leverandørens krav. JU Rettslære (revisoreksamen) Page 6 av 16

7 4 OPPGAVE JU-104, spørsmål 3 Det gikk tregere med salget av aggregatene enn Peder hadde tenkt, og før VAS var registrert i Foretaksregisteret, krevde aggregatleverandøren at Peder selv betalte aggregatene. Peder mente at det var selskapet Verktøy AS som var ansvarlig for kravet, ikke han personlig. Spørsmål 3. Hvem er ansvarlig for kravet til aggregatleverandøren: Peder personlig eller det enda ikke registrerte selskapet Verktøy AS? Skriv ditt svar her... BESVARELSE Problemstillingen er om det er selskapet Verktøy AS som er ansvarlig for kravet, eller Peder personlig. Det rettslige grunnlag for å drøfte problemstillingen er asl fregl Peder starter opp sin virksomhet med å kjøpe aggregater før VAS ble registrert i Foretaksregisteret. Men jfr. fregl. 4-1, første punkt kan ikke næringsvirksomheter starte opp før de er meldt til Foretaksregisteret. VAS kan ikke pådra seg forpliktelser, utenom det som følger av stiftelsesdokumentet eller av lov, jfr (1). Siden Peder likevel kjøpte aggregatene i selskapets navn, er det Peder selv, som har pådratt forpliktelsen, som står personlig og solidarisk ansvarlig, siden ikke annet er avtalt med leverandøren, jfr. asl (2). Konklusjonen blir derfor at Peder personlig er ansvarlig for kravet til aggregatleverandøren. JU Rettslære (revisoreksamen) Page 7 av 16

8 5 OPPGAVE JU-104, spørsmål 4 Forutsett at selskapet ble registrert i Foretaksregisteret. En av kundene til Verktøy AS var enkeltpersonforetaket Hansen Maskin. Foretaket var eiet av Ole Hansen. Ole kjøpte mye utstyr av VAS på kreditt. Det var behov for å «ruste opp» området utenfor lokalene til VAS. Etter leieavtalen med huseier, var dette leietakers ansvar. På vegne av VAS ble Hansen Maskin engasjert til å opparbeide blomsterbed og oppgradere innkjørselen til VAS. PÅ dette tidspunktet var Hansen Maskin skyldig VAS kr , og kravet var forfalt til betaling. Oppdraget til Hansen Maskin var ferdig i løpet av 14 dager, og Ole sendte faktura for betalingen kr den 2. mai med forfall 15. mai. Straks Peder mottok fakturaen, varslet han Ole om at Verktøy AS motregnet fakturaen i det beløp som Hansen Maskin allerede skyldte Verktøy AS. Ole bestred at det var anledning til å gjøre opp/betale fakturaen gjennom motregning, siden partene ikke hadde avtalt dette. Under enhver omstendighet mente han at vilkårene for motregning ikke var oppfylt. Spørsmål 4. Har Verktøy AS rett til å gjøre opp/betale fakturaen fra Hansen Maskin gjennom motregning med det krav Verktøy AS har mot Hansen Maskin? Skriv ditt svar her... BESVARELSE Problemstillingen er om vilkårene for motregning er oppfylt, slik at VAS kan motregne fakturaen. Det rettslige grunnlag for å drøfte problemstillingen er ulovfestet lov om motregning. Vilkårene for motregning består av fire vilkår. For det første må det foreligge komputabilitet, altså at begge parter krever samme type betaling. I dette tilfelle krever begge penger i samme valuta, derfor er vilkåret oppfylt. For det andre må det foreligge gjensidighet, altså at partene består av de samme parter begge veier. I dette tilfelle er det Hansen Maskin som er skyldig VAS kr , og VAS som er skyldig Maskin Hansen kr Alstå er dette kravet også oppfylt. For det tredje på motkravet være forfalt. Motkravet vil si det kravet den som ønsker motregning har mot den andre parten. Altså det VAS (som ønsker motregning) har mot Maskin AS. Det går frem fra oppgaven at motkravet er forfalt til betaling, altså er vilkåret oppfylt. JU Rettslære (revisoreksamen) Page 8 av 16

9 For det fjerde er det et krav om at frigjøringstiden for hovedkravet må være kommet. Hovedkravet er da kravet som Maskin Hansen har mot VAS. Ole har sendt faktura, og forfallstiden er 15. mai. Altså er frigjøringstiden også kommet. Alle vilkårene for motkrav er oppfylt. Konklusjonen blir derfor at VAS har rett til å gjøre opp/betale fakturaen fra Hansen Maskin gjennom motregning med det krav VAS har mot Hansen Maskin. JU Rettslære (revisoreksamen) Page 9 av 16

10 6 OPPGAVE JU-104, spørsmål 5 Hans Olsen drev egen næringsvirksomhet med utleie av feriehytter. Han trengte en ny gressklipper til klipping av gressplener i området hvor utleiehyttene var plassert. Hans var miljøbevisst og ønsket en gressklipper som var batteridrevet. Verktøy AS hadde akkurat begynt å forhandle slike gressklippere. De kostet kr Første gang Hans brukte gressklipperen, stoppet den etter ganske kort tid. Dette skjedde 1. juni. Hans brukte gressklipperen hver uke, og hver gang stoppet den. Etter et par måneder ble Hans så lei av den nye gressklipperen at han 5. august oppsøkte VAS og forlangte å få en ny gressklipper. Peder undersøkte gressklipperen, og han oppdaget at det var en elektronisk del som hadde løsnet. Det utviklet seg da varme som førte til driftsstans. Når gressklipperen hadde stått en stund og blitt avkjølt, kunne den brukes igjen. Peder mente at Hans ikke hadde krav på å få ny gressklipper. For det første mente han at Hans hadde reklamert for sent. For det andre mente Peder at delen lett kunne skiftes, og da ville gressklipperen bli «som ny». Skifte av delen ville bare ta et par dager, og Peder sa at utgiftene - ca kr ville bli dekket av Verktøy AS. Spørsmål 5. Har Hans Olsen krav på å få ny gressklipper? Skriv ditt svar her... BESVARELSE Problemstillingen er om Hans har krav på å få ny gressklipper. Det rettslige grunnlag for å drøfte problemstillingen er kjl. 32, 36 og 40. I dette tilfelle er det et kjøp mellom to næringsdrivende, og ikke forburkerkjøp, og kjøpsloven må derfor tas i bruk, jfr. kjl. 1 (1), jfr. forbrkjl. 1, tredje ledd. Hans forlangte en ny gressklipper litt over 2 måneder etter at han kjøpte gressklipperen. Det går frem fra oppgaven at Hans brukte gressklipperen hver uke, så det antas at det kun kan være maksimum en uke fra kjøpet til første gang den ble brukt. Peder mente at Hans hadde reklamert for sent. Hans må "innen rimelig tid" fra han oppdager mangelen, reklamere til VAS, jfr. kjl. 32 (1). For det første kan det sies at to måneder er "innen rimelig tid", med tanke på at det var en ny gressklipper som skulle antas å vare lenger. I tillegg sier Peder at det var en elektronisk del som hadde løsnet, noe som ikke burde ha skjedd. For det andre går det frem at reklameringsfristen er 2 år fra da tingen ble overtatt, jfr. 32 (2). Altså har ikke Hans reklamert for sent. Siden Peder ønsker å skrifte delen og dekke utgiftene, har han rett til dette, jfr. kjl. 36. Det må da kunne skje uten vesentlig ulempe for Hans og uten risiko for at utlegget går utover Hans, jfr. 36 (1). Peder sier at JU Rettslære (revisoreksamen) Page 10 av 16

11 han skal betale utlegget, i tillegg til at det kun tar et par dager, noe som kan anses som uten vesentlig ulempe. Hvis Hans derimot selv hadde fikset den elektroniske delen, kunne ikke Peder hatt rett til å omlevere gressklipperen, jfr. 36 (3). Dette er ikke faktum i oppgaven, og Peder har derfor rett til å rette gressklipperen. Videre går det frem at Hans kan kreve erstatning dersom Peder ikke kan godtgjøre at mangelen skyldes noe som er utenfor hans kontroll, eller som han ikke kunna ha tatt i betrakting da gressklipperen ble solgt, jfr. 40 (1), jfr. 27 (1). Siden dette kun gjelder en elektronisk del som har løsnet, kan det ikke sies at det er innenfor Peders kontroll, og en kan heller ikke forvente at han skulle ha tatt det i betrakting ved salget. Altså kan ikke Hans kreve erstatning. Konklusjonen blir derfor at Hans Olsen ikke har krav på å få ny gressklipper. JU Rettslære (revisoreksamen) Page 11 av 16

12 7 OPPGAVE JU-104, spørsmål 6 En annen av kundene til VAS, var Maskin AS (også kalt MAS). Eneste aksjonær i selskapet var Lars Holm, og han utgjorde selskapets styre. Lars var også registrert som selskapets daglige leder. Lars var gift med Line. Avtalen mellom VAS og MAS var at MAS skulle kjøpe nødvendig verktøy og utstyr, og at VAS hver måned skulle sende faktura for de kjøp som var foretatt forgående måned. I mai måned hadde Maskin AS kjøpt forskjellig utstyr fra VAS for totalt kr På vegne av Verktøy AS sendte Peder faktura 5. juni hvor forfall var satt til 12. juni. Fakturaen ble ikke betalt den 12. juni, og den var heller ikke betalt 1. juli. Da tok Peder direkte kontakt med Lars og ba han betale fordringen umiddelbart. Peder mente også at MAS var pliktig til å betale forsinkelsesrente fra 13. juni. Lars mente at MAS ikke var pliktig til å betale fakturaen 12. juni. Han mente at MAS hadde rett til minimum 14 dagers betalingsfrist, ikke bare 7 dager som var betalingsfristen i fakturaen. For det andre mente han at forsinkelsesrente krevde egen avtale mellom VAS og MAS. Lars mente også at forsinkelsesrente under enhver omstendighet ikke kunne kreves fra 13. juni. Spørsmål 6. a) Har Maskin AS rett til minst 14 dagers betalingsfrist? b) Krever forsinkelsesrente egen avtale? c) Er Maskin AS pliktig til å betale forsinkelsesrente fra 13. juni? Skriv ditt svar her... BESVARELSE a) Spørsmålet er om MAS har rett til minimum 14 dagers betalingsfrist, og ikke bare 7 dager som var betalingsfristen i fakturaen. Det rettslige grunnlag for å drøfte dette er gbl. 5. Det går frem fra oppgaven at VAS hver måned skal sende faktura for det MAS hadde kjøpt den forrige måneden. Det kommer ikke frem fra oppgaven at det var noen mer bestemt betalingstid. MAS er skyldig til å betale så snart VAS sier ifra, jfr. gbl. 5. Altså kan VAS sette betalingsfristen til 7 dager om de vil det. Konklusjonen blir derfor at Maskin AS ikke har rett til minst 14 dagers betalingsfrist. b) Spørsmålet er om forsinkelsesrente krever egen avtale. Det rettslige grunnlag for å drøfte dette er forsinkelsesrenteloven 2. JU Rettslære (revisoreksamen) Page 12 av 16

13 Det går frem at en fordringshaver ( i dette tilfelle VAS) kan kreve forsinkelsesrente "når kravet ikke innfris ved forfall", jfr. 2, første ledd. Konklusjonen er at forsinkelsesrente ikke krever egen avtale, den kan kreves etter loven (forsinkelsesrenteloven). c) Problemstillingen er om forsinkelsesrenten kan kreves fra 13. juni. Det rettslige grunnlag for å drøfte problemstillingen er rentel. 2. Det går frem at dersom forfallsdagen er fastsatt i forveien, løper renten fra da, jfr. 2, 2. pkt. I dette tilfelle var ikke forfallsdagen fastsatt før fakturaen kom, altså kan ikke VAS kreve forsinkelsesrente før 30 dager etter at de sendte MAS et skriftlig påkrav om betaling, jfr. 2, 1. pkt. Altså påløper ikke forsinkelsesrenten før 30 dager etter 1. juli. Konklusjonen blir derfor at Maskin AS ikke er pliktig til å betale forsinkelsesrente fra 13. juni. JU Rettslære (revisoreksamen) Page 13 av 16

14 8 OPPGAVE JU-104, spørsmål 7 Maskin AS betalte ikke kravet. Ved dom i forliksrådet ble det etablert tvangsgrunnlag for kravet. På vegne av Verktøy AS krevde Peder deretter utlegg for kravet i en fast eiendom som Maskin AS eide. Utlegg ble tatt, og rettsvern etablert 15. september. Samme dag ble det tinglyst avtalepant i samme eiendom til fordel for Storvik Bank som sikkerhet for et nytt lån på kr banken hadde gitt Maskin AS. Banken var på det tidspunkt kjent med at det var tatt utlegg i eiendommen, men ikke at det var etablert rettsvern. Det oppsto uenighet mellom Verktøy AS og Storvik Bank om prioritetsforholdet mellom utleggspantet til Verktøy AS og avtalepantet til Storvik Bank. Spørsmål 7. Ta standpunkt til prioritetsforholdet mellom utleggspantet til Verktøy AS og avtalepantet til Storvik Bank. Skriv ditt svar her... BESVARELSE Problemstillingen er hvilket prioritetsforhold som foreligger mellom Verktøy AS sitt utleggspant og Storevik Bank sin avtalepant. Det rettslige grunnlaget for å drøfte problemstillingen er pantel. 1-13, 2-15 og 5-2 og tingl. 20. Hovedregelen er at siden Verktøy AS og Storevik Bank har panterett i samme eiendom er det det pantet som først ble påheftet som går foran, om ikke annet følger av reglene om rettsvern, jfr. pantel I dette tilfelle fikk Peders utlegg rettsvern 15. september, altså ble det da tinglyst den dagen, jfr. pantel. 5-2 (1). Storeviks avtalepant ble tinglyst samme dag, og har da altså også fått rettsvern, jfr. pantel Siden begge panterettene ble tinglyst samme dag, er det utleggspantet til Verktøy AS som går foran avtalepantet til Storevik Bank, jfr. tingl. 20, siste ledd. Konklusjonen blir derfor at utleggspantet til Verktøy AS har bedre prioritet enn avtalepantet til Storevik Bank. JU Rettslære (revisoreksamen) Page 14 av 16

15 9 OPPGAVE JU-104, spørsmål 8 Lars hadde håpet Maskin AS skulle få nye oppdrag i forbindelse med utbygging av et nytt boligområde i Lillevik. Men konkurransen var hard, og oppdragene ble tildelt andre selskaper. Lars skjønte da at økonomien i Maskin AS ikke kunne reddes. På vegne av selskapet begjærte han oppbud. Oppbudsbegjæringen kom inn til tingretten 13. desember, og konkurs ble åpnet 17. desember. Advokat Per Smart ble oppnevnt som bostyrer. Han mente at utlegget til VAS ikke hadde noen rettsvirkning overfor konkursboet, og at avtalepantet til Storvik Bank måtte omstøtes. Både Peder og banken var uenig i dette. Spørsmål 8. a) Har utlegget til Verktøy AS rettsvirkning overfor konkursboet? b) Kan avtalepantet til Storvik Bank omstøtes? Skriv ditt svar her... BESVARELSE a) Problemstillingen i oppgave 8a) er om utlegget til VAS har rettsvirkning overfor konkursboet. Det rettslige grunnlag for å drøfte problemstillingen er dekn. 5-8, 5-10 og 1-2. Utleggspantet til VAS fikk rettsvern 15. september. Usikkert ut ifra oppgaven når utleggspantet ble stiftet, men jfr. deknl anses uansett ikke utlegg som stiftet før rettsvern er iverksatt. Fristdagen er da begjæringen om åpning av konkurs kom inn til tingretten, jfr. deknl. 1-2, første ledd. I dette tilfelle vil det si 13. desember. Utleggspantet som ble stiftet hos MAS, skjedde senere enn tre måneder før fristdagen, da tre måneder før fristdagen var 13. september, og utleggspantet ble stiftet 15. september. Jfr. deknl. 5-8 har da utleggspantet ingen rettsvirkining overfor boet. Konklusjonen blir derfor at utlegget til VAS ikke har rettsvirkning overfor konkursboet. b) Problemstillingen i oppgave 8b) er om avtalepantet til Storevik Bank kan omstøtes. Det rettslige grunnlaget for å drøfte problemstillingen er deknl MAS foretok avtalepant med Storevik Bank den 13. september. Dette er på lik linje med utleggspantet til VAS i oppgave a) senere enn tre måneder før fristdagen. Avtalepantet kan omstøtes dersom et av vilkårene i deknl. 5-7 oppfylles. Enten må det ha vært et "unødig opphold" fra gjelden ble pådratt til rettsvernet ble brakt i orden, eller dersom "pantet er stilt for gjeld som skyldneren har pådratt seg før sikkerhetsretten ble avtalt". JU Rettslære (revisoreksamen) Page 15 av 16

16 I dette tilfelle står det ikke klart i oppgaveteksten når Storevik Bank ga Maskin AS lånet, men det fremkommer som nytt, og en kan derfor ikke si at det var et "unødig opphold" til pantet ble tinglyst. Alternativ a) i 5-7 sier at pantet kan omstøtet dersom MAS pådro seg gjelden som pantet er stilt for, før sikkerhetsretten (tinglysningen) ble avtalt. Fra oppgaveteksten kommer det ikke frem at MAS og Storevik Bank avtalte sikkerhetsrett før MAS påtok seg gjelden, altså kan pantet omstøtes. Konklusjonen blir derfor at avtalepantet til Storevik Bank kan omstøtes. JU Rettslære (revisoreksamen) Page 16 av 16