Spennende muligheter med datavisualisering. bedriftsøkonomi. På tide å prøve et kunnskapshus?

Transkript

1 På tide å prøve et kunnskapshus? denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet NO. 6 DESEMBER 13 bedriftsøkonomi Spennende muligheter med datavisualisering 3 tips for bedre lønnsomhet Big Data: Gir beslutningstakere på alle nivåer ny og bedre innsikt Foto: katrine nicolaysen les mer på web Les om SANDRA RIISE: Om regnskaps førerens rolle OUTSOURCING: Spar tid ved å outsource IT-driften INKASSO: Effektiv håndtering frigjør kapital og reduserer tap Fleksibilitet, forutsigbarhet og kostnadskontroll Tjenesteintegrator og totalleverandør av IT-drift post@ebru.no

2 2 Desember 2013 denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet utfordringer Høyt lønnede nordmenn bør bruke tid på verdiskapning i stedet for unødvendige regler og rapportering. Det blir spennende å se om regjeringen følger opp sine løfter om forenkling. I DENNE UTGAVEN Effektive medarbeidere gir lønnsomme bedrifter Tom Bolstad Administrerende direktør i Econa Foto: Andreas Bache-Wiig Selv om gode effektivitetstiltak og valg av et optimalt forretningssystem er viktige suksesskriterier for å opprettholde konkurransekraft, må vi ikke glemme at det mest verdifulle i norske bedrifter er medarbeiderne. Mye spenning er knyttet til ny regjering og ikke minst løftene om å redusere skjemaveldet for norsk næringsliv. Næringsministeren sa ved tiltredelsen 16. oktober at vi skal merke at den nye regjeringsplattformen er full av god næringspolitikk. Styrking av næringslivets betingelser og bedring av konkurransekraften er saker regjeringen har gått til valg på og som det blir spennende å følge fremover. Løfter er til for å holdes. En god start er at det fremdeles går godt med norsk næringsliv sammenlignet med andre deler av Europa. Samtidig tegner sjefsøkonomene i de store bankene et bilde av en økonomi som bremser. Flere store norske virksomheter tar grep for å bli mer konkurransedyktige. Mange omorganiserer og noen nedbemanner, oftest for å styrke kjernevirksomheten, samtidig som ikke-strategiske funksjoner i større grad enn før settes bort. Kontinuerlig forbedring Effektivisering er et nøkkelbegrep, og teorier om kontinuerlig forbedring får sterkere feste i norske ledergrupper. Nettbaserte løsninger innen økonomi, kundebehandling og personalhåndtering skal bidra til den effektivitetsforbedringen som må til for å opprettholde lønnsomhet og vekst. Selv om gode effektivitetstiltak og valg av et optimalt forretningssystem er viktige suksesskriterier for å opprettholde konkurransekraft, må vi ikke glemme at det mest verdifulle i norske bedrifter er medarbeiderne. Kompetente medarbeidere er nøkkelen til en bedrifts verdiskaping og konkurranseevne i norsk næringsliv. Dermed er dette også nøkkelen til suksess for Norge som land. Økonomers rolle Blant nøkkelpersonell trenger vi blant annet høyt utdannede økonomer for å analysere markedsbehov, til å prioritere de beste idéene og til å drive kostnadseffektivt og få maksimalt ut av begrensede ressurser. Økonomens rolle har endret seg. Det stilles større krav til deres utdanning, spesialkompetanse og endringsvillighet, noe som igjen skal bidra til at bedriften når sine strategiske mål. Som leder av Econa, interesseog arbeidstakerorganisasjonen for siviløkonomer og masterutdannede økonomer, registrerer jeg at det stilles større krav til både utdanning og kompetanse blant medlemmene. Dette kan også skyldes at 7 av 10 medlemmer har en lederposisjon, og én av fem har topplederposisjoner. Derfor defineres masterstudier i økonomi ofte som en lederutdannelse. Det er ingen grunn til å tro at behovet for økonomer og ledere vil minske i årene fremover. Denne studieretningen svarer meget godt på EUs åtte nøkkelkompetanser som framtidens arbeidsplasser vil trenge, morsmål, fremmedspråk, matematikk/naturfag og IKT, evne til læring, sosial kompetanse, initiativ og entreprenørskap samt kulturforståelse. Strategiske valg Arbeidskraften er den viktigste ressursen. I tillegg kommer systemene som skal sørge for at arbeidskraften faktisk resulterer i innovasjon og produktutvikling. I stramme tider må ikke kostnadseffektivisering gå på bekostning av arbeidet med å legge grunnlaget for det bedriftene skal leve av fremover. Valg av gode analyse- og prognoseverktøy koblet med strategisk forretningsforståelse er viktig. Jeg oppfordrer deg til å lese bilaget for å få mer kunnskap om tiltak for å øke effektiviseringen i din bedrift. Her vil du finne artikler som belyser noen av disse viktige aspektene, både når det gjelder systemer og organisering. Helga Stormo Prosjektleder for Bedriftsøkonomi. Foto: privat Med Bedriftsøkonomi ønsker jeg å gi bedrifter innsikt i hvilke muligheter som finnes for å bli mer lønnsomme og effektive. Du kan lese om blant annet outsourcing, økonomisystemer og trendene innen datavisualisering. God lesing! Vennlig hilsen, Helga Stormo Vi hjelper våre lesere til å lykkes! bedriftsøkonomi 6 utgave, desember 2013 Ansvarlig for denne utgaven: Prosjektleder: Helga Stormo Telefon: E-post: helga.stormo@mediaplanet.com Adm.dir.: Sebastian Keta Design: Renate Fevang Distribusjon: Finansavisen Trykkeri: Aller Trykk AS Repro: Bert Lindevall Kontakt Mediaplanet: Telefon: E-post: synspunkter@mediaplanet.com Siter oss gjerne. Husk kilder. Mediaplanets mål er å skape nye kunder til våre annonsører. Gjennom interessante artikler med høy kvalitet, motiverer vi våre lesere til å handle. Integrerte løsninger - effektive regnskapstjenester Økonomihuset Censa skiller seg fra andre regnskapsbyråer. De tilbyr nemlig integrerte IT-løsninger som kommuniserer med kundenes egne systemer og har selv den nødvendige kompetansen. - Om det er lager-, ordre- eller kassesystemer, spiller egentlig ingen rolle. Vi kan integrere nær sagt alle systemer mot vårt eget ERP-system, sier Frode Hovland som er daglig leder i Censa. Fordelene med systemintegrasjon er at punching kun foregår ett sted. Da får man raskere styringsinformasjon, færre feilkilder, flere automatiske prosesser og på den måten sparer man ressurser. Interne prosesser og rådgivning - Vi leverer ikke bare regnskapsrapporten en gang i måneden. Vi er proaktive noe som betyr at som kunde hos oss får du kontinuerlig rådgivning som en naturlig del av kundeforholdet. I dialog med kundene våre finner vi ut hvilke oppgaver vi skal gjøre, og hvilke oppgaver kunden vil gjøre selv. Vi analyserer gjerne også de ulike prosessene ute hos kundene for å finne forbedringspotensial, for vi tror på helhetlige løsninger, forklarer Hovland. En resept som fungerer Kombinasjonen av økonomisk kompetanse, gode ITløsninger og egen kompetanse på hvordan løsningene integreres hos kundene har ført til at Censa, som ble stiftet i 2008, i dag har over 400 kunder. Selskapet har 40 trivelige og engasjerte medarbeidere, holder til midt i hjertet av Oslo og virksomheten retter seg hovedsakelig mot store og mellomstore bedrifter. Gratis bokføring i hele januar 2014! Vurderer du å bytte regnskapskontor? Få gratis bokføring i hele januar 2014, forutsatt at vi blir ditt nye regnskapskontor i løpet av Vil du vite mer? Se Frode Hovland, daglig leder i Censa Ønsker du gratis bokføring i hele januar 2014? Se

3 Moderne factoring hjelper hele virksomheten. Visste du at factoring er mer enn kun penger raskt inn på konto? Med god likviditet kan du være proaktiv i dine forretninger og produsere og selge når anledningen byr seg. Dessuten kan du fokusere på kjernevirksomheten i stedet for økonomiadministrering. Det fører til vekst og økt lønnsomhet, til og med bedre kunderelasjoner. Her er noen eksempler på hva vi kan hjelpe deg med: Økt likviditet 75% 100% Forbedre nøkkeltall Factoring løfter ikke bare økonomiske nøkkeltall. Kundetilfredsheten forbedres også, ettersom selgere kan bygge relasjoner i stedet for å jage betalinger. Med en tradisjonell factoring får du låne penger til cirka 75 prosent av dine krav. Fakturakjøp er en finansieringsform som bygger på din nåværende omsetning og ikke gamle regnskap. Ved å selge dine fakturaer får du 100 prosent av fakturaverdien. Trygg vekst Factoring er et bra likviditetsverktøy for bedrifter som vokser. Det kan også være en trygg hjelp når du skal ta steget og begynne å selge til andre markeder. Våre rådgivere står klare til å hjelpe: Telefon:

4 4 Desember 2013 denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet NYHETER Da den IT-ansvarlige i Hordafor sluttet, valgte bedriften å outsource IT-tjenestene og leie en dedikert serverplass. Den nye løsningen er enda mer robust og har økt sikkerheten. Outsourcet IT-tjenest I prinsippet ville vi klart å håndtere både produksjon og logistikk uten IT-systemer for en kortere periode, men det forretningsmessige ville fort blitt rammet ved en driftsstans. Derfor er IT-sikkerhet og stabilitet viktig for oss, sier administrerende direktør Siv Østervold i Hordafor. Bedriften håndterer biprodukter fra fiskeri- og oppdrettsnæringen og er en virksomhet som henter ensilert råstoff med egne fartøy fra fiskeri og havbruk. Råstoffet fra det pelagiske fisket omdannes til fiskeolje og proteinkonsentrat som benyttes som fôr til laks og ørret, mens råstoffene fra oppdrettsnæringen eksporteres og Siv Østervold Administrerende direktør i Hordafor Foto: Privat brukes som fôringrediens blant annet til oppdrett av svin, kylling, seabass og seabream. Hordafor har hovedkontor i Austevoll kommune sør for Bergen, har ansatte avhengig av sesong og omsetter for rundt 600 millioner kroner årlig. Outsourcet alt Det var for ett år siden at valget sto mellom å ansette egen ekspertise eller å outsource IT-driften. De valgte full outsourcing siden det ville være for lite oppgaver til å opprette en hel stilling som bare skulle arbeide med IT. Kostnadene til IT er nå blitt mer synlige i regnskapet, men vi sparer mye intern tid som tidligere gikk med til dette og vi er blitt mindre sårbare for arbeidstid som går tapt ved feil på systemene. På den måten opplever vi at det er god økonomi i å outsource IT. Vi har også forutsigbare løpende kostnader, noe som er viktig for oss, sier Østervold. Mindre sårbar Hordafor valgte den lokale leverandøren Ebru Technologies som sin IT-partner. Der leier de en egen server i et dedikert servermiljø, noe som gir stabil drift og god oppetid på systemene. Men også det å kunne be om hjelp når det trenges er blitt enklere. En outsourcingløsning gjør oss mindre sårbare i forhold til både ferier og fravær. Det er også mye enklere å kontakte leverandøren hvis vi har problemer enn å be vår egen IT-ansvarlige om å avbryte ferien for å hjelpe oss med et problem, forteller Østervold. SELVSTENDIGE REGNSKAPSKONTORER I FAGLIG FELLESSKAP Spesialist på drift av web- og applikasjonsservere 100% SLA Oppetidsgaranti Fast månedspris fra kr 2650,- Ingen timekostnader Eget datasenter i Oslo Saga Services er en kjede av lokalt eide kontorer som legger stor vekt på faglig miljø og nærhet til kundene. Våre kunder blir tilført merverdi ved at vi gir gode styringsverktøy og vi er en aktiv diskusjonspartner for kundene våre. Kundenes lønnsomhet er viktig for oss!

5 denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet desember % av de 529 største bedriftene i Norge outsourser én eller flere IT-tjenester. Regnskapsbransjen må ta hensyn til at det er svært mange små, men viktige aktiviteter knyttet til hver eneste kunde for at regnskapene skal bli korrekte. Da er gode IT-systemer viktig. 1Velg riktig CRMsystem CRM-systemet er ryggraden i driften ene Hordafor har i utgangspunktet tre systemer som til enhver tid må fungere. Det er et laste- og lossesystem for båtene, regnskapssystemet og kontorstøttesystemene. Hittil har vi gode erfaringer. Vi er nok en av de største kundene hos leverandøren vår, og vi opplever at vi får god service. Det gjelder ikke bare når vi ber om hjelp, men de er også proaktive og tar kontakt innimellom for å høre hvordan det går. I tillegg foreslår de nye løsninger og systemer hvis de ser at noe kan forbedres. Har vi Hordafor II. Ved siden av råvaretankene ligger skipet som har 3 systemer som til en hver må fungere. Derfor er de avhengig av IT-kompetanse. Foto: kato hammervold problemer, så responderer de også raskt, sier Østervold. Kostnadsmessig har nok ikke Hordafor fått en rimeligere IT-løsning enn den de hadde. Nei, det har kanskje blitt noe dyrere, men samtidig har vi valgt en løsning som er mer omfattende og robust enn den vi hadde før. Vi har fått langt større sikkerhet, og det er en god følelse, sier Østervold til slutt. Tom Backe redaksjonen@mediaplanet.com Da vi startet opp, brukte vi Excel til å registrere timene vi brukte. Men selv om vi bare var fire ansatte, var det lett å miste kontrollen. Derfor sier vi gjerne at vi tjente inn dette systemet allerede den første måneden, forteller administrerende direktør Roy Arve Eriksen i Debet & Kredit Regnskap AS (DKR). DKR startet i det små på begynnelsen av 2000-tallet, men i dag teller de seks avdelinger på østlandsområdet og én avdeling på Sunnmøre i tillegg til kontorer i Stockholm, Umeå og Vilnius. Med 150 ansatte og 1200 kunder er det avgjørende for driften å ha gode systemer. Byrået benytter to systemer. Det ene er et regnskapssystem hvor alle bilag og selve regnskapet til kundene kjøres. Det andre systemet er et CRM-system som tar seg av selve timeregistreringen som kan kjøres på PC, web eller mobil. Systemet har også en ferie- og fraværsoversikt, og det er enkelt å ta ut Roy Arve Eriksen Administrerende direktør i Debet & Kredit Regnskap AS Foto: Privat rapporter som viser både timeforbruk og omsetning. Verktøy for kvalitetssikring Vi tenker på dette systemet som et spesialbygd kvalitetssikringssystem for regnskapsbransjen som sikrer at alle gjør det de skal gjøre og ikke minst at alt vi gjør blir riktig dokumentert, sier Eriksen. Regnskapsmetodikken i systemet sikrer regnskapsbyråene enkelt og oversiktlig å ivareta alle krav som stilles med hensyn til både hvitvaskingslov og prinsipper for god regnskapsførsel. I systemet får man også gode veiledere slik at man kan bygge opp effektive arbeidsprosesser for regnskapet samt full oversikt over samtlige oppgaver innen regnskap og lønn. Dokumentasjon Systemet som DKR bruker gjør at de får full kontroll over alle fasene i regnskapsprosessen. Systemet dokumenterer nærmest alt arbeidet vi gjør, og det er en rekke lovpålagte oppgaver som det er viktig blir korrekt utført. For eksempel er rutinene rundt bankavstemning kvalitetssikret på en god måte når vi bruker dette systemet, sier Eriksen. Et eget sted i systemet er det opprettet et dokumentsenter som egentlig er en kundeperm hvor alle dokumenter, e-post, sms og dokumentasjon lagres. Det gjør det enkelt å finne informasjonen den dagen man trenger den. Det er ikke så lenge siden vi hadde kontroll fra Norske Autoriserte Regnskapsføreres Forening. Da hjelper det oss at vi har dette systemet, for det gjør kontrollen langt enklere når vi har alt vi trenger samlet på ett sted, forklarer Eriksen. Varsling på e-post og sms Alle arbeidsoppgavene vises i en egen fristliste og sikrer kontroll på status og fremdrift på planlagte oppgaver. Systemet kan også sende automatiske varsler på sms eller e-post til både kunder og ansatte når en frist nærmer seg eller når en oppgave er utført. For oss er det ekstremt viktig at alle oppgaver blir utført korrekt og ikke minst til riktig tid. Med kunder skal det litt til for å holde oversikten over at alle oppgaver blir gjort. For oss er det nok slik at vi ikke kunne klart oss uten et slikt system med så mange avdelinger, kunder og medarbeidere, avslutter Eriksen. Tom Backe redaksjonen@mediaplanet.com ØKT LØNNSOMHET med effektiv tidsstyring BEDRE TID NY HVERDAG Våre løsninger kvalitetssikrer regnskapsprosessen Vi utvikler fremtidens programvare

6 6 Desember 2013 denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet nyheter mottatt støtte. Eiendomsselskapet Norwegian Property er en av mange bedrifter som ser potensialet i å energieffektivisere. Selskapet har fått støtte fra Enova på 33 millioner kroner for å energioppgradere 40 bygg. Bildet er fra rehabiliteringen av en av eiendommene deres på Aker Brygge.. Foto: enova Velger du litt bedre løsninger på energitiltakene enn minimumsløsningene, kan du oppnå store besparelser i energibudsjettet og få statsstøtte til å gjennomføre tiltakene. Bedre økonomi med energismarte løsninger Christian Hemmingsen Markedssjef for yrkesbygg i Enova. Foto: enova Årlig har Enova, som er en del av statens virkemiddelapparat, rundt to milliarder kroner i statsstøtte som de kan dele ut til bedrifter som velger energismarte løsninger. Det er i hovedsak to områder som støttes: For det første de tiltakene som reduserer energiforbruket ved hjelp av mer effektiv energibruk, og for det andre tiltak der man tar i bruk ny fornybar energi som for eksempel kan være vannbåren varme eller å konvertere energianleggene fra fossil energi til ikke-fossil energi. Løsninger med varmepumpe inngår også i dette. Det er åpenbart at de som bruker fossil energi vil bli mer miljøvennlige om de reduserer energibruken eller går over til fornybar kraft. Men det er også et problem hvis vi sløser mye med elektrisiteten, for det er en høyverdig type energi og derfor bør vi bruke energien på en smartere måte. Det er mye bedre om vi benytter denne energien på andre sektorer i samfunnet i stedet. Det er nettopp dette Enova kan bidra til, sier Christian Hemmingsen, som er markedssjef for yrkesbygg i Enova. Rådgivning Enova gir gode energiråd på ulike områder gjennom et bredt spekter av brosjyrer og veiledere på både papir og nett. Men Enova er også ute i felten og treffer andre ansikt til ansikt på ulike kurs, messer, utstillinger og andre møteplasser for aktører som arbeider med energi i en eller annen form. De har også en telefontjeneste der man kan spørre om ulike saker knyttet til energieffektivisering og hvilke tiltak de støtter. Vi råder de som vil gjennomføre tiltak til å ta kontakt med en energirådgiver. Det er mange firmaer som tilbyr slike tjenester. Rådgiveren kartlegger muligheten og kan beregne lønnsomheten i tiltakene. I vårt søknadssenter på nett kan man kjapt beregne hvor mye støtte man kan få fra Enova, forteller Hemmingsen og tilføyer: De som setter i gang en slik prosess, vil som regel komme ut i pluss på sikt selv om det koster litt i starten. Bedre arbeidsmiljø Etter hvert som man tar ned energibruken slik at det står i et riktig forhold til behovet, vil man kunne oppnå bedre arbeidsmiljø. Det betyr at man går inn med tiltak som gjør at energibruken tilpasser seg det behovet man har. I vårt eget bygg, som er et av de mest energieffektive i hele Norge, er det slik at lyset i heisen går på når vi går inn i den, det samme på toalettene. Lysene står ikke og brenner hele tiden, forklarer Hemmingsen. På samme måte kan ventilasjonen styres ut fra hvor mange folk som er på jobb i lokalene. Det betyr 40% av husleien er som regel energikostnader. at kvaliteten blir tilpasset behovet, og på den måten blir arbeidsmiljøet bedre. For et foretak blir det aktuelt å stille spørsmål om hvorfor de skal bruke så mye penger på unødig energibruk når de kan bruke dem til andre ting, sier Hemmingsen. Tiltak utover minimum Tiltak som kan utløse støtte fra Enova, er vinduer med mindre varmetap, bedre ventilasjonsanlegg med varmegjenvinning, behovsstyrt belysning, utvendig solskjerming, etterisolering av rør osv. Vi dekker deler av merkostnadene ved å velge gode energi- og miljøløsninger. Vi vil dermed ofte kunne bidra til bedre avskastning på disse investeringene enn man normalt kan forvente. Dette bør jo også komme leietakerne til gode, for når vi vet at energikostnadene ofte står for 40 prosent av husleien, bør dette være et tankekors for enda flere, avslutter Hemmingsen. tom backe redaksjonen@mediaplanet.com Helhetlig miljø-tankegang Da SpareBank 1 SMN etablerte nytt hovedkontor, hadde banken et uttalt mål og så det som en del av sitt samfunnsansvar å bidra til en positiv utvikling av miljøet. Bankens miljøstrategi sa at det nye hovedkontoret skulle være det ledende kontorbygget i sitt nedslagsfelt når det gjaldt å ta i bruk løsninger som tjener både det ytre og indre miljø. Passive løsninger Oppvarming og kjøling står for en vesentlig del av energiforbruket i kontorbygg. I Trondheim har de blant annet benyttet passive løsninger som mindre vindusåpninger og tykkere ventilasjon for å få ned energibehovet. I tillegg har de systemer som jevner ut temperaturen gjennom døgnet, vannbåren varme og styring av belysningen. Energipris Enova støttet prosjektet med to millioner kroner. Og at prosjektet var vellykket, understrekes av at bygningen ble tildelt Trondheim kommunes energisparepris i tom backe redaksjonen@mediaplanet.com Trondheim energisparepris. Meget godt isolerte yttervegger med 30 cm isolasjon. Foto: Unni Ulltveit Lantech AS er en effektiv kunnskapsbedrift innenfor drift av moderne kommunikasjons-, serverog nettverksløsninger til små og mellomstore bedrifter. Med Lantech AS på laget er du sikret god oppfølging og moderne og stabile IKT-løsninger, til glede for både brukere og ledelse. Les mer om våre tjenester på: Kontakt oss i dag for ytterligere informasjon Tlf: Epost: post@lantech.no

7 Søk støtte få et mer attraktivt bygg Et energismart bygg gir lavere energikostnader og bedre komfort, samtidig som man tar klimautfordringene på alvor. Å oppgradere i forbindelse med rehabilitering av eksisterende bygg, er en investering som gir god avkastning i dag og på lang sikt. Gjennom vårt tilbud «Støtte til eksisterende bygg» gir Enova støtte til mange ulike oppgraderinger. Se hvilke på enova.no, eller ring Enova Svarer på Enova gir støtte til energi- og klimatiltak. Mange problemstillinger - ett verktøy! DIBkunnskap AS Tlf:

8 8 Desember 2013 denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet innsikt Fire aktører, hver ledende innen sitt felt, har kommet med sine innspill vedrørende mulighetene og trendene innen Big Data og datavisualisering. Det er ingen tvil om at bedrifter kan oppnå bedre innsikt og beslutningsstøtte ved å følge med på disse trendene. Bedre innsikt med Datavisualiser Lars-Roar Masdal Administrerende direktør, RAV Foto: rav På hvilken måte gir Big Data grunnlag for bedre beslutninger? Big Data kan sammenlignes med en strøm av råolje. De som greier å raffinere denne strømmen til verdifull informasjon og samtidig nyttiggjøre dette med selskapets egne data, vil raskt kunne skape seg et bredere og bedre beslutningsgrunnlag. Disse nye analysene vil gi beslutningstakere på alle nivå ny og bedre innsikt. Hva slags trender ser dere innenfor datavisualisering? Datavisualisering har endelig kommet på dagsordenen. Verktøy med lav brukerterskel gjør at alle kan forstå mer av dataene ved hjelp av visualisering og intelligens i løsningen. Det kan være rett visualisering av datasett, avansert tekstanalyse og ulike prediktive forslag. Da får du ikke bare en visualisering, men hele forståelsen av informasjonen. Hvilke potensielle fordeler anser du å være størst ved en velutviklet BI-strategi? En velutviklet BI-strategi må være linket opp mot selskapets overordnede strategier. Dette sikrer at beslutningsgrunnlaget støtter opp under selskapets overordnede retning. Andre fordeler er at du forvalter og prioriterer ressursene bedre og får løftet frem BI som et strategisk program for hele virksomheten. Lars Rinnan Administrerende direktør, Nextbridge Foto: ingrid A. mikel På hvilken måte gir Big Data grunnlag for bedre beslutninger? Man kan si at Big Data er muliggjort gjennom høyere prosesseringskraft og uendelig mye mer data gjennom sosiale medier, sensorer og maskin-til-maskinkommunikasjon. Prosesseringskraften muliggjør analyse av datamengder som tidligere ikke var mulig. Dette vil løse kreftgåten! Og de enorme datamengdene kan avdekke skjult informasjon om alt fra kundepreferanser til behov for preventivt vedlikehold på oljeplattformer. Hva slags trender ser dere innenfor datavisualisering? Datavisualiseringsverktøy velges i økende grad i tillegg til eller fremfor tradisjonelle BI-plattformer. Det er forretningsbrukerne som legger premissene for disse valgene, og de ønsker å kunne utforske data raskt og uten å måtte være avhengig av hjelp fra IT-siden. Gode datavisualiseringer vil kunne gi deg ny innsikt i dine data. 80 prosent av sanseinntrykkene til et menneske kommer fra synet, så slike verktøy fremstår som svært nyttige. Hvilke potensielle fordeler anser du å være størst ved en velutviklet BI-strategi? I tillegg skal en god BI-strategi sikre at BI bidrar til at målene i forretningsstrategien realiseres. BI-strategien gir således virksomheten retning og prioritering i BI-arbeidet og sikrer at man får maksimal forretningsmessig nytte ut av sine BI-investeringer. RAV består av 30 medarbeidere og har vært ledende innenfor vårt område siden I fjor omsatte vi for 56 mill. RAV har unik kompetanse på virksomhetsstyring og Business Sammen med våre kunder utvikler vi lønnsomme løsninger basert på våre effektive metoder rav.no rav annonse indd 1

9 2 Få bedre innsikt denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet desember ing Foto: shutterstock På hvilken måte gir Big Data grunnlag for bedre beslutninger? Big Data handler ikke bare om store datamengder. Det er mulighetene som ligger i å behandle og analysere strukturert og ustrukturert informasjon raskere som gir grunnlag for bedre beslutninger. Dette kan gjøres både automatisert og i realtid. Et eksempel kan være tilpassede annonser på nettsteder som Facebook eller Amazon. Hva slags trender ser dere innenfor datavisualisering? Fra touchskjermer kommer kravet om tettere kontakt med dataene, å snu og vende på dem og finne innsikt. Nye produkter viser data gjennom enkle klikkbare løsninger fremfor rapporter med tabeller og fast hierarki. Vekst i geografiske data gjør kart, heatmaps og animerte tidslinjer mer aktuelt, men gode visualiseringer må ikke være for avansert. Hvilke potensielle fordeler anser du å være størst ved en velutviklet BI-strategi? BI-strategien skal hjelpe virksomheten med å forstå egne informasjonsbehov og hvilken verdi dette vil gi. Det må lages en plan knyttet til teknologi, prosesser og organisasjon. Fordelene med en BI-strategi er en felles forståelse for hva virksomheten skal oppnå med sin BI-løsning og oversikt over hva dette vil kreve av tid, ressurser og beslutninger. Anne-Sofie Risåsen Leder for BIM, Capgemini Foto: privat På hvilken måte gir Big Data grunnlag for bedre beslutninger? Det er ikke alltid at all beslutningsinformasjon ligger i tradisjonelle kilder. Å legge til data fra nettet kan ha mye å si for hvordan man forstår og går frem for å løse et problem. Leverandørene elsker å snakke om store datamengder på sosiale medier, men gevinsten kan være større på bedriftsnære data, for eksempel fra egen kundedialog eller nettsteder. Hva slags trender ser dere innenfor datavisualisering? Selvbetjening er en trend som stadig forsterker seg. IT leverer kvalitetsdata, forretning skaper informasjon og teknologi gir brukere muligheten til å visualisere store datamengder effektivt. Brukerne har blitt flere og inkluderer ledere og andre som er vant til å jobbe visuelt. I tillegg har markedet et sterkt krav om klikkbar dynamisk grafikk. Hvilke potensielle fordeler anser du å være størst ved en velutviklet BI-strategi? Da får man mulighet til å treffe tiltak basert på fakta og kan forsterke tiltak som leder bedriften nærmere målene man har satt seg. Dette går i iterasjoner: sette seg mål, iverksette tiltak og måle effekten. BI skal gi manøvreringskraft basert på fakta og gi medarbeidere på alle nivå muligheten til å ta gode beslutninger. Nils-Roe Fjørtoft Regiondirektør, Umoe Consulting Foto: t.l. Fjørtoft Analytics hjelper vår virksomhet til å forstå hva den kan gjøre for å bli bedre. RAV har løsninger som gjør dette mulig. Jørgen Kadal, Business Relationship Manager for BI, DNV Vi

10 10 Desember 2013 denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet NYHETER 3 Få en inkassopartner Skaff en inkassopartner og unngå tap Profesjonell partner. I dag benytter de fleste en profesjonell partner, for da får de løst flere saker Foto: shutterstock Spørsmål: Hva kan bedrifter gjøre for å stå bedre rustet mot dårlige betalere? Svar: Skaff en rådgiver som kan vurdere kundeporteføljen og foreslå tiltak. 5 tips for å bedre likviditeten Siden finanskrisen har vi hatt en periode der tapene generelt har vært lave. Både rente og arbeidsledighet har vært lav og norsk økonomi har gått veldig bra. Nå ser vi imidlertid noen utviklingstrekk som kan tyde på at problemene blir litt større fremover, sier analysesjef Nils Staib i Lindorff. Både konkurser og mislighold har økt hittil i år. Utviklingen er ikke dramatisk, men retningen er klar for både privatpersoner og bedrifter. Vi sitter på veldig mye informasjon om hvordan kredittrisikoen utvikler seg. Vi analyserer markedet og overvåker segmentene. Nils Staib Analysesjef, Lindorff Decision Foto: mediaplanet Derfor vet vi hvilke grupper som har hvilke utviklingstrekk, forteller Staib. Nå har det vært en periode hvor godt voksne mennesker med god økonomi, og tradisjonelt gode betalere, har hatt økende mislighold. I tillegg har det vært en nedgang i dårlige betalere blant unge og de i etableringsfasen etter finanskrisen. Men dette forandrer seg. Spesielt de som er i etableringsfasen er ofte eksponert med mye gjeld, så hvis misligholdet her forandrer seg med bare noen få prosentpoeng, får det store utslag. Vurderer kundeporteføljer Kunnskapen om hvordan utviklingstrekkene i de ulike segmentene endrer seg, brukes til å vurdere ulike kundeporteføljer. På den måten kan man unngå å gi for høye kreditter til de bedriftene eller personene som er i risikosonen for tap. Eller på den andre siden å avdekke de gruppene som har god økonomi og fortsette å gi dem gode lån og kreditter. Dette gjør oss i stand til å evaluere kredittbeslutningsmodeller og gi råd til kundene våre om hvordan de best kan håndtere kundeporteføljene sine i forhold til utviklingen vi ser, forklarer Staib. Frigjør kapital Tidligere var det nokså vanlig at bedriftene tok hånd om inkasso selv, men i dag er ikke det så vanlig lenger. Nå benytter de fleste en profesjonell partner, for da får de løst flere saker. Noen velger også å selge misligholdte krav. Da får de frigjort kapital som kan bidra til å skape ny forretning fremfor å bindes opp til mulige tap. Dette kan være en smart løsning for mange bedrifter, sier Staib. tom backe redaksjonen@mediaplanet.com Innhent kredittinformasjon Skaff til veie informasjon 1 om hvilke kunder som er gode betalere og hvilke som er dårlige. Da kan man unngå å gjøre forretninger med bedrifter som i utgangspunktet er dårlige betalere. Forleng bedriftens egen kredittid Bedrifter som har lengre 2 kreditt hos sine leverandører enn de selv gir til sine kunder, vil forbedre egen likviditet. Derfor dreier forhandlinger om innkjøp seg ikke bare om priser, men også om hvor lang kreditt man kan få. Gi kundene riktig kredittid Ulike kunder har ulik risiko. 3 Svakere kunder bør få kortere kredittid enn de gode. Da reduseres risikoen ved at inkassotiltak kan iverksettes tidligere. Kunder som er solide og hvor man er sikker på å få inn penger, kan innvilges lengre kreditt som en del av et totaltilbud. Skaff en god rådgiver Bedriften trenger kanskje 4 ikke en inkassopartner som bare står for selve inndrivelsen, men også en rådgiver som kan analysere kundeporteføljen og bidra til å gjøre de riktige beslutningene før det kommer så langt som til inkasso. Unngå overraskelser Inkassoinformasjon er ledende informasjon om risi- 5 koutvikling. Den gir økt kunnskap om utvikling i tapsrisiko i egen portefølje slik at man kan jobbe mer proaktivt med tapsforebyggende arbeid og dermed forebygge økt mislighold. Et tre kan vokse til himmelen hvis røttene stikker dypt nok. I tiden fremover står energibransjen foran store utfordringer. Det kan se uoversiktlig ut i dag, men det er mulig å danne seg et godt bilde med tilstrekkelig kunnskap og innsikt. Vi er opptatt av å formidle vår kunnskap om dine nåværende og fremtidige kunder, og hvordan denne kunnskapen kan hjelpe deg med å gjøre en enda bedre jobb for dem. For bedre lønnsomhet i dag, i morgen og i årene fremover. Les mer om hva vi kan bistå deg med på

11 FINANSAVISEN_B_246X365_RANDSTAD_Annonse i Personal& Ledelse :54 Side 1 Trenger du ledere og fagspesialister innen økonomi og regnskap? Det lønner seg å ha kontakt med Randstad Fast ansettelse, eller konsulent - vår metodikk er grundig utprøvd. Vi benytter oss kun av sertifiserte verktøy for dokumentasjon av både kompetanse og adferd. Fordi vi som rekrutterer selv er erfarne økonomer forstår vi oppgavene vi rekrutterer til, ambisjonene til kandidatene og bedriftenes behov. randstad.no

12 12 Desember 2013 denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet NYHETER Spørsmål 1: Hvilke er de største utfordringene bedrifter møter i utarbeidelsen av årsregnskapet? Spørsmål 2: Hvilke tiltak kan bidra til å frigjøre tid og ressurser i bedriften? Spørsmål 3: 10,5 % av de innsendingspliktige sendte ikke inn årsregnskapet i 2012*. Hvordan kan man få dette tallet ned for regnskapsåret 2013? * Status ved Regnskapsregisteret 1. september viser at årsregnskap for regnskapsåret 2012 ikke var sendt inn. Øyvind Fonnes Daglig leder i Maestro. Ved utarbeidelsen av årsregnskap beveger man seg innenfor et regelverk som kan være tungt å forstå, og det skjer til dels store endringer hvert år. Man kan ikke stole på at de vurderingene man gjorde i fjor også vil være riktige i år. Dette er også noe man gjør én gang i året og det blir mye å sette seg inn i for kun å bruke det én gang. Brukes det systemer som ikke legger opp til automatikk vil man måtte starte på nytt hvert år i stedet for å kunne dra nytte av tidligere års arbeid. Dersom man ikke har spesiell fagkompetanse og interesse innenfor fagfeltet er dette en jobb det vil lønne seg å sette ut til regnskapsfører eller revisor. Ønsker man å gjøre det selv vil man spare mye tid på benytte et årsoppgjørssystem med høy grad av automatikk. Ha fokus på implementering av spesifikke rutiner i forbindelse med årsoppgjøret slik at utførelsen ikke blir for personavhengig. Personavhengighet gjør selskapet sårbart for sykdom i en travel periode og skape behov for ekstra ressurser. Etter vår erfaring er det mange underskuddsselskap og selskap med lite ordnede forhold som leverer etter fristen. Det er liten straff for å levere for sent dersom man har underskudd. Myndighetene bør vurdere en honorering av de som sender inn i tide, gjerne slik at fordelen er større jo tidligere man leverer. Alternativt kan man også se for seg offentliggjorte oversikter over selskap som ikke har levert i tide. Foto: privat Gry Skjellevik Prosjektleder kompetanse i Econa. Det varierer nok hvor komplekse regnskapsmessige problemstillinger den enkelte bedrift har. Begrenset erfaring i bedriften i å sette opp årsregnskap og et lite økonomifaglig miljø gjør at mange virksomheter ikke har den nødvendige kompetansen selv og finner det fornuftig å søke råd eksternt. Generelt er tid utfordrende siden årsregnskap er en arbeidsoppgave som kommer i tillegg til andre løpende oppgaver. Stor arbeidsbelastning på de ansatte i økonomifunksjonen i årsoppgjørsperioden kan nok også oppleves som en utfordring i mange virksomheter. God planlegging og koordinering er avgjørende for en effektiv årsoppgjørsprosess. Det er viktig at alle i økonomifunksjonen (og for så vidt andre i organisasjonen) har forståelse for planprosessene i bedriften, og at disse er godt koordinert med klare tidsfrister og hvem som gjør hva. I god tid før årsoppgjøret er det en fordel om økonomiavdelingen (funksjonen) har sørget for at den har tilgang til riktig kompetanse. Tiltak for å avdekke eventuelle avvik bør utføres i god tid før årsoppgjørstiden. Kursing av egne ansatte i relevante komplekse problemstillinger og i nye rapporteringsregler og krav er et naturlig tiltak. Kjøp av kapasitet fra f.eks. revisor er en annen løsning. pit lobortis nisl ut aliquip ex ea commodo consequat. En stor andel av virksomheter som ikke leverer årsregnskapet i tide, er gjengangere fra år til år. Disse virksomhetene bør planlegge bedre og prioritere å få rutiner på innsendelsen. Den største delen av årsregnskapet kan ferdigstilles før desember, slik at det som gjenstår i hovedsak er å oppdatere rammeverket med tall. Strengere sanksjoner for de sene leveringsgjengangere kan også vurderes. Foto: andreas bache-wiig Per Jørgensen Senior Advisor i Randstad. Erkjennelsen av å ikke ha hatt høy nok kvalitet i regnskapsarbeidet løpende gjennom året, kommer ofte «som julekvelden på kjerringa». Årsaken til dette ligger bl.a. i å ikke være godt nok forberedt med en realistisk tidsplan ikke bare internt i økonomiavdelingen, men også mht. nøkkelpersoner i selskapet og utenfor avdelingen samt revisor. Ved behov for ekstra ressurser er det ofte ikke avsatt nødvendig opplæringstid, slik at disse ikke er operasjonell fra første dag. For å kunne frigjøre tid og ressurser, er det viktig med relevant faglig oppdatering og å fokusere på at medarbeiderne er motiverte. I tillegg til de mellommenneskelige faktorene, er det også viktig at økonomi- og regnskapssystemer er relevante og oppdaterte. Ved bruk av ekstra ressurser i perioder hvor arbeidsbelastningen er forbigående høy, vil det totale ressursbehovet kunne reduseres. Det er da viktig å benytte ekstra ressurser med kompetanse som raskt evner å sette seg inn i problemstillinger. Generelt er det daglig leder og styret som har ansvaret for å følge tidsfrister mht. innsending av årsregnskapet. For at dette skal bli tatt seriøst av flere enn det fremkommer av informasjon fra Regnskapsregisteret knyttet til «antall ikke innsendte årsoppgjør», kan det i tillegg til informasjon også være nødvendig å innføre strengere sanksjoner enn de som benyttes i dag. Foto: privat Den største utfordringen er at det er mye som skal gjøres på kort tid. Årsoppgjøret er gjerne preget av ikke-rutinemessige og kompliserte vurderingsposter som det tar tid å gjennomføre. Mange strever dessuten med å holde seg oppdatert på regelendringer innenfor aktuelle fagområder. Utskiftninger i personale skaper også utfordringer for mange. Det kan fort bli en tung prosess om man mangler personer med nødvendig kompetanse, relevant erfaring og selskapsspesifikk historikk. Tidlig planlegging og gode rutiner er viktig. Klare tidsfrister og ansvarsfordelinger viser seg også å ha god effekt. Det bør vurderes om man skal foreta en såkalt «hard close» hvor man foretar et «miniårsoppgjør» allerede i oktober/november. Komplekse vurderinger og poster kan da dokumenteres, diskuteres og avklares med revisor på et tidlig tidspunkt. Vi ser også hvordan gode verktøy og oppslagsverk kan bidra til en effektiv arbeidsprosess. Ved å sørge for at de ansatte kan verktøyene godt, kan de enkelt nyttiggjøre seg løsningene i perioder med tidspress. Antallet ikke rettidig innsendte regnskap er altfor høyt og bør vesentlig ned. En mulig vei å gå er å forenkle og redusere innsendingskravene for de minste selskapene og vurdere ytterligere former for å gi informasjon om kravene før fristen utløper. Samtidig bør man ytterligere forsterke konsekvensene for styret og daglig leder når regnskapene ikke blir innlevert i tide. Cecilie Røskeland Fagsjef i DIBkunnskap. Foto: Steffen Aaland

13 Millioner av aha-opplevelser gjennom 30 år Sticos Oppslag - nå med praktiske veivisere Sticos har gjort komplisert regelverk forståelig og tilgjengelig i 30 år. Vi har svaret på dine problemstillinger innen regnskap, lønn og personal. Fagsupport er inkludert dersom du trenger mer hjelp. Nå får du også praktiske veivisere som trinn for trinn guider deg gjennom ulike problemstillinger. Se eller ring for mer informasjon. KOMPETANSESENTERET FOR REGNSKAP, LØNN OG PERSONAL gjør jobben lettere FÅR DU LØNN SOM FORTJENT? Hvert år stiller vi de samme spørsmålene: Hva tjener siviløkonomer i Norge? Hva tjener masterutdannede økonomer? Og hva påvirker hvor mye de tjener? Dette har vi undersøkt helt siden Som Econa-medlem får du tilgang til den komplette statistikken samt vår unike lønnskalkulator. Dermed får du svar på et grunnleggende spørsmål: Får du lønn som fortjent? Econa er interesse- og arbeidstakerorganisasjonen for siviløkonomer og masterutdannede innen økonomisk- og administrende fag. Vi har medlemmer og jobber for å tydeliggjøre økonomifagenes betydning i samfunnet.

14 14 Desember 2013 denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet INNSIKT Regnskapsføreren er en av småbedriftenes viktigste samarbeidspartnere. Antall virksomheter som outsourcer økonomifunksjoner øker fortsatt, men deres behov er i endring. Sandra Riise Yrke: Administrerende direktør, NARF Utdanning: Handelshøyskolen BI, UTVIKLING Regnskapsføreren som samarbeidspartner for næringslivet Samfunnet er i endring, og både næringer og virksomheter må omstille seg raskt for å beholde konkurransekraft og overleve. Regnskapsbransjen er ikke noe unntak. Også landets autoriserte regnskapsførere preges av store og spennende utfordringer. Historien er posotiv Vi har opplevd en meget sterk 1 økning i antall autoriserte regnskapsførere de senere år. Dette har sammenheng med økt etterspørsel i markedet. I dag benytter de aller fleste små og mellomstore bedrifter, mer enn , en autorisert regnskapsfører som medhjelper på økonomiområdet. Landets nærmere autoriserte regnskapsførere omsatte i 2012 for nærmere 12 milliarder kroner. Hovedfokuset har tradisjonelt vært knyttet til 2 regnskapsføring og utarbeidelse av offentlige oppgaver. Men bransjen opplever nå endringer i etterspørselen. Kundene vil i tillegg til å få dekket behov for lovpålagt rapportering ha mer og raskere informasjon. Den teknologiske utviklingen har bidratt til å effektivisere regnskapsproduksjonen, og dette muliggjør raskere oppdaterte regnskaper og frigir tid til verdiskapende tjenester. Vi registrerer at bistand på personalområdet er i sterkt vekst, og i tillegg kommer fakturering, remittering og bistand med å forbedre interne administrative rutiner. Rådgivning innen økonomiområdet er sterkt voksende, og bransjen forventer at det er dette området som vil vokse sterkest i årene som kommer. Fordeler med outsoursing Outsourcing er en internasjonal trend, og vi forventer at 3 antall nye virksomheter som setter ut oppgaver på økonomiområdet vil øke i årene som kommer. Vi registrerer også at stadig større virksomheter outsourcer. Det er hovedsakelig på økonomiområdet, IKT og logistikk de fleste virksomheter setter ut oppgavene til profesjonelle hjelpere. Hvorfor outsourcer så mange virksomheter økonomifunksjoner? Dette har først og fremst sammenheng med at mange ledere ser fordelene: De får frigjort tid slik at de kan fokusere på egen kjernevirksomhet: ledelse, produktutvikling, å utarbeide strategier og handlingsplaner samt drive markedsarbeid. De slipper å ansette og vedlikeholde økonomikompetansen internt. De slipper å sørge for back up ved ferie, sykdom og annet fravær. De slipper å anskaffe og vedlikeholde egne økonomisystemer. De får tilgang til et større økonomimiljø idet regnskapsføreren i tillegg til egen virksomhet svært ofte har et nettverk av kompetansemiljø i sin nærhet (IKT, finans, juss, revisjon osv.). Men et av de aller viktigste argumentene for å outsource 4 økonomifunksjoner skyldes et stadig mer komplisert regelverk. Skattelov, bokføringslov, regnskapslov, merverdiavgiftslov m.v. endres kontinuerlig, og det er i seg selv et godt argument for å engasjere et fagmiljø som nettopp har denne kompetansen som sin kjernevirksomhet. Dette er sannsynligvis også årsaken til at Skatteetaten melder om økt bruk av autoriserte regnskapsførere. Et godt råd til deg som vurderer å engasjere en 5 regnskapsfører, er å innhente flere tilbud og referanser og velge en samarbeidspartner som du opplever god kjemi med og som har den kompetansen du har behov for. Outsourcing av kunnskapsbaserte funksjoner En rekke av landets største bedrifter outsourcer forretningsprosesser, IT og andre kunnskapsbaserte funksjoner. For disse bedriftene er det viktig å forstå de strategiske drivere, hvilken risiko 47% 18% 81% av norsk tjenesteoutsourcing skjer til leverandører etablerte i Norge bedriftene tar, samt ledelsesmessige fordeler og ulemper ved outsourcing. Den viktigste driveren for outsourcing er tilgang til høyt kvalifisert arbeidskraft, ressurser og kompetanse. De tre viktigste driverne for outsourcing av kunnskapsbaserte funksjoner Tilgang til ressurser og kompetanse: Høy kvalifisert arbeidskraft, ressurser og kompetanse er den viktigste strategiske driveren for outsourcing. Fokus på egen kjernekompetanse: Gjennom outsourcing kan bedrifter og organisasjoner fokusere på det de tjener penger på, nemlig deres kjernevirksomhet. Lavere produksjonskostnad: Siden eksterne leverandører ofte er spesialisert på produksjonen av de tjenestene en ønsker, kan de ofte tilby lavere produksjonskostnad per enhet. av norske selskap har satt ut en eller flere funksjoner til eksterne tjenesteleverandører. er gjennomsnittlig kostnadsbesparelse ved outsourcing av finans/regnskap/inkasso. Kilde: Outsourcingsundersøkelsen 2007 er gjennomført av Handelshøyskolen BI med støtte fra Norges forskningsråd og Accenture.

15 JEG VAR DØD! Rask igangsetting av livreddende førstehjelp og umiddelbar bruk av hjertestarter reddet livet mitt! Ingen bedrift er for stor eller for liten til å anskaffe seg hjertestarter. Så mange som personer faller om med uventet hjertestans utenfor sykehus i Norge hvert år. Per i dag er det så mange som 9 av 10 som dør. Liv kan reddes og flere vil overleve hjertestans om det utplasseres flere hjertestartere i samfunnet. Vi oppfordrer alle bedrifter til å trygge sin arbeidsplass og nærmiljø ved å gå til anskaffelse av hjertestarter. Norges beste tilbud på hjertestarter! HeartSine Samaritan PAD 300: En driftssikker livredder som passer for alle typer bedrifter Meget robust som tåler godt fukt og støv (markedets beste IP på hele 56) En av markedslederne i Norge Intuitiv og vedlikeholdsfri Benytter den fremste teknologi innen defibrillering Er fullt ut CE og FDA godkjent for internasjonalt bruk Svært brukervennlig med norsk tale Markedets beste garanti på hele 10 år Leveres med bæreveske KAMPANJEPRIS! Ord. pris kr ,- eks mva NÅ 9.990,- KUN 100 STK Telefon: Internett: E- post: post@rodekorsforstehjelp.no

16 Nettkurs fra Narf Kostnadseffektivt kurskonsept som kan avspilles på din PC NARF er landets største og mest spesialiserte leverandør av kurs innen regnskapsfaglige- og bedriftsøkonomiske temaer. Vi tilbyr et bredt utvalg av nettkurs som du kan se når og hvor du vil. Ingen ny programvare eller innstallering er nødvendig da kursvideoene streames direkte fra web. et lite utvalg av våre Nettkurs God likviditetsstyring Nøkkeltall i analyse og rapportering Ligning og skatt Utbytte og konsernbidrag Årsoppgjør for AS For mer informasjon og oversikt over hele kursmenyen besøk: narf.no/nettkurs Raskt, enkelt og papirløst. fakturabank er en løsning for deg som vil ha orden på dine sendte og mottatte fakturaer. Systemet tilbyr: Scanning OCR-lesing Paymul Elektronisk remittering av faktura O% mer jobb, og regnskapskontorene blir 10-25% mer effektivt! Ta kontakt med oss for mer informasjon på post@fakturabank.no Tlf: post@fakturabank.no