Møtestad: Hareid rådhus KST sal Dato: måndag, Tid:08:00

Transkript

1 HAREID KOMMUNE Ordførar MØTEINNKALLING Formannskapet Møtestad: Hareid rådhus KST sal Dato: måndag, Tid:08:00 Medlemar som er ugilde i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar kan verte kalla inn, jf. 8, 3. ledd i forvaltningslova. Vi ber om at forfall vert meldt på telefon Varamedlemar får saksdokumenta førebels berre til orientering. Møtesekretariatet kallar inn varamedlemar som må hente lesebrett på Hareid rådhus. Politiske saker som vert handsama i lukka møte er unnatekne offentleg innsyn og innhaldet er underlagt teieplikt. Møte er ope for publikum, med unnatak av saker som vert handsama i lukka møte. Saksdokumenta i original og avskrift er lagt ut til offentleg innsyn på heimesida til Hareid kommune frå og med Side1

2 OFFENTLEG SAKSLISTE MED SAKSDOKUMENT Saksnr Tittel Arkivkode Politiske saker PS 65/15 Godkjenning av innkalling og sakliste PS 66/15 Godkjenning av protokoll førre møte Referat saker RS 18/15 Ønske om ungdomskontakt / ungdomsarbeidar 2015/640 RS 19/15 Hareid kommunes krav til ideelle organisasjonar 2015/576 Politiske saker PS 67/15 Søknad om skjenkeløyve - Napoli Restaurant 2015/478 PS 68/15 Møteplan hausten 2015 for kommunestyret, 2015/404 formannskapet og faste utval PS 69/15 Årsmelding 2014 Hareid kommune 2015/566 PS 70/15 Kommunerekneskapen /589 PS 71/15 Rekneskapsrapport pr. 1 tertial /460 PS 72/15 Budsjettrevisjon -juni /662 PS 73/15 Forskrift om foreldrebetaling i barnehage - endring 2015/665 gjeldande frå PS 74/15 Søknad om kjøp av delar av eigedomen 47/ /489 PS 75/15 Motorferdsel på Snipsøyrvatnet 2014/2116 PS 76/15 Gangsti - Skolgemyrane / Plassane 2013/1391 PS 77/15 Krav om endring av NFFFA -sjøområde i Brandal kommuneplanen 2014/416 Lukka møte: Off.lova 13 jf. forv.lova 13 - Lovbestemt teieplikt PS 78/15 Ekstra utgifter - ***** ***** ***** ***** ***** ***** ***** 2015/631 PS 79/15 Fritak for betaling ***** ***** ***** ***** ***** ***** 2015/631 Hareid, Anders Riise Ordførar Anne-Karete Mork utvalssekretær Side2

3 Politiskesaker Side3

4 Politiskesaker PS66/15Godkjenningavprotokollførremøte Side4

5 Referatsaker Side5

6 Referatsaker Side6

7 H A l KO M M U N E Til W" i " ""_'W -"Wm "" H reid K: Ordførar: Anders Rise *""" '.$_N \<._ _.1._--._s.>,.D ; MAI 2015 Leiar for kultur: Oddbjørn Grimstad Rådmann: Bent Arild Gryttsêårff; 'i I V,.,_ K ass..av i. U! _...._.._..... På FAU møter ved Hareid ungdomsskule har vi ved fleire høve diskutert ungdomskafeen i Hareid sentrum. Slik vi har forstått det er der ingen vaksen ungdomskontakt/ungdomsarbeidar ved klubben. Dette gjer at mange foreldre i bygda ikkje ynskjer at barna deira skal henge på klubben. Vi kjenner oss utrygge for kva som kan hende når mange ungdomar samlast utan vaksne. Vi veit at natteramnane går innom klubben, men er dette nok? Natteramnane er foreldre som går kvar sin kveld i året, det vil seie at det er nye vaksne kvar helg. Det ungdomane våre treng er vaksne som dei har nære relasjonar til, som dei tør å prate med, som kan skape eit trygt og godt miljø på kafeen. Vi i FAU ynskjer eit trygt og godt sentrumsmiljø kommune bør absolutt ha det som mål. for barna våre, og Hareid Vi vil med dette setje trykk på det politiske og administrative apparatet i kommunen vår. Det er viktig at de prioriterer midlar, slik at vi kan setje fokus på eit særs viktig arbeid for ungdomane våre i bygda. Det må tilsetjast ein ungdomsarbeidar som kan ha ungdomskafeen under sitt arbeidsområde, men som også generelt kan arbeide inn mot ungdomane i bygda vår. Frå, Hareid ungdomsskule FAU v/nina Løvik Mm W, Med støtte frå Hareid Barneskule FAU v/jan Einar Hovden Bigset Barneskule FAU v/johnny Stokkevåg Hjørungavåg Barneskule FAU v/trine Pilskog Side7

8 Stiftelsen Innsamlingskontrollen i Norge Hareid kommune postmottak@hareid.kommune.no Oslo, BH/LR KRAV TIL IDEELLE ORGANISASJONER Innsamlingskontrollen (IK) gleder seg over at mange norske kommuner støtter ideelle organisasjoner. I den anledning henvender vi oss til dere for å opplyse om Innsamlingsregisteret og for å forespørre informasjon om hva slags krav dere setter til organisasjoner som dere eventuelt velger å støtte. Det finnes få lovbestemmelser i Norge for hvordan en pengeinnsamling skal foregå, og det er også få restriksjoner på hvem som kan samle inn penger og hvilke formål de kan gå til. IK er den eneste aktøren i Norge som gir trygghet for at innsamlingsvirksomhet drives forsvarlig og at pengene går til det formålet som er oppgitt. IK er registerfører for Innsamlingsregisteret der seriøse innsamlingsorganisasjoner er registrerte. Innsamlingsregisteret representerer en stor bredde av organisasjoner med mange ulike formål og størrelse. Det er gratis å få innsyn i registeret som er tilgjengelig på Innsamlingsrådet i NRK krever nå at organisasjoner som ønsker å søke om TV-aksjonen må være registrerte i Innsamlingsregisteret. Norad anbefaler også organisasjoner som søker om pengestøtte å være registrerte i Innsamlingsregisteret. Dette er også et krav større bedrifter og betydelige bidragsytere opplyser at de vil legge til grunn ved fremtidige vurderinger av organisasjoner. Vi håper at dere vil ta i bruk Innsamlingsregisteret når dere skal vurdere å støtte en organisasjon. Dermed kan vi sammen gjøre det vanskeligere for useriøse innsamlere å få grobunn i Norge. Med vennlig hilsen Stiftelsen Innsamlingskontrollen i Norge Børre Hagen Daglig leder Besøksadresse: Postadresse: Telefon: Org.nr.: post@innsamlingskontrollen.no Øvre Slottsgt. 7 Postboks 395, Sentrum Oslo 0103 Oslo Side8

9 Politiskesaker Side9

10 Politiskesaker Side10

11 HAREID KOMMUNE Rådmann SAKSFRAMLEGG Saksnr. 2015/478 Løpenr. 3473/2015 Klassering U63 Sakshandsamar: Helga Bøe-Grimstad, Servicetorg og politisk sekretariat Utvalsaksnr Utval Møtedato 33/15 Levekårsutvalet /15 Formannskapet Kommunestyret SØKNAD OM SKJENKELØYVE - NAPOLI RESTAURANT / 2015/478 Tilråding frå rådmannen: Hareid kommunestyre har vurdert søknaden frå Napoli Restaurant (org.nr ), dagsett , og fråsegnene som er mottekne i saka. Kommunestyret gjev alminneleg skjenkeløyve for alkohol inntil 22 vol. % for skjenkestaden i Kjøpmannsgata 28. Skjenketida for alkohol Varegruppe 1 (frå 2,5 til 4,7 %) vert avgrensa til mellom kl søndag torsdag og mellom kl fredag og laurdag Varegruppe 2 (frå 4,7 til 22 %) vert avgrensa til mellom kl søndag torsdag og mellom kl fredag og laurdag Utvida skjenketid i romjula (2. juledag 1. nyttårsdag) og påskeveka (frå måndag etter palmesøndag til 2. påskedag) til kl for varegruppe 1 og 2 Konsum av alkohol på skjenkestaden skal vere slutt seinast 30 minutt etter at skjenketida er ute. Henriette Møller vert godkjent styrar for skjenkeløyvet. Munir Rajab vert godkjent som vara for skjenkestyrar. Det vert føresett at opplæring av alle tilsette om reglane i alkohollova vert dokumentert i verksemda sitt internkontrollsystem. Alle løyvehavarar pliktar å ha slik internkontroll jf. alkoholforskrifta 8-2. Det vert stilt krav om at verksemda tek i del i kurs «ansvarleg vertskap» dersom kommunen tilbyr dette. Løyve gjeld frå vedtaksdato til 30. juni Side11

12 Grunngjeving: (denne delen kan takast bort, men skal vere med i klagesaker, les meir om grunngjeving av enkelt vedtak i forvaltningsloven kap. V). Vedtaket for løyve til skjenking er gjort med heimel i alkohollova 1-6, c, 2-1, 3-1 og , alkoholforskrifta 8-2 og rusmiddelpolitisk plan for Hareid kommune. Levekårsutvalet si handsaming: Ottar Røyset H la fram fyljande endringsforslag: Hareid kommunestyre har vurdert søknaden frå Napoli Restaurant (org.nr ), dagsett , og fråsegnene som er mottekne i saka. Kommunestyret gjev alminneleg skjenkeløyve for alkohol inntil 60 vol. % for skjenkestaden i Kjøpmannsgata 28. Skjenketida for alcohol Varegruppe 1 (frå 2,5 til 4,7 %) vert avgrensa til mellom kl søndag torsdag og mellom kl fredag og laurdag Varegruppe 2 (frå 4,7 til 22 %) vert avgrensa til mellom kl søndag torsdag og mellom kl fredag og laurdag Varegruppe 3 (frå 22 til 60% vert avgrensa til mellom kl alle dager. Utvida skjenketid i romjula (2. juledag 1. nyttårsdag) og påskeveka (frå måndag etter palmesøndag til 2. påskedag) til kl for varegruppe 1 og 2 Konsum av alkohol på skjenkestaden skal vere slutt seinast 30 minutt etter at skjenketida er ute. Henriette Møller vert godkjent styrar for skjenkeløyvet. Munir Rajab vert godkjent som vara for skjenkestyrar. Det vert føresett at opplæring av alle tilsette om reglane i alkohollova vert dokumentert i verksemda sitt internkontrollsystem. Alle løyvehavarar pliktar å ha slik internkontroll jf. alkoholforskrifta 8-2. Det vert stilt krav om at verksemda tek i del i kurs «ansvarleg vertskap» dersom kommunen tilbyr dette. Røysting: Det vart bestemt at endringsforslaget og tilrådinga skulle røystast kvar for seg, og det vart røysta slik: Endringsforslaget vart røysta opp mot tilrådinga. Med leiar si dobbeltstemme vart endringsforslaget vedteke med 3 røyster for og 3 røyster mot. Utvalssak nr: Side: 2 av 6

13 Levekåret si tilråding i møtet Ottar Røyset H la fram fyljande endringsforslag: Hareid kommunestyre har vurdert søknaden frå Napoli Restaurant (org.nr ), dagsett , og fråsegnene som er mottekne i saka. Kommunestyret gjev alminneleg skjenkeløyve for alkohol inntil 60 vol. % for skjenkestaden i Kjøpmannsgata 28. Skjenketida for alcohol Varegruppe 1 (frå 2,5 til 4,7 %) vert avgrensa til mellom kl søndag torsdag og mellom kl fredag og laurdag Varegruppe 2 (frå 4,7 til 22 %) vert avgrensa til mellom kl søndag torsdag og mellom kl fredag og laurdag Varegruppe 3 (frå 22 til 60% vert avgrensa til mellom kl alle dager. Utvida skjenketid i romjula (2. juledag 1. nyttårsdag) og påskeveka (frå måndag etter palmesøndag til 2. påskedag) til kl for varegruppe 1 og 2 Konsum av alkohol på skjenkestaden skal vere slutt seinast 30 minutt etter at skjenketida er ute. Henriette Møller vert godkjent styrar for skjenkeløyvet. Munir Rajab vert godkjent som vara for skjenkestyrar. Det vert føresett at opplæring av alle tilsette om reglane i alkohollova vert dokumentert i verksemda sitt internkontrollsystem. Alle løyvehavarar pliktar å ha slik internkontroll jf. alkoholforskrifta 8-2. Det vert stilt krav om at verksemda tek i del i kurs «ansvarleg vertskap» dersom kommunen tilbyr dette. Utskrift til: sakshandsamar for ekspedering Utvalssak nr: Side: 3 av 6

14 Uprenta saksvedlegg: Nr. Namn 1. Lov om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. (alkoholloven) 2. Forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk mv 3. Ruspolitisk handlingsplan Løyvepolitikken (forkorta til RPH i dokumentet) 4. Delegasjonsreglement 5. Dokumentasjon på kunnskapsprøve og etablerarprøve for skjenkestyrar, avløysar og dagleg leiar 6. Leigekontrakt for lokalet, Kjøpmannsgata 28 (gbnr. 41/247), mellom Awara Majid Abdulrahman og Munir Maarij Rajab 7. Uttale frå Ulstein og Hareid lensmannskontor 8. Uttale frå Skatt Midt Norge Dokumentasjon som bør ligge ved saka, men som ikkje er motteke: Uttale frå NAV Sosial Samandrag av saka: Napoli Restaurant søkjer om skjenkeløyve for alkoholhaldig drikk i gruppe 1, 2 og 3 inne. Dei ynskjer utvida skjenketid i påske- og juleveka. Saksopplysningar: Driftskonseptet er restaurant og pub. Lokala er tidlegare godkjende som skjenkestad under same namnet. Serveringsarealet er på 150 m2 og med 60 seteplassar. Areal for uteservering - det vert ikkje søkt om uteservering. Det vert søkt om alminneleg skjenkeløyve for alkohol inntil 60 vol. % for verksemda sine lokale. Ønskte skjenketider for det omsøkte lokalet er maksimaltida kommunen har og som då ligg innanfor ramma som er sett i rusmiddelpolitisk plan. Jamfør kapittel I tillegg vert det søkt om utvida skjenketid for romjula og påskeveka. Kunnskapsprøve og etablerarprøve. Skjenkestyrar har bestått kunnskapsprøva om alkohollova og etablerarprøva for serveringsverksemd. Vara for styrar har bestått kunnskapsprøva om alkohollova. Internkontrollsystem. Søkjar har ikkje levert inn dokumentasjon på opplegg for internkontrollsystem. Alle løyvehavarar pliktar å ha eit opplegg for slik internkontroll. Jamfør alkoholforskrifta 8-2. Rettleiar frå sosial- og helsedirektoratet Internkontroll etter alkoholloven vert sendt i lag med vedtaket i saka. Alkohollova pålegg skjenkemynde å hente inn fråsegn frå sosialteneste og politi før saka vert avgjort jf. 1-7, 2. ledd. I tillegg hentar kommunen inn fråsegn frå kemneren/ skatteetaten, og andre instansar, dersom det skulle vere naudsynt. Dette er innarbeidde rutinar i samband med handsaminga av denne typen saker. Skatt Midt Norge der er motteke uttale med merknad i saka. Avløysar har vore dagleg leiar for eit liknande konsept i Vestnes som no er konkurs. Restanse på uteståande krav vert betalt månadleg Ulstein og Hareid lensmannskontor det er motteke uttale utan merknad i saka. NAV Sosial det er ikkje motteke uttale i saka. Ansvarleg vertskap. Dette er eit konsept som er sett i gang for å betre alkoholhåndtering i kommunane. Her vil bransjen, politi og kommunane møtast og Utvalssak nr: Side: 4 av 6

15 saman skape ein betre samhandling og styrke kunnskapen til dei som driv og jobbar på utestadar. Vurdering og konklusjon: Delegasjonsreglement og rusmiddelpolitisk handlingsplan sei noko om korleis desse sakene skal handsamast. Rusmiddelpolitisk handlingsplan løyvepolitikk vart vedteke i kommunestyret og Delegasjonsreglementet vart vedteke i kommunestyret Eg må i forhold til delegasjon om kven som er vedtaksføre forhalde meg til delegasjonen som sist vart vedteke og det er Delegasjonsreglementet. I følgje delegasjonsreglementet er det kommunestyret som har kompetanse til å handsame søknader om alminneleg skjenkeløyve på grunnlag av reglane i alkohollova. Det har vore drive skjenkestad i dei omsøkte lokala i fleire periodar tidlegare. Søknaden medfører ikkje auke i talet på skjenkestadar, sett i høve det som har vore vanleg dei siste åra. Talet på skjenkestadar har lagt nokolunde stabilt, pr. dags dato seks stk., fire av desse ligg i sentrum. Hareid kommune har ikkje innført avgrensingar i talet på skjenkestadar (RPH pkt. 1.2), noko som er ein medviten politikk for å ikkje hindre etablering av nye gode konsept. Ved kvar einskild søknad skal det takast ei objektiv vurdering. Konseptet er alkoholservering i restaurant og pub. Dei omsøkte skjenketidene er innanfor dei rammene som rusmiddelpolitisk plan set. Det er søkt om skjenking innanfor maksimaltida Hareid kommune har. Det er og søkt om løyve for brennevin og utvida skjenketid romjula og påskeveka. Etter tildeling av skjenkeløyve i 2012 har 3 av dei 6 skjenkestadane i Hareid løyve til skjenking av alkohol inntil 60 %. I RPH vedlegg 1-1 står det noko om konsept og kva løyve det anbefalast at dei kan få. Napoli Restaurant AS kjem etter det eg kan sjå inn under konseptet pub,bar med restaurant. Dette gir skjenkeløyve for alkohol inntil 22 %. Etter særleg løyve kan det vurderast skjenkeløyve inntil 60 %. Med tanke på at løyva skal fornyast neste år og at liknande etablissement ikkje har fått løyve på inntil 60 % vel vi å avslå dette utan nærare grunngjeving. Vi kan då ta ei samla vurdering på alle skjenkestadane. Vi set krav om å delta i kurs «ansvarleg vertskap» som skal vere med på å gi verksemda meir kunnskap om alkoholhandtering og dermed betre føresetnad til å forstå løyve som er gitt, takle uføresette episodar og skape samhald mellom bransjen, politi og kommunen. Kommunane har sett ned ei arbeidsgruppe som skal jobbe med å få på plass dette, gruppa skal vere samansett av representant frå politiet, skjenkestadar, kommunar og kontrollør. For å kunne få tildelt skjenkeløyve er det ein føresetnad at to sentrale personar i verksemda har klart kunnskapsprøva. Desse skal fungere som styrar og vara for løyvet. Hareid kommune har fått merknad frå Skatt midt på avløysar for skjenkeløyve etter ein konkurs i Vestnes. Vedkommande betalar månadleg for å gjere opp for seg. Vi vel difor å sjå positivt på dette og godkjenne avløysar. Hareid kommune il sjølvsagt vurdere dette igjen våren 2016 når alle løyva skal opp igjen til vurdering. Dagleg leiar for verksemda har bestått etablerarprøva. Kommunen har difor gitt serveringsløyve, delegert serveringsløyve 1/15. Alle løyvehavarar pliktar å ha eit opplegg for slik internkontroll. Jamfør alkoholforskrifta 8-2. Alle tilsette må gå gjennom intern opplæring og kvittere for dette i internkontrollsystemet. Rådmannen føreset at dette vert gjort i samband med den interne opplæringa, som vil følgje av eit eventuelt løyve. Utvalssak nr: Side: 5 av 6

16 På bakgrunn av attendemeldingane og dokumentasjon vurderar rådmannen det slik at serveringsstaden og dei ansvarlege oppfyller alle kriteria som er sett for å få skjenkeløyve. Rådmannen viser til saksutgreiinga ovanfor og går inn for at løyve vert gitt i møte, med løyve for følgjande, og på følgjande vilkår: Alminneleg skjenkeløyve for alkohol inntil 22 vol. % for skjenkestaden i Kjøpmannsgata 28. Skjenketida for alkohol Varegruppe 1 (frå 2,5 til 4,7 %) vert avgrensa til mellom kl søndag torsdag og mellom kl fredag og laurdag Varegruppe 2 (over 4,7 inntil 22 %) vert avgrensa til mellom kl søndag torsdag og mellom kl fredag og laurdag Konsum av alkohol på skjenkestaden skal vere slutt seinast 30 minutt etter at skjenketida er ute. Det vert stilt krav om at verksemda tek i del i kurs «ansvarleg vertskap» dersom kommunen tilbyr dette. Løyvet vert gjort gjeldande fråvedta ksdato til 30. juni Heimelsgrunnlaget er å finne i alkohollova 1-6, c, 2-1, 3-1 og , alkoholforskrifta 8-2 og rusmiddelpolitisk plan for Hareid kommune. Konsekvensar for folkehelsa: få eller ingen direkte konsekvensar Miljøkonsekvensar: ingen Økonomiske konsekvensar: ingen Beredskapsmessige konsekvensar: ingen Konsekvensar for barn og unge: få eller ingen direkte konsekvensar Hareid, Nils Yngve Nupen konstituert rådmann Helga Bøe-Grimstad leiar servicetorg og politisk sekretariat Utvalssak nr: Side: 6 av 6

17 HAREID KOMMUNE Rådmann SAKSFRAMLEGG Saksnr. 2015/404 Løpenr. 4322/2015 Klassering 033 Sakshandsamar: Helga Bøe-Grimstad, Servicetorg og politisk sekretariat Utvalsaksnr Utval Møtedato 24/15 Næring og miljøutvalet /15 Levekårsutvalet /15 Formannskapet Kommunestyret MØTEPLAN HAUSTEN 2015 FOR KOMMUNESTYRET, FORMANNSKAPET OG FASTE UTVAL / 2015/404 Tilråding frå rådmannen: Kommunestyret godkjenner møteplan for kommunestyre, formannskap, levekårsutval og næring- og miljøutval for hausten 2015 slik den går fram av vedlegg 1. Næring og miljøutvalet si handsaming: NMU set opp ekstramøte i veke 26, det kjem nærare tilbakemelding om dato. Røysting: Tilrådinga med tillegg samrøystes vedteke. Næring og miljøutvalet si tilråding frå møte : Kommunestyret godkjenner møteplan for kommunestyre, formannskap, levekårsutval og næring- og miljøutval for hausten 2015 slik den går fram av vedlegg 1. NMU set opp ekstramøte i veke 26. Side17

18 Levekårsutvalet si handsaming: Røysting: Tilrådinga med tillegg samrøystes vedteke. Levekårs utvalet si tilråding i møte : Kommunestyret godkjenner møteplan for kommunestyre, formannskap, levekårsutval og næring- og miljøutval for hausten 2015 slik den går fram av vedlegg 1. Utskrift til: sakshandsamar for ekspedering Utvalssak nr: Side: 2 av 3

19 Vedlegg: Nr. Namn 1 Møteplan for politiske utval hausten Samandrag av saka: Rådmannen legg med dette fram forslag til møteplan for hausten 2015 slik det går fram av vedlegg 1. Møtefrekvensen for dei aktuelle politiske organa er om lag på same nivå som hausten Saksopplysningar: Det er ikkje gjort noko særlege endringar frå planen som var i Det er gjort ei vurdering av møtedatoane i forhold til økonomirapportering og budsjettprosessen. Rådmannen tilrår vidare eit reint budsjett arbeidsmøte i formannskapet 16. november. Det er lagt inn to dagar til folkevaltopplæring for det nyvalde kommunestyre 7. og 8. oktober. 15. september er det valstyremøte for godkjenning av valet. Det er teke omsyn til heilagdagar og haustferieveke ved utforming av planen, der dette er muleg, både når det gjeld dagen møtet vert halde på og utsending som må skje veka før. Det ikkje gjort endringar på møtedagar eller møtetider samanlikna med Møtetida vert som hausten 2014: Kommunestyret kl Formannskapet kl Næring- og miljøutvalet kl Levekårsutvalet kl Vurdering og konklusjon: Rådmannen ber kommunestyret om å ta stilling til møteplanen. Folkehelse konsekvensar: Ingen kjende Miljøkonsekvensar: Ingen kjende Økonomiske konsekvensar: Møtegodtgjersle som det er budsjettert for Beredskapsmessige konsekvensar: Ingen kjende Hareid, Nils Yngve Nupen konstituert rådmann Helga Bøe-Grimstad leiar servicetorg og politisk sekretariat Utvalssak nr: Side: 3 av 3

20 MØTEPLAN FOR POLITISKE UTVAL HAUST 2015 Kommunestyre, formannskap, næring- og miljøutval og levekårsutval Juli veke Ma Ti On To Fr Lø Sø Oktober veke Ma Ti On To Fr Lø Sø August veke Ma Ti On To Fr Lø Sø November veke Ma Ti On To Fr Lø Sø September veke Ma Ti On To Fr Lø Sø Desember veke Ma Ti On To Fr Lø Sø Kommunestyret Møtestart - Kl er det godkjenning av val, val av ordførar m.m val av nemnder og utval m.m. Formannskapet Møtestart - Kl er det valstyremøte Arbeidsmøte handlingsprogrammet Næring- og miljøutvalet Møtestart - Kl Levekårsutvalet Møtestart - Kl Folkevalsopplæring Møtestart - Heile dagen Valdag 2015 Helgedagar Vinter- og haustferie skulane Side20

21 HAREID KOMMUNE Rådmann SAKSFRAMLEGG Saksnr. 2015/566 Løpenr. 4142/2015 Klassering 210 Sakshandsamar: Nils Yngve Nupen, Rådmannen Utvalsaksnr Utval Møtedato 26/15 Næring og miljøutvalet /15 Levekårsutvalet /15 Formannskapet Kommunestyret ÅRSMLEDING 2014 HAREID KOMMUNE / 2015/566 Tilråding frå rådmannen: Kommunestyret tek årsmeldinga for 2014 for Hareid kommune til vitande. Næring og miljøutvalet si handsaming: PS 26/15 vart handsama før PS 25/15. Røysting: Samrøystes Næring og miljøutvalet si tilråding frå møte : Kommunestyret tek årsmeldinga for 2014 for Hareid kommune til vitande. Side21

22 Levekårsutvalet si handsaming: Røysting: Samrøystes Levekårsutvalet si tilråding: Kommunestyret tek årsmeldinga for 2014 for Hareid kommune til vitande. Utskrift til: sakshandsamar for ekspedering Utvalssak nr: Side: 2 av 3

23 Vedlegg: Nr. Namn 1 Årsmelding Saksopplysningar: Rådmannen legg med dette fram årsmeldinga for 2014 for Hareid kommune. Folkehelse konsekvensar: Miljøkonsekvensar: Økonomiske konsekvensar: Beredskapsmessige konsekvensar: Hareid, Nils Yngve Nupen konstituert rådmann Utvalssak nr: Side: 3 av 3

24 ÅRSMELDING 2014 Godkjent av kommunestyret i sak Side24

25 Årsmelding 2014 Innhold Forord... 3 Politisk organisering - hovudstruktur... 4 Hareid kommunestyre Hareid formannskap Hareid næring og miljøutval Hareid levekårsutval Administrativ organisering - hovudstruktur... 7 Kommunen sin økonomiske stilling... 8 Utvikling av balanserekneskap pr. 31. desember... 8 Økonomisk oversikt drift... 8 Økonomisk oversikt investering... 9 Nøkkeltal og utviklingstrekk Utvikling av realverdien av viktige økonomiske parameter Utvikling av dekningsgrader i % brutto utgifter eks. renter Utvikling av lånegjeld eks. pensjonsforpliktingar Utvikling av lønskostnadar Likestilling Helse-, miljø og sikkerheit Sektordel Forholdet mellom dei einskilde område Sektor for sentraladministrasjonen Sektorskildring Oversyn faste årsverk pr Ressursinnsats Måloppnåing Tilstandsvurdering Utfordringar i sektoren Sektor for oppvekst Sektorskildring Utviklinga i faste årsverk pr i rekneskapsåret Ressursinnsats Måloppnåing Tilstandsvurdering Utfordringar i sektoren Sektor for næring, kultur og samfunnsutvikling Sektorskildring Hareid kommune Side 1 av 64 Rådmannen

26 Årsmelding 2014 Ressursinnsats Måloppnåing Tilstandsvurdering Utfordringar i sektoren Sektor for kommunalteknisk drift Sektorskildring Ressursinnsats Resultatvurdering Måloppnåing Tilstandsvurdering Utfordringar i sektoren Sektor for velferd Sektorskildring Utviklinga i faste årsverk pr i rekneskapsåret Ressursinnsats Måloppnåing Tilstandsvurdering Utfordringar i sektoren Hareid kommune Side 2 av 64 Rådmannen

27 Årsmelding 2014 FORORD Rådmannen legg med dette fram årsmeldinga for Årsmeldinga er utarbeidd i samarbeid med sektorleiarane og då slik at sektorleiarane står bak tekstinnhaldet for sine sektorar. Den er sett opp etter same struktur som årsrekneskap og budsjett for I 2014 syner rekneskapen eit netto driftsresultat på mill. kroner og eit mindreforbruk på kr 1,486 mill. Utviklinga syner at kommunen no for fjerde år på rad, har betra det økonomiske resultatet. Årsrekneskapen for 2014 viser at kommunen fekk eit rekneskapsmessig mindreforbruk i tillegg til inndekninga av tidlegare års meirforbruk på 5,077 millionar kroner. Dersom kommunen nyttar mindreforbruket frå 2014 til å dekke inn tidlegare meirforbruk i år, vil det stå att om lag 9,3 millionar kroner til inndekning i 2015 og Sektorane har innfridd den økonomiske målsettinga i forpliktande plan. Etter gjeldande plan skal Hareid kommune ha dekka inn samla rekneskapsmessig meirforbruk innan Hareid kommune vil etter den planen bli meldt ut av Robek i 2017 når kommunestyret har vedteke rekneskapen for 2016 som viser at meirforbruk er dekt inn. Kommunen har eit svært stramt budsjett der det skal lite til for at det oppstår meirforbruk. Dette skaper ein viss frustrasjon i forhold til at viljen til å få til gode løysingar ofte er større enn det budsjettrammene legg opp til. Det har likevel vore mange ting å glede seg over i året som har gått. Dei tilsette gjer ein stor innsats for å yte gode tenester på alle felt til innbyggarane våre. Dei kommunale tenestene i Hareid held framleis et godt nivå, trass i tronge økonomiske rammer. Også i rekneskapsåret 2014 har administrasjonen halde fram med å forbetre rutinar og interne prosessar, med sikte på å yte betre service og tenester. I 2012 vart det gjort ei større organisatorisk endring som så langt ser ut til å fungere godt. Så langt som rådmannen kan sjå har omorganiseringa vore vellukka og framtidsretta. Resultata av arbeidet i Robeknettverket er og i ferd med å manifestere seg i kommunen sine styringsdokument. I 2014 har ein og bygd vidare på det regionale samarbeidet innan IKT og barneverntenester. Vidare er det etablert innkjøpssamarbeid med Ålesund kommune. Som Robek kommune har vi gjennom fleire år no sett at dei strenge føringane vi er underlagt m.o.t. nye låneopptak set ein kraftig dempar på muligheitene til å få på plass nye kommunale prosjekt, som byggefelt, miljøgate og utvikling av ytre hamn-område. Dette er prosjekt det hastar med å få realisert, då med tanke på at miljøskapande tiltak er viktig for etablering, tilflytting og nyskaping. Fylkesmannen er framleis svært restriktiv i høve godkjenning av låneopptak til anna enn naudsynte prosjekt på det sjølvfinansierande området Folketalet syner ein jamn vekst dei siste åra. Kommunen arbeider godt for å skape gode tenester for sine innbyggarar og for å ta godt imot dei som kjem frå andre land for å arbeide og bu i kommunen vår. Årets resultat gjev grunn til å halde fram det sterke fokuset på økonomien. Sjølv om utviklinga går i rett veg, er det enno eit stykke å gå. Oppgåva er overkomeleg, men krevjande, og både administrasjonen og politikarane må legge seg det på hjartet. Ting tar tid, spesielt når vi snakkar om større prosessar, der ein i stor grad må ta omsyn til ulike lovkrav på mange ulike område. Og demokratiprosessar krev og si tid. Til tilsette, politikarar og tillitsvalde - takk for innsatsen og samarbeidet i Hareid, mai 2014 Nils Yngve Nupen Konst. rådmann Hareid kommune Side 3 av 64 Rådmannen

28 Årsmelding 2014 POLITISK ORGANISERING - HOVUDSTRUKTUR Kommunestyre Kontrollutval Formannskap Levekårsutvalet Nærings og miljøutvalet Ordførar Interkommunale selskap Figur 1 Ordførar Anders Riise Hareid kommunestyre 2014 Arbeidarpartiet Stian Runne Brandal Siv-Marit Røyset Kaldhol Høgre Anders Riise Ottar Røyset Alice Strømmegjerde Jenny T.B. Nesset Vidar Vollsæter Venstre Einar Warholm Annika Brandal Ann Helen Grimstad Worren Fremskrittspartiet Perny-Ann Nilsen Kjartan Grimstad Øyvind Grimstad Truls Håbakk Folkelista Hareid kommune Side 4 av 64 Rådmannen

29 Årsmelding 2014 Dag Audun Eliassen Hallgeir Teigene Kristian Fuglseth Ingunn Pettersen Bjørn Overå Kristeleg Folkeparti Kjersti Røyset Topphol Marit Øien Sæverud 21 representantar Hareid formannskap 2014 Høgre Anders Riise FRP Perny Ann Nilsen Arbeidarpartiet Stian Runne Brandal Folkelista/Kristeleg folkeparti Dag Audun Eliassen Kjersti Røyset Topphol Hallgeir Teigene Venstre Einar Warholm 7 representantar Hareid næring og miljøutval 2014 Leiar Annika Brandal Høgre Jenny T B Nesset Håvard Alvestad FRP Kjartan Grimstad Arbeidarpartiet Siv Marit Røyset Kaldhol Kristeleg Folkeparti Kjartan Snipsøyr Folkelista Kristian Fuglseth Venstre Annika Brandal 7 representantar Hareid levekårsutval 2014 Leiar Ottar Røyset Høgre Ottar Røyset Alice Strømmegjerde Fremskrittspartiet Hareid kommune Side 5 av 64 Rådmannen

30 Årsmelding 2014 Øyvind Grimstad Arbeidarpartiet/Kristeleg Folkeparti Marit Øien Sæverud Folkelista Ingunn Petrin Pettersen Bjørn Overå Venstre Ann Helen Grimstad Worren 7 representantar Hareid kommune Side 6 av 64 Rådmannen

31 Årsmelding 2014 ADMINISTRATIV ORGANISERING - HOVUDSTRUKTUR Rådmann NAV Sosial Brannvern Løn og personal Plan, utvikling, byggesak og geodata Servicetorg og politisk sekretariat Økonomi IT Sektor for kommunalteknisk drift Sektor for velferd Sektor for oppvekst Sektor for næring, kultur og samfunnsutvikling Figur 2 Rådmann Bent Arild Grytten Sektor Kommunalsjef Sektor for kommunalteknisk drift Sektor for velferd Sektor for oppvekst Sektor for næring, kultur og samfunnsutvikling Namn Nils Yngve Nupen Elly Kirkeslett Gry Nordal/Oddbjørn Grimstad Oddbjørn Grimstad Rådmannen sin stab Avdelingsleiar NAV Sosial Brannvern Løn- og personal Plan, utvikling, byggesak og geodata Servicetorg og politisk sekretariat Økonomi IT Namn Ingunn Rise Olav Helt Brubakk Trude Kristin Dalen Signe Rønnestad Kanstad Helga Bøe-Grimstad Svein Elde/Trude Kristin Dalen Per Erik Akerjordet Talet på årsverk i heile kommunen er 293 ved året sitt utløp. Hareid kommune Side 7 av 64 Rådmannen

32 Årsmelding 2014 KOMMUNEN SIN ØKONOMISKE STILLING Utvikling av balanserekneskap pr. 31. desember Tekst Sum anleggsmidlar Sum omløpsmidlar SUM EIGEDELAR SUM EIGENKAPITAL Sum langsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld SUM GJELD SUM EIGENKAPITAL OG GJELD Memoriakonti Ubrukte lånemidlar Andre memoriakonti Motkonto for memoriakonti SUM MEMORIAKONTI Økonomisk oversikt drift Nettoutgifter/inntekter (inntekter vert førd med minus) R2014 Bud2014 Avvik % av bud R2013 DRIFTSINNTEKTER Brukarbetalingar , Andre sals- og leigeinntekter , Overføringar med krav til motyting , Rammetilskot frå staten , Andre statlege overføringar , Andre overføringar Skatt på inntekt og formue , Eigedomsskatt verk og bruk ,0 0 Eigedomsskatt annan fast eigedom ,3 Andre direkte eller indirekte skattar ,0 0 Sum driftsinntekter , DRIFTSUTGIFTER Sum lønsutgifter , Sosiale utgifter , Kjøp av varer og tenester i kommunal tenesteproduksjon , Kjøp av tenester som erstattar kommunal tenesteproduksjon , Overføringar , Avskrivingar og kalkulatoriske renter VAR , Fordelte utgifter , Sum driftsutgifter , BRUTTO DRIFTSRESULTAT , Hareid kommune Side 8 av 64 Rådmannen

33 Årsmelding 2014 Nettoutgifter/inntekter (inntekter vert førd med minus) R2014 Bud2014 Avvik % av bud R2013 EKSTERNE FINANSTRANSAKSJONAR Finansinntekter Renteinntekter, utbytte og eigaruttak , Mottekne avdrag på lån Sum eksterne finansinntekter , Finansutgifter Renteutgifter, provisjonar og andre finansutg , Avdragsutgifter , Utlån Sum eksterne finansutgifter , RESULTAT EKSTERNE FINANSTRANSAKSJONAR , Motpost avskrivingar og kalkulatoriske renter VAR , NETTO DRIFTSRESULTAT , AVSETNINGAR Bruk av avsetningar Bruk av tidlegare års overskot Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond , Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetningar , Overført til investeringsregnskap , Dekning av tidlegare års underskot Avsetningar til disposisjonsfond Avsetningar til bundne fond , Avsetningar til likviditetsreserve Sum avsetningar , REKNSKAPSMESSIG OVER-/UNDERSKOT Økonomisk oversikt investering Tall i 1 kroner Regnskap 2014 Regulert budsjett 2014 Opphaveleg budsjett 2014 Regnskap 2013 Frå regnskapsskjema 2A: Investering i anleggsmidlar Sum fordelt Fordeling på Avgiftsparkering Kystvegen Måløy - Florø AS Rydding fjernarkiv Pålhaugen Eliasgarden SSIKT - portal, felles datasentral Sal av Godsterminalen Grunnkjøp, Hjørungnesvegen RAFFELNESET INDUSTRIOMRÅDE Parkeringsplass Hadartun SSIKT Driftsenter SSIKT-Gerica Gerica- Felles database Hareid kommune Side 9 av 64 Rådmannen

34 Årsmelding 2014 SSIKT, Agresso Innfordring ERP SSIKT, Datautstyr SSIKT, Datarom Ymse grunnkjøp Tomtesal Grunnkjøp Bustadfelt Holstad IT-læremiddel skulane Helsestasjonsprogram HSPRO Sansehage Tryggleiksalarmar / analoglinje Kombidampar Rotary-stien Rotary-kvernhuset Kloakkleidning Liaset-Øvrelid Brannvernutstyr TT Fortau Ytrekaia - Øyehol brygge Skolgemyrane Melshornlia - Ovra ( Utskift. AC-vassrør, ny trasé ) Sanering asbestleidning Geilane Kvisla- trafikktryggingstiltak Kvisla, ferdigstilling Gjerdeelva, Førebygging Ny vassleidning over Eidet Avløpsanlegg Hareid hamn, nordre molo Miljøprosjekt Kjøpmannsgata Bedehuset - Parken Inntak Hammarstøylsvatnet Renseanlegg - avløp GRAVPLASSEN - VA-anlegg Grøntlager, brannsak TT Gangveg, Drammensvegen - Holstadkrysset ( blind elev) TT Kryssregulering, Bigset skule Engane Nord (2001) Fast dekke Fornying vassleidningsnett Fornying kloakknett Fremste Teigane med Justeringsrett Brannvarsling, Hareidhallen Bigset og Hjørungavåg skule, brannsikring Bigset barnehage, parkering og leikeareal Symjehallen, Kloranlegg m.m Sal av utleigebustadar Brannalarm - Myrtunet Hareid ungdomsskule, nytt tak Barnehagar, leikeplassar Barnehagar, brannvarsling Barnehagar, brannsikring (slangeskap) Barnehagar, vognskur Syverplassen Bigset skule - ombygging dusj/wc Utebod Hjellebakken Sjukeheimen, Inngangsparti / lås Sjukeheimen, Ventilasjonsanlegg Hjellebakken, bygningsmessig tilpassing Rådhuset, brannsikrings- og kontrollsystem Hareid kommune Side 10 av 64 Rådmannen

35 Årsmelding 2014 Rådhuset, dører og glas Biblioteket, belysning, himling, golv, tak Kyrkjegarden, utviding Reparasjon, golv i Hareidhallen Eigenkapitaltilskot Sum fordelt Hareid kommune Side 11 av 64 Rådmannen

36 Årsmelding 2014 NØKKELTAL OG UTVIKLINGSTREKK Utvikling av realverdien av viktige økonomiske parameter Kommunal deflator % endring 3,80 5,60 4,50 3,10 3,25 3,00 3,00 Kommunal deflator - indeksendring 5,16 7,89 6,70 4,82 5,21 4,97 5,11 Kommunal deflator (indeks) 140,91 148,80 155,50 160,32 165,53 170,50 175,61 Faste kroner Driftsinntekter eks.renter Driftsutgifter eks. renter og avdrag Skatteinntekter Eigedomskatt Rammetilskot Skatt + rammetilskot Sektorinntekter Statstilskot flyktningar Kalkulatoriske avskr. og renter Bruttoresultat Nettoresultat Netto renter og avdrag Netto resultat med minus framfor betyr overskot før interne finanstransaksjonar Utvikling av dekningsgrader i % brutto utgifter eks. renter Nøkkeltal % Skattedekningsgrad 38,5 38,8 39,7 35,7 36,2 34,6 33,3 Rammetilskotsgrad 20,6 22,6 20,3 36,8 36,9 38,3 39,9 Skatt + rammetilskot 59,2 61,4 60,0 72,5 73,0 72,9 74,6 Sektorinntektsgrad 41,6 37,0 35,7 27,9 25,9 32,1 30,7 Flyktningsinntektsgrad 1,4 1,7 2,3 1,9 1,8 1,7 1,6 Kalk. avskr. og rentegrad 6,8 6,1 6,3 6,0 5,5 5,2 5,0 Bruttoresultatsgrad 1,9 1,1 2,0 0,4 2,7 1,7 1,3 Nettoresultatsgrad -0,9 1,6 2,7 0,2 1,2 1,2 0,9 Netto renter og avdrag 7,7 7,6 7,1 6,6 6,9 5,6 5,3 Skattedekningsgraden viser kor stor del av driftsutgiftene som vert dekt av skatteinntektene. Rammetilskotsgraden viser kor stor del av driftsutgiftene som vert dekt av rammetilskot. Skatte- og rammetilskotsgraden viser kor stor del av driftsutgiftene som vert dekt av dei driftsuavhengige inntektene. Sektorinntektsgraden viser kor stor del etatane sjølv dekkjer av driftsutgiftene gjennom dei driftsavhengige inntektene. Bruttoresultatgraden viser kor mykje som er til disposisjon av inntektene til å dekkje renter og avdrag, avsetningar, eigenandel kapitalrekneskap m.m. Motpost avskrivingar kjem i tillegg på inntektssida. Nettoresultatgrad er handlefridomen etter at renter og avdrag er betalt. Positive tal betyr at driftsutgiftene er større enn driftsinntektene. Lina for "netto renter og avdrag" viser kor stor del desse utgiftene utgjer i høve til driftsinntektene. Hareid kommune Side 12 av 64 Rådmannen

37 Årsmelding 2014 Utvikling av lånegjeld eks. pensjonsforpliktingar 285,1 304,9 316,8 329,7 334,2 337,5 325,9 219,8 242,0 43,1 4,0 22,2 11,9 12,9 4,6 3,3 19, ,6 Lånegjeld i løpande prisar Endring frå året før Utvikling av lønskostnadar Lønsutvikling i faste 2013-kroner fordelt på art (tal i tusen kroner) Lønskostnader heile kommunen Fastløn Vikar Ekstrahjelp Overtid Anna løn og tr.pl. godtgjersle Godtgjersle folkevalde Pensjonsinnsk. Og kollektiv ulykke Arbeidsgjevaravgift Sum Årleg lønsauke i % 4,7 3,8 3,8 3,7 3,7 Indeks 116,6 121,1 125,7 130,3 135,1 Hareid kommune Side 13 av 64 Rådmannen

38 Årsmelding 2014 Lønsutvikling i faste 2014-kroner for den einskilde sektoren (tal i mill. kroner) 90,0 80,0 81,7 77,6 70,0 75,2 73,4 60,0 50,0 40,0 30,0 27,7 20,0 10,0 18,9 12,3 11,0 15,6 17,2 0, Lønsutgifter faste 2014 mill. kroner Område Politisk styring og kontroll 1,5 1,5 1,8 1,9 0,0 1,6 Sentraladministrasjon 11,2 12,0 12,5 11,7 0,0 11,7 Skule 51,7 51,7 52,2 49,8 0,0 54,7 Resurssenter 8,6 9,7 10,0 0,0 6,1 Barnehage 18,0 18,6 17,9 17,8 0,0 25,6 Helse 2,9 3,2 2,6 3,1 0,0 8,2 Sosial 5,2 7,0 7,8 6,4 0,0 2,6 Omsorg 65,1 69,1 68,3 64,9 0,0 70,8 Kultur 2,2 2,0 2,0 2,0 0,0 2,1 Hareid kommune Side 14 av 64 Rådmannen

39 Årsmelding 2014 Byggesak, Geodata, Brann 4,4 4,4 4,6 4,8 0,0 5,1 Kommunal teknikk 5,0 5,4 6,0 5,5 0,0 10,1 Bygg 7,3 8,4 7,8 7,8 0,0 Sektor Sentraladministrasjonen 0,0 0,0 0,0 0,0 27,7 18,9 Oppvekst 0,0 0,0 0,0 0,0 75,2 77,6 Velferd 0,0 0,0 0,0 0,0 73,4 81,7 Næring, Kultur og Samfunnsutvikling 0,0 0,0 0,0 0,0 12,3 11,0 Kommunalteknisk drift 0,0 0,0 0,0 0,0 15,6 17,2 Lønsutvikling i faste 2014-kroner fordelt på art Serie Fastlønn Vikar Ekstrahjelp Overtid Annan løn og Godtgjersle folkevalde Pensjonsinnskot Arbeidsgjevaravgift Likestilling Hareid kommune arbeider for likestilling og mot diskriminering. Vi set oss mål om å arbeide for ein jamnare kjønnsbalanse, redusere ufrivillig deltid og redusere ulikskap i løn mellom kvinner og menn i samanliknbare stillingar. Hareid kommune Side 15 av 64 Rådmannen

40 Årsmelding 2014 Årsverk og kjønn Hareid kommune Side 16 av 64 Rådmannen

41 Årsmelding 2014 Kjønn per sektor Lønsutvikling Lønsforhold Hareid kommune Side 17 av 64 Rådmannen

42 Årsmelding 2014 Helse-, miljø og sikkerheit Status Produksjon, produkt og tenester skal oppfylle ulike sikkerheits- og kvalitetsvilkår. Det er sett krav til lokalar, verneutstyr og tilrettelegging av arbeidet. Alle bedrifter skal utføre internkontroll og systematisk HMS-arbeid. Arbeidsgjevar, arbeidstakar, tillitsvald, verneombod, bedriftshelseteneste og arbeidsmiljøutval har alle roller i HMS-arbeidet. Hareid kommune er IA-bedrift, og har avtale med bedriftshelseteneste. Alle områder skal ha eigne HMS-system tilpassa si drift og risikoforhold. Dette skal utarbeidast på sektor-/einingsnivå. Arbeidstilsynet gjennomfører tilsyn. HMS-opplæring Type Målgruppe Lengde Leverandør Førelesar Inkluderande arbeidsliv Leiarar 1,5 t NAV arbeidslivs-senter. NAV Hareid Odd Jostein Drotninghaug Arbeidsmiljølova Leiarar 1 dag Personellnettverket, Herøy kommune KS Hovudavtalen Leiarar 1 dag Personellnettverket, Herøy kommune KS Konflikthandtering, vald Utsette grupper 1 dag KLP, KS og Fagakademiet Rune Engevik og truslar Arbeidsmiljøutval Arbeidsmiljøutvalet har hatt fire møter i Det som er oppgjeve er sentral fellesopplæring. Yrkesskader Det er registrert fire yrkesskader i Desse skriv seg frå ein grasbrann ved Syverplassen barnehage. Sjukefråvær. Hareid kommune Side 18 av 64 Rådmannen

43 Årsmelding 2014 SEKTORDEL Oversikt over faste årsverk Sektor 2014 Sentraladministrasjonen 27,9 Sektor for oppvekst 127,9 Sektor for velferd 99,2 Sektor for nøring, kultur og samfunnsutvikling 14,4 Sektor for kommunalteknikk 28,4 Sum heile kommunen 297,8 Forholdet mellom dei einskilde område Netto driftsresultat for den enkelte sektoren (ekskl. finans) Driftsutgifter Sektor Tusen kr Mill kr % Sentraladministrasjonen ,5 13,5 Oppvekst ,1 34,1 Velferd ,4 31,9 Næring, Kultur og Samfunnsutvikling ,1 5,7 Kommunalteknisk drift ,9 14,8 Sum ,1 100,0 Driftsinntekter Sektor Tusen kr Mill kr % Sentraladministrasjonen ,1 19,3 Oppvekst ,6 14,7 Velferd ,9 25,1 Næring, Kultur og Samfunnsutvikling ,8 6,8 Kommunalteknisk drift ,8 34,1 Sum ,2 100,0 Nettoutgifter Sektor Tusen kr Mill kr % Sentraladministrasjonen ,4 11,1 Oppvekst ,5 42,3 Velferd ,5 34,7 Næring, Kultur og Samfunnsutvikling ,3 5,2 Kommunalteknisk drift ,1 6,8 Sum sektorar ,9 100,0 Hareid kommune Side 19 av 64 Rådmannen

44 Årsmelding 2014 Utgifter og inntekter i ,5 49,9 33,8 19,1 14,6 24,9 19,1 6,8 Sentraladministrasjone n Oppvekst Utgifter Velferd Inntekter Næring, Kultur og Samfunnsutv. Kommunalteknisk drift Andel av bruttoutgifter i % 34,1 31,9 13,5 14,8 5,7 Hareid kommune Side 20 av 64 Rådmannen

45 Årsmelding 2014 Andel av nettoutgifter i % 42,3 34,7 11,1 5,2 6,8 Hareid kommune Side 21 av 64 Rådmannen

46 Årsmelding 2014 SEKTOR FOR SENTRALADMINISTRASJONEN Sektorleiar: Rådmannen Sektorskildring Sentraladministrasjonen tar hand om dei sentrale stab- og støttetenestene i kommunen og bidrar såleis med administrative tenester til dei tenesteproduserande sektorane i kommunen. I hovudsak dreier dette seg om økonomi, løn, personell og IT. Men sentraladministrasjonen yter og brukarretta tenester. Byggesakshandsaming, sosiale støtteordningar m.m., samt informasjon og rettleiing til brukarar og publikum elles, er blant desse. Mykje av plan- og utviklingsarbeidet er og basert på ressursar frå Sentraladministrasjonen. Det same gjeld ressursar knytt til brann- og redningsarbeid. Ordførarkontoret er og knytt strukturelt til denne sektoren, men inngår sjølvsagt ikkje som ein del av sektorleiar (rådmannen) sin portefølje. Oversyn faste årsverk pr Resultateining 2014 Ordførarkontor 1,00 Hovudverneombod 0,05 Rådmannskontoret 1,86 Økonomiavdelinga 5,80 Personalavdelinga 3,40 Plan, utvikling, byggesak og geodata 5,75 Servicekontoret 4,00 IT-avdelinga 1,00 NAV-kommune (ekskl. barnevern) 3,80 Brannvern 1,25 SUM SEKTOR 27,91 Oversynet er henta frå Agresso, som plukkar data frå Endring frå 2013 til 2014 er pluss 3,55 årsverk. Eigedomsskattekontor vart etablert i 2014 med 0,5 stilling. Ved lengre sjukefråvær der det er sett inn vikar, vil båe stillingane kome fram i statistikken over fastlønte. Det er også dekka opp tidlegare vakansar i økonomiavdelinga, og det er oppretta stilling som byggesakshandsamar. Ressursinnsats Sektorrekneskap (eks. finans) Tal i tusen kroner R2014 B2014 Avvik % Driftsutgifter ,2 Driftsinntekter ,1 Nettoutgifter ,9 Hareid kommune Side 22 av 64 Rådmannen

47 Årsmelding 2014 Ressursane vart fordelt slik (Bruttoutgifter i 1000kr) POLITISK STYRING OG KONTROLL RÅDMANNSKONTORET ØKONOMI OG FINANS 5366 PERSONALAVDELING PLAN, UTV., BYGGESAK, GEODATA SERVICETORG OG POLITISK SEKR. IKT AVDELING NAV KOMMUNE BRANNVERN SENTRALADMINISTRASJONEN Avviksoversyn nettotal Resultateining R2014 B2014 Avvik Politisk styring og kontroll Rådmannskontoret Økonomi og finans Personalavdeling Plan, utvikling, byggesak, geodata Servicetorg og politisk sekretariat Ikt-avdeling Nav kommune Brannvern Sentraladministrasjonen Ansvar R2014 B2014 Avvik Ordførarkontor Kommunestyre Formannskap Levekårsutval Nærings- og miljøutval Andre politiske utval Stortings- og kommuneval Stønad til politiske parti Regionrådssamarbeid Revisjon Sekretariat for kontrollutval Overformynderi Eldreråd Råd for funksjonshemma Vilt- og innlandsfiskenemnd Hovudverneombod Tilleggsløyvingar Politisk styring og kontroll Hareid kommune Side 23 av 64 Rådmannen

48 Årsmelding 2014 Avviksanalyse Rådmannskontoret viser godt samsvar mellom budsjett og rekneskapstal. Det er elles ingenting vidare å gjere merknad om. Politisk styring og kontroll har gått i positiv balanse. Økonomiavdelinga. Rekneskapen for 2012 viser at avdelinga hadde eit overskot på 4,923 mill. kr. Dette var 2,688 betre enn budsjettert. I hovudsak kjem dette frå den finansielle delen av aktiviteten, men lågare driftskostnader og refusjon av sjukeløn er og positive bidragsytarar. Avdelinga har mykje av året hatt for låg grunnbemanning i høve det ein kan rekne som naudsynt Servicetorg og politisk sekretariat består av fellesutgifter (1570), servicetorg og politisk sekretariat (1550) og startlån/tilskot (8030). Servicetorg og politisk sekretariat er i balanse og fellesutgifter i positiv balanse i Avviket som det er vist til ligg på ansvar Etter det eg kan sjå gjeld dette gebyr som vi betalar og som er større enn det som vi budsjettert for. Plan, utvikling, byggesak og geodata. Rekneskapen viser at avdelinga samla kjem ut med eit negativt avvik på 4,8%. Dette skyldast i hovudsak følgjande forhold: Lønspostar som var basert på budsjetterte gebyrinntekter er blitt redusert ved budsjettregulering utan at gebyrinntektene vart redusert tilsvarande. Dette ramma spesielt innanfor resultateining byggjesak. Vidare er lønsutgifter som skulle dekkjast på investeringsprosjekt m.v. blitt utgiftsført på avdelinga sitt lønsbudsjett samtidig som lønsposten vart redusert. Dette er misforhold/avvik som har vore rapportert gjennom året og burde vore retta opp i rekneskapen. At avviket i rekneskapen for avdelinga samla sett likevel er så vidt begrensa skyldast i hovudsak mindre forbruk på enkeltpostar og meirinntekter i høve gebyrrelaterte arbeidsoppgåver samt internt sal av tenester opp mot investeringsprosjekt. Dette gjeld særleg for resultateining geodata, men også for plan. NAV kommune kom ut med eit overskot på drifta på om lag kroner i Barnevernet vart ein del av det interkommunale barnevernet, med Volda som vertskommune frå Hareid sin del av dei felles utgiftene viser eit meirforbruk på om lag kroner. Dei andre kommunale tenestene i NAV hadde eit underforbruk på knapt kroner og var med på å styrke overskotet til avdelinga. Løn- og personalavdelinga. Det er ingen direkte registerte negative avvik for Budsjettet har positivt avvik. Brannvern. Har gått i god balanse på drifta i 2014, for brannvern (6180) hadde vi eit lite overskot på ca ,-. For feiing (6181) er dette sjølvkostområde, her var eit underskot på ca som vart tatt frå det bundne fondet. IT. Eininga skal gå ut i null, men grunna innføring av A-melding i Agresso (ikkje budsjettert) så fekk avdelinga eit underskot. Måloppnåing Mål som vart nådd Tilsette, folkevalde og publikum har i alt vesentleg fått levert dei tenestene dei har krav på. Det er utvikla målstyringskonsept med styringskort, for bruk i budsjettet for Det er etablert årshjul for økonomistyring og andre relevante prosessar. Sentraladministrasjonen har redusert avvik mellom budsjett og rekneskap. Alle leiarar med budsjettansvar har fått opplæring i budsjettarbeid. SSIKT Driftssenter er etablert. Hareid kommune Side 24 av 64 Rådmannen

49 Årsmelding 2014 Kort omtale av mål som var nådd på einingsnivå: Brannvern. Feiinga var gjennomført som planlagt. 499 fikk tilbod om feiing, 262 fikk utført feiing, 237 vart ikkje feiing utført, enten på grunn av manglande takstige eller manglande svar til feiar. Når det gjeld tilsyn med fyringsanlegg fekk 653 tilbod, 366 vart utført og 287 ikkje utført. Økonomiavdelinga har halde sitt budsjett, og fått eit positivt resultat. Resultatmåla er i stor grad nådd. Leiarar med budsjettansvar har i oktober fått opplæring i budsjett. Lån er refinanisert og lågare rente oppnådd. Kommunen kan no tilby E-faktura. Løn- og personalavdelinga har halde sitt budsjett, og fått eit positivt resultat. Det er halde felles kompetansehevande tiltak for målgruppene i tråd med resultatmåla. NAV kommune. Mål 1. Ungdom under 24 år skal ha eit individuelt tilpassa tilbod og berre unntaksvis og i korte periodar få økonomisk sosialhjelp. Dette målet ser ein på som oppfylt då talet på unge i denne gruppa har halde seg stabilt på 23 i 2012 og 22 i 2013 og 21 i 2014 Mål 2 Talet på sosialhjelpsmottakarar har hatt ein mindre auke og vi hadde i mottakar av økonomisk sosialhjelp, mot 78 i 2013 og 84 i Desse tala varierer med, mellom anna, busetjing og etablering av flyktningar, situasjonen på arbeidsmarknaden og ressursar til å følgje opp dei med særlege behov på ein god og hensiktsmessig måte. Mål 3. Personar med alvorlege gjeldsproblem får tilbod om hjelp til å løyse desse innan rimeleg tid. Gjeldsrådgjevar har disponibel tid og kan tilby timeavtalar innan ein 14 dagars periode. Mål 4. Som gjeld sjukefråver er heilt oppnådd. Sjukefråveret var vesentleg lågare i 2014 enn i 2013 og var på berre 0,25 %, og som er eit flott resultat. Ein opplever elles at arbeidstakarane er svært lojale og strekker seg langt for å unngå å vere vekke frå arbeidet. Plan, utvikling, byggesak og geodata Plan: Reguleringsplan Detaljregulering for Byggjefelt Holstad vart slutthandsama og eigengodkjent av kommunestyret i mai-møtet. Justering av reguleringsplan for Ovrasanden friluftsområde er godt i gang i dialog med kulturavdelinga i fylket, og planforslag kan venteleg fremjast til 2. g. off. ettersyn innan 1. halvår Forslag til reguleringsendring for Terminalområdet har vore til offentleg ettersyn/høyring og vil bli fremja til slutthandsaming/eigengodkjenning innan 1. halvår Private reguleringsframlegg er følgt opp løpande innanfor plan- og bygningslova sine reglar og tidsfristar. Planar utlagt til offentleg ettersyn i året: Reguleringsplan- Detaljregulering Byggjefelt Røyset II Reguleringsplan Detaljregulering for Raffelneset Industriområde, GBnr 41/593,1086 m.fl. Planar som har vore fremja men tilbakesendt frå planutvalet: Reguleringsplan Detaljregulering Pålhaugen 3 Tiltakshavar Din Bolig AS, Ørsta Reguleringsendring Detaljregulering Pålhaugen 2 Tiltakshavar Hareid kommune Sluttrapport for Miljøgateprosjektet m/ landskapsplan og resultat frå gjennomført plansmie hausten 2013 vart framlagt for kommunestyret i junimøtet. Geodata: Oppmålingsforretningar er for det meste gjennomført innanfor dei tidsrammer som matrikkellova set. Det vart gjennomført 39 oppmålingsforretningar i Digitalisering av leidningsnettet for vatn og avløp pågår løpande. Hareid kommune Side 25 av 64 Rådmannen

50 Årsmelding 2014 Byggesak: I byggjesaker har vore gjort 114 vedtak. Det er gitt løyve til 21 nye bueiningar. Tal bueingar tatt i bruk i året er 48. Kjøp og sal av grunn Grunnkjøp til kyrkjegarden er gjennom i Grunnkjøp for tilkomstveg og tomter på Eliasgarden er under avklaring og vil blir sluttført i Marknadsføring og sal av kommunale bustadtomter i bustadfelta «Plassane» og «Engane nord» har vore gjort, og 3 tomter er selde. Interessa i marknaden i 2014 har vore stigande. Beredskap: Arbeidet med å få beredskapsplanen på plass har vore intensivert i året. Planverket er framleis ikkje heilt komplett, men varslingstenestene i høve beredskapsrutiner er etablert. Servicetorg og politisk sekretariat. Både intranett og innbyggjarportalen vert jamleg oppdatert med informasjon til tilsette og innbyggjarar. Det er noko vanskeleg å måle om tilsette og innbyggjarar er fornøgde i og med vi ikkje har hatt ein måling på dette. Men det har i alle fall vore stor aktivitet begge stadar. I og med vi har fullelektronisk emnearkiv må alle vedlegg som skal vere med eit saksframlegg fysisk vere knytt til dette i det elektroniske systemet. Dette medfører at møteinnkallingane vert store og vanskeleg å få lasta opp. Dette har vi løyst ved å minske kvar einskild møteinnkalling og legge ut på ein eigen filserver, ftp.hareid.kommune.no. Elles har fleire av politikarane teke i bruk eigne datamaskiner. Så lenge vi nyttar den innsynsmodulen vi har no vil denne utfordringa forsette. Vi er i dialog med politikarane om dette og prøver å løyse utfordringa på best muleg måte. Sikkerheitsansvarleg personvern. Einingsleiarane sektor for velferd har fått opplæring til sjølve å gjennomføre KOMPIS-opplæringa til sine tilsette. Det har vorte arrangert kurs for ny tilsette på rådhuset. Elles har sikkerheitsansvarleg vore rundt på alle skulane og barnehagane, unnateke Hareid ungdomsskule, og gått gjennom informasjon om personvern. IT. Skulane hadde høg prioritet i 2014, men løyvingane til fornying av elev- og lærarmaskiner var altfor lita i høve behovet. IT-avdelinga har difor inngått avtale om leige av datautstyr i skulane for å løyse dei akutte behova. Mykje av tynnklientane i skulen er over 5 år og må skiftast ut. Dette er ein kontinuerleg prosess med «utgåande utstyr» som må erstattast. Vidareutvikling og etablering av Driftsenter for Søre Sunnmøre (SSIKT) var eit viktig mål også i Hareid kommune er vertskommune for Driftsenteret og lokale til SSIKT måtte pussast opp. Dette arbeidet vil være avslutta medio Mål som ikkje vart nådd Brannvern. Vi hadde i 2014 fire brannøvingar, dette er ikkje samsvar med planen. For branntilsyn oppnådde vi ca. 43% av dei særskilte brannobjekt. 35 % av bygg som ikkje har hatt tilsyn er kommunale bygg, resterende 22 % er bygg som er vanskelige å avtale tilsyn. Økonomiavdelinga. Direkte fakturering for betalingstenester frå sektor for velferd er ikkje i mål. Løn- og personalavdelinga. Frå prosjektet i Robek-nettverket vart medarbeidar- /brukarundersøkingar, samt nye leiaravtalar sett opp som anbefalte oppgåver, og vi sette for ambisiøse mål om gjennomføring i Plan, utvikling, byggesak og geodata. Det vart ikkje løyvd midlar til utviding av bustadområdet Bigset vest i 2014 og reguleringsarbeid er såleis ikkje igangsett. Utarbeiding av reguleringsplan for hyttefeltet i Åsen i kommunal regi er ikkje lenger aktuelt. Hytteområdet er lyst ut for sal etter vedtak i formannskapet og avtale er inngått med kjøpar. Hareid kommune Side 26 av 64 Rådmannen

51 Årsmelding 2014 Servicetorg og politisk sekretariat. Beredskapssystem. Før vi legg inn rette opplysningar treng vi avklaring rundt korleis dette systemet skal nyttast og kva som treng å ligge der av opplysningar. Det vart ikkje oppretta fleire fullelektroniske arkivdelar enn dei nye arkivdelane som kom til i 2014, emnearkiv SSIKT. IT. Oppgradering/utskifting av tynnklientar i skulane og fornying av lærarmaskiner. Tilstandsvurdering Tenestene Rådmannskontoret har vore bemanna med rådmann og seniorkonsulent i om lag 0,37 stilling. Dessutan har kommuneoverlegen vore knytt til kontoret med ei 50% stilling. For rådmannen har det gått med mykje ressursar til møter og sterkt fokus på og arbeid med økonomi og kvalitet. Seniorrådgjevaren har vore ein viktig ressurs og har jobba mykje med budsjett og økonomiarbeid, i tillegg til revisjon av viktige overordna reglement. Som nemnt har økonomi og drift hatt mykje fokus. For rådmannen har det gode støtteapparatet og dei lojale medarbeidarane i kommunen elles, vore ein viktig faktor i arbeidet. Økonomiavdelinga tek hand om kommunen sin økonomifunksjon, her under produksjon av kommunerekneskapen, skatterekneskapen, innkrevjing av skattar og kommunale avgifter, eigedomsskatt, rådgjeving samt økonomisk planlegging og finansforvaltning Brannvern. Vi har hatt 67 uttrykningar i Noko som er enno fleire enn i 2013, som også var høgare enn normalt. Servicetorg og politisk sekretariat Servicetorget har fokus på kvalitet i tenestene vi utfører, tilgjengelege ressursar er det som avgrensar dette. IT Tenesteleveransane frå IT-avdelinga har stort sett gått avbrotsfritt gjennom 2014, sjølv om overgang og flytting til SSIKT har ført til kortare periodar med planlagd nedetid. Løn- og personalavdelinga Tenestene er av bra kvalitet. NAV kommune 2013 var siste året kommunen hadde eiga barnevernteneste. Ein har over tid sett at barnevernet i mindre kommunar vert sårbare og fagmiljøa små og avgrensa og hemmar utviklinga av robuste og sterke tenester. Frå vart såleis barnevernet i Hareid del av eit interkommunalt samarbeid med barneverntenestene i Volda, Ørsta og Ulstein. Dette håper ein vil vere med å utvikle tenestene for innbyggarane i Hareid og bidra til gode rammevilkår for dei tilsette som no får base i Volda kommune. Plan, utvikling, byggesak og geodata Avdelinga har ein del nøkkelfunksjonar med til dels spesialiserte oppgåver styrt av lovverk og statlege retningsliner. Vektlegging av kvalitet på tenestene har høg prioritet. Avdelinga har 6 tilsette. Arbeidsoppgåvene fordeler seg mellom sakshandsaming og rådgjeving i utbyggingssaker, byggesaker, frådelingssaker, ajourføring av digitale kartdata og planregister, kjøp og sal av grunn til ymse utbyggingsføremål, sal av kommunale tomter, kommuneplan-arbeid, plansaksbehandling, beredskapsplanlegging og plan - utviklingsprosjekt m.v. Avdelinga har pr. i dag god kompetanse på fagfelta, men for å kunne yte gode tenester vil det vere viktig å halde kompetansen vedlike og vidareutvikle den i tråd med endringar i Hareid kommune Side 27 av 64 Rådmannen

52 Årsmelding 2014 lovverk og samfunnsforhold. Ein ser behov for å styrke planavdelinga med kompetanse på klima og miljø samt detaljplanlegging. Dette for å redusere behovet for kjøp av eksterne plankompetanse/-konsulentteneste. Avdelinga har vore på etterskot med byggjesakene også i 2014, og tilsyn med byggjeløyve og føretak har ikkje vore mogleg å gjennomføre som ønska. Ved tilsetting i nyoppretta stilling som byggjesakshandsamar er kapasiteten styrka og situasjonen forventa å betrast. Det er pr. i dag 1,75 årsverk på byggjesak. Ajourføring av kart etter fotograferinga i 2013 samt implementering av reguleringsplanar og bygningar i kartbasen blitt mykje forsinka grunna andre pålagde oppgåver (eigedomsskattprosjektet) for GIS-ansvarleg i store delar av året. Dette har skapt store praktiske vanskar for avdelinga og kundar. Læring og utvikling Rådmannskontoret. Personalsamansetninga ved rådmannskontoret er slik at oppgåvene i stor grad må løysast sjølvstendig. Det er liten grad av samhandling i det daglege, fordi oppgåvene til dels er så forskjellige, j.fr. kommuneoverlege og rådmann. For eigen del har mykje av læringsarenaen i 2014 vore knytt til utviklings- og økonomiarbeid. Økonomiavdelinga. Læring og utvikling er først og fremst i varetatt via fokus og deltaking i opplæring som er tilgjengelege til ein låg kostnad. Brannvern. Har hatt tre på utrykningsleiarkurs, dette kurset starta i 2013 og vart fullført i Desse gjekk då inn i rolla som utrykningsleiarar. Servicetorg og politisk sekretariat Budsjettet gir ikkje stort rom for læring og utvikling. Men vedlikehald/auka kompetanse er viktig med tanke på å skulle utføre dei mange oppgåvene på rett måte. Det burde vore rom for å gi tilskot for etter-/vidareutdanning for tilsette i administrasjonen. IT Kurs og opplæring internt er ein kontinuerleg prosess innanfor dette fagområdet for å være beslutningsdyktig både strategisk og teknisk. Den tekniske kompetansen på eininga er særs høg, men utviklinga går særs raskt, så eininga er heilt avhengig av å sette av ressursar til opplæring. Ein samordnar dette med dei andre IT-avdelingane på Søre så langt det er mogleg for å redusere kostnadane. Når det gjeld den generelle digitale kompetansen til dei tilsette så kunne den vore betydeleg betre. Dette vil føre til at den tilsette vil kunne utføre arbeidet sitt langt meir effektivt, i tillegg til at IT-avdelinga vert avlasta. Dette er noko personalavdelinga må gripe fatt i snarast. Løn- og personalavdelinga Læring og utvikling er først og fremst i varetatt via fokus og deltaking i opplæring som er tilgjengelege til ein låg kostnad. NAV kommune Dei tilsette er opptatt av å tileigne seg ny kunnskap for å dekke ulike behov for god oppfølging av brukarane av tenestene våre. Sidan sommaren 2013 har arbeidsoppgåvene i NAV blitt fordelt mellom dei statlege og kommunalt tilsette etter fødselsdato. Det vil seie at dei statleg tilsette utfører kommunale oppgåver og at kommunalt tilsette utfører statlege oppgåver. Dette er og har vore ein arbeidskrevjande prosess, men med eit lite kontor og få tilsette, meiner ein dette er einaste vegen å gå. At kommunale brukarar no får betre tilgang til statlege tenester er ein fordel for alle partar og presset på dei kommunale ytingane kan etter kvart verte mindre. Hareid kommune Side 28 av 64 Rådmannen

53 Årsmelding 2014 Plan, utvikling, byggesak og geodata Med begrensa midlar på budsjettet er det vanskeleg for avdelinga å ta del i dei mange kurstilboda som vert tilbodne gjennom året. Avdelinga har derfor prioritert lokale konferansar og kurs arrangert av fylket o.a., samt deltaking i etablerte interkommunale nettverksfora innan plan, byggjesak og kart- og oppmåling samt brukarkonferansar for dataprogramvare/geodata og beredskap. Arbeidsmiljø Rådmannskontoret. Det fysiske og det psykososiale arbeidsmiljøet i rådmannskontoret er godt. Økonomiavdelinga har hatt høgt sjukefråvær. Tilsette arbeider sjølvstendig med fokus på tillit, bli sett og verdsett. Arbeidsmiljøet er vurdert til samla sett å vere rimeleg godt. Brannvern Gamal brannstasjon som ikkje oppfyller krav til garderobe osb. Det er arbeidd vidare med å få fullført ny brannstasjon, men pengane er få og lite har vore gjort i Dette har skapt ein frustrasjon både hos brannsjefen og hos mannskapa. På slutten av året godkjende både kommunestyret og fylkesmannen eit låneopptak for å skifte ut tankbilen, den nye bilen vert levert i Servicetorg og politisk sekretariat Vi har gjennomført medarbeidarsamtalar. Nærværet er høgt og miljøet er prega av respekt og tillit for kvarandre. IT Godt Løn- og personalavdelinga Medarbeidarsamtalar er gjennomført. Avdelinga har hatt høgt sjukefråvær. Tilsette arbeider sjølvstendig med fokus på tillit, bli sett og verdsett. Arbeidsmiljøet er vurdert til samla sett å vere rimeleg godt. NAV kommune Det vert arbeidd kontinuerleg med å ha fokus på og ta vare på eit godt arbeidsmiljø i kontoret. Plan, utvikling, byggesak og geodata Det er god dialog mellom dei tilsette i avdelinga og vi opplever arbeidsmiljøet i hovudsak som positivt. Men arbeidsmengde, tidspress og kompleksitet i sakene som skal utgreiast kan likevel til tider verke negativt inn på den enkelte sin funksjon og trivsel. Godt samarbeid blant dei tilsette i avdelinga samt styrka kapasitet ved nyoppretta stilling på byggjesak vil kunne lette arbeidssituasjonen og gi positivt gevinst for arbeidsmiljøet Særskilte tiltak Rådmannskontoret. Det er ikkje meldt om behov for å gjere særskilte tiltak. Økonomiavdelinga. Løn, personal- og økonomiavdelinga har store delar av 2014 hatt felles drift, og felles leiing på grunn av stort fråvær og tilgjengelege økonomiske og personellressursar. Eigedomsskattekontor er etablert i avdelinga. Avdelinga er styrka med personell for å ivareta daglege driftsoppgåver innanfor dei ulike fagområda, og til ei viss grad fått starta ein reduksjon i sårbarheit på ein del kritiske områder. Servicetorg og politisk sekretariat Anna kvart år har vi arbeidsoppgåver knytt mot val. Det gir ei utfordring i forhold til svært auka arbeidsbelastning gjennom store delar av dette året. I tillegg vert dei lovpålagte Hareid kommune Side 29 av 64 Rådmannen

54 Årsmelding 2014 prosedyrane strengare med omsyn til at ein ved fleire og fleire arbeidsoppgåver knytt mot val må vere to personar. IT Ingen særskilte tiltak naudsynt. Løn- og personalavdelinga Løn, personal- og økonomiavdelinga har store delar av 2014 hatt felles drift, og felles leiing på grunn av stort fråvær og tilgjengelege økonomiske og personellressursar. Plan, utvikling, byggesak og geodata Ingen særskilde behov for tiltak utover det som er kommentert ovanfor. Utfordringar i sektoren Rådmannskontoret har mange presserande utviklingsoppgåver og avgrensa ressursar. Det er eit ønskje å kunne ha høve til å drive enno meir leiing og utvikling framfor dagleg drift. Økonomiavdelinga. Det vert stilt stigande krav i høve avdelinga si rolle som støttefunksjon i kommunedrifta. Det skal etablerast betre prosessar på ei rekke område. Stikkord er mellom anna internkontroll samt rapporterings- og budsjettprosessar. Brannvern har ikkje vaktlag ihht. vedteken brannordning og krav frå DSB (Direktoratet for samfunssikkerheit og beredskap) jf. tidlegare årsmeldingar. Vi har også få røykdykkarar. At vi har nok røykdykkarar i innsats kan vere avgjerande for liv og helse, både til innbyggarane og til røykdykkarane. Vi lyste ut tre ledige stillingar på slutten av 2014, med håp om tilsetting i starten av Politisk styring og kontroll Det må kontinuerleg jobbast med samspelet mellom politikarane og politisk sekretariat bl.a. gir store møtedokument utfordring knytt mot nedlasting til lesebretta. Servicetorg og politisk sekretariat Utfordringane framover vert å klare å utføre tenestene våre på ein meir effektiv måte. Vi må heile tida jobbe for at kundane får opplysningane dei treng bl.a. via nettsida vår, at arkivet er lett tilgjengeleg og at vi jobbar innanfor dei rammene lova gir. Styrke samhaldet mellom politikar, sakshandsamar og utvalssekretær gjennom god oppfølging av utvalshandsaminga. Avvikle kommune- fylkestingsval og stortings- sametingsval på ein god måte innanfor dei lovpålagte fristar og rammer som ligg i arbeidet med val. Skape eit godt og utviklande arbeidsmiljø for dei tilsette. IT Skulesektoren er og blir ei utfordring framover. Mange av lærarmaskinene er 5 år eller eldre og må skiftast ut. Å kjøpe er det ikkje midlar til i overskodeleg framtid, og det er heller inga optimal løysing. Løysinga bør også vidare være leige av maskiner etter behov i ein 3-5 års syklus med faste forutsigbare driftsutgifter kvart år i staden for å låne-finansiere objekt med så kort avskrivingstid. Løn- og personalavdelinga Arbeide fram arbeidsmåtar og system som er tidssparande og kvalitetshevande. NAV kommune Hareid kommune har ei rekkje utfordringar som er med å prege det arbeidet og dei tenestene som NAV skal tilby. Hareid kommune Side 30 av 64 Rådmannen

55 Årsmelding 2014 Kommunen har relativt mange unge som fell ut av den vidaregåande skulen før dei har fullført skulegangen. Dette legg eit ekstra press på NAV for å finne alternativ aktivitet til desse ungdomane og som vi ofte vurderer til å ha særlege og samansette behov og treng tett oppfølging. Elles er presset på dei kommunale bustadane stort og vi har jamleg kontakt med enkeltpersonar eller familiar som treng ein stad å bu. Den private bustadmarknaden er også pressa og utleigeprisane stig. Kommunen er også ei av kommunane i Møre og Romsdal som har høgst arbeidsløysetal. Dette kan mellom anna forklarast med stadige permitteringar i fiskeindustrien, men vi har også eit høgt tal på arbeidsinnvandrarar som er busett i kommunen og ønskjer å søkje arbeid i vårt område. Plan, utvikling, byggesak og geodata Utfordringar i sektoren vil måtte definerast utifrå i ROBEK-situasjonen som kommunen står i. Men avdelinga vil i det vidare arbeid framleis ha følgjande i fokus: Gjennomføre prioriterte tiltak i investeringsbudsjett og økonomiplan Sikre god fagleg plansaksbehandling og framdrift i samband med i private og kommunale reguleringsplanar I samsvar med målsetjingar i kommuneplanen og så langt det er mogleg innanfor gitte rammer: o Sikre tilstrekkeleg areal for offentleg og privat verksemd i kommunale planar og program o Legge tilrette for attraktive og trivelege bustadområde i alle delar av kommunen o Ta vare på og utvikle sentrale møteplassar, opplevingsområde, grøntareal i sentrum og i bygda Sikre framdrift i tilrettelegging av næringsareal på Hareidsmyrane Oppfølging/vidareføring av Miljøgateprosjektet i tråd med kommunestyret sitt vedtak Ovrasanden Friluftsområde tilrettelegging ny spelplass for Hjørungavågspelet Risneset Tilrettelegging frå masseuttak til industriområde regulering og grunn Hareid kommune Side 31 av 64 Rådmannen

56 Årsmelding 2014 SEKTOR FOR OPPVEKST Kommunalsjef: Trine Falkenstein Sektorskildring Gry Nordal var kommunalsjef til september 2014, Oddbjørn Grimstad var konstituert kommunalsjef resten av året. Sektor for oppvekst femnar om tenestene grunnskule og barnehage. Hareid kommune har tre kommunale barneskular, ein ungdomsskule og tre kommunale barnehagar, der einingsleiarane har eit sjølvstendig fag-, personal- og økonomi-ansvar. Einingsleiarane rapporterer til kommunalsjef. Hareid kommune har tilsyns- og rettleiingsansvar for privat barnehage i kommunen, samt ansvar for å gjere vedtak og finansiere spesialpedagogiske tiltak i både privat barnehage og privat grunnskule. Utviklinga i faste årsverk pr i rekneskapsåret Resultateining Hareid Ungdomsskule 28,09 28,66 Hareid skule 30,06 31,28 Bigset skule 14,08 14,58 Hjørungavåg skule 11,56 9,47 Bigset barnehage 15 12,05 Syverplassen barnehage 15,9 12,8 Hjørungavåg barnehage - - Hareid barnehage 9,7 8,7 Spes.ped barnehage 2,4 2,5 Styrka barnehage 2,3 4,3 SUM SEKTOR 130,79 127,9 Denne tabellen viser årsverk registrert på fastløn, inkludert vikarar for tilsette i permisjon. Tilskott privat barnehage 2014 Privat bhg tildelt tilskot i kroner Kr. Kr Ressursinnsats Sektorrekneskap (eks. finans) Tal i tusen kroner R2014 B2014 Avvik % Driftsutgifter ,4 Driftsinntekter ,7 Nettoutgifter ,1 Hareid kommune Side 32 av 64 Rådmannen

57 Årsmelding 2014 Ressursane vart fordelt slik (Bruttoutgifter i 1000kr) OPPVEKSTKONTOR BIGSET SKULE HAREID SKULE HJØRUNGAVÅG SKULE HAREID UNGDOMSSKULE BIGSET BARNEHAGE HAREID BARNEHAGE SYVERPLASSEN BARNEHAGE OPPVEKST Avviksoversyn nettotal Resultateining R2014 B2014 Avvik Oppvekstkontor Bigset skule Hareid skule Hjørungavåg skule Hareid ungdomsskule Bigset barnehage Hareid barnehage Syverplassen barnehage Oppvekst Avviksanalyse Sektoren hadde i 2014 eit driftsoverskot i høve revidert budsjett på kr ,- Det har vore til dels små endringar i drifta på barnehage dette året. Det har vore ledig kapasitet i både kommunal og privat barnehage. Drift ved dei kommunale barnehagane har ved årsslutt eit positivt avvik, og desse midlane vart nytta til utbetaling av ekstra tilskot til privat barnehage. På skuleområdet peikar Hareid skule seg ut med stort negativt avvik. Drifta ved skulen har vore stram, og det har ikkje vore mogleg å yte nødvendige tenester innan gitt budsjettramme. Det er særleg utgifter knytte til tilpassa undervisning, individuelle rettar ved spesialpedagogiske tiltak og kostnadar ved elevar i fosterheim som fører til overforbruk. Overforbruket vert langt på veg dekt ved positivt avvik ved dei andre skulane. Oppvekstkontoret har også større avvik. Dette årsaka seg i større utgifter ved behov for styrking og spesialpedagogisk hjelp til barn i barnehage. Vi har fleire barn med større hjelpebehov. Hareid kommune Side 33 av 64 Rådmannen

58 Årsmelding 2014 Måloppnåing Mål som vart nådd Balanse mellom budsjett og rekneskap er over forventa oppnådd med eit positivt avvik på + 0,4%. Deltaking på rekrutteringsdag ved Høgskulen i Volda, -mange kvalifiserte søkjarar til utlyste stillingar. Ny barnehagestruktur er utarbeidd og politisk handsama. Resultat i vidare drift med 3 kommunale og ein privat som 2013 Leiaropplæring/leiarsamlingar er gjennomført i samarbeid med Sjustjerna. Kompetanseheving i bruk av Tempolex er gjennomført Det har vore gitt tilbod til ein lærar på statleg ordning vidareutdanning i matematikk Kan tilby barnehageplass til alle som har slik rett. Tiltaka vedtekne i Forpliktande plan er gjennomførde. Kvalifisert arbeidskraft i alle undervisningsstillingar i skulen. Vidareført tverrfaglege team ved alle barnehagar og skular. Nasjonale prøver 5.trinn lesing under 25,5% nivå 1 resultat vart 11,7% Nasjonale prøver 5.trinn lesing over 47,4% nivå 2 resultat vart 60,0 % Nasjonale prøver 5.trinn lesing over 25,1 nivå 3 resultat vart 28,3 Elevundersøkinga 7.trinn- mobbing 1.4 eller lågare resultat vart 1.4 Elevundersøkinga 10.trinn- mobbing 1.4 eller lågare resultat vart 1.3 Bruk av spes.ped ressurs 10,5%(KOSTRA) resultat vart 10,1% Elevundersøkinga 10 trinn: Elevane si oppleving av fagleg utfordringa over 4.1 Resultat vart 4.0 Barnehagane har arbeida svært godt med innsatsområda leik, tidleg innsats, læringsmiljøet Mål som ikkje vart nådd Kompetanseheving i spesialpedagogiske emne. Styrke leiarskap - ei kontinuerleg oppgåve- leiingsressurs ved Hareid skule og Hareid ungdomskule er langt lågare enn anbefalt leiingsressurs Tilstandsvurdering Tenestene Tenestene i både barnehage og skule vert generelt utført på ein god måte av godt kvalifisert personale. Budsjettrammene er stramme, og dette pregar kvardagen i sektoren. Tenestene må i stor grad dimensjonerast på eit minimumsnivå og skulane særs vert utfordra på å halde seg innanfor lovverket. Barnehagane: I tråd med kompetanseplanen for Hareid kommune, har barnehagane arbeidd med fylgjande: Sosialkompetanse Barnehagane har arbeider systematisk og kontinuerleg med at alle born i barnehagen skal ha ein ven, og hatt fokus på at barnehagen skal vere ein trygg stad å vere, der borna møter omsorg og byggjer relasjonar i tilknyting til trygge og stabile vaksne. Leik- den livsviktige leiken. For born er leik først og fremst noko dei opplever som morosamt og gledefylt, noko borna har lyst til å gjere av eigen fri vilje. Borna tenkjer ikkje at «no lærer eg noko» eller «no var eg flink» Kjerneoppgåva har ofte prioritet framfor andre oppgåver og kjem derfor i første rekke av alle oppgåver ein institusjon skal arbeide etter. I barnehagane er LEIK kjerne i arbeidet til dei tilsette. Hareid kommune Side 34 av 64 Rådmannen

59 Årsmelding 2014 Tidleg innsats Barnehagane har arbeida med tidlegg innsats gjennom at borna skal kjenne tryggleik, nærleik og omsorg overfor dei vaksne som er rundt dei. Tilknyting handlar ikkje berre om gode kjensler,men og om korleis dei tilsette i barnehagen kan hjelpe born med vanskelege kjensler. Skulane: Ved skulestart i august vart samanslåing av klasser/grupper utvida ytterlegare. To av barneskulane er få-delte, og klassene ved Hareid ungdomsskule og Hareid skule er store. Ungdomskulen er godt i gang med utviklingsarbeidet «rekning i alle fag» - Ungdomskulesatsinga. Det har vore gjennomført dialogmøter og samlingar med dei tilsette. Skulen har rettleiing gjennom felles ressurs i Sjustjerna Eivind Longva. Resultat i skulane: Fagkarakterane for avgangselevane, samt resultat i nasjonale prøver i 2014: Trinn Hareid Fylke Nasjonalt Gr.skulepoeng 10 40,2 40,4 40,4 Engelsk 5. trinn: Engelsk 8.trinn: Engelsk 9. trinn: Ikkje nasjonale prøver i engelsk på 9.trinn Hareid kommune Side 35 av 64 Rådmannen

60 Årsmelding 2014 Lesing 5. trinn: Lesing 8.trinn: Hareid kommune Side 36 av 64 Rådmannen

61 Årsmelding 2014 Lesing 9.trinn: Rekning 5.trinn: Rekning 8.trinn: Hareid kommune Side 37 av 64 Rådmannen

62 Årsmelding 2014 Rekning 9.trinn: Arbeidsmiljø Barnehage: Ved barnehagane vert arealet nytta fullt ut, og personalressursen vert regulert etter krav i høve tal på barn. Barnehagane og melder om trivsel og godt miljø både for born og tilsette. Det er ikkje utført brukarundersøking ved barnehagane i Ein har såleis ikkje målbare resultat å vise til. Skule I arbeid med elevane sitt arbeidsmiljø nyttar barneskulane opplegget «Det er mitt val». Dette er eit opplegg som tek sikte på å gjere elevane i stand til å ta rette og gode val. Ungdomsskulen nyttar «Sterk og klar». Alle skulane fokuserer på god klasseleiing og å skape gode relasjonar mellom elev/heim og personale/skule. Arbeidsmiljøet for tilsette er jamt over godt, og sjukefråveret er lavt, men med knappe ressursar og rammer melder einingsleiarane om krevjande og hektiske arbeidsdagar der sjukefråvær, vikarbehov, innstramming av rammer skaper stress i periodar både for tilsette og leiarar og leiarane sjølv må ta ein større del av si leiingstid til å vikariering i eiga eining for å halde økonomiske rammer. Sjukefråvær: Fråværs% Korttids% Langtids% Sektor Sektor(T) 7,17 1,46 5,71 20 OPPVEKST Særskilte tiltak Barnehagen Utfordringar i sektoren Barnehage Styrke den faglege kompetansen og yte gode tenester innafor gitte budsjettrammer Legge til rette for god kollektiv kompetanseheving Oppretthalde ressursar til tidleg innsats og førebygging Oppgradere bygningsmassen innvendig og utvendig er særs naudsynt Oppgradering av inventar og utstyr. Nye leikestativ/apparat ute Oppgradering av uteområde, tilkomst og parkering særskild ved Syverplassen barnehage. Det er viktig å opparbeide ein trygg og spennande leikeplass. Ein leikeplass som stimulerer til allsidig leik og som gir fysisk utfalding Omorganisering av kvardagen i barnehagen, slik at barnehagane får meir tid til samarbeid mellom personalet Hareid kommune Side 38 av 64 Rådmannen

63 Årsmelding 2014 Skule Sikre ressursar og kompetanse for god tilpassa undervisning for alle, også for minoritetsspråklege elevar. Sikre arbeidsmetodar og kollektive prosessar for utvikling av god klasseleiing/læringsleiing. Kompetanseheving i spesialpedagogiske emne og barne- og ungdomspsykiatri. Felles Sikre gode bygningar og godt vedlikehald. Sikre ressursar og kapasitet og kompetanse til god leiing. Skaffe tenleg og tilstrekkeleg IT-utstyr, særleg i skulane. Å utføre lovpålagde oppgåver innan knappe budsjettrammer. Hareid kommune Side 39 av 64 Rådmannen

64 Årsmelding 2014 SEKTOR FOR NÆRING, KULTUR OG SAMFUNNSUTVIKLING Kommunalsjef: Oddbjørn Grimstad Sektorskildring Sektor for næring, kultur og samfunnsutvikling har desse einingane: Biblioteket med einingsleiar Anne Vasstrand, Hareid musikk- og kulturskule med einingsleiar Torgeir Hauge, Ved Ressurssenteret var Arild Grimstad einingsleiar til juli 2014 då han vart pensjonist, og Trine Pilskog vart ny einingsleiar frå 10. november Hareid sokn og næringstiltak ligg under sektoren. Einingsleiarane har fag-, økonomi- og personalansvar og rapporterer til kommunalsjef. Utviklinga i faste årsverk pr i rekneskapsåret Resultateining Biblioteket 1,54 1,54 1,34 Hareid musikk- og kulturskule 4,5 4,59 4,48 Ressurssenteret 11,80 7, Kulturkontoret 1,31 1, SUM SEKTOR 19,15 14,91 14,40 Årsverksressursane i einingane er stabile. Ressursinnsats Sektorrekneskap (eks. finans) Tal i tusen kroner R2014 B2014 Avvik % Driftsutgifter ,6 Driftsinntekter ,8 Nettoutgifter ,9 Ressursane vart fordelt slik (Bruttoutgifter i 1000kr) HAREID MUSIK OG KULTURSKULE RESSURSENTER KULTURKONTOR BIBLIOTEK KULTURTILTAK 72 NÆRINGSTILTAK TRUSAMFUNN KULTUR, NÆRING OG SAMF.UTV. Hareid kommune Side 40 av 64 Rådmannen

65 Årsmelding 2014 Avviksoversyn nettotal Resultateining R2014 B2014 Avvik Hareid musikk- og kulturskule Ressurssenter Kulturkontor Bibliotek Kulturtiltak Næringstiltak Trussamfunn Kultur, næring og samfunnsutvikling Avviksanalyse I budsjettrevisjonen i kommunestyret i juni -14 vart det omdisponert kr frå Ressurssenteret og kulturkontoret, og ført over til andre sektorar. Dette forklarar ein del av meirforbruket som nokre einingar i sektoren har hatt i Meirforbruket på Ressurssenteret skriv seg frå at statlege tilskot til flyktningarbeidet kjem inn til finansområdet, medan ein del av utgiftene ligg til Ressurssenteret. Det må arbeidast for å få til ein betre fordelingsnøkkel når det gjeld føring av inntekter og utgifter mellom finansområdet og dei einingane som har arbeidet og utgiftene med tenestene. Meirforbruk på nokre einingar vert utlikna av mindreforbruk på andre. Stram budsjettstyring i alle einingane ligg til grunn for resultatet som ligg føre. Måloppnåing Mål som vart nådd Det er oppnådd rimeleg god balanse mellom budsjett og rekneskap. Kulturavdelinga har nådd målet om å sluttføre digitaliseringa av SEFRAK-registeret frå Dette arbeidet vart sluttført i juli 2014, og vonleg vil det i løpet av 2015 vere tilgjengeleg for alle via heime-sida til kommunen. Vidare vart det i august sett i gong arbeidet med digitalisering av innsamla stadnamn i Hareid kommune. Desse stadnamna, vel 2000 i talet, vart innsamla midt på 1980-talet. Dette arbeidet vert gjort i samarbeid med fylkeskommunen/ika. Kulturkontoret har hatt eit nært samarbeid med dei faste kulturelle institusjonane i kommunen og vore støttespelar til organisasjonar og lag i Hareid kommune. Biblioteket Auke i besøk pr. innbyggjar frå 3,4 % til 3,7%. Gjennomføring av medarbeidarsamtalar med alle tilsette. Hareid musikk- og kulturskule Kulturskuletimen vart fjerna av den nye regjeringa, og vart difor ikkje sett i verk. Venteliste og effektiv drift arbeider ein stadig med. Ventelistene er på veg ned, og er redusert med 5 søkjarar frå i fjor. Ressurssenteret Ressurssenteret har gjennomført eit aktivt år med ein auke i opplæringstiltak, med BKA-kurs (Basiskompetanse i arbeidslivet) i tillegg til den ordinære drifta. Tilskota til desse er med på å styrke driftsgrunnlaget i eininga. Ressurssenteret nådde dei nasjonalt fastsette måla for norskopplæringa. Dei nasjonale måla om overgang til arbeid eller utdanning for busette flyktningar vert ikkje målt om vi har mindre enn tre avsluttande deltakarar, noko vi hadde i Hareid kommune Side 41 av 64 Rådmannen

66 Årsmelding 2014 Vi har greidd å kombinere lovpålagd norskopplæring inkludert samfunnskunnskapskurset (50t) der deltakar har rett på undervisning på morsmål, grunnskuleopplæring og spesialopplæring med anna vaksenopplæring, som t.d. «Basiskompetanse i Arbeidslivet» (BKA) Mål som ikkje vart nådd -Arbeidet med kulturminneplan vart ikkje sett i gong. -Hareid Kommune fekk ikkje tildelt spelemidlar i Når det gjeld busetjing av nye flyktningar har ein ikkje klart å fylle intensjonen i kommunestyrevedtaket om å busetje omlag 10 flyktningar pr. år, dette grunna mangel på bustadar. Biblioteket har ikkje makta halde på den gode utlånsveksten som var fram til Når det gjeld utlån av bøker til born har ein ikkje nått målet ein sette seg, her blei det ein nedgang på 6,3% i utlånet. Musikk- og kulturskulen nådde ikkje måla når det gjeld auka av romkapasiteten. Tilstandsvurdering Tenestene Ressurssenteret Leverer og opprettheld teneste på dei tre ansvara vaksenopplæring, flyktningkontor og introduksjonsprogram (inntil 2 år). Vaksenopplæring gjeld norsk og spes.ped undervisning for vaksne. Spesialopplæring for vaksne er heimla i opplæringslova 4A-2. I 2014 fekk 9 personar spesialopplæring ved senteret. Brukarane hadde vedtak på 4-6 timar pr. veke. Lærarressursen på spes.ped. var på omlag 1,3 årsverk fordelt på 2 lærarar. Vi ser ein auke i arbeidsinnvandrarar i regionen og ynskjer eit tett samarbeid med næringslivet om bruk av vår kompetanse i undervisning av desse. Vi har dyktige lærarressursar og er kjent for det i regionen. Det fører til at elevar også frå nabokommunar nyttar Ressurssenteret på Hareid for å lære norsk. Vi har i 2014 undervist i norskgrupper på tre ulike nivå etter europeisk språkstandard, A1, A2 og B1. Nynorsk på dagtid og bokmål på kveldstid. Talet på deltakarar i norskopplæring på dag og kveldstid var ved slutten av året på omlag 50, pluss omlag 35 deltakarar på BKA-kurs. Grunnskule for vaksne. I 2014 hadde Ressurssenteret ei klasse med 12 deltakarar. Senteret har hatt dette som eit interkommunalt tilbod sidan slutten av 90-talet, og har deltakarar frå Herøy(5) og Ulstein(4) i tillegg til Hareid(3). Sal av denne undervisningstenesta er berande for drifta av klassa og det reelle grunnskuletilbodet for vaksne og flyktningar i Hareid som vi er pliktige til å gi etter Opplæringslova 4A-1. Ressurssenteret har 4,4 lærarstillingar som dekker all undervisning, i tillegg til BKA kurs. Vi har og ein pensjonert lærar som underviser på kveldskursa etter behova i marknaden. Flyktningkontoret. Det vart busett 4 nye flyktningar i 2014, i tillegg kom det 2 personar med familiegjenforeiningsvedtak, som og utløyste integreringstilskot. Det var planlagt og budsjettert med at vi skulle busette 10 flyktningar dette året. Grunnen til at det ikkje vart busett fleire flyktningar, var mangel på eigna bustader. I 2014 var det 8 sekundærflyttingar, som betyr at flyktningen flytta vidare til ei anna kommune, og eitt dødsfall. Totalt var det 39 flyktningar kommunen fekk integreringstilskot for dette året, og vi fekk tilskot for 3 einslege mindreårige. I følgje gjeldande kommunestyrevedtak kan Hareid kommune til ei kvar tid ha busett inntil 50 flyktningar som utløyser integreringstilskot. I løpet av 2014 var det til saman Hareid kommune Side 42 av 64 Rådmannen

67 Årsmelding personar som var i introduksjonsprogram på eit eller anna tidspunkt. Det var 5 personar som avslutta program dette året, 3 av desse flytta og 2 gjekk til utdanning. Flyktningkontoret har flyktningkonsulent i 100% stilling, samt koordinator i 50% og sosiallærar i 40% knytt til introduksjonsprogrammet. Hareid Musikk- og Kulturskule har som målsetjing å - gi eit frivillig opplæringstilbod innan ulike kulturfag til alle mål og aldersgrupper i kommunen, med særleg vekt på born og unge. - utvikle og styrke sin posisjon som eit kulturelt kreativt kompetansesenter i kommunen. - vere med på å profilere og marknadsføre kommunen sine opplærings og aktivitetstilbod. Økonomien for H.M.K. er ganske trong, men på grunn av stram økonomistyring, innsparing på drift og heving av elevbetalinga kan vi fortsette med same aktivitetsnivå som tidlegare. Hareid Musikk- og Kulturskule har pr. i dag 319 elevplassar fordelt på desse disiplinane: song, gitar, piano, keyboard, tverrfløyte, fiolin, el.orgel, messing og treblåseinstrument, visuell kunst, klassisk ballett og jazzballet. Vi sel også aspirantopplæring og dirigentteneste til fleire av korpsa i kommunen, pluss dirigent til eit kor. Ventelista var i 2014 på om lag 25 søkjarar. Personalet er 12 lærarar som er tilsett i heil eller deltidsstilling, pluss rektor. Det meste av undervisninga går føre seg i H.M.K. sine lokale, 2.høgda i Hareidhallen, men vi har og undervisning i alle skulekrinsane i kommunen. Hareid folkebibliotek Utlån Besøk Biblioteket hadde i 2014 ei auke i både samla utlån og besøk samanlikna med Utlånet auka med 4,9 % og besøket med 7 %. Men auka i utlån var ikkje i bokutlån til born som var målet vårt. Bokutlån til born gjekk ned med 6,3%, medan utlånet av bøker til vaksne auka med 12 %. Utlån pr. innbyggjar kom til 5,4, som gjer at kommunen framleis har det fjerde beste utlånet pr. innbyggjar her fylket. Auka i utlån ligg i hovudsak i skjønnlitterære bøker for vaksne. I 2014 starta utlån av e-bøker i frå biblioteket. Det vart lånt ut 282 e-bøker. Der var ei auke på utlånte media lånt inn frå andre bibliotek på 5,2%. Biblioteket er del av eit nasjonalt biblioteknettverk og lånte inn 745 media frå andre bibliotek til bruk for våre lånarar (utanom vårt 4-biblioteksnettverk). Biblioteket sendte 289 bøker frå eiga samling for lån til bibliotek rundt om i landet. Vi lånte innan vårt nettverk inn 1243 media frå biblioteka i Herøy, Sande og Ulstein til utlån for våre lånarar. Barnehagane har hatt 40 besøk og skuleklassar 11 besøk på folkebiblioteket i I tillegg brukar elevar og lærarar frå Ressurssenteret biblioteket flittig. Det største talet på personlege aktive lånarar ligg i aldersgruppa over 41 år. Biblioteket hadde i 2014 uendra 32 opningstimar pr. veke. Tilsette låg på 1,55 årsverk, fordelt på fire personar i fjoråret. Biblioteket er del i eit innkjøpssamarbeid med biblioteka i Herøy, Sande og Ulstein og har hatt månadlege arbeidsmøte med dei. Vidare har dei sju kommunane på Søre Sunnmøre eit regionalt samarbeid med årleg samling for alle bibliotektilsette. Med eit fellessøk i alle biblioteka i fylket vart lånesamarbeidet i Møre og Romsdal styrka. Hareid kommune Side 43 av 64 Rådmannen

68 Årsmelding 2014 Biblioteket gjennomførde forfattartreff for vaksne med Marit Kaldhol, for ungdom med Simon Stranger og for born med Janne Marit Øye. (Sistnemnde i samarbeid med Hareid Mållag). I tillegg, fotoforedrag ved Magnar Fjørtoft og Boksommarfest med Rune Sæter som underhaldar. Kulturavdelinga Har som visjon at Hareid skal marknadsførast som ei kulturkommune, med gode oppvekstvilkår for born og unge og eit målretta arbeid for det gode kulturelle liv for alle innbyggarar i våre bygder. Avdelinga omfattar dei faste kulturelle institusjonane, museumsdrift, kulturminnevern, kommunalt ungdomsarbeid, interkommunalt samarbeid førebyggande arbeid, ulike kulturtiltak. Til sektoren ligg strategisk nærings- og samfunnsutviklingsarbeid, i tillegg til ansvar Hareid sokn, trussamfunn og næringstiltak. Læring og utvikling Alle einingane har hatt faglege kurs for å styrke kompetansen på sine felt. Biblioteket har gjennomført statistikk-kurs og nettstad-kurs for tilsette. Alle einingane er med i interkommunale utviklingsnett og samarbeidsfora. Arbeidsmiljø Sektoren har fokus på å utvikle eit godt arbeidsmiljø og samarbeidsklima. Sektoren har lågt sjukefråvær, noko som kan tyde på eit rimeleg bra arbeidsmiljø på våre avdelingar. Kommunalsjef hadde sine årlege medarbeidarsamtaler med einingsleiarane, der arbeidsmiljøet er sentralt tema. Einingane har gjennomført personalmøter etter fastsett opplegg. Utfordringar i sektoren Hareid Musikk- og kulturskule Gi elevane eit tilbod for å oppleve, skape og utøve kunst og kultur ved eigenaktivitet og i møte med andre utvikle elevane sin musikalske, kunstnariske og kulturell kompetanse i høve til den enkelte sin føresetnad, slik at dei kan få ein vedvarande og meiningsfylt fritidsaktivitet, og eit godt grunnlag for eventuell seinare yrkesutdanning innan kulturfag. Biblioteket Med sine 32 opningstimar pr. veke ligg Hareid over dei andre sju kommunane på Søre Sunnmøre i talet på opningstimar. Medan biblioteket har satsa på auka tilgjengelegheit har samla årsverk vore uendra på sidan Lite arbeidstid utanom opningstidene tærer på dei tilsette på grunn av eit veldig press på internt arbeid. Dette generelle arbeidspresset, samt for dårleg samarbeid med skular og barnehagar og kravet i ny formålsparagraf om utvikling av biblioteket som møteplass og debattarena, gjer at biblioteket har eit veldig stort behov for auka bemanning. Plassmangel skapar utfordringar for bibliotekdrifta. Lova seier at «biblioteket skal i sitt tilbod til born og vaksne legge vekt på kvalitet, allsidigheit og aktualitet». Med eit mediebudsjett på botnnivå i fylket er det vanskeleg for biblioteket å yte det innbyggjarane i kommunen har krav på. Ressurssenteret Tilby gode praktiske opplærings,- og yrkesstilbod for introdeltakarane (flyktningane). Å skape jobb/språkpraksismuligheiter saman med andre einingar i kommunen. Å finne eigna bustader å busette flyktningar i. Hareid kommune Side 44 av 64 Rådmannen

69 Årsmelding 2014 Kombinere lovpålagd norskopplæring, grunnskuleopplæring og spesialopplæring. med anna vaksenopplæring, som t.d. «Basiskompetanse i Arbeidslivet» (BKA). Tilby gode opplærings-tilbod for arbeidsinnvandrarar. Å finne eigna bustader å busette flyktningar i. Kulturkontoret Arbeide med å legge til rette for ei vidare utvikling av det etablerte kulturlivet, støtte det frivillige lagsarbeidet i bygdene våre, utvikle det kulturhistoriske Hareid, ved å ta vare på og synleggjere fornminne, nyare tids kulturminne. Hareid kommune Side 45 av 64 Rådmannen

70 Årsmelding 2014 SEKTOR FOR KOMMUNALTEKNISK DRIFT Kommunalsjef: Nils Yngve Nupen Sektorskildring Kommunalteknikk har drift- og vedlikehaldsansvar for kommunale vegar, vatn- og avløpsanlegg, park, grøntareal, idrettsanlegg og Hareid hamneområde, samt planlegging og prosjektering innafor fagområda. SSR har hovudansvar for renovasjon og slamtøming. For kommunale bygg har vi drift- og vedlikehaldsansvar for alle kommunale bygg og reinhald av desse. Innan kommunalteknikk er 11,5 stillingsheimlar fordelt på kommunalsjef, einingsleiar, 1 ingeniør og 8 fagarbeidarar + 0,5 st. ved servicetorget. Innan område for kommunal eigedom er 4 vaktmeistrar i 3, 45 stillingsheimlar og 1 einingsleiar i 100% stilling. I tillegg har området ein bustadkonsulent i 50 % stilling. Innan reinhald har vi leiande reinhaldar og 16 reinhaldarar. Totalt stillingsheimlar. Kommunal eigedom har ansvaret for dei kommunale bygningane. Av formålsbygga har vi sjukeheimen, rådhuset, 4 skular, idrettshallen, symjehallen, 3 barnehagar, 46 omsorgsleilegheiter og 25 utleigeleilegheiter. I tillegg har vi 54 hyblar og 2 leilegheiter på Myrtunet, samt innleige av 8 private leilegheiter, som kommunen leiger ut vidare. Av yrkesbygg har vi godsterminalen og fryselageret. Totalt har vi ein eigedomsmasse på ca m2. Kommunal eigedom har ansvaret for vedlikehaldet av bygningsmassen, og reinhaldet på formålsbygga. Utviklinga i faste årsverk pr i rekneskapsåret Resultateining Kommunalteknikk 11,5 11,5 Kommunal eigedom 16,78 16,78 SUM SEKTOR 28,28 28,28 Ressursinnsats Sektorrekneskap (eks. finans) Tal i tusen kroner R2014 B2014 Avvik % Driftsutgifter ,8 Driftsinntekter ,1 Nettoutgifter ,7 Hareid kommune Side 46 av 64 Rådmannen

71 Årsmelding 2014 Ressursane vart fordelt slik (Bruttoutgifter i 1000kr) KOMMUNAL TEKNIKK SJØLVKOSTOMRÅDE BYGG KOMMUNALTEKNISKE TENESTER Avviksoversyn nettotal Resultateining R2014 B2014 Avvik Kommunal teknikk Sjølvkostområde Bygg Kommunaltekniske tenester Avviksanalyse Kommunalteknikk: Beløp for sjølvkostområde gir uttrykk for netto bruk av fond. Balansering av tidlegare års meir/mindreforbruk av negative fond. Jf. kommentar for sjølvkostområda. Vintervedlikehald/ beredskapsgodtgjering for privat brøyting av 7 brøyteroder har siste åra teke ein stadig større del av budsjettet. Anna vedlikehald går i hovudsak på å forhindre flomskadar ved at drenssystema blir vedlikehalde. Vi har eit etterslep på grøfterens som kan få konsekvensar i form av skade på annan mann sin eigedom og regresskrav til kommunen. Vi har også eit stort etterslep på reasfaltering. (Snøfattige vintrar gir stor slitasje på bitumendekke). Kommunal eigedom: Leiande vaktmeister er hovudtillitsvalt i 60% av stillinga. I tillegg er han 5% hovudverneombod. Lønskostnaden vert betalt av kommunal eigedom. Manglande innbetaling av husleige er eit veksande problem. Området måtte ta eit tap på krav husleige på kroner på utleige i Resultat husleige - kr Avviket skuldast dårleg samsvar mellom reell inntekt og budsjettert inntekt grunna framskriving av budsjett frå tidlegare år. Skadar og renovering kosta ca. kr Det er innleigd servicefirma innan vvs og elektro til kr meir enn budsjettert. Straumutgifter rådhuset kosta kr meir. Innkjøp av arbeid/materiell kr Sjølvkostområde Vatn: Gebyrinntekt vatn: Frå 2013 til 2014 blei gebyrinntektene redusert med omlag 18,8 % frå 7,8 millionar kr til 6,3 millionar kr. I perioden 2013 til 2019 ventast gebyrinntektene å auke med 1,3 Hareid kommune Side 47 av 64 Rådmannen

72 Årsmelding 2014 millionar kr, frå 7,8 millionar kr i 2013 til 9,0 millionar kr i Dette svarar til ein gjennomsnittleg årleg auke på 2,6 %. Driftsutgifter vatn Frå 2013 til 2014 auka driftsutgiftene med omlag 50,7 % frå 4,1 millionar kr til 6,2 millionar kr. I perioden 2013 til 2019 aukar driftsutgiftene med 1,0 millionar kr, frå 4,1 millionar kr i 2013 til 5,1 millionar kr i Dette svarar til ein gjennomsnittleg årleg auke på 3,7 %. Kapitalkostnader Vatn: Frå 2013 til 2014 auka kapitalkostnadane med omlag 1,1 % frå 2,5 millionar kr til 2,5 millionar kr. I perioden 2013 til 2019 aukar kapitalkostnadane med 0,4 millionar kr, frå 2,5 millionar kr i 2013 til 2,8 millionar kr i Dette svarar til ein gjennomsnittleg årleg auke på 2,4 %. I løpet av 2014 har vi hatt ein auke i abonnementstalet på vatn med 104 stk. Sjølvkostområde Kloakk: Gebyrinntekter kloakk: Frå 2013 til 2014 auka gebyrinntektene med omlag 7,3 % frå 4,4 millionar kr til 4,7 millionar kr. I perioden 2013 til 2019 ventast gebyrinntektene å auke med 4,2 millionar kr, frå 4,4 millionar kr i 2013 til 8,5 millionar kr i Dette svarar til ein gjennomsnittleg årleg auke på 11,8 %. Andre inntekter kloakk: Frå 2013 til 2014 blei andre inntekter redusert med omlag 23,8 % frå 287 tusen kr til 218 tusen kr. Driftsutgifter kloakk: Frå 2013 til 2014 blei driftsutgiftene redusert med omlag 18,8 % frå 4,1 millionar kr til 3,3 millionar kr. I perioden 2013 til 2019 aukar driftsutgiftene med 1,1 millionar kr, frå 4,1 millionar kr i 2013 til 5,2 millionar kr i Dette svarar til ein gjennomsnittleg årleg auke på 4,2 %. Kapitalkostnader kloakk: Frå 2013 til 2014 auka kapitalkostnadane med omlag 16,8 % frå 1,2 millionar kr til 1,4 millionar kr. I perioden 2013 til 2019 aukar kapitalkostnadane med 0,6 millionar kr, frå 1,2 millionar kr i 2013 til 1,9 millionar kr i Dette svarar til ein gjennomsnittleg årleg auke på 7,3 %. I løpet av 2014 har vi hatt ein auke i abonnementstalet på avløp med 165 stk. Sjølvkostområde Slamtøming: Søre Sunnmøre Reinhaldsverk er driftsansvarleg for tøming av septiktankar i Hareid kommune. SSR sender faktura for arbeidet til HK som skal ta inn att kostnaden i form av gebyr til dei som får tøming. Gebyrinntekter slamtøming: Frå 2013 til 2014 blei gebyrinntektene redusert med rundt 5,3 % frå 0,28 millionar kr til 0,26 millionar kr. I perioden 2013 til 2019 ventast gebyrinntektene å auke med 0,27 millionar kr, frå 0,28 millionar kr i 2013 til 0,55 millionar kr i Dette svarar til ein gjennomsnittleg årleg auke på 11,9 %. Andre inntekter slamtøming: Frå 2013 til 2014 blei andre inntekter redusert med omlag 0,0 % frå 0 tusen kr til 140 tusen kr. Driftsutgifter slamtøming: Frå 2013 til 2014 blei driftsutgiftene redusert med rundt 100,1 % frå 712,9 tusen kr til -1,0 tusen kr. I perioden 2013 til 2019 reduserast driftsutgiftene med 100,0 tusen kr, Hareid kommune Side 48 av 64 Rådmannen

73 Årsmelding 2014 frå 712,9 tusen kr i 2013 til 613,0 tusen kr i Dette svarar til ein gjennomsnittleg årleg reduksjon på 2,5 %. Sjølvkostområde Renovasjon: Søre Sunnmøre Reinhaldsverk er driftsansvarleg for renovasjonsordninga i Hareid. Resultatvurdering Investeringsprosjekt: Vatn: Ny vassleidning over Eidet, reservevassforsyning prosjektering 2. byggesteg. Avløp: Kloakkleidning Liaset-Øvrelid siste del 1,4 km Avløpsanlegg Hareid hamn oppstart prosjektering Prosjektering av renseanlegg avløp (forprosjekt) Trafikktryggingstiltak: Fartsdumpar: 4 stk. i Hovlid Gatelys i Kvisla Kommunal eigedom: Planlegging av ny prestebustad Det er fleire år sidan den gamle prestebustaden vart seld. Prosjekteringa starta i 2013, i form av utarbeiding av teikningar. I 2014 er det utarbeida skildring/ tilbodsunderlag for anbodskonkurranse. Etter å ha fått løyve frå fylkesmannen om å kunne finansiere prosjektet, er prosjektet lagt ut på Doffin. Etter gjennomgang av innkomne tilbod, har byggenemnda ved året sin slutt ikkje teke stilling til vidare framdrift i prosjektet. Tilbygg på Syverplassen barnehage Syverplassen barnehage har lenge hatt behov for eit vognrom. No i det siste, har der kome krav om å få på plass eit rom for barn med spesielle behov. Dette tilbygget, med eit bruksareal på 25 m2, blei oppstarta i 2014, og blir ferdigstilt i Wc/ dusj på Bigset skule Bigset skule fekk ei spesiell utfordring i form av at dei måtte få på plass wc/ dusj for ein skuleelev med spesielle behov. Skulen hadde ikkje noko rom som tilfredstilte desse krava. Løysinga blei å omarbeide eit eks. vaskerom/ lager. Det ombygde romet tilfredsstiller krava, samt krava til HC-toalett. Ny taktekking på Hareid ungdomsskule Hareid ungdomsskule har i lang tid vore plaga med taklekkasjar. Eks. tak vart tilleggsisolert, før ny tekking vart lagt. Ekstra isolering vil gi lågare fyringsutgifter. Samtidig med dette arbeidet, registrerte vi at betongoverflata på oppbygget på taket var dårleg. Så sjølv med ny taktekking, ville ikkje taket bli tett. Dermed måtte vi ta ekstrakostnaden med papping og platekling av veggane. Utebod på Hjellebakken Hjellebakken har over fleire år meldt inn behovet for meir plass til lagring av utstyr. Grunna manglande lagringsplass, er utstyret i dag lagra i gangane. Dette er ikkje gunstig mhp. rømingsvegar ved brann. Grunna sein godkjenning av Hareid kommune Side 49 av 64 Rådmannen

74 Årsmelding 2014 investeringsbudsjettet, og at løyvingane vart teke bort i budsjettrevisjon i nov.2014, er prosjektet ikkje starta opp endå. Brannvarsling på Myrtunet Som fylgje av påbod frå branntilsynet, er det installert direkte brannvarsling til 110 på Myrtunet. Dette hybelkomplekset består av 3 ulike bygg, med til saman 54 hyblar. Sikringstiltak på servicetorget Servicetorget har fått større utfordringar når det gjeld sikkerheit. Som fylgje av dette, har servicetorget delvis blitt innbygd, med ny disk, glasveggar med sikringsglas. Dør inn til servicetorget har fått automatisk låsing. I budsjettet på sikringstiltak ligg der inne montering av branndør i korridoren inn til personal/ økonomi, og fleire automatiske låsar. Dette er ikkje utført då midlane vart teke ut i budsjettrevisjon i nov Brannvarsling i Hareidhallen Hareidhallen har fått pålegg frå branntilsynet om å installere brannvarsling. Dette har vore under planlegging ei tid. Pga. at klubbhuset til idrettslaget er bygd saman med Hareidhallen, har vi sett det som viktig at klubbhuset blir kobla saman med den nye varslinga. Etter ei stund, fekk kommunen grønt lys for at idrettslaget ville installere liknande anlegg i sine lokaler. Dermed får vi eit optimalt anlegg, som er samkøyrd i tilfelle brann. Arbeidet er ikkje oppstarta grunna budsjettrevisjon i nov Drift/vedlikehald Vatn: Drift og vedlikehald av råvasskjelde, vassbehandlingsanlegg og distribusjonsnett inkl. 2 døgnmagasin. Registrering gamle kummar, med innvendig reingjering og dokumentering. Merking av brannkummane. Ny vassleidning mellom Grova og Holstadrysta med kryssing av Fv61 Utskifting av vass-/avløpsleidning i Langerysta Ny vassleidning for 2.gong spyling frå vassbehandlingsanlegget fjerna avløp til Snipsøyrvatnet og la om avløp til hovudkloakk Avløp: Vekentleg tilsyn med kloakkpumpestasjonar. Administrering av abonnementsregister for kommunale avgifter for vatn, avløp og feiing, og utsending av fakturaer. Registrering gamle kummar, med innvendig reingjering og dokumentering Sanering/nylegging avløpsrør Langerysta. Vegar: Sommar- og vintervedlikehald av eit bilvegnett på oml. 65 km og tilhøyrande fortau, gang- /sykkelvegar og plassar-(skular, barnehagar, godsterminal, sjukeheim, rådhus, idrettshall). Tøming og spyling av alle sandfangkumar i kommunen. Diverse arbeid med nedsetting av nye sandfangkumar og tilordning av drenering. Flatelappingar av nokre mindre felt på asfalterte vegar. Generelt vegvedlikehald sommar/vinter. Asfaltering på del av Bautevegen, Almetunnellen, vaskeplass uteseksjonen og snuplass for SSR i Hovlida. Grøfterens, skifting av defekte stikkrenner, fjerning av vegetasjon, tøming av sandfangkumar mm. Park/grønt- og idrettsanlegg: Drift og vedlikehald av 106 da areal av ymse slag. Hareid kommune Side 50 av 64 Rådmannen

75 Årsmelding 2014 Vedlikehaldsansvar for idrettsanlegga. Driftsutgifter Hareid stadion har auka i takt med nye anlegg. Utgifter til straum driftsbygning, straum til stadionlys, og utgifter til materiell som traktor klipparar, serviceutgifter, baneanlegg etc. Innleige av sommarhjelper, om lag 31 vekesverk. Hamn Dimo AS står ansvarleg for drifta ved Hareid godsterminal og rapporterer vidare godsmengder etc. Dei er også ISPS ansvarleg Rekneskapen for 2014 viser eit driftsoverskot på ca.kr på hamnedrifta. Renovasjon og slamtøming Søre Sunnmøre Reinhaldsverk står ansvarleg for tenesta. Kommunal eigedom Eigedomane til kommunen har eit etterslep på vedlikehald. Sjukeheimen, som har døgnkontinuerlig drift, fekk i 2014 skifta ut ein del av ledelysa i rømingsvegar. Kostnadane for dette vart ca. kr Fugene mellom betongelementa på ungdomsskulen/ idrettshallen, har forvitra i lang tid, slik at vatn kjem inn i bygget. Utbetringskostnad ca. kr kroner. Tidvis er der mykje plage med lekkasje på tak og kostbare reparasjonar. I 2012 hadde Arbeidstilsynet tilsyn på skulane i kommunen. Tilsynet handla om inneklima, og då spesielt på fukt. Med aldrande bygningsmasse, aukar kostnadane til vedlikehald. Ein får stadig større kostnader for å halde elektrikarinstallasjonane godkjende. Nokre av heisane i formålsbygga har begynt å bli av eldre dato. Dermed aukar kostnadane etter kvart som heisane blir eldre. Leiande vaktmeister arbeider i dag i 60 % stilling for Fagforbundet. I tillegg til dette har han 5 % stilling som hovudverneombod. Dermed er 65 % av stillinga knytt opp til andre oppgåver enn FDV. Lønskostnaden vert betalt av kommunal eigedom. I mangel på personell, må avdelinga leige inn private aktørar for å utføre nødvendige oppgåver på drift og vedlikehald. Dette blir dyrare. Måloppnåing Mål som vart nådd Kommunalteknikk har også i 2014 hatt god framdrift i gjennomføring av rehabilitering og investeringstiltak på VAR. Dei store investeringane i nyanlegg har gitt fleire abonnentar / auka inntekter. Kartlegging og tilknyting av nye abonnentar til VA er tidkrevjande og går for tida på bekostning av revisjon av m.a. avløpsplan. Kommunal eigedom er i gong med vedlikehaldsplan for kommunal eigedom og har innført Famac som styringsverkty. Mål som ikkje vart nådd I bustadsosial handlingsplan står det at Hareid kommune skal ha som mål å ha rutinar som sikrar naudsynt vedlikehald av eksisterande bygningsmasse. Det står også at kommunen skal utarbeide plan for utviding av bustadmassen både ved nybygg og omdisponering av kommunale bustadar. Arbeidstilsynet sine krav i tilsynsrapport om kartlegging/risikovurdering av inneklima mm. og plan for vedlikehald er ikkje nådd. Arbeidet vil bli avslutta i juni Branntilsynet har også kome med pålegg på brannvarsling, som det vert arbeida med å få på plass. Grunna manglande godkjenning frå fylkesmannen på nye låneopptak er det prosjekt som ikkje kunne gjennomførast i Hareid kommune Side 51 av 64 Rådmannen

76 Årsmelding 2014 Tilstandsvurdering Tenestene Kommunalteknisk drift skal forvalte kommunen sin tekniske infrastruktur og ivareta innbyggarane sine interesser på området. I forvaltningsansvaret ligg det at sektoren skal drifte, vedlikehalde og om naudsynt oppgradere kommunen sin tekniske infrastruktur etter dei til ei kvar tid gjeldande lover, forskrifter og tekniske normer. Kommunal eigedom har 126 leilegheiter og hyblar for utleige. Dette inkluderer 54 hyblar på Myrtunet. Nokre av leilegheitene er i god stand, medan mange treng ei oppgradering. Fleire formålsbygg til kommunen treng også oppgradering. Reinhaldet er ein viktig del i det å drive kommunale bygg. Området har ein stabil arbeidsstokk som utfører arbeidet på ein fagleg god måte. Reinhald består av faste rutinar der det er instrukser på alle vaskerom. Arbeidsmiljø Ein vurderer at arbeidsmiljøet er godt. Det er generelt lavt korttidssjukefråvær, samt lite langtidsfråvær. Særskilte tiltak Store taklekkasjar ungdomsskulen og sjukeheimen med følgeskadar tappa budsjettet for vedlikehaldsmidlar. Likeeins så utbetring av fasadar ungdomsskulen og Hareidhallen. Utfordringar i sektoren Forvalte den tekniske infrastrukturen med tilstrekkelege ressursar og fagkompetanse til å ivareta innbyggarane sine ynskjer, og krav gitt i medhald av lover, forskrifter og tekniske normer. I bustadsosial handlingsplan står det at Hareid kommune skal ha som mål å ha rutinar som sikrar naudsynt vedlikehald av eksisterande bygningsmasse. Sektoren har sett fokus på forbetring av eksisterande rutinar for vedlikehald av bygningsmassen, og oppfylling av brukarane sine innmelde behov. Implementering av Famac som verkty er positivt for å kunne oppnå ein god dialog. Ein stor del av kommunen sin bygningsmasse krev meir vedlikehald enn budsjettet gir rom for. Vi opplever stadig at det oppstår skadar som må utbetrast med ein gong, og at mange av skadane fører til følgeskadar. Utsett vedlikehald fører også til auka kostnader. Hareid kommune Side 52 av 64 Rådmannen

77 Årsmelding 2014 SEKTOR FOR VELFERD Kommunalsjef: Berit Aasen Sektorskildring Elly Kirkeslett var kommunalsjef i Sektoren utgjer helse og omsorgstenestene i Hareid kommune. Dette omfattar 5 einingar ifølge vedtatt organisasjonskart etter omorganisering. Einingane er Helse og koordinerande eining, Bu og habilitering, Heimetenestene, Somatisk einingsjukeheim og Skjerma eining-sjukeheim. Kommunalsjef for velferd har valt å trekke kjøkken ut som eiga eining, og ikkje la den vere organisert under somatisk eining. Dette har blitt meldt til rådmann, og det er bedt om ei endring i organisasjonskartet. Sektoren fungerer per i dag med 6 einingsleiarar, som er medlemer i leiargruppa for velferd. Talet på einingar vert opplevd som å vere tilpassa dei utfordringane sektoren har. Uansett organisering er tenestene i velferd i stor grad avhengig av mykje og godt samarbeid mellom einingane for å yte heilskaplege tenester. Samarbeid med spesialisthelsetenester/ andrelinetenester er aukande i heile velferd. Dette fordi kommunane skal gi mest mogleg hjelp til innbyggjarane før og etter spesialistbehandling. Dette er tid- og ressurskrevjande, - noko som det framover må takast høgde for ved vurdering og fordeling av ressursar. Det er 4 av einingane som har døgnteneste, og dette utgjer ein ekstra ansvar for einingsleiarane. Samhandlingsreforma inneberer at brukarane skal ha rett på hjelp der dei bur, og dette medfører raskare utskriving frå sjukehuset. Dette krev både forsvarlig bemanning og kompetanse til å handtere dei faglege utfordringane til ei kvar tid på døgnet. I tillegg har einingsleiarar ansvar for forvaltning av dei økonomiske ressursane, utvikling av tenestene og personalforvaltning. Einingsleiarane har eit krevjande ansvar for å sikre at brukarane av tenestene får forsvarlig hjelp. Helse og koordinerande eining merkar ein sterk auke i talet på brukarar av tenestene, som krev faglege vurderingar om naudsynt helsehjelp for å imøtekome alle behov. Det har og vore eit år som har kravd store ressursar til arbeid i kriseteamet. Utviklinga i faste årsverk pr i rekneskapsåret Tala i høve utvikling av årsverk er basert på tal frå Agresso. Dette inneber at ei fast stilling kan vere registrert med fleire fastlønte personar. Eksempel på dette er når personar er i barselpermisjon eller lengre vikarstillingar der personene er sett på fast løn. Auken frå 2013 til 2014 er eit enkelt vedtak i kommunestyret for å auke bemanninga i Bu- og habilitering SUM SEKTOR 90,62 94,87 93,84 99,2 Personalsituasjonen Personalressursane er særleg sårbar i einingar der brukargruppa krev høg bemanningsfaktor som ved Bu og habilitering og Skjerma eininga. Vi har fokus på høgast mogleg stillingsprosent og faste stillingar. Bu- og habilliteringsavdelinga handtere mange brukarar med enkeltvedtak, og det blir søkt om refusjon ressurskrevjande brukarar. Pleiefaktoren ved skjerma eining er på 0,7. Målet er 1.0. Det er heilt naudsynt at eininga bør få auka grunnbemanninga. Det er ei sterkt behov for miljøretta tiltak både på dag og kveldstid for å kunne ivareta brukarane på ei god og verdig måte. Innføring av fagkoordinatorar i fleire einingar har gitt kontinuitet og betre oversikt i tenestene. Koordinatorane går i turnus og deltek i ordinære tenestytande arbeid. Sektoren har stort fokus på å vurdere innleige- og vikarbruk. Einingsleiarane gjer vurderingane saman med fagkoordinatorane. Hareid kommune Side 53 av 64 Rådmannen

78 Årsmelding 2014 Rekruttering: Særleg vanskeleg har det vore å rekruttere sjukepleiarar til nattstillingar, og einingsleiarane samarbeider på tvers for å kunne løyse situasjonar. Det er lagt til rette for praksisplasser for sjukepleiarstudentar, som kan betre rekrutteringa. Lærlingar og praksisplassar: Sektoren har fleire personar på varig tilrettelagt arbeid (VTA i samarbeid med NAV). Det var 1 kokkelæring og 1-2 helsefaglærlingar. Elevar frå vidaregåande skule har hatt kortare observasjonspraksisar. Ressursinnsats Sektorrekneskap (eks. finans) Tal i tusen kroner R2014 B2014 Avvik % Driftsutgifter ,2 Driftsinntekter ,6 Nettoutgifter ,4 Ressursane vart fordelt slik (Bruttoutgifter i 1000kr) HELSE OG KOORD. EINING VELFERDSKONTOR SJUKEHEIM LANGTID SJUKEHEIM KORTTID KJØKKEN HEIMETENESTE EINING 1 HEIMETENESTE EINING 2 BU OG HABILITETSAVDELINGA VELFERD Avviksoversyn nettotal Resultateining R2014 B2014 Avvik Helse- og koordinerande eining Velferdskontor Sjukeheim langtid Sjukeheim korttid Kjøkken Heimeteneste eining Heimeteneste eining Bu og habilitetsavdelinga Velferd Avviksanalyse Sektoren kom i rekneskapsmessig balanse. Det har vore jobba hardt for å halde budsjettrammene. Kritisk faktor er lønsutgifter då grunnbemanninga er svært lav. Det skal lite til før en må ty til overtid og innleige i kortare eller lengre periodar ved uventa pasient- og brukarsituasjonar. Det var høgre inntekter i høve ressurskrevjande brukarar, men dette må sjåast i samanheng med auka lønsutgifter. Hareid kommune Side 54 av 64 Rådmannen

79 Årsmelding 2014 Måloppnåing Mål som vart nådd Samarbeid med barnehage og skule og tidleg innsats. Rehabilitering av eldre etter sjukehusopphald har fått auka fokus. Det blir gjennomført målmøte i samarbeid med fysioterapeut ved utskriving etter korttidsopphald. Mottak av ferdigbehandla pasientar frå sjukehus var god i andre halvår. Det blir gjennomført førstegongsbesøk av sjukepleiar og ergoterapeut ved søknad. Dette medfører ofte redusert behov for hjelp enn søkt om. Vi har meistra tilbod om augeblikkeleg hjelp i sjukeheim, og tilbodet er godt etablert blant dei tilsette. Vi har auke samarbeidet i høve tenesteyting på tvers av einingane Vi styrer tenestene slik at vi i større grad yter hjelp på lavast effektive omsorgsnivå. Fleire tilsette har auka si forståing for dette. Tilsette med spisskompetanse har i større grad delt sin kompetanse på tvers av einingane. Leiarane tek ansvar for utvikling, læring og godt arbeidsmiljø ved å vektlegge god oppfølging og relasjonsleiing med mål å ha myndiggjorte medarbeidarar. Leiarar og tilsette tek ansvar for gode tenester innafor dei økonomiske rammene. Det er starta eit utbetringsarbeid for bygging av tilrettelagde bustader i samarbeid med planavdelinga. Mål som ikkje vart nådd Vi har ikkje meistra å gi avlastning til alle familiar med store omsorgsoppgåver i heimen. Vi har ikkje utarbeidd tiltaksplanar for alle brukarar med langvarige og samansette behov for kommunale tenester. Vi maktar ikkje å skaffe husvære raskt nok til nye brukarar som treng og har rett på husvære. Dette forsinkar blant anna utskrivingar frå andrelinetenesta. Rekruttering av vernepleiarar har ikkje lykkast. Vi har fortsatt for mange tilsette på korte arbeidsavtalar der det er behov for fast tilsetting. Det er ikkje innført bruk av arbeidslister i Gerica. Det er ikkje innført bruk av dataprogrammet kvalitetslosen. Tilstandsvurdering Tenestene Velferdskontor/stab Oddrun Alme Mork Velferdskontoret utfører berekning vederlag for institusjonsopphald, inklusiv korttidsopphald, grunnlag for fakturering av tenester som heimehjelp, kost og middagslevering, heimehjelp, dagsenter og tryggleiksalarmar, arkiv, post og førefallande kontortenester. Ansvar for varelager/sentrallager og å bestille varer for alle einingane. Samt koordinering av innkjøp for sektoren. I tillegg kjem betjening av resepsjonen Grunna omstilling/nedskjeringar vart ressursane redusert med 40 % stilling. Dette førte til redusert opningstid i resepsjonen og knappare tid til støttefunksjon for leiarane i sektoren. Administrasjonsressursane i velferd er så reduserte at det ikkje er mulig å møte alle lovlege pålegg. Det er eit sterkt behov for å få tilført 40% meir stilling innan administrasjonen. Dette skal vere ein stab- og støttefunksjon for kommunalsjefen og einingsleiarane, men har no berre muligheit til å drive dagleg drift. Teke i bruk fleire digitale verkty: infotorget Evry skatt meldingsløftet e-link innmelding start/stopp vederlag for langtidsbebuarar. Kurs i Konflikthandtering Vold og truslar (mai 2014) Hareid kommune Side 55 av 64 Rådmannen

80 Årsmelding 2014 Kurs/ opplæring i Vederlagsbetaling (november 2014) Mål som er nådd i 2014: Har halde utført etterrekning vederlag innan fristen Har avvikla ferie innan fristen Har heldt tildelt budsjettramme for 2014 Har avlevert pasientarkiv for 2011 og 2012 til IKA Sektoren har teke imot utskrivingsklare pasientar frå helseføretak innan fristen; altså ingen bøter i 2014 Kommuneoverlegen Ottar Grimstad er tilsett i stilling som 50% sjukeheimslege og 50% kommuneoverlege. Som kommuneoverlege er han kommunens smittevernlege. Smittevernplanen er sist revidert i Der har vore berre sporadiske tilfelle av meldepliktig smittsam sjukdom og ingen alvorlege epidemiar. Kommuneoverlegen er ansvarleg sakshandsamar for miljøretta helsevern. Der har ikkje vore handsama klagesaker i 2013 Ei sak gjeld godkjenning av nye lokalar for tatoveringsverksemd. Ei sak gjeld støytilhøve og inneklima ved Bigset barnehage. Det har ikkje vore gjennomført ytterlegare oppfølging av hygieniske tilhøve og godkjenning i skular og barnehagar. Kommunestyret har handsama sak om dette i 2013, men det er ikkje sett av ressursar til formålet i budsjettet for Kommuneoverlegen deltar i administrativt samhandlingsutval for Sunnmøre mellom helseforetaket og kommunane, i Sjustjerna sitt samarbeidsorgan for omsorgsleiarar, helseleiarar og kommuneoverlegar, og i Sunnmøre regionråd sitt samhandlingsutval. Kommuneoverlegen er sakshandsamar for saker som vedkjem legetenestene og sakshandsamar og rådgivar i andre saker etter behov. Krise og omsorgsgruppa Kommunestyret vedtok ei omorganisering der kommunalsjef for velferd overtok som leiar, og kommuneoverlegen vart nestleiar. Gruppa har elles bestått av einingsleiar i Helse- og koordinerande eining, leiande helsesøster, sokneprest og sosialleiar. Anna personale frå skule, kyrkje, psykiatriteneste og flyktningkontor har vore involvert etter behov. Gruppa har vore involvert i 5 saker, der ei var særs krevjande. Arbeidet i samband med drapssaka i august vart særleg omfattande og krevjande. Vi fekk ekstra tilskot frå fylkesmannen til dekning av utgifter rundt dette. Der har vore 2 møter i gruppa der ein har gått gjennom aktuelle saker, og drøfta retningsliner for arbeidet. Legeteneste Stilling som sjukheimslege er kombinert med stillinga som kommuneoverlege. Dette utgjer 100 % stilling. Sjå eige avsnitt om kommuneoverlege. Ein har også kommunelege 2 i 12 timar per veke fordelt på helsestasjon/skulehelseteneste og offentleg legearbeid. Der er 5 fastlegeheimlar ved Hareid legesenter, som er privat driven. Etter ei lengre periode med dårleg stabilitet og fleire vikarar i den eine heimelen, har vi fått fast tilsetting her. Alle fastlegane er spesialistar i allmennmedisin eller under utdanning til dette. Der er ca. 150 ledige listeplassar ved Hareid legesenter. Kommunen har ikkje turnuslege. Legane leiger lokale frå kommunen. Der er kome pålegg frå arbeidstilsynet om utbetring av inneklima med trugsmål om dagbøter. Lokala er også tronge og gir ikkje rom for nødvendig utviding for framtidig turnuslege. Kommunestyret vedtok i desember å starte arbeid med utgreiing av nytt helsesenter. Samarbeidsavtalen med Ulstein kommune om legevakt kveld og dagtid helg, er revidert med Ulstein kommune som vertskommune og ein fastare organisasjon med eigen legevaktsjef. Den felles nattlegevakta med Ulstein. Herøy, Ørsta og Volda, lokalisert til Volda sjukehus, fungerer framleis godt. Hareid kommune Side 56 av 64 Rådmannen

81 Årsmelding 2014 Helse og koordinerande eining Einingsleiar Monica Svoren Psykiatritenesta Brukarane har ofte eit samansett behov og treng teneste i kortare eller lengre periodar. Dette krev stor grad av samarbeid både i kommunen og inn mot spesialisthelsetenesta. Arbeidsområdet er tidkrevjande. Fleire brukarar har i tillegg rusproblem som forsterkar krav til samarbeid internt og eksternt og vi arbeider tett mot tenesteytarar i Nav. Vi har retta fokus mot ungdom og deira behov for teneste innan psykisk helse. Fleire ungdommar vert og følgt opp med støttesamtaler utanom skule. Det er ein aukande pågang av ungdom som treng hjelp av ulik art som: angst, depresjon, sjølvskading og sorg. Ein ser eit stort behov for å drive eit aktivt førebyggande arbeid. Psykiatrisk sjukepleiar har fast trefftid ein dag i veka på ungdomskulen, med oppfølging av elevar med samtalar. Ho hadde 55 konsultasjonar der. Det har vore ei auke i talet på unge brukarar som har behov for omfattande kommunale tenester, som bustad og stor grad av tverretatleg oppfølging er aukande. Dei tilsette i psykiatritenesta utgjer også ein del av innsatsteamet i krise og omsorgsberedskapsgruppa. Dei har vore fleire krevjande hendingar der dei har vore utkalla for å ta del i krisearbeid. Det er få tilsette å spele på her når ein vert utkalla i arbeid på fritid og helg. 1.Antal personar som mottok teneste: Psykiatriteneste Psykiatrisk dagsenter Dagsenter for eldre heimebuande Det vert kontinuerleg jobba med å utvikle Dagsenter for eldre heimebuande. Det er positive tilbakemeldingar på tilbodet som bidreg til at fleire kan bu heime lengre og dermed minskar presset på omsorgsbustadar og sjukeheimsplassar. Å kome i eit sosialt fellesskap har stor verdi for mange, samtidig som det kan vere ei avlastning for pårørande. Vi har hatt ei auke i brukarar med langtkomen demens, og det krev større grad av personalressurs og tettare oppfølging. Ved fornying av leasingavtale på bil for eininga, vart det bytta til ein større bil som no vert brukt til å hente og bringe brukarane. Dette gir innsparing på drosjeutgifter. Kontakten dagsenter Dagsenter for psykisk helse har vore nokså stabilt i talet på brukarar. Vi har ulike tilbod, og utfordringa er å sette saman passande grupper for å kunne gi eit godt tilbod. På grunn av ein del utfordringar over tid lang på Kontakten dagsenter valde vi å stenge det i desember for å bruke tid på å evaluere og å utvikle eit nytt tilbod for å kunne nå fleire av brukarar av denne tenesta. Vi ville også satse på å nå fleire yngre personar og prioritere førebygging og aktivitetar, samt opprette eit tilbod om turgruppe. Fysio og ergoterapitenesta Kommunen har driftsavtale med eit privat institutt med 3 driftsheimlar fordelt på 4 fysioterapeutar. Det er ei 100% stilling som kommunefysioterapeut og ei 100% stilling som kommuneergoterapeut. Begge yter teneste til brukarar i alle aldersgrupper og på ulike arenaer som primærheim, sjukeheim, tilrettelagte bustadar, i skular og barnehagar. Dei arbeider med helsefremjande og førebyggande tiltak. Ergoterapeut gjer vurderingar av brukarar sine behov for hjelpemiddel, bistår med søknadar og formidlar hjelpemiddel. Ein stor del av arbeidet skjer i tverrfagleg samhandling med andre yrkesgrupper. Fysio- og ergoterapeut er «eldsjeler og pådrivarar» for å auke fokus på kvardagsrehabilitering slik at alle tilsette kan jobbe for at brukarar og pasientar, særleg heimebuande, kan meistre sin eigen kvardag så lenge som mogleg. Hareid kommune Side 57 av 64 Rådmannen

82 Årsmelding 2014 Samhandlingsreforma har ført til auka press også på desse tenestene både i form av krav til behandling, opptrening og rehabilitering, men like mykje auka fokus på førebygging og folkehelse. I dette arbeidet har fysio- og ergoterapeut ei sentral rolle når pasientar vert tidlegare utskrive frå sjukehus og treng meir intensiv rehabilitering. Ei sentral oppgåve for ergoterapeuten er å formidle hjelpemidler gjennom Navhjelpemiddelsentral sitt system. 2.Statistikk Hjelpemiddel Innbyggjarar som nyttar hjelpemidler frå Nav Hjelpemiddelsentral i Hareid kommune Innbyggjarar i % 6,7% 8% Antal utleverte hjelpemiddel Antal nye brukarar Verdien på hjelpemidla Ca 1,75 mill. Ca 2,5 mill. Antal returnerte hjelpemiddel Helsestasjon og skulehelseteneste. Helsestasjon og skulehelseteneste vert drive etter nasjonale retningsliner innafor førebyggjande helsearbeid blant familiar, born og unge under 20 år. Oppslutning om tenestene er framleis svært god. Tenesta nyttar i dag fleire kartleggings- og rettleiingsverkty for å kunne jobbe meir systematisk og målretta. Tiltak vert sett i verk ut frå behov til individ og grupper. Det vart arbeidd med eit prosjekt «Tidleg inn» i regi av sjustjerna. Målet er å styrke kompetansen i kartlegging og rettleiing overfor gravide og deira partnarar knytta til psykisk helse, rus og vald i nære relasjonar. Helsesøstre og jordmor har hatt opplæring i kartleggingsverktøya EPDS (psykisk helse), TWEAK (rusmidlar) og AAS (vald i nære relasjonar) saman med 6 andre kommuner på Sunnmøre. Helsestasjonen starta i haust 2014 å bruke kartleggingsverktøya systematisk. TIBIR (Tidleg Innsats Barn I Risiko) kartlegg og identifiserer åtferdsvanskar hos born frå 3-12 år. I samarbeid med Ulstein, Herøy og Sande er det etablert eit tilbod med foreldrerettleiing for familiar der barn har åtferdsvanskar. Programmet nytter metoden «Parent Training Managment Oregon» PMTO. I 2014 deltok 2 nye familiar i programmet. Prosjektet «tverrfagleg team i barnehagar/skular» er etablert. Dette er ei samarbeid mellom skule/barnehage, helsestasjon, PPT og barnevern. Intensjonen er tidlig innsats hjå barn og unge. Leiande helsesøster er koordinator for dei tverrfaglege teama. Tilbodet er implementert i alle barnehagar og skular. Helsesøster har fast trefftid på ungdomskulen to dagar i veka, og helsesøsterkontoret er godt besøkt av ungdommen med 126 konsultasjonar. Helsestasjon for ungdom har ope to timar kvar måndag og har lege tilgjengeleg. Flyktningtenesta: Flyktningfamiliar vert følgt opp med eigne kontrollar. I 2014 var det ei familiegjenforening beståande av 2 familiemedlemmar. I tillegg kom det 5 enkeltpersonar. Arbeidsinnvandring: Fleire arbeidarar som har med familiar nyttar seg av helsesøstertenesta. Dette er ei utfordring i forhold til språk og kulturskilnadar, fordi det krev meir tid og ressursar. Ein må nytte tolk, og konsultasjonane tek meir tid. 204 konsultasjonar i Jordmortenesta er eit interkommunalt samarbeid mellom Ulstein, Hareid, Herøy og Sande med Ulstein som vertskommune. Hareid kjøper tenester tilsvarande ei 30 % jordmorstilling som har ansvar for svangerskapskontrollande og foreldreførebuande kurs. Jordmor tek også heimebesøk til nyfødde. Hareid kommune Side 58 av 64 Rådmannen

83 Årsmelding Statistikk helsestasjon Fødselstal PMTO- foreldrerådgiving- nye familiar Helsestasjon for ungdom, antal konsultasjonar Barselgrupper 7 Heimebesøk 54 Helsestasjon for ungdom Støttekontakt Administreringa av støttekontaktordninga vart overført frå NAV sosial til velferd i januar Det var mange med innvilga vedtak, men ikkje tildelt støttekontakt. Utfordringa har vore å rekruttere nok støttekontaktar, og rett person til brukar sine behov. Behova til brukarane er individuelle og vekslande, og det har vore vanskelig å samle støttekontaktane for felles opplæring. Det vert difor gitt individuell opplæring til kvar støttekontakt sjølv om det er meir tidkrevjande, men vi får lettare dekt den enkelte sine behov på den måten. Vi får positive tilbakemeldingar frå brukarar fordi vi har funne rett person til deira behov. 4.Statistikk støttekontakt 2013* 2014 Personar under 18 år med vedtak om 9 8 støttekontakt Personar over 18 år me vedtak om 9 18 støttekontakt Avslag på søknad om støttekontakt 5 3 Snitt innvilga timar pr. brukar (4 til 10 4,3 timar) *Velferd tok over støttekontaktordninga frå Koordinerande eining Etter Helse og omsorgstenestelova 7-3 har kommunen plikt til å opprette ei koordinerande eining for habilitering- og rehabiliteringsverksemda. Hareid er det einingsleiar for helse og KE, kommuneergoterapeut, leiande helsesøster og kommunefysioterapeut som utgjer teamet. Denne gruppa har møte kvar 14.dag der mellom anna søknadar vert handsama. Individuell plan og ansvarsgrupper er verktøy for å hjelpe og koordinere innsatsen for brukarar med samansette behov. I tillegg til møter nyttar brukar/ pårørande det elektroniske programmet «Sampro»,- til samhandling og planlegging. Det blir gitt tilbod om opplæring i bruk av Sampro to gonger i året. Det er ei utfordring å fordele koordinatoroppgåvene blant tilsette i ulike einingar for at ein koordinator ikkje skal ha ansvaret for mange brukarar. Vi har 19 brukarar med individuell plan.. Folkehelse Det vart oppretta 50 % stilling som folkehelsekoordinator frå Stillinga vart lagt til einingsleiar for helse og koordinerande eining. Det vart i 2014 arbeidd for å organisere stillinga under rådmann og frigjere den frå einingsleiar. Det vart utlyst 50 % stilling ved årsslutt. Folkehelsearbeidet er svært viktig som ein del av samfunnsutviklinga. Arbeidet krev utstrakt samarbeid på tvers av sektorane i kommunen. Det er viktig for å oppnå ei felles forståing og handling inn mot folkehelsearbeid, og noverande organisering gjer det lettare å jobbe på tvers av sektorane. Legeteneste Stilling som sjukheimelege er pr. i dag er kombinert ned stillinga som kommuneoverlege. Dette utgjer 100 % stilling. Sjå eige avsnitt om kommuneoverlege. Ein har også kommunelege 2 i 12 timar per veke fordelt på helsestasjon/skulehelseteneste og offentleg legearbeid. Der er 5 fastlegeheimlar ved Hareid legesenter, som er privat drevet. Kommunen har ikkje turnuslege. Legane leiger lokale frå kommunen. Lokala er små med dårleg inneklima i Hareid kommune Side 59 av 64 Rådmannen

84 Årsmelding 2014 periodar. Det er eit stort behov for betre lokalar for legeteneste og helsestasjon, og arbeidet med å vurdere nytt bygg er i gang. Gerica Stillinga som gerica ansvarleg vart i september fordelt på to personar med 15% på kvar. Tidligare ein persona med 30 %. Det meste av tida i 2014 gjekk med på opplæring av tilsette i elektronisk meldingsutveksling til legekontor og helseføretak. Mykje fellessamlingar i Gericaforum og kurs og planlegging av korleis ein felles database for 7 kommunar skal verte. Vi ser at 30 % personalressurs til Gerica arbeid er for lite til å få dekt behovet. Bu- og habiliteringseininga Einingsleiar Inger Anne Moltu. Denne avdelinga har att særs store utfordringar det siste året, med bakgrunn i auke av ressurskrevjande brukarar. Dette krev personell med kompetanse til å handtere utfordrande åtferd. Det blir jobba mykje med å rekruttere og behalde personell. Behovet for menn i personal staben er aukande, og ein må vurdere vidare tiltak for rekruttering. Hjellebakken Eininga yter tenester til fastbuande utviklingshemma i eigen bustad og avlastning til familiar med born og unge under 18 år som har særleg store omsorgsbehov. Eininga har to hus med til saman 10 sjølvstendige bueiningar, samt ei avlastningsavdeling. Det er var i 2014 ti fastbuande personar med adresse Hjellebakken. Ein av desse flytta over i eigen bustad i desember Denne bustaden vart teken i bruk av ein brukar som treng heildøgns avlastning. Brukarstyrt personleg assistanse I tillegg har eininga ansvar for fire brukarar som nyttar Brukarstyrt personleg assistent (BPA.) Fire familiar hadde avlastningstilbod og fekk auka timetal i Avlastningstilbodet Avlastningstilbodet er generelt aukande. Avlastningsavdelinga er sprengt, men ein har likevel klart å unngå ventelister eller avslag dette året. Bygningsmassen Brukarane har til tider svært omfattande behov som krev høg bemanning. Dette utgjer at mange tilsette er på arbeid til ei kvar tid, og bygningsmassen er ikkje utforma med bakgrunn i slike behov. I det nyaste huset som vart spesielt bygd for avlastning i 2007 og inneheldt 5 einingar, er no tre tekne i bruk til fastbuande, samt ei til heildøgns omsorg. Mot slutten av 2013 tok ein i bruk bustadar utanom Hjellebakken til vaksne brukarar som krev oppfølging frå bu og habilitering. For tida er det tre brukarar som treng slik oppfølging. Her er det forventa ein auke i Det eldste bygget frå 1991 er lite teneleg. Fellesarealet er eigentleg meint for dei seks bebuarane. Personalgruppa aukar og vi manglar areal som er stort nok til å halde m.a. fellesmøter. Huset er heller ikkje bygd for å kunne kople til dei naudsynte datalinjene som krevst for å kunne følgje med i utviklinga elles i kommunen. Det nyaste bygget har heller ikkje møterom eller pauserom. Dersom bu og habilitering skal innføre alternativ turnus med langvakter er det krav om personalrom for å kunne trekke seg tilbake i periodar. Sanzibar Dagsenteret Sanzibar vert nytta til daglege aktivitetar av dei fleste fastbuande. Utfordringa ved sentret er at plassen er liten, noko som vanskeleggjer tilpassa aktivitetar eller skjerming av brukarar med ulike behov. På grunn av dette er ein brukar for tida tilknytt dagsenteret i Ulstein kommune. Hareid kommune Side 60 av 64 Rådmannen

85 Årsmelding 2014 Heimetenestene Einingsleiar Unni Bergdal Ein stram økonomi har ført til at terskelen for tildeling av tenester har blitt gradvis høgre. Innvilga vedtak vert oftare revurdert, og tenester redusert eller avslutta når behovet minkar eller opphøyrar. Antal pasientar har auka frå 2013 til Størst auke er det i aldersgruppene 0-66 år og 90 år. Naudsynt helsehjelp og fagleg forsvarlege tenester er alltid med i vurderingane for tildeling av hjelp. I heimesjukepleia må kvar pleiar i snitt besøke ca. 15 pasientar per vakt. Utanom dette kjem akutte og uforutsette situasjonar og hendingar. Difor er planlegging og god logistikk svært viktig. Heimetenestene er i hovudsak delt i heimesjukepleie og praktisk bistand. Det er eigen turnus for praktisk bistand i omsorgsbustadar og ein turnus for heimesjukepleia. Presset på heimetenester og sjukeheim har auka etter innføring av samhandlingsreforma frå I 2014 vidareførde vi fokus på at utskrivingsklare pasientar frå sjukehus i utgangspunktet skal reise direkte til primærheimen med naudsynt hjelp der i staden for vegen om sjukeheim. Heimetenestene er heilt avhengig av stor grad av god samhandling med sjukeheimen. Det er eit utstrakt samarbeid med Helse og koordinerande eining. I 2013 har også samarbeidet med Bu og habilitering vore naudsynt. Blant anna i høve medikamenthandtering og sjukepleiefagleg oppdrag som den eininga treng. 5.Antal personar som mottok teneste Heimesjukepleie Heimehjelp Tryggleiksalarm Middagsombringing Aldersfordeling etter vedtak om heimesjukepleie år år år år år Skjerma eining Einingsleiar Nina Ulstein Frå vart skjerma avdeling eiga eining med 17 pasientar. Alle har eige rom. Målgruppa er personar med demensdiagnose og som vert vurdert til å trenge stor grad av tilrettelagt hjelp p.g.a. av redusert forståing av sosiale normer. Vi ser at pasientar ved skjerma eining i aukande grad også har somatiske lidingar. Dette stiller store krav til personalet i form av kompetanse og personlege eigenskapar. Grunnbemanning: Det er for låg bemanning på dag og kveldstid ved skjerma eining. Avdelinga er bygd som to små stuer med tilhøyrande postkjøkken, i tråd med det som er anbefalt for brukarar med demensdiagnose. Rolege omgjevnadar med få personar å forhalde seg til. På kveldstid er det ei utfordring å vere 3 stk. på kveldstid, der ein har ein fast på kvart postkjøkken, og ein som gå imellom. Det bør vere 2 stk. på kvar postkjøkken. På dagtid er det ikkje alltid rom for miljøretta tiltak med ei bemanning på 5 stk. Det er for mange praktiske oppgåver, handtering av den enkelte brukar, oppfølging av somatisk sjukdom. Det er behov for ein miljøarbeider på dagtid, som har hovudfokus på miljøretta tiltak i kvardagen. Hareid kommune Side 61 av 64 Rådmannen

86 Årsmelding 2014 Det er fleire av personalet ved avdelinga som har tatt vidareutdanning i miljøterapi i demensomsorga. Dette er med på å gi høgare fagleg kompetanse samtidig som det vil gi personar med ei demensdiagnose ein betre kvardag. Pårørande er ein viktig ressurs for heimebuande personar med demens. Hareid kommune har dagsenter, men det er ikkje ressursar nok til å kunne handtere langtkomne demente som bur i heimen. Dette krev gode miljøretta tiltak. Det er ikkje innvilga ressursar for å utarbeide eit slikt tilbod i Hareid kommune. Somatisk eining. Einingsleiar Monica Småge Skeide. Somatisk eining består av buavdeling (17 senger) og korttidsavdeling (15 senger). Eininga yter tenester til pasientar som har fått langtidsopphald på institusjon og til dei som har mellombels behov for vurdering/rehabilitering etter sjukdom og skader. Målet er at alle vurderingsopphald og korttidsopphald skal skje på Korttidsavdelinga ved hjelp av 5 senger. I snitt greier vi ikkje meir enn 1-3 senger då behovet for langtidsplassar er stort. Ansvarleg sjukepleiar på korttidsavdelinga tek imot varsel om utskrivingsklar pasient via E-link og avgjer saman med einingsleiar om når pasienten kan takast mot. I dette ligg og vurdering om utskriving til heim er eit alternativ. Pasientar som kjem innpå sjukeheimen er meir hjelpetrengande enn for få år tilbake. Korttidsavdelinga har eit rom som er sett av til augeblikkeleg hjelp(øh). Det er berre lege som kan legge inn pasientar som ØH i sjukeheimen. Å ta imot utskrivingsklare pasientar innan kl same døgn og ø-hjelp, krev at korttidsavdelinga til ei kvar tid har sjukepleiar på vakt og ei forsvarleg grunnbemanning. I 2014 hadde vi ingen bøter frå helseføretaket. Målsettinga vart då oppnådd. Låg grunnbemanning og låg sjukepleiedekning, gjorde at det tidvis generererte kostnader i overtidsbruk. Med den auken som er i bruken av ø-hjelp, og stadig meir av pasientbehandlinga skjer i kommune og ikkje i helseføretak, må vi satse stadig sterkare på kompetanse og rekruttering. Omgjering av hjelpepleiestillingar til sjukepleiestillingar er eit tiltak vi ser på som naudsynt. Eit av måla til buavdelinga er å gje trygg og god omsorg til pasientar som ikkje lenger kan bu i eigen heim. Buavdelinga har i stor grad pasientar med demens eller anna kognitiv svikt. Vi ser føre oss at denne avdelinga går mot å bli ei rein demensavdeling i løpet av få år. Det må då gjerast tiltak for å kunne kalle dette ei tilrettelagt eining for demente. Somatisk eining (talet på liggedøgn) Ø-hjelp Avlastning Korttidsopphald Langtidsopphald Liggedøgn til saman Resultatet må sjåast i samanheng med tabellen frå heimetenestene, som viser ein auke i talet på brukarar av heimesjukepleie. Noko av målsetjinga i samhandlingsreforma, var å satse meir på førebygging, og at kommunen skal stå for meir av rehabilitering og habilitering enn før. Derfor har sektor for velferd jobba målretta for at vi skal ta imot utskrivingsklare pasientar frå sjukehus frå første dag. Målsetjinga vår har vore at vi må sikre at dei som har mest behov til ei kvar tid for opphald på sjukeheim, skal få det. Hareid kommune gir fleire korttidsopphald ved sjukeheim, og brukarane får hjelp der dei bur. På denne måten klarer ein å hjelpe fleire brukarar med dei same ressursane. Det må nemnast i denne samanhengen at fram til slutten av 2013, hadde vi 2 bebuarar i den eldre delen av sjukeheimen(bufellesskapet). Dei hadde langtidsopphald der(utgjer 730 døgn). Dette er ikkje lengre rekna for å vere eit forsvarleg tilbod når det gjeld behov for nødvendig helsehjelp. Det blir no unntaksvis brukt til personar som har vanskelege buforhald og liknande. Samhandlingsreforma Avtalar og samarbeidsorgan Hareid kommune Side 62 av 64 Rådmannen

87 Årsmelding 2014 Det er inngått eit omfattande avtaleverk mellom kommunane og helseforetaket. Ordførar Anders Riise er medlem av overordna samhandlingsutval og kommuneoverlege Ottar Grimstad er medlem i administrativt samhandlingsutval. Ved innføring av samhandlingsreforma har det blitt ei styrking av det interkommunale samarbeidet innafor helse- og omsorgssektoren ved eit samhandlingsutval under Sunnmøre Regionråd. Det eksisterande omsorgssamarbeidet i Sjustjerna omfattar no også helseleiarar og kommuneoverlegar. Utskrivingsklare pasientar Vi har ingen bøter frå helseføretak i Vi har arbeida målretta med god kommunikasjon og planlegging mellom helseføretak, sjukeheim og heimetenester. Rehabiliteringsleilegheita på Hadartun som heimetenesta administrerer, har vore i bruk store delar av året. Denne er med på å auke fleksibiliteten vår når det er stort behov for rehabilitering eller vurderingsopphald. Ein legg sterk vekt på å ta imot pasientar direkte til heim. Dette har vi i stor grad lukkast med. Kjøkken Kjøkkensjef Ann Cecilie Garnes Utgård Organisering Kjøkkenet vart i samband med omorganiseringane lagt under somatisk eining. Kommunalsjef for velferd har valt å trekke kjøkken ut som eiga eining, og ikkje la den vere organisert under somatisk eining. Dette har blitt meldt til rådmann, og det er bedt om ei endring i organisasjonskartet. Sektoren fungerer per i dag med 6 einingsleiarar, som er medlemer i leiargruppa for velferd. Dagleg drift Kjøkkenet er felles for alle einingane i velferd og leverer tenester til alle sektorane i form av catering. Kjøkkenet har særeigne krav og forskrifter samt løpande logistikk og innkjøp som skil seg vesentleg frå tenestene i dei fem einingane i sektoren. Einingsleiaren må difor ha ansvar for kvalitet, budsjett, rekneskap og innkjøp samt personalforvaltning. Einingsleiaren har fått delegert mynde i høve dette og har rapportert direkte til kommunalsjefen. Einingane i kommunen kan fortsatt bestille mat til arrangement, men levering kan skje berre når det er kapasitet. Levering til minnestunder ved Eldresenteret vert prioritert. Personalsituasjonen Lærlingar og praksisplassar: Kjøkkenet hadde ein lærling fram til april 2014,lærlingen tok då fagbrev og fekk karakteren meget godt bestått. Resten av året lukkast vi ikkje i å rekruttere nye lærlingar, då der ikkje var nokon søkjarar til stillinga. Kjøkkenet har også hatt ein person i praksisplass i heile I 2014 har vi hatt samarbeid med Herøy i opplæring av Aivo 2000(matmerkingssystem),dette er eit krevjande arbeid som tek mykje tid. Vi finn det vanskeleg og klare å få sett av nok tid innanfor dei ressursane vi har. Det er særs utfordrande med for lav grunnbemanning, og einingsleiaren må svært ofte involverast i direkte drift for å kunne levere bestillingar frå dei andre einingane i sektoren. Læring og utvikling Sektor for velferd har tru på læring og utvikling som motivasjon for tilsette til å meistre ei lav grunnbemanning med døgnkontinuerlege tenester. God kompetanse er viktig for effektiv og forsvarlege tenester. God leiing bidreg til god forvaltning av økonomisk og menneskelege ressursar, og til eit inkluderande og motiverande arbeidsmiljø. Det har blitt satsa på god fagleg utvikling over fleire år. I 2014 har det blitt brukt tid på å implementere aktuelle system og tiltak. Det kan nemnast opplæring i Internkontroll og kvalitetssystemet, bruk av LØFT ( løysingsfokusert tilnærming) i arbeidskvardagen, satsing på vidareføring av Demensomsorgen sin ABC ( undervisningsopplegg i grupper), vidareføring av gode rutinar for pasienttryggingskampanjen rundt legemiddelhandtering. Det har aktivt blitt søkt støtte gjennom Kompetanseløftet hos Fylkesmannen, som er blitt brukt med intensjon om å auke kompetansen i sektoren. Det er satsa stort på å utdanne rettleiar innanfor Etisk refleksjon, og det er lagt føringar på ei omfattande vidareføring ut i organisasjonen i løpet av Hareid kommune Side 63 av 64 Rådmannen

88 Årsmelding 2014 Hareid er ein del av 7-stjerna nettverket saman med Ulstein, Herøy, Sande, Vanylven, Volda og Ørsta. Dette er eit konstruktivt og viktig nettverk som bidreg til auka kunnskap og samhandling på tvers av kommune grensene. Det er grupper for alle fageiningane, og målet er å dele kunnskap og kompetanse på tvers. Rådgjevar og konsulent er og med i nettverk og kurs i høve vederlagsberekning. Vederlagsberekning er krevjande både fagleg, tids- og talmessig. Einingsleiar for kjøkken har eit tett fagsamarbeid gjennom 7-stjerna, noko som er særs viktig p.g.a. spesial feltet. Einingsleiaren følger opp krav frå Mattilsynet og har brukt tid på å gjennomføre Matmerking system. Gerica ( elektronisk dokumentasjon og fagprogram) er i stadig utvikling og dette krev at tilsette får naudsynt undervisning og hjelp til å bruke programmet. Innføringa av Helsenett og kommunikasjon via Gerica opp imot sjukehusa har teke mykje tid for nokre av leiarane, både i form av kursdagar og møter. Det er behov for ytterligare administrative ressursar for å kunne vidareutvikle system bruken av Gerica. Sektor for velferd har brukt 2014 som eit år for å stabilisere organisasjonen og implementer utviklingsarbeid som er satt i gang. Kvar eining må stadig ta på seg nye oppgåver, og det skjer vidareutvikling til ei kvar tid. Arbeidsmiljø Sektoren legg vekt på godt arbeidsmiljø, inkludering og gode relasjonar. Det vert jobba med ansvarleggjering og myndiggjering av alle tilsette. Sjukefråveret i sektoren var på 7,16%, noko som er lavt i høve landssnittet for bransjen, men likevel ei lita auke frå Det har blitt gjennomført arbeidsmiljø undersøkingar ved sjukeheimen og i heimetenestene i etterkant tilsyn frå Arbeidstilsynet i oktober 2013 Det vart gjennomført hausten 2014 med bistand frå bedriftshelsetenesta Stamina Helse, og etterarbeidet vil bli jobba med på våren Det tek tid å la ein ny organisering bli gjeldande for dei tilsette, og det kan ha skapt noke frustrasjon blant medarbeidarar. Det blir jobba med å ta tak i dette, for å finne gode løysingar. Stamina helse Arbeidsmiljøet i kommunalsjefen si leiargruppe vert opplevd som respektfull, prega av samarbeid mot felles mål, utviklande og lærande. Kommunalsjefen har hatt årlege medarbeidarsamtaler på seinhausten. Utfordringar i sektoren Å fortsatt tilpasse tenestene etter økonomiske ressursar Å auke brukarmedverknaden, ved gjennomføring av brukarundersøkingar Å skaffe bustadar til unge vaksne med store tenestebehov Å gi rett og individuell hjelp til dei som treng det mest i alle aldrar slik at dei kan meistre kvardagen i eigen heim. Å gi avlastning til familiar med ekstra store omsorgsutfordringar når dei har behov for det. Å bistå og legge til rette for eldre slik at dei kan bu lengst mogleg i primærheim. Dette ved hjelp av informasjon, tryggleik og hjelpemiddel. Å utvide dagtilbod til eldre heimebuande med særleg vekt på eit eige tilbod for demente. Å la folkehelseperspektivet verte ein naturleg og høgt prioritert satsing i tenestene og blant tilsette. Lav grunnbemanning i høve oppgåver. Å ha kontinuitet og behalde gode leiarar, kompetente medarbeidarar og rekruttere tilsette med rett kompetanse i tenestene. Å gjennomføre lovpålagt oppfølging innanfor miljøretta helsevern, særleg overfor skule og barnehagar. Hareid kommune Side 64 av 64 Rådmannen

89 Årsmelding 2014 HAREID KOMMUNE Rådhusplassen Hareid Tlf postmottak@hareid.kommune.no Hareid kommune Rådmannen

90 HAREID KOMMUNE Rådmann SAKSFRAMLEGG Saksnr. 2015/589 Løpenr. 4570/2015 Klassering 210 Sakshandsamar: Nils Yngve Nupen, Rådmannen Utvalsaksnr Utval Møtedato 70/15 Formannskapet Kommunestyret KOMMUNEREKNESKAPEN 2014 / 2015/589 Tilråding frå rådmannen: Med vising til revisjonsuttale, dagsett og kontrollutvalet sin uttale til rekneskapen for 2014, i møte den xxx, vert kommunerekneskapen for 2014 godkjend slik den ligg føre. Rekneskapen viser eit positivt netto driftsresultat (mindreforbruk) på kr og eit mindreforbruk på kr etter inndekking av akkumulert meirforbruk på kr Kommunestyret vedtek å nytte mindreforbruket på kr til ytterlegare delinndekning av resterande akkumulert meirforbruk. Utskrift til: sakshandsamar for ekspedering Side90

91 Vedlegg: Nr. Namn 1 Kommunerekneskapen Uttale frå revisjonen Sak../2015 i kontrollutvalet Saksopplysningar: Viser til utfyllande informasjon i vedlegga samt til årsmeldinga for Vurdering og konklusjon: Rådmannen meinar at sakstilfanget er utfyllande og gir eit godt grunnlag for vurderinga. På basis av dette meiner rådmannen at årsrekneskapen kan godkjennast. Netto driftsresultat på kr bør nyttast til ytterlegare nedbetaling av akkumulert meirforbruk. Folkehelse konsekvensar: Miljøkonsekvensar: Økonomiske konsekvensar: Beredskapsmessige konsekvensar: Ingen kjende Ingen kjende Årsrekneskapen gjev grunnlag for delvis inndekking av akkumulert meirforbruk dvs kr som er i samsvar med budsjettet. Ingen kjende Hareid, Nils Yngve Nupen konstituert rådmann Arne Gunnar Aschehoug Seniorrådgjevar Utvalssak nr: Side: 2 av 2

92 Rekneskap Hareid kommune 2014 REKNESKAP 2014 Side92 S i d e 1 28

93 Rekneskap Hareid kommune 2014 INNHALD ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT 3 REKNESKAPSSKJEMA 1A DRIFTSREKNESKAPEN 4 REKNESKAPSSKJEMA 1B DRIFTSOMRÅDET 5 ØKONOMISK OVERSIKT INVESTERING 7 REKNESKAPSSKJEMA 2A INVESTERINGSREKNESKAPEN 8 REKNESKAPSSKJEMA 2B INVESTERINGSREKNESKAPEN FORDELT PÅ PROSJEKT 9 BALANSEREKNESKAPEN 12 NOTE 1: KRETSLØP 1 ARBEIDSKAPITALEN 14 NOTE 2: KRETSLØP 2 EIGENKAPITALEN 14 NOTE 3: KRETSLØP 3 - ANLEGGSMIDLAR OG LANGSIKTIG GJELD 15 NOTE 4: GARANTIAR 16 NOTE 5A: FONDSOVERSIKT 17 NOTE 5B: BUNDNE DRIFTSFOND 18 NOTE 5C: BUNDNE INVESTERINGSFOND 19 NOTE 5D: UBUNDNE INVESTERINGSFOND 19 NOTE 5E: DISPOSISJONSFOND 20 NOTE 6: FORDRINGAR OG GJELD 20 NOTE 7: AVDRAG PÅ GJELD 21 NOTE 8: LIKVIDITETSRESERVE, AVSETNINGAR OG BRUK AV AVSETNINGAR 21 NOTE 9: SPESIFIKASJON OVER REKNESKAPSMESSIG MEIRFORBRUK 21 NOTE 10: SPESIFIKASJON OVER UDEKKA INVESTERINGAR 22 NOTE 11: PENSJONSFORPLIKTINGAR 22 NOTE 12: FINANSIELLE OMLØPSMIDLAR 23 NOTE 13: SJØLVKOSTTENESTER 24 NOTE 14: KAPITALKONTO 26 NOTE 15: BUSTADFELT OG INDUSTRIOMRÅDE 27 NOTE 16: AVTALE OM OVERDRAGING AV JUSTERINGSRETT VED OVERFØRING AV 28 INFRASRTUKTUR S i d e 2 28

94 Rekneskap Hareid kommune 2014 ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT Tal i kroner Tekst Rekneskap 2014 Regulert budsjett 2014 Opprinneleg budsjett 2014 Rekneskap 2013 DRIFTSINNTEKTER Brukarbetalingar Andre salgs- og leigeinntekter Overføringar med krav til motyting Rammetilskot Andre statlege overføringar Andre overføringar Inntekts- og formuesskatt Eiendomsskatt verk og bruk Eiendomsskatt annan fast eigedom Andre direkte og indirekte skattar Sum driftsinntekter DRIFTSUTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjen. som inngår i komm. tjenesteprod Kjøp av tjenester som erstatter kommunens tjensteprod Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat EKSTERNE FINANSINNTEKTER Renteinntekter og utbytte Mottekne avdrag på lån Sum eksterne finansinntekter EKSTERNE FINANSUTGIFTER Renteutgifter og låneomkostningar Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivingar Netto driftsresultat S i d e 3 28

95 Rekneskap Hareid kommune 2014 BRUK AV AVSETNINGAR Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserven Sum bruk av avsetningar AVSETNINGAR Overført til investeringsrekneskapen Avsett til dekning av tidligare års rekneskapsmessige meirforbruk Avsett til disposisjonsfond Avsett til bundne fond Avsett til likviditetsreserven Sum avsetningar Rekneskapsmessig meir- /mindreforbruk REKNESKAPSSKJEMA 1A DRIFTSREKNESKAPEN Tal i kroner Tekst Rekneskap 2014 Regulert budsjett 2014 Opprinneleg budsjett 2014 Rekneskap 2013 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskot Eigedomsskatt verk og bruk Eigedomsskat annen fast eiendom Andre direkte eller indirekte skattar Andre generelle statstilskot Sum frie disponible inntekter FINANSINNTEKTER/-UTGIFTER Renteinntekter og utbytte Renteutgifter, provisjonar og andre finansutgifter Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter S i d e 4 28

96 Rekneskap Hareid kommune 2014 AVSETNINGAR OG BRUK AV AVSETNINGAR Til dekning av tidligere års rekneskapsmessige meirforbruk Til ubundne avsetningar Til bundne avsetningar Bruk av tidligere års rekneskapsmessige mindreforbruk Bruk av ubundne avsetningar Bruk av bundne avsetningar Netto avsetninger FORDELING Overført til investeringsrekneskapen Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Regnskapsmessig meirforbruk/mindreforbruk REKNESKAPSSKJEMA 1B DRIFTSOMRÅDET Tal i kroner Tekst Rekneskap 2014 Regulert budsjett 2014 Opprinneleg budsjett 2014 Rekneskap 2013 Netto driftsutgifter pr POLITISK STYRING OG KONTROLL RÅDMANN OG KOMMUNALSJEFAR ØKONOMI OG FINANS PERSONALAVDELINGA PLAN OG UTVIKL. AVD SERVICETORGET IKT-AVDELING NAV-KOMMUNE BRANNVERN OPPVEKSTKONTOR BIGSET SKULE HAREID SKULE HJØRUNGAVÅG SKULE HAREID UNGDOMSKULE HAREID MUSIKK OG KULTURSKULE RESSURSENTER BIGSET BARNEHAGE HAREID BARNEHAGE SYVERPLASSEN BARNEHAGE S i d e 5 28

97 Rekneskap Hareid kommune 2014 HELSE OG KOORDINERANDE EINING VELFERDSKONTOR SKJERMA EINING SOMATISK AVDELING KJØKKEN HEIMETENESTE EINING HEIMETENESTE EINING BU OG HABILITERING KULTURKONTOR BIBLIOTEK KULTURTILTAK NÆRINGSTILTAK TRUSSAMFUNN KOMMUNAL TEKNIKK SJØLVKOSTOMRÅDE BYGG FINANS Netto for Resultateining Beløp for sjølvkostområde gir utrykk for sum etter netto bruk av fond og balansering av tidlegare års meir/mindreforbr av negative fond S i d e 6 28

98 Rekneskap Hareid kommune 2014 ØKONOMISK OVERSIKT INVESTERING Tal i kroner Tekst Rekneskap 2014 Regulert budsjett 2014 Opprinneleg budsjett 2014 Rekneskap 2013 INNTEKTER Sal av driftsmidlar og fast eigedom Andre salsinntekter Overføringar med krav til motyting Statlege overføringar Andre overføringar Renteinntekter, utbytte og eigaruttak Sum inntekter UTGIFTER Lønsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tenester som inngår i kommmunal tenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstattar kommunen sin tenesteproduksjon Overføringar Renteutgifter og omkostningar Fordelte utgifter Sum utgifter FINANSIERINGSTRANSAKSJONAR Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andelar Dekning av tidlegere års udekka meirforbruk Avsett til ubundne investeringsfond Avsett til bundne fond Avsett til likviditetsreserven Sum finansieringstransaksjonar Finansieringsbehov S i d e 7 28

99 Rekneskap Hareid kommune 2014 FINANSIERING Bruk av lån Sal av aksjar og andelar Bruk av tidlegere års udisponert mindreforbruk Mottekne avdrag på utlån Overført frå driftsregnskapen Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserven Sum finansiering Udekka / Udisponert REKNESKAPSSKJEMA 2A INVESTERINGSREKNESKAPEN Tal i kroner Tekst Rekneskap 2014 Regulert budsjett 2014 Opprinneleg budsjett 2014 Rekneskap 2013 FINANSIERINGSBEHOV Investeringar i anleggsmidlar Utlån og forskotteringar Avdrag på lån Avsetningar Årets finansieringsbehov FINANSIERING Bruk av lånemidlar Inntekter frå sal av anleggsmidlar Tilskot til investeringar Mottekne avdrag på utlån og refusjonar Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapen Bruk av avsetningar Sum finansiering Udekka / Udisponert S i d e 8 28

100 Rekneskap Hareid kommune 2014 REKNESKAPSSKJEMA 2B INVESTERINGSREKNESKAPEN FORDELT PÅ PROSJEKT Tal i kroner Tekst Rekneskap 2014 Regulert budsjett 2014 Opprinneleg budsjett 2014 Rekneskap 2013 FRÅ REKNESKAPSSKJEMA 2A Investeringer i anleggsmidlar FORDELING PÅ PROSJEKT Avgiftsparkering Kystvegen Måløy - Florø AS Rydding fjernarkiv Pålhaugen Eliasgarden SSIKT - portal, felles datasentral Bustadfelt Bigset - Rise Sal av Godsterminalen Grunnkjøp, Hjørungnesvegen RAFFELNESET INDUSTRIOMRÅDE Parkeringsplass Hadartun Fibersamband til Ulstein kommune SSIKT Driftsenter S i d e 9 28

101 Rekneskap Hareid kommune 2014 Agresso SSIKT-Gerica Gerica- Felles database SSIKT, Agresso Innfordring ERP SSIKT, Datautstyr SSIKT, Datarom Ymse grunnkjøp Tomtesalg Grunnkjøp Bustadfelt Holstad IT-læremiddel skulane Helsestasjonprogram HSPRO Sansehage Tryggleiksalarmar / analoglinje Kombidampar Rotary-stien Rotary-kvernhuset Kloakkledning Liaset-Øvrelid Brannvernutstyr TT Fortau Ytrekaia - Øyehol brygge Skolgemyrane Melshornlia - Overa ( Utskift. AC-vassrør, ny t Sanering asbestleidning Geilane Kvisla- trafikktryggingstiltak Kvisla, ferdigstilling Gjerdeelva, Forebygging Ny vassledning over Eidet Avløpsanlegg Hareid hamn, nordre molo Miljøprosjekt Kjøpmannsgata Bedehuset - Pa Inntak Hammarstøylsvatnet Renseanlegg - avløp GRAVPLASSEN - VA-anlegg Grøntlager, brannsak TT Gangveg, Drammensvegen - Holstadkryss TT Kryssregulering, Bigset skule Engane Nord (2001) Fast dekke Fornying vassleidningsnett Fornying kloakknett Fremste Teigane med Justeringsrett Brannvarsling, Hareidhallen Bigset og Hjørungavåg skule, brannsikring Bigset barnehage, parkering og leikeareal Symjehallen, Kloranlegg m.m Sal av utleigebustadar Brannalarm - Myrtunet S i d e 10 28

102 Rekneskap Hareid kommune 2014 Hareid ungdomsskule, nytt tak Barnehagar, leikeplassar Barnehagar, brannvarsling Barnehagar, brannsikring (slangeskap) Barnehagar, vognskur Syverplassen Bigset skule - ombygging dusj/wc Utebod Hjellebakken Sjukeheimen, Inngangsparti / lås Sjukeheimen, Ventilasjonsanlegg Hjellebakken, bygningsmessig tilpassing Rådhuset, brannsikrings- og kontrollsystem Rådhuset, dører og glass Universell utforming, bygg Biblioteket, belysning, himling, golv, tak Kyrkjegarden, utviding Reparasjon, golv i Hareidhallen Egenkapitaltilskot Sum fordelt S i d e 11 28

103 Rekneskap Hareid kommune 2014 BALANSEREKNESKAPEN Tal i kroner Tekst Pr Pr EIGEDELAR ANLEGGSMIDLAR Faste eigedommer og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidlar Utlån Aksjar og andelar Pensjonsmidlar Sum anleggsmidlar OMLØPSMIDLAR Kortsiktige fordringar Premieavvik Aksjar og andelar 0 0 Sertifikat 0 0 Obligasjonar 0 0 Kasse, postgiro, bankinnskot Sum omløpsmidlar Sum eigedeler EIGENKAPITAL OG GJELD EIGENKAPITAL Disposisjonsfond 0 0 Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Endring i rekneskapsprinsipp investering Endring i rekneskapsprinsipp drift 0 0 Rekneskapsmessig mindreforbruk Rekneskapsmessig meirforbruk Udisponert i investeringsrekneskapen 0 0 Udekka i investeringsrekneskapen Likviditetsreserve 0 0 Kapitalkonto Sum egenkapital S i d e 12 28

104 Rekneskap Hareid kommune 2014 LANGSIKTIG GJELD Pensjonsforpliktingar Ihendehavarobligasjonslån 0 0 Sertifikatlån Andre lån Sum langsiktig gjeld KORTSIKTIG GJELD Kassekredittlån Annen kortsiktig gjeld Premieavvik 0 0 Sum kortsiktig gjeld Sum eigenkapital og gjeld MEMORIAKONTI Ubrukte lånemidlar Andre memoriakonti Motkonto for memoriakontiane Sum memoriakonti 0 0 ANSKAFFELSE OG BRUK AV MIDLAR ANSKAFFELSE AV MIDLAR Inntekter driftsdel Inntekter investeringsdel Innbetalingar ved eksterne finanstransaksjonar Sum anskaffelse av midlar BRUK AV MIDLAR Utgifter driftsdel Utgifter investeringsdel Utbetaling ved eksterne finanstransaksjonar Sum bruk av midlar Anskaffelse - bruk av midlar Endring i ubrukte lånemidlar Endring i arbeidskapital AVSETNINGAR OG BRUK AV AVSETNINGAR Avsetningar Bruk av avsetningar Til avsetning seinere år Netto avsetningar S i d e 13 28

105 Rekneskap Hareid kommune 2014 NOTE 1: Kretsløp 1 ARBEIDSKAPITALEN Tal i kroner Tekst Kapittel Saldo Saldo Endring FRÅ BALANSEN Omløpsmidlar Kortsiktig gjeld SUM ENDRING I BALANSEN Endring mem.konti ubrukte lånemidlar Sum endring for avstemming mot drifts- og investeringsregnskapet FRÅ DRIFT OG INVESTERING Frå drift Frå investering Sum inntekter Sum utgifter Avskrivningar Eksterne finansieringsinnt Eksterne finansieringsutg Sum DIFFERANSE (SKAL VERE 0,-) 0 NOTE 2: Kretsløp 2 EIGENKAPITALEN Tal i kroner Tekst Kapittel Saldo Saldo Endring FRÅ BALANSEN Egenkapital Kapitalkonto Sum endring for avstemming mot drifts- og investeringsregnskapet FRÅ DRIFTSREGNSKAPEN Sum bruk av avsetningar Årets rekneskapsmessige. meirforbruk Avsetningar Årets rekneskapsmessige. mindreforbruk Overføring til investeringsregnskapen Sum differanse drift S i d e 14 28

106 Rekneskap Hareid kommune 2014 FRÅ INVESTERINGSREGNSKAPEN Sum finansiering Årets meirforbruk Overført frå drift Bruk av lån Aksjesal og motekne avdrag 920, Sum finansieringstransaksjonar Avdrag på lån Utlån/kjøp av aksjar 520, Sum differanse investering Sum differanse drift og investering DIFFERANSE (SKAL VERE 0,-) 0 NOTE 3: Kretsløp 3 - ANLEGGSMIDLAR OG LANGSIKTIG GJELD Tal i kroner Tekst Kapittel Saldo Saldo Endring FRÅ BALANSEN Anleggsmidlar Langsiktig gjeld Endring i memoriakonti ubrukte lånem Sum endring for avstemming mot endring på kapitalkonto FRÅ KAPITALKONTO Kapitalkonto DIFFERANSE (SKAL VERE 0,-) 0 LANGSIKTIG GJELD ER SETT SAMAN AV Pensjonsforpliktingar Sertifikatlån Andre lån Langsiktig gjeld UBRUKTE LÅNEMIDDEL ER SAMANSETTAV KOMMUNALBANKEN LÅN 2013 VA- OMRÅDET HUSBANKEN ETABLERINGSLÅN S i d e 15 28

107 Rekneskap Hareid kommune 2014 NOTE 4: GARANTIAR Tal i kroner Garanti gjeve til Opprinneleg garanti Garantibeløp pr Utløp garanti GARANTIAR GJEVE AV KOMMUNEN (Nedkvittert pr ) Dragsund bygg IKS Dragsund bygg IKS Søre Sunnmøre Reinhaldsverk Hareid Idrettslag Ishavsmuseet Vernebygg Hareid Sokn Hareid Sokn Sum garantier GARANTIAR GJEVE FOR LÅN TIL TILSETTE Antall garantier 0 0 Garantien vert av- Antall garantier 0 0 slutta når arbeids- Samla garantiar tilsette 0 0 forholdet tek slutt GARANTIAR TIL KOMMUNALE REKNESKAPSEININGAR OG FORETAK (KF) 0 0 Samla garantiar komm. foretak m.m. 0 0 Totalt garantibeløp alle garantiar S i d e 16 28

108 Rekneskap Hareid kommune 2014 NOTE 5A: FONDSOVERSIKT Tal i kroner Tekst Rekneskap 2014 Rekneskap 2013 DISPOSISJONSFOND Disposisjonsfond pr Avsett til driftsregnskapen Forbruk på investeringsregnskapen 0 0 Forbruk på driftsregnskapen Disposisjonsfond pr UBUNDNE INVESTERINGSFOND Ubundne investeringsfond pr Avsett til ubundne investeringsfond Bruk av ubundne investeringsfond Ubundne investeringsfond pr BUNDNE INVESTERINGSFOND Bundne investeringsfond pr Avsatt til bundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond Omdisponert bunde investeringsfond Bundne investeringsfond pr BUNDNE DRIFTSFOND Bundne driftsfond pr Avsett i driftsregnskapen Bruk i driftsregnskapen Bundne driftsfond pr Sum alle fond S i d e 17 28

109 Rekneskap Hareid kommune 2014 NOTE 5B: BUNDNE DRIFTSFOND Tal i kroner Konto/kostraart Tekst Rekneskap 2014 Rekneskap 2013 Endring Sum bundne driftsfond, bruk og avsetningar 2.51 Inngåande balanse Avsetningar Bruk av avsetningar Utgåande balanse Bundne driftsfond etter føremål NÆRINGSFOND SPASERSTOKKEN VILTFONDET KOMPETANSEUTVIKLING HELSE GAVE HAREID SKULE MUSIKK OG KULTURTSKULEN FOND BARNEHAGE BIGSET BARNEHAGE, GÅVE MATPENGER BARNEHAGER FOND RUSPROSJEKT KULTURMINNEPLAN HAREID SANITETSLAG GÅVE FØREBYGGANDE HELSE KVALIFISERINGSPROGRAM NAV ETTERUTDANNING RUS PSYKIATRIMIDLAR FOND NAV RUSBEHANDLING FOND HUSBANKTILSKOT FOND VASSVERK FOND KLOAKKAVSETN FOND FEIING S i d e 18 28

110 Rekneskap Hareid kommune 2014 NOTE 5C: BUNDNE INVESTERINGSFOND Tal i kroner Konto/kostraart Tekst Rekneskap 2014 Rekneskap 2013 Sum bundne investeringsfond, bruk og avsetningar 2.55 Inngåande balanse Avsetningar Bruk av avsetningar Omdisponering til disp.fond Utgåande balanse Bundne investeringsfond etter føremål TILFLUKTSROMFOND ASVO FOND PARK OG MILJØFOND GRØNTLAGER, FORSIKRINGSAK STARTLÅN AVDRAGSFOND BUSTADOMRÅDER / BUSTADAR INVESTERINGSFOND VASSVERKET INVESTERINGSFOND KLOAKK FOND TAP STARTLÅN SSIKT GERICA ENØK-ENOVA.FOND, BYGG Sum Asvo fond oppløyst 2013 omdisponert til ubunde fond teke inn rekneskapen NOTE 5D: UBUNDNE INVESTERINGSFOND Tal i kroner Konto/kostraart Tekst Rekneskap 2014 Rekneskap 2013 Sum ubundne investeringsfond, bruk og avsetningar 2.53 Inngåande balanse Avsetningar Bruk av avsetningar Utgåande balanse Uundne investeringsfond etter føremål PRESTEBUSTAD BUSTADOMRÅDER Sum S i d e 19 28

111 Rekneskap Hareid kommune 2014 NOTE 5E: DISPOSISJONSFOND Tal i kroner Konto/kostraart Tekst Rekneskap 2014 Rekneskap 2013 Sum disposisjonsfond. bruk og avsetningar 2.56 Inngåande balanse Avsetningar Bruk av avsetningar Utgåande balanse NOTE 6: FORDRINGAR OG GJELD Tal i kroner Tekst Pr Pr GJELD Kommunen si samla gjeld Herav: Kortsiktig gjeld Pensjonsforpliktingar til KLP og SPK Langsiktig gjeld til Nordea og Kommunalbanken Langsiktig gjeld til statsbankar VESENTLEGE ENDRINGAR GJELD Endring gjeld : Auka Pensjonsforpliktelse til klp og spk kr ,- Endring gjeld : Det er ikkje teke opp nye lån i Tal i mill kroner GJELDSPORTEFØLGJE PR Sum ekstern lånegjeld 324,2 Unytta lånemidlar 2,5 Netto lånegjeld 321,7 Formidlingslån (Startlån). 20,0 3 % Sjølvkostlån: Vatn og avløp 63,1 Hamn / Fryseri 4,7 67,8 22 % Andre kommunale investeringslån 233,9 73 % KOMMENTAR GJELDSPORTEFØLGJE 265,4 mill. ( 81,84 %) av lånegjelda er knytt til rentebinding. 70,5 mill har rentebinding under eit år 194,9 mill har rentebinding ut over eit år 58,8 mill. ( 18,16 %) av lånegjelda er direkte knytt til risiko for meirkostnadar ved renteoppgang. Vekta gjennomsnittleg kredittbinding 2.74 år Vekta gjennomsnitteg rente på låneportefølgjen er 1,95 % S i d e 20 28

112 Rekneskap Hareid kommune 2014 NOTE 7: AVDRAG PÅ GJELD Tal i kroner Tekst Rekneskap 2014 Rekneskap 2013 AVDRAG PÅ GJELD Betalt avdrag (budsjett mill kr) Utrekna minste lovlege avdrag Differanse 0 0 NOTE 8: LIKVIDITETSRESERVE, AVSETNINGAR OG BRUK AV AVSETNINGAR Tal i kroner Konto/kostraart Tekst Rekneskap 2014 Rekneskap 2013 Sum disposisjonsfond. bruk og avsetningar Inngåande balanse Herav likviditetsreserve drift Herav likviditetsreserve investering Avsetningar likviditetsreserve drift Avsetningar likviditetsreserve investering Bruk avsetningar av likviditetsreserve drift Bruk av avsetningar likviditetsreserve investering Utgåande balanse Endring i rekneskapsprinsipp som påverkar drift Likviditetsreserve investering avvikling NOTE 9: SPESIFIKASJON OVER REKNESKAPSMESSIG MEIRFORBRUK Tal i kroner Tekst Budsjett 2014 Rekneskap 2014 Saldo tidlegare år REKNESKAPSMESSIG Tidlegere opparbeida meirforbruk Avsetning til inndekning dette året Nytt meirforbruk i rekneskapsåret 0 Totalt meirforbruk til inndekking Resterende antall år for inndekking er 2 S i d e 21 28

113 Rekneskap Hareid kommune 2014 NOTE 10: SPESIFIKASJON OVER UDEKKA INVESTERINGAR Tal i kroner Tekst Budsjett 2014 Rekneskap 2014 Saldo tidlegare år REKNESKAPSMESSIG UDEKKA INVESTERING Udekka frå tidlegare år Avsetning til inndekning for dette året 0 0 Nytt meirforbruk i rekneskapsåret Totalt udekka investering til inndekking Kyrkjegarden utviding meirforbruk 2014 kr ,- Resterende antall år for inndekking er 1 NOTE 11: PENSJONSFORPLIKTINGAR Tal i kroner Tekst Pr Pr KOMMUNAL LANDSPENSJONSKASSE (KLP) Netto pensjonskostnad Pensjonsmidlar Pensjonsforplikting Premieavvik Akkumulert premieavvik Akkumulert arb.gj.avg premieavvik Sum akkumulert premiavvik klp Kjøp av eigenkapitalandelar i året Samla eigenkapitalinnskot STATENS PENSJONSKASSE (SPK) Netto pensjonskostnad Pensjonsmidlar Pensjonsforplikting Premieavvik Akkumulert premieavvik Akkumulert arb.gj.avg premieavvik Sum akkumulert premiavvik spk Akkumulert premiavvik totalt S i d e 22 28

114 Rekneskap Hareid kommune 2014 NOTE 12: FINANSIELLE OMLØPSMIDLAR Tal i kroner Balansekonto Selskap Pr Endring i året Pr FINANSIELLE OMLØPSMIDLAR EIGENKAPOTALINSKOT KLP AKSJER MURITUNET AKSJER TUSSA KRAFT A/S L/L HJØRUNGAVÅG VASSVERK HAREID FASTLANDSAMBAND A/S SUNNMØRE GOLF AS A/S NORDØYVEGEN A/S EIKSUNDBRUA ROVDEFJORDBRUA AS HAREID PARKERINGSSELSKAP KYSTVEGEN MÅLØY- FLORØ AS BIBLIOTEKSENTRALEN DAG OG TID HAREID TRAFIKKTERM. AS Sum Det er kjøpt eigenandelar i KLP i 2014 for kr ,- Aksjepostar i balansen er endra etter status i Brønnøysundregistera pr Aksjeposten til Tussa kraft as har ein likningsvedi pr kr ,- I følgje aksjeoppgåva frå Skatteetaten. S i d e 23 28

115 Rekneskap Hareid kommune 2014 NOTE 13: SJØLVKOSTTENESTER SJØLVKOSTOMRÅDE VATN Tal i kroner Tekst Rekneskap 2014 Budsjett 2014 Rekneskap 2013 Brukarbetalingar/salsinntekt Direkte kostnader Indirekte kostnader Dekning av tidlegare årrs meirforbruk Netto kapitalkostnader Overskot/underskot Sjølvkostandel 70 % 108 % 113 % Disponering til/frå bunde sjølvkostfond Sjølvkostfond pr SJØLVKOSTOMRÅDE AVLØP Tal i kroner Tekst Rekneskap 2014 Budsjett 2014 Rekneskap 2013 Brukarbetalingar/salsinntekt Direkte kostnader Indirekte kostnader Dekning av tidlegare års meirforbruk Netto kapitalkostnader Overskot/underskot Sjølvkostandel 87 % 115 % 82 % Disponering til/frå bunde sjølvkostfond Sjølvkostfond pr Bruk av fond: avvik gjeld retting av fond mellom slamtøming og avløp for 2013.kr ,- SJØLVKOSTOMRÅDE RENOVASJON Tal i kroner Tekst Rekneskap 2014 Budsjett 2014 Rekneskap 2013 Brukarbetalingar/salsinntekt Direkte kostnader Indirekte kostnader Dekning av tidlegare års meirforbruk Netto kapitalkostnader Overskot/underskot Udekka meirforbruk Sjølvkostandel 0 % 283 % 1899 % Disponering til/frå bunde sjølvkostfond Sjølvkostfond pr S i d e 24 28

116 Rekneskap Hareid kommune 2014 SJØLVKOSTOMRÅDE FEIING Tal i kroner Tekst Rekneskap 2014 Budsjett 2014 Rekneskap 2013 Brukarbetalingar/salsinntekt Direkte kostnader Indirekte kostnader Dekning av tidlegare års meirforbruk Netto kapitalkostnader 0 Overskot/underskot Sjølvkostandel 80 % 154 % 74 % Disponering til/frå bunde sjølvkostfond Sjølvkostfond pr SJØLVKOSTOMRÅDE SLAMTØMING Tal i kroner Tekst Rekneskap 2014 Budsjett 2014 Rekneskap 2014 Brukarbetalingar/salsinntekt Direkte kostnader Indirekte kostnader Dekning av tidlegare års meirforbruk Netto kapitalkostnader Overskot/underskot Bruk av sjølvkostfond Udekka meirforbruk Sjølvkostandel 107 % 87 % 39 % Disponering til/frå bunde sjølvkostfond Sjølvkostfond pr Bruk av fond: avvik gjeld retting av fond mellom slamtøming og avløp for 2013.kr ,- SJØLVKOSTOMRÅDE HAMN Tal i kroner Tekst Rekneskap 2014 Budsjett 2014 Rekneskap 2013 Brukarbetalingar/salsinntekt Direkte kostnader Indirekte kostnader Dekning av tidlegare års meirforbruk Netto kapitalkostnader Overskot/underskot Udekka meirforbruk Sjølvkostandel 151 % 134 % 125 % Disponering til/frå bunde sjølvkostfond Sjølvkostfond pr OVERSIKT OVER SJØLVKOSTOMRÅDA 2014 Tal i kroner Tekst Pr Tilgang/avgang Pr Fond Vatn Fond Avløp (negativt) Fond feiing Fond Slamtøming (negativt) Fond Renovasjon (negativt) S i d e Fond Hamn (negativt)

117 Rekneskap Hareid kommune 2014 NOTE 14: KAPITALKONTO KAPITALKONTO Tal i kroner Tekst Debetføringar i året Tekst Kreditføringar i året Balanse pr Balanse pr underskot i kapital 0 kapital Salg av fast eiendom og anlegg Aktivering av fast eiendom og anlegg Nedskrivningar av fast eiendom Oppskriving av fast eiendom anlegg Sal av utstyr, maskiner og Aktivering av utstyr, maskiner og transportmidler transportmidler Nedskrivning av utstyr, maskiner og Oppskriving av utstyr, maskiner og transportmidler 0 transportmidler 0 Avskrivningar av utstyr, maskiner og transportmidler Sal av aksjer og andeler Kjøp av aksjer og andeler Nedskrivning av aksjar og andelar 0 Oppskrivning av aksjer og andeler 0 Avdrag på formidlings/startlån 0 Utlån formidlings/startlån Avdrag på sosial lån Utlån sosial lån 0 Avdrag på utlånte eigne midlar Avskrivning sosial utlån Utlån eigne midlar 0 Kontantkasse etablering Avskreve andre utlån Minimunsavdrag Bruk av midlar fra eksterne lån Avdrag på eksterne lån Pensjonsforpliktingar (krediteringar Pensjonsmidlar (debiteringar under under AM) AM) Urealisert kurstap utanlandslån 0 Urealisert kursgevinst utanlandslån Balanse pr Balanse pr (kapital) (underskot i kapita)l Kontrollsumm S i d e 26 28

118 Rekneskap Hareid kommune 2014 NOTE 15: BUSTADFELT OG INDUSTRIOMRÅDE AKTIVERTE VERDIAR I BALANSEREKNESKAPEN Tal i kroner Balansekonto Område/anlegg Pr Pr BUSTADFELTET ENGENE BUSTADFELTET SKOLGEMYRANE BUSTADFELTET BRANDAL (vest for skulen) BUSTADFELT PILSKOG OVERÅ BUSTADFELT SKARBAKKEN BUSTADFELT HOLSTAD BUSTADFELT MELSHONLIA BUSTADFELT MELSHORNLIA (NYTT FELT) INDUSTRIOMR.V/HAREID HAMN INDUSTRIOMR. RAFELNESET INDUSTRIOMR. SØRS.LIAV INDUSTRIOMR.RISNESET INDUSTRIOMR. HAREIDSMYRANE VEST Sum Kontoklasse 2289 og 2299 består av aktiverte verdiar på bustadfelt og industriområde. Bokført verdi av dette er vurdert på nytt i 2015, slik at bokført verdi står i høve til den verdi ein kan få ved sal av tomtene Verdiane på enkelte område kan av ulike årsaker vere vurdert for høgt. Dette er areal som går vekk til samfedsel eller ukurant areal. S i d e 27 28

119 Rekneskap Hareid kommune 2014 NOTE 16: AVTALE OM OVERDRAGING AV JUSTERINGSRETT VED OVERFØRING AV INFRASTRUKTUR OVERSIKT OVER JUSTERINGSRETT Teigane vekst as Anlegg Beløp Total Årleg just.beløp kapitalvare 1 Vei , ,2 kapitalvare 2 Vatn , ,2 kapitalvare 3 Ledn/avløp/drens , ,7 kapitalvare 4 Gatelys , ,00 Sum , ,1 Konto Ansvar Funksjon Prosjekt Beløp Netto Sum , , , , , , , , , ,00 AKTIVERING Vassledning fremste Teigene , Kloakk/drens fremste Teigane , Kommunal veg , Gatelys , Kapialkonto , Teigane vekst , Forventa mva inntekt , Staten ,00 INNTEKTSFØRING 2014 og tilsvarende seinare år, viss uendra bruk Staten , Hareid Kommune , Teigene Vekst ,00 S i d e 28 28

120 Side120

121

122 HAREID KOMMUNE Rådmann SAKSFRAMLEGG Saksnr. 2015/460 Løpenr. 4876/2015 Klassering 210 Sakshandsamar: Oddbjørn Grimstad, Sektor for næring, kultur og samfunnsutvikling Utvalsaksnr Utval Møtedato 71/15 Formannskapet Kommunestyret /15 Levekårsutvalet REKNESKAPSRAPPORT PR. 1 TERTIAL 2015 / 2015/460 Tilråding frå rådmannen: Kommunestyret tek rekneskapsrapport pr. 1 tertial til vitende. Utskrift til: sakshandsamar for ekspedering Side122

123 Vedlegg: Nr. Namn Samandrag av saka: Rekneskapsrapport pr 1. tertial vert med dette lagt fram. Rapporten syner at det er knytta utfordringar til drifta, noko som bør handterast gjennom ein budsjettrevisjon. Saksopplysningar: Sjå vedlegget. Hareid, Oddbjørn Grimstad fung.rådmann Helge Leikanger økonomi Utvalssak nr: Side: 2 av 2

124 Side124

125

126

127

128

129

130

131

132

133 Finansrapport Hareid kommune Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og finansieringsavtaler Rapport januar til 30 april Hareid kommune - Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og finansieringsavtaler - Rapport 2015 Side133

134 Innhold Forbehold Side 3: Oppsummering og nøkkeltall Side 4: Fordeling rentebinding Side 5: Finansreglementets krav Side 6: Porteføljens durasjon Side 7: Utvikling i durasjon Side 8: Utvikling i gjennomsnittsrente Side 9: Utvikling i lånegjeld Side 10: Opptak av nye lån i perioden Side 11: Forfall i perioden Side 12: Motpartsoversikt lån Side 13: Motpartsoversikt renttebytavtaler Side 14: Markedskommentar Side 15: Ordliste og forklaring Appendiks : Stamdataoversikt Denne rapporten er utarbeidet av Bergen Capital Management AS (heretter BCM) i samsvar med forskrift om finansforvaltning og reglement for finansforvaltning vedtatt av kommunestyret. Rapporten baserer seg på kilder som vurderes som pålitelige, men BCM garanterer ikke at informasjonen i rapporten er presis eller fullstendig. Uttalelsene i rapporten reflekterer oppfatninger på det tidspunkt rapporten ble utarbeidet, og BCM forbeholder seg retten til å endre oppfatninger uten varsel. Denne rapporten skal ikke forstås som et tilbud eller anbefaling om kjøp eller salg av finansielle instrumenter. BCM påtar seg intet ansvar for verken direkte eller indirekte tap eller utgifter som skyldes forståelsen av og/eller bruken av denne rapporten. Denne rapporten er kun ment å være til bruk for våre klienter, ikke for offentlig publikasjon eller distribusjon, men BCM tar dog ingen forbehold om klienters eventuelle offentliggjøring. Ansatte i BCM kan eie verdipapirer i selskaper som er omtalt i rapporten, og kan kjøpe eller selge slike verdipapirer. Rapporten er utarbeidet på et gitt tidspunkt, verdiendringene kan være store i låne- og verdipapirmarkedet slik at endelig resultat vil kunne avvike, det er brukt beste anslag på gitte tidspunkt som markedspriser i rapporten. Historisk resultat i porteføljer forvaltet av BCM er ingen garanti for fremtidig resultat. Fremtidig resultat vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, porteføljens risiko, samt kostnader ved forvaltning. Rapporten inneholder kun gjeld som er forvaltet av BCM. Rapporten er utarbeidet på basis av opplysninger fra långivere og kommunen, BCM kan ikke ta ansvar for riktigheten av denne informasjonen oppgitt fra tredjeparter. Ved reproduksjon eller annen bruk av rapporten bør rapporten i sin helhet vedlegges. Rapporten gir et øyeblikksbilde på rapporteringstidspunkt, slik at porteføljens sammensetning og risiko p.t. kan være høyere eller lavere. BCM vil sjekke av status mot Kundens finansreglement ved rapportering. Men BCM oppfordrer Kunden til å foreta nødvendige kontroller, da det er Kunden selv de facto som er ansvarlig for at gjeldsporteføljen er i henhold til vedtatt reglement. Dersom BCM ikke mottar innvendinger mot rapporten innen 10 virkedager etter utsendt rapport anses rapporten som korrekt og akseptert av Kunden. 2 Hareid kommune - Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og finansieringsavtaler - Rapport 2015

135 Oppsummering og nøkkeltall Oppsummering og nøkkeltall Nøkkeltall Forklaring Total lånegjeld Kr Viser samlet lånegjeld ved utløpet av rapporteringsperioden. Inkluderer startlån i Husbanken, lån i Kommunalbanken, KLP Kommunekreditt og verdipapirmarkedet. Durasjon 1,05 Vektet gjennomsnittsrente 1,86% Måltallet angir porteføljens vektede gjennomsnittlige rentebindingstid. Tallet viser hvor lenge renten på sertifikat, lån og obligasjoner i porteføljen er fast, hensyntatt alle kontantstrømmer (rentebetalinger, avdrag og hovedstol). Dersom en låneportefølje uten avdrag og årlige rentebetalinger har durasjon på 1 betyr det at porteføljen i gjennomsnitt har en rentebinding på 12 måneder. Måltallet angir porteføljens vektede gjennomsnittlige kupongrente, effektiv rente vil avvike noe. Ved sammenligning mot referanserente må det tas hensyn til durasjon og rentesikringsstrategi. Kapitalbinding 3,15 ÅR Måltallet angir porteføljens vektede gjennomsnittlige kredittbinding. Tallet viser hvor lang tid det i gjennomsnitt tar før renter, avdrag og hovedstol er nedbetalt. Desto høyere tall, desto mindre refinansieringsrisiko har kommunen alt annet like. 3 Hareid kommune - Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og finansieringsavtaler - Rapport 2015

136 Fordeling rentebinding Fordeling rentebinding Lån med fast rente: Fordeling Saldo Prosentvis av total Rentebinding > 1 år ,64 % Rentebinding < 1 år ,58 % Fordeling Sum rentebinding ,21 % Flytende rente (p.t. vilkår) ,79 % SUM ,00 % Forklaring Tabellen over viser fordelingen for gjeldsporteføljen angitt ved bruk av enkel rentebiding. Lån med flytende rente er lån i Husbanken, Kommunalbanken og KLP Kommunekreditt til p.t. vilkår. Lån med p.t. vilkår har 14 dagers rentevarsel og oppsigelsestid, dvs. En rentebinding på 14 / 365 = 0,04. Lån med nibortilknytning (3 eller 6 MND) er sortert som lån med rentebiding under 1 år. Forklaring Figuren over viser grafisk fordeling av gjeldsporteføljen kommunen målt ved bruk av enkel rentebinding. 4 Hareid kommune - Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og finansieringsavtaler - Rapport 2015

137 Finansreglementets krav og strategi Finansreglementets krav og strategi Krav i kommunens reglement Status Kommentar Innhente minst 2 konkurrerende tilbud ved refinansieringer og låneopptak OK Låneopptak kun i norske kroner (NOK) OK Refinansieringsrisiko skal reduseres ved å spre forfall/renteregulering OK Størrelse på enkeltlån skal ikke utgjøre mer enn 25 % av samlet låneportefølje OK Rapportering i henhold til gjeldende reglement og forskrift OK Fordeling av låneopptak på flere långivere OK SWAP kontrakter knyttet til underliggende lån Lån med fast rente kan ligge mellom 0 75 % av den rentebærende låneporteføljen. OK OK Krav til gjeldsporteføljen i henhold til finansreglement (Kommentarer kun dersom det er avvik fra kommunens finansreglement) 5 Hareid kommune - Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og finansieringsavtaler - Rapport 2015

138 Portføljens durasjon Portføljens durasjon Durasjonsintervall Pålydende i NOK Durasjon Prosentvis andel av porteføljen Kommentar Under 1 år ,18 55,36% 1 til 2 år ,40 21,30% 2 til 3 år ,83 23,33% 3 til 5 år 0 0,00 0,00% > 5 år 0 0,00 0,00% SUM ,05 100,00% Durasjon brukes ofte for å måle renterisiko. Durasjon gir et uttrykk for hvor følsom markedsverdien på lånene er for en endring i markedsrentene. Man kan se på durasjon som vektet gjennomsnittlig løpetid for et lån eller en plassering. Porteføljens durasjon er i tabellen målt ved slutten av rapporteringsperioden. Ved beregning av durasjon for porteføljen er det antatt at alle lån, sertifikat og obligasjoner er priset til kurs lik 100 %. Durasjons tallet er i tråd med kommunens finansreglement og rentesikringsstrategi, hvor forutsigbarhet i rentekostnadene er et viktig element. Durasjonsintervall i % av porteføljen 6 Hareid kommune - Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og finansieringsavtaler - Rapport 2015

139 Utvikling i durasjon Utvikling i durasjon Utvikling i durasjon Kommentar Durasjon er målt ved utløpet av hver måned I rapporteringsperioden. 7 Hareid kommune - Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og finansieringsavtaler - Rapport 2015

140 Utvikling gjennomsnittsrente Utvikling gjennomsnittsrente Utvikling i gjennomsnittsrente Kommentar Vektet gjennomsnittsrente er målt ved utløpet av hver måned I rapporteringsperioden. Porteføljen og markedsrenter (Rentene er justert for kredittmargin (påslag), og indikerer derfor faktiske lånerenter for angitt løpetid) Vektet gjennomsnittsrente P.T.KBN Norges Bank (foliorenten/styringsrenten) 3 MND 6 MND 12 MND 3 År 5 År 1,86 % 2,00 % 1,25 % 1,50 % 1,50 % 1,50 % 1,65 % 1,95 % Markedsrenter og porteføljens betingelser Ved utløpet av rapporteringsperioden 8 Hareid kommune - Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og finansieringsavtaler - Rapport 2015

141 Utvikling i Lånegjeld Utvikling i lånegjeld Utvikling lånegjeld Kommentar Lånegjeld er målt ved utgangen av hver måned i rapporteringsperioden. 9 Hareid kommune - Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og finansieringsavtaler - Rapport 2015

142 Opptak av nye lån i perioden Opptak av nye lån i perioden Ny långiver Dato Beløp Rente Forfall / Nytt lånenummer Kommentar renteregulering KLP , Hareid kommune - Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og finansieringsavtaler - Rapport 2015

143 Forfall i perioden Forfall i perioden Ny långiver Dato Beløp Rente Forfall / Nytt lånenummer Kommentar renteregulering KBN , Hareid kommune - Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og finansieringsavtaler - Rapport 2015

144 Motpartoversikt Lån Motpartoversikt lån Motpartsoversikt i prosent 12 Hareid kommune - Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og finansieringsavtaler - Rapport 2015

145 Motpartoversikt rentebytteavtaler Motpartoversikt rentebytteavtaler Motpartsoversikt i prosent Dersom siden er tom, betyr det er kommunen ikke har aktive rentebytteavtaler. 13 Hareid kommune - Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og finansieringsavtaler - Rapport 2015

146 Markedskommentar Markedskommentar Oppgangen i verdensøkonomien er fortsatt moderat og usikkerheten om utviklingen fremover er stor, særlig i euroområdet. Globalt har utviklingen på børsene i 2015 vært god. Her hjemme har vi virkelig fått merke at oljeprisen har halvert seg i løpet av Til tross for oljefallet har likevel hovedindeksen på Oslo Børs styrket seg (+ 10 %). I 2015 vil bedringen i verdensøkonomien fortsette, og flere økonomier vil henge seg på. Oppgangen i USA vil fortsette, og forbli driveren i økonomisk vekst globalt. Veksten i Europa og Japan, som har slitt med manglende vekst i 2014, vil sannsynligvis styrke seg noe på grunn av lavere oljepris og mer ekspansiv pengepolitikk. Det er ventet noe høyere vekst i fremvoksende økonomier, selv om den avtagende veksttakten i Kina vil fortsette. Styringsrentene er nær null i mange land, og markedsaktørenes forventninger til styringsrentene fremover er lave. Norges Bank overrasket de fleste i mars med å holde styringsrenten uendret på 1,25 %, og utsatte det forventede rentekuttet på 0,25 prosentenheter til enten mai eller juni. Det indikeres samtidig at ytterligere kutt ser aktuelt ut. I beslutningen ble det lagt vekt på at nedgangen i norsk økonomi vil vare lenger, og renten skal holdes lav lenger. Norges Bank sin egen analyse viser svakere utsikter for norsk økonomi enn i desember. Oljeprisen har falt videre, og aktiviteten i petroleumsnæringen ser ut til å avta mer enn tidligere antatt. Lønnsveksten i fjor ble lavere enn lagt til grunn, og det er forventninger om at lønningene også fremover øker noe mindre enn tidligere anslått. Lavere renter ute trekker også i retning av lavere renter her hjemme. Analysen innebærer en styringsrente på om lag 1 prosent de neste årene. Deretter øker styringsrenten gradvis. Prognosen for styringsrenten er lavere enn anslagene fra desember gjennom hele anslagsperioden. Hovedstyret i Norges Bank har som utgangspunkt for sin vurdering av pengepolitikken at renten settes med sikte på at inflasjonen skal være nær 2,50 prosent. Underliggende inflasjon har i 2015 vært på nivåer nært målet slik at det er det en viss risiko for at renteøkningene kan komme raskere enn det som markedet og Norges Bank legger til grunn. Norges Bank anslår nå styringsrenten til å ligge på om lag 1 % til høsten 2018, og deretter en gradvis økning. 3 mnd nibor er ved utgangen av april 2015 på 1,50 prosent, som gir en flytende kortsiktig lånerente for kommunen på mellom 1,45 1,55 prosent etter kredittpåslag. Det er også svært lave styringsrenter og markedsrenter ute, og det ventes ikke økninger i verken USA eller Europa med det første. Det er derfor mye som taler for at kommunen kan låne til flytende renter under 1,50 prosent i hele 2015 og store deler av Kilde: Bergen Capital Management AS / Norges Bank / Bloomberg, april Hareid kommune - Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og finansieringsavtaler - Rapport 2015

147 Ordliste og forklaring Ordliste og forklaring Basispunkt - Et basispunkt er ett hundredels prosentpoeng. Denne måleenheten brukes særlig til å angi kostnader og avkastningsforskjeller i kapitalforvaltning. Deflasjon - Vedvarende fall i det generelle prisnivået (se inflasjon). Derivat - En finansiell kontrakt hvor verdien avhenger av verdien til en underliggende variabel på et fremtidig tidspunkt. Priser på finansielle aktiva, råvarer osv. benyttes ofte som underliggende variabel. Opsjoner og terminkontrakter er eksempler på derivater. Durasjon - Durasjonen til en fastrenteobligasjon er den tid det i gjennomsnitt tar før alle kontantstrømmer (rentekuponger og hovedstol) forfaller til betaling. Durasjonen (egentlig modifisert durasjon) gir i tillegg uttrykk for hvor følsom verdien av obligasjonen er for endringer i rentenivået, og forteller hvor mange prosent verdien av obligasjonen vil gå ned med dersom markedsrentene stiger med ett prosentpoeng. Lang durasjon betyr at obligasjonsverdien er svært følsom for renteendringer. Finansinstitusjoner - Selskap, foretak eller annen institusjon som driver finansieringsvirksomhet, med unntak av offentlige kredittinstitusjoner og fond, verdipapirfond, verdipapirforetak. Finansinstitusjon er en samlebetegnelse for banker, finansieringsforetak og forsikringsselskaper. Finanstilsynet - Finanstilsynet fører tilsyn med finansinstitusjoner, institusjonene i verdipapirmarkedet, pensjonskasser, revisorer, regnskapsførere, eiendomsmeglere og inkassoselskaper. Foliorenten - Renten bankene får på sine innskudd fra en dag til den neste i Norges Bank. Foliorenten er det viktigste virkemiddelet i pengepolitikken. FRA-rente - Forward Rate Agreement. Fremtidig renteavtale. Avtale mellom to parter om å fastlåse rentesatsen på et fremtidig innlån eller utlån for en gitt periode. IMM-dager - Vanlig brukte forfallsdager for standardiserte pengemarkedsprodukter (forkortelsen står for International Money Market). Inflasjon - Vedvarende vekst i det generelle prisnivået. Inflasjonen måles vanligvis ved veksten i konsumprisindeksen (KPI). KPI - Konsumprisindeks. Indeks som måler veksten i konsumprisene (se inflasjon). Kredittinstitusjon - Foretak som mottar innskudd eller andre tilbakebetalingspliktige midler og yter lån for egen regning. Kredittrisiko - Risiko for at motpart ikke oppfyller sine forpliktelser. I et låneforhold består kredittrisikoen i at låntager ikke oppfyller låneavtalen. Markedsrisiko - Risiko for potensielt tap i form av redusert markedsverdi som følge av prisfluktuasjoner i finansielle markeder. Nominell rente - Pålydende rente på en finansiell fordring. Se også realrente. Nullkupongobligasjon - En obligasjon uten rentebetalinger. Nullkupongobligasjoner legges ut til underkurs, dvs. til en kurs lavere enn pålydende verdi, og løses inn til pålydende verdi ved forfall. 15 Hareid kommune - Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og finansieringsavtaler - Rapport 2015

148 Ordliste og forklaring Obligasjon - Standardisert omsettelig lån med opprinnelig løpetid på minst ett år. Betingelsene ved et obligasjonslån, slik som løpetid, rente, renteutbetalingsdatoer og eventuelle rentereguleringsbestemmelser, avtales ved utstedelsen av lånet. Oppgjørsrisiko - Risiko for tap og likviditetsproblemer i forbindelse med avregnings- og oppgjørsfunksjonene. Oppgjørsrisiko omfatter kredittrisiko, likviditetsrisiko, juridisk risiko og operasjonell risiko. Ved betalingsformidling blir transaksjoner generert av kunder og de resulterende eksponeringer vil ikke være resultat av eksplisitte kredittvurderinger. Risikoen som oppstår i et betalingssystem. Opsjon - Man skiller mellom to typer opsjoner, kjøpsopsjoner og salgsopsjoner. En kjøpsopsjon (salgsopsjon) er en rett, men ikke plikt til å kjøpe (selge) et underliggende aktivum til en på forhånd avtalt pris. Mulige underliggende aktiva er aksjer, valuta m.m. Pengeoppgjøret - Pengedelen av verdipapiroppgjøret. Portefølje - Brukes om samlet mengde av verdipapirer eller lån. Realrente - Realrenten er nominell rente korrigert for prisstigning (inflasjon). Rentebærende instrumenter - Finansielle kontrakter der avkastningen er knyttet til en avtalt rente av en pålydende verdi. Et eksempel er obligasjoner. Renteforvaltning - Styring og oppfølging av en portefølje av rentebærende instrumenter. Rentefølsomhet - Sier noe om hvor mye kursen på et rentefond endres ved renteendring på ett prosentpoeng i pengemarkedet. Rentemargin - Differansen mellom (en banks) utlåns- og innskuddsrente. Styringsrente - Sentralbankens sentrale rente i utøvelsen av pengepolitikken. I Norge er dette foliorenten. Swap - Avtale mellom to parter om å bytte fremtidige kontantstrømmer. For eksempel kan den ene parten betale den andre flytende rente, mens den selv mottar fast rente. Terminrenter - Terminrenter er renter som løper mellom to fremtidige tidspunkter. Terminrentene kan under visse forutsetninger gi uttrykk for markedets forventninger om fremtidig rentenivå. Valutakurs - Prisen på et lands valuta målt mot andre lands valuta, for eksempel norske kroner per euro. Valutarisiko - Risiko for potensielt tap i form av redusert markedsverdi som følge av fluktuasjoner i valutakursen. Verdipapirforetak - Foretak som yter investeringstjenester. VPS - Verdipapirsentralen (VPS) er en privat, selveiende institusjon, opprettet ved lov om verdipapirsentral, som driver et elektronisk rettighetsregister for aksjer, obligasjoner og andre finansielle instrumenter med i hovedsak norske utsteder. 16 Hareid kommune - Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og finansieringsavtaler - Rapport 2015

149 Stamdataoversikt Stamdataoversikt Type Ref. nr Motpart Beløp Startdato Forf. dato Type Ref rente B. Rente Margin Total % av gjeld Periode rente Lån Husbanken Fast Fast Kvartal 1,379 0,000 1,379 0,08 % Lån Husbanken Fast Fast Kvartal 1,379 0,000 1,379 0,39 % Lån Husbanken Fast Fast Halvår 2,386 0,000 2,386 0,36 % Lån Husbanken Fast Fast Kvartal 1,379 0,000 1,379 0,13 % Lån Husbanken Fast Fast Halvår 2,386 0,000 2,386 0,13 % Lån Husbanken Fast Fast Halvår 2,386 0,000 2,386 0,09 % Lån Husbanken Fast Fast Halvår 2,386 0,000 2,386 0,26 % Lån Husbanken Fast Fast Halvår 2,386 0,000 2,386 0,19 % Lån Husbanken Fast Fast Halvår 2,386 0,000 2,386 0,30 % Lån Husbanken Fast Fast Halvår 2,386 0,000 2,386 0,33 % Lån Husbanken Fast Fast Halvår 2,386 0,000 2,386 0,34 % Lån Husbanken Fast Fast Halvår 2,386 0,000 2,386 0,47 % Lån Husbanken Flytende PT Rente HB Halvår 2,287 0,000 2,287 1,72 % Lån Husbanken Flytende PT Rente HB Halvår 2,287 0,000 2,287 1,66 % 17 Hareid kommune - Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og finansieringsavtaler - Rapport 2015

150 Stamdataoversikt Type Ref. nr Motpart Beløp Startdato Forf. dato Type Ref rente B. Rente Margin Total % av gjeld Periode rente Lån Husbanken Fast Fast Halvår 2,386 0,000 2,386 0,52 % Lån KBN Fast Fast År 1,900 0,000 1,900 21,90 % Lån KBN Fast Fast År 1,840 0,000 1,840 15,15 % Lån KBN Fast Fast År 1,990 0,000 1,990 17,72 % Lån KBN Flytende PT Rente KBN Halvår 2,000 0,000 2,000 4,05 % Lån B KBN Flytende PT Rente KBN Halvår 2,000 0,000 2,000 9,55 % Lån KLP Flytende Nibor3m Kvartal 1,350 0,930 2,280 0,53 % Lån KLP Flytende PT Rente KLP Halvår 2,450 0,100 2,550 0,81 % Lån KLP Fast Fast År 1,500 0,000 1,500 23,33 % SUM Hareid kommune - Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og finansieringsavtaler - Rapport 2015

151 Side151

152 HAREID KOMMUNE Rådmann SAKSFRAMLEGG Saksnr. 2015/665 Løpenr. 4870/2015 Klassering Sakshandsamar: Mariann Båtnes, Sektor for oppvekst Utvalsaksnr Utval Møtedato 35/15 Levekårsutvalet /15 Formannskapet Kommunestyret FORSKRIFT OM FORELDREBETALING I BARNEHAGE - ENDRING GJELDANDE FRÅ / 2015/665 Tilråding frå rådmannen: Vedtak: Informasjon om endring av «Forskrift om foreldrebetaling» vert tatt til vitande. Sektor for oppvekst vil innan november 2015 legge fram politisk sak med slike opplysningar: Storleik på reduksjon i inntekt for kommunale barnehagar Storleik på kommunal refusjon for tap i inntekt til Gnist barnehager Holstad Levekårsutvalet si handsaming: Røysting: Samrøystes Levekårsutvalet si tilråding til møte : Informasjon om endring av «Forskrift om foreldrebetaling» vert tatt til vitande. Sektor for oppvekst vil innan november 2015 legge fram politisk sak med slike opplysningar: Storleik på reduksjon i inntekt for kommunale barnehagar Side152

153 Storleik på kommunal refusjon for tap i inntekt til Gnist barnehager Holstad Utskrift til: sakshandsamar for ekspedering Utvalssak nr: Side: 2 av 4

154 Vedlegg: Nr. Namn Uprenta saksvedlegg: Foreldrebetaling i barnhage endring i forskrift frå 1. mai 2015 Samandrag av saka: Saksopplysningar: Kongen i Statsråd fastsette fredag 17. april 2015 endringar i forskrift om foreldrebetaling i barnehage. Endringa gjeld frå 1. mai Forslag til endringar i forskrifta vart sendt på høyring 1. desember 2014, med høyringsfrist 23. februar Nye ledd i forskrift: «3 Moderasjonsordninger Nytt tredje til sjette ledd skal lyde Kommunen skal ha ordning som kan tilby fritak for eller reduksjon i foreldrebetaling. Foreldrebetalingen skal for første barn i barnehage utgjøre maksimalt seks prosent av husholdningens samlede personinntekt etter skatteloven kapittel 12 og skattepliktig kapitalinntekt, og være begrenset oppad til maksimalgrensen for foreldrebetaling etter 1. For andre, tredje og flere barn settes foreldrebetalingen i tråd med bestemmelser om søskenmoderasjon, til henholdsvis 70 prosent og 50 prosent av foreldrebetalingen for første barn. Det søkes om reduksjon i foreldrebetalingen for ett barnehageår av gangen. Søknaden skal inneholde det siste årets selvangivelse og skattepliktig kapital- eller personinntekt som ikke er forhåndsutfylt. Dersom søker ikke kan legge frem selvangivelse eller ved vesentlig og varig endring i husholdningens inntekt i forhold til siste års selvangivelse, kan søker legge frem annen dokumentasjon for inntekt. Som en husholdning etter tredje ledd regnes ektefeller, registrerte partnere og samboere. Som samboere regnes to ugifte personer over 18 år som bor sammen, og som har bodd sammen i et ekteskapslignende forhold i minst 12 av de siste 18 månedene, eller har felles barn. Bor et barn fast hos begge foreldrene, skal foreldrebetalingen beregnes ut fra inntekten til den forelderen som har samme folkeregisteradresse som barnet.» Merknadar til 3 Tredje ledd: Kommunen pliktar, som eit minimum å tilby reduksjon i foreldrebetalinga som er tilsvarande denne satsen, og kan og velje å tilby fritak for foreldrebetaling (friplass). Hareid kommune har informert alle barnehagar (kommunale og privat) og foreldre om denne ordninga. Søknadsskjema finn ein på Hareid kommune er ein gjennomsnittskommune når det gjeld inntekt og foreldre som er åleineforsytarar. Det betyr at vi kan vente ein del søknadar om reduksjon i foreldrebetaling. Det er for tidleg å fastslå kor mange som søkjer og kor kva dette vil utgjere i kroner. På heimesida vert det opplyst at handsaming av søknadane vil skje i løpet av hausten Dette vil gi eit tap i inntekter for barnehagane. Kommunen skal dekke Gnist barnehager Holstad og kommunale barnehagar sin reduksjon i foreldrebetaling. Det vert opplyst at kommunen har fått godtgjort dette tap av inntekt i rammeoverføringa for For heile landet er dette kostnadsrekna til med ein heilårseffekt på kr 391 mill. og for 2015 med kr 235 mill. Utvalssak nr: Side: 3 av 4

155 Vurdering og konklusjon: Folkehelse konsekvensar: Miljøkonsekvensar: Økonomiske konsekvensar: Ikkje budsjetterte ekstra utgifter. Beredskapsmessige konsekvensar: Hareid, Bent Arild Grytten rådmann Mariann Båtnes Rådgjevar Utvalssak nr: Side: 4 av 4

156 HAREID KOMMUNE Rådmann SAKSFRAMLEGG Saksnr. 2015/489 Løpenr. 5214/2015 Klassering 611 Sakshandsamar: Kai-Rune Bjørke, Plan, utvikling, byggesak og geodata Utvalsaksnr Utval Møtedato 74/15 Formannskapet SØKNAD OM KJØP AV DELAR AV EIGEDOMEN 48/14 / 2015/489 Tilråding frå rådmannen: Formannskapet vedtek å avhende areal av eigedomen 48/14 til Rune Brandal, men med atterhald om at arealet først vert regulert. Rådmannen får mynde til å gå inn avtale om sal av arealet. Utskrift til: sakshandsamar for ekspedering Side156

157 Vedlegg: Nr. Namn 1 Søknad til Hareid Kommune Foto og Kart Uttale - Kommunalteknikk - Hustad Uttale - Kommunalteknikk - Nupen Samandrag av saka: Syner til søknad frå Rune Brandal av Saksopplysningar: Hareid kommune eig eigedomen 48/14. Arealet det er søkt om er delvis regulert til vegtrase. Vegen er ikkje opparbeid og bygd i regulert trase. Det er ikkje regulerte tomtegrenser som definerer korleis tomteinndelinga skal vere. Det er ikkje regulerte byggegrenser for arealet det er søkt om. Det er ikkje synt tilkomst til ei tomt som synt i søknaden. Spørsmål om sal av areal er sendt til kommunalteknikk og ein syner til vedlegg for svar. Vurdering og konklusjon: Rådmannen er i utgangspunktet positiv til å avhende delar av eigedomen 48/14, slik at den saman med eigedomen 47/53 kan utgjere eit sjølvstendig tomt. Det er likevel fleire tilhøve som tilseier at området må ryddast opp i, gjennom ein planprosess. For det første bør regulert vegtrasen flyttast til eksisterande veg, slik at eit større areal vert omdisponert frå vegareal til bustadareal. For det andre bør det leggast inn byggegrenser på den «nye» tomta. Dette gjev tryggleik og føreseielege vilkår både til kommunen som bygningsmynde og vegmynde, men også til potensielle tomtekjøparar/utbyggar om kva og korleis ein kan nytte tomta. For det tredje bør tomta få synt tilkomst, jamfør tidlegare argumentasjon. Til slutt vil ein planprosess sikre naboar og andre råka sine interesser i området. I dette høve bør nemnast at eigedomen 47/52 også burde vere med i eit eventuelt planområde, slik at ein fekk utnytte arealressursen best mogleg. Rådmannen legg med dette fram saka med positiv tilråding til å avhende areal av eigedomen 48/14 til Rune Brandal, men med atterhald om at arealet først vert regulert. Folkehelse konsekvensar: Ingen kjende Miljøkonsekvensar: Ingen kjende Økonomiske konsekvensar: Inntekt ved eventuelt sal. Beredskapsmessige konsekvensar: Ingen kjende Hareid, Oddbjørn Grimstad Fung. rådmann Kai-Rune Bjørke Leiar Utvalssak nr: Side: 2 av 2

158 Side158

159

160 Side160

161

162 Johnny Berge Frå: Lars Hustad Send: 5. mars :09 Til: Kai-Rune Bjørke Kopi: Nils Yngve Nupen; Signe Rønnestad Kanstad Emne: SV: Grimstadgeila Eigentleg burde vi ikkje selje, for nettopp øvste del av vegen er eigentleg for bratt til vinterbruk med sine nesten 15 % stigning på det meste. Dessutan er han ikkje påkopla hovudvegen i 90 grader. Ombygging etter reguleringsplanen ville rette på desse punkta. På andre sida kan eg ikkje sjå når vi i rimeleg nær framtid får midlar til å bygge han om etter reguleringsplanen. Vi er komne i bakleksa på både drift og vedlikehald av vegnettet vårt. Vi har også lange vegstrekningar med altfor lita bereevne, så kanskje vi burde konsentrere oss om å gjere noko med det den dagen vi evt. klarte å skaffe midlar til føremålet. Eg kastar ballen over til Nils. Mvh Lars Hustad Einingsleiar Frå: Kai-Rune Bjørke Send: 4. mars :09 Til: Lars Hustad Kopi: Nils Yngve Nupen; Signe Rønnestad Kanstad Emne: Grimstadgeila Eigar av eigedomen 47/53 ynskjer å kjøpe areal av kommunen sin eigedom 48/14. Bakgrunn for dette er at han ynskjer denne parsellen vert lagt til 47/53 og som då kan danne ei sjølvstendig tomt. Grimstadgeila er som ein ser av vedlagt kart ikkje bygd i regulert trase. Spørsmålet frå Hareid kommune som grunneigar til kommunalteknikk, er om det er noko planar for om Grimstadgeila skal byggjast om slik at ho fylgjer regulert trase? Dersom ikkje, kan ein selje areal om lag slik det er skissert inn på vedlagt kart? Eventuelt kva endringar meiner kommunalteknikk som bør gjerast i avgrensinga? Med vennleg helsing. Kai-Rune Bjørke Konsulent Plan, utvikling,byggesak og geodata Telefon: Side162

163 Johnny Berge Frå: Lars Hustad Send: 5. mars :57 Til: Nils Yngve Nupen; Jostein Hånes; Signe Rønnestad Kanstad Kopi: Kai-Rune Bjørke Emne: SV: Grimstadgeila Eg har alt svart Kai-Rune, med gjenpart til NYN og SKR. Mvh Lars Hustad Einingsleiar Frå: Nils Yngve Nupen Send: 5. mars :24 Til: Jostein Hånes; Signe Rønnestad Kanstad; Lars Hustad Kopi: Kai-Rune Bjørke Emne: VS: Grimstadgeila Sektor for kommunalteknisk drift har ingen utbyggingsplanar i Grimstadgeila. Vi har så vidt eg veit ikkje hatt innspel på at vegen burde byggast ut ihht. reg.plan. Kanskje bør saka leggast fram i planforum for drøfting. Inspel frå dokke andre Mvh Nils Yngve Nupen Kommunalsjef Frå: Kai-Rune Bjørke Send: 4. mars :09 Til: Lars Hustad Kopi: Nils Yngve Nupen; Signe Rønnestad Kanstad Emne: Grimstadgeila Eigar av eigedomen 47/53 ynskjer å kjøpe areal av kommunen sin eigedom 48/14. Bakgrunn for dette er at han ynskjer denne parsellen vert lagt til 47/53 og som då kan danne ei sjølvstendig tomt. Grimstadgeila er som ein ser av vedlagt kart ikkje bygd i regulert trase. Spørsmålet frå Hareid kommune som grunneigar til kommunalteknikk, er om det er noko planar for om Grimstadgeila skal byggjast om slik at ho fylgjer regulert trase? Dersom ikkje, kan ein selje areal om lag slik det er skissert inn på vedlagt kart? Eventuelt kva endringar meiner kommunalteknikk som bør gjerast i avgrensinga? Med vennleg helsing. Kai-Rune Bjørke Konsulent Plan, utvikling,byggesak og geodata Telefon: Side163

164 2

165 HAREID KOMMUNE Rådmann SAKSFRAMLEGG Saksnr. 2014/2116 Løpenr. 4895/2015 Klassering K01 Sakshandsamar: Christina Steffensen, Plan, utvikling, byggesak og geodata Utvalsaksnr Utval Møtedato 75/15 Formannskapet Kommunestyret MOTORFERDSEL PÅ SNIPSØYRVATNET / 2014/2116 Tilråding frå rådmannen: Hareid kommunestyre synar til søknad 31. oktober, og ber med dette rådmannen om å førebu sak om innføring av forskrift om motorferdsel på Snipsøyrvatnet. Utskrift til: sakshandsamar for ekspedering Side165

166 Vedlegg: Nr. Namn 1 Ynskje om endring av reglar for motorferdsel på Snipsøyrvatnet Årsmøte - Vedlegg Sak Samandrag av saka: Hareid kommune fekk eit brev frå styret i Snipsøyrvatnet grunneigarlag, datert 31. oktober Bakgrunnen for brevet er at Hareid kommunestyre hadde i møte 7. juni 1984 oppe sak 63/84, og gjorde då følgande vedtak etter tilråding frå rådmannen; Med heimel i 4 i lov , lov om motorferdsel i utmark og vassdrag, vert det ikkje tillat med motorferdsel på Snipsøyrvatnet i Hareid. Bakgrunnen for vedtaket i kommunestyret var at grunneigarlaget for Snipsøyrvatnet 16. oktober 1970 vedtok at motordriven båt ikkje skulle vere tillat å bruke på Snipsøyrvatnet. Forbodet vart respektert inntil sommaren 1983 da ein grunneigar meinte at forbodet ikkje ramma han. I mars 1984 handsame Snipsøyrvatnet grunneigarlag saka og det vart med 10 mot 3 røyster vedteke å be Hareid kommune gjere vedtak om at motorferdsel ikkje skulle vere tillat på Snipsøyrvatnet. Forbodet har stått sidan 1984, og så langt Hareid kommune veit har grunneigarlaget og andre respektert dette forbodet så langt vi kjenner til. Grunneigarlaget vedtok den 23. april 2014 med 12 mot 10 stemmer å be Hareid kommune om å endre reglane for motorferdsel i Snipsøyrvatnet. Grunneigarlaget ynskjer no at det blir lovlig med elektrisk påhengsmotor etter nærare gitte avgrensingar som Hareid kommune finn turvande. Saksopplysningar: Reglane om motorferdsel i vassdrag finn man som nemnt i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag. Hovudregelen for motorferdsel i vassdrag finn man i lovas 3. Her slås det fast at i «vassdrag er motorferdsel ikke tillat, med mindre annet følger av denne lov eller vedtak med hjemmel i lov». I lovas 4 finn man løyve med heimel direkte i lova. I 3. ledd, fyrste setning slås det fast at ferdsel med motorfartøy er tillat på «innsjøer som er 2 kvadratkilometer eller større». Det er på det reine at Snipsøyrvatnet er større enn 2 kvadratkilometer. I sakspapira frå 1984 har teknisk etat oppgitt ei flate på 3,6 kvadratkilometer. Hovudregelen er etter dette at det er tillat med motorferdsel på Snipsøyrvatnet. Tredje ledd set likevel grenser for dette. Her seies det at kommunen likevel «kan bestemme at ferdsel som nemnt helt ellet delvist ikkje skal være tillat». Bruken av ordet «kan» peikar på kommunens rett til å utøve skjønn. Kommunen kan sjølv bestemme om dei ønsker å innskrenke ferdselen eller ikkje. Dersom kommunen bestemmer seg for å innskrenke rettighetane til motorferdsel på Snipsøyrvatnet blir spørsmålet på kva måte dette skal gjerast. Utvalssak nr: Side: 2 av 4

167 Når lova bruka «kan bestemme» så nemnes ikkje forskrift eksplisitt. I lovkommentaren til lovas 4 synast det likevel føresett at kommunane må bruke forskrift for å innskrenke rettighetane til borgerane etter fyrste punktum. Miljøkommune.no, kommunanes veivisar i kommunal miljøforvaltning føresett også at eit slik forbod gis med forskrift. Hovudregelen etter lovas 4 (3), første setning er at grunneigerane og andre har rett til å drive motorferdsel på Snipsøyrvatnet fordi det er «større enn 2 kvadratkilometer». Dersom kommunen vil innskrenke innbyggjaranes rettigheter etter andre setning, vil dette være inngripande i borgaranes rettigheter. Her kommer legalitetsprinsippet inn og krevjar heimel i lov. Et kommunestyrevedtak vil derfor ikkje vere tilstrekkelig heimel. I forvaltningslovens 2(c) defineras forskrift som «et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til et ubestemt antall eller en ubestemt krets med personer». Det typiske med ei forskrift er at ho regulerer med sikte på framtida og for mange under eitt. Her er det Snipsøyrvatnet Grunneigarlag som har kome med henvendinga, men man kan likevel ikkje oversjå det faktum at vedtaket vil ha innverknad på alle som eiger hytter eller grunn, ikkje både no og i framtida, men også alle innbyggjarar som ynskjer å bruke vatnet i rekreasjonsføremål. Eit slikt vedtak om forbod om motorferdsel på Snipsøyrvatnet vil difor ha innverknad på et ubestemt tal eller ubestemt krets med personar. Kommunen har myndighet til å gi forskrifter etter Lov om motorferdsel i utmark, jf motorferdselloven 4. Ved fastsetting av ei lokal forskrift må følgande framgangsmåte fylgjast; 1) Kommunen må ha heimel i lov. 2) Kommunen må vurdere om forskrift bør fastsettast. 3) Kommunen må forhandsvarsle involverte partar om at arbeidet med forskrift er i gang. 4) Kommunen må skrive forslag til forskrift. 5) Kommunen må sende forslaget til forskrift på høyring. 6) Kommunen må eventuelt foreta justeringar, og sende på ny høyring. 7) Forskrifta må vedtakast i kommunestyret. 8) Kunngjør forskrifta i Norsk Lovtidend. Reglane i forvaltningslovas kapittel VII må fylgjast. Vurdering og konklusjon: Rådmannen synar til at vedtaket i kommunestyret frå 1984 ikkje er tilstrekkelig heimel til fortsatt å nekte motorferdsel på Snipsøyrvatnet. Rådmannen rår til at Hareid kommunestyre vedtek å innføre ei ny forskrift for å hindre motorferdsel på Snipsøyrvatnet jf lov om motorferdsel i utmark og vassdrag 4. Folkehelse konsekvensar: Ved å innføre forbod mot motorferdsel på Snipsøyrvatnet vil man ikkje eskalere støynivået på vatnet. Vatnet brukas som rekreasjonsområde for både grunneigarar og innbyggjarar i Hareid kommune. Miljøkonsekvensar: Motorferdsel skal skje på ein slik måte at vi vernar om naturen. Inste delen av Snipsøyrvatnet er naturreservat. Ved å oppretthalde forbodet vil man ivareta naturreservatet og foglelivet på vatnet. Det er vedteke i Kommuneplana at Snipsøyrvatnet skal ha drikkevasskvalitet. Økonomiske konsekvensar: Ikkje vurdert. Beredskapsmessige konsekvensar: Ikkje vurdert. Utvalssak nr: Side: 3 av 4

168 Hareid, Bent Arild Grytten rådmann Christina Steffensen Byggesakshandsamar Utvalssak nr: Side: 4 av 4

169 Side169

170 Årsmøte Vedlegg Sak 8. Forbod mot motorisert ferdsel i Snipsøyrvatnet Til årsmøtet i 2013 reiste medlem i grunneigarlaget Roar Eiken fylgjande sak: Ønskjer med dette å fremme forslag om endring av vedtekter, slik at ein kan nytte elektrisk påhengsmotor på Snipsøyrvatnet. Det har sidan forbod mot motorisert ferdsel vart vedtatt vert ein enorm utvikling kring dette, og slike elektriske påhengsmotorar er i dag miljøvenlige og tilnærma lydlause. Elektriske påhengsmotorar er i dag heilt vanleg å bruke i Norske fiskevatn, og gir for mange ei betre oppleving når ein ferdast på vatnet. Saka vart handsama på Årsmøte 2013, som vedtok å utsetje saka til Årsmøtet 2014 samstundes som ein ba om ei Styrebehandling av saka som førebuing til Årsmøtet Det er i dag eit generelt forbod mot motorisert ferdsel på Snipsøyrvatnet. Dette vart vedteke av Hareid kommunestyre 7.juni 1984, der tilrådinga frå Rådmann (som formannskapet samrøystes tilrådde overfor Kommunestyret) vart vedteke: Med heimel i 4 i lov av nr.82, lov om motorferdsel i utmark og vassdrag, vert det ikkje tillatt med motorferdsel på Snipsøyrvatnet i Hareid. I tillegg vedtok Kommunestyret: Formannskapet får fullmakt til å gje dispensasjon etter 6 i lova 6 i lova seier at Når særlige grunner foreligger, kan kommunen gi tillatelse. Lova kan finnast her: Vedtaket kom mellom anna som resultat av eit brev frå Snipsøyrvatnet grunneigarlag av , som viste til at Årsmøtet 9.mars 1984 med ti mot tre røyster tilrådde at ein innførte eit slikt forbod. Det er altså kommunestyret som kan endre det generelle forbodet som i dag gjeld, mens formannskapet kan gi dispensasjon etter enkeltvedtak. Dersom kommunestyret opphever eller endrer sitt vedtak frå 1984 kan motorferdsel bli tillatt ettersom Snipsøyrvatnet er over 2 km2 (i saksutgreiinga frå 1984 heiter det at arealet er ca 3.6 km2). Kommunestyret kan evt sette vilkår, til dømes avgrense motorferdsel til bruk av elektrisk motor, maksimal størrelse kw/hk, maksimal fart eller liknande. For ordens skuld kan vi også slå fast at sjølv om kommunestyret skulle oppheve forbodet om motorferdsel, vil det framleis vere forbod mot bruk av vannscooter ettersom forskrift om bruk av vannscooter og lignende motordrevne fartøy 4 seier at det er forbod mot bruk av vannscooter i ei sone på 500m frå land i vassdrag (400m i sjø). Det er, slik vi forstår det, ikkje noko punkt i Snipsøyrvatnet som ligg meir enn 500m frå land. Dispensasjon: I praksis har det vore innhenta tillatelse (dispensasjon) frå kommuna vedrørande motorferdsel ved at Rådmannen har innvilga dette etter søknad; i nokre høve i samråd med Styret i grunneigarlaget. Men vi har altså ingen formell rolle i dette. Side170

171 Årsmøte Vedlegg Det er for øvrig uklart for oss om formannskapet formelt har delegert fullmakta til å gi dispensasjon til Rådmannen. Konklusjon: Dersom grunneigarlaget ynskjer ei endring av dagens regelverk kan vi be Hareid kommune om å endre sitt vedtak av 7.juni Dette kan gjerast ved å sende eit brev til kommuna. Grunneigarlaget kan i så fall tilrå kva vilkår ei eventuell endring skal ha (elektrisk, KW, fart etc), men det er heilt og fullt opp til kommunestyret evt å fastsetje slike vilkår. Ein kan derfor heller ikkje sjå bort frå at kommunestyret opphever sitt vedtak av 7. juni 1984 utan å setje nye vilkår. Styret si tilråding: Styret tilrår med tre mot to stemmer at grunneigarlaget ikkje oppmodar Hareid kommune om å endre forbodet mot motorferdsel i Snipsøyrvatnet.

172 HAREID KOMMUNE Rådmann SAKSFRAMLEGG Saksnr. 2013/1391 Løpenr. 5235/2015 Klassering L83 Sakshandsamar: Kai-Rune Bjørke, Plan, utvikling, byggesak og geodata Utvalsaksnr Utval Møtedato 76/15 Formannskapet GANGSTI - SKOLGEMYRANE / PLASSANE / 2013/1391 Tilråding frå rådmannen: Formannskapet vil ikkje gå inn for full utbygging av gangsti mellom vegane Plassane og Melshornvegen. Formannskapet gjev med dette utbyggjar løyve til å nytte kommunal grunn til å etablere trapper mellom bygningane, jamfør vedlegg nr. X. Vilkåra for bruk av gangstiareala må avtalefestast og rådmannen får mynde til å arbeide dette inn i kjøpsavtalen. Utskrift til: sakshandsamar for ekspedering Side172

173 Vedlegg: Nr. Namn 1 Kart og plan Kostnadsoverslag og skisse Samandrag av saka: Hareid kommune gjennomførte grunnerverv og utvikling av bustadfeltet Skolgemyrane / Plassane i Når feltet var ferdig vart det rekna ut refusjon og tomtene vart prisa. Det er ikkje rekna inn i refusjonsberekninga for kostnad til etablering av regulert gangsti. Problemstillinga no vert dermed om Hareid kommune ynskjer at stien vert etablert i samanheng med at Glenn Thoresen byggjer bustader på båe sider av den regulerte stien. Saksopplysningar: Glenn Thoresen har fått byggje til å setje opp to 4-mannbustader på tomtene B7 og B8. Glenn Thoresen har fått Conplan AS til å setje opp eit kostnadsoverslag for etablering av gangsti ved hjelp av diverse trapper. Dette fordi terrenget er svært bratt. Som synt i vedlegg 2, vil dette ha ein kostnad på om lag kr ,- Glenn Thoresen vil ha nytte av trappene mellom bygga, og det er rimelig og for så vidt akseptert at han er med på 1/3 av kostanden. Kostnad for kommunen ved dette alternativet vil såleis vere på kring kr ,- Vurdering og konklusjon: Rådmannen er i tvil om behovet for tilrettelagt gangtilkomst mellom vegane Plassane og Melshornvegen er til stades. Gangvegen Bruageila ligg like ved, ( ca. 250m.) og vil etter rådmannen si vurdering fungere for gåande som ynskjer å ta seg ned frå Melshornfeltet til sentrum. Etablering av gangsti med trapper i regulert trase er sjølvsagt det mest føremålstenlege, men vil etter rådmannen sitt syn ha ein for høg kostnad sett i eit kost/nytte perspektiv. Utbyggjar har nemnt at han ynskjer å etablere dei to trappene mellom bygningane. Rådmannen meiner at dette tiltaket kan aksepterast, då det er med å leggje til rette for den aktivitet som formålet i planen legg opp til. Vilkåra for bruk av gangstiareal må avtalefestast. Rådmannen legg med dette fram sak om gangsti for formannskapet, med tilråding om at ein ikkje vil etablere full utbygging av gangsti mellom vegane Plassane og Melshornvegen, men heller gje utbyggjar løyve til å nytte kommunal grunn til å etablere trapper mellom bygningane. Folkehelse konsekvensar: Omtala i saka Miljøkonsekvensar: Ingen kjende Økonomiske konsekvensar: Kostand omtala i saka Beredskapsmessige konsekvensar: Ingen kjende Hareid, Nils Yngve Nupen Fung. rådmann Kai-Rune Bjørke Leiar Utvalssak nr: Side: 2 av 2

174 Side174

175

176 Side176

177

178 HAREID KOMMUNE Rådmann SAKSFRAMLEGG Saksnr. 2014/416 Løpenr. 5145/2015 Klassering 140 Sakshandsamar: Signe Rønnestad Kanstad, Plan, utvikling, byggesak og geodata Utvalsaksnr Utval Møtedato 77/15 Formannskapet KRAV OM ENDRING AV NFFFA -OMRÅDE I KOMMUNEPLANEN - GRUNNEIGARAR OG ORGANISASJONAR I BRANDAL / 2014/416 Tilråding frå rådmannen: Spørsmålet om endring av NFFFA-sona i kommuneplanen i Brandal til NFFFområde (natur, fiske, ferdsel og friluftsliv) vert å vurdere ved neste rullering av kommuneplanen. Utskrift til: sakshandsamar for ekspedering Side178

179 Vedlegg: Nr. Namn Dato Peder Josvald Brandal m.fl. krav om omregulering av NFFFA-sjøområde i Brandal til NFFF-område (natur, fiske ferdsel og friluftsliv) Kommuneplanen Brandal Båtlag krav om omregulering mellom Brandal sentrum og Karlhaugen frå NFFFA til NFFF Årsmøtevedtak Brandal Idrettslag krav om omregulering mellom Brandal sentrum og Karlhaugen frå NFFFA til NFFF Årsmøtevedtak Brandal Vel årsmøtevedtak , e-post Gjeldande kommuneplan kartutsnitt Brandal sentrum mot Kvitneset Samandrag av saka: Grunneigarar langs Kvitnesvegen v/ Peder Josvald Brandal, Brandal Båtlag, Brandal Idrettslag og Brandal Vel har sendt inn krav til kommunen om endring av kommuneplanen for det som gjeld NFFFA-området i Brandal, der dei krev at området vert endra til NFFF- området Dette inneber at akvakulturføremålet skal takast ut av plan og sjøområde vere prioritert for dei øvrige interessene (natur, fiske, ferdsel og friluftsliv). Det vert vist til kommunestyret sitt avslag på klagen frå Salmar Organic AS i samband med lokalitetsavklaring for akvakulturetablering på lokaliteten Brandal og fylkesmannen si avgjerd i klagesaka der kommunestyret sitt vedtak vart stadfesta. Saksopplysningar Grunneigarar langs Kvitnesvegen, samt Brandal Båtlag, Brandal Idrettslag og Brandal Vel har kravd at kommunen omregulerer sjøområdet mellom Brandal sentrum og Karlhaugen frå NFFFA til NFFF (natur, fiske, ferdsel og friluftsliv). Dette inneber krav om endring av kommuneplanen der avsett lokalitet for fiskoppdrett (akvakultur) skal takast ut. I vedlagde skriv vert m.a. vist til reglane i plan- og bygningslova (pbl) om endring og oppheving av kommuneplanen som har slik ordlyd: «For endring og oppheving av planen gjelder same bestemmelser som for utarbeiding av ny plan. Kommunestyret kan delegere myndighet til å vedta mindre endringer i planen i samsvar med kommunelovens regler. Før det treffes slikt vedtak, skal saken forelegges berørte myndigheter, Jf. forøvrig 1-9.» Kopi av gjeldande kommuneplan som viser den aktuelle NFFFA-sona ligg ved. Dersom kommunen skal opne for ei endring av kommuneplanen no, må det først takast stilling til om endringa er så vesentleg at det må leggast opp ein planprosess som ved utarbeiding av ny plan, eller om endringa kan definerast som «ei mindre endring» og takast opp til handsaming etter ei avgrensa høyring slik det vert praktisert ved mindre endringa i reguleringsplanar. Vurdering og konklusjon: Kommuneplan for Hareid Arealdel er ein overordna langsiktig plan for forvalting av areala både på land og sjø, innanfor kommunen sine grenser. Visjonar og hovudmål i kommuneplanen sin samfunnsdel (2006) er lagt til grunn i arealforvaltinga. I samband med førre rullering av arealdelen vart NFFFA-områda sjø reduserte og avgrensa til område med godkjende oppdrettslokalitetar. Dette også for lokaliteten Brandal. Administrasjonen meiner at kravet om å endre avsett NFFFA område kommuneplanen i Brandal til NFFF-området ikkje kan definerast som mindre vesentleg. Utvalssak nr: Side: 2 av 3

180 Dispensasjonssaka som vert vist til i vedlagde krav om fjerning av lokaliteten for oppdrett i Brandal, var tufta på ei oppdrettsetablering som gjekk langt utover den avsette sona, og då i konflikt med interesser som var prioritert i kommuneplanen og gjennom lovverk. Sjølv om motstanden frå bygdefolk under denne saka var tydeleg på at dei ikkje ynskte den omsøkte etableringa i Brandal, meiner administrasjonen at kravet om fjerning av sona bør vurderast i eit langsiktig perspektiv, basert på ein samla konsensus om samfunnsutviklinga i Hareid, nedfelt i kommuneplanen. Dersom slik endring skal fremjast må det skje i samsvar med plan- og bygningslova sine reglar 11- som ved ny planrullering. I følgje kommunestyret sin vedtekne planstrategi for perioden , er samfunnsdelen satt opp til rullering i Ein vil i denne samanheng også kunne rullere arealdelen, m.a. gjere ei ny vurdering av endringar i kystsona i Brandal. Rådmannen rår såleis til at spørsmålet om fjerne oppdrettslokaliteten Brandal ved å endre NFFFA- sona til NFFF-område ikkje vert imøtekome no, men bør vurderast i samband med rullering av kommuneplanen. Saka vert lagt fram for formannskapet med tilråding i samsvar med dette. Folkehelse konsekvensar: Ingen kjende Miljøkonsekvensar: Ingen kjende Økonomiske konsekvensar: Ingen kjende Beredskapsmessige konsekvensar: Ingen kjende Hareid, Nils Yngve Nupen fung. rådmann Kai Rune Bjørke leiar plan- og utviklingsavdelinga Utvalssak nr: Side: 3 av 3

181 HAREID KOMMUNE Talsmann for underskrivarauev. Peter Josvald Brandal Dd& Kvitnesvegen 151 IIV'irt Brandal 1 6-3a- Lope:r.' (At43 Brandal 10.feb Hareid kommune, Plan, utvikling, byggesaker, geodata Rådhusplassen 5, 6060 Hareid Vedk. omregulering av NFFFA-sjraområdet mellom Brandal sentrum og Karlhaugen I arealdelen av gjeldande Kommuneplan er dette området regulert til akvakultur, NFFFA. Som grunneigarar på landsida av den ovanfor nemnde strekninga, som bygdefolk og representantar for ålmenta sine interesser, krev vi med dette at det sjoområdet som i dag har status som NFFFA vert omregulert til natur, ferdsel, friluftsliv og fiske; NFFF. Desse grunneigarane står med si underskrift bak dette brevet: Johannes Alme, Asbjewg Brandal, Johan Ole Brandal, Sigvald Brandal, Peter Josvald Brandal, Ole Peder Brandal, Hans Petter Brandal, Jorunn Djupvik, H5kon Eliassen, Sigurd Eliassen, Krister Kjellevold, Webjørn Landmark, Arne Lillebo, Arve Royseth,Johan Veiseth Laura Aasmo. Argument: a) P5 denne strekninga har fleire av våre eigedomar tidlegare vore nytta til næringsverksemd og er dag også areal som kan nyttast til det same. Det er uheldig og uakseptabelt med dårlegare tilkomst til naust og sjobuder frå sjosida, og eit alvorleg inngrep i tilfleyts-og strandrett. b)strekninga Brandal sentrum - Kvitneset er ein del av bygda Brandal med bustader og potensiale for nye bustader. c)akvakultur i dette sjoområdet er til stor ulempe for livsmiljo, trivsel og helse for folk som bur her fast, eller har fritidsbustader her, pga stoy frå trafikk,föringssystem og massiv forureining. d)akvakultur i dette sjoområde sperrar bygda si einaste djupvasskai, ei kai og eit område som ligg nær Breisundet og skipsleia. e)at eit sjoområde er regulert til akvakultur her, ser vi som uttrykk for eit forelda syn på plassering av slik næringsverksemd. Anlegga blir i aukande grad plasserte nærare det opne havet. Der kan dei drivast kontinuerleg utan periodisk brakklegging pga av sjukdom og sediment på botnen. Side181

182 f) NFFFA-området i Brandal er for lite til oppdrettsanlegg. Det viste perioden med torskeoppdrett til fulle. Både merder og fortoyingar m5 nødvendigvis kome utanfor og inn i NFFF-området, område for natur, ferdsel, friluftsliv og fiske slik søknaden frå SalMar viser. g)akvakultur i dette området er eit uakseptabelt inngrep både i 5Imenta sin sedvaneforankra rett til bruk av sjoen til fiske og fri ferdsel og i rettane til bereirte grunneigarar og oppsitjarar på land. h) Dette sjoområdet er eit viktig rekreasjonsområde for heile kommunen. Folk har brukt området til fiske og rekreasjon til alle tider. Slik bor det også vere i framtida. Området ligg der klart til 8 brukast. I motsetning til positive aktivitetar som fotball og - friidrett krevst det her ingen kommunale anleggsmillionar. For å summere opp: Som grunneigarar slår vi fast at akvakultur i NFFFA-området i Brandal er eit totalt uakseptabelt inngrep både i vår tilflàts- og strandrett og i allemannsretten, det vil seie 5Imenta sin rett til fri ferdsel, fritt fiske og fri naturoppleving. Vi kan til ei viss grad forst5 at det i si tid vart lagt inn eit NFFFA-område i Kommuneplanen sin arealdel i ei tid då akvakulturnæringa enno hadde ei viss lokal forankring og fordeler, mellom anna i form av lokale arbeidsplassar. Den tid er no forbi. No er det store til dels fleirnasjonale konsern som er aktorar. Distrikta sit att med ulempene medan fortenesta går andre stader. Og 5ra med torskeoppdrett har lært oss mykje om alle dei negative sidene slike anlegg har midt inne i ei bygd. Alt dette er i korte trekk bakgrunnen for at vi krev at Hareid kommune omregulerer NFFFA-området i Brandal til NFFF, område for natur, ferdsel, friluftsliv og fiske. Med helsing Peter Josvald Brandal 4 Kopi: ordforaren i Hareid Hareid formannskap. Vedlegg: underskrifter frå grunneigarane

183 Side183

184 Brandal Idrettslag v/ Erlend Kvalsvik Bakkevegen Brandal Hareid Kommune Rådhusplassen Hareid Krav om omregulering mellom Brandal sentrum og Karlhaugen frå NFFA til NFFF Grunneigarar og organisasjonar i Brandal ved Peter Josvald Brandal sende brev dagsett til Hareid kommune der ein bad om at sjøområdet mellom Brandal sentrum og Karlhaugen i Brandal vert omregulert til natur, ferdsel, friluftsliv og fiske: NFFF. I brevet vert det vist til brev dagsett der Hareid kommune vart oppmoda om ei slik omregulering. Hareid kommune viser i brev av til brevet av og opplyste at merknadene ville verte tekne opp i samband med «ny planstrategi» for perioden Den viste oppsitjarane til i «Plan- og bygningslova av 27. juni 2008 nr. 71» og påpeika at kommunen er lovpålagd å handsame kravet om omregulering. Hareid kommune ved Signe Rønnestad Kanstad svarer og konkluderer slik: «Vi må såleis avvente fylkesmannen si handsaming av klagen frå SalMar før Dykkar krav kan takast opp til handsaming.» Fylkesmannen gjorde endeleg vedtak i klagesaka : «Med heimel i plan- og bygningslova 1-9, jf. Forvaltningslova 34, rundskriv T-2/09 frå Miljøverndepartementet og brev av frå Kommunal- og regionaldepartementet, stadfestar fylkesmannen Haried kommunes vedtak i FSK sak nr. 48/14. Dette vedtaket er endeleg og kan ikkje påklagast vidare, jf. Forvaltningslova 28.» Det har såleis gått over to månader sidan klagen frå SalMar vart endeleg avvist utan at Hareid kommune har følgt opp saka. Framlegg til årsmøtevedtak i Brandal Idrettslag 14. april 2015: Årsmøtet i Brandal Idrettslag krev at Hareid kommune følgjer lovverket og utan vidare utsetjing handsamar kravet frå grunneigarar og organisasjonar i Brandal om omregulering av sjøområdet mellom Brandal sentrum og Karlhaugen til NFFF - slik det kjem fram i brevet dagsett 2. november Leder i Brandal idrettslag Erlend Kvalsvik Side184

185 Side185 file:///c:/ephortepdf/ephortepdfdocproc/ephorte_hareid/128355_fix.html Side 1 av Brandal Vel gjorde fylgjande vedtak på årsmøte onsdag 29. april 2015: Årsmøtet i Brandal Velforeining krev at Hareid kommune følgjer lovverket og utan vidare utsetjing handsamar kravet frå grunneigarar og organisasjonar i Brandal om omregulering av sjøområdet mellom Brandal sentrum og Karlhaugen til NFFF. Vi forventar med dette at Hareid kommune tek tak i saka. Med helsing Annika Brandal leiar, Brandal Vel

186 Side186