DETALJREGULERING FOR BJØRÅNESET GRUSTAK. Planbeskrivelse

Transkript

1 DETALJREGULERING FOR BJØRÅNESET GRUSTAK Plan ID Planbeskrivelse Plankartet er datert Bestemmelsene er datert Planbeskrivelse er datert

2 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING Formål, innhold og detaljeringsgrad i planarbeidet Forslagsstiller Planlegger/konsulent BESKRIVELSE AV OMRÅDET Beliggenhet, planavgrensning og landskap Eiendomsforhold Naturverdier Kulturminner og kulturmiljø Miljøforhold støy og annen forurensning Flom, ras og grunnforhold Folkehelse Landbruk Veg til planområdet PLANSTATUS OG RAMMEBETINGELSER Nasjonale føringer Kommunale planer og føringer PLANPROSESS OG MEDVIRKNING Kunngjøring av igangsatt planarbeid Sammendrag av forhåndsuttalelser med forslagsstillers kommentar BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Reguleringsformål VIRKNING AV PLANFORSLAGET Stedets karakter Forholdet til naturmangfold Forhold til kulturminner og kulturmiljø Forhold til flom, ras og grunnforhold Synlighet Miljøforhold støy og annen forurensning Forholdet til folkehelse Masseressursen ROS-analyse... 19

3 2 1. INNLEDNING 1.1. Formål, innhold og detaljeringsgrad i planarbeidet Formål med planarbeidet er en utvidelse av eksisterende grustak mot sør for å sikre fremtidig uttak av grus med ønsket kvalitet. Eksisterende regulerte områder for grusuttak mot nord og vest, har en kvalitet som ikke gjør disse områdene drivverdige. Disse områdene omreguleres til LNF. Bjøråneset grustak har vært drevet siden 2000, med samme driver. Fra NGU sin kartdatabase «grusdatabasen» er grustaket på Bjøråneset beskrevet som en meget viktig ressurs. Uttaksområdet består av sand og grus, med innslag av grov stein som knuses. Steinmaterialet er godt rundet og består av sterke bergarter som kvartsitt og sparagmitt. Materialet har god kulemølleverdi og brukes i hovedsak til asfaltproduksjon. Oppstartsmøte med kommunen ble avholdt På møtet fremkom det at grunneier er ansatt i, og Åmot kommune vil derfor bli settekommune for behandling av reguleringsplanen. Utvidelsen av grustaket er delvis i strid med overordnet plan, men omfanget av utvidelsen (mengde uttaksmasse og størrelse på regulert uttaksområde) vil ikke utløse krav om konsekvensutredning. Varsling om oppstart av detaljregulering for endring og utvidelse av Bjøråneset grustak ble sendt til registrerte grunneiere, tilstøtende naboer, andre interessenter og offentlige instanser, etter varslingsliste fra, den Annonsering om oppstart av planarbeidet ble kunngjort i avisen Østlendingen Oppstartsvarselet ble i tillegg kunngjort på hjemmesidene til ( og ( Forslagsstiller Forslagsstiller er Mobilgrus AS, Glåmveien 8, 2500 Tynset Planlegger/konsulent Konsulent for planarbeidet er Feste NordØst as, landskapsarkitekter mnla, ved landskapsarkitekt Helge Bakke og landskapsarkitekt Stine Ringnes.

4 3 2. BESKRIVELSE AV OMRÅDET 2.1. Beliggenhet, planavgrensning og landskap Planområdet ligger ca. 13 km nordvest for Koppang sentrum, ca. 7 km sør for Atna sentrum og øst for Rv.3, mellom vegen og elva Glåma. Adkomstvegen til uttaksområdet er via privat veg fra Rv.3 til uttaksområdet. Plangrensa følger vestbredden av Glåma mot øst, eiendomsgrense i sør, skogsområde mot vest og eiendomsgrense i nord. Den nordre delen av det regulerte uttaksområdet er i dag et eksisterende grustak. Trevegetasjonen i fremtidig uttaksområdet (med unntak av travbanen) består av glissen furuskog. Boniteten er lav, og bunndekket består av mose og lyng på skrint humusdekke. Ny reguleringsgrense Eksisterende uttaksgrense Ny uttaksgrense Figur 2.1: Ortofoto som viser ny reguleringsplangrense, eksisterende- og ny uttaksgrense.

5 Eiendomsforhold Grustaket ligger innenfor eiendommen gnr/bnr; 19/ Naturverdier Ifølge «Naturbase» fra Miljødirektoratet, er det ikke registrert arter av nasjonal forvaltningsinteresse, utvalgte naturtyper, verneområder eller Mis-figurer i planområdet. Reguleringen vil ikke gi bortfall av inngrepsfrie naturområder (INON) Kulturminner og kulturmiljø Området er kontrollert mot kulturminnebasen Askeladden. I denne databasen er det ikke registrert kulturminner i området. Det er heller ingen spesielle kulturmiljøer innen planområdet Miljøforhold støy og annen forurensning I tillegg til støy og støv ved knusing og uttransportering av ferdigmasse fra grustaket, finnes det støy fra biltrafikken på Rv.3. Bebyggelsen vest for uttaksområdet (Vangen-fritidsbebyggelse) og de to gårdsbrukene (Glåmstad og Vestad) sør for uttaksområdet, opplever ikke støy og støv fra grustaket som spesielt forurensende eller negativt for dem Flom, ras og grunnforhold Ifølge registreringer på NVE-skrednett, er det ikke registrert aktsomhet for snøskred og steinsprang. De østlige delene av uttaksområdet er vist med aktsomhetsområde for flom. Figur 2.2: Utsnitt fra NVE-skrednett viser dette at de østlige delene av uttaksområdet ligger innenfor aktsomhetsområde for flom.

6 5 Grunnlaget for aktsomhetsområdene for flom (jf. Fig 2.2) baserer seg på en statistisk analyse av historiske flommer, elvas topografi og hydraulisk modellering som beregner vannstander ved ulike flomstørrelser. Ut fra de beregna vannstandene finnes så det vanndekte arealet, ved bruk av en digital terrengmodell i GIS. Primært er det oversvømt areal som følger av naturlig høy vannføring som kartlegges. Aktsomhetsområder må avklares nærmere, når bygging eller tiltak skal foregå i disse områdene. Fra NGU sin kartdatabase «grusdatabasen» er grustaket på Bjøråneset beskrevet som en meget viktig ressurs. Uttaksområdet består av sand og grus, med innslag av grov stein som knuses. Steinmaterialet er godt rundet og består av sterke bergarter som kvartsitt og sparagmitt. Materialet har god kulemølleverdi og brukes i hovedsak til asfaltproduksjon. Figur 2.3: Kart fra NGU som viser oversikt for grusforekomstens utstrekning Folkehelse Planområdet og tilgrensende områder benyttes i liten / ingen grad til utøvelse av friluftsliv. Områdene langs elva Glåma, på utsiden av uttaksområdet, benyttes sporadisk til utøvelse av stangfiske Landbruk Planområdet, og de omkringliggende områdene, benyttes i skogbruks-sammenheng.

7 Veg til planområdet Det finnes en eksisterende og godkjent avkjøring til dagens uttaksområde fra Rv.3. Denne avkjøringen vil brukes ved den videre driften av uttaket. 3. PLANSTATUS OG RAMMEBETINGELSER 3.1. Nasjonale føringer Forurensningsforskriften Kapittel 30: Forurensninger fra produksjon av pukk, grus, sand og singel For bedrifter som produserer pukk, grus, sand og singel gjelder forurensningsforskriftens kapittel 30. For produksjon av pukk, grus, sand og singel er det krav til skjerming og støvdempende tiltak, herunder at borerigger skal ha støvavsug med rensing. Utstyr skal være innebygget eller ha vannpåsprøyting. Det er satt grenser for støvnedfall og utslipp av suspendert stoff til vann, og det er krav som gjelder resipienten. Bedriftene har støykrav, og skal gjøre målinger og føre journal. Vurdering Tiltaket skal forholde seg til forurensingsforskriften. Rikspolitiske retningslinjer (RPR) for samordna areal- og transportplanlegging Hensikten med retningslinjene er å oppnå bedre samordning av arealplanlegging og transportplanlegging. Arealbruk og transportsystem skal samordnes slik at tyngden av ny bebyggelse konsentreres til tettsteder slik at en større del av ulike reisemål kan nås til fots eller med sykkel, og at mest mulig av ny bebyggelse konsentreres til områder med god kollektivdekning. Det skal legges til rette for mest mulig effektiv, trygg og miljøvennlig transport, slik at transportbehovet kan begrenses. Det bør tilstrebes klare grenser mellom bebygde områder og landbruks-, natur og friluftsområder. En bør søke å samle naturinngrepene mest mulig. Vurdering: Uttaket ligger ca. 13 km nordvest for Koppang sentrum og ca. 7 km sør for Atna sentrum. Uttak har en sentral beliggenhet i forhold til leveranse av grusmasser og asfalt for vegvedlikehold av Rv.3. Det er ikke nødvendig med opparbeidelse av nye transportveger i forbindelse med utvidelsen av grustaket. Nytt naturinngrep vil være i forlengelsen av det eksisterende grusuttaket Kommunale planer og føringer Detaljreguleringen er delvis i henhold til gjeldende kommuneplan. Oppstartsmøte med kommunen ble avholdt Utvidelsen av grustaket er delvis i strid med overordnet plan, men omfanget av utvidelsen vil ikke utløse krav om konsekvensutredning.

8 7 4. PLANPROSESS OG MEDVIRKNING 4.1. Kunngjøring av igangsatt planarbeid Det er gjennomført oppstartsmøte mellom Feste NordØst, og Åmot kommune (som er settekommune) den De krav som følger plan- og bygningsloven vedrørende kunngjøringer og varsling er fulgt. Varsel om oppstart av reguleringsarbeid, ble sendt til registrerte grunneiere, tilstøtende naboer, andre interessenter og offentlige instanser, etter varslingsliste fra Stor-Elvdal kommune, den I tillegg ble det annonsert i avisen Østlendingen , samt på Feste- og kommunens nettsider. Frist for uttalelser var satt til Totalt er det mottatt 5 merknader, hvor alle er fra offentlige instanser Sammendrag av forhåndsuttalelser med forslagsstillers kommentar (Se vedlegg nr. 1 Forhåndsuttalelser etter varsel om oppstart) Offentlige: Direktoratet for mineralforvaltning (DMF), i brev av DMF viser til at uttaket drives på en forekomst som er gitt kategorien «Meget viktig» av NGU. Det forventes at det i planbeskrivelsen gis en grundig beskrivelse av ressursen som tas ut, totalt- og utvinnbart volum, estimert årlig uttak, kvalitet og bruksområder, samt markedet på kort- og lang sikt. DMF ber også om en vurdering av utnyttelse for grusressursene utenfor reguleringsplanens avgrensing, samt mulighet for framtidig uttak utenfor det regulerte området. DMF påpeker at drift, avslutning og istandsetting av grustaket er forhold som fastsettes i driftsplanen, og at dette ikke er nødvendig å ta med i reguleringsplanen. Uttaksområdet bør skjermes for å redusere innsyn og støy- og støvvirkninger. Samlet uttak på over m3 masse krever konsesjon og det er krav om utarbeidelse av driftsplan. Forslagsstillers kommentar: Planbeskrivelsens pkt. 6.8 gir en beskrivelse av ressursen, uttaksmengder og marked, samt tilliggende grusressurs utenfor det regulerte området. Når reguleringsplan er vedtatt, vil det utarbeides en driftsplan og det vil bli søkt om driftskonsesjon.

9 8 Hedmark fylkeskommune, i brev av Fylkesdirektøren forutsetter at planarbeidet skjer i henhold til overordnet lov- og planverk, og i god dialog med kommunen og øvrige berørte parter. Det er ikke registret noen nyere tids kulturminner eller kjente automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. Eventuelle funn skal sendes til Hedmark fylkeskommunes kulturminneavdeling. Forslagsstillers kommentar: Dialog med kommunen og øvrige parter er gjennomført i planprosessen. Fylkesmannen i Hedmark, i brev av Fylkesmannen forutsetter at forslag til reguleringsplan vil bli utarbeidet i hovedsak i tråd med overordnet plan. Det påpekes at mulige effekter av tiltaket blir godt vurdert gjennom planprosessen, spesielt knyttet til konsekvenser for omkringliggende bebyggelse. Fylkesmannen forutsetter at planforslaget setter klare krav til uttaksgrenser, istandsetting og etterbruk. Det må gjøres rede for atkomst, støy, avrenning og støv. Videre må det sikres skjerming av uttaksområdet og en effektiv tilbakeføring eller tilrettelegging for annen bruk. Istandsetting etter endt uttak skal omfattes av planen. Det forutsettes at ved mottak av returmasser at disse er rene, og brukes til en planlagt istandsetting av området. Fylkesmannen forutsetter at det avsettes en vegetasjonssone mot Glåma og at allmennhetens frie ferdsel forbi massetaket ikke hindres. Videre henviser Fylkesmannen til ulike nasjonale forventinger og mål, knyttet til reguleringsplanarbeidet. Forslagsstillers kommentar: Innspillene fra Fylkesmannen i Hedmark er tatt med i planforslaget. NVE, i brev datert NVE viser til nylig korrespondanse ifm. behandling av driftskonsesjon for Bjøråneset grustak og krav til sikkerhet mot flom og erosjon. Uttaksområdet ligger inntil en elvestrekning som er svært isgangutsatt. Planområdet har en beliggenhet i forhold til elva som gjør at vannmasser, både i en flomsituasjon og en isgangsituasjon, kan bryte gjennom skråningen mot elva og inn i grustaket. NVE vurderer at det er vesentlig å sette igjen en tilstrekkelig bred sone mot elva, og at uttaksområdet ikke legges for lavt i terrenget i forhold til elva.

10 9 Forslagsstillers kommentar: Planbeskrivelsens pkt. 6.4 synliggjør og beskriver forholdene knyttet til uttaket og sone / sikring mot elva. Statens vegvesen, i brev datert Statens vegvesen påpeker at virkningene på veg og trafikk, som følge av endringen og utvidelsen av planen for massetaket, må belyses i planbeskrivelsen. Det forutsettes at dagens felles avkjørsel fra Rv.3 opprettholdes. Statens vegvesen ber om at det tas inn som et krav i planbestemmelsene om fast dekke på deler av atkomstvegen (nærmest avkjøringen til Rv.3). Statens vegvesen påpeker at byggegrense er 50 m, målt fra vegens midtlinje, og ber om at den legges inn i planen med krav om at det ikke tas ut masser mellom riksvegen og byggegrensen. Forslagsstillers kommentar: Utvidelsen av planområdet vil ikke endre trafikkforholdene knyttet til grusuttaket. Trafikkmengden vil variere, på lik linje som i dag, knyttet til omfanget av driften i Bjøråneset grustak. Krav om fast dekke, knyttet til eksisterende avkjørsel fra Rv.3, er tatt med i planbestemmelsenes 4. Byggegrense på 50 m fra midtlinje til Rv3, blir liggende i LNF område i planen. Det vil således ikke bli tatt ut masser mellom riksvegen og byggegrensen.

11 10 5. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET 5.1. Reguleringsformål Totalt regulert areal er på 394,2 daa, hvorav 175,3 daa er arealer til nåværende og fremtidig uttaksområde. En detaljert oversikt over alle reguleringsformålene framgår i tabellen nedenfor. Figur 5.1: Reguleringsformål i planen Hovedformål Underformål Benevnelse SOSIkode Areal (daa) Bebyggelse- og anlegg Masseuttak - grus BSM ,3 daa Sum 175,3 daa Samferdselsanlegg og tek.infrastr. Veg - privat SV ,0 daa Sum 2,0 daa Grønnstruktur Vegetasjonsskjerm GV ,6 daa Sum 59,6 daa LNF-områder LNF - skogbruk LSK ,2 daa Sum 157,2 daa Samlet areal 394,2 daa Figur 5.2: Utsnitt av reguleringsplanforslaget med bl.a. uttaksområde, skjermingssoner, LNF-områder og adkomstveg.

12 11 Masseuttak - grus: BSM1 omfatter dagens uttaksområde og utvidelsen av grustaket mot sør. Uttaksområdet vil ta i bruk områder som i hovedsak består av den eksisterende travbanen og furuskog. Når grustaket er ferdig uttatt, skal dette arronderes, revegeteres og tilbakeføres til skogbruksformål. Veg - privat: SV1-2 omfatter de eksisterende adkomstvegene til dagens grustak, travbanen og skogteiger. Reguleringen stadfester eksisterende situasjon. Vegetasjonsskjerm: GV1 omfatter skjermingssonen mellom uttaksområdet og tilliggende arealer. De tilliggende arealene består i hovedsak av skogområder. Skjermingssonen skal sikre best mulig skjerming av uttaksområdet så lenge dette er i drift. Når driften er avsluttet, skal områdene inngå i de omkringliggende formål LNF- skogbruk. LNF - skogbruk: LSK1 omfatter skogområdene øst, nord og vest for uttaksområdet. Reguleringen stadfester dagens arealbruk. 6. VIRKNING AV PLANFORSLAGET 6.1. Stedets karakter Uttaket blir en utvidelse og videreføring av dagens uttaksområde mot sør. Utvidelsen vil ta i bruk område opparbeidet som travbane og områder som er skogkledte. Terrenget mot sør fremstår som forholdsvis flatt. Ferdig uttatt og istandsatt uttaksområde vil avsluttes mot tilgrensende terreng. Overgangene skal tilpasses tilgrensende terreng med en helning på 1:2 til 1:3. Ferdig arrondert og revegetert vil området inngå i de omkringliggende skogsområdene Forholdet til naturmangfold Uttaket vil ikke gi store konsekvenser for naturmangfoldet. Det er heller ingen konflikter med viltinteresser (beite for elg og rådyr). Se vedlegg nr2-vurdering av naturmangfold Forhold til kulturminner og kulturmiljø Det er ikke registrert automatisk fredete kulturminner eller spesielle kulturmiljøer innen planområdet Forhold til flom, ras og grunnforhold Eksisterende og fremtidig uttaksområde for grus er ikke flomutsatt. Det finnes heller ingen kjente kildeutspring eller grunnvannsforekomster i uttaksområdet.

13 12 Eksiterende terreng, øst for uttaksområdet, er en bratt skogbevokst skråning ned mot elvekant/elvebredd (se.fig. 6.1). Figur 6.1: Ortofoto med regulert uttaksgrense (rød linje) og snittlinjer (hvite linjer).

14 13 Uttaksgrense i nord (ved snittlinje F-F1) ligger på kotehøyde 321, mens elvebredden ligger på kotehøyde 307. Høydeforskjellen fra elvekant til uttaksgrense er 14 m. Vegetasjonen i skråningen vil ikke berøres av grusuttaket. Uttaksgrense ved snittlinje D-D1 ligger på kotehøyde 323, mens elvebredden ligger på kotehøyde 306. Høydeforskjellen fra elvekant til uttaksgrense er 17 m. Vegetasjonen i skråningen vil ikke berøres av grusuttaket. Uttaksgrense i sør (ved snittlinje B-B1) ligger på kotehøyde 321, mens elvebredden ligger på kotehøyde 305. Høydeforskjellen fra elvekant til uttaksgrense er 16 m. Vegetasjonen i skråningen vil ikke berøres av grusuttaket. Figur 6.2: Snitt D-D1 viser bunn fullt uttak ned til kotehøyde 316. Elvekanten (D1) ligger på kotehøyde 306. Avstand fra elvekanten til grustakets uttaksgrense er ca. 80 m. Området mellom elvekant og uttaksgrense er vegetasjonsdekt med lauvfellende trær og bartrær. Glåma går i kurve forbi uttaksområdet, og grustaket ligger i innersving av elva. Dette medfører at elva ikke er eroderende i dette området. Figur 6.3: Snitt D-D1 viser ferdig uttatt, istandsatt og revegetert grustak, hvor bunn uttak har kotehøyde 316. Overgangen fra uttaksområde til sideterreng, ferdig istandsatt, gis en helning på 1:2 til 1:3.

15 14 Figur 6.4: Snitt C-C1 viser bunn fullt uttak ned til kotehøyde 316. Elvebredden (C1) ligger på kotehøyde 306. Avstand fra elvekanten til grustakets uttaksgrense er ca. 96 m. Området mellom elvekant og uttaksgrense er vegetasjonsdekt med lauvfellende trær og bartrær. Glåma går i kurve forbi uttaksområdet, og grustaket ligger i innersving av elva. Dette medfører at elva ikke er eroderende i dette området. Figur 6.5: Snitt C-C1 viser ferdig uttatt, istandsatt og revegetert grustak, hvor bunn uttak har kotehøyde 316. Overgangen fra uttaksområde til sideterreng får helning på 1:2 til 1:3. Figur 6.6: Snitt B-B1 viser bunn fullt uttak ned til kotehøyde 316. Elvebredden(B1) ligger på kotehøyde 305. Avstand fra elvekanten til grustakets uttaksgrense er ca.143 m. Området mellom elvekant og uttaksgrense er vegetasjonsdekt med lauvfellende trær og bartrær, samt bebyggelsen / gårdsplassen til gården Glomstad. Glåma går i kurve forbi uttaksområdet, og grustaket ligger i innersving av elva. Dette medfører at elva ikke er eroderende i dette området.

16 15 Figur 6.7: Snitt B-B1 viser ferdig uttatt, istandsatt og revegetert grustak, hvor bunn uttak har kotehøyde 316. Overgangen fra uttaksområde til sideterreng får helning på 1:2 til 1:3. Reguleringen av uttaksområdet for grus, vil sette igjen tilstrekkelig med areal mellom uttaksgrensa mot øst og elvekanten. Dette området vil ikke berøres av uttaket, og dette medfører at den eksisterende vegetasjonen i området vil bestå slik den er i dag. Sone mellom elv og uttak ved snittmarkering F1, har en bredde på ca. 68 meter. Ved snittmarkering E1 har sonen en bredde på ca.38 meter. Snittene omfatter dagens uttaksområde, som i hovedsak er ferdig uttatt og det er startet opp med istandsetting av områdene mot uttaksgrensa i øst. For videre uttak av grus mot sør, vil sonen mellom elva og uttaksområdet variere mellom ca.80 meter og ca.140 meter. Konklusjon: Vi vurderer det slik at den regulerte urørte sonen mellom uttaksområde og elva har tilstrekkelig bredde i forhold til flom og isgang i Glåma. Siden uttak av grus startet i år 2000 og fram til i dag, har det ikke vært problemer knyttet til flom eller isgang i Glåma. Det har heller aldri vært problemer med vannansamling i uttaksområdet Synlighet Uttaksområdet vil ikke være synlig fra Rv3, da vil være en gjenstående vegetasjonsskjerm / skog, som på det smaleste er ca. 130 meter. I tillegg ligger uttaket ca. 10 meter lavere enn Rv3. Fra elva og elvebredden vil uttaket ikke være synlig, da det er regulert en sone med vegetasjonsskjerm / skog mellom elva og uttaksområdet, samt at det er stor høydeforskjell fra elvebredden og opp til uttaksområdet. Uttaket vil heller ikke være synlig fra bebyggelsen på gården Glomstad. Nærmeste bolighus på gården vil ligge ca. 50 meter fra uttaksgrensen, og ca. 9 meter lavere enn uttaksgrensen til grustaket (se fig. 6.8 side 16).

17 16 Figur 6.8: Snitt B-B1 viser at uttaksområdet ligger ca. 50 meter fra nærmeste bolighus på gården Glomstad. Bebyggelsen ligger ca. 9 meter lavere enn topp grusuttak. Området mellom uttaket og bebyggelsen er regulert til vegetasjonsskjem, som vil ivareta den eksisterende vegetasjonen Miljøforhold støy og annen forurensning Vest for Rv3 og ca. 250 m fra uttaksområdet finnes Vangen med tre hus, som brukes som hytter. Det er etablert en støyvoll mellom Rv3 og bebyggelsen. Støyvollen skjermer for trafikkstøyen fra Rv3. Uttaksområdet ligger ca. 11 meter lavere enn Vangen. Dette, sammen med avstanden (ca.250 meter) og den opparbeidete støyvollen, gjør at fritidsbebyggelsen ikke blir påvirket av støy fra grusuttaket. Nærmest sørlige uttaksgrense finnes gården Glomstad. Nærmeste bolighus blir liggende ca. 50 meter fra uttaksgrensen. Rv3 Vangen Uttaksområde Glomstad

18 17 Figur 6.9: Kartet viser bebyggelsen som ligger i nærheten av uttaksområdet til Bjøråneset grustak. Bunn uttak i eksisterende uttaksområde ligger på ca. kote 316. Massene under dette nivået består av sand og siltige masser som ikke er drivverdige. Uttaket videre mot sør vil fortsette på kote 316 fram til uttaksgrensa. Dette medfører at stuffen (med høyde 8-10 meter) vil gi en meget god støyskjerm mellom uttaket og bebyggelsen på gården Glomstad (ligger på kote 313). Figur 6.10: Figuren viser utsnitt fra snitt A-A1(jf. fig. 6.1 s.12) og viser prinsippet for uttak av grus som vil foregå fra ca. kote 316. Dette gir en stuff på ca meter. Stuffen vil gi en meget god støyskjerming av aktiviteten i grustaket. Figur 6.11: Figuren viser utsnitt fra snitt B-B1(jf. fig. 6.1 s.12) og viser prinsippet for uttak av grus som vil foregå fra ca. kote 316. Dette gir en stuff på ca meter. Stuffen vil gi en meget god støyskjerming av aktiviteten i grustaket i forhold til boligbebyggelsen på gården Glomstad. De røde pilene viser at støy fra uttaket vil dempes av stuffen og vegetasjonen og «gå over» bebyggelsen på gården.

19 18 Gården Glomstad blir liggende med naturlig terrengskjerming mellom gården og uttaket. Bunn uttak vil være kote 316, mens gården ligger på kote 313. Støy fra dagens uttak er knapt registrerbar, og dette vil være tilsvarende for den fremtidige utvidelsen av uttaket. Støv fra uttaksområdet kan forekomme i tørt vær ved kjøring på atkomstvegen. Støvdemping i dag foregår med salting og vanning av grusvegen. Dette avdempende tiltaket vil videreføres for den fremtidige driften. Knuseverk som benyttes har støvavsug og dette hindrer støving i området Forholdet til folkehelse Planområdet og tilgrensende områder benyttes i liten / ingen grad til utøvelse av friluftsliv. Områdene langs elva Glåma, på utsiden av uttaksområdet, benyttes sporadisk til utøvelse av stangfiske. Området sikres i reguleringsplan ved at disse områdene reguleres til vegetasjonsskjerm og LNF-skogbruk Masseressursen Figur 6.12: Figuren viser kart fra NGU sin kartdatabase hvor grusressursen er vist med stiplet grense (usikker avgrensning). Regulert uttaksgrense er vist med svart strek (innenfor lysegult område). Fra NGU sin kartdatabase «grusdatabasen» er grustaket på Bjøråneset beskrevet som en meget viktig ressurs. Uttaksområdet består av sand og grus, med innslag av grov stein som knuses. Steinmaterialet er godt rundet og består av sterke bergarter som kvartsitt og sparagmitt. Materialet har god kulemølleverdi og brukes i hovedsak til asfaltproduksjon.

20 19 Figur 6.13: Analyse fra NGU sin kartdatabase viser at verdiene for LA, Micro Deval og Kulemølle tilfredsstiller kravene til asfaltproduksjon for veger i Østerdalen. Beregnet uttaksmengde viser et mulig totalt uttak på ca m3 fast masse. Med et forventet årlig uttak på ca m3 fast masse, vil uttaket utgjøre en viktig grusressurs ca. 90 år fram i tid. Markedet for massene er i dag asfaltproduksjon og bygg- og anleggsbransjen, samt bæreog toppdekkdekke for grusveger og skogsbilveger. Fremtid marked antas å være det samme som dagens marked. Jf. Fig. 6.12, side 18, viser denne et større område for grusressursen sør, øst, vest og nord for regulert uttaksområde. Eksisterende reguleringsplan har regulert et større uttaksområde mot nord til teiggrensa for eiendommen, samt mot vest til 50 meter fra midtlinje Rv3. I forbindelse med dagens drift viser det seg at massene mot nord og vest blir mer finkornet og med stort innslag av siltige masser. Disse massene er lite drivverdige. Derfor gis dette reguleringsplanforslaget en uttaksgrense som omfatte områder med drivverdige og salgbare grusmasser. Grusressursen mot øst og elva blir ikke regulert for uttak, da NVE krever en god buffer mot elva for å sikre uttaksområdet mot mulig elveflom og isgang. Grusressursene mot sør omfatter gårdsbebyggelse og dyrkamark og er således ikke aktuell for uttak av grus ROS-analyse Risiko og sårbarhetsanalyse for planforslaget er beskrevet i eget vedlegg nr. 3.