DETALJREGULERING FOR KAASEN GRUSTAK. Planbeskrivelse. Tolga kommune

Transkript

1 DETALJREGULERING FOR KAASEN GRUSTAK Planbeskrivelse Plankartet er datert Bestemmelsene er datert Planbeskrivelse er datert

2 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING Formål, innhold og detaljeringsgrad i planarbeidet Forslagsstiller Planlegger/konsulent BESKRIVELSE AV OMRÅDET Beliggenhet, planavgrensning og landskap Eiendomsforhold Naturverdier Kulturminner og kulturmiljø Miljøforhold støy og annen forurensning Flom, ras og grunnforhold Folkehelse PLANSTATUS OG RAMMEBETINGELSER Nasjonale føringer Kommunale planer og føringer PLANPROSESS OG MEDVIRKNING Kunngjøring av igangsatt planarbeid Sammendrag av forhåndsuttalelser med forslagsstillers kommentar BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Reguleringsformål VIRKNING AV PLANFORSLAGET Stedets karakter Forholdet til naturmangfold Forhold til kulturminner og kulturmiljø Forhold til flom, ras og grunnforhold Miljøforhold støy og annen forurensning Forholdet til folkehelse Landskapsbildet Masseressursen Istandsetting og etterbruk ROS-analyse... 16

3 2 1. INNLEDNING 1.1. Formål, innhold og detaljeringsgrad i planarbeidet Formål med planarbeidet er å sikre utvidelse av eksisterende grustak, og fremtidige utviklingsmuligheter for uttak av grusmasser fra Kaasen grustak. Grustaket har vært drevet siden 1992 av dagens driver. Årlig grusuttak ligger i gjennomsnitt på ca m3. Fra NGU`s grus og pukkdatabase er massene i uttaket beskrevet som en breelvavsetning, som består av sand og grus. Massetaket har en maksimal høyde (stuff) på 4-5 meter, og består av sand og grus med en del stein. Forekomsten er klassifisert som en viktig forekomst. I tillegg er massetaket viktig for å dekke lokale behov. Den knuste grusen er meget godt egnet som topplag for grusveger og som forsterkningslag for plasser og veger. Oppstartsmøte med kommunen ble avholdt På møtet fremkom det at uttaksområde som var angitt i kommuneplan for Tolga , ble videreført i kommuneplan vedtatt i Angitt/ avsatt område viser ikke nøyaktig avgrenset arealfigur i gjeldende kommuneplan, i forhold til dagens uttak. Det ble fra kommunens side konkluderte med at planen ikke utløser krav til konsekvensutredning etter forskrift om KU. Varsling om oppstart av detaljregulering for Kaasen grustak ble sendt til berørte og tilstøtende grunneiere, samt offentlige myndigheter etter mottatt varslingsliste fra, den Forslagsstiller Forslagsstiller er Kaasen Maskindrift, Hodalen, 2540 Tolga Planlegger/konsulent Konsulent for planarbeidet er Feste NordØst as, landskapsarkitekter mnla, ved Helge Bakke landskapsarkitekt mnla og Anja Øren Ryen arealplanlegger.

4 3 2. BESKRIVELSE AV OMRÅDET 2.1. Beliggenhet, planavgrensning og landskap Planområdet ligger ca.14 km sørøst for Tolga sentrum og ca.2,3 km sørøst for Hodalen sentrum, på østsiden av Fv26. Privat adkomstveg til uttaksområdet er opparbeidet med avkjørsel fra fylkesvegen. Plangrensa følger i hovedsak eiendomsgrensen til eiendom gnr 66/bnr 13, samt deler av eiendomsgrensen for Fv26. Tilgrensende til fylkesvegen er det i dag dyrkamark. Nordøst for jordet finnes dagens grusuttak. Topografien består av svakt stigende terreng mot nord, med innslag hauger og flatere partier, samt åpen jorddekt fastmark. Sør i planområdet består skogen i hovedsak av furu, mens nord i planområdet er det hovedsakelig lauvskog hvor bjørk dominerer. Skogboniteten er lav. Dyrkamarka (jordet) i sør benyttes til grasproduksjon. Skogområdene benyttes i dag i svært liten grad til husdyrbeite. Figur 2.1: Oversiktskart som viser grustakets beliggenhet, med reguleringsplangrense (rød stiplet linje), området for den eksisterende dyrkamarka og det eksisterende grustaket (ca. 6 daa), samt utvidelsesområde for fremtidig grusuttak (ca.74 daa) Eiendomsforhold Grusuttaket ligger innenfor eiendommene gnr/bnr; 66/13.

5 Naturverdier Figur 2.2: Kart fra Naturbase som viser registrert naturtypeområde. Grense reg.plan Hodalen landskapsvernområde BN Ifølge Miljødirektoratets «Naturbase» grenser et naturtypeområde, naturbeitemark (BN ), inn mot plangrensa i sørøst. På sørsiden av Fv26 finnes Hodalen landskapsvernområde ( ). I tillegg ligger hele planområdet innen verneplan for vassdrag Trysilelva (ID 311/1). I følge «Miljostatus.no» ligger planområdet innenfor forvaltningsområde for gaupe Kulturminner og kulturmiljø Området er kontrollert mot kulturminnebasen Askeladden. I denne basene er det ikke registrert kulturminner i området. Det er gjennomført arkeologisk undersøkelser av området, og det er ikke påvist automatisk fredete kulturminner. Det er heller ingen spesielle kulturmiljøer innen planområdet Miljøforhold støy og annen forurensning Med unntak av støy og støv ved knusing og uttransportering av ferdigmasse fra grustaket, finnes ingen annen kjent forurensing i området. De nærliggende fritidsboligene opplever ikke støy og støv fra grustaket som spesielt forurensende eller negativt for dem Flom, ras og grunnforhold Ifølge registreringer i skredatlas.no, er det ikke registrert rasfare i området. Det er ikke registret grunnvannsforekomster innen eksisterende grusuttak, og det forventes ikke grunnvannsforekomster i området som inngår i utvidelsen av grustaket. Databaseløsningen fra NGU; «Grus og pukk» viser at eksisterende grustak (se side 5), og område for fremtidig grusuttak, ligger innenfor et området med breelvavsetning. I tillegg er forekomstens betydning som ressurs klassifisert som viktig.

6 5 Figur 2.3: Kart fra NGU, med oversikt over løsmassene i området Folkehelse Planområdet og tilgrensende områder benyttes i liten grad til utøvelse av friluftsliv. 3. PLANSTATUS OG RAMMEBETINGELSER 3.1. Nasjonale føringer Forurensningsforskriften Kapittel 30: Forurensninger fra produksjon av pukk, grus, sand og singel For bedrifter som produserer pukk, grus, sand og singel gjelder forurensningsforskriftens kapittel 30. For produksjon av pukk, grus, sand og singel er det krav til skjerming og støvdempende tiltak, herunder at borerigger skal ha støvavsug med rensing. Utstyr skal være innebygget eller ha vannpåsprøyting. Det er satt grenser for støvnedfall og utslipp av suspendert stoff til vann, og det er krav som gjelder resipienten. Bedriftene har støykrav, og skal gjøre målinger og føre journal. Vurdering Tiltaket skal forholde seg til forurensingsforskriften. Rikspolitiske retningslinjer (RPR) for samordna areal- og transportplanlegging Hensikten med retningslinjene er å oppnå bedre samordning av arealplanlegging og transportplanlegging. Arealbruk og transportsystem skal samordnes slik at tyngden av ny bebyggelse konsentreres til tettsteder slik at en større del av ulike reisemål kan nås til fots eller med sykkel, og at mest mulig av ny bebyggelse konsentreres til områder med god kollektivdekning. Det skal legges til rette for mest mulig effektiv, trygg og miljøvennlig transport, slik at transportbehovet kan begrenses. Det bør tilstrebes klare grenser mellom bebygde områder og landbruks-, natur og friluftsområder. En bør søke å samle naturinngrepene mest mulig. Vurdering: Uttaket ligger sentrumsnært i Hodalen, og har en sentral beliggenhet i forhold til leveranse av masser til omkringliggende områder. Det er ikke nødvendig med opparbeidelse av nye transportveger i forbindelse med utvidelsen av grustaket.

7 Kommunale planer og føringer Oppstartsmøte med kommunen ble avholdt På møtet fremkom det at uttaksområde som var angitt i kommuneplan for Tolga , ble videreført i kommuneplan vedtatt i Angitt/ avsatt område viser ikke nøyaktig avgrenset arealfigur i gjeldende kommuneplan, i forhold til dagens uttak. I følge kommuneadministrasjonen får denne feilen ingen konsekvens for planforslaget, da en utvidelse blir liggende innenfor et område med viktig grusavsetning (jf. pkt.2.6 og fig. 2.3). 4. PLANPROSESS OG MEDVIRKNING 4.1. Kunngjøring av igangsatt planarbeid Det er gjennomført oppstartsmøte mellom Feste NordØst og den De krav som følger plan- og bygningsloven vedrørende kunngjøringer og varsling er fulgt. Varsel om oppstart av reguleringsarbeid, ble sendt til offentlige instanser, grunneiere og naboer (hytteeiendommer) I tillegg ble det annonsert i avisen Arbeidets Rett ( ), samt på Feste- og kommunens nettsider. Frist for uttalelser ble satt til Totalt er det mottatt 7 merknader, hvor alle er fra offentlige instanser Sammendrag av forhåndsuttalelser med forslagsstillers kommentar (Se vedlegg nr. 1 Forhåndsuttalelser etter varsel om oppstart) Offentlige: Sametinget, brev av Sametinget kjenner ikke til at det er registrert automatisk freda samiske kulturminner i det omsøkte området. De minner om det generelle aktsomhetsansvaret, og at dette bør fremgå av reguleringsbestemmelsene. Forslagsstillers kommentar: Innspillet er etterkommet og er inntatt i planbestemmelsenes 2.1. NVE, ved brev datert NVE påpeker at dersom massetaket antas å kunne påvirke grunnvannsstanden i området, må dette undersøkes nærmere med hensyn på konsekvenser og eventuelt avbøtende tiltak. Forslagsstillers kommentar: Det er ikke påvist grunnvann eller kildeutspring innen uttaksområdet. Planbestemmelsenes sikrer at uttaket ikke skal gå dypere enn 2 meter over normalt grunnvannsnivå. I tillegg skal uttaksdybden ikke gå dypere enn kote 775. Hedmark fylkeskommune, brev av og Varsler i brev av , krav om arkeologisk registrering av planområdet. I brev av mottas rapport fra arkeologisk registrering av planområdet. Konklusjon er at det ikke er påvist automatisk fredete kulturminner i området. I brev av påpekes følgende:

8 7 Fylkesdirektøren forutsetter at planarbeidet skjer i god dialog med kommunen og øvrige berørte parter, samt i henhold til overordnet lov- og planverk. Det vil være nødvendig å gjøre støyvurderinger og avklare istandsetting og etterbruk av området. Fylkesdirektøren forutsetter at det utarbeides driftsplan etter mineralloven og at produksjon skjer iht. reglene i forurensingsforskriften. Det er ikke kjent noen spesifikke kulturminner fra nyere tid i eller inntil planområdet. Ber om at det foretas en vurdering om utvidet massetak vil ha vesentlig betydning for opplevelsen av verneverdiene i landskapsvernområdet. Forslagsstillers kommentar: Planarbeidet har skjedd i god dialog med kommunen med gjennomgang og diskusjon av utkast før- og ved oversendelse til politisk behandling. Ved eventuelle funn av automatisk fredete kulturminner i forbindelse med drift i uttaksområdet, skal driver forholde seg til 2.1 i planbestemmelsene. Planarbeidet forholder seg til overordnet lov- og planverk. Støy og støv er beskrevet under pkt.6.5 og 6.7. I tillegg er driver pålagt å forholde seg til forurensingsforskriftens kap. 30 (jf ). Driftstider og istandsetting er sikret i planbestemmelsenes og Utvidelsen av massetaket og verneverdien for Hodalen landskapsvernområdet er beskrevet under pkt. 6.2, side 10. Statens vegvesen, brev av Statens vegvesen påpeker at trafikk med tunge biler til og fra massetaket ofte er konfliktfylt med hensyn til trafikkstøy og trafikksikkerhet knyttet til bolig- og fritidsbebyggelse langs transportstrekningene. Frisiktkravet i avkjørsel fra Fv26 er 4m x 125 m. Fv26 er klassifisert som «regional hovedveg» med streng holdning til avkjørsler. Byggegrense er 50 meter. Fartsgrense er 80 km/t og trafikkmengden er ca. 250 ÅDT. Forslagsstillers kommentar: Støy og støv er beskrevet under pkt. 6.5 og 6.7. Friskt er innlagt på plankart og i planbestemmelse 7.1. Eksisterende avkjørsel fra Fv26 vil fortsatt benyttes som avkjørsel til grustaket. Direktoratet for mineralforvaltning (DMF), brev av DMF har følgende innspill til planarbeidet: - Planområdet følger eiendomsgrensene til 66/13. Uttaket bør ut fra landskapsmessige hensyn tilstrebes å være noe mer terrengtilpasset. - Fakta om ressursen/forekomsten bør inn i planbeskrivelsen, dvs. volum, årlig uttak, kvalitet/bruksområde og marked. Da massetaket blir totalt over m3, må virksomheten søke DMF om driftskonsesjon. Forslagsstillers kommentar: Driver ønsker utvidelse av eksisterende grustak innenfor egen eiendom. Istandsetting og etterbruk som landbruksareal vil sørge for nødvendig terrengtilpassing. I tillegg sikrer landskapspleie og istandsetting med gode overganger mot tilstøtende terreng. Fakta om ressursen er nærmere beskrevet under pkt. 6.5 og 6.8. Det blir utarbeidet driftsplan for grustaket og driver skal søke om driftskonsesjon.

9 8 Fylkesmannen i Hedmark, ved brev datert Fylkesmannen påpeker at planforslaget setter klare krav til uttaksgrenser, istandsetting og etterbruk. Det må redegjøres for atkomst, støy, avrenning og støv. Skjerming av uttaksområdet, og tilrettelegging for annen bruk etter avslutning, må sikres. Fylkesmannen mener det er viktig å samordne driftsplan og forurensningsloven. Planbestemmelsene bør henvise til forurensningsforskriftens kap.30. Ved mottak av returmasser, forutsetter fylkesmannen at disse er rene og brukes til istandsetting av området. Planforslaget må ta hensyn til nasjonale mål og føringer når det gjelder: Tilrettelegging for medvirkning i planprosessen Bevaring av dyrka mark Vurderinger av virkninger for naturmangfold Krav til risiko- og sårbarhetsanalyse av planforslaget Sikring av miljømessig forsvarlige løsninger for vannforsyning og avløp Utbygging godt tilpasset landskapet Kartlegging og sikring mot støy Forslagsstillers kommentar: Planbeskrivelsen er lagt opp slik at denne skal beskrive og vurdere tiltakets påvirkning av miljø og samfunn. Planforslaget viser grense for uttaksområde. Istandsetting og etterbruk er sikret i planbestemmelsenes 2.3 og Atkomst, støy, avrenning og støv er beskrevet og avklart i bestemmelsene og i planbeskrivelsen. Planbestemmelsene henviser til forurensningsforskriftens kap.30 i planbestemmelsenes Planforslaget hensynstar de nasjonale mål og føringer. 5. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET 5.1. Reguleringsformål Planområdet er totalt på 101 daa, hvorav ca. 56,6 daa er arealer til nåværende og fremtidig uttaksområde. En detaljert oversikt over alle reguleringsformålene framgår i tabellen nedenfor. Figur 5.1: Reguleringsformål i planen Hovedformål Underformål Benevnelse SOSIkode Areal (daa) Bebyggelse- og anlegg Masseuttak - grustak BSM ,6 daa Sum 56,6 daa Samferdselsanlegg og tek.infrastr. Kjøreveg - offentlig o_skv ,8 daa Kjøreveg - privat SKV ,3 daa Annen veggrunn - grøntareal SVG ,0 daa Sum 3,1 daa Grønnstruktur Vegetasjonsskjerm GV ,1 daa Sum 28,1 daa LNF-områder Jordbruk LJ ,4 daa Sum 13,4 daa Samlet areal 101,0 daa

10 9 Figur 5.2: Hensynssoner i planforslaget (sonene inngår i andre arealformål) Hensynssone Benevnelse SOSIkode Sone a.1 Hensynssoner Frisikt H140_1 140 Områdebestemmelser Bestemmelsesområde #1 Figur 5.3: Utsnitt av reguleringsplanforslaget med bl.a. uttaksområde, skjermingssone, jordbruk og adkomstveg. Steinbrudd og massetak: BSM1 omfatter dagens uttaksområde (ca.6 daa) og utvidelsen av grustaket mot nordøst. Utvidelsesområdet har en størrelse på ca.50 daa. Uttaksområdet vil ta i bruk områder som i hovedsak består av furuskog med innslag av bjørk. Områdene som omfattes av reguleringen benyttes i liten grad til beiting av husdyr. Veg - offentlig: o_skv1 omfatter og stadfester eksisterende Fv26 med avkjørsel, til uttaksområdet og jordet. Veg - privat: SKV1 omfatter eksisterende adkomstveg til jordet og dagens grustak. Reguleringen stadfester eksisterende situasjon. Annen veggrunn - grøntareal: SVG1-2 stadfester eksisterende situasjon for sidearealet til o_skv1. Vegetasjonsskjerm: GV1-2 omfatter skjermingssoner som bidrar til støy- og visuell skjerming av uttaket. Når driften er avsluttet, skal områdene inngå i etterbruken som jordbruk og landbruk. LNF - jordbruk: LJO1 omfatter eksisterende dyrkamark sørves for dagens grustak. Reguleringen stadfester dagens arealbruk.

11 10 Hensynssoner: H140_1 Frisikt, sikrer frisikt knyttet til avkjøringen fra Fv26. Frisiktsonen er i henhold til krav til frisikt fra Statens vegvesen. Områdebestemmelser: #1 Bestemmelsesområde omfatter i all hovedsak uttaksfase 1 i grustaket. Når drivverdige masser er tatt ut i #1, skal arealformål, som inngår i bestemmelsesområdet, arronderes og tilbakeføres som jordbruk. Rekkefølgebestemmelser: Rekkefølgebestemmelsene omfatter hva etterbruken av de ulike reguleringsformålene skal være, når grustaket er ferdig uttatt. 6. VIRKNING AV PLANFORSLAGET 6.1. Stedets karakter Uttaket blir en utvidelse og videreføring av dagens uttaksområde. Utvidelsen vil ta i bruk områder som stiger svakt mot nordøst. Områdene fremstår med mindre hauger og sletter. Fremtidige uttaksområder domineres av bartre- (furu) og lauv- (bjørk) vegetasjon, med skrint bunndekke. Ferdig uttatt og istandsatt uttaksområde vil avsluttes mot tilgrensende terreng. Overgangene skal tilpasses tilgrensende terreng. Istandsetting av ferdig uttatte områder skal gjøres ved tilføring av mellomlagrede avdekningsmasser og rene returmasser. Ferdig arrondert og revegetert vil området inngå som jordbruk (dyrkamark for grasproduksjon) Forholdet til naturmangfold Naturbeitemark (BN ) grenser inn mot plangrensa og eksisterende jorde i sørøst. Reguleringsplanforslaget vil ikke påvirke dette, da planforslaget viderefører eksisterende jorde som landbruk. På sørsiden av Fv26 finnes Hodalen landskapsvernområde ( ). Utvidelsen av grustaket vil ikke påvirke landskapsvernområdet negativt, da utvidelsen foregår bort fra landskapsvernområdets grense. Planområdet ligger innen verneplan for vassdrag Trysilelva (ID 311/1). Det finnes ikke oppkomme i området regulert til grusuttak, og det er heller ikke påvist grunnvann i de drivverdige massene (normal stuffhøyde er på 3 5 m). Det vurderes at uttaket ikke har negativ virkning for Trysilelva. Planen vil heller ikke være spesiell negativ for forvaltningsområde for gaupe. Se også vedlegg nr.2 Vurdering av naturmangfold Forhold til kulturminner og kulturmiljø Det er foretatt arkeologiske registreringer av planområdet ( ), og det er ikke påvist automatisk fredete kulturminner. Det er heller ingen spesielle kulturmiljøer innen planområdet Forhold til flom, ras og grunnforhold Det er ikke fare for flom og ras i området. Grunnforholdene består av sand og grus. Dette gjør at alt overflatevann infiltreres i grunnen og det blir ikke avrenning fra uttaksområdet Miljøforhold støy og annen forurensning De nærliggende fritidsboligene opplever ikke støy og støv fra grustaket som spesielt forurensende eller negativt. Den nærmeste fritidsboligen ligger ca.120 m nordvest for dagens uttaksområde. På sørsiden av Fv26 ligger nærmeste fritidsbolig ca.240 m sørvest for dagens uttaksområde. Øvrig fritidsbebyggelse, mot nordvest og sør/sørvest (på sørsiden av Fv26) ligger mer enn 300 m fra dagens uttaksområde.

12 11 Drift i uttaket, med knusing og produksjon til ferdiglager, vil i all hovedsak foregå i sommerhalvåret. Hoveddelen av uttransporten vil også foregå i sommerhalvåret. Driver opplyser om at uttaksmengden normalt er ca m3 ferdigvare per år. Fremtidig uttak vil drives innenfor rammene av forurensingsforskriftens kap.30, jf. reguleringsbestemmelsenes Forurensningsforskriften har klare regler knyttet til hva som tillates av støy og støv fra driften av grustaket. Fritidseiendommen (66/80) mot nordvest blir skjermet mot uttaks- og produksjonsområdet med skjermingsbeltet GV2. I GV2 skal det opparbeides skjermingsvoller som hindrer visuell kontakt og støy fra uttaksområdet. Uttaket vil i tillegg foregå med en stuff på 3-5 meter i forhold til dagens terreng. Fritidseiendommene på sørsidene av Fv26 er i dag skjermet mot uttaksområdet med det eksisterende skjermingsbeltet GV2. Dette er en gjenstående vegetasjonskledt terrengrygg, som hindrer visuell kontakt og skjermer mot støy fra uttaksområdet. Ferdigvare (produserte grusfraksjoner) mellomlagres i grushauger. Disse er også med på å dempe støy fra produksjonen. Synliggjøring av uttakets beliggenhet i forhold til de nærmeste fritidsboligene, er vist og beskrevet under punkt 6.7 Landskapsbildet Forholdet til folkehelse Utvidelsen vil gi minimal negativ påvirkning på utøvelsen av friluftsaktiviteter for tilstøtende områder, da disse benyttes minimalt i friluftssammenheng Landskapsbildet Uttaksområdet ligger ca.130 m fra Fv26 og ca.240 m fra nærmeste hytte (sør for fylkesvegen). Uttaksområdet ligger nordøst for jordet (se fig. 6.1 s.12 og fig.6.2 s.13). Fremtidig uttaksområde har en lengdeutstrekning på ca. 540 meter, og går fra kote 780 til kote 806. Gjennomsnittsbredden på uttaket er ca.100 meter. Dagens uttaksområde, og uttaksfase 1 (regulert område som omfattes av bestemmelse område #1), er skjermet for direkte innsyn fra Fv26. Fra hyttene sør for Fv26 er det ikke innsyn til grustaket på grunn av eksisterende skogsvegetasjon. En naturlig terrengrygg, som er ca. 5 m høyere enn bunn uttak, ligger mellom jordet og dagens uttaksområde. Denne ryggen gir skjerming mot innsyn, og i tillegg er den en effektiv støydemper for aktiviteten i uttaksområdet. Terrengryggen er regulert som GV2 i reguleringsplanen. Når GV2 fjernes og tilbakeføres som jorde, vil den støyende aktiviteten i grustaket befinne seg mer enn 300 m fra fylkesvegen, og mer enn 400 m fra hyttene sør for vegen. Lagerhauger med ferdigvare vil da bli etablert mellom produksjonsområde og det revegeterte området mot sør. Lagerhaugene vil være effektive støyskjermer mot fylkesveg og fritidsbebyggelsen i sør. Fritidseiendommen (66/80) ligger ca.120 m nordvest for dagens grustak (se fig. 6.1 s.12 og fig.6.2 s.13). Driver skal etablere støyskjerm/voll innen regulert GV2 (skjermingsbelte). Vollen vil være mer enn 5 m høyere enn bunn uttak. Dette vil gi tilstrekkelig støyskjerming for fritidsboligen. Eksisterende trevegetasjon mellom hytta og grustak hindrer innsyn til uttaket. Når GV2 fjernes, etter uttaksfase 1 (#1) er avsluttet, vil produksjonsområdet ligge mer enn 10 m lavere enn fritidsboligen. Eksisterende terreng (på naboteigen) og vegetasjon mot vest vil være en effektiv støydemper mot fritidsbebyggelsen.

13 12 Figur 6.1: Ortofoto med innlagt reguleringsgrense, samt snittlinjer fra nærmeste fritidsbebyggelse mot og gjennom regulert uttaksområde. Slik det fremgår av figurene 6.1 og 6.2 (side 13), vil uttaket ligge godt skjermet for direkte innsyn fra Fv26 og eksisterende fritidsbebyggelse. Dette under forutsetning av at den eksisterende skogen mellom fritidsboligene og uttaket ikke fjernes. Den gjenværende terrengryggen, mellom jordet og uttaksområdet, hindrer innsyn fra fylkesvegen fram til uttaksfase 2 starter opp. Drift i uttaksfase 2 vil foregå så langt unna vegen, at uttaksområdet kun oppfattes i fjernvirkning. Støylinjene i figur 6.2, viser dagens situasjon for produksjonen i grustaket. Støyen for hyttene sør for Fv26 dempes av den gjenstående terrengryggen mellom jordet og grustaket. I tillegg er terrengryggene og vegetasjonen, mellom Fv26 og fritidsboligene i sør, effektive i forhold til støydemping. Når uttaksfase 2 igangsettes vil lagring av ferdigvare i hauger, sørvest for driftsområde, gi tilstrekkelig støydemping for fritidsbebyggelsen. I tillegg vil avstanden mellom uttaksområde og hyttene være over 400 m. Støylinjene for fritidseiendommen i nordvest, viser at støyvollen mellom uttaket og hytta er effektiv som støydemping. Driften i uttaket skal uansett forholde seg til kravene i forurensningsforskriftens kap.30 (jf. planbestemmelsenes 3.1.2).

14 13 Figur 6.2: Snittene viser linjer for synlighet fra Fv26 og fritidsbebyggelse, samt støylinjer fra uttaksområdet mot de nærmest fritidsboligene i sør og nordvest.

15 Masseressursen Figur 6.3: Fra NGU`s database over grusressurser. Grustakets betydning som ressurs er viktig. Fra NGU`s grus og pukkdatabase er massene i uttaket beskrevet som en breelvavsetning, som består av sand og grus. Massetaket har en maksimal høyde på 4-5 meter, og består av sand og grus med en del stein. Forekomsten er klassifisert som en viktig forekomst. I tillegg er massetaket viktig for å dekke lokale behov. Den knuste grusen er meget godt egnet som topplag for grusveger og som forsterkningslag for plasser og veger. Beregnet uttaksmengde, fra fremtidig uttaksområde, viser et mulig totalt uttak på ca m3 fast masse. Med et forventet årlig uttak på ca m3, vil det planlagte uttaket gi en langsiktig arealavklaring for området, ca. 100 år fram i tid. Dette vil sikre en viktig grusressurs for grenda Hodalen og tilgrensende området 6.9. Istandsetting og etterbruk Når reguleringsplanen er vedtatt, skal det utarbeides en driftsplan for grustaket. Driftsplanen skal også vise området ferdig istandsatt, når grusressursen er tatt ut. I retningslinjene til kommuneplanens arealdel ( 4.5 Områder for råstoffutvinning) sier disse at hver uttaksetappe ikke skal overstige 5 år. Dette skal gjelde for større uttaksområder. Kaasen grustak er et lite uttak, forholdsvis smalt og langt. Det er behov for å ha tilstrekkelig med areal for uttak av grusressursen, samt produksjon og lager for ferdigvare. Ut fra dette vurderes det mest hensiktsmessig at ressursen tas ut i to etapper. Etappe 1 omfattes av #1 område. Når dette området er ferdig uttatt, skal sørdelen av området arronderes og istandsettes til jordbruk og landbruk. Uttaksfase nr.2 vil da omfatte området nord for #1. Prinsipp for uttak og istandsetting vises på sidene 15 og 16.

16 15 Figur 6.4: Viser utsnitt av driftsplankart med dagens uttaksområde og snittlinjer. Figur 6.5: Viser prinsippsnitt for uttak.

17 16 Figur 6.6: Viser prinsippsnitt for istandsetting av uttaksområder med etterbruk ROS-analyse Risiko og sårbarhetsanalyse for planforslaget er beskrevet i eget vedlegg nr. 3.