SPESIALNUMMER OM INNEKLIMA

Transkript

1 10/12 Postboks 7004, St. Olavs plass 0130 Oslo Nå også med nytt fra Folkehelseinstituttet! 11. mai årgang ISSN SPESIALNUMMER OM INNEKLIMA Dette nummeret av Helserådet er sterkt utvidet og er nesten i sin helhet viet inneklima. Det går denne gangen til alle norske kommuner og andre som tidligere også har mottatt bladet. Mye av stoffet er hentet fra Inneklimadagen 2012 som H.dir holdt den 13. februar. Vi starter med å gjengi i sin helhet Veiledning for arbeid med godkjenning av eksisterende skoler. Men aller først kommer Helsedirektoratets ledsagebrev til denne veiledningen. Det lyder slik: Momenter og råd for arbeid med godkjenning av eksisterende skoler i henhold til Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. av 1. januar Innemiljøet i skoler har lenge vært et tema innen utdannings, arbeidsmiljø- og helsesektoren. Vi viser i denne sammenheng til Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv, og Opplæringslovens kap. 9A om elevenes miljø og Folkehelseloven. Til tross for dette regelverket som gir elevene rett til et godt fysisk miljø, er det fortsatt mange skoler som mangler godkjenning, og det kan synes langt frem inntil forholdene er bedret. Flere kommuner har uttrykt ønske om bistand i arbeidet med godkjenningsprosessen, og spesielt i forhold til inneklima i eksisterende virksomheter. I januar 2012 sendte Helse- og omsorgsdepartementet ut et rundskriv (I-1/2012) om det regelverket som gjelder for godkjenning av skoler og barnehager (se Helserådet nr. 3/12 red. anm). Regelverket springer ut av den nye Folkehelseloven som trådte i kraft Tidligere var det kommunehelsetjenesteloven som var hjemmelsgrunnlaget. Vi minner om at det er viktig at det foreligger en plan for forvaltning, drift og vedlikehold (FDVplan) og at denne fremlegges til grunn for skolens godkjenning. Helsedirektoratet ønsker gjennom rådgivning og veiledning, å stimulere kommuner, fylkeskommuner og andre skoleeiere i deres arbeid med å skape et bedre inneklima for barn og ungdom. På oppdrag fra Helsedirektoratet har Norsk Forum for Bedre Innemiljø for Barn (NFBIB) laget denne momentlisten som vi håper kan være til hjelp ved planlegging og gjennomføring av utbedringstiltak ved eksisterende skoler. Vi tenker da spesielt på 19 om inneklima/luftkvalitet, 20 om belysning, 21 om lydforhold og 23 om sanitære forhold i nevnte forskrift og i veilederen til forskriften. Momentlisten kan ses i sammenheng med Helsedirektoratets revidering av veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Vi håper at dette kan være til nytte. (Brevet er undertegnet Ole Trygve Stigen, fungerende divisjonsdirektør og Marianne Bjerke, seniorrådgiver). Momenter og råd for arbeid med godkjenning av eksisterende skoler 1

2 Side

3 MOMENTER OG RÅD FOR ARBEID MED GODKJENNING AV EKSISTERENDE SKOLER I HENHOLD TIL FORSKRIFT OM MILJØRETTET HELSEVERN I BARNEHAGER OG SKOLER MV....., Oppgaver og myndighet

4

5 .,

6 ..,

7 .

8

9

10 .

11 .,, Kostnadsoverslag,

12 ..,,,. 12

13 NYTTIG OM INNEKLIMA FRA ASTMA- OG ALLERGI- FORBUNDET (NAAF) Som supplement til veilederen fra NFBIB som er gjengitt i dagens nummer av Helserådet, kan det være hensiktsmessig å henvise til Astma- og Allergiforbundets nettsider som også inneholder flere praktiske tips og verktøy som kan brukes av kommunen og rektor slik at de kan jobbe systematisk for å få godkjent skolen etter Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Dette er gjort så brukervennlig som mulig slik at man kan lenke direkte til de aktuelle nettstedene. Skal det bygges ny skole eller utføres rehabiliteringsarbeid på et skolebygg, vil nettstedet Bygg og Helse være et nyttig støtteverktøy for å få økt kvalitet på byggverket. Nettstedet er utarbeidet av Astma- og Allergiforbundet og bygger på veilederen Universell utforming av bygg for personer med astma, allergi og annen overfølsomhet. Mottoet er: Godt for oss, godt for alle! Gjennom denne nettsiden får skolene mulighet til enkelt å igangsette en elektronisk spørreundersøkelse for å kartlegge hvordan elevene opplever inneklima ved sin skole. Resultatene analyseres av fagpersoner hos Astma- og Allergiforbundet og sammenstilles i en rapport som oversendes skolen. Under mottoet "Godt for oss, godt for" alle har NAAF lansert ny veileder om universell utforming av bygg for personer med astma, allergi og annen overfølsomhet. Forventninger og forberedelser. Vaske, pynte og kjøpe gaver. Med litt omtanke og tilgang til gode råd kan førjulstiden bli en god tid for de aller fleste. Mange gode tips til skolene som viser hvordan de kan gjøre julefeiringen med helsevennlig. Praksis /Helseeffekter-ved-eksponering-for-fukt-og-muggsopp Helseeffekter ved eksponering for fukt og muggsopp. Praktisk handling må igangsettes på skoler som har fuktskader. For nærmere opplysninger: Kai Gustavsen, seniorrådgiver, inneklima. Tlf Mobil: e-post: kai.gustavsen@naaf.no Britt Ann K. Høiskar, Fagsjef inneklima/uteluft, Tlf Mobil: e-post: britt.ann.hoiskar@naaf.no Referansekode i Helserådet : INN Stikkord: Skoler. Barnehager. Norges Astma- og Allergiforbund. INNEKLIMADAGEN Yrkesveilederen er egnet til bruk av faglærer/rådgiver i samarbeid med elever på yrkesfaglige studier i videregående skole slik at gi ungdom får kunnskap om tiltak som kan forebygge arbeidsrelaterte sykdommer, som astma, eksem og allergi. Det er viktig at ungdom vet litt om hva som kan være helseskadelig i yrker de velger. Yrkesgrupper innen byggebransjen er utsatt for allergiske plager i form av astma og eksem. Allergiplager kan forhindres med kunnskap om forebyggende tiltak på arbeidsplassen. Denne nettsiden gir enkle og praktiske tips til hva de ansatte i barnehagene kan gjøre for å for å bidra til et godt inneklima. Her finner man også enkle og fine plakater som kan henges opp i barnehagen. Statssekretær Ragnhild Mathisen ble møtt med dans fra Snehvit og den allergiske Prosit. Prosit nyser og nyser fordi han ikke tåler støv. 13

14 13. februar ble den første i rekken av årlige Inneklimadager arrangert hos Helsedirektoratet. Inneklimaet står i fokus i Nasjonal strategi for forebygging og behandling av astma og allergisykdommer Det var derfor naturlig for Norges astma- og allergiforbund og Helsedirektoratet å samarbeide om denne dagen. Statssekretær Ragnhild Mathisen fra Helse- og omsorgsdepartementet fortalte at inneklima har stor oppmerksomhet i departementet. Spesielt viktig er det å gi barn og unge et godt inneklima. Dette kan vi gjøre blant annet ved å la barna gå i skoler og barnehager som er godkjent etter forskriften for Miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. Økningen i astma- og allergi er en folkehelseutfordring som er viktig å synliggjøre på alle forvaltningsnivåer. Sektorene som sitter med virkemidler, må bli ansvarliggjort. Folkehelseloven innebærer en større mulighet til å løfte fram dette som en utfordring i kommuner og fylkeskommuner, bl.a. dårlig inneklima i skoler. Manglende godkjenning av skoler og barnehager er en utfordring og er viktig å synliggjøre i kommunens planprosesser, for politikerne. Folkehelseloven er et virkemiddel til dette, sa Ragnhild Mathisen. Innledning ved seniorrådgiver/lege Anders Smith: Velkommen til denne dagen og til Helsedirektoratet hvor vi, sammen med Astmaog allergiforbundet, arrangerer Inneklimadagen Det kan høres ut som om vi arrangerer en slik dag hvert år. Men det er ikke tilfelle. Men kanskje kan vi si at vi gjør det neste år og året etter der igjen, inntil inneklimaet er blitt så bra at det ikke lenger er nødvendig å holde et slikt arrangement. Men det er nok langt frem. I mellomtiden trenger vi dager som denne. For vi er mye inne. Det er beregnet at vi i løpet av levetiden oppholder oss 90% av levetiden innendørs, og selv for folk som har utendørs arbeid, tilbringes ¾ av livet inne. Professor Kjell Aas som skulle ha vært her i dag, sier at vi selv, i stor grad, kan regulere det vi tar inn i form av mat og drikke, men ikke i samme grad det vi puster inn. Og puste må vi jo: og vi tar inn kg luft daglig. Og luften er for alle, har vi hørt, og den er overalt. For oss byråkrater så er det av en viss interesse om den luften vi puster inn, er hjemme hos oss selv, på jobben eller på skolen eller i barnehagen. I Norge har vi et flott regelverk som pr. 1. januar ble enda bedre, nemlig i form av den nye folkehelseloven. Et viktig kapittel her omhandler begrepet Miljørettet helsevern. Med det forstår vi alt i det ytre miljøet, d.v.s. de faktorene rundt oss, som direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Det dreier seg om fysiske, kjemiske, biologiske og sosiale miljøfaktorer. Mange av disse faktorene, i hvert fall de fysiske, kjemiske og biologiske, befinner seg i eller fraktes ved hjelp av luft. Eller de er der på annen måte i form av støy, trekk, dårlig belysning, fortau som ikke er strødd, støv fra piggdekksliasje, dieselpartikler, kjemikalier, hunder og katter, bakterier, virus og mye annet. Mange av disse faktorene finnes innendørs, hjemme hos oss selv eller i andre private hjem. Andre finnes i arbeidsmiljøet, og atter andre i skoler og barnehager. Så har vi utendørs luftforurensning som er blitt minnet om ettertrykkelig de siste par vintrene. Denne konferansen konsentrerer seg altså om slike miljøfaktorer når de gjør seg gjeldende innendørs. Regelverket om miljørettet helsevern sier at offentlige myndigheter må respektere privatlivets fred og ikke bry seg med hvordan folk har det hjemme hos seg selv. I hvert fall må det mye til før det offentlige griper inn. I arbeidslivet gjelder det egne bestemmelser. Så har vi hatt mye problemer med skoler og barnehager. Det skal vi høre mer om senere i dag. Men selv om myndighetene ikke skal og ikke har anledning til å bry seg med folks private forhold, er myndighetene allikevel opptatt av at boligene våre skal være sunne og trivelige. Derfor stilles det strenge krav i Plan- og bygningsloven til utformingen og innredningen av boliger. Her kan det melde seg motstridende interesser, i hvert fall tilsynelatende. Er såkalte lavenergihus bra? Bra for lommeboken? Bra for menneskene? Det skal vi også høre mer om i dag. I Helsedirektoratet har vi den siste tiden vært opptatt av inneklimaet i utleieboliger, og særlig der hvor en leietager mer eller mindre er tvunget til å bo der. Ofte dreier det seg om kommunale utleieboliger. Det kan være en alenemor med små barn som bor til leie i en underetasje hvor fukten står ut av veggene og det sees og det lukter sopp. Leietageren er fortvilet og bekymret for forholdet, men får ikke respons hos utleier. Skal helsemyndighetene holde fingrene fra dette fatet også, eller skal vi få et regelverk som gjør det mulig å hjelpe folk i en slik situasjon. Dette er ting som vi er i ferd med å ta opp med departementet. Når vi skal si om inneklimaet er bra eller dårlig, må vi ha noen tall å forholde oss til. Én ting er grenseverdier som ikke skal eller bør overskrides. Så har vi anbefalte normer for godt inneklima. I Norge er det Folkehelseinstituttet som vokter disse normene og gir sine anbefalinger. Instituttet avslutter i disse dager sin gjennomgang av de faglige normene og vil innen kort tid komme med nye anbefalinger. Med dette har jeg antydet temaet for det første faglige innlegget i dag, nemlig ved Rune Becher, Folkehelseinstituttet som vi har hatt svært god hjelp fra gjennom mange år i forbindelse med helsefremmende og forebyggende arbeid med relasjon til inneklima Tema for Inneklimadagen 2012 var Helsevennlige bygg som omtalte: Nye faglige normer for inneklima Samfunnsøkonomiske kostnader av dårlig inneklima Blir helse ivaretatt i dagens energipolitikk? Hvordan får vi bedre inneklima i skolebyggene Generalsekretær i NAAF Geir Endregard ber om at det nå går et tog der vognene er lastet med SUNNE HUS! At temaene fenget den fullsatte salen er det ingen tvil om. Generalsekretær i NAAF Geir Endregard og Generalsekretær i Norsk Pasientorganisasjon Guro Birkeland viste begge et stort engasjement i å formidle at det haster med å få et helseperspektiv i all byggevirksomhet. (Alle innleggene kan lastes ned via Referansekode i Helserådet : INN Stikkord: Inneklimadag. Mathisen Ragnhild. Smith Anders. Endregard Geir. Birkeland Guro. ANBEFALTE FAGLIGE NORMER FOR INNEKLIMA REVISJON 2012 Nasjonalt folkehelseinstitutt Rune Becher, Johan Øvrevik og Jan Hongslo Bakgrunn Retningslinjer for inneluft utkom første gang i 1991 og fylte en viktig funksjon ved å gi det faglige grunnlaget for helsetjenestens tilsyn med inneluftforhold i kommunene. I 1996 ga daværende Sosial- og helsedepartementet Folkehelsa i oppgave å oppdatere det faglige grunnlaget for retningslinjene. Nye erfaringer førte til at vektleggingen av de forskjellige problemområdene ble noe endret. Samtidig var det ønskelig at det nye dokumentet skulle være mer praktisk orientert og lettere tilgjengelig for både helsetjenesten og andre interesserte brukere. Etter anmodning fra departementet ble rapporten utgitt av Folkehelsa som «Anbefalte faglige normer for inneklima» i De siste årene har det kommet forskningsresultater som gjør at vår kunnskap på inneklimafeltet nyanseres og fører til en viss endring i hvilke områder vi bør fokusere på (fuktproblemer/muggsopp i enda større grad, partikler og til dels VOC og semivoc). Dette gjør at tiden er moden for oppsummering av kunnskapsstatus på inneklimafeltet. En slik oppdatering vil også bedre synliggjøre behov for eventuelt endrede råd og anbefalte normer. Det er viktig å være klar over at innholdet i myndighetenes faglige veiledere i utgangspunktet ikke er rettslig bindende. Veilederne kan imidlertid inneholde 14

15 referanser til bestemmelser og beslutninger som er gitt med bindende virkning. Utover det er innholdet i prinsippet å anse som anbefalinger og råd. Dette betyr ikke at disse er uten enhver rettslig betydning. Sentrale helsemyndigheter beskriver i sine faglige veiledere ofte en praksis eller fremgangsmåte som må anses å gjenspeile faglig forsvarlighet og allment aksepterte faglige normer. Helsemyndighetene gir på denne måten signaler om hvor lista for forsvarlighet etter helselovgivningen ligger. Den som velger løsninger som i vesentlig grad avviker fra veiledernes anbefalinger, må være forberedt på å kunne dokumentere og begrunne sine valg. Inneklimaets betydning Inneklima er viktig for trivsel og helse. Det gjør det viktig å forebygge risikoforhold som kan gi plager eller uønskede helseutfall. Selv om det for de fleste ikke er slik at inneklimaforhold er årsak til alvorlig sykdom kan det finnes risikoforhold inne som kan føre til ubehag og forverring av sykdomssymptomer for mange og i noen tilfeller sykdomsutløsing. Derfor må problemer som med sannsynlighet kan knyttes til inneklimaforhold tas på alvor og utbedring særlig prioriteres der hvor mange melder om helseplager som synes å ha en sammenheng med risikoforhold i lokalene hvor de oppholder seg. Mange av de som mener inneklima kan være årsak til deres plager eller sykdom, har imidlertid uspesifikke symptomer. Kanskje kan noen i mangel av en klar årsaksforklaring til egne symptomer ty til dårlig inneklima som en forklaringsmodell. At dette i noen tilfeller kan skje, indikerer en studie der man spurte en gruppe individer om hva de trodde var årsaken til deres plager. Da ble inneklimaforhold vurdert til å være årsaken uansett om det fantes begrunnelse for mulig bidrag fra inneklimaforhold eller ikke. Dette antyder at det kan være vanskelig å avgjøre om det er plagene eller eventuell eksponering som kom først. Det foregår mye forskning på inneklimafeltet internasjonalt og noe nasjonalt, både når det gjelder undersøkelser av befolkningens reaksjoner på inneklimaforhold og med hensyn samspill mellom forurensningskomponenter og biologiske systemer. Mens befolkningsundersøkelsene har bidratt med ny kunnskap om sammenhenger mellom helse og eksponeringsforhold, har den eksperimentelle forskningen gitt kunnskap som er interessant for på sikt å kunne forstå hvordan eksponeringen kan føre til helseutfall. Det er imidlertid fortsatt et behov for vitenskapsbasert kunnskap om sammenhenger mellom inneklima og helse. Målet med slik kunnskap er å kunne gi bedre informasjon og råd til både helsemyndigheter, den lokale helsetjenesten og publikum. Vi må fortsatt fokusere på inneklimaforhold i barns miljøer, dvs. skoler og barnehager. Dårlige vedlikeholds- og bygningsmessige standard i skoler og barnehager vil ikke nødvendigvis forårsake direkte helseeffekter, men det bidrar til at både barn og ansatte opplever dårlige arbeidsforhold. Miljørettet helsevern i forhold til denne gruppen er også ivaretatt i egen forskrift. Denne forskriften knyttes til den nye folkehelseloven som trer i kraft 1. januar En stor del av eksponeringen for innendørs luftforurensing er imidlertid knyttet til opphold i hjemmet, og faller gjerne utenfor helsemyndighetenenes ansvarsområde. Avhengig av tilstedeværelsen av risikofaktorer kan eksponering i hjemmet representere en svært viktig kilde til innendørs luftforurensning, spesielt for barn og spedbarn. Studier fra USA tyder på at hjemmebesøk og opplæring for å redusere eksponering av barn med astma kan være svært kostnadseffektive tiltak som kan returnere mer enn 100 % av investeringene innen et år i form av reduserte helsekostnader (Roberts et al. 2009). Systematisk veiledning av småbarnsfamilier om hvordan man kan bedre inneklima, og betydningen av et godt inneklima, for eksempel via helsestasjoner kan derfor være et viktig forebyggende tiltak. Sykdommer som kan påvirkes av dårlig inneklima Mange som har bekymringer knyttet til inneklima og helse har som utgangspunkt fanget opp at deres symptomer kan være forårsaket av forskjellige forurensninger som kan forekomme i inneluft. I de reviderte normene ser vi nærmere på sykdommer som i noen grad kan påvirkes av forskjellige faktorer i inneklima. Sykdommene vi omtaler kan grovt deles inn i 5 hovedkategorier der de to første kategoriene er de som sannsynligvis har størst betydning i befolkningen: Diffuse plager Luftveissykdommer (luftveisallergi, astma og kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS)) Luftveisinfeksjoner Hjerte-kar sykdommer Lungekreft Generelt synes det å være sterkest bevisbyrde for at inneklima kan føre til forverring av eksisterende sykdom, men i enkelte tilfeller er det også økende bevis for at innendørs forurensning også bidrar til utvikling av sykdom, som for eksempel astma. Ett eksempel fra de forskjellige kapitlene: Fukt, muggsopp og helse Forekomst av fukt- og muggproblemer i norske innemiljøer Inneklimaforhold i Norge er i liten grad kartlagt med hensyn til bygningsmessige forhold eller eksponeringssituasjoner. Det er derfor vanskelig å angi den eksakte forekomsten av f.eks. fuktproblemer i norske innemiljøer. Samlet sett så spriker anslagene på hvor omfattende slike problemer er. Anslagene vil nok også i stor grad avhenge av hvilke kriterier man setter for fuktproblemer. Det er uansett grunn til å anta at det er relativt mange boliger som kan ha fuktproblemer av varierende grad. Det er derfor viktig at man er bevisst på denne type inneklimaproblemer og at man sørger for at problemene følges opp med inspeksjon og eventuell utbedring eller endring i fuktgenererende aktiviteter. Helseeffekter Fuktproblemer og muggsopp får mye fokus som risikofaktorer i inneklimasammenheng. Allikevel vet vi fremdeles ikke sikkert hva det er ved fuktige innemiljøer som medfører helserisiko. Dette skyldes til dels mangel på gode eksponeringsdata (hva er det vi utsettes for) og dels mangel på en biologisk/mekanistisk årsaksforklaring. En samlet gjennomgang av resultatene fra befolkningsstudier knyttet til fukt og helseeffekter frem til 2003 (IOM, Institute of Medicine, 2004) konkluderte med at det var samvariasjon mellom 4 sykdomsutfall (symptomer fra øvre luftveier, hoste, piping, astma symptomer/forverring hos sensibiliserte individer) og eksponering for fuktige innemiljøer eller tilstedeværelsen av muggsopp eller andre forurensninger i fuktige innemiljøer. Det har også kommet resultater som har stilt spørsmål ved de sammenhenger som har framkommet i studiene. Det er imidlertid godt kjent at også annen biologisk forurensning som for eksempel husstøvmidd, bakterier, virus og endotoksiner kan finnes i høyere grad i fuktige innemiljøer. Det kan ikke utelukkes at innånding av slike biologiske komponenter også kan medføre helserisiko. I tillegg vil mangelfull ventilasjon kunne bidra til både fuktproblemer og høyere nivåer av andre forurensningskomponenter som f.eks VOC og som kan tenkes å forårsake luftveisplager hos enkelte følsomme individer. Det er mulig at mange av disse faktorene virker sammen og forårsaker de helseeffektene man assosierer med fuktproblemer. Det kan også være forklaringen på at man ikke finner årsakssammenheng mellom sykdomsutfall og individuelle arter mikroorganismer eller andre mikrobiologiske agens. Samtidig øker imidlertid mengden data som støtter at fukt og muggsopp har stor helsemessig betydning i befolkningen. I nyere oversiktsartikkel (Mendell, 2011) har man gått gjennom et omfattende forskningsmateriale som ikke var inkludert eller totalvurdert i tidligere gjennomganger. Resultatene styrker de samvariasjoner man tidligere har påvist samt samvariasjon mellom ytterligere sykdomsutfall og fuktproblemer eller muggsopp. Det slås fast at det foreligger tilstrekkelig data til å si at fukt eller muggsopp gjennomgående er assosiert med en rekke respiratoriske eller allergiske helseeffekter inkludert astma utvikling og forverring, astma nå, astma i løpet av livet, pustebesvær, hoste, piping i brystet, luftveisinfeksjoner, bronkitt, allergisk rinitt, eksem og symptomer fra øvre luftveier. Helseeffekter synes å være både av allergiske og ikke-allergiske karakter. I tråd med tidligere vurderinger kunne Mendell og medarbeidere fastslå at det ikke for noen av de studerte sykdomsutfallene var det tilstrekkelig bevist at det var en årsakssammenheng knyttet direkte til innendørs fukt eller muggsopp. Selv om resultatene fra befolkningsundersøkelser så langt ikke kan slå fast at innendørs fukt eller mugg er det som faktisk forårsaker helseeffekter, så indikerer særlig resultatene fra en stor epidemiologisk intervensjonsstudie at nettopp slik eksponering forårsaker astmaforverring hos barn (Kercsmar et al. 2006). Dette støttes også av andre intervensjonsstudier som viser at utbedring av fuktproblemene kan redusere helseplagene. Flere undersøkelser finner også en tidsrelatert samvariasjon mellom fuktighet/muggsopp og helseeffekter ved å påvise økt forekomst (increased incidence density) av nye astma diagnoser blant beboere i vannskadete bygninger sammenlignet med perioden før vannskaden (Cox-Ganser et al. 2005; Laney et al. 2009, Pekkanen et al. 2007). Resultater fra eksperimentelle studier støtter i tillegg resultatene fra befolkningsstudier, ved at de viser en rekke toksiske- og betennelsesrelaterte responser etter eksponering for mikroorganismer (inkludert sporer, metabolitter og komponenter) isolert fra fuktige hus. Mens individer som er atopiske eller allergikere er særlig utsatt for biologiske 15

16 og kjemiske komponenter i fuktige innemiljøer, så har man også påvist uønskede helseeffekter i den ikke atopiske delen av befolkningen. Den økte prevalensen av astma og allergier i mange land øker antall mennesker som kan være ekstra følsomme for effekten av fukt og muggsopp i innemiljøer. Det må derfor presiseres at de samvariasjoner som observeres er såpass tydelige at det er viktig å utrede og utbedre problemer med fukt og muggsopp i inneklimasammenheng. Konklusjon Siden en reduksjon i innendørs fukt og muggsopp sannsynligvis har gunstig effekt på respiratorisk og allergisk helse i befolkningen, så bør dette være kunnskapsnivået som ligger bak det forebyggende arbeid og helsetjenestens praktiske råd. Referansekode i Helserådet : INN Stikkord: Inneklimanormer. Folkehelseinstituttet. Becher Rune. Øvrevik Johan. Hongslo Jan. trengs mer standardiserte metoder for godkjenning og tilsyn, som kan sikre mer lik saksbehandling og kontroll med virksomhetene på tvers av kommuner og fylker. Det er fra deltakerne i revideringsarbeidet pekt på konkrete områder hvor det er behov for endringer (tilføyelser, tilpasninger og utdypinger), så som - tilsyn/internkontroll - nye driftsformer både i skoler og barnehager - vurdering av arealnormer inne og ute - psykososiale forhold krever spesiell oppmerksomhet - bedre tilrettelegging for fysisk aktivitet og mat/måltider, også i SFO, for å nevne noen. Et styrket kunnskapsgrunnlag for en bedre barnehage- og skolehverdag, herunder et oppdatert og anvendelig veiledningsverktøy, vil være et helt nødvendig grunnlag for en styrking av kommunenes innsats overfor disse virksomhetene. Referansekode i Helserådet : INN Stikkord: Skoler. Barnehager. Martinsen Finn. REVIDERING AV VEILEDER TIL FORSKRIFT OM MIL- JØRETTET HELSEVERN I BARNEHAGER OG SKOLER Av Finn Martinsen, avd. Lokalt folkehelsearbeid, Helsedirektoratet. Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler (IK-2619) er fra Vesentlige endringer har skjedd siden den tid, både med virksomhetene (bygningstyper, driftsformer, mv) og i regelverk som forvaltes av andre enn helsemyndighetene. Hjemmelen for denne forskriften er nå overført fra kommunehelsetjenesteloven til folkehelseloven, som trådde i kraft Folkehelseloven gir viktige føringer for et systematisk arbeid på tvers av kommunens sektorer og etater. I dette ligger bl.a. krav om bedre kunnskap rundt påvirkningsfaktorer/arenaer som skoler og barnehager. Kommunene forventes å ha god, dokumentert kunnskap om tilstanden ved lærings- og oppvekstmiljøet i skolen og barnehagen. På grunnlag av denne kunnskapen skal det iverksettes tiltak som sikrer at kvaliteten på dette miljøet til enhver tid er i samsvar med krav i forskriften og basert på anbefalinger i veilederen. Det er en oppgave for sentrale myndigheter å sørge for god veiledning, både til virksomhetene og lokale godkjennings- og tilsynsmyndigheter. Viktige elementer i et systematisk arbeid vil være: - kunnskap om virksomhetene og miljøfaktorene - verktøy (lovgivning, veiledning om saksbehandling, mv.) - ressurser (personell, fagmiljøer/nettverk, utdanning) - organisering (administrativt/politisk, samarbeid internt og eksternt) - kontinuitet (i motsetning til kortvarige skippertak) Det er i senere tid utarbeidet rundskriv og veiledninger rettet mot skoler og barnehager både fra helsemyndighetene og utdanningsmyndighetene, bl.a. kan nevnes Retten til et godt psykososialt miljø etter Opplæringsloven kap 9a (Utdanningsdirektoratet ), Om godkjenning av skoler og barnehager (Helse- og omsorgsdepartementet 1/2012), reviderte inneklimanormer (Folkehelseinstituttet, våren 2012). Det pågår for tiden utviklingsarbeid også i andre miljøer som vil kunne ha positiv innvirkning på forholdene i barnehager og skoler. Bl.a. kan nevnes IK-Bygg, et web-basert verktøy, til bruk for både myndigheter, eiere/ledere og brukere av bygninger som skoler og barnehager, når det gjelder å ivareta behovet for oppdatert og nødvendig forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) av virksomhetene. I tillegg er det positivt at også andre myndigheter, som i utgangspunktet har fokus på de ansattes forhold i skoler og barnehager (Arbeidstilsynet), innretter sitt tilsyns- og veiledningsarbeid slik at dette også tilgodeser miljøet for brukere som barn og ungdom. Helsedirektoratet har, etter oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, igangsatt arbeidet med revidering av 1998-veilederen (IK-2619). Arbeidet er anlagt som en bred prosess for å sikre medvirkning fra berørte parter, både fagmiljø, kommunene, fylkesmenn og andre aktuelle sektorer (Utdanningsdirektoratet, Arbeidstilsynet). LAVENERGIBYGG OG PASSIVHUS VIKTIGE SKRITT MOT BÆREKRAFTIGE BYGG! Sverre Holøs, SINTEF Byggforsk. Utdrag av lysark vist på inneklimadagen 13. februar Fokus på passivhusnivå og nybygg Kort bakgrunn Energimangel, klimaendringer og andre triste ting Helserelaterte sider ved energibruk Myteavlivning Tette, velisolerte hus gir mugg og dårlig inneklima Lavenergi / passivhus blir for varme Passivhus virker ikke Det var bedre "i gamle dager" Fallgruber og muligheter ved en satsing på stadig lavere energibruk i hus. Uavklarte problemstillinger / forskningsbehov Alternativer / supplement til å redusere varmetap, som ikke diskuteres videre her: La andre (land, sektorer) gjøre jobben Bygge nok ny, fornybar energi (Solar, geo, lokal bio) Flytte smelteverkene til byene Øke arealeffektivitet Redusere sløsing Redusere komfortkrav / ta på genser 2 Strategier for lav energibruk i bygg Passive strategier: Redusere varmetap Utnytte soloppvarming Utnytte termisk masse Utnytte dagslys (Utnytte jordvarme) Aktive strategier: Solceller, Solfangere, Varmepumper, Lokal kogenerering, vindturbiner Brukerstrategier: Temperaturkrav, bruksmønster, energieffektivt utstyr Tilbakemeldinger fra fagmiljø og myndigheter så langt viser at det er behov for et mer ensartet og helhetlig veiledningsmateriell på området. Videre at det 16 3 Dreie til "lavgradig" energi der det er mulig

17 Passivhuselementene - Redusert varmetransmisjon gjennom yttervegger, tak, gulv, vinduer. (Mer isolasjon, bedre vinduer og dører) - Redusert infiltrasjonsvarmetap (færre luftlekkasjer) - Redusert ventilasjonvarmetap (varmegjenvinning) I det hele tatt: lite varmebehov fordi varmetapet er lite - Optimalisert vindusplassering for solvarme (og daglys) - Effektive vifter (og evt. pumper) - Ikke behov for mekanisk kjøling - Ny fornybar varme - Lite ny teknologi Noen passivhus og andre lavenergihus har masse teknologi. 4 Myte: passivhus er for tette og gir dårlig inneklima 5 - Faktum: Mindre mugg, bakterier, radon og CO2 i Tyske og Østerrikske passivhus (tette, med balansert ventilasjon) enn i samtidige "lavenergiprosjekter", (mindre tette, uten balansert ventilasjon. - Faktum: Mange eldre norske hus er svært lufttette og har svært dårlig luftskifte. - Faktum: Avgassing fra byggematerialer luftes ut mer effektivt ved mekanisk ventilasjon enn ved vinduslufting. - Faktum: Passivhus må ha mulighet for effektiv vinduslufting i tillegg til balansert ventilasjon, for supplement, reserveløsning og sommerventilasjon. HELSE I DEN GRØNNE ØKONOMIEN RIKTIGE VALG I BYGG- OG BOLIGSEKTOREN KAN FREMME BÅDE HELSE OG MILJØ Jan Vilhelm Bakke, overlege i Arbeidstilsynet, Førsteamanuensis på Energiog prosessteknikk, NTNU Riktig valg av tiltak mot klimaendringer kan også fremme helse! WHO 1 har utredet helseeffekter av klimatiltakene som er fremmet av FNs klimapanel for byggsektoren 2. Det er i bygningssektoren vi finner de beste mulighetene for raske, lønnsomme og effektive tiltak for å redusere klimautslippene. Men boliger og bygd miljø har også stor betydning for helse uten at det er systematisk behandlet av IPCC. Både helse- og klima-effektene forsterkes i takt med den eksplosive globale urbaniseringen. Ikke alle klimatiltak har like god effekt på helse. Noen kan være svært positive, mens andre kan føre til nye og uforutsette problemer hvis det ikke tas enkle grep for å unngå det. På våre breddegrader er det for eksempel viktig at bedre tetting og isolasjon følges av tiltak som sikrer tilstrekkelig ventilasjon og at vi unngår byggfukt og annen innendørs forurensning. Hovedbudskapet fra WHO er at riktig sammensetning av tiltak også vil gi store helsegevinster. Hvis vi glemmer helse, kan vi overse det som er best for samfunnet i et helhetsperspektiv. Rapporten har et globalt perspektiv, men har stor relevans også for Norge. Også norske myndigheter overser helseaspektene. Dette kunne vært unngått dersom bygnings, energi- og miljømyndighetene hadde etterlevd regjeringens utredningsinstruks 3 som krever at også konsekvenser for befolkningens helse skal utredes ved offentlige reformer, regelendringer og andre tiltak. Dessverre har ingen grepet inn mot regelbruddene, heller ikke helsemyndighetene. Helsegevinster av tiltak som også kan redusere klimabelastningene Hjertesykdom og slag, skader, astma og annen luftveissykdom kan reduseres ved tiltak som Reduserer eksponering for sterk varme og kulde Reduserer mugg og fukt Gir bedre ventilasjon Gir sikrere og mer energieffektiv oppvarming Undersøkelser viser at bedre boliger også gir økt trivsel og bedre psykisk helse Smittsomme sykdommer, dyr-, insekt- og vannbårne som diaré, luftbårne som noen virussykdommer og tuberkulose, kan forebygges ved god ventilasjon, å begrense angrep av skadedyr (som forsegling av sprekker og vinduer) og å planlegge og å sikre god tilgang til rent drikkevann og sanitære forhold. I tette og energieffektive bygg er god ventilasjon avgjørende for helse Utilstrekkelig ventilasjon øker risiko for luftbåren smitte, fuktighet og opphopning av innendørs forurensing som også er risikofaktorer for allergi og astma. Der uteluften ikke er sterkt forurenset, kan naturlig ventilasjon redusere forurensning inne fra interiør, materialer, varmekilder og radon. Energieffektive ovner for biomasse og gass kan forebygge en stor andel av kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) i fattige land. Over en million årlige dødsfall av KOLS skyldes røyk inne fra oppvarming og matlaging, mest blant ikke-røykende fattige kvinner i U-land. Røyk fra kullfyring dreper mennesker årlig av lungekreft, mest blant kvinner. Renere boligenergi kan forbygge en million dødsfall av lungebetennelse årlig hos barn under fem år. Halvparten av global barnedødelighet i 2004 skyldtes røyk inne fra biomasse og kullkomfyrer. Å erstatte helseskadelige stoffer som asbest, blymaling, arsenimpregnerte materialer og produkter som avgir formaldehyd med andre materialer kan gi store helsegevinster globalt. Arbeidere i bygg og anlegg er særlig utsatt. Bedre arealbruk og planlegging av urbant bygd miljø kan gi positive synergier, forebygge skade og fremme helse. Å samle boliger rundt grøntområder, gi fotgjengere og sykler egne veier og bygge ut ren og raske transittog offentlig transport kan fremme god luftkvalitet, fysisk aktivitet, redusere risiko for trafikkulykker, hindre urbane "varm øy" effekter ( heat island effects ) og dermed forebygge behov for enda mer energikrevende kjøling. Strategier for "smart vekst" er ekstra viktig i raskt voksende byer og særlig i utviklingsland. Vinn-vinn strategier for helse og bærekraft Helse kan være en pådriver for kostnadseffektive strategier for energitiltak i boliger. Spesielt i lavinntektsgrupper er helsegevinster av bedre boligforhold store og umiddelbare. Bedre isolasjon og oppvarming reduserer for eksempel sykdom av kulde og fuktighet. Økonomisk kan helsegevinstene bli langt større enn energigevinsten. Helse kan dermed styrke argumenter for energitiltak. Det krever mer tverrfaglig samarbeid mellom ulike aktører fra byggebransjen og virkemiddelapparatet til helse- og trygdevesenet. Bedre isolasjon, oppvarming og ventilasjon reduserer eksponering for ekstreme temperaturer, skadelig påvirkning av luftveiene, hyppighet av smittsomme sykdommer og eksponering for fukt, mugg og skadedyr. Termisk komfort er også forbundet med bedre mental helse. Mer energieffektiv oppvarming og matlaging ved bruk av biomasse og bio gass i utviklingsland kan redusere skadelig forurensning i inneluft, gir bedre varmekomfort, mindre astma, luftveissykdom og hyppighet av brannskader. Også i Norge er bedre og mer energieffektive ildsteder bra både for innemiljø, uteluft og helse. Klimavennlig byggdesign med mer effektiv aktiv og passiv ventilasjon for kjøling kan redusere varmestress. Tilstrekkelig energieffektiv ventilasjon reduserer risiko for luftbåren smitte og eksponering for innendørs luftforurensning. Trygt drikkevann og bedre sanitære forhold kan redde liv og redusere klimabelastningen av avløpsvann, ødeleggelse av vannkilder og -ressurser. I 2008 manglet 880 millioner mennesker tilgang til rent drikkevann og vann, 2,6 milliarder var uten tilgang til hensiktsmessige sanitære forhold og 1,1 milliarder lot avføringen ligge i det fri. Dårlig drikkevann, sanitære forhold og hygiene var årsak til 1.9 millioner dødsfall i Mer rettferdig fordeling av helse Om lag 40 % av den urbane veksten er i slumområder. Enkle tiltak som isolerte tak, lavenergi/solkraft belysning og oppvarming av vann kan bedre helse og redusere sykdom av hetebølger og ekstremvær. Dette bør kombineres med tilgang til sikkert drikkevann, sanitære forhold og miljøvennlig transport. Mange lavinntekt byer utvikler kostnadseffektive klimastrategier for boliger som vi bør lære av og utvikle videre. Eksempler er enkel vannbasert passiv kjøling av boliger fra brønner til grunn. Varmt vann fra soloppvarming gir bedre hygiene. Byggdesign for god naturlig ventilasjon reduserer varmestress og sykelighet av tuberkulose og andre infeksjoner. Aktiv kjøling er forbundet med en viss helserisiko, selv om det også kan være den eneste måten for raskt å redusere varmebelastningen. Store kjøleinstallasjoner kan øke risiko for infeksjoner og smittespredning ved sviktende vedlikehold og utilstrekkelig ventilasjon. Aktiv kjøling kan øke ulikheter i helse ved å øke støynivå og varmeutvikling i byområder og skade andres helse, særlig de som ikke har råd til slike installasjoner. De har større energiforbruk enn passive eller andre former for naturlig ventilasjon og øker de langsiktige klimaendringene. Å bytte parafinlamper med solcelledrevne LED lykter kan redusere risiko 17

18 for skader, øyesykdommer og innendørs forurensning i fattige land. Økt tilgang til solcelledrevne husholdningsapparater (for eksempel kjøleskap, telefoner, datamaskiner) gir bedre helse og mindre klimautslipp. Bedre byggeforskrifter og boligfinansiering kan fremme investeringer i sunnere og mer energieffektive boliger og samtidig redusere energikostnader og "energi fattigdom". Bedre internasjonale og nasjonale finansieringsordninger trengs for å finansiere helsefremmende klimatiltak i boliger, spesielt blant fattige. Alle som engasjerer seg og arbeider på disse sektorene bør lese rapporten og gjøre en innsats for å fremme de samme perspektivene også i Norge! Litteratur 1 (WHO Health in the green economy: health co-benefits of climate change mitigation housing sector: 2 Levine M, Urge-Vorsatz D. Residential and commercial buildings In: Metz, B et al. eds. Climate Change 2007: Mitigation of Climate Change. Contribution of Working Group III to the Fourth Assessment Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change. Cambridge University Press, Cambridge and New York, Regjeringens utredningsinstruks. Fastsatt ved kongelig resolusjon 18. februar 2000 og revidert ved kongelig resolusjon 24. juni Kalde vintre øker vinterdødeligheten, men boligstandard og inneklima er viktigere (Healy 2003, Wilkinson et al 2007) (Figur 1, Tabell 1). Viktige årsaker er boligfukt, kondens og lav temperatur kombinert med dårlige boliger, utilstrekkelig isolasjon, dårlige varmesystemer og dårlig råd til oppvarming. Økt dødeligheten er også sterkt assosiert med fattigdom, ulikhet og deprivasjon. I Europa har Portugal høyest overdødelighet, mens Sverige og Finland har lavest. Godt isolerte og tørre boliger av høy kvalitet synes å være effektive forebyggende tiltak (Wilkinson et al 2004, Howden- Chapman et al 2007). Årsakssammenhengene er kompliserte, WHO konkluderer (WHO LARES 2007) at Dårlige boliger kan være en av de mulige mekanismene for at fattigdom påvirker helse og velbefinnende i en populasjon, særlig for sårbare og marginaliserte grupper. Uavhengig av fattigdom og sosioøkonomiske forhold, og derfor gyldig for alle befolkningsgrupper, finnes forhold i boliger med direkte og indirekte effekt på helse. De er hovedsakelig relatert til mangelfull konstruksjon og vedlikehold av boligen, men også til bruk av boligen. Tabell 1. Fra Healy JD. J Epid Com Health 2003; 57: Table 5. Coefficient of seasonal variation in mortality and domestic thermal efficiency in EU-13 Referansekode i Helserådet : INN Stikkord: Helseøkonomi. BOLIGFUKT ET FOLKEHELSEPROBLEM I NORGE? Jan Vilhelm Bakke, Phd, overlege i Arbeidstilsynet, Førsteamanuensis NTNU, Institutt for energi og prosessteknikk Vi oppholder oss i gjennomsnitt inne mer enn 90 % av levetiden. To tredeler av livet er vi inne i boligene våre. At det er assosiasjon mellom bolig og helse er velkjent, men mekanismene bak er kompliserte og uklare (Lawrence 2005). I betraktning hvor mye boligen betyr for den enkeltes liv, helse og velvære er kunnskapsunderlaget mangelfullt (Thomson et al 2003). Attpåtil har Norge klart mindre kunnskap enn de øvrige Nordiske land. Både sykelighet og dødelighet for en rekke sykdommer og ulykker er assosiert med boligforhold.. Det helsefremmende og forebyggende potensialet er stort, men det forutsetter tilgang på kunnskap, innsikt, tverr- og flerfaglig forskning og en godt utviklet helse-,bolig- og energipolitikk (Howden-Chapman et al 2011, Keall et al 2010, 2011). Også hjemmeulykkene er forsømt i Norge. I New Zealand er det beregnet at samfunnskostnadene av hjemmeulykker er 3,5 ganger større enn kostnadene ved trafikkulykker (Keall et al 2011). Dødelighet er assosiert med lav temperatur ute. Den synker med økt energieffektivitet, isolasjon og dobbeltvindu. Dårligere bygnings-standard i Syd- og Vest-Europa er avgjørende. Norge kommer ganske godt ut. Sammenlignet med Norge hadde Irland betydelig overdødelighet om vinteren for hjertekar og luftveissykdom (Bøkenes et al 2009). Selv om vinteren er kaldere i Tromsø enn i Dublin, var innetemperaturen hos eldre betydelig lavere i Dublin og sank som forventet med utetemperaturen på grunn av dårligere isolerte og oppvarmede boliger. I Oslo er det avdekket stor ulikhet i helse og levealder med opp til 12 år forskjell mellom ulike bydeler (Næss et al. 2004, 2005, 2007). Utdanning, yrke og boligforhold var like sterke prediktorer for mortalitet mens husholdningsinntekt var svakere assosiert (Næss et al 2005). Sanitære forhold (har eller ikke har WC og bad og antall rom per person i boligen) og økonomisk deprivasjon i barndommen var begge uavhengig assosiert med all-cause mortality (Næss et al 2007). Sanitære forhold kan tenkes å være assosiert med fukt, mugg og dårlige varmesystemer. Mulig assosiasjon med bygningsmessige forhold og inneklima bør undersøkes. Bygårder har stor risiko for fukt- og mugg ved endring/ modernisering med innvendig isolasjon (BE 2005, Sintef 2004). Fuktproblemer er særlig påregnelig i eldre rehabilitert og etterisolert murbebyggelse (BE 2005). Bygningsfukt og helse internasjonale data Basert på resultatene fra de nyeste internasjonale meta-analysene er byggrelatert fuktighet og mugg assosiert med % (OR: ) økning i en rekke luftveis- og astmarelaterte helseutfall (Mendell 2011). Symptomene omfatter wheeze ( pipende pust ), astma, bronkitt, nattlig hoste, morgenhoste, overfølsomhet mot inhalerte allergener, høysnue og vekket av wheezing (Antova et al 2008). Figur 1. Årstidsvariabel dødelighet UK. Høyest dødelighet om vinteren. Verst i dårlige bygninger med mangelfull isolasjon, sviktende fuktsperre og dårlig oppvarming. (Wilkinson et al 2007). Kontrollerte intervensjonsstudier med utbedring av dårlige, fuktige boliger med god fuktsperre, isolasjon og bedre oppvarming omfatter (Kercsmar et al 2006, Lloyd et al 2008, Burr et al 2007, Barton et al 2007, Howden-Chapman et al.2007, Shortt&Rugkåsa 2007, Howden-Chapman et al 2008, Chapman et al 2009, Free et al 2010). Resultater samlet indikerer at utbedring kan gi: Bedre helse mindre bruk av helsetjenester Lavere blodtrykk 18

19 Mindre hjerte- og karsykdom Bedre luftveishelse mindre astmaplager Bedre mental helse Mindre fravær fra skole og arbeid Lavere energiforbruk Samfunnsmessig lønnsomhet Av internasjonal forskning kan det konkluderes at: Bygningsfukt er assosiert med økt sykelighet av astma, dyspne, wheeze, hoste, luftveisinfeksjoner, bronkitt, KOLS, allergisk rinitt, eksem og øvre luftveissymptomer både hos allergikere og ikke-allergikere (Svanes et al 2010, Norbäck et al 2011, Mendell 2011, WHO 2011). Utbedring reduserer sykelighet og bedrer mental helse (Thomson 2009, Howden-Chapman 2011, WHO 2011). Årsaksmekanismene er ukjent. Markører for mikrobiologi kan ikke brukes til å friskmelde bygg med fuktproblemer, men det er indikasjoner på dose/respons-sammenhenger med omfang av skade (Williamson 1997, Reponen 2011, Vesper 2011). Byggfukt fremstår derfor i det vesentlige å være et bygningsteknisk og bygningsfysisk fenomen som har helsekonsekvenser. OR for allergisk og ikke-allergiske luftveissykdommer ligger på ca 1,5 og ser ut til å ha sunket med stadige videre definisjon av fuktskader i de publiserte studiene. Det kan ha gitt en fortynningseffekt, det vil si at de faktiske og ukjente årsakene antagelig kun er effektive i en del av de bygningene som defineres som fukt- eller muggskadede. I enkelttilfelle og alvorlige tilfeller kan det derfor forventes betydelig høyere risiko. Bygningsfukt og helse - norske data Mindre enn 10 % oppgir at de bor i boliger med fukt eller råte uten signifikante endringer fra 1980 til nå ( 2012). For hele landet angir 8 prosent at de bor i bolig med fukt eller råte (SSB 2008). I Agder og Rogaland er det flest som er plaget av fukt og råte i boligen. Andelen der er 10 prosent, det dobbelte av det vi finner i Hedmark og Oppland. Oslo og Akershus og Nord- Norge ligger lavere enn landsgjennomsnittet (se figur 2). var en betydelig risikofaktor for både wheezing og astma hos 9-11 år gamle barn fra Nord-Norge (ISAAC-studie) (Rydjord et al 2008). Synlig mugg eller fuktig flekker på vegger og tak ble rapportert nå for 3,4% og tidligere i 6,7% av boligene. Justert OR for wheezing var 1.33 ( ), for ever wheeze 1.88 ( ) og for ever astma 2.06 ( ). Tabell 2. Norske undersøkelser 16% av 2506 respondenter i Bergen rapporterte minst en fuktindikator i boligen (Janson et al. 2005). De 15% av 173 universitetsansatte i Bergen som anga fukt i boligen hadde tre ganger flere dager med vanlige luftveisinfeksjoner enn andre siste måned (OR=3.14, p=0.04) (Bakke et al. 2007). En studie fra Trondheim som var del av Prevention of atopy among children in Trondheim omfatter både selvrapportert informasjon og inspeksjon av 205 boliger (Holme et al 2008)(Tabell 3). 50 % av boligene hadde en eller flere indikatorer på synlig muggproblem. I 42 % av boligene uten selvrapportert fuktproblem fant inspektøren indikasjon på fuktproblem. Dessverre er ikke analyse av assosiasjonene mellom eksponering og helse gjennomført. Tabell 3. Fuktindikatorer i 205 boliger i Trondheim, prosent (Holme et al 2008) Blant enslige studenter som ikke bor i studentbolig, svarte 15 prosent at de har fukt eller råte i noen eller alle beboelsesrom ved undersøkelsen i 2005 (SSB 2007). Sammenlignet med hele befolkningen fra Levekårsundersøkelsen 2004 blant enslige i alderen år svarte 9 prosent at de hadde fukt eller råte i beboelsesrom. 30 prosent svarte at noen eller alle oppholdsrommene var vanskelig å varme opp. I referansegruppen, alle enslige i alderen år, svarte 20 prosent at noen eller alle oppholdsrommene var vanskelig å varme opp. De studentene som sier de har ett eller flere rom som er kalde, har utgifter til lys og oppvarming som i gjennomsnitt er 34 prosent høyere enn de som ikke har oppholdsrom som er kalde og vanskelig å varme opp. Dette viser at det er hold i påstanden når de sier at de har kalde rom. Figur 2. Andel personer som bor i bolig med råte eller fukt, etter landsdel Prosent ( html) Data fra Anticimex En rapport basert på ca boliger er publisert (Nilsen et al 2006) og er eneste kjente offentlig tilgjengelige og tilnærmet representative datamateriale for teknisk tilstand i norske boliger. Dessverre er ikke dataene organisert slik at andelen av boliger med fuktproblemer kan rapporteres, men 50 % er ikke et urimelig eller overdrevet anslag (Roy Malmo Nilsen, personlig meddelelse). Data fra ca boliger skal publiseres (Tabell 4). Det er lite endring fra Tabell 4. Anticimex, upubliserte data for bygningselementer i ca boliger, personlig meddelelse fra Roy Malmo Nilsen. Utvalgte elementer. Tilstandsgrad (TG) 1-3. Det er flere i lavinntektsgruppen enn i befolkningen ellers som har problemer med råte, fukt eller for lite dagslys i boligen, og med støy, støv eller forurensning i nærmiljøet, men forskjellene er små (Otnes 2007). Det er imidlertid klart flere som bor trangt (aleneboer på ett rom eller flere personer enn rom) i lavinntektsgruppen enn ellers i befolkningen, henholdsvis 18 og 6 prosent. I Barneastmastudien i Oslo var bronkial obstruksjon første to år nesten fire ganger hyppigere ved fukt (Tabell 2). Fukt ble definert som tilstedeværelse av vannskader, fuktig flekk, eller synlig mugg / jordslag siste to år, bekreftet ved befaring. Effektene ble sterkere når fukt var kombinert med lav ventilasjon. Selvrapporterte synlige tegn til mugg eller fukt hjemme i barnets første leveår 19

20 I de fleste tilfellene med fuktproblemer i boligen kjenner ikke beboerne til problemet. Dataene er ikke koblet til helsedata og må tolkes med forsiktighet. Forebyggbart potensial av å fjerne byggfukt i norske boliger Mangelen på norske data gir ikke grunnlag for å fravike de internasjonale analysene med hensyn til assosiasjon mellom eksponering og sykdom og forekomsten av fuktproblemer i bygningsmassen. Det er spesielt ikke grunnlag for å anta at slike problemer er mindre utbredt i Norge enn i andre land vi kan sammenligne oss med. Det legges til grunn at det forekommer fuktproblemer av betydning i 50% av norske boliger og at det medfører 50% økt risiko for allergiske og ikkeallergiske luftveissykdom, inkludert astma, bronkitt, KOLS og alle luftveis infeksjoner i disse boligene. Det vil da representere et nasjonalt forebyggende potensial på 20% der som forholdene utbedres. USA/EPA fant at byggfukt er årsak til 21 % av astmatilfellene i USA (Fisk 2007, Mudarri & Fisk 2007). Effekter av fukt i andre bygg kommer i tillegg (skoler, barnehager, yrkesbygg). I tillegg kommer også symptomer assosiert med fukt, bl.a. hodepine, trøtthet og konsentrasjonsvansker. Det er behov for et større fler- og tverrfaglig forskningsprogram om inneklima, energi og helse i Norge. Litteratur Antova T, Pattenden S, Brunekreef B, Heinrich J, Rudnai P, Forastiere F, et al Exposure to indoor mould and children s respiratory health in the PATY study. J Epidemiol Community Health 62(8): Bakke JV, Norbäck D, Wieslander G, Hollund BE & Moen BE. Pet keeping and dampness in the dwelling: associations with airway infections, symptoms, and physiological signs from the ocular and nasal mucosa. Indoor Air 2007; 17, Barton A, Basham M, Foy C, Buckingham K, Somerville M; Torbay Healthy Housing Group. The Watcombe Housing Study: the short term effect of improving housing conditions on the health of residents. J Epidemiol Community Health Sep;61(9): BE. Godt nok! En veileder om tiltak i boligbygg. Statens bygningstekniske etat (BE), Riksantikvaren og Norsk Byggtjenestes forlag ISBN BE Hus og helse. SINTEF Byggforsk / Statens bygningstekniske etat Burr ML, Matthews IP, Arthur RA, Watson HL, Gregory CJ, Dunstan FDJ, et al. Effects on patients with asthma of eradicating visible indoor mould: a randomised controlled study. Thorax 2007;62: Bøkenes L et al. Annual variations in indoor climate in the homes of elderly persons living in Dublin, Ireland and Tromsø, Norway. European Journal of Public Health 2009: 1 6. Chapman R, Howden Chapman P, Viggers H, O Dea D, Kennedy M. Retrofitting houses with insulation: a cost benefit analysis of a randomised community trial. J epidemiol Community Health 2009; 63: Fisk WJ, Lei-Gomez Q, Mendell MJ.. Meta-analyses of the associations of respiratory health effects with dampness and mold in homes. Indoor Air 2007;17: Fisk WJ, Eliseeva EA, Mendell MJ. Association of residential dampness and mold with respirat ory tract infections and bronchitis: a meta-analysis. Environ Health Nov 15;9:72. Free S, Howden-Chapman P, Pierse N, Viggers H, Study Team HH. Does More Effective Home Heating Reduce School Absences for Children with Asthma? J Epidemiol Community Health. 2010; 64: Healy JD. Excess winter mortality in Europe: a cross country analysis identifying key risk factors. J Epidemiol. Community Health 2003; 57: Holme J, Geving S, Jenssen JA. Moisture and Mould Damage in Norwegian Houses. In: Rode C, Ed. Building Physics th Nordic Symposium. Proceedings p Howden-Chapman P et al Effects of improved home heating on asthma in community dwelling children: randomised controlled trial. BMJ2008; 337:a1411 doi: /bmj.a1411 Howden Chapman P et al. effect of insulation existing houses on health inequality: cluster randomised study in the community. BMJ 2007; 334: 460 Howden-Chapman PL, Chandola T, Stafford M, Marmot M. The effect of housing on the mental health of older people: the impact of lifetime housing history in Whitehall II. BMC Public Health Sep 2;11:682. Howden-Chapman P, Crane J, Chapman R, Fougere G. Improving health and energy efficiency through community-based housing interventions.int J Public Health Dec;56(6): Epub 2011 Aug 20. Janson C, Norbäck D, Omenaas E, Gislason T, Nyström L, Jõgi R, Lindberg E, Gunnbjörnsdottir M, Norrman E, Wentzel-Larsen T, Svanes C, Jensen EJ, Torén K; RHINE study group. Insomnia is more common among subjects living in damp buildings. Occup Environ Med Feb;62(2): Keall M, Baker MG, Howden-Chapman P, Cunningham M, Ormandy D. Assessing housing quality and its impact on health, safety and sustainability. J Epidemiol Community Health Sep;64(9): Epub 2010 Jun 1. Keall MD, Guriab J, Howden-Chapmana P, Baker MG. Estimation of the social costs of home injury: A comparison with estimates for road injury. Accident Analysis and Prevention 43 (2011) Kercsmar CM, Dearborn DG, Schluchter M, Xue L, Kirchner HL, Sobolewski J, et al Reduction in asthma morbidity in children as a result of home remediation aimed at moisture sources. Environ Health Perspect 114: Lawrence RJ (2005) Housing and health: a way forward. Built Environ 31: Mendell MJ, Mirer AG, Cheung K, Tong M, Douwes J. Respiratory and allergic health effects of dampness, mold, and dampness-related agents: a review of the epidemiologic evidence. Environ Health Perspect 119: (2011). doi: /ehp [Online 26 January 2011] Mudarri D, Fisk WJ. Public health and economic impact of dampness and mold. Indoor Air Jun;17(3): Nafstad P, Oie L, Mehl R, Gaarder PI, Lødrup-Carlsen KC, Botten G, Magnus P, Jaakkola JJ. Residential dampness problems and symptoms and signs of bronchial obstruction in young Norwegian children. Am J Respir Crit Care Med Feb;157(2): Nilsen R, Norstein S, Sellevold H., Boligstatus 2006:1. En bygningsteknisk undersøkelse fra 8895 inspeksjoner foretatt i norske boliger i perioden 2003 til Anticimex. Boligstatistikk Anticimex, Oslo Norbäck D, Zock JP, Plana E, et al. Lung function decline in relation to mould and dampness in the home: the longitudinal European Community Respiratory Health Survey ECRHS II. Thorax May;66(5): Epub 2011 Feb 16. Norbäck D, Zock JP, Plana E, et al. Lung function decline in relation to mould and dampness in the home: the longitudinal European Community Respiratory Health Survey ECRHS II. Thorax May;66(5): Epub 2011 Feb 16. Naess O, Claussen B, Thelle DS, Smith GD. Four indicators of socioeconomic position: relative ranking across causes of death. Scand J Public Health. 2005;33(3): Næss Ø, Claussen B, Smith GD. Housing conditions in childhood and causespecific adult mortality: The effect of sanitary conditions and economic deprivation on 55,761 men in Oslo. Scandinavian Journal of Public Health, 2007; 35: