2-12 FAGTIDSSKRIFT FOR MILJØ, HELSE OG SAMFUNN. Årgang 31. Nye lover for barnehager: Hvordan ønsker vi dem? Side 7-17

Transkript

1 FAGTIDSSKRIFT FOR MILJØ, HELSE OG SAMFUNN F 2-12 Årgang 31 Nye lover for barnehager: Hvordan ønsker vi dem? Side 7-17 Hvordan bør vi følge opp legionella? Side et tidsskrift fra Forum for miljø og helse

2 LEDER - et tidsskrift fra Forum for miljø og helse Miljø & helse sitt formål er å spre kunnskaper om miljøets betydning i det forebyggende og helsefremmende arbeid i samfunnet samt fremme forståelse for betydningen av dette arbeidet. Tidsskriftet skal reflektere den aktuelle debatten på området og selv være en aktiv pådriver ved å sette søkelyset på aktuelle saker. Miljø & helse skal ha en faglig høy kvalitet og være en formidlingskanal mellom myndigheter, fagmiljø, organisasjoner, næringsliv og publikum. Informasjon mellom ulike aktører på sentralt, regionalt og lokalt nivå vil være sentralt. Miljø & helse skal drive saklig og uavhengig journalistikk forankret i formålsparagrafen til Forum for miljø og helse, i Fagpressens redaktørplakat og i pressens Vær Varsom-plakat. Ansvarlig redaktør: Kristian S. Aas Redaksjonsgruppe: Svein Kvakland Randi Helland Stråtveit Line Aasli Moen Rune Skatt Birgitte Henriksen Ann Kristin Ødegaard Utgiver: Forum for miljø og helse Randi Helland Stråtveit Miljørettet helsevern og skjenkekontroll Brannvesenet i Sør-Rogaland Jærveien Sandnes Telefon: E-post: fmh@fmh.no Hjemmeside: Layout: Kristian S. Aas Trykk: Birkeland trykkeri AS Barnehager for alle Kunnskapsminister Kristin Halvorsen har, kvalitetsarbeidet, men inneholder en god med rette, fått skryt for sin barnehagereform. Barnehage til alle har nå blitt en tert i dette nummeret av Miljø & helse, del uklarheter. Disse blir behørig presen- rettighet alle barn i teorien kan ta del i, som nærmest i sin helhet dreier seg selv om ordninger for opptak og garantert plass fortsatt kan gi nervepirrende Neste nummer av Miljø & helse er om to temaer: barnehager og legionella. måneder for engstelige foreldre. allerede under produksjon når du får dette Den massive barnehageutbyggingen har imidlertid gått utover kvaliteten saker, og vil forhåpenltigvis være hos deg magasinet. Det vil ha et videre spekter av enkelte steder. På samme måte som man innen årsskiftet. Videre har vi gjort flere krever utdannet personell, pedagogisk forbedringer av produksjonsprosessen, minstestandard og maksimalstørrelser som forhåpentligvis vil føre til at dere i på barnegrupper, må man nå fokusere fremtiden vil få et magasin med jevnere på barnas fysiske, psykiske og sosiale kvalitet, mer presise utgivelsesdatoer og miljø i barnehagene. Utkastet til ny barnehagelov er i så måte en god start på enda bedre og mer aktuelt og relevant stoff. Nytt trykkeri Dette nummeret av Miljø & helse er forsinket. Det har vært realiteten for mange slik at vi kan regne med bedret regularitet har tatt noe tid, men skal nå være på plass av våre utgivelser de siste årene. Men i tiden som kommer. Vi håper dere lesere grunnen er en annen denne gangen: Vi vil bli fornøyde med tidsskriftet fremover. har byttet trykkeri og layoutrutiner. Dette Fra innholdet: Faglige normer for inneklima...side 3 Ny barnehagelovgiving...side 7-17 Barnehagetilsyn i Tromsø...side 18 Legionelladag i Stavanger...side 19 Forebygging, tilsyn og oppfølging av legionella...side Verdenskonferanse i Vilnius...side 28 2

3 ANBEFALTE FAGLIGE NORMER FOR INNEKLIMA REVISJON 2012 Av Nasjonalt folkehelseinstitutt Rune Becher, Johan Øvrevik og Jan Hongslo Retningslinjer for inneluft utkom første gang i 11 og fylte en viktig funksjon ved å gi det faglige grunnlaget for helsetjenestens tilsyn med inneluftforhold i kommunene. I 16 ga davarende Sosial- og helsedepartementet Folkehelsa i oppgave å oppdatere det faglige grunnlaget for retningslinjene. Nye erfaringer forte til at vektleggingen av de forskjellige problemområdene ble noe endret. Samtidig var det ønskelig at det nye dokumentet skulle være mer praktisk orientert og lettere til gjengelig for både helsetjenesten og andre interesserte brukere. Etter anmodning fra departementet ble rapporten utgitt av Folkehelsa som «Anbefalte faglige normer for inneklima» i 18. De siste årene har det kommet forskningsresultater som gjør at vår kunnskap på inneklimafeltet nyanseres og fører til en viss endring i hvilke områder vi bør fokusere på (fuktproblemer/muggsopp i enda større grad, partikler og til dels VOC og semivoc). Dette gjør at tiden er moden for oppsummering av kunnskapsstatus på inneklimafeltet. En slik oppdatering vil også bedre synliggjøre behov for eventuelt endrede råd og anbefalte normer. Det er viktig å være klar over at innholdet i myndighetenes faglige veiledere i utgangspunktet ikke er rettslig bindende. Resultatene kan ikke slå fast at innendørs fukt eller mugg faktisk forårsaker helseeffekter. Men indikasjonene er mange. (Foto: Mike Sussman/Flickr.com) 3

4 Veilederne kan imidlertid inneholde referanser til bestemmelser og beslutninger som er gitt med bindende virkning. Utover det er innholdet i prinsippet å anse som anbefalinger og råd. Dette betyr ikke at disse er uten enhver rettslig betydning. Sentrale helsemyndigheter beskriver i sine faglige veiledere ofte en praksis eller fremgangsmåte som må anses å gjenspeile faglig forsvarlighet og allment aksepterte faglige normer. Helsemyndighetene gir på denne måten signaler om hvor lista for forsvarlighet etter helselovgivningen ligger. Den som velger løsninger som i vesentlig grad avviker fra veiledernes anbefalinger, må være forberedt på å kunne dokumentere og begrunne sine valg. Inneklimaets betydning Inneklima er viktig for trivsel og helse. Det gjør det viktig å forebygge risikoforhold som kan gi plager eller uønskede helseutfall. Selv om det for de fleste ikke er slik at inneklimaforhold er årsak til alvorlig sykdom kan det finnes risikoforhold inne som kan føre til ubehag og forverring av sykdomssymptomer for mange og i noen tilfeller sykdomsutløsing. Derfor må problemer som med sannsynlighet kan knyttes til inneklimaforhold tas på alvor og utbedring særlig prioriteres der hvor mange melder om helseplager som synes å ha en sammenheng med risikoforhold i lokalene hvor de oppholder seg. Mange av de som mener inneklima kan være årsak til deres plager eller sykdom, har imidlertid uspesifikke symptomer. Kanskje kan noen i mangel av en klar årsaksforklaring til egne symptomer ty til dårlig inneklima som en forklaringsmodell. At dette i noen tilfeller kan skje, indikerer en studie der man spurte en gruppe individer om hva de trodde var årsaken til deres plager. Da ble inneklimaforhold vurdert til å være årsaken uansett om det fantes begrunnelse for mulig bidrag fra inneklimaforhold eller ikke. Dette antyder nehager vil ikke nødvendigvis forårsake at det kan vare vanskelig å avgjøre om direkte helseeffekter, men det bidrar til det er plagene eller eventuell eksponering at både barn og ansatte opplever dårlige som kom først. arbeidsforhold. Miljørettet helsevern i forhold til denne gruppen er også ivaretatt i Det foregår mye forskning på inneklimafeltet internasjonalt og noe nasjonalt, både egen forskrift. Denne forskriften knyttes til når det gjelder undersøkelser av befolkningens reaksjoner på inneklimaforhold og 1. januar den nye folkehelseloven som trådte i kraft med hensyn på samspill mellom forurensningskomponenter og biologiske systedørs luftforurensing er imidlertid knyttet til En stor del av eksponeringen for innenmer. Mens befolkningsundersøkelsene har opphold i hjemmet, og faller gjerne utenfor bidratt med ny kunnskap om sammenhenger mellom helse og eksponeringsforhold, Avhengig av tilstedeværelsen av risikofak- helsemyndighetenenes ansvarsområde. har den eksperimentelle forskningen gitt torer kan eksponering i hjemmet representere en svært viktig kilde til innendørs luft- kunnskap som er interessant for på sikt å kunne forstå hvordan eksponeringen kan forurensning, spesielt for barn og spedbarn. føre til helseutfall. Det er imidlertid fortsatt Studier fra USA tyder pa at hjemmebesøk et behov for vitenskapsbasert kunnskap og opplæring for a redusere eksponering om sammenhenger mellom inneklima og av barn med astma kan være svært kostnadseffektive tiltak som kan returnere mer helse. Målet med slik kunnskap er å kunne gi bedre informasjon og råd til både helsemyndigheter, den lokale helsetjenesten et år i form av reduserte helsekostnader enn 100 prosent av investeringene innen og publikum. (Roberts et al. 2009). Vi må fortsatt fokusere på inneklimaforhold i barns miljøer, det vil si skoler familier om hvordan man kan bedre inne- Systematisk veiledning av småbarns- og barnehager. Dårlige vedlikeholds- og klima, og betydningen av et godt inneklima, bygningsmessig standard i skoler og bar- Ser veggen slik ut bak belegget? Da er det på tide å ta grep. (Foto: stompy023/flickr.com) 4

5 for eksempel via helsestasjoner kan derfor være et viktig forebyggende tiltak. Sykdommer som kan påvirkes av dårlig inneklima Mange som har bekymringer knyttet til inneklima og helse har som utgangspunkt fanget opp at deres symptomer kan være forårsaket av forskjellige forurensninger som kan forekomme i inneluft. I de reviderte normene ser vi nærmere på sykdommer som i noen grad kan påvirkes av forskjellige faktorer i inneklima. Sykdommene vi omtaler kan grovt deles inn i 5 hovedkategorier der de to første kategoriene er de som sannsynligvis har størst betydning i befolkningen: Diffuse plager Luftveissykdommer (luftveisallergi, astma og kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS)) Luftveisinfeksjoner Hjerte-kar sykdommer Lungekreft Generelt synes det å være sterkest bevisbyrde for at inneklima kan føre til forverring av eksisterende sykdom, men i enkelte tilfeller er det også økende bevis for at innendørs forurensning også bidrar til utvikling av sykdom, som for eksempel astma. Fra en amerikansk holdningskampanje om inneklima og passiv røyking. (Foto: Shockingly Tasty/Flickr.com) Ett eksempel fra de forskjellige kapitlene: Fukt, muggsopp og helse Forekomst av fukt- og muggproblemer i norske innemiljøer Inneklimaforhold i Norge er i liten grad kartlagt med hensyn til bygningsmessige forhold eller eksponeringssituasjoner. Det er derfor vanskelig å angi den eksakte forekomsten av for eksempel fuktproblemer i norske innemiljøer. Samlet sett så spriker anslagene på hvor omfattende slike problemer er. Anslagene vil nok også i stor grad avhenge av hvilke kriterier man setter for fuktproblemer. Det er uansett grunn til å anta at det er relativt mange boliger som kan ha fuktproblemer av varierende grad. Det er derfor viktig at man er bevisst på denne type inneklimaproblemer og at man sørger for at problemene følges opp med inspeksjon og eventuell utbedring eller endring i fuktgenererende aktiviteter. Helseeffekter Fuktproblemer og muggsopp får mye fokus som risikofaktorer i inneklimasammenheng. Allikevel vet vi fremdeles ikke sikkert hva det er ved fuktige innemiljøer som medfører helserisiko. Dette skyldes til dels mangel på gode eksponeringsdata (hva er det vi utsettes for) og dels mangel på en biologisk/mekanistisk årsaksforklaring. En samlet gjennomgang av resultatene fra befolkningsstudier knyttet til fukt og helseeffekter frem til 2003 (IOM, Institute of Medicine, 2004) konkluderte med at det var samvariasjon mellom 4 sykdomsutfall (symptomer fra øvre luftveier, hoste, piping, astmasymptomer/forverring hos sensibiliserte individer) og eksponering for fuktige innemiljøer eller tilstedeværelsen av muggsopp eller andre forurensninger i fuktige innemiljøer. Det har ogsa kommet resultater som har stilt spørsmål ved de sammenhenger 5

6 som har framkommet i studiene. Det er imidlertid godt kjent at også annen biologisk forurensning som for eksempel husstøvmidd, bakterier, virus og endotoksiner kan finnes i høyere grad i fuktige innemiljøer. Det kan ikke utelukkes at innånding av slike biologiske komponenter også kan medføre helserisiko. I tillegg vil mangelfull ventilasjon kunne bidra til både fuktproblemer og høyere nivåer av andre forurensningskomponenter som for eksempel VOC og som kan tenkes å forårsake luftveisplager hos enkelte følsomme individer. Det er mulig at mange av disse faktorene virker sammen og forårsaker de helseeffektene man assosierer med fuktproblemer. Det kan også være forklaringen på at man ikke finner årsakssammenheng mellom sykdomsutfall og individuelle arter mikroorganismer eller andre mikrobiologiske agens. Samtidig øker imidlertid mengden data som støtter at fukt og muggsopp har stor helsemessig betydning i befolkningen. I nyere oversiktsartikkel (Mendell, 2011) har man gått gjennom et omfattende forskningsmateriale som ikke var inkludert eller totalvurdert i tidligere gjennomganger. Resultatene styrker de samvariasjoner man tidligere har påvist samt samvariasjon mellom ytterligere sykdomsutfall og fuktproblemer eller muggsopp. Det slås fast at det foreligger tilstrekkelig data til å si at fukt eller muggsopp gjennomgående er assosiert med en rekke respiratoriske eller allergiske helseeffekter inkludert astmautvikling og forverring, astma nå, astma i løpet av livet, pustebesvær, hoste, piping i brystet, luftveisinfeksjoner, bronkitt, allergisk rinitt, eksem og symptomer fra øvre luftveier. Helseeffekter synes å være både av allergisk og ikke-allergisk karakter. I tråd med tidligere vurderinger kunne Mendell og medarbeidere fastslå at det ikke for noen av de studerte sykdomsutfallene var det tilstrekkelig bevist at det var en årsakssammenheng knyttet direkte til innendørs fukt eller muggsopp. Selv om resultatene fra befolkningsundersøkelser så langt ikke kan slå fast at innendørs fukt eller mugg er det som faktisk forårsaker helseeffekter, så indikerer særlig resultatene fra en stor epidemiologisk intervensjonsstudie at nettopp slik eksponering forårsaker astmaforverring hos barn (Kercsmar et al. 2006). Dette støttes ogsa av andre intervensjonsstudier som viser at utbedring av fuktproblemene kan redusere helseplagene. Flere undersøkelser finner også en tidsrelatert samvariasjon mellom fuktighet/muggsopp og helseeffekter ved å påvise økt forekomst (increased incidence density) av nye astmadiagnoser blant beboere i vannskadete bygninger sammenlignet med perioden for vannskaden (Cox-Ganser et al. 2005; Laney et al. 2009, Pekkanen et al. 2007). Resultater fra eksperimentelle studier støtter i tillegg resultatene fra befolkningsstudier, ved at de viser en rekke toksiske og betennelsesrelaterte responser etter eksponering for mikroorganismer (inkludert sporer, metabolitter og komponenter) isolert fra fuktige hus. Mens individer som er atopiske eller allergiske er særlig utsatt for biologiske og kjemiske komponenter i fuktige innemiljøer, så har man også påvist uønskede helseeffekter i den ikke-atopiske delen av befolkningen. Den økte prevalensen av astma og allergier i mange land øker antall mennesker som kan være ekstra følsomme for effekten av fukt og muggsopp i innemiljøer. Det må derfor presiseres at de samvariasjoner som observeres er såpass tydelige at det er viktig å utrede og utbedre problemer med fukt og muggsopp i inneklimasammenheng. Konklusjon Siden en reduksjon i innendørs fukt og muggsopp sannsynligvis har gunstig effekt på respiratorisk og allergisk helse i befolkningen, så bør dette være kunnskapsnivået som ligger bak det forebyggende arbeid og helsetjenestens praktiske råd. Artikkelen har tidligere stått på trykk i Helserådet

7 NY BARNEHAGELOVGIVNING, NOU 2012:1 TIL BARNAS BESTE UTTALELSE FRA MILJØRETTET HELSEVERN I VESTFOLD Tekst: Miljørettet helsevern Vestfold Litt om oss Miljørettet helsevern i Vestfold er en interkommunal avdeling for 12 vestfoldkommuner. Avdelingen utfører saksbehandling og tilsyn på vegne av kommuneoverlegene i de ulike kommunene. Re kommune er vertskommune for ordningen. Innledning Vi viser til NOU, 2012: 1, Til barnas beste, med forslag om ny barnehagelovgivning og har følgende kommentarer til lovforslaget: Generelt synes vi det er positivt at det lages ny barnehagelovgivning som sikrer barna bedre kvalitet i barnehagen og at foreldrene får klagemuligheter på forhold som ikke er tilfredsstillende. Flere forhold i det nye forslaget støtter opp om paragrafene i forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv med et felles mål om et godt fysisk og psykososialt miljø i barnehagene. Samordning med regelverk for Miljørettet helsevern Generelt ønsker vi en bedre samordning og ansvarsfordeling i forhold til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Hva skal barnehagemyndigheten følge opp og hva skal kommuneoverlegen/miljørettet helsevern følge opp? Dette gjelder alle faser av saksbehandling, godkjenning, tilsyn og klagebehandling. Ved denne avklaringen bør det legges vekt på de ulike myndigheters eksisterende kompetanse Regjeringen har satset stort på barnehageutbygging. Nå diskuteres forslagene fra Øieutvalget om forbedring av kvaliteten i barnehagene. Bildet viser statsminister Jens Stoltenberg på besøk i Klossen barnehage i (Foto: Arbeiderpartiet/Flickr.com) på ulike områder, samt dagens praksis. Her følger en utdyping. Kompetanse Ny barnehagelovgivning er i stor grad overlappende i forhold til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler i forhold til fysisk miljø og psykososialt miljø. Tradisjonelt sett har miljørettet helsevern god kompetanse på f.eks fysisk miljø, inneklima, støy, fysisk utforming av lokaler og uteområder. Miljørettet helsevern kan også føre tilsyn med psykososialt miljø, men har mindre kompetanse på dette feltet. Vi tror at barnehagemyndigheten i større grad har forutsetning for å vurdere psykososialt miljø på en god måte. Dette gjelder i forhold til faktorer som å vurdere barnegruppers størrelse, bemanning, ansattes kompetanse etc. Er det mulig å tydeliggjøre i lovverket hvordan tilsynsmyndighetene i størst mulig grad kan samarbeide og benytte hverandres kompetanse, eller må den enkelte kommune lage lokale løsninger? Godkjenning Når det gjelder godkjenning, er det viktig å samordne godkjenningene til de 7

8 ulike myndighetene på en god måte. Barnehagemyndigheten må i prinsippet godkjenne en barnehage før den settes i drift. Krav i annen lovgivning skal være oppfylt før det gis godkjenning. Det bør kanskje presiseres at helsefaglig uttalelse skal innhentes før godkjenning gis. Men, når det gjelder endelig godkjenning har ikke Miljørettet helsevern v/kommuneoverlegen anledning til å godkjenne en virksomhet før kravene i forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv er tilfredsstillende. Dette betyr f.eks at kommuneoverlegen ikke kan godkjenne en virksomhet før radonmåling er gjennomført og det er dokumentert at radonnivået er tilfredsstillende. Radonmåling kan kun gjennomføres i vinterhalvåret. Kanskje er det av slike hensyn at det er gitt åpning for at barnehagemyndigheten kan godkjenne en barnehage på vilkår, f.eks på vilkår av at barnehagen blir godkjent etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. Dette er praksis i flere kommuner i dag. Det er likevel litt uklart hva som menes ved at kommunen kan sette vilkår ved godkjenningen. Er det tenkt at det er en åpning for å sette strengere krav enn minimumskrav i lovgivningen eller kan man tolke det slik at det kan settes vilkår i forhold til f.eks barnehagens fysiske miljø, f.eks på vilkår av at inneklimaforhold bringes i orden innen en gitt tidsfrist. Dersom sistnevnte er mulig vil dette komme i konflikt medføringer til Miljørettet helseverns regelverk. I forhold til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler er det presisert i rundskriv datert fra helse- og omsorgsdepartementet om godkjenning av barnehager og skoler etter regelverket i miljørettet helsevern, at det ikke gis anledning til å gi godkjenning på vilkår, eller dvs at man kun kan sette vilkår som gir strengere krav enn det som står i regelverket. Det kan også være at det kan virke litt forvirrende med godkjenninger etter ulike regelverk. Det vil si at barnehagen kan være godkjent etter barnehagelovgivningen, men at den ikke er godkjent etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. Dette kan være vanskelig å forstå for foreldre og andre interesserte. Burde man vente med ende- Inneklima, radon, fysiske forhold, universell utforming og mange, mange andre hensyn må tas når en barnehage bygges. Bildet viser Forsand barnehage. (Foto: Marton Digernes/Flickr.com) 8

9 lig godkjenning til barnehagen er godkjent etter alle regelverk. Kanskje det heller bør gis en tillatelse til igangsettelse av drift ved oppstart? Klagebehandling Det er positivt at foreldrenes rettigheter styrkes og at de gis klagerett i ny barnehagelov. Foreldrene kan f.eks klage på fysiske forhold som støy fra ventilasjonsanlegg, dårlig inneklima etc. De vil klage til kommunen, trolig til barnehagemyndigheten. Fysiske forhold som støy, inneklima, sikkerhet etc er regulert av forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. Det bør presiseres i regelverket at klager på forhold som går inn under miljørettet helsevern, også må behandles av miljørettet helsevern/kommuneoverlegen før klagen avgjøres. Videre bør klagene, dersom ikke kommunen (inkludert Miljørettet helsevern) gir foreldrene medhold, oversendes til Fylkesmannen for klagebehandling. Virkemidler Vi tror det er positivt at det legges inn virkemidler som redusert foreldrebetaling når det er mangler på barnehagetilbudet etter barnehageloven. Dette gjenspeiler at foreldrene betaler mindre ved lavere kvalitet på barnehagetilbudet. Det bør vurderes om barnehagemyndigheten kan benytte dette dersom barnehagen ikke har lukket avvik etter annet tilsyn etter annet lovverk, som f.eks forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. Familiebarnehager Det er positivt at regelverket i forhold til familiebarnehager strammes inn og at det settes krav til høy kvalitet også for disse barnehagene. Vi har erfaringer med at familiebarnehager har utviklet seg i en uheldig retning i enkelte kommuner. Det ble lagt til rette for doble grupper, også i lokaler som ikke er bebodde hjem. Det ble f.eks kjøpt hus som ble benyttet til formålet, og at de hadde en leilighet i 2. etasje hvor det bodde en assistent. Eller egne uthus i tilknytning til hjemmet ble benyttet til barnehage, for å unngå å ha barnehagen i hjemmet. Kvaliteten på disse barnehagene har ofte vært lite tilfredsstillende. Det har vært problemer med dårlig inneklima flere steder. Dette gjelder særlig de doble gruppene. Vanlige bolighus har ikke hatt ventilasjonsanlegg, og har vært nødt til å basere seg Redusert brukerbetaling ved mangler etter på lufterutiner, noe som på kalde barnehageloven er blant forslagene til Øie-utvalget i NOU 2012:1. (Foto: Ben Harding/Flickr.com) dager har ført til nedkjøling av lokalene, og vi har målt svært lave gulvtemperaturer flere steder. Det ring i forhold til barnas miljø i regelverket. har også ofte vært satt opp husker og Begrepet kan benyttes i forhold til sikkerhet, lekeutstyr som ikke tilfredsstiller forskrift men kan også utvides til å gjelde andre om sikkerhet ved lekeplassutstyr. Rutiner forhold i barnas miljø, som f. eks inneklima. for oppfølging og lukking av avvik har også Jevnlige risikovurderingen kan være viktig ofte vært mangelfulle. for å opprettholde høy kvalitet. Det bør gis signaler på hva vi skal gjøre med eksisterende familiebarnehager som Rapportering og offentliggjøring av ikke tilfredsstiller ny barnehagelov. Bør det data gis overgangsbestemmelser for når disse Vi tror det er positivt at resultater og rapporter etter tilsyn blir offentliggjort. I NOU kan være i tråd med ny lovgivning? 2012:1 står det en del om statistikk, rapportering og kvalitetsvurdering i barnehage- Forsvarlig system, internkontrollsystem sektoren. Departementet ønsker å belyse Vi synes det er positivt at det legges inn tilstanden i barnehagesektoren og følge krav til internkontrollsystem i barnehagelovgivningen. Imidlertid synes vi det ville tes inn via tilsyn, årlig statistikk, periodiske med på kvalitetsutviklingen. Data kan hen- være bedre å kalle det internkontrollsystem brukerundersøkelser og egenrapporteringer fra barnehager og kommuner. Det kan i stedet for forsvarlig system, slik at dette samsvarer med begrepet i annet regelverk, være at barnehagestatistikken også bør som f.eks forskrift om miljørettet helsevern samordnes med andre tilsynsmyndigheter, i barnehager og skoler mv. Dette vil være som f.eks kommuneoverlegen/miljørettet forenklende for tilsynsmyndighetene. For helsevern, Arbeidstilsynet. Det kan innhentes data som ulike myndigheter har mange virksomheter vil det være naturlig at systemene slås sammen til et system for behov for f.eks i den enkelte barnehages barnehagene, både i forhold til barnehagelov, HMS, brann og forskrift om miljørettet opplysninger fra de ulike myndighetene årsmelding/egenrapportering. Videre kan helsevern i barnehager og skoler. samles. Dersom det blir aktuelt med en Det bør også vurderes om det skal egen nettportal, bør det skje en samordning på dette legges inn noe krav i forhold til risikovurde- feltet. 9

10 Høringssvar fra Helsedirektoratet - Ny lovgivning for barnehagene Tekst: Helsedirektoratet Helsedirektoratet gir her sin uttalelse til NOU 2012:1 Til barnas beste. Våre kommentarer konsentrerer seg om selve lovforslaget som er presentert i NOUen og vil også inneholde noen kommentarer til merknadene til lovteksten. Strukturen for høringsuttalelsen er slik: først noen generelle kommentarer, deretter en oppsummering av Helsedirektoratets innspill og til slutt en utdyping av innspillene. Innledning Helsedirektoratet støtter det foreliggende forslaget til ny lovgivning for barnehagene. Det er mange positive trekk ved lovforslaget. Rettighetsperspektivet, jamfør hensynet til barns beste, viser ønsket om en styrking av barnas stilling i barnehagen. Nye bestemmelser er foreslått for å ytterligere sikre barna på denne oppvekstarenaen. Det er positivt at det fremheves at loven må praktiseres slik at den sikrer og fremmer barns helse, utvikling, trygghet og omsorg (jfr merknaden til 5). Lov om folkehelsearbeid trådte i kraft og gjelder for blant annet kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter. 4 påpeker enda tydeligere enn sin forgjenger kommunehelsetjenesteloven at kommunen har et overordnet ansvar for folkehelsearbeid. Dette medfører at folkehelsearbeid må drives i alle kommunale sektorer. 7 påpeker at kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer. Herunder nevnes faktorer knyttet til oppvekst- og levekårsforhold som fysiske og sosiale miljøer, fysisk aktivitet og ernæring. Som eier og driver av barnehager har kommunene en betydelig innflytelse på barns og unges helse, både fysisk og psykisk. Barnehagen har som oppvekstarena en vesentlig plass i kommunens folkehelsearbeid, både når det gjelder å gi barn mulighet for livsutfoldelse og deltakelse og gi barn omsorg og beskyttelse. En helhetlig tilnærming hvor omsorg, læring og helse ses i sammenheng gavner barnet. Barns rammer og utvikling i tidlig oppvekst er også utgangspunktet for, og medvirkende til, en rekke prosesser som bidrar til god helse gjennom hele livsløpet. Stortingsmelding nummer 20 ( ), Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller, trekker frem barnehagen som en viktig arena i arbeidet med å legge til rette for sunne helsevaner og utjevne sosiale helseforskjeller. Barnehagen som arena for å forebygge sosial ulikhet bør reflekteres bedre i kommende barnehagelov. Sosiale skillelinjer i kosthold og fysisk aktivitet er en stor utfordring i befolkningen. Helsedirektoratet gjennomførte i 2011, i samarbeid med Universitetet i Oslo, en kartlegging av måltider, fysisk aktivitet og miljørettet helsevern i barnehagen. Undersøkelsen viste at mattilbudet var forbedret på alle områder som utgjorde ernæringsmessige utfordringer i Kartleggingen viste også at det i 7 prosent av barnehagene ikke finnes rutiner for registrering og håndtering av barn med matallergi eller -intoleranser. Dette er urovekkende gitt anslag om at rundt 6-8 prosent av barn har plager på grunn av matallergi og annen matoverfølsomhet. Barnehagekartleggingen viste også at det er mange barnehageledere som fremdeles ikke kjenner til viktig informasjon om mat og måltider i barnehagen. Helsedirektoratet leder for tiden arbeidet med en revidering av veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Utdannings- og arbeidsmiljømyndighetene deltar i dette arbeidet. Hensikten er å gi barnehageeiere og myndigheter et mest mulig oppdatert og helhetlig grunnlag for tilrettelegging av et godt fysisk og psykososialt miljø i barnehagen. Innhold og kvaliteten i barnehager kan ha stor betydning for folkehelsen. Folkehelseinstituttet fremhever at barnehager med høy kvalitet både kan være psykisk helsefremmende som universelt tiltak og forebyggende for risikogrupper. Barnehager med høy kvalitet kjennetegnes blant annet av at de har små barnegrupper, tilstrekkelig, godt utdannet og personlig egnet, stabilt voksenpersonell som har lett tilgang til veiledning fra kommunepsykolog og annet særskilt psykisk helsepersonell. Helsedirektoratet ser frem til et samarbeid med Utdanningsdirektoratet om barnehagen som helsefremmende og forebyggende arena. Oppsummering av Helsedirektoratets innspill Helsebegrepet bør inkluderes i formålsparagrafen til barnehagen. Lovgivning som omfatter samme virksomheter bør harmoniseres i størst 10

11 Helsedirektoratet, her ved direktør Bjørn Inge Larsen, ser det som ønskelig at også ivaretakelse av barns helse blir vektlagt i barnehagenes formålsparagraf (Foto: Helse- og omsorgsdepartementet/flickr.com) mulig grad, for å unngå at det brukes ulike definisjoner. Det bør innføres internkontrollplikt etter den nye barnehageloven. Foreslås en styrking av 8 og 9. Barnehagens sentrale rolle i forebygging av skader og ulykker overfor barn bør gjøres mer eksplisitt. Det bør vurderes om det er tilstrekkelig at begrepet sikkerhet tas inn i 8 eller 9, eller om det er behov for en egen lovbestemmelse ang dette. Utredningen omtaler ikke håndtering og forebygging av smittsomme sykdommer eller kvaliteten på kjøkkenfasilitene. Det er mulig å styrke 9 ang disse forholdene. Det foreslås en styrking av 19 om godkjenning av barnehager ved et forslag om en mest mulig samordnet godkjennings- og tilsynsprosess, og foreslås at dispensasjon fra enkelte krav bør vurderes fremfor midlertidig godkjenning av barnehager. Krav om bruk av tverrfaglig kompetanse under tilsyn bør tas inn i lovteksten. 34: Det må tas særlig hensyn til at arealer bør være tilgjengelige for barn med nedsatt funksjonsevne. Hverken lovforslaget eller merknadene nevner mat og måltidstilbud som en del av barnehagemiljøet. Helsedirektoratet mener dette er uheldig. Våre utfyllende kommentarer 1 Formål Helsedirektoratet ser det som ønskelig at også ivaretakelse av barns helse blir vektlagt i barnehagens formålsparagraf. Ordet helse bør tas med i første setning: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring, danning og helse som grunnlag for allsidig utvikling. 3 Barnehagens innhold Det bør fremkomme at barnehagen også bør ta hensyn til barns helse, ikke bare funksjonsnivå. Helsedirektoratet foreslår derfor følgende formulering i 3 c: c) ta hensyn til barnas alder, helse og funksjonsnivå,. I 8 fremheves barnehagebarns rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel. Dette er en formulering som kan løftes inn i bestemmelsen om barnehagens innhold, eller eventuelt som (utfyllende) merknad til 3 f. Bokstav f) ha en helsefremmende og en forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller : I merknader til ny barnehagelov 3 bør betydningen av et godt mat- og måltidstilbud i barnehagen neves. Dette understøttes av den øvrige teksten: Barnehagen skal være et sted 11

12 Barnehagens fysiske omgivelser må ha kvaliteter som stimulerer motorisk utvikling gjennom lek og fysisk utfoldelse, skriver Helsedirektoratet i sin uttalelse. (Foto: Vegard Iglebæk/Flickr.com) som bidrar til at barna kan erverve seg kunnskaper om og positive holdninger til helsemessige gode vaner (jfr merknad til 3, bokstav f). 4: Saklig virkeområde Lovutkastet definerer en barnehage som en virksomhet hvor det tilbys en ukentlig oppholdstid på mer enn 20 timer, og hvor antall barn som er til stede samtidig er minst 5. Vi noterer at dette innebærer en utvidelse av virkeområdet i forhold til eksisterende barnehagelov. Men det er ikke i samsvar med virkeområdet i forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler av (nå hjemlet i lov om folkehelsearbeid). Nevnte forskrift har et utvidet virkeområde sammenlignet med utkastet til ny barnehagelov (>10 timer pr. uke, 3 eller flere barn). Vi mener at tilgrensende lovgivning som omfatter samme virksomheter bør harmoniseres i størst mulig grad, bl.a. for å unngå at det brukes ulike definisjoner (for eksempel av saklig virkeområde), noe som også kan være til hinder for en samordnet godkjenningsprosess (se våre kommentarer til 19). 5 Hensynet til barnets beste Det er positivt at det i merknaden til 5 fremheves at loven må praktiseres slik at den sikrer og fremmer barns helse, utvikling, trygghet og omsorg. Helsefremmende og forebyggende aktiviteter bør være en integrert del av barnehagedagen. 7 Barns rett til medvirkning I merknad til 7 bør det vises til på hvilken måte barnehagen kan, bør eller forventes å ivareta barns rett til medvirkning. Barnehagen bør sikre at medvirkning skjer gjennom, og forankre rettighetene innenfor, de ordinære planer og rutiner som barnehagen har. Alle ansatte bør få være med å utvikle hvordan barnehagen skal gjøre dette konkret i praksis, da dette i stor grad handler om å omsette holdninger til praksis. 8: Rett til godt fysisk og psykososialt miljø Helsedirektoratet mener betydningen av forebygging av skader og ulykker bør vurderes synliggjort i ny barnehagelov. Vi foreslår følgende tilføyelse i 1. ledd: barnas leke-, omsorgs- og læringsmiljø. Barnehagen skal planlegges og drives slik at skader og ulykker forebygges... Det vises til tilsvarende ordlyd i forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. 12

13 I siste ledd fremgår at departementet kan gi forskrift om barnehagemiljøet. Under merknader til denne paragrafen vil vi foreslå at behovet for en forskrift på dette området vurderes i forhold til annet regelverk som også stiller krav til miljøet i barnehagen, bl.a. forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. 9 og 10: Det fysiske og psykososiale miljøet Det kan vurderes om ordet sikkerhet bør legges til i listen over hvilke faktorer som skal fremmes, jf. 9 andre avsnitt: Barnehagen skal planlegges, bygges, tilrettelegges og drives slik at barnas trygghet, sikkerhet, helse, trivsel, lek og læring, fremmes. Det finnes for tiden mye god dokumentasjon på viktigheten av å sikre og utvikle barnehagen som et stimulerende helsefremmende og trygt miljø. Barnehagens driftsformer er i stadig utvikling, og eiere og myndigheter må ta stilling til ny kunnskap om fysiske og psykososiale påvirkningsfaktorer. Det er viktig at barnehagedriften baseres på et bredt faglig grunnlag som ivaretar barnas rett til et best mulig helse-, miljø- og læringsmiljø. Helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet og Arbeidstilsynet arbeider for tiden med å utvikle veiledning på dette området, og vi ser det som hensiktsmessig at det også i barnehageloven vises til dette, f. eks under merknadene til disse paragrafene. (Se vedlegg for utfyllende informasjon) Helse- og omsorgsdepartementets har i høringsnotat januar 2012 om endringer i tobakkskadeloven foreslått forbud mot tobakksbruk i barnehagens inne- og uteområde. Gjeldende unntak fra røykeforbudet i familiebarnehager utenfor åpningstiden, jf. forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv., er samtidig foreslått opphevet. Utredningen omtaler ikke smittsomme sykdommer, håndtering eller forebygging av slike, ei heller barnehagens kjøkkenfasiliteter. Helsedirektoratet regner med at dette er forhold som vil behandles ved forskriftsutarbeidelse. Det er mulig å vurdere omtale av smittsomme sykdommer i 9. 16: Forsvarlig system Begrepet forsvarlig system benyttes bevisst i ordlyden fremfor begrepet internkontroll. Dette blir gjort for å løsrive systemkravet fra eventuelt mer rigide internkontrollkrav som kan være utviklet i annet lovverk med forskrifter samt ISOstandarder på ulike områder. Begrepet forsvarlig system er også valgt for å synliggjøre den nødvendige lokale handlefriheten til å tilpasse systemet til de konkrete behov i den enkelte barnehage, jf. NOU 2012:1 side 256. Vi finner å ville stille spørsmål ved om dette er hensiktsmessig når det i annet regelverk som regulerer godkjenning av og tilsyn med barnehagene (folkehelseloven, arbeidsmiljøloven og forskrifter etter disse), stilles krav om internkontrollsystem. Blant annet er mange av elementene som et forsvarlig system ifølge NOU 2012:1 side må inneholde, også elementer i internkontrollsystem. Vi er kjent med at det allerede i dag råder en del uklarheter hos virksomhetsledere og eiere rundt myndighetenes godkjennings- og tilsynspraksis. Ulike betegnelser på og eventuelt begrep vedrørende systemkrav i lover og forskrifter som barnehagen forventes å etterleve, kan etter vår mening bidra til å forsterke denne uklarheten. Ikke minst tror vi at en enhetlig betegnelse på ett koordinert systemkrav vil være nødvendig for å stimulere til økt samarbeid mellom myndighetene om godkjenning av og tilsyn med barnehagen. Vi anbefaler derfor at krav om internkontrollsystem fastsettes i ny barnehagelov, foruten plikt til forsvarlig virksomhetsutøvelse. I merknadene til 16 (nest siste avsnitt) står det at et forsvarlig system skal kunne dokumenteres skriftlig. Med dette menes ikke at det må være et eget skriftlig system som omfatter alle rutiner, men at de ulike elementene i systemet er tilgjengelige for ansatte i barnehagen og for tilsynsmyndighetene. Dette bør utdypes og tydeliggjøres i forskrift og/eller veileder eller lignende. Kravet til skriftlighet bør i prinsippet omfatte hele systemet, dvs også relevante rutiner, da dette vil kunne være av vesentlig betydning for tydelig plassering av ansvar og oppgaver, både blant ansatte og ledere i barnehagen. I tillegg vil skriftlige rutiner gi tilsynsmyndigheten et bedre grunnlag for vurdering av etablert praksis i barnehagen i forhold til vedtatt rutine. 19 Godkjenning av barnehager I lovutkastet fastsettes at en barnehage ikke kan gis godkjenning etter barnehageloven før det er gitt godkjenning etter annen lovgivning, for eksempel etter folkehelseloven med forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Vi ser det som viktig og formålstjenlig at godkjenningsprosessen blir mest mulig samordnet. Erfaringer med dagens godkjenningspraksis tilsier, etter vår mening, at det i en sektorlov som barnehageloven blir gitt klare føringer overfor virksomheter og lokale myndigheter for slik samordning. Vårt forslag er i henhold til ovenstående at det tilføyes en bestemmelse i utkastets 19 Godkjenning av barnehager eller ny 20 med f. eks. følgende ordlyd: Når godkjenning av og tilsyn med barnehagen også omfattes av annen lovgivning, skal det tilstrebes en mest mulig samordnet godkjennings- og tilsynsprosess. Dette bør kunne oppleves som hensiktsmessig og ressursbesparende både for virksomhetene og myndigheter som er tillagt godkjenningsog tilsynsansvar for disse. Helsedirektoratet noterer at lovutkastet ikke åpner for midlertidige godkjenninger, og støtter dette, basert på vår kjennskap til skoler og barnehager hvor det er avdekket 13

14 mangelfulle forhold, men som likevel har vært drevet i mange år med såkalte midlertidige godkjenninger etter lovgivningen om folkehelse. Flere undersøkelser i landets kommuner, blant annet i samarbeid med utdanningsmyndighetene, bekrefter dette. Vår kjennskap til lokale godkjenningsprosesser tilsier videre at vi vil fraråde at det gis godkjenning på vilkår. Det vises i denne forbindelse til Rundskriv I 1:2012 fra Helse- og omsorgsdepartementet som gir føringer for kommunenes godkjenning av skoler og barnehager. I rundskrivet tilrås at man, i stedet for midlertidig godkjenning eller godkjenning på vilkår, åpner for dispensasjon fra enkelte krav i regelverket, i helt spesielle tilfeller, og under forutsetning av at formålet i lov/forskrift blir ivaretatt. Vi anbefaler at adgangen til dispensasjon også vurderes for barnehageloven. Annonsér i Stillingsannonser Salg av produkter, tjenester mm. Kunngjøringer Send e-post til fmh@fmh.no for annonser i tidsskriftet 25 Samarbeid om barnehagens forebyggende og helsefremmende funksjon Det bør i denne bestemmelsen presiseres at samarbeid i utarbeidelsen av rutiner mellom instansene spesielt bør omhandle tiltak rettet mot beskyttelse av barn mot omsorgssvikt, jamfør barnehagens meldeplikt til barnevernet. 27: Pålegg om retting, midlertidig eller varig stenging I merknadene til denne paragrafen pekes det på behovet for å ivareta habilitet for tilsynet, med sikte på å sikre betryggende distanse mellom kommunen som barnehagemyndighet og kommunen som barnehageeier. Vi støtter forslaget om at dette hensynet også inngår som et krav i selve lovteksten. I merknadene påpekes også viktigheten av å sikre nødvendig tverrfaglig kompetanse (blant annet helsefaglig) i gjennomføringen av tilsynet. Sikring av relevant kompetanse, både når det gjelder planlegging av tilsynet (på grunnlag av en tilsynsplan/risikovurdering), gjennomføring og oppfølging av tilsynet, og med tanke på samordning av tilsyn etter annet regelverk,tilsier at kompetansekravet bør tas inn i selve lovteksten, for eksempel i forlengelsen av første ledd i paragrafen. Det bør videre tas inn i lovteksten (til denne paragrafen) at en eventuell stenging av barnehagen skal være forholdsmessig, det vil si at det bør gjøres en helhetlig avveining av konsekvenser for barna som følge av stengning av barnehagen. 34; Barnehagens areal ute og inne Barnehagens fysiske omgivelser må ha kvaliteter som stimulerer motorisk utvikling gjennom lek og fysisk utfoldelse. Uterommenes kvaliteter og utforming bør derfor vies stor oppmerksomhet. I merknadene til 34 (side 364) fremgår at det må tas særlig hensyn til at arealene skal være tilgjengelige for barn med nedsatt funksjonsevne. Ved planlegging, lokalisering og bygging av nye barnehager må disse være universelt utformet, jamfør diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Vi vil understreke at dette inkluderer blant annet allergivennlig beplantning og et innemiljø tilrettelagt for barn med astma og allergi. 37 Godkjenning av familiebarnehager I nest siste avsnitt fremgår at en familiebarnehage skal være et fellesskap mellom minst 2 hjem. Etter miljørettet helsevernforskriften har kommunen myndighet til å godkjenne enkelthjem. Det er uheldig at det ikke er samsvar mellom tilgrensende regelverk om barnehager. Departementet bes om å vurdere dette med sikte på en felles definisjon av virksomheten. 48 Tegnspråkopplæring Utvalget omtaler barn under opplæringspliktig alder som har behov for tegnspråkopplæring. Disse barna skal ha rett til slik opplæring slik skolebarn har. Enkelte barn har behov for Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK). Retten til opplæring i ASK bør omtales på samme måte som retten til tegnspråkopplæring. 14

15 Vedrørede høring til ny barnehagelovgivning Tekst: Rune Skatt og Lisbeth Sloth, Miljørettet helsevern, Folkehelsekontoret, Bærum kommune Folkehelsekontoret, ved Miljørettet helsevern, er godkjennings- og tilsynsmyndighet for barnas arbeidsmiljø i barnehager etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler (MHV). På samme måte som arbeidsmiljøloven skal ivareta arbeidsmiljøet for voksne, skal forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler ivareta arbeidsmiljøet for barna. De voksne i barnehagen skal ha et verneombud som ivaretar deres arbeidsmiljø. I barnehagen er det styrer som er barnas verneombud og som er ansvarlig for at bestemmelsene i forskriften om barnas arbeidsmiljø etterfølges. For å sikre dette skal hver barnehage ha et internkontrollsystem som ivaretar regelverket for barnas arbeidsmiljø. Ny barnehagelovgivning (BHG) legger opp til en styrking av barns rett til et godt barnehagemiljø. Det foreslås å gi barnehagebarn en tilsvarende individuell rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som skolebarn har etter Opplæringsloven. Dette er veldig bra. De foreslåtte bestemmelsene i 8-10 i BHG vil på samme måte som i Opplæringsloven utfylle og dels overlappe med bestemmelsene i MHV. Dette stiller store krav til at kommunen klarer å organisere og koordinere arbeidet med klagebehandling, godkjenning og tilsyn på disse områdene. Hvordan gjøre dette enkelt og forståelig også for virksomhetene? Dette fungerer ikke godt nok per i dag, men Miljørettet helsevern har tatt initiativ til et oppstartsmøte om dette. Dette tema er dessverre lite omtalt i det foreliggende høringsnotatet. Vi har følgende spørsmålsstillinger og kommentarer til høringsnotatet etter en veldig rask gjennomgang på grunn av kort frist: Virkeområde Ifølge virkeområdet skal antall barn som er tilstede samtidig være minst 5. Gjelder dette også familiebarnehager? Eller gjelder ikke dette virkeområdet for familiebarnehager? Det står i 37 om familiebarnehager at det skal være minst 2 barn. I så fall burde teksten under virkeområde utvides? Vi antar at BHG også vil gjelde for enkeltgrupper i familiebarnehager. Virkeområdet for MHV fraviker fra barnehagelovgivningens, både med hensyn til antall barn og oppholdstid. Vi får håpe at en fremtidig revisjon av MHV vil gjøre at dette harmoniseres. Organisering, ansvar, klagebehandling Ifølge forslaget skal kommunen behandle klager etter BHG 8, 9 og 10? Hvem skal vurdere disse forholdene i kommunen? Både Barnehagekontoret og Miljørettet helsevern gjør dette i dag. Bør disse bestemmelsene delegeres til Miljørettet helsevern? Et spørsmål blir også om disse klagebehandlingene eventuelt skal videre til Fylkesmannen via Klagenemnden. Og hvordan samordnes eventuelt disse klagebehandlingene mellom Barnehagekontoret og Folkehelsekontoret? Det blir viktig å lage gode rutiner for henvendelser fra alle som har en rett eller et ansvar etter lovverkene. Godkjenning Lovforslaget har 3 forskjellige bestemmelser om godkjenning; 13, 10 og 27. Spørsmål om hvorfor dette ikke er slått sammen i èn bestemmelse? Når det gjelder godkjenning etter MHV ønsker vi å starte en gjennomgang av kommunens rutiner. Barnehageeier - definisjon Det er etter barnehageloven barnehageeier som skal søke om godkjenning. Spørsmålet er hvem som er barnehageeier for de kommunale barnehagene. Er det Barnehagekontoret, den enkelte barnehage eller Bærum Eiendom, som ofte eier og drifter bygningene? Forskjeller BHG/MHV: BHG gjelder det enkelte barn, barnegrupper samt det totale barnehagemiljøet MHV gjelder det totale barnehagemiljøet BHG loven definerer ikke hva som menes med et godt fysisk barnehagemiljø, men ramser opp forhold av betydning; luft, temp, lys, stråling, akustikk etc. MHV forskriften definerer i større grad hva som forventes av et godt fysisk miljø. 15

16 BHG det er forbudt å starte barnehage uten godkjenning MHV godkjenning må foreligge når det foreligger plan for etablering av ny virksomhet BHG forsvarlig system (burde kanskje benyttet internkontrollsystem som alt annet lovverk gjør) MHV internkontrollsystem BHG Kan ikke godkjenne enkelthjem familiebarnehage MHV Kan godkjenne enkelthjem familiebarnehage Overlappende regelverksområder BHG/MHV Vi har forsøkt å få frem momenter og utdrag fra utkast og eksisterende regelverk for å synliggjøre overlappende områder for de ulike lovverkene. De er satt inn i seks bolker under. Dette kommer dessverre dårlig frem i høringsnotatet. BHG 3: Barnehagens innhold Barnehagen skal ha en helsefremmende og en forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. MHV 1: Formål Miljøet i barnehager skal fremme helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold, samt forebygge sykdom og skade. BHG 5: Hensynet til barnets beste Hensynet til barnets beste skal ivaretas ved planlegging, bygging, tilrettelegging og drift av barnehagen. MHV 7: Generelle krav Barnehager skal planlegges, bygges, tilrettelegges og drives slik at bestemmelsene om trivsel, helse, hygiene og sikkerhetsmessige forhold oppfylles. BHG 8:Rett til godt fysisk og Barnehagen på Storøya grendesenter på Fornebu er ny og flott. (Foto: Marius Morstøl Jenssen/Bærum kommune/flickr.com) psykososialt barnehagemiljø Alle barn har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og barnas leke-, omsorgs- og læringsmiljø. Dersom barnehagen blir klar over sider ved barnehagemiljøet som kan ha negativ virkning for barnas helse og sikkerhet, skal foreldrene snarest mulig varsles om dette. Det er styrers ansvar å sørge for at barna opplever et godt barnehagemiljø for barna. BHG 9: Det fysiske miljøet Det fysiske miljøet ute og inne skal være trygt og pedagogisk utfordrende. Det skal fremme barnas fysiske og psykiske helse. Foreldreråd/Samarbeidsutvalg kan fremme konkrete krav overfor barnehagen ved styrer eller eier om retting av det fysiske miljøet (for lite lys, mangel på solavskjerming etc). Barnehagen må da fatte et skriftlig og begrunnet enkeltvedtak. Enkeltvedtak kan påklages til Kommunen. BHG 10: Det psykososiale miljøet Barnehagen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremme et godt psykososialt miljø. Foreldre (til eget barn)/forelderåd/ Samarbeidsutvalg kan kreve tiltak for å rette på mangler ved det psykososiale miljøet. Barnehagen må da fatte et skriftlig begrunnet enkeltvedtak i saken. Enkeltvedtaket kan påklages til Kommunen. BHG 33 Barnegruppen Barn har rett til å tilhøre en barnegruppe i barnehagen. Ved vurdering om en gruppe er trygg og pedagogisk forsvarlig skal det blant annet legges vekt på barnehagens fysiske og psykososiale miljø; arealer ute og inne, innredning, leker, trivsel og glede. BHG 34 Barnehagens areal inne og ute Barnehagen skal ha et trygt og pedagogisk forsvarlig areal inne og ute. Veiledende: 4 m2/barn over 3 år, 5,5 m2/ barn under 3 år, utearealet 6 ganger netto innendørs leke- og oppholdsareal. I de tilfeller hvor veiledende areal ikke oppfylles skal det eventuelt begrunnes hvorfor area- 16

17 let likevel er forsvarlig i lovens forstand. Arealene inne og ute må også tilfredsstille sikkerhetskravene i ulike lover. Det vises til PBL, men ikke MHV 14! MHV 1, 7, 5: Formål, generelle krav, informasjons- og opplysningsplikt Miljøet i barnehager skal fremme helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold, samt forebygge sykdom og skade. Barnehager skal være helsemessig tilfredsstillende. Ved forhold som kan ha negativ innvirkning på barnas helse, skal barnehagens leder uoppfordret informere foreldre/foresatt og tilsynsmyndigheten om dette. MHV 8, 9, 10, 11, 13, 14, 15, 19, 20, 21, 22, 23, 24: Krav til fysisk miljø i barnehager; beliggenhet, utforming/innredning, aktivitet og hvilke, måltid, rengjøring og vedlikehold, sikkerhet, førstehjelp, inneklima/luftkvalitet, belysning, lydforhold, sanitære forhold og avfallshåntering. MHV 14 Sikkerhet Barnehagen skal planlegges og drives slik at skader og ulykker forebygges. Barnehagen skal ha rutiner og utstyr for håndtering av ulykkes- og faresituasjoner. Rutiner og utstyr skal være kjent for alle, så langt som mulig også for barna. MHV 15 Førstehjelp Barnehagen skal ha nødvendig førstehjelpsutstyr og alle ansatte skal ha oppdatert førstehjelpskunnskap. MHV 12. Psykososiale forhold Barnehagen skal fremme trivsel og gode psykososiale forhold. MHV 27 Klage Foreldre/foresatte kan kreve at helsemyndigheten vurderer klager på miljøet som ikke fører frem overfor barnehagen. Vedtak (inkludert vedtak om ikke å fatte vedtak) kan påklages til Fylkesmannen via kommunens klagenemnd. BHG 13 Godkjenningsplikt Barnehager må søke om godkjenning. Nye eller ved større endringer. En barnehage kan ikke settes i drift før den er godkjent. Barnehageeier skal søke om godkjenning. Endringer i omgivelsene, økt støy, vil kunne innebære en vesentlig endring som krever ny søknad! BHG 19 Godkjenning av barnehager Kommunen skal godkjenne egnede barnehager. Krav i annen lovgivning må være oppfylt før det gis godkjenning. Kommunen kan sette vilkår ved godkjenningen mht antall barn, barnas alder, oppholdstid og barnehagens fysiske miljø. (Jamfør skriv vedrørende helsegodkjenning og vilkår!) BHG 37 Godkjenning av familiebarnehager Et hjem kan godkjennes for minimum 2 barn og maksimalt 5 barn over 3 år som er tilstede samtidig. Er flertallet barn under 3 år, må antallet barn reduseres, maks 4 barn under 3 år. Familiebarnehagen skal være et fellesskap mellom minst to hjem eller mellom minst ett hjem og en ordinær barnehage. MHV 6 Krav om godkjenning Barnehager må søke om godkjenning av fysisk og psykososialt miljø. Barnehageeier skal fremlegge søknad når det foreligger plan for etablering, utvidelse eller endring av barnehagen. Søknaden skal vise hvordan barnehagen planlegges, etableres, drives og videreutvikles iht forskriftens bestemmelser. Det skal fremgå av søknaden hvor mange barn og ansatte barnehagen er beregnet for. BHG 16 Krav til forsvarlig system. Krav til forsvarlig system for barnehageeier MHV 4 Ansvar. Internkontroll Barnehageeier skal påse at det er etablert et internkontrollsystem. Barnehageleder skal påse at bestemmelsene i forskriften overholdes. BHG 25 Samarbeid om barnehagens forebyggende og helsefremmende funksjon. Kommunen skal utarbeide rutiner for samarbeid og kunnskapsutveksling mellom barnehage, barnevern, helsestasjon, PPT og andre instanser som er relevante for å bidra til barnehagens forebyggende og helsefremmende funksjon. MHV? MHV 12 Psykososiale forhold Det bør legges opp til faste samarbeidsmøter mellom personalet og f.eks. skolehelsetjeneste, helsestasjon, PPT, foresatte og andre naturlige samarbeidspartnere. BHG 27 Kommunens tilsynsansvar. Pålegg om retting, midlertidig eller varig stenging. Kommunen fører tilsyn med at barnehagen drives i samsvar med lov og forskrifer. Kommunen kan gi pålegg om retting av brudd på loven. Dersom forhold ikke rettes kan kommunen først vedta reduksjon i foreldrebetalingen eller også tidsbegrenset eller varig stenging inntil forholdene er rettet. MHV 27 Tilsyn Kommunen fører tilsyn med at forskriftene overholdes. Virkemidler i Folkehelseloven kan benyttes dersom det er behov for det; retting, tvangsmulkt, stansing. 17

18 Godkjenning og tilsyn av barnehager og skoler: BRUK AV VIRKEMIDLER I TROMSØ KOMMUNE Det har de siste årene vært diskutert en del rundt bruk av virkemidler i forbindelse med godkjenning og tilsyn etter Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Det er også gjennomført kartlegginger av godkjennings- og tilsynsstatus i kommunene. Resultatene viser at det er varierende praksis rundt om i kommunene. En del kommuner gir godkjenning på vilkår, men dette har Helse- og omsorgsdepartementet i rundskriv I-1/2012 informert kommunene om at det ikke er anledning til. Håpet er at man med de senere tids diskusjoner og med hjelp fra sentrale myndigheter kan få til mer enhetlig godkjenning og tilsyn i kommunene. Godkjenning bruk av virkemidler I Tromsø kommune har vi fokusert på godkjenning av barnehager, og vi har dessverre ikke vært flinke nok til å føre systematisk tilsyn med virksomhetene. Det har de siste årene vært en storstilt utbygging av barnehager i Tromsø, og vi har hatt et ønske om at alle de nye barnehagene skal være «ordentlig» godkjent. En skulle kanskje tro at det er lite å plukke på i et nytt bygg, men vår erfaring er at slik er det ikke nødvendigvis. En rekke av de nye barnehagene hadde for eksempel for høy etterklangstid i flere rom. Vi var strenge på at etterklangstiden skulle dokumenteres, også etter at tiltak var gjennomført. I noen tilfeller viste målinger at det måte gjøres ekstratiltak for å få ned etterklangstiden til minstekravet på 0,6 sekunder. Etter gjentatte purringer og utsettelse av frister så vi oss lei på trenering av fristene og at nødvendige tiltak ikke ble iverksatt. Virkemiddelet tvangsmulkt ble tatt i bruk. I ett tilfelle måtte vi vedta tvangsmulkt for å få gjennomført blant Barnehageminister Kristin Halvorsen på besøk i Universet barnehage i Tromsø. (Foto: Kunnskapsdepartementet/Flickr.com) annet støydempende tiltak. Tre andre barnehager fikk varsel om tvangsmulkt. Utfordringer Det kan være utfordrende å jobbe mot egne kommunale enheter, og det kan fort bli bråk når kommunen gir kommunen tvangsmulkt. Rådmannen etterspurte forklaring fra kommuneoverlegen da det ble gitt tvangsmulkt. Vi prøvde å forklare at det ble gitt romslige frister, at veien til tvangsmulkt er ganske lang, og at det jo er fult mulig å rette forholdene før saken går til tvangsmulkt. Tilsyn På grunn av kapasitetsproblemer har vi ikke tidligere prioritert systematisk tilsyn med barnehager og skoler. I år har vi 6 skoler og 12 barnehager på tilsynsplanen. Selv om vi i den pågående tilsynsrunden har gjort et utvalg av forskriftens paragrafer, vil det ta tid å komme gjennom alle barnehager og skoler i kommunen (cirka 50 skoler og cirka 100 barnehager). Erfaringene fra tilsynet så langt viser at det er stor forskjell på virksomhetene, spesielt når det gjelder internkontroll og skriftlige rutiner. Det har ennå ikke vært nødvendig å bruke tvangsmulkt for å få rettet avvikene i tilsynsrunden. Men vi har erfaring med bruk av virkemiddelet og vil ta det i bruk dersom det blir nødvendig. 18

19 HELSE, MILJØ OG LEGIONELLA I vår var helsesjefer, kommuneoverleger og teknisk personell samlet til miljørettet helsevern sin årlige konferanse i Stavanger. Legionella og sosiale miljøfaktorer i skoler og barnehager sto på plakaten denne dagen. Tekst: Randi Helland Stråtveit - Sammen med fagrådet ble vi enige om å sette fokuset mer på sosiale miljøfaktorer i skoler og barnehager og den veiledningen som finnes her. I tillegg ønsket vi å fortsette å fokusere på legionella ved å invitere IRIS (International Research Institute of Stavanger) til å presentere sin rapport etter å ha målt legionellaverdiene i 29 kommunale bygg i Stavanger kommune over to år, sier Randi Helland Stråtveit, avdelingsleder i miljørettet helsevern og skjenkekontroll i Brannvesenet Sør-Rogaland IKS. FORSKNINGSPROSJEKT I desember 2011 la IRIS frem sin forskningsrapport etter å ha mottatt en bestilling fra Stavanger kommune i Forsker fra IRIS Anne Vatland Krøvel er en av forskerne som har jobbet tett med rapporten og var invitert til konferansen for å fortelle om arbeidet og testene som ble gjort i forbindelse med forskningsprosjektet. UTBRUDDET I 2001 Stavanger ble i 2001 rystet av et stort utbrudd av lungesykdommen legionella der i alt syv mennesker døde. På bakgrunn av dette har kommunen vært svært opptatt av smittevern mot sykdommen og ønsket å bedre sine rutiner for forebygging og kontroll av legionella. Legionella-bakterier finnes i vann, men er bare farlig for mennesker dersom man puster inn bakterien via såkalt forstøvet vann, altså små, svevende vanndråper. Dusjing gir den type vanndråper. PRØVER: Flere av deltakerne benyttet anledningen til å studere legionellaprøvene til IRIS - forsker Anne Vatland Krøvel (t.v.) i pausen. FUNN AV LEGIONELLA I SEKS BYGG I løpet av forskningsprosjektet ble det tatt vannprøver av dusjer i 29 kommunale bygg, hvorav det i seks bygg ble funnet ufarlige legionellabakterier. Et av byggene hvor det ble gjort funn var på brannstasjonen i Stavanger. Det ble ikke funnet legionellabakterier av den farlige typen som kan gi alvorlig sykdom. VARMTVANNSSPYLING Kommunen har de siste årene brukt store ressurser i form av tid og penger ved å varmtvannsspyle sine kommunale anlegg. I rapporten kommer det frem at metoden ikke fungerer etter hensikten. Det er likevel viktig å få på plass gode rutiner for forebygging og kontroll. Det vi vet kan vi gjøre noe med. Det vi ikke vet 19

20 kan vi ikke gjøre noe med, sier forsker Anne Vatland Krøvel. Som presiserer at varmtvannsbehandling fungerer så lenge det blir gjort riktig. Vannbevegelse er et viktig tiltak og det bør tappes regelmessig og ukentlig fra kommunale dusjanlegg. FOREBYGGENDE TILTAK Noen av forslagene fra IRIS til forebygging av nye utbrudd av legionella er følgende: - overvåking i form av prøvetaking av legionella - overvåking av temperaturer i systemene - brukskontroll - tappe ut første vann ved dusjing - fjerning av blindrør. Få oversikt over anleggene med antall dusjer og tappesteder - EGENTLIG IKKE SÅ UENIGE Noe av det som har vært diskutert i etterkant av fremleggingen av IRIS rapport har vært forholdet til Folkehelseinstituttet. Her har det vært et par uenigheter i etterkant. Men skal vi tro Krøvel rett så er det ikke riktig så ille som mediene kanskje vil ha det til: Vi er egentlig ikke så uenige. Vi er enige om å forebygge, men vi er ikke helt enige i valg av mottiltak. FLERE UNGE UFØRE Men selv om fokuset på miljø og trivsel har økt i det norske skolesystemet ser en likevel en tendens til flere unge uføre og flere unge med psykiske lidelser. Det vil alltid være elever som er spesielt sårbare eller har sykdommer eller plager som kan være vanskelige å vurdere i forhold til årsaken. Det er virkningen på den enkelte eleven som er avgjørende for om skolemiljøet fremmer helsen til den enkelte eleven, sier Arnø. MANIFEST MOT MOBBING Høsten 2011 startet prosjektet Manifest mot mobbing Hver høst de neste årene i forbindelse med skolestart vil partene i prosjektet sette mobbing på dagsorden. Målet for kampanjen er å skape et lokalt engasjement i hver kommune. Derfor er skoler, barnehager, fritidsklubber, lokale lag og foreninger invitert til å være med. MYE BRA, MEN... Konferansen ble avsluttet med et innlegg fra Øivind Giæver fra Helsedirektoratet som fortalte litt om sosiale miljøfaktorer i miljørettet helsevern. Giæver var med og skrev evalueringen av miljørettet helsevern i 2008; Sosiale miljøfaktorer - intensjoner og innhold. Her kommer det frem at miljørettet helsevern sitt arbeid i kommunene er bra, men en ser at små kommuner ofte har større utfordringer enn større kommuner. En ser også at arbeidet er preget av teknisk-hygienisk arbeid samtidig som det er utilstrekkelig fokus på kompetanse på sosiale og samfunnsmessige faktorer. Behovet for bedre veiledning og verktøy er også økende. NYTT LOVVERK Giæver var også innom endringene i lovverket og de utfordringene det byr på. Fra og med 1. januar 2012 fikk miljørettet helsevern et nytt regelverk å forholde seg til. Etter å ha forholdt seg til kommunehelsetjenesteloven i en årrekke kommer miljørettet helsevern nå inn under folkehelseloven. Dette betyr i praksis at kommunen har fått et mye større ansvar for å tenke på innbyggernes helse. Fra å ha et lovverk som hovedsaklig rettet seg mot helsepersonell har vi nå fått et lovverk som krever at ingeniører, sosialarbeidere, pedagoger, planleggere og så videre må tenke mer helse og miljø. HELSE, TRIVSEL OG MILJØ Et annet emne som ble tatt opp på konferansen var sosiale miljøfaktorer i skoler og barnehager. Hjalmar Arnø, rådgiver hos fylkesmannen i Rogaland var invitert for å holde et foredrag om dette. I Opplæringsloven fra a - 1 heter det at Alle elever grunnskole og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og miljø. I grunnskolen vil det å ha venner, oppleve mestring både faglig og sosialt, bli sett og forstått av læreren være med på å styrke helsa til de fleste elever, sier Arnø. LEGIONELLA Legionella pneumophila er en bakterie som finnes overalt i naturen. Bakterien blir farlig og smittsom når den får vokse i lunkent, stillestående vann. Det finnes i dag cirka 50 kjente arter av legionella. For at det skal oppstå smittefare for legionella, må bakteriene ha gode vekstvilkår som i stillestående lunkent vann, spredningsmuligheter som i en dusj eller kjøletårn, og mottakelighet hos personen i form av nedsatt lunge- eller immunfunksjon Sykdom hos mennesker kom først etter 1950-tallet da klimaanlegg ble vanlig. Mennesker med nedsatt immunforsvar, hjerte- og karsykdommer og lungesykdommer er mest utsatt for å bli smittet. I Norge har det normalt vært rapportert mellom to og ti tilfeller av legionellasmitte hvert år. Tallet har økt etter landets første epidemi i Stavanger i 2001, hvor 28 mennesker ble smittet og syv døde. 20