Høringsuttalelse fra Norsk Forum for Bedre Innemiljø for Barn (NFBIB) til NOU 2012:1 Til barnas beste

Transkript

1 Norsk Forum for Bedre Innemiljø for Barn Klipperveien Kristiansand Kristiansand, 13. Mai 2012 Høringsuttalelse fra Norsk Forum for Bedre Innemiljø for Barn (NFBIB) til NOU 2012:1 Til barnas beste Vi viser til Kunnskapsdepartementets brev av 30. april då, hvor NFBIB fikk høringsstatus, og fikk anledning til å gi sin uttalelse i saken innen 15. mai. Høringsfristen vår er derfor svært kort, og gir ikke grunnlag for en tilstrekkelig gjennomgang av hele materialet. Særlig fordi NFBIB er et nasjonalt, uavhengig, ikke-kommersiell tverrfaglig forum innenfor området innemiljø for barn, med sin fagekspertise lokalisert bredt i landet, fra nord til sør. Vi må derfor i denne omgang peke på områder vi mener er spesielt viktig å få ivaretatt i tilknytning til dette nye lovverket. Hvorledes dette best eventuelt kan innpasses i nåværende forslag til lovtekst, merknader eller i premisser må departementet vurdere, uten konkrete forslag på det fra vår side. Med vennlig hilsen Tore Andersen Leder av Norsk Forum for bedre innemiljø for barn, NFBIB 1

2 Innledning NFBIB vil berømme utvalget for et solid og godt gjennomarbeidet forslag til ny barnehagelov. Vi vil særlig gi vår støtte til forslaget om å lovfeste barnas rett til et til et godt fysisk og psykososialt miljø i barnehagen. Selv om vi mener at en slik rett allerede må kunne utledes av forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler, er det viktig at også barnehagebarn får en uttrykkelig lovbestemt rett til et godt fysisk og psykososialt miljø, i likhet med den retten elevene er ble gitt i opplæringsloven kap. 9a for snart 10 år siden (2003). Hensikten var å sikre alle elevers rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. I dag ser vi at denne lovendringen i meget liten grad har endret kommunes prioriteringer. De velger fortsatt å drive en stor andel av skolene uten godkjenning, og i strid med opplæringsloven og forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler, uten at det får noen konsekvenser for de ansvarlige skoleeiere. Dette er et alvorlig problem for lovgivende myndigheter som må sikre at deres lover og forskrifter blir fulgt opp i praksis. Det er særlig viktig når regelverket skal ivareta barns helse, trivsel og læring. Dette er utfordring også for dette lovverket rundt barnehagene. Det er imidlertid positivt at det fremheves at loven må praktiseres slik at den sikrer og fremmer barns helse, utvikling, trygghet og omsorg. Momenter til vurdering Generelt NFBIB vil i utgangspunktet aller først peke på at innemiljøet har stor betydning for vår helse og trivsel. Det gjelder for oss alle, men aller mest gjelder det for våre minste barn. Derfor er det viktig at barnehagene får de miljøkvaliteter gjeldende lover og forskrifter forutsetter, og at disse blir forstått av personalet, barnehageeiere og av godkjennings- og tilsynsmyndigheter. Dette er en forutsetning for at miljøkravene kan bli fulgt opp i praksis. Innemiljøfaktorene Det er viktig at innemiljøfaktorene er tydelig definert, og at kravene er så konkrete som mulig. Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler stiller krav til luftkvalitet, temperaturforhold, belysning, renhold, hygiene med mer. Denne forskriften er nå hjemlet i folkehelseloven, og gir viktige miljøbestemmelser for barnehagene. Forarbeidene til opplæringsloven viser til denne forskriften når det gjelder konkretisering av miljøkravene for skolene i hht kap.9a. Denne forskriftens utfyllende rolle bør også presiseres i forarbeidene til den nye barnehageloven. Det er viktig at statlige myndigheter i størst mulig grad samordner sine miljøkrav til en og samme type virksomhet. Godkjenning Når det gjelder godkjenningsordningen for barnehager, er det viktig at det ikke gis godkjenning før kravene i annet regelverk er i orden. Varigheten av godkjenningen må bla. 2

3 vurderes opp mot kvaliteten på den etablerte internkontrollen, rapporteringssystemet og tilsynsmyndighetens kompetanse mv. Det må være klart at barnehagene til en hver tid skal oppfylle de miljøkrav som gjelder. Det kan imidlertid være gode grunner for å etablere tidsbegrenset godkjenning for 3 eller 5 år. Det må ikke gis dispensasjon, eller godkjenning på vilkår, når det gjelder kravene til barnas innemiljø. Det er i strid med overnevnte forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Det er viktig å få presisert at godkjenningsmyndighet og tilsynsmyndighet må ha tverrfaglig innemiljøkompetanse. Særlig om forholdet til dispensasjonsbestemmelsen i forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler Vi vil understreke at utvalgets forslag om å lovfeste alle barnehagebarns rett til et godt fysisk og psykososialt miljø, i likhet med opplæringsloven kapittel 9a vil innebære at det ikke kan dispenseres fra kravene i forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler på en måte som gjør at barna ikke får oppfylt denne retten. Forskriften åpner for å dispensere fra bestemmelser i forskriften i særlige tilfeller, men det er vår erfaring at denne dispensasjonshjemmelen har vært brukt i langt større utstrekning enn det som har vært lovlig. Helsedepartementet har også forsøkt å skjerpe inn denne praksisen, se rundskriv I- 1/2012. Dessverre må vi minne om at innføringen av opplæringsloven kapittel 9a ikke har gjort slutt på at kommuner har gitt sine egne virksomheter alt for vidtrekkende dispensasjoner fra kravene forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler, selv om disse har vært i strid med både opplæringsloven 9a 1 og 9a 2, og Helsedepartementets merknader til forskriften. Tilsyn med barnehagemiljøet Når det nå foreslås å lovfeste en rett til et godt fysisk og psykososialt miljø i barnehagen, vil dette området omfattes av tilsynshjemmelen i barnehageloven. Fra før av har skal kommunehelsetjenesten føre tilsyn med miljøet i barnehagene etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Dette reiser en dels spørsmål, som i liten grad er drøftet av utvalget. Utvalget legger opp til kommunalt primærtilsyn med den enkelte barnehagene. Utvalget diskuterer imidlertid ikke hvilken fagmyndighet som bør føre tilsyn etter barnehageloven når det kommer til barnehagemiljøet. For det psykososiale miljøet, vil dette være uproblematisk. Tilsyn vil her kunne gjennomføres av de samme personer som fører tilsyn med barnehageloven forøvrig. Dette personalet har gjerne barnehagefaglig, pedagogisk kompetanse. Når det gjelder det fysiske barnehagemiljøet, vil imidlertid fagkompetansen finnes i andre etater, som kommunehelsetjenesten og de tekniske tjenestene. Her har allerede kommunen tilsynsansvar etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler 25. Det er viktig at tilsynene etter disse to regelsettene blir sett i sammenheng. Dersom barnehagebarna får en lovfestet rett til et godt fysisk og psykososialt miljø, må 3

4 kommunens miljørettede helsevern ta inn over seg hva dette innebærer. Det kan for eksempel ikke under noen omstendighet dispenseres fra kravene i forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler på en måte som innebærer at det enkelte barnets rett til et godt fysisk barnehagemiljø ikke blir oppfylt. Utvalget åpner for at fylkesmannen kan føre direkte tilsyn med den enkelte barnehage, der «særlige grunner gjør det nødvendig», jf. 29 andre ledd i utkastet. Som eksempel på særlige grunner nevner utvalget tilfeller der foreldre, foreldreråd, samarbeidsutvalg eller andre ikke finner kommunens tilsyn tilfredsstillende, og der det er «nødvendig å avhjelpe særlige problemstillinger knyttet til kommunens dobbeltrolle». Slik vi ser det, vil oppfyllelse av retten til et godt barnehagemiljø kunne være et område der særlig dobbeltrolleproblematikken lett kan bli aktuell. I mange barnehager vil det være nødvendig med store investeringer til rehabilitering, og løpende, forsvarlig vedlikehold vil også kunne være kostnadskrevende. Når kommunen både eier og fører tilsyn med barnehager, vil man fort kunne stå overfor en «bukk havresekk»-situasjon. Vi vil imidlertid mane til nøkternhet når det gjelder effekten av statlig tilsynshjemmel, særlig når det gjelder det fysiske miljøet. På skoleområdet har man, siden vedtakelsen av kap. 9a i opplæringsloven i 2003, hatt en ordning med kommunalt primærtilsyn, med statlig tilsyn i bakhånd, se Ot.prp.nr. 72 ( ) s. 25. Ulike kartlegginger som er gjort de siste årene, viser at en stor andel av landets skolebygg ennå ikke er godkjent etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Det må formodes at disse skolene da heller ikke oppfyller elevenes rett til et godt fysisk skolemiljø etter opplæringsloven 9a 1. Likevel finnes det så vidt vi kjenner til knapt noe tilfelle der fylkesmennene har brukt hjemmelen til å føre direkte tilsyn disse skolene. Etter vårt syn burde man ha undersøkt nærmere hvorfor dette ikke har skjedd. At arbeidstilsynet har ført tilsyn med skoleansattes fysiske arbeidsmiljø de siste to årene, er neppe noen grunn til å se gjennom fingrene med manglende oppfyllelse av opplæringsloven 9a 1 og 9a 2. Utfordringen kan være at hovedkravet opplæringsloven 9a 1 og 9a 2, forvaltes og tolkes av utdanningsavdelingene, mens helseavdelingene har fagkompetansen på det fysiske miljø. Når det gjelder forslaget om fylkesmannens tilsynsansvar med barnehagene, foreslår utkastet en egen påleggshjemmel i 29. Vi vil her bemerke at opplæringsloven forholdsvis nylig hadde en tilsvarende hjemmel, men denne påleggshjemmelen nå er erstattet med en henvisning til kommuneloven kapittel 10. Vi registrerer at en tilsvarende henvisning ikke er valgt i forslaget til ny barnehagelov. Likevel vil vi understreke at vi støtter forslaget om å gi fylkesmannen både hjemmel til å gi pålegg, og til å vedta tidsbegrenset eller varig stenging av barnehagen. Adgangen til å klage på barnehagemiljøet NFBIB støtter forslaget om å gi en klagebestemmelse som langt på vei svarer til opplæringsloven 9a 2 og 9a 3, begges siste ledd. 4

5 Derimot mener vi det er uheldig når utvalget foreslår at det bare er der det er foreldreråd eller samarbeidsutvalg som ber om tiltak for det fysiske barnehagemiljøet, at barnehagen skal behandle henstillingen etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Barn har ulik tålegrense når det gjelder virkningen av det fysiske miljøet. Langt flere barn enn tidligere har astma, allergier eller andre overfølsomhetsreaksjoner. Disse barna kan reagere tidligere og mer akutt enn andre på det samme miljøet. Også disse barna har krav på et godt barnehagemiljø som fremmer deres helse, trivsel og leke-, omsorgs- og læringsmiljø. Disse barna vil dessuten være «varslere». Når disse barna får tydelige og akutte reaksjoner på for eksempel inneklimaet, vil det kunne være en fare for at også andre barn kan få plager på sikt. Det er derfor viktig at retten til å få enkeltvedtak for det fysiske miljøet gjelder det enkelte barn, og ikke blir gjort avhengig av flertallsvedtak i brukerorganene. Dette ville også understreke at retten til et godt barnehagemiljø er reell, og gjelder det enkelte barn. Det foreslås videre at kommunen er klageinstans. NFBIB vil stille spørsmål ved dette, særlig når det gjelder kommunens egne barnehager. Formålet med forbildet til disse klagebestemmelsene opplæringsloven 9a 2 og 9a 3, var nettopp å sikre en uavhengig klageinstans på dette feltet der oppfyllelsen av retten i praksis er så nært knyttet til eiers økonomi. Vi vil her be departementet vurdere om fylkesmannen bør være klageinstans for slike vedtak. Det kan også spørres om private barnehager bør gjøre enkeltvedtak i slike saker, da forvaltningskompetansen i disse barnehagene jevnt over vil formodes å være lav. Et alternativ kan være å innføre en klagebestemmelse tilsvarende den som finnes i den alminnelige forskrift om miljørettet helsevern: Dersom den kommunale tilsynsmyndigheten får en henstilling om å bruke sin vedtaksmyndighet, men ikke gjør vedtak, kan det klages som om det var gjort enkeltvedtak. Dette ville sikret en statlig klageinstans. Tilsvarende kunne kommunen som barnehagemyndighet som gjorde vedtak om fysisk miljø, med fylkesmannen som klageinstans. For at klageadgangen skal bli reell, er det viktig at foreldre/foresatte gis informasjon om miljøforhold av betydning for barnas helse. Det er også viktig at klageadgangen blir gjort kjent for foreldre/foresatte. Medisinske/helseaspekter Barn med nedsatt funksjonsevne og særlige behov i barnehagen: Nedsatt funksjonsevne omfatter også mer eller mindre miljøhemming. Allergier, astma og annen overfølsomhet krever spesielle hensyn og tiltak. Barnehagepersonalet er i foreldrenes sted og må kunne gripe inn bl.a. med nødbehandling ved akutte forverring av sykdom slik som diabetes, epilepsi, astma og truende allergiske reaksjoner. Spesielle tiltak må gjennomføres for å beskytte barn som er allergiske eller på annen måte overfølsomme for visse matsorter og os/lukt eller støv/søl fra disse. 5

6 Det fysiske miljø skal være tilrettelagt med henblikk på at en betydelig andel av barna kan være disponert for helseskadelige effekter av luftforurensninger. Ren luft kan ikke oppnås der det brukes parfyme eller andre duftstoffer. Mye av dette er spredt med i den generelle omtalen, spesielt fokusert på tuberkulose som er meget viktig. Ovenstående medisinske / hygieniske tiltak summeres som følger: Personalet må ha kunnskaper om og gode skriftlige rutiner for: Behandling av nye tilfelle av og akutte (forverrelser av) sykdommer i barnehagen, så som epilepsi, diabetes, ulykker/skader, anafylaktisk (akutt allergisk) reaksjon enten det er pga vepsestikk eller matallergi etc. Dersom foreldre kan dokumentere behov for spesielle sykdommer som kan kreve rask behandling (allergisk sjokk, astma, epilepsi, diabetes etc.), skal det gis opplæring til de ansatte og nødvendige medisiner skal være lett tilgjengelig. Det må foreligge gode varslingsrutiner og tiltak for tidlig varsling av foreldrene og evt. relevant offentlig instans ved sykdom, skade eller mistanke om mobbing/ overgrep, enten av jevnaldrende barn, ansatte eller omsorgspersoner. Det må være lett tilgjengelige og klare rutiner for forebyggende tiltak (hygiene), informasjon/kontakt med foreldre ved utbrudd av epidemiske sykdommer i barnehagen: omgangssyke, barnesykdommer, akutte febertilstander (obs. urinveisinfeksjoner, influensa etc.) og uhell/skader. Disse bør foreligge skriftlig og gis til barnas omsorgspersoner når barnet begynner i barnehagen. Avslutningsvis vil vi komme med en innemiljøbekymring NFBIB har et inntrykk av at teppene er på vei inn i barnehagene igjen, og vil her vise til Nasjonalt Folkehelseinstitutts og Helsedirektoratets brev til kommune av juni 2011, der de peker på at det ikke er noen dokumentasjon som skulle tilsi at tepper gir et bedre innemiljø. Helsedirektorat og Nasjonalt Folkehelseinstitutt fraråder derfor å bruke tepper i barnehager i tråd med Veilederen til Forskift om miljørettet Helsevern i barnehager og skoler m.v. 6