-fl- Landets fylkesmenn, fylkeskommuner og kommuner. Manglende godkjenning av skoler

Transkript

1 -fl- Det kongelige helse- og omsorgsdepartement Det kongelige kunnskapsdepartement Statsrådene Landets fylkesmenn, fylkeskommun og kommun Des ref Vårref Dato /AMF.O4.2OO8 Manglende godkjenning av skol Det fysiske skolemiljøet inne og ute skal bidra til sunn helse blant barn og unge, og bidra til en god og produktiv læringssituasjon. Vi men at et godt fysisk miljø i skolen en absolutt forutsetning for en trygg skolehvdag og et godt læringsmiljø. Samtidig et godt fysisk skolemiljø en viktig forutsetning for trivsel i skolehvdagen. Det må dfor være en prioritt oppgave for skolen, skoleei og staten å sikre at elevenes fysiske skolemiljø bidrar positivt til dette. Det vært for lite tilgjengelig kunnskap om det fysiske skolemiljøet ved landets 3806 grunn- og videgående skol. På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet Utdanningsdirektoratet og Helsedirektoratet dfor gjennomført en undsøkelse av det fysiske miljøet ved grunn- og videgående skol. Undsøkelsen ble besluttet gjennomført i samsvar med et tilsvarende ønske fra Skolemiljøalliansen. Alliansen består av Barneombudet, Norsk forum for bedre innemiljø for barn (NFBIB), Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) og Elevorganisasjonen. I undsøkelsen, som ble utført av TNS Gallup, det tatt utgangspunkt i forskrift om miljørettet helsevn i barnehag og skol mv. med hjemmel i kommunehelse tjenesteloven og om godkjenningskravet i forskriften 6 oppfylt. Godkjenningskravet innebær bl.a. en aktiv oppfølging både fra eine av skolene, ledne av skolene og av tilsynsmyndigheten for å påse at miljøet forsvarlig. Det legges til at barnas arbeidsmiljø å anse som uforsvarlig inntil man tilstrekkelig dokumentasjon på det motsatte. Postadresse: Postboks 8004 Dep, 0030 Oslo Kontoradresse: Aksg. 59 Telefon: Telefaks:

2 Om kartleginen Alle kommun i Norge ble bedt om å delta i undsøkelsen og 70 % levte inn besvarelse. Totalt ble det gitt opplysning om 68 % av skolene. Kartleggingen viste at 50 % av skolene som det ble rapportt om, ikke godkjente ett forskrift om miljørettet helsevn i barnehag og skol. Av de ikke godkjente skolene hadde 40 % kun en midltidig godkjenning, d.v.s. hvor godkjenningsmyndigheten vurdte at det var forhold som må utbedres før skolen i samsvar med alle forskriftens krav. 60 % var ikke godkjente fordi de ikke blitt vurdt ell på grunn av at de ikke oppfylte kravene. For 8 % av det totale antallet skol som det ble rapportt om, kommunene feilaktig oppfattet at de ikke hadde ansvar for å godkjenne og føre tilsyn med disse. Dette kan gjelde enkelte videgående skol og private skol. Det stor variasjon fra fylke til fylke. Undsøkelsen tok i tilegg for seg andre indikator som gir et bilde av miljøtilstanden i skolene. Det fremkom blant annet at det totalt ført tilsyn med 72 % av alle grunnskol og videgående skol i Norge i forhold til de som besvart undsøkelsen. Ved siste tilsyn ble det ved 64 % av disse skolene funnet avvik. Ved 46 % av disse igjen avviket lukket og d hvor avvik ikke lukket, foreligg det for 59 % av skolene utbedringspian. Også for disse indikatorene foreligg det store geografiske variasjon. Undsøkelsen tilgjengelig elektronisk på og Kommunens o fylkeskommunens ansvar som skoleei. Skoleei ett forskrift om miljørettet helsevn i barnehag og skol ansvarlig for at skolene et forsvarlig arbeidsmiljø for barn. Godkjenning dokumentasjon på at forutsetningene for dette på plass. Kommunen som skoleei må aktivt forsikre seg om at skolene godkjente, ev. så raskt som mulig legge opp en prosess for å sikre at de blir godkjent. Helsetjenesten i kommunen v/miljørettet helsevn vil kunne bistå skolene i godkjenningsprosessen ved råd og veiledning, sjekklist mv. Godkjenningsprosessen også en god anledning for skolene til å få en vurding av skolen, og ev. hvilke forbedringspunkt som bør gjennomføres for å sikre at elevene et trygt og sikkt miljø. For nærme informasjon vises til veiled til forskrift om miljørettet helsevn i barnehag og skol m.v. Denne å finne på Opplæringsloven 9a-2 still krav til at det fysiske miljøet skal være i samsvar med de faglige norm som fagmyndighetene til enhv tid anbefal. Bestemmelsen innehold således de samme kvalitative krav til det fysiske miljøet som forskriften om miljørettet helsevn i barnehag og skol. De avdekkede bruddene på forskriften vis dfor tydelig at det fysiske miljøet ved fle skol ikke samsvar med regelvket i opplæringslovens kapittel 9a. Side 2

3 helsemyndighet Ett kommunehelsetjenesteloven helsemyndighet kommunens ledelse ansvarlig for at det Kommunens ansvar som kommunen helsemyndighet, jf. kap. 4a om miljørettet helsevn. Som føres et forsvarlig tilsyn bl.a. med elevenes arbeidsmiljø. Dette at det må være klart hvilken som ansvar for å føre tilsyn med skolene og den som fått oppgaven, må fått nødvendig myndighet, tilstrekkelig kompetanse og kapasitet, samt være tilstrekkelig uavhengig i forhold til de viktigste som føres tilsyn med. Det siste at den som ansvar for skol, ev. som ansvar for den aktuelle byggmasse, tjeneste mv., ikke også kan føre tilsyn med de samme skol tjenesteloven. Kartleggingen viste at i mange ansvar for godkjenning og tilsyn med skol. virksomhetene hadde instans det enhet ha delegt det innebær innebær inneha enhet enheten vaktmest ett kommunehelse kommun var uklart hvem som Kartieggingen viste også at enkelte ikke oppfattet at de også var godkjennings- og for videgående skol og private skol som ligg i kommunen. forskrift om miljørettet helsevn i barnehag og skol kommunen myndighet uavhengig av hvem som ei skolen. tilsynsmyndighet Ett kommun Kommunen som godkjennings- og tilsynsmyndighet skal innenfor de som føre et tilsyn med skolene. Dette bl.a. at tilsynsmyndigheten ovsikt ov om arbeidsmiljøet til elevene forsvarlig i alle skolene. Ved søknad om godkjenning den enkelte skole som skal at virksomheten oppfyll kravene i forskriften. systematisk det innebær dokumente rammene gitt Kommunens tilsyn forskrift om miljørettet helsevn i barnehag og skol 25 å anse som uforsvarlig, tilsynsmyndigheten ikke ovsikt ov godkjenningspliktige å følge opp forhold som tilsi at miljøet i skolene uforsvarlig, inkl. skol som ikke om godkjenning ikke tilsyn med skolene unnlat Det anbefales at status når tilgjengelig. ett dsom søkt før et regelmessig skol tilsynsmyndigheten regelmessig rapport det gjeld miljøet i skolene. En slik ovsikt bør til ledelse om også være offentlig kommunes Vi vil undstreke at helsetjenesten også et ansvar for å drive råd og veiledning, jf. 1-4 i at helsetjenesten aktivt bør delta i planleggingen av nye i forholdt til lokalising og fysisk utforming, slik at forhold vil skolene får råd og veiledning i forbindelse med godkjenning. Dette kan være i form av sjekklist, helsefaglige av løsning, da viktig å skille mellom hva som råd og hva som krav. Kravene som regel resultatet, slik som helsefaglige til inneklima, lys, kan være valg av for å oppnå kommunehelsetjenesteloven. Dette helsemessige rådene skol best mulig blir ivaretatt. vurding norm løsning innebær tekniske For eksempel resultatene. det være aktuelt at rutin mv. Det lekeområd mv., mens rettet mot Side 3

4 Departementene klar ov utfordringen som ligg i at kommunen både helsemyndighet og ansvarlig for drift av skolene. Likevel vil det være slik at informasjon fra helsemyndigheten om skolene et forsvarlig miljø skal være tilgjengelig for elevene, foreldrene og publikum for øvrig. Tilsynsmyndigheten kan også pålegge skolene å gi informasjon om dette, jf. 4a-6 tredje ledd. Vide det viktig å undstreke at det kun skal være helsefaglige kriti som ligg til grunn ved godkjenning og tilsyn med skolene. Ved at godkjenning og tilsyn med skol en helsetjeneste, Helsetilsynet i fylke ett lov om statlig tilsyn med helsetjenesten tilsynsmyndighet med at kommunen en forsvarlig praksis mht. godkjenning og tilsyn med skol. Fylkesmannens ansvar Kunnskapsdepartementet ansvaret for det statlige tilsynet med skolenes og skoleeines oppfyllelse av kravene som følg av opplæringsloven. Oppgaven departementet delegt til fylkesmannsembetene. Dsom det ved et statlig tilsyn blir oppdaget forhold som i strid med lovens krav, kan fylkesmannen gi pålegg om å rette på forholdene. I tillegg til å gi pålegg skal fylkesmannen gi veiledning i hvordan kravene kan møtes og samarbeide med skoleei for å sikre et godt resultat for elevene. Fylkesmannen også ansvar for å gi råd og veiledning til kommunens helsetj eneste når det gjeld miljørettet helsevn. Vide fylkesmannen klageinstans for sak som omhandl miljørette helsevn, jf. kommunehelsetjenestelovens 4a-12. Oppfølgning De avdekkede bruddene på forskrift om miljørettet helsevn i barnehag og skol vis at det fysiske miljøet ved fle skol ikke samsvar med regelvket i opplæringslovens kapittel 9a. Dette meget alvorlig siden det en forutsetning for elevenes læring og helse at det fysiske miljøet elevene møt i skolehvdagen, tilfredsstill grunnleggende helsekrav. Kunnskapsdepartementet b dfor om at kommunene og fylkeskommunene som skoleei planlegg og ivksett de tiltak og forbedring som må til for at grunnskolene vil oppfylle kravene i opplæringsloven 9a- 2, jfr. forskrift om miljørettet helsevn i barnehag og skol. Ett kommunehelsetjenesteloven 4a-8 første ledd, jf. forskrift om miljørettet helsevn i barnehag og skol 6, må tilsynsmyndigheten ettspørre godkjenning og eventuelt gi pålegg om at virksomheten søk slik godkjenning, dsom enkelte skol ikke på eget initiativ søk om dette. For skol som godkjenning, må tilsyns myndigheten ha et omfang av tilsyn med disse, slik at tilsynsmyndigheten tilstrekkelig ovsikt ov om miljøet forsvarlig. Vi b vide om at fylkesmannen benytt seg av undsøkelsens resultat som et indikatorsett som skal ligge til grunn for prioriting og innretning av den løpende Side 4

5 hendelsesbaste tilsynsvirksomheten hos fylkesmannsembetene ett opplæringsloven. Dette bør gjøres i dialog med Helsetilsynet i fylket. Undsøkelsenes resultat vil samtidig være et aktuelt grunnlag i fylkesmannens dialog med kommun som ikke besvart undsøkelsen, ell komm dårlig ut mht. andel godkjente skol i kommunen. Dette gjeld både med utgangspunkt i kommunehelsetjenesteloven og opplæringsloven. I tillegg til kartieggingen av godkjenning av skol Helsedirektoratet gjennomført en brede kartlegging av miljørettet helsevn i kommunene. Bast bl.a. på denne kartieggingen skal det foretas en vurding av tiltak for å styrke miljørettet helsevn i kommunene. Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet ønsk å følge denne situasjonen nøye. Av den grunn vil departementene høsten 2009 vil gjennomføre en oppfølgningsundsøkelse av det fysiske miljøet ved alle grunn- og videgående skol i Norge. Målet med undsøkelsen å få frem hvilke forbedring som blitt gjort, og behovet for stke virkemidl, dsom ikke disse resultatene vis en betydelig forbedring. Med hilsen u Sylvia Brustad Helse- og omsorgsminist Bård Vegar Solhjell Kunnskapsminist Kopi: Arbeids- og inkludingsdepartementet Arbeidstilsynet Utdanningsdirektoratet Helsedirektoratet Statens helsetilsyn Helsetilsynet i fylkene Side 5