Referansedata Fylke: Sør-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Kalkskog Sør-Trøndelag Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Transkript

1 Korsvegen 0 Referanse: Fjeldstad H Naturverdier for lokalitet Korsvegen, registrert i forbindelse med prosjekt Kalkskog Sør-Trøndelag NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink: Referansedata Fylke: Sør-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Kalkskog Sør-Trøndelag 2015 Kommune: Melhus Inventør: HFJ H.o.h.: moh Vegetasjonsone: mellomboreal 100% Areal: daa Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Sammendrag Området er valgt ut for kartlegging i kalkskogsprosjektet i Sør-Trøndelag 2015 i regi av Miljødirektoratet. Området ligger mellom vassdraget Gaustadvatnet-Ånøya i vest og Skjeggestadvatnet øst i Melhus kommune, rett øst for Korsvegen. Det omfatter et sammenhengende åsparti. Åspartiet ligger som en langstrakt rygg med retning nordøst-sørvest. Området strekker seg fra 200 m oh til ca 400 m oh. Det har et sentralt parti som går opp over 400 m oh og to lavereliggende mindre koller i nord og sør. Vestsiden av Ramberget går i stup ned mot Gaustadvatnet, men det er også bratte bergvegger flere steder i området, og i sør er det snakk om kalkrike berg. Myr finnes sparsomt i søkk i nedre deler av terrenget, samt på det flatere toppartiet av området. Her er det også et par mindre tjern. Berggrunner er variert med bånd av kalkstein omkring åsen og grågrønn sandstein og leirskifer, grå leirskifer i øst og porfyritt (fattigere dypbergart) på det sentrale åsområdet. Gran er dominerende treslag i lisidene med furu på toppen av åsen. Av andre treslag inngår bjørk, selje, rogn, gråor. Noen få steder finnes også alm (VU), hassel og tysbast. Det er påvist få arter knyttet til gammel skog, av rødlistearter dreier det seg om gubbeskjegg(nt), i tillegg ble gammelgranslav registrert. Karplantefloraen er stedvis ganske rik med arter som rødflangre, kalktelg, myske, teiebær, markjordbær, vårerteknapp, kranskonvall, firblad, gullris, krattfiol, kattefot, hengeaks, rødknapp, firblad, kantkonvall og snau vaniljerot (NT). På kalkrikt berg ble almelav (NT) og murbrukne registrert. Det er avgrenset 7 kjerneområder, hovedsaklig sør og øst i området mens to kjerneområder er registrert i nordøst. Området er svært oppstykket med store hogstflater og store områder med ungskog. Bare mindre flekker finnes igjen av gammelskog og da hovedsaklig som lavproduktig furuskog på toppen. Det er vanskelig å se området som en enhet og kjerneområdene bør forvaltes som selvstendige enheter. Likevel, dersom man ser bort fra hogstinngrepene, så er det lite inngrep i området og det danner et sammenhengende skogsområde over en hel åsrygg med varierende eksposisjon, fuktighetsforhold og berggunnsforhold. Bare et gårdsbruk i sør og enkelte skogsbilveger utgjør fysiske inngrep i området. Generelt er død-ved innslaget lavt og kontinuiteten er også lav. Området har få gamle trær og lauvtreinnslaget er generelt lavt. Vegetasjonen har en god spredning i fattig- rik gradienten fra fattig lyngskog til kalkskog, her er rike bergvegger og rikmyr. Den topografiske variasjonen er stor både med hensyn på eksposisjon og høydenivå. Området er stort og har mye rike vegetasjonstyper. Artsmangfoldet er relativt rikt og variert. Det er ikke funnet grunnlag for å lage et sammenhengende forvaltningsområde. Feltarbeid Feltarbeidet ble utført i perioden av Helge Fjeldstad. Det meste av området ble dekket, men områder med eldre skog ble prioritert, ungskog ble valgt bort. Tidspunkt og værets betydning Været var pent den 15. og 16 september, men den 17. september ble det regnvær. Tiden på året var god for å fange opp de fleste relevante organismegrupper. Høsten 2015 var imidlertid en svært dårlig soppsesong. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området er valgt ut for kartlegging i kalkskogsprosjektet i Sør-Trøndelag 2015 i regi av Miljødirektoratet. Det omfatter et større åsparti mellom Gaustadvatnet-Ånøya og Skjeggestadvatnet i Melhus kommune. Tidligere undersøkelser Fagfolk har registreringer i artsdatabanken fra området som Hans Blom (moser) og Dag Dolmen (storsalamander). Terje Bjerkan har også enkelte registreringer av karplanter og fugl. Ingen naturtypelokaliteter ligger ute på Naturbase herfra. Det er gjennomført MIS-kartlegging i området og 3 MIS-figurer er registrert innenfor forvaltningsområdet (dels områder med rik bakkevegetasjon og dels konsentrasjoner av død ved). I forhold til registrerte skoglige naturverdier under feltarbeidet i 2015 var ikke samsvaret med MiS-figurene særlig høyt, selv om det var noe overlapp. MiS-kartleggingen hadde ikke fanget opp kalkskog eller rik barskog. Beliggenhet Området ligger mellom vassdraget Gaustadvatnet-Ånøya i vest og Skjeggestadvatnet i øst i Melhus kommune, rett øst for Korsvegen. Det omfatter et sammenhengende åsparti.

2 Naturgrunnlag Topografi Åspartiet ligger som en langstrakt rygg med retning nordøst- sørvest. Området strekker seg fra 200 m oh til ca 400 m oh. Det har et sentralt parti som går opp over 400 m oh og to lavereliggende mindre koller i nord og sør. Vestsiden av Ramberget går i stup ned mot Gaustadvatnet, men det er også bratte bergvegger flere steder i området, og i sør er det snakk om kalkrike berg. Myr finnes sparsomt i søkk i nedre deler av terrenget, samt på det flatere toppartiet av området. Her er det også et par mindre tjern Geologi Berggrunner er variert med bånd av kalkstein omkring åsen og grågrønn sandstein og leirskifer, grå leirskifer i øst og porfyritt (fattigere dypbergart) på det sentrale åsområdet. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk, vegtasjonsone: mellomboreal 100%. Området ligger i mellomboreal sone. Vegetasjon og treslagsfordeling De høyereliggende delene av området over 300m domineres av fattigere vegetasjonstyper som bærlyngskog (A2) og røsslyng-blokkebærfuruskog (A3) der gran og furu er dominerende treslag. På toppartiet forekommer også ombrotrof myrvegetasjon (J). Lisidene er dominert av noe rikere granskog som blåbærskog (A4), svak lågurtskog og småbregneskog (A5) og også storbregneskog (C1) enkelte steder. Mindre arealer med lavurtskog (B1) finnes i brattere terreng med tynnere humusdekke. I sør er det også innslag av kalklavurtskog (B2) og en mindre flekk med gråor-almeskog (D5) ble registrert i sørvest under Ramberget. En skog-/krattbevokst rikmyr (M1) ble registrert i sør. Skogstruktur og påvirkning Hele området er dominert av ungskog og hogstflater. Bare i toppartiet er det områder med lavproduktiv eldre gran og furuskog samt i bratt og vanskelig terreng mot Ramfjellet i sørvest og noen koller ved Berg sør i området. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Korsvegen. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Vikaåsen BMVERDI: A Areal: 38daa Hoh: moh Innledning: Lokalitetsbeskrivelsen er utarbeidet av Helge Fjeldstad den på bakgrunn av feltarbeide i forbindelse med Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på østsiden av Gaustadvatnet om lag 2 km sørøst for Korsvegen i Melhus kommune. Det omfatter i en sørvendt liside med mest granskog, men også noe furuskog. Lokaliteten er avgrenset mot veg i øst, granplantefelt mot nord, fattigere skog i vest og innmark i sør. Berggrunnen i området er relativt kalkrik og består av leirskifer, sandstein, kalkstein. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Det dreier seg om et større område med urterik kalkbarskog. I lokaliteten inngår også noe rasmark i øst samt bergvegger. Av vegetasjonstyper omfatter dette i hovedsak kalklågurtskog (B2) fra tørr til frisk. Naturtypen er rødlistet som sårbar (VU). Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er middelaldrende og har lite død ved. Det er forholdsvis åpen og har trolig vært brukt som beiteskog tidligere, men dette var opphørt nå. Artsmangfold: Gran dominerer tresjiktet men med innslag av furu på de tørrere områdene i øvre deler. Av andre treslag vokser det rogn, osp og selje. Spredt i området er det også en del einer. I feltsjiktet inngår kalkkrevende arter som bl.a. rødflangre og vårerteknapp foruten arter som rødknapp, skogstorkenebb, krattfiol, skogfiol, hengeaks, gullris, teiebær, markjordbær og blåklokke. På berg i øst ble det registrert murburkne, svartburkne og almelav (NT). Her ble også hengepiggfrø (NT) funnet. På osp i nord ble stiftfiltlav registrert. Verdivurdering: I henhold til faktaark for naturtypen fra 2014 oppnår lokaliteten middels vekt på artsmangfold (funn/potensiale for 3-10 RL-arter, forekomst av kalkkrevende arter) og høy vekt på habitatkvalitet(kalkberg i dagen), størrelse (over20daa) og påvirkning. Lokaliteten oppnår to parametrere med høy verdi og skal da ha verdien svært viktig (A). Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene er å la området ligge urørt uten hogst og fjerning av død ved. Gjenopptagelse av beite hadde vært en fordel for artsmangfoldet 2 Odonåsen BMVERDI: A Areal: 15daa Hoh: moh Innledning: Lokalitetsbeskrivelsen er utarbeidet av Helge Fjeldstad den på bakgrunn av feltarbeide i forbindelse med

3 Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på østsiden av Gaustadvatnet, øst for Berg gård om lag 2 km sørøst for Korsvegen i Melhus kommune. Det omfatter i en sørvendt liside med mest granskog, men også noe furuskog. Lokaliteten er avgrenset mot ung granskog og hogstflate i sør og fattigere skog i nord. Berggrunnen i området er relativt kalkrik og består av leirskifer, sandstein og kalkstein. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Det dreier seg om et område med urterik kalkbarskog. I lokaliteten inngår også rasmark samt bergvegger. Av vegetasjonstyper omfatter dette i hovedsak tørr kalklågurtskog. Naturtypen er rødlistet som sårbar (VU). Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er middelaldrende og har lite død ved. Det er forholdsvis åpen og har trolig vært brukt som beiteskog tidligere, men dette var opphørt nå. Artsmangfold: Gran dominerer tresjiktet i nedre deler med furu på de tørrere områdene i øvre deler. Av andre treslag vokser det hassel, rogn og osp. Spredt i området er det også en del einer. I feltsjiktet inngår kalkkrevende arter som bl.a. rødflangre, kalktelg, snau vaniljerot (NT) og vårerteknapp foruten arter som markjordbær, rødknapp,, krattfiol, skogfiol, hengeaks, kantkonvall, fingerstarr, gullris og tysbast. På berg i øst ble det registrert murburkne. Verdivurdering: I henhold til faktaark for naturtypen fra 2014 oppnår lokaliteten middels vekt på artsmangfold (funn/potensiale for 3-10 RL-arter, forekomst av kalkkrevende arter), størrelse (2-20daa) og høy vekt på habitatkvalitet(kalkberg i dagen) og påvirkning. Lokaliteten oppnår to parametere med høy verdi og skal da ha verdien svært viktig (A). Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene er å la området ligge urørt uten hogst og fjerning av død ved. 3 Berg øst Naturtype: Rikmyr - Skog- og krattbevokst intermediær- og rikmyr i låglandet (BN-SB) BMVERDI: B Areal: 4,6daa Innledning: Lokalitetsbeskrivelsen er utarbeidet av Helge Fjeldstad den på bakgrunn av feltarbeide i forbindelse med Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på østsiden av Gaustadvatnet, øst for Berg gård om lag 2 km sørøst for Korsvegen i Melhus kommune.. Den omfatter en rikmyr som ligger i et dalsøkk. Lokaliteten er avgrenset av granskog omkring. Berggrunnen i området er kalkrik og består av leirskifer, sandstein, kalkstein og kalkspatmarmor. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Det dreier seg om rikmyr i lavereliggende strøk. Den går over i en sump mot nord. Bruk, tilstand og påvirkning: Myra er intakt uten grøfting. Artsmangfold: Av arter ble det registrert gulstarr, nebbstarr (NT), myrklegg, breimyrull, dvergjamne, tvebostarr, jåblom, harerug, bukkeblad, mjødurt, blåtopp. I nord ligger en flaskestarrsump. Myra har oppslag av bjørk og gran. Del av helhetlig landskap: Det finnes spredt med rikmyrer i området. Verdivurdering: henhold til faktaark for naturtypen fra 2014 skal intakte lokaliteter med skog og krattbevokst rikmyr under skoggrensen få verdi som viktig (B) når arealet ikke overstiger 50 daa. Siden arealet er bare om lag 5 dekar og har rødlistede arter gis lokaliteten verdi som viktig (B). Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene er å la området ligge i fred. Hydrologien må ikke endres. Området må ikke fylles ut. 4 Bukkeskardberga BMVERDI: A Areal: 22daa Innledning: Lokalitetsbeskrivelsen er utarbeidet av Helge Fjeldstad den på bakgrunn av feltarbeide i forbindelse med Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på østsiden av Bukkeskardberga om lag 2 km sørøst for Korsvegen i Melhus kommune. Det omfatter i en smal østvendt rasmarkskant med mest granskog, men også noe furuskog. Lokaliteten er avgrenset mot ung granskog i nedkant og fattigere skog i overkant. Berggrunnen i området er kalkrik og består av leirskifer, sandstein, kalkstein og kalkspatmarmor. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Det dreier seg om et område med urterik kalkbarskog. I lokaliteten inngår også rasmark samt bergvegger. Av vegetasjonstyper omfatter dette i hovedsak tørr kalklågurtskog, men også noe friskere. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er middelaldrende og har lite død ved. Det er plantet granskog helt opp til øvre del av rasmarka. Artsmangfold: Gran dominerer tresjiktet med noe furu, bjørk, rogn og hassel. Spredt i området er det også einer og litt tysbast. I feltsjiktet inngår kalkkrevende arter som bl.a. rødflangre, myske, kranskonvall, vårerteknapp og snau vaniljerot (NT). I tillegg finnes også taggbregne, teiebær, markjordbær, rødknapp, krattfiol, skogfiol, hengeaks, skogstorkenebb, mjødurt, stortveblad og liljekonvall. På berg ble det registrert grønnburkne. Rødnende fluesopp ble også registrert. Verdivurdering: I henhold til faktaark for naturtypen fra 2014 oppnår lokaliteten middels vekt på artsmangfold (funn/potensiale for 3-10 RL-arter, forekomst av kalkkrevende arter) og påvirkning og høy vekt på størrelse (over20daa) og habitatkvalitet(kalkberg i dagen). Lokaliteten oppnår to parametere med høy verdi og skal da ha verdien svært viktig (A). Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene er å la området ligge urørt uten hogst og fjerning av død ved.

4 5 Ramnberget Naturtype: Rik edellauvskog - Rasmark-almeskog BMVERDI: B Areal: 4daa Innledning: Lokalitetsbeskrivelsen er utarbeidet av Helge Fjeldstad den på bakgrunn av feltarbeide i forbindelse med Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på nordvestsiden av Ramnberget om lag 1,5 km øst for Korsvegen i Melhus kommune. Det omfatter en rasmark med spredt lauvskog. Lokaliteten er avgrenset mot bergvegg i sør og granskog omkring. Berggrunnen i området er trolig noe kalkrik og består av vulkanske bergarter. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Det dreier seg om et område med rasmark med alm (VU). Skogen ligger på rasmark med finkornete til grovere masser som ur og blokkmark. I overkant er bergvegger med rikere vegetasjon. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er middelaldrende og har lite død ved. Området er utsatt for steinsprang og ras fra fjellet i sør. Artsmangfold: Alm (VU) vokser spredt i området i tillegg til selje og gran. På bakken vokser arter som myske, hengeaks, markjordbær, gullris, våreteknapp, liljekonvall, teiebær og flekkmure, og høgstauder som hengeving, skogsvinerot, vendelrot, kranskonvall, storklokke og trollbær. Storbregner overtar nedover. På overrislet bergvegg i overkant vokser gulsildre og dvergjamne, samt grønnburkne og laven Gyalecta jenensis. Lungenever ble registrert på selje. Del av helhetlig landskap: Det er få områder med alm i distriktet. Verdivurdering: I henhold til faktaark for naturtypen fra 2014 oppnår lokaliteten middels vekt på artsmangfold (flere kravstore edelløvskogsplanter), rødlistearter, habitatkvalitet, størrelse (2-10 daa) og påvirkning (moderat intakt) og høy vekt på sjeldne eller truete naturtyper. Lokaliteten oppnår to eller flere parametere med middel-høy verdi skal da ha verdien viktig (B). Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene er å la området ligge urørt uten hogst og fjerning av død ved. 6 Skjeggestadbakken 1 BMVERDI: C Areal: 3,5daa Hoh: moh Innledning: Lokalitetsbeskrivelsen er utarbeidet av Helge Fjeldstad den på bakgrunn av feltarbeide i forbindelse med Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på vestsiden av Skjeggestadvatnet om lag 3,5 km nordøst for Korsvegen i Melhus kommune. Det omfatter i en østvendt rasmark med kalkrik vegetasjon. Lokaliteten er avgrenset mot gjengroende beite i nedkant og diffust avgrenset mot fattigere skog i overkant. Berggrunnen i området er kalkrik og består av leirskifer, sandstein, kalkstein. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Det dreier seg om et område med urterik kalkbarskog. I lokaliteten inngår rasmark. Av vegetasjonstyper omfatter dette i hovedsak tørr kalklågurtskog, men også noe litt friskere. Naturtypen er rødlistet som sårbar (VU). Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er ung og har lite død ved. Skogen har betydelige hogstinngrep. Artsmangfold: Gran dominerer tresjiktet med noe hassel, selje, bjørk, rogn og osp. I feltsjiktet inngår kalkkrevende arter som bl.a. rødflangre, kranskonvall og vårerteknapp. I tillegg finnes også hengeaks, gullris, markjordbær, hengeving, krattfiol, teiebær, rødknapp, skogstorkenebb, liljekonvall og lodneperikum. Osp med stiftfiltlav ble også registrert. Verdivurdering: I henhold til faktaark for naturtypen fra 2014 oppnår lokaliteten lav vekt på artsmangfold (funn/potensiale for 1-2 RL-arter, forekomst av kalkkrevende arter), påvirkning (lite intakt pga hogst), og habitatkvalitet(elementer av yngre tett skog) og middels vekt på størrelse (2-20daa). Lokaliteten oppnår ikke to eller flere parametere med middels/høy verdi og skal da ha verdien lokalt viktig (C). Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene er å la området ligge urørt uten hogst og fjerning av død ved. 7 Skjeggestadbakken 2 BMVERDI: C Areal: 1,9daa Hoh: moh Innledning: Lokalitetsbeskrivelsen er utarbeidet av Helge Fjeldstad den på bakgrunn av feltarbeide i forbindelse med Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på vestsiden av Skjeggestadvatnet om lag 3,5 km nordøst for Korsvegen i Melhus kommune. Det omfatter i en østvendt rasmark med kalkrik vegetasjon. Lokaliteten er avgrenset mot gjengroende beite i overkant (øst) og diffust avgrenset mot strandlinja til Skjeggestadvatnet i nedkant (vest). Berggrunnen i området er kalkrik og består av leirskifer, sandstein, kalkstein. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Det dreier seg om et område med urterik kalkbarskog. I lokaliteten inngår berg og rasmark. Av vegetasjonstyper omfatter dette i hovedsak tørr kalklågurtskog, men også noe litt friskere. Naturtypen er rødlistet som sårbar (VU). Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er ung og har lite død ved. Artsmangfold: Hassel dominerer tresjiktet med hasselbusker, i tillegg gran, rogn, bjørk, osp og furu. I feltsjiktet inngår arter som teiebær, liljekonvall, krattfiol, fingerstarr, markjordbær, hengeaks og tysbast. Verdivurdering: I henhold til faktaark for naturtypen fra 2014 oppnår lokaliteten lav vekt på artsmangfold (funn/potensiale for 1-2 RL-arter, forekomst av kalkkrevende arter), påvirkning (lite intakt pga hogst), og habitatkvalitet(elementer av yngre tett skog) og middels vekt på størrelse (2-20daa). Lokaliteten oppnår ikke to eller flere parametere med middels/høy verdi og skal da ha verdien lokalt viktig (C).

5 Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene er å la området ligge urørt uten hogst og fjerning av død ved. Artsmangfold Gran er dominerende treslag i lisidene med furu på toppen av åsen. Av andre treslag inngår bjørk, selje, rogn, gråor. Noen få steder finnes også alm (VU), hassel og tysbast. Det er påvist få arter knyttet til gammel skog, av rødlistearter dreier det seg om gubbeskjegg( NT), i tillegg ble gammelgranslav registrert. Karplantefloraen er stedvis ganske rik med arter som rødflangre, kalktelg, myske, teiebær, markjordbær, vårerteknapp, kranskonvall, firblad, gullris, krattfiol, kattefot, hengeaks, rødknapp, firblad, kantkonvall, snau vaniljerot (NT). På kalkrikt berg ble almelav (NT) og murbrukne registrert. Tabell: Artsfunn i Korsvegen. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Karplanter Asplenium ruta-muraria murburkne 1 Asplenium trichomanes svartburkne 1 Asplenium viride grønnburkne Bistorta vivipara harerug 3 Carex dioica særbustarr 3 Carex flava gulstarr Carex lepidocarpa nebbstarr NT 3 Convallaria majalis liljekonvall 6 Corylus avellana hassel 2 6 Daphne mezereum tysbast 2 6 Epipactis atrorubens rødflangre Eriophorum latifolium breimyrull 3 Filipendula ulmaria mjødurt 3 Fragaria vesca markjordbær 6 Galium odoratum myske 5 6 Gymnocarpium robertianum kalktelg 2 Hypericum hirsutum lodneperikum 6 Lappula deflexa hengepiggfrø NT 1 Lathyrus vernus vårerteknapp Listera ovata stortveblad 4 Melica nutans hengeaks 1 6 Menyanthes trifoliata bukkeblad 3 Monotropa hypopitys hypophegea snau vaniljerot NT 2 Paris quadrifolia firblad 6 Pedicularis palustris myrklegg 3 Pinus contorta vrifuru Polygonatum odoratum kantkonvall 2 Polygonatum verticillatum kranskonvall Polystichum lonchitis taggbregne 4 Potentilla crantzii flekkmure Rubus saxatilis teiebær 6 Selaginella selaginoides dvergjamne 3 Ulmus glabra alm VU 5 Viola mirabilis krattfiol 1 6 Parnassia palustris jåblom 3 Lav Alectoria sarmentosa gubbeskjegg NT Diploschistes bisporus 2 Gyalecta ulmi almelav NT 1

6 Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Lav Lobaria pulmonaria lungenever 5 Porpidia speirea 1 Sopper Gyalecta jenensis 5 Avgrensing og arrondering Det er avgrenset 7 kjerneområder, hovedsaklig sør og øst i området mens to kjerneområder er registrert i nordøst. Området er svært oppstykket med store hogstflater og store områder med ungskog. Bare mindre flekker finnes igjen av gammelskog og da hovedsaklig som lavproduktig furuskog på toppen. Det er vanskelig å se området som en enhet og kjerneområdene bør forvaltes som selvstendige enheter. Likevel ser man bort fra hogstinngrepene så er det lite inngrep i området som danner et sammenhengende skogsområde over en hel åsrygg med varierende eksposisjon, fuktighetsforhold og berggunnsforhold. Bare et gårdsbruk i sør og enkelte skogsbilveger utgjør inngrep i området. Andre inngrep Det er et nett av driftsveger inn i området, bl.a. går det en veg helt opp på Ramfjellet fra øst der det bl.a. er en mobilmast. På åsen er det et parti med innplanting av contortafuru. I sør ved Berg ligger et gårdsbruk innenfor undersøkelsesområdet og ved Skjeggestadvatnet i øst er det også småbruk med arealer innenfor undersøkelsesområdet. Det er merket turstier inn i området. Vurdering og verdisetting Det er avgrenset 7 kjerneområder, hovedsaklig sør og øst i området mens to kjerneområder er registrert i nordøst. Området er svært oppstykket med store hogstflater og store områder med ungskog. Bare mindre flekker finnes igjen av gammelskog og da hovedsaklig som lavproduktig furuskog på toppen. Det er vanskelig å se området som en enhet og kjerneområdene bør forvaltes som selvstendige enheter. Likevel, dersom man ser bort fra hogstinngrepene så er det lite inngrep i området som danner et sammenhengende skogsområde over en hel åsrygg med varierende eksposisjon, fuktighetsforhold og berggunnsforhold. Bare et gårdsbruk i sør og enkelte skogsbilveger utgjør inngrep i området. Generelt er død-ved innslaget lavt og kontinuiteten er også lav. Området har få gamle trær og lauvtreinnslaget er generelt lavt. Vegetasjonen har en god spredning i fattig- rik gradienten fra fattig lyngskog til kalkskog, her er rike bergvegger og rikmyr. Den topofgrafiske variasjonen er stor både med hensyn på eksposisjon og høydenivå. Området er stort men har mye rike vegetasjonstyper. Artsmangfoldet er relativt rikt og variert. Det er ikke foreslått noe forvaltningsareal her. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Korsvegen. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering 1 Vikaåsen ** * * * * ** ** ** *** ** - *** 2 Odonåsen ** * * * * ** ** ** ** ** - *** 3 Berg øst ** * * ** ** ** - ** ** *? * * ** ** ** *** ** - *** 4 Bukkeskardberga 5 Ramnberget ** * * * * * ** ** ** *** ** - ** Samlet verdi 6 Skjeggestadbakken 1 7 Skjeggestadbakken 2 Samlet vurdering * * * * * * ** ** ** ** ** - * * * * * * * ** ** ** ** * - * 0

7 Korsvegen (Melhus, Sør-Trøndelag). 318 Areal 0daa, poeng 0 Strandalykkja 342 Myråsen 173 Myraholmen 16 Nordgjerdet Storgrevsjøen Myra Sommarvoll Mobakken Myralykkja Skogly Eidslykkja Ospliåsen 15 Sætra 239 Håggån Eidsgrenda Skjeggstadvatnet Skardåsen Bøveråsen 238 Moan Saga Eidåa 375 Føredugurdshaugen bakken Skjeggstad Skjeggstad Korsvegen Ramberget Odden Bukkskardberga Skjeggstadlykkja Brokalykkja 13 Lauvåsen Kvernaåse ja Berg 3 Langneset Broka Hogste 12 ustad Gaustadvatnet Bergsvika 2 Hjultjønna Elgåsen Grøthogstre Grøtb Naturfaglige registreringer av kalkskog 2015 Avgrensningsforslag Rødlistet NIN 1 Alternativ Tidligere avgrensning registreringer Omr. for vurdering Pri. naturtype (Mdir/FM 2015) Gresja Skjersjøbekken 338 Skjersjøen 13 Kvassåsen Storholmen 3 Ven Målestokk 1: Ekvidistanse 20m Rutenett 1km Verneområder WGS84, sonebelte 32 Litlholmen ± Grøtvatnet mE mE 238 Kartgrunnlag N50 Produsert Grøtmoen Grøtan mN

8 Bilder fra området Korsvegen Kalkgranskog fra kjerneområde 1 Foto: Helge Fjeldstad Rikt hasselkratt i kjerneområde 7 Foto: Helge Fjeldstad Kaølkrike bergvegger i kjerneområde 2 Foto: Helge Fjeldstad Noen få almetrær vokser i rasmarka i kjerneområde 5 Foto: Helge Fjeldstad