Tiltaksplanen Flere gjennom - med fokus på elever i yrkesfaglige utdanningsprogram
|
|
- Jan Ødegaard
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 1 Tiltaksplanen Flere gjennom - med fokus på elever i yrkesfaglige utdanningsprogram INNLEDNING Bortvalg og feilvalg i videregående opplæring er et stort problem både for den enkelte og for samfunnet. Skoleeiers rolle er å legge til rette for økt gjennomføring i videregående opplæring. For ungdom som er i faresonen vil alt som forebygger feilvalg og bortvalg, og som gjør skolehverdagen bedre, virke forebyggende mot at de slutter. Skoler, opplæringskontor og lærebedrifter må ha gode rutiner og systemer for å se faresignalene for et mulig bortvalg slik at tiltak kan settes inn i god tid. Forhåpentligvis vil tidlig innsats påvirke elevens og lærlingens hverdag, slik at de velger å fortsette opplæringen. Finnmark har en urovekkende statistikk med hensyn til elever som ikke gjennomfører yrkesfaglige utdanningsprogram. Dette ønsker fylkeskommunen nå å gripe fatt i ved å iverksette en tiltaksplan: Flere gjennom. Målsettingen at andelen elever som fullfører yrkesfaglige utdanningsprogram skal opp på landsgjennomsnittet; jfr. Kompetent Region Strategier for videregående opplæring i Finnmark hvor et av de forventa resultatene er at bortvalgsprosenten nærmer seg landsgjennomsnittet og flere gjennomfører på normert tid. Statistikk fra SSB samt oversikt utarbeidet av KS i november 2008 viser at det i Finnmark er 27,1 % av guttene som gjennomfører yrkesfaglig utdanningsprogram, mens 49 % av jentene gjør det samme. Landsgjennomsnittet for guttene er 50, 2 %; for jentene 61,4 %. Tiltaksplanen sier noe om fylkeskommunens målsetting med arbeidet, hvilke fokusområder som er mest relevant, en liste over mulige tiltak samt en oversikt over total kostnadsramme og finansiering.
2 2 BAKGRUNN Tiltaksplanen Flere gjennom er en videreføring av forskningsprosjektet om Bortvalg og gjennomstrømming i den videregående skolen i Finnmark 1 som Kompetanseutvalget gjorde vedtak om å igangsette. Fokus på tilsvarende problemstilling er også satt gjennom styringsdokumentet Kompetent Region og Kvalitetssystem for videregående opplæring i Finnmark. Fra Kompetent Region Strategier for videregående opplæring i Finnmark: Utvikle et system som sikrer kvalitet i opplæringa for alle elever, lærlinger og lærekandidater. Arbeide systematisk med å redusere bortvalg. Skolene skal utarbeide tiltaksplaner med utgangspunkt i strategiplanen Kompetent Region. De ulike perspektivene og mål/delmål skal være synlig i tiltaksplanen. Fra de nasjonale kvalitetsindikatorene i Kvalitetssystemet for videregående opplæring i Finnmark: Andel som fullfører og består på fem år eller i perioden med ungdomsrett. Andel overgang fra vg1 til vg2. Andel som slutter skolen i løpet av året. Andel som får læreplass. Andel som fullfører læretid. Andel som ikke begynner i lære. Resultater fra forskningsrapporten Bortvalg og gjennomstrømming i den videregående skole i Finnmark viser følgende: Foreldrebakgrunn: Elever med foreldre med videregående eller høyere utdanning i Finnmark velger i større grad bort skolen og oppnår i mindre grad kompetanse enn elever med tilsvarende foreldrebakgrunn i andre utkantfylker. Eksamensresultater: Det er en viss sammenheng mellom eksamensresultatene i matematikk fra grunnskolen og bortvalg på videregående. Karakterer: Elever med lave karakterer fra grunnskolen har en langt større tilbøyelighet til å slutte på videregående enn elever med gode karakterer. Kjønn: Den prosentvise andelen jenter på yrkesfag som velger å slutte øker. På studieforberedende er det relativt lik andel jenter og gutter som slutter. Alder: Den prosentvis største andelen bortvalg skjer i aldersgruppen år. Nivå: Flest elever slutter på vg1-nivå. Borteboere: De elevene som har en videregående skole i sin hjemkommune og benytter dette tilbudet har et bortvalg på 11 %; elever går på videregående skole utenfor sin hjemkommune har et bortvalg på 21 %. Elever som ikke har tilbud om videregående skole i sin hjemkommune har et bortvalg på 17 %. Sluttårsaker: Ikke alle som avbryter videregående opplæring begrunner dette valget. Blant de som oppgir årsak til bortvalg er følgende årsaker mest hyppige: skolelei/manglende motivasjon (30 %), feilvalg (11 %) og personlige årsaker/sykdom (10 %). 1 Forskningen er utført av Norut Alta og Høgskolen i Finnmark.
3 3 Grunnleggende for tiltak som virker er: Den enkelte elev/lærling har behov for å bli sett og har behov for tett oppfølging. Alle må oppleve mestring i opplæringen. FOKUSOMRÅDER Økt innsats for å få flere til å få bestått. Økt bruk av kartleggingsprøver. Fleksible opplæringsløp ulike kombinasjoner mellom teori og praksis. Økt bruk av lærekandidat- og praksisbrevordning. Godt organisert oppfølging og rådgivning. Fraværsoppfølging. Økt kontakt skole hjem. Ekstra innsats for formidling av de som er vanskelig å formidle. Økt bruk av samordnet formidling. Bedre overgangsfaser (grunnskole vgs./vgs. lærebedrift) og tidlig formidling av lærlinger. ELEVRETTEDE TILTAK 2 Alle tiltak og alt arbeid med økt gjennomstrømming skal være til beste for eleven, lærlingen og lærekandidaten. Tiltakene skissert nedenfor er preget av dette, og tiltakene vil derfor kunne ha stor betydning for det enkelte individ i tillegg til å være gunstig ut fra et samfunnsøkonomisk perspektiv. o Jakten på 2 erne: Pr. i dag er antallet elever som ikke består et eller flere fag for høyt. Skolene bør tilføres ressurser for å kunne yte ekstra innsats i forhold til å følge opp disse elevene slik at flest mulig går ut i læretid med kun beståtte fag. De som likevel går ut i læretid uten å ha bestått alle fag skal også følges opp. Disse vil fortsatt være skolenes ansvar, og det vil være skolen nærmest lærebedriften som vil ha dette ansvaret. o Kartleggingsprøver: Nasjonale kartleggingsprøver i den grunnleggende ferdigheten regning er vedtatt tatt i bruk på vg1 fra og med høsten I tillegg ønsker Finnmark fylkeskommune at elevene også gjennomfører kartleggingsprøver i norsk og engelsk. Elever med svakt resultat på disse kartleggingsprøvene skal få umiddelbar oppfølging i de fagene som er aktuelle. Dette vil foregå gjennom henholdsvis matematikkurs og lesekurs i norsk og engelsk for elever som scorer under kritisk grense. Dette skal primært være et intensivt kurs. Kartleggingsprøvene skal være utgangspunktet for den tilpassede opplæringen som blir gitt i nevnte fag. 2 Tiltakene nedenfor er overflatisk skissert. Den spesifikke planen for gjennomføring av tiltak må utarbeides på den enkelte skole og opplæringskontor og ta hensyn til lokale forhold og lokal praksis.
4 4 o Fraværsrutiner: Det er en klar sammenheng mellom fravær og bortvalg 3 : Skolene skal ha et system for oppfølging av fravær. Ulike rutiner for rask oppfølging ved skoler/utdanningsprogram med høyt fravær vil bli prøvd ut. Oppfølgingen skal innebære inngripen overfor elever med økende fravær, samtaler med elever og dialog om fraværet med foresatte. Hensikten er å ta fatt i årsakene til fraværet sammen med eleven, og hindre en negativ utvikling. Kontakten skole hjem skal vektlegges, og det skal etableres tilbakemeldingsrutiner til foresatte fra kontaktlærer og faglærer. Kontaktlæreren er sentral i forhold til oppfølging av enkeltelever, og kanskje den viktigste nøkkelen til tidlig reaksjon. Samhandlingen mellom elev, kontaktlærer, faglærer og foreldre er kjernen i den daglige oppfølgingen av elevene. Kvaliteten og kvantiteten på elevsamtalene økes og samtalene settes i system. Oppfølgingstjenesten skal i større grad involveres forebyggende. Meldingsrutinene skal kvalitetssikres og prosedyrer for oppfølging av den enkelte ungdom skal utarbeides. Lærebedrifter og opplæringskontor skal dokumentere systemer for oppfølging av lærlinger som får problemer med å gjennomføre læretida. Lærlingsamtalen vil være viktig i denne sammenheng. o Bortvalg: Elever som vil slutte og lærlinger som vil heve lærekontrakten skal, før dette evt. skjer, ha dokumentert oppfølging: hjelpetjenester, alternative opplegg, foreldrekontakt, osv. Sluttskjema skal benyttes og dette skal tydelig dokumentere sluttårsaker. Det skal sikres at oppfølgingstjenesten straks får melding om ungdommer som er deres ansvar. o Mappa mi: Det skal være informasjonsutveksling og samarbeid om elever mellom ungdomsskole og videregående skole med hensyn til karriereveiledning. Et ledd i dette er utprøvingen av prosjektet Mappa mi. Dette prosjektet er pr. i dag et samarbeid mellom Bjørnevatn skole og Kirkenes videregående skole. Det skal være et verktøy for å bevisstgjøre elevene i forhold til valg av utdanning og karriere. o Lærekandidat og praksisbrev 4 : Et ordinært opplæringsløp er ikke nødvendigvis det beste for alle elever. Her må det legges bedre til rette for ulike løsninger og ulike kombinasjonsmuligheter i forhold til teori og praksis. Dette skal gjøres gjennom lærekandidat- og praksisbrevordningen. Finnmark fylkeskommune skal de kommende årene øke antall kandidater innenfor disse ordningene. Det skal settes av tid/ressurs til å jobbe med disse ordningene, blant annet gjennom utarbeidelse av retningslinjer samt kursing og bevisstgjøring av opplæringskontorene og 3 Nærværsfaktorer (grunner til at elever velger å bli i skolen) vil bli forsøkt kartlagt i samarbeid med elevrådene høsten Lærekandidat er en som har skrevet opplæringskontrakt med sikte på en mindre omfattende prøve enn fagsvenneprøve; jf. opplæringsloven 4-1. Praksiskandidat er en som har meldt seg opp til fag- eller svenneprøve etter opplæringslovens 3-5 uten å være elev eller lærling. Praksisbrevordningen har som hensikt å finne metoder som kan sikre et opplæringstilbud til de unge som mangler motivasjon for å gå på skole, dvs. at elever i grunnskolen går rett i lære i en bedrift. Praksisbrevkandidatene skal ha ordinær undervisning i fagene matematikk, norsk og samfunnsfag. Det vil være skolenes ansvar å sørge for og følge opp denne undervisningen.
5 5 rådgivningstjenesten. Rådgivere, pp-rådgivere og kontaktlærere vil være sentrale i veiledningen av elevene. Formidling: o Noen lærlinger er av ulike grunner vanskelig å formidle. Ved hjelp av økonomisk støtte (godtgjøring av merarbeid) skal opplæringskontorene øke sin innsats for å få formidlet nettopp disse. De som likevel ikke skulle få lærekontrakt vil bli tilbudt vg3 i en løsning hvor skolegang kombineres med utplassering. o Samordnet formidling skal i større grad benyttes. Dette innebærer at selve formidlingen skal inngå som en integrert del av opplæringen. Det skal i størst mulig grad søkes kontakt med bedrifter som kan bli fremtidige lærebedrifter for elevene. Prosjekt til fordypning skal brukes aktivt i dette arbeidet. Det skal etableres god kontakt mellom opplæringskontorene og skolene. o Påbygning: Etter gjeldende ordning vil ikke en elev som har fått fagbrev ha rett til mer videregående opplæring. Alternativet er å ta påbygning til generell studiekompetanse det tredje året som elev med opplæringsrett. Disse elevene vil da få studiekompetanse, men kan søke om læreplass i etterkant. Lærebedriftene vil i så fall få redusert lærlingtilskudd for disse lærlingene i og med at de har brukt opp retten sin. Fylkeskommunen ønsker nå å prøve ut muligheten for å gi alle elever som har fått fagbrev, garanti om påbygningsår etter fullført læretid. Dette tilbudet vil da bli igangsatt med 2 klasser fra Lista over tiltak er ikke uttømmende; den vil suppleres etter hvert. Hvert tiltak må ikke nødvendigvis testes ut på hver skole eller opplæringskontor/lærebedrift, men erfaringsdeling og læring skolene og lærebedriftene imellom vil være viktig. Fylkeskommunen ønsker at ulike typer tiltak testes ut for å finne ut hva som virker. Tiltakene må dessuten ses i sammenheng med hverandre. Det er vanlig at enkelttiltak ikke er revolusjonerende i forhold til å forhindre bortvalg. Langsiktig og målrettet arbeid på mange fronter samtidig er trolig det som gir resultater. UTPRØVING AV ELEVRETTEDE TILTAK Noen av de forannevnte tiltak er allerede prøvd ut på noen skoler. Dette gjelder blant annet jakten på 2 ere; det vil si at skolen følger opp elever som ikke består et eller flere fag og gir disse mulighet til å gå ut i læretid med kun beståtte fag sendte fylkesopplæringssjefen et brev til alle de fylkeskommunale skolene om oppfølging av elever med karakteren 1 eller IV (ikke vurdering) ved avslutning av vg1. Skolene fikk i dette brevet beskjed om å prioritere oppfølging av elever ved yrkesfaglige utdanningsprogrammer, og skolene som trengte det kunne søke fylkesopplæringssjefen om midler til faglig oppfølging av elevene.
6 6 Nedenfor følger en oversikt over elever som høsten 2008 var meldt opp i fellesfag på vg1 og vg2 yrkesfag: HØSTEN 2008 MATEMATIKK VG1 ENGELSK VG2 SAMFUNNSFAG TOTALT VG2 Oppmeldt Møtt Bestått Som man vil se av tabellen overfor var det høsten 2008 ca. 80 % av de som møtte til eksamen som bestod. Til sammenligning finner man også tall for høsten 2007 hvor det ikke var iverksatt noen tiltak rettet spesielt mot oppfølging av elever med ikke bestått: HØSTEN 2007 (felles allmenne fag yrkesfag) TOTALT Oppmeldt 13 Bestått 6 LÆRLINGER Tabellen under viser blant annet antall hevede lærekontrakter de siste tre årene; altså sier dette noe om antall lærlinger som har avbrutt sitt opplæringsløp: Løpende lærekontrakter Nye lærekontrakter Opplæringskontrakter Lærekontrakter som er hevet Avlagte fagprøver Av totalt 140 lærlinger med ungdomsrett er det 41 lærlinger som står med stryk i fra 1 til 5 fag fra videregående skole: 5 Man må likevel være oppmerksom på at noen lærlinger hever en lærekontrakt og inngår ny kontrakt med en annen bedrift og at disse tilfellene ikke fremgår av statistikken.
7 7 Antall stryk fordeler seg slik på de ulike fagene: Fag Antall stryk Kroppsøving 6 Samfunnsfag 2 Engelsk 6 Norsk 5 Matematikk 10 Naturfag 7 Lokalt valgfag 7 Prosjekt til 2 fordypning Programfag på 7 yrkesfag Tverrfaglig eksamen 10 ORGANISATORISKE GREP Noen av tiltakene det er hensiktsmessig å se på å forbindelse med å få flere gjennom videregående opplæring vil være såkalt organisatoriske tiltak. Disse skiller seg ut fra de elevrettede tiltakene i den forstand at de berører eleven sekundært, og gjenspeiler i større grad skolenes praksis. Rådgivning og overganger: o Overgangen mellom grunnskole og videregående skole er viktig. Det er viktig at elevene foretar et riktig førstevalg når de søker seg inn på videregående opplæring. Jo flere elever som gjør sine valg av utdanningsprogram basert på best mulig kunnskap om utdanningsprogrammets form og innhold, og om muligheter i arbeidslivet, jo færre vil velge det bort. Lokale partnerskapsavtaler mellom NAV lokal og de videregående skolene anses som første skritt i retning av fullskala karriereveiledning og initierer et forpliktende samarbeid. Profesjonalisering og organisering av rådgivningstjenesten vil være viktig og felles kompetanseheving vil bli igangsatt. God utdannings- og yrkesrådgiving, både i overgangen grunnskole - videregående og videregående lærebedrift, vil derfor være et satsningsområde. Elevene skal være godt forberedt og bevisst på hva som vil møte dem og hvilke krav som stilles, blant annet i forhold til karaktersystem, fraværsregler, osv. o Det skal i større grad etableres kontakt mellom ungdomsskole og videregående skole i forbindelse med faget Utdanningsvalg. Faget skal føre til at elevene får erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter i ulike utdanningsprogram i videregående opplæring samt aktuelle yrker. En viktig hensikt med faget er at elevene skal få prøve ut sine valg i forhold til hva videregående opplæring kan tilby og krever. Kommunene har det formelle ansvaret for faget Utdanningsvalg. Det er imidlertid kartlagt at et riktig valg vil medføre en lavere andel bortvalg i videregående opplæring, og dette er utgangspunkt for fylkeskommunens satsning på dette feltet.
8 8 o Overgangen mellom vg1 og vg2 vil være et prioritert område. Forskningsrapporten Bortvalg og gjennomstrømming i videregående skole i Finnmark viser at flest elever slutter etter vg1. Det skal etableres rutiner for å sikre at flest mulig fortsetter på vg2. o Det må etableres bedre veiledning rundt bruk av faget Prosjekt til fordypning. Elevene må i større grad bevisstgjøres i forbindelse med at Prosjekt til fordypning kan være nøkkelen til framtidig lærekontrakt og jobb. I den forbindelse må skolene ha på plass praktiske prosedyrer rundt dette faget. Tilrettelegging av undervisning: o Det enkelte skole har ansvar for å legge til rette for å styrke yrkesrettingen av teorifagene på yrkesfaglige utdanningsprogram slik at undervisningen blir mer praksisnær og dermed mer motiverende for elevene. I den grad klasser slås sammen innenfor de felles allmenne fagene skal dette, så langt det er praktisk mulig, være fagområder som er beslektet med hverandre. 6 o Skolene skal legge til rette for størst mulig grad av tilpasset opplæring slik at flere elever består vg1 framover sammenlignet med tidligere. Det bør settes av ressurser til å kjøre intensivt i enkeltfag, og skolene bør ha beredskap i forhold til dette. Skolene bør dermed legge til rette for spesiell oppfølging av enkeltelever eller elevgrupper når de faglige resultatene i klassen er svært lave. o Skolene må sikre at faglærerne har den nødvendige kompetanse og tilby pedagogisk veiledning til læreren etter behov. Det vil i særlig grad gjelde for nyutdannede lærere. FINANSIERING Noen av tiltakene skissert ovenfor vil kreve økonomisk ressurs, andre ikke. Det vil bli foreslått at deler av tiltaksplanen finansieres fra potten som er avsatt for å iverksette Kompetent Region. Øvrig finansiering vil delvis bli hentet fra egne midler, og delvis gjennom at fylkeskommunen vil søke finansiering fra annet hold. Man ser for seg en årlig total kostnadsramme på 2,3 mill. Tiltak Kostnad pr. år Oppfølging av elever med stryk ,- (vg1/vg2) Oppfølging av lærlinger med ,- stryk Oppfølging av ,- kartleggingsprøver Lærekandidater ,- Praksisbrevkandidater ,- 6 På grunn av innsparingstiltak er det pr. i dag vanlig praksis på skolene at to yrkesfagklasser slås sammen i de felles allmenne fagene. Tilbudsstrukturen på skolene er noen ganger slik at det ikke lar seg gjennomføre å slå sammen kun utdanningsprogram som er nært beslektet.
9 9 Lite formidlingsbare lærlinger ,- Samordnet formidling ,- Garanti om påbygning Igangsettes først 2011 Totalt pr. år ,- Kostnadene vil fordele seg på igangsettelser samt vedlikehold av tiltak. FRAMDRIFTSPLAN Tiltaksplanen vil bli igangsatt fra og med skolestart høsten Bedre statistikk på området vil gi informasjon om behov for eventuelle andre satsninger i forhold til liknende problematikk. Tiltakene vil kunne bli justert underveis etter hvert som man opparbeider seg erfaring på skoler, opplæringskontor og lærebedrifter. Nye tiltak vil kunne komme til dersom dette viser seg hensiktsmessig, men det er likevel ikke et mål i seg selv å opparbeide et tiltaksmangfold som kanskje ikke gir noen entydige svar. VURDERING Finnmark har en urovekkende statistikk med hensyn til elever som ikke fullfører yrkesfaglige utdanningsprogram. Dette er en stor utfordring som det, både ut fra et samfunnsøkonomisk perspektiv og ut fra hensynet til enkeltindividet, må gripes fatt i. Hovedutfordringen blir å skape en situasjon rundt elevene som beveger seg fra få og svake nærværsfaktorer og mange og sterke fraværsfaktorer, i retning av få og svake fraværsfaktorer og tilsvarende mange og sterke nærværsfaktorer. Det er her skissert noen mulige tiltak som vil være med på å bidra til at flere elever og lærlinger gjennomfører sin utdanning og oppnår fagbrev. Tiltakene handler både om forebygging og om oppfølging. Ny og bedre praksis skal etableres slik at flere unge i Finnmark gjennomfører videregående opplæring.
Alternative opplæringsmodeller. Bodø,
Alternative opplæringsmodeller Bodø, 24.01.2019 Fag- og yrkesopplæringa har en komplisert struktur Åtte utdanningsprogram som sprer seg i store vifter til mange Vg2-tilbud som fører til enda flere yrker
DetaljerPlan for tilpasset opplæring
Plan for tilpasset opplæring Nøtterøy videregående skole, 2015 Fra Opplæringslova 1-3: Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. Tilpasset
DetaljerPlan for tilpasset opplæring
Plan for tilpasset opplæring Nøtterøy videregående skole, 2017-2018 Fra Opplæringslova 1-3: Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. Tilpasset
DetaljerAlternative opplæringsmodeller. Rådgiverkonferanse, Mo i Rana
Alternative opplæringsmodeller Rådgiverkonferanse, Mo i Rana 29.11.2017 Fag- og yrkesopplæringa har en komplisert struktur Åtte utdanningsprogram som sprer seg i store vifter til mange Vg2-tilbud som fører
DetaljerPraksisbrevordningen delmål på veien til fagbrevet?
Praksisbrevordningen delmål på veien til fagbrevet? Rådgiversamling Scandic Hell 23. 24.10.2017 Per-Kristian Storstad Bakgrunn for praksisbrevordningen Motvirke frafall i vgo Innført som prøveordning /
DetaljerForeldremøter oktober 2018 Veien videre!
Foreldremøter oktober 2018 Veien videre! Mulighetene videre Ulike veier til fagbrev Bli lærling Ungdomsrett Vurdering Fravær Yrkes Og Utdanningsrådgiver Ruth Odland oktober 2018 1 oktober 2018 2 Fremtiden.
DetaljerFrafall i videregående skole
Frafall i videregående skole Dato: 26.august 2015 Vårres unga vårres framtid Knut Nikolaisen og Else Marie Ness, Utdanningsavdelingen Foto: Hans Erik Elmholdt 4 grunner til frafall Elever som har: Svakt
DetaljerJohn Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune
John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune Kvalitetsområder Struktur: Persondata om den som er i opplæring Fagopplæringens oppbygging og organisering Læreplan Dimensjonering
DetaljerMeld. St. 20 PÅ RETT VEI
Tiltak 39 Meld. St. 20 PÅ RETT VEI Utvikle modeller for kvalifisering til læreplass eller Vg3 påbygg Oppdraget i Meld.St. 20 Elever som ikke får læreplass og som mangler faglige forutsetninger for påbygging
DetaljerGjennomføring høst 2013
Gjennomføring høst 2013 Tone Vangen 8. okotber 2013 Skulpturlandskap Nordland Meløy Foto: Aina Sprauten Videregående opplæring er viktig! SSB: Undersøkelse knyttet til ungdom som begynte i vg 1999-2000,
DetaljerSlik blir du lærekandidat
Slik blir du lærekandidat 1 2 Lærekandidat - hva er det? En lærekandidat har inngått en opplæringskontrakt med sikte på en mindre omfattende prøve enn fag- eller svenneprøve. Mens lærlingens målsetting
DetaljerVideregående opplæring
Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk
DetaljerFylkesråd for utdanning Hild-Marit Olsen Orientering Elev- og miljøtjenesten 04. mars 2017, Mosjøen
Fylkesråd for utdanning Hild-Marit Olsen Orientering Elev- og miljøtjenesten 04. mars 2017, Mosjøen Fylkesordfører. Vi har over tid jobbet systematisk for å øke gjennomføringen og få ned frafallet. Et
DetaljerProgram for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune
Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune Mål og strategi 10 % økt gjennomføring Skal vi lykkes, krever det endringer i det enkelte klasserom.
DetaljerGod oppvekst Regional plan for et helhetlig opplæringsløp
God oppvekst 2008 2018 Regional plan for et helhetlig opplæringsløp Nasjonale og regionale utfordringer Fullført videregående opplæring er den aller viktigste enkeltfaktoren for et godt voksenliv, aktiv
DetaljerLokal forskrift fleksibilitet i fag- og timefordeling i videregående opplæring i Buskerud fylkeskommune
Lokal forskrift fleksibilitet i fag- og timefordeling i videregående opplæring i Buskerud fylkeskommune Yrkes- og studiekompetanse - helsearbeiderfaget 4-årig løp til fagbrev og generell studiekompetanse
DetaljerSlik blir du lærekandidat
Slik blir du lærekandidat 1 Lærekandidat - hva er det? En lærekandidat har inngått en opplæringskontrakt med sikte på en mindre omfattende prøve enn fag- eller svenneprøve. Mens lærlingens målsetting er
DetaljerFylkestinget i Oppland Desember 2015
Fylkestinget i Oppland Desember 2015 Tilstandsrapport for vidaregåande opplæring Tilstandsrapporten 2015 13-10 i Opplæringsloven "Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport
DetaljerEVALUERING - TILTAK FOR AT FLERE SKAL GJENNOMFØRE VIDEREGÅENDE OPPLÆRING
Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 23.02.2009 2006/306-3471/2009 / A43 Melding Saksbehandler: Karen Grundesen Meldingsnr Utvalg Møtedato Fylkesutvalget EVALUERING - TILTAK FOR AT FLERE SKAL GJENNOMFØRE
DetaljerGrunnkompetanse Fagsamling OFK
Grunnkompetanse Fagsamling OFK 13. November 2012 Rådgiver Helene Ruud Lunner Mulighetenes Oppland 1 Ole: Yrkesønske & skolevalg Ole går i 9. klasse. Han har faglige vansker & ADHD. Ole har vedtak om spesialundervisning
DetaljerLokal forskrift fleksibilitet i fag- og timefordeling i videregående opplæring i Buskerud fylkeskommune
Lokal forskrift fleksibilitet i fag- og timefordeling i videregående opplæring i Buskerud fylkeskommune Yrkes- og studiekompetanse - salgsfaget, kontor- og administrasjonsfaget eller sikkerhetsfaget 4-årig
DetaljerVideregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!
Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk
DetaljerBeskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse
Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Modell 1 «Veien til læreplass» Formål Gi deltagere økt kompetansen om det
DetaljerFylkesrådet Protokoll
Protokoll Dato: 14.12.2015 Tid: 09:00 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Til stede: Per-Gunnar Sveen Aasa Gjestvang Anne Karin Torp Adolfsen fylkesrådsleder Forfall: Thomas Breen Dessuten møtte: Fylkesdirektør
DetaljerAlternativt Vg3 i skole
Alternativt Vg3 i skole Halden videregående skole v/kontaktlærer Lasse Sjødahl Eriksen og assisterende rektor Kristin Støten Hva vil vi si noe om Bakgrunn skolens oppdrag, verdier og holdninger Organisering
DetaljerLærekandidatordningen i Buskerud fylkeskommune
Lærekandidatordningen i Buskerud fylkeskommune 2018 Forord Videregående opplæring gir adgang til tre ulike sluttkompetanser: Studiekompetanse, yrkeskompetanse og grunnkompetanse. Lærekandidatordningen
DetaljerSaknr. 10/ Ark.nr. A40 &01 Saksbehandler: Eirik Løkke/ Eli Ruud Olsen NY GIV STATUS OG MÅLSETTINGER I HEDMARK
Saknr. 10/6445-37 Ark.nr. A40 &01 Saksbehandler: Eirik Løkke/ Eli Ruud Olsen NY GIV STATUS OG MÅLSETTINGER I HEDMARK Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1.For
DetaljerYrkesfagleg Grunnutdanning
Yrkesfagleg Grunnutdanning Innhold Hvem passer Yrkesfaglig grunnutdanning for? Hva oppnår eleven ved å velge Yrkesfaglig grunnutdanning? Hvilke sosiale kompetanser trenger elever lære seg for å få jobb?
DetaljerOrganisering av tilbud for ungdom år som ikke har bestått videregående opplæring
Side 1 av 9 Saksframlegg Arkivreferanse:2019/34124-1 Saksbehandler: John Gunnar Johnsen Avdeling: OPS Organisering av tilbud for ungdom 22-24 år som ikke har bestått videregående opplæring Sakens gang
DetaljerGod stim! Tilstandsrapport for videregående opplæring i Nordland 2016 Opplæringskonferansen januar 2017
God stim! Tilstandsrapport for videregående opplæring i Nordland 2016 Opplæringskonferansen 24 25 januar 2017 Et dobbelt samfunnsoppdrag Målet for opplæringa er å ruste barn, unge og vaksne til å møte
DetaljerLærdommer fra forsøket med praksisbrev i arbeidslivet
Håkon Høst 23.09.2016 Lærdommer fra forsøket med praksisbrev i arbeidslivet NAVs inkluderingskonferanse Gardermoen Under 50 prosent fullfører yrkesfag i løpet av 5 år Tett sammenheng sosial bakgrunn og
DetaljerVEKSLINGSMODELLEN OPPLÆRINGSKONTORENE TØMRER OG BETONGFAG SKOLE SLÅTTHAUG VIDEREGÅENDE
VEKSLINGSMODELLEN OPPLÆRINGSKONTORENE TØMRER OG BETONGFAG SKOLE SLÅTTHAUG VIDEREGÅENDE Hvorfor ny modell for fagopplæring, og hva innebærer ? Avtale som ble inngått juni 2011 mellom
DetaljerHeilskapleg arbeid med kvalitet i yrkesfaga
Akershus Fylkeskommune/Jessheim vgs Heilskapleg arbeid med kvalitet i yrkesfaga Assisterende rektor Kristina Samsing Akershus fylkeskommune Yrkesfagsløftet Både bedrifter og offentlig sektor vil i fremtiden
DetaljerForskrift om inntak til videregående skole og formidling til læreplass i Innlandet fylkeskommune
Utkast Forskrift om inntak til videregående skole og formidling til læreplass i Innlandet fylkeskommune Kapittel 1. Formål og virkeområde 1 Formål Formål med denne forskriften er å regulere forhold rundt
DetaljerH1 Tiltak for å kvalifiserer elever til
H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til læreplass Liv Marit Meyer Petersen Teamleder Vestfold fylkeskommune, Inntak og fagopplæring Skolenes økte formidlingsansvar og oppfølgingsansvar og Vg3 fagopplæring
DetaljerUlike veier til fag- og svennebrev
Ulike veier til fag- og svennebrev FOKO, Sundvolden Hotell 20.oktober 2011 Liv Marit Meyer Petersen Formidlingsansvarlig Utdanningsavdelingen, fagopplæringseksjonen Vestfold Fylkeskommune Fengselsdrift
DetaljerDitt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering
Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Hellerud vgs
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Hellerud vgs Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape,
DetaljerHåndbok for praksisbrev. Praktisk opplæring i Vg1 og Vg
Håndbok for praksisbrev Praktisk opplæring i Vg1 og Vg2 2015-2017 Forord Forsøksprosjektet med praksisbrev er initiert av Utdanningsdirektoratet, og i Hedmark startet utprøvingen høsten 2012. Praksisbrev
DetaljerSkaper resultater gjennom samhandling FRA ELEV TIL LÆREKANDIDAT INFORMASJON OG RÅD OM LÆREKANDIDATORDNINGEN I BUSKERUD
Skaper resultater gjennom samhandling FRA ELEV TIL LÆREKANDIDAT INFORMASJON OG RÅD OM LÆREKANDIDATORDNINGEN I BUSKERUD 1 HVA ER EN LÆREKANDIDAT? En kandidat inngår en opplæringskontrakt og får en mindre
DetaljerINNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP
OPPLÆRINGSREGION SØR-VEST SAMMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNENE Aust-Agder Vest-Agder Hordaland Rogaland Sogn og Fjordane Til: Kunnskapsdepartementet, postmottak@kd.dep.no Fra: Sør-Vest- samarbeidet 21. april
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Blindern vgs
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Blindern vgs Innhold Skolens profil... 3 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape, tenke kritisk, forstå, lære
DetaljerDette er en underside
Veien til fagbrev Dette er en underside Dette er et kulepunkt 25.01.2019 2 Yrkesfagveien gir mange muligheter. På Bjertnes har vi: Bygg- og anleggsteknikk Vg2 Byggteknikk Elektrofag Vg2 Data og elektronikk
DetaljerNot everything that can be counted counts Not everything that counts can be counted
Tilstandsrapport for videregående opplæring i Nordland 2015 Not everything that can be counted counts Not everything that counts can be counted Elever og lærlinger elevtallet i Nordland er for nedadgående
DetaljerFaglig råd for restaurant- og matfag
Oslo, 26.1.2009 Høringsuttalelse NOU 2008:18 fra har lest og drøftet utredningen med stor interesse. Vi vil berømme utvalget for en grundig gjennomgang av norsk fag- og yrkesopplæring og sekretariatet
DetaljerRetningslinjer for yrkesfaglig fordypning
Retningslinjer for yrkesfaglig fordypning Gjeldende fra juni 2017 Forord Forskriften Yrkesfaglig fordypning for de yrkesfaglige utdanningsprogrammene (YFF) gjelder fra 1. august 2016 og erstatter den tidligere
DetaljerDen viktige overgangen. «Det 4-årige løpet»
Den viktige overgangen «Det 4-årige løpet» Modell for samarbeid om en helhetlig yrkesfagopplæring i skole og bedrift Liv Marit Meyer Petersen og Erla Jonsdottir Vestfold fylkeskommune Viking hvalfangst
DetaljerOVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012
OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012 AKTIVITET HENVISNING TIL LOV OG FORSKRIFT RUTINEBESKRIVELSER Rett til opplæring for ungdom Opplæringsordningen
DetaljerFagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret
Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Hvorfor er fagutdanning viktig? Trend mot høyere utdanning Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon
DetaljerPlan for styrking 2014-2016
UTDANNING Plan for styrking Kunnskapsskolen i Buskerud maksimere læring og minimere frafall Buskerud fylkeskommune utdanningsavdelingen oktober 2014 1. Planens forankring Planen er forankret i Kunnskapsskolen
DetaljerBuskerud fylkeskommune gir med dette svar på høringsnotat om Fagbrev på jobb.
Svar på høring om Fagbrev på jobb fra Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommune gir med dette svar på høringsnotat om Fagbrev på jobb. 1 Innledning Buskerud fylkeskommune er positive til at departementet
DetaljerUtviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15
Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15 Innledning Opplæringspolitisk plattform for Hedmark 2009 2013 ble vedtatt av fylkestinget i desember 2008. Dette er et plandokument som
DetaljerHøring Fleksibilitet i fag- timefordelingen i videregående opplæring i Buskerud fylkeskommune - Dobbeltkompetanse
KOMPETANSE- OG PEDAGOGISK ENHET Adressater i følge liste Vår dato: 01.02.2017 Vår referanse: 2017/3340-1 Vår saksbehandler: Deres dato: Deres referanse: Sigrun Bergseth, tlf. 32808792 Høring Fleksibilitet
DetaljerPÅBYGGING Vg3 TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE
Videregående opplæring Arkivsak-dok. 201307486-25 Saksbehandler Jane Kjerstin Olsson Haave Saksgang Møtedato Fylkesutvalget 04.11.2014 Komite for opplæring og kompetanse 03.11.2014 PÅBYGGING Vg3 TIL GENERELL
DetaljerPraksisbrev Udir
Praksisbrev Udir-2-2017 Målgruppen for ordningen er definert som elever fra grunnskolen som kan ha svake karakterer, høyt fravær, men som ikke har lærevansker eller særskilte opplæringsbehov, og som man
DetaljerSamarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013
Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013 Tverrfaglig Opplæringskontor ytre Helgeland Etablert 1991som OVH + OFH 1993 = TOH 2005 Tverrfaglig kontor Vel 110 medlemsbedrifter,
DetaljerInnhold Kapittel 1 Formål og virkeområde Formål og virkeområde... 2
Forskrift om inntak til videregående opplæring og formidling til læreplass, Vestfold og Telemark fylkeskommune Innhold Kapittel 1 Formål og virkeområde... 2 1. Formål og virkeområde... 2 Kapittel 2 Generelle
DetaljerForskrift om inntak til videregående opplæring og formidling til læreplass i Viken fylkeskommune
Forskrift om inntak til videregående opplæring og formidling til læreplass i Viken fylkeskommune Fastsatt av fylkestinget i Viken fylkeskommune (dato kommer) med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724
DetaljerHjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og 6A-2.
Kapitteloversikt: I. Inntak II. Formidling III. Felles bestemmelser Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og
DetaljerUtdanningsvalg Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet
Utdanningsvalg 2014 Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet Utdanningsvalg Fagplaner kom i 2008 Ny giv i 2010 - Intensivopplæringen startet 2011 Valgfag oppstart
DetaljerNår bekymringen melder seg, muligheter i videregående opplæring
Når bekymringen melder seg, muligheter i videregående opplæring Om jeg vil lykkes Om jeg vil lykkes i å føre et menneske mot et bestemt mål, Må jeg først finne mennesket der det er, å begynne akkurat der.
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Holmlia skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2018 Holmlia Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape,
DetaljerProsjektet En bedre skole for elevene våre s. 1 Foto: Crestock.com
Prosjektet En bedre skole for elevene våre 2009-2012 s. 1 Foto: Crestock.com Utviklingsmål for videregående opplæring i Nordland, FT-sak 8/2007 Å bedre gjennomføring og redusere frafall slik at Nordland
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Morellbakken skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2019 Morellbakken skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig
DetaljerUtviklingsplan for Ringsaker videregående skole
Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole 2011 2013 1 Innledning Opplæringspolitisk plattform for Hedmark 2009 2013 ble vedtatt av fylkestinget i desember 2008. Dette er et plandokument som omfatter
DetaljerVeien til læreplass. Foreldremøte Strømmen videregående skole 7. februar v/ Veiledningssenteret Romerike Gro-Hege Stensrud
Veien til læreplass Foreldremøte Strømmen videregående skole 7. februar 2017 v/ Veiledningssenteret Romerike Gro-Hege Stensrud Innhold Fag og yrkesopplæring Lærlingordningen Overgangen fra skole til bedrift
DetaljerRiksrevisjonens undersøking av styresmaktene sitt arbeid for å auke talet på læreplassar Dokument 3:12 ( )
Riksrevisjonens undersøking av styresmaktene sitt arbeid for å auke talet på læreplassar Dokument 3:12 (2015-2016) Finnmark fylkeskommune, 6.mars 2017 Halvor Bjørnsrud, seniorrådgiver, Riksrevisjonen Bakgrunn
DetaljerJessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole
Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015 Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Elever i videregående skole som ønsker læreplass og ikke har fått dette har rett til et Vg3 i skole som bygger på det Vg2 søkeren
DetaljerHospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29. januar 2013 Sesjon 1. Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen
Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29. januar 2013 Sesjon 1 Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen Evalueringen av Kunnskapsløftet fag- og yrkesopplæringen SINTEF NIFU Fafo: Organisering, aktørenes roller
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Oslo VO Sinsen
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2019 Oslo VO Sinsen Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å
DetaljerKOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE
KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE Arkivsaksnr.: 13/3262 Arkiv: A40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 09.10.2013 131/13 Formannskapet 15.10.2013
DetaljerProgram for bedre gjennomføring i videregående opplæring
Johan Raaum rand Hotell Oslo 6. oktober 2014 Status Flere fylker har en jevn positiv utvikling, særlig i yrkesfagene Noen fylker har kanskje snudd en negativ trend? Mange elever som slutter har fullført
DetaljerMøte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10
Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10 Y-nemdas ansvar og oppgaver etter Kunnskapsløftet. Tor Petlund, Egil Mongstad Oppgavene til yrkesopplæringsnemnda: Y-nemnda skal bidra til å sikre samarbeidet
DetaljerTILTAK FOR BEDRE FORMIDLING TIL FAGOPPLÆRING I BEDRIFT 2011-2014
Dato: Arkivref: 03.03.2011 2010/706-3733/2011 / 243/A50 Saksframlegg Saksbehandler: Erling Steen Saksnr. Utvalg Møtedato Yrkesopplæringsnemnda Hovedsamarbeidsutvalget Administrasjonsutvalget Fylkesutvalget
DetaljerTILBUD OM KARRIERE- VEILEDNING Meløy videregående skole
TILBUD OM KARRIERE- VEILEDNING 2017-2018 Meløy videregående skole 2 Foto: Tine Bergmo Steinvei Vi ØNSKER AT DU SKAL FÅ GOD KARRIEREVEILEDNING SLIK AT DU BLIR TRYGGET I VALG AV VEI VIDERE ETTER GRUNNSKOLEN.
Detaljer2009-kullet stormer fram. Gjennomføring i videregående skole i Nordland
2009-kullet stormer fram Gjennomføring i videregående skole i Nordland Nasjonale mål for grunnopplæringa det 13/14-årige løpet Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter
DetaljerHANDLINGSPLAN. Vedlegg til. Regional samfunnskontrakt Agder
HANDLINGSPLAN Vedlegg til Regional samfunnskontrakt Agder 2016-2020 BAKGRUNN Regional samfunnskontrakt for Agder skal opprettholde og sikre rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. Fullført
DetaljerUtdanningsmuligheter i videregående opplæring
Utdanningsmuligheter i videregående opplæring Akershus fylkeskommune, Veiledningssenteret Romerike 1 Oktober 2016 Innhold Rett til videregående opplæring for ungdom side 3 Rett til videregående opplæring
DetaljerVideregående opplæring i endring NOU 2018:15 og veien mot NOU 2019:XX. Yrkesfagkonferansen 2019, Gardermoen Siri Halsan
Videregående opplæring i endring NOU 2018:15 og veien mot NOU 2019:XX Yrkesfagkonferansen 2019, Gardermoen Siri Halsan Hvorfor utvalg om videregående opplæring? Det har ikke vært foretatt dyptgripende
DetaljerSAMSPILL FOR LÆRING STRATEGIPLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I TROMS
SAMSPILL FOR LÆRING STRATEGIPLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I TROMS 2018-2021 Visjon: Alt vi gjør skal føre til mer og bedre læring Strategiplanen er et sentralt s tyringsdokument for videregående opplæring
DetaljerDette må du vite om yrkesfaglig fordypning September 2017
Dette må du vite om yrkesfaglig fordypning September 2017 Dette må du vite om yrkesfaglig fordypning 2 1. Hva er formålet med yrkesfaglig fordypning? Formålet med yrkesfaglig fordypning er at du som elev
DetaljerOvergangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner
Overgangsprosjektet Håndbok for skoler og kommuner 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgangsprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5
DetaljerPlan for tilpasset opplæring
Plan for tilpasset opplæring Horten videregående skole skoleåret 2016-2017 Fra Opplæringslova 1-3: Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten.
DetaljerVedlegg til notat om helhetlig kvalitetsvurderingssystem - kunnskapsgrunnlaget
Vedlegg til notat om helhetlig kvalitetsvurderingssystem - kunnskapsgrunnlaget Det er behov for mer kunnskap om fag- og yrkesopplæring på en rekke områder. Nedenfor følger en oversikt over de indikatorer
DetaljerMÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede.
MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede. Nr. Kvalitetsområder Kvalitetskjennetegn 1.1 Tilrettelegge
DetaljerKarakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011
Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 00-0 Sammendrag Eksamenskarakterene i praktisk og teoretisk matematikk på Vg på studieforberedende utdanningsprogrammer og i programfaget matematikk
DetaljerBruk av tiltaksmidler for styrking av fagopplæringen 2014
Saknr. 14/762-1 Saksbehandler: Turid Borud Bruk av tiltaksmidler for styrking av fagopplæringen 2014 Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Yrkesopplæringsnemnda tilrår at
DetaljerFORSØK MED KOMBINASJONSTILBUD ET SAMARBEID MELLOM TROMS FYLKESKOMMUNE OG TROMSØ KOMMUNE
FORSØK MED KOMBINASJONSTILBUD ET SAMARBEID MELLOM TROMS FYLKESKOMMUNE OG TROMSØ KOMMUNE Felles utgangspunkt Økt innvandring og mange unge på mottak i Tromsø. Ekstraordinær situasjon i vinter. Hvordan gi
DetaljerUtdanningsmuligheter i videregående opplæring VEILEDNINGSSENTERET ROMERIKE
Utdanningsmuligheter i videregående opplæring VEILEDNINGSSENTERET ROMERIKE 1 Innhold RETT TIL VIDEREGÅENDE OPPLÆRING FOR UNGDOM... 3 Ungdomsrett...3 Rett til omvalg...3 Viktige frister...3 RETT TIL VIDEREGÅENDE
Detaljertromsfylke.no Ny GIV tiltak Quality Hotel Saga 28.03.2012 Tore Arnesen Prosjektleder Ny GIV
Ny GIV tiltak Quality Hotel Saga 28.03.2012 Tore Arnesen Prosjektleder Ny GIV TT4 Praksisnær opplæring TT7 Ny GIV Team på skole TT8 Tidlig formidling TT12 Eksamensverksted Rådgiversamlinger Rektormøte
DetaljerVelkommen til informasjonsmøte
Velkommen til informasjonsmøte Rektor Lasse Eide Besøk vår hjemmeside www.godalen.vgs.no Følg oss på Facebook og Twitter Program 18.00: Velkommen Kunstnerisk innslag Presentasjon av skolen Elevrepresentant
DetaljerTiltak mot ensomhet og utenforskap. Folkehelseforum Nordland Ronny Olsen, rådgiver folkehelse
Tiltak mot ensomhet og utenforskap Folkehelseforum Nordland 01.10.19 Ronny Olsen, rådgiver folkehelse Var alt bedre før? Er det så viktig? Kort fortalt: Avtagende befolkningsvekst i fylket Økende andel
DetaljerFRIST FOR UTTALELSE
AVSENDER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 24.05.2017 24.02.2017 2017/2515 Høring forslag om overgang fra Vg1 studiespesialisering til yrkesfaglige programområder
DetaljerKvalitet i fagopplæringen
BESTILLING Kontrollutvalget i Sør-Trøndelag Fylkeskommune bestilte i sak 13/17 forvaltningsrevisjon av kvalitet i fagopplæringen. Utvalget fattet følgende vedtak: 1. Kontrollutvalget bestiller forvaltningsrevisjon
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Ullern vgs
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2017 Ullern vgs Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape,
DetaljerYrkesrelevant opplæring fra dag én. Trondheim, 2. februar 2016
Yrkesrelevant opplæring fra dag én Trondheim, 2. februar 2016 Oppstart vekslingsmodell innenfor HOfagene Stortingsmelding 13 Utdanning for velferd og stortingsmelding 20 På rett vei Utlysing av nasjonale
DetaljerUtviklingsplan for Ringsaker videregående skole
Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole 2013-2015 1 Innledning Opplæringspolitisk plattform for Hedmark 2009 2013 ble vedtatt av fylkestinget i desember 2008. Dette er et plandokument som omfatter
DetaljerHandlingsplan Kristiansund videregående skole
Plan for arbeid med kvalitet i videregående opplæring i Møre og Romsdal. Ved Kristiansund videregående skole vil vi skoleåret 2017-18 og skoleåret 2018-19 arbeide med følgende overordnede og prioriterte
DetaljerBeskrivelse av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse
Beskrivelse av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Modell 1 «Veien til læreplass» Formål Modellen består av et kort kurs som skal
DetaljerLærekandidater 11. November 2018
Lærekandidater 11. November 2018 Lærekandidater - rettigheter Hvem kan bli lærekandidater? - De som ikke har fått opplæring i skolen. Disse har rett til 4 års opplæring i bedrift. - De som har gått 2 års
Detaljer