Arbeidsprogram for MDG Nord-Trøndelag Fylkestingsperioden

Transkript

1 Arbeidsprogram for MDG Nord-Trøndelag Fylkestingsperioden Innledning Miljøpartiet De Grønnes mål er et medmenneskelig samfunn i økologisk balanse. Vi mener at økonomien skal underordnes sunne økologiske prinsipper, og fremme fred og rettferdighet både lokalt og globalt. Livskraftige lokalsamfunn basert på lokale ressurser er en forutsetning for å nå målet. Et økologisk og sosialt bærekraftig samfunn forutsetter sterkere, mer opplyst og lokal folkelig kontroll med naturressurser, kapital og teknologi. Vi mener varige grønne samfunnsendringer bare kan komme gjennom et samspill av kollektive demokratiske grep og personlige endringer av holdninger og livsstil. Fylkeskommunen kan og bør bidra til en økologisk bærekraftig samfunnsutvikling blant annet gjennom arbeidet med nærings-, samferdsels- og energipolitikk. Fylkeskommunen har også viktige oppgaver innen kultur- og utdanningspolitikken, som begge er viktige for å bygge et demokratisk, mangfoldig og bærekraftig samfunn. På mange andre områder har fylkeskommunen mindre påvirkningsmuligheter alene, men kan spille en viktig rolle gjennom en løpende dialog med kommunene, Fylkesmannen og andre statlige myndigheter. 1. En demokratisk fylkeskommune De Grønne ser med stor uro på en rekke tendenser i tida som medfører at folkestyret svekkes. Makt flyttes fra folkevalgte organ til lukkede styrerom, fra lokale og regionale til statlige og overnasjonale organ og fra politiske organ til forvaltningen eller domstolene. En langvarig trend mot synkende valgdeltakelse har kanskje flatet ut i Norge, men den folkelige deltakelsen i politiske prosesser gjennom andre kanaler som partier og ideelle organisasjoner er fortsatt synkende. Politisk deltakelse på 2000-tallet kan foregå gjennom andre kanaler enn på og 1900-tallet, men norske myndigheter på alle nivå har hittil gjort altfor lite for å ta de nye mulighetene i bruk. at det arrangeres en årlig demokratidag i fylket, med samtidige folkeavstemninger om viktige fylkeskommunale og kommunale saker at fylkeskommunen systematisk tar internettet i bruk ikke bare som informasjonskanal men som verktøy for å hente inn forslag og meninger fra innbyggerne, for eksempel etter den danske modellen med Borgerpanel. at en styrker dialogen med frivillige organisasjoner i fylket at en forlater aksjeselskapsmodellen for NTE og igjen legger foretaket under direkte folkevalgt styring at ordningen med fylkesråd erstattes med et fylkesutvalg som avspeiler den politiske bredden i Fylkestinget. 2. Økonomi og næringsutvikling De Grønne mener at fylkeskommunen må føre en aktiv næringspolitikk der en satser spesielt på bransjer og virksomheter som kan bidra til en økologisk omstilling. Dette gjelder både innen primærnæringene, industri/handverk og tjenesteytende virksomhet som for eksempel reiseliv. Det er viktig å tenke langsiktig og visjonært om dette derfor vil vi ha en bredt basert utredning om hvordan Nord-Trøndelag kan bidra til en slik omstilling.

2 Eierskapsforholdene i næringslivet er viktige i et demokratiperspektiv. Vi vil særlig fremme etablering av nye bedrifter med lokale eiere og nye samvirkeforetak. Erfaringer fra flere land har vist at lokale økonomiske kretsløp kan stimuleres ved å innføre lokale valutaer ved siden av de nasjonale. Utvekslingen av lokalt produserte varer og tjenester stimuleres enda mer om beholdninger av den lokale valutaen pålegges en periodisk avgift, slik at det ikke lønner seg å spare på pengene men å bruke dem snarlig. I dag kan en lokal valuta være reint elektronisk. Vi mener at det bør gjennomføres forsøk med dette i Nord-Trøndelag. en utredning om langsiktig og økologisk bærekraftig næringsutvikling i fylket at fylkeskommunens regionale utviklingsavdeling ikke skal arbeide for å få etablert ny petroleumsrelatert virksomhet, men for utvikling av alternative arbeidsplasser knyttet eksempelvis til energiøkonomisering og fornybar energi at fylkeskommunens utviklingsmidler også ellers brukes målrettet til å stimulere grønn næringsutvikling. Eksempler på dette er industriproduksjon basert på stedegne ressurser som henvender seg til nære markeder, gjenvinningsbedrifter og andre som medvirker til å slutte ressurskretsløpet og bedrifter både innen industri og tjenesteyting som bygger på ressurssparende innovasjoner. at fylkeskommunen gjennom dialogen med stat og kommuner medvirker til at Nord- Trøndelag styrker stillingen som ett av landets ledende økologiske jordbruksfylker. I 2015 bør minst 20 % av jordbruksarealet være økologisk drevet og i 2020 minst 30 %. at fylkeskommunen gjennom dialogen med stat og kommuner medvirker til at fiskeoppdrett for framtida skal skje i tette anlegg, og at det samlede omfanget av oppdrett i fylket ikke vokser videre. Trondheimsfjorden og Namsenfjorden bør være frie for oppdrettsanlegg. at Trøndelag utnytter stillingen som den landsdelen som har mest allsidig og balansert matproduksjon til å fremme kortreist mat. Foredling av produkter fra nordtrøndersk jordbruk og fiske bør i størst mulig grad skje innen regionen. Det bør legges til rette for økt utnyttelse av ferskvannsfisk. at fylkeskommunen stimulerer til bruk av trevirke i offentlige bygg framfor stål og betong. at det etableres et regionalt Samvirkesenter for å stimulere til etablering av bedrifter basert på lokalt eierskap og demokratisk styring. at fylkeskommunen tar initiativ til at det gjennomføres forsøk med lokal rentefri valuta i minst én kommune i Nord-Trøndelag i løpet av valgperioden. 3. Energi Nord-Trøndelag er i den nasjonalt enestående stillingen at fylkeskommunen fullt ut eier hele kraftnettet i fylket og alle større kraftverk. De Grønne mener at den stillingen må utnyttes til å fremme bærekraftig energibruk, både ved å redusere energibruken innen fylket og til å ta i bruk flere fornybare energikilder. Dersom vi satser på energiøkonomisering har verken Nord- Trøndelag eller Norge behov for mer energi enn de fornybare kildene som allerede er utnyttet kan levere. Sett i forhold til folketallet har imidlertid Norge usedvanlig store fornybare energiressurser, noe de fleste land i Europa ikke har. De Grønne mener derfor at vi må dele med oss, og være villige til å bygge ut fornybar energi som kan erstatte fossile brensel eller kjernekraft i andre land. Slike utbygginger kan likevel ikke skje hvor eller hvordan som helst, men begrenses til de stedene og formene der de gjør minst skade på lokale eller konkurrerende miljøverdier.

3 at målet i Klima- og energiplan for Nord-Trøndelag om 30 % reduksjon i klimagassutslippene innen 2020 blir realisert, og at det settes et tilsvarende mål for reduksjon av energibruken i fylket, utenom industri. at fylkeskommunen tilbyr gratis rådgivning om energisparing og energiomlegging til husholdningene i fylket. I første omgang vil vi sette av 5 millioner kroner årlig til dette formålet, noe som tilsvarer om lag 2 % av det normale årsoverskuddet til NTE. at fylkeskommunen avvikler all oljefyring i egne bygg innen 2015 og virker som pådriver for at kommunene og private aktører gjør det samme. at NTE pålegges beredskapsansvar når det gjelder nedtapping av vannmagasinene. at det snarest blir utarbeidet både en vindkraftplan og en plan for småkraftverk i Nord- Trøndelag. se positivt på mulighetene for utnytting av tidevanns- og bølgekraft i fylket at satsinger på bioenergi ikke må gå på bekostning av skogens rolle som karbonlager. Det betyr at bl.a. bioenergi med kort omløpstid (som energigras og energiskog), varmepumper og solvarme må vurderes som alternativer ved framtidige fjernvarmeutbygginger og ved omlegging fra olje eller direktevirkende strøm i enkeltbygg. at fylkeskommunen årlig premierer den kommunen som har redusert energibruken mest og én bedrift som har gjort en særlig innsats for å spare energi. 4. Samferdsel Transport står for over en tredjedel av klimagassutslippene i Nord-Trøndelag og krever store ressurser ikke bare i form av energi men også av areal og materialer. Særlig godstransporten og passasjertrafikken med fly er langsiktig sterkt økende, men også biltrafikken vokser. Fylkeskommunen har fra og med 2011 fått ansvar for en betydelig større del av vegnettet og dermed større påvirkningsmuligheter overfor biltrafikken. De Grønne mener at det må settes inn tiltak for å redusere selve transportomfanget. Når det gjelder godstransporten betyr det særlig å styrke den lokale produksjonen for lokale markeder (se Økonomi og næringsliv). Når det gjelder daglige reiser er den fysiske planleggingen, som primært er kommunenes ansvar, viktig, men også bedrifter kan gjøre en innsats for å redusere omfanget av motoriserte arbeidsreiser. Dette bør fylkeskommunen stimulere til. Det må samtidig bli enklere og mer bekvemt å velge miljøeffektive reisemåter. De Grønne ønsker en storsatsing på jernbanen, forsert utbygging av gang- og sykkelveger og et fungerende kollektivtilbud i de delene av fylket der det mangler i dag. Vi mener det er galt å straffe folk som ikke har alternativer for å bruke bil. Derfor går De Grønne nasjonalt imot å øke drivstoffavgiftene og inn for å fjerne årsavgiften på bil. Vil i stedet gjøre mer bruk av vegprising i sentrale strøk, der tilgangen på kollektive alternativ er større. at fylkeskommunen skal være en pådriver for bedre standard, kapasitet og tilbud på jernbanen i Nord-Trøndelag. De Grønne ønsker et sammenhengende nett av høgfartsbaner i Norge, inkludert en Nord-Norgebane med stoppesteder i fylket. Dersom en slik satsing ikke blir sannsynliggjort innen 2015, må kapasiteten på den eksisterende linjen Trondheim-Steinkjer økes ved å legge dobbelspor på lengre strekninger. Både denne strekningen og Meråkerbanen må elektrifiseres snarest mulig og togtilbudet nord for Steinkjer økes.

4 at det ikke skal investeres i utvidelse eller oppgradering av vegnettet unntatt der standarden er særlig lav eller klare sikkerhetshensyn taler for det; derimot skal vedlikeholdsstandarden være god. at det snarest utarbeides en overordnet sykkelvegplan for Nord-Trøndelag, der det blir en prioritert oppgave å fylle ut manglende ledd i det eksisterende sykkelvegnettet at flest mulig av bussene i fylket skal gå på biogass, biodiesel, elektristitet eller hydrogen. Bedre rute- og takstsamarbeid mellom NSB og buss- og båtselskapene i fylket, slik at det blir enklest og billigst mulig å bytte mellom ulike kollektive transportmiddel. vesentlig bedre busstilbud spesielt i Namdalen og de delene av Inntrøndelag der tilbudet i dag er minimalt eller fraværende. At offentlige transportmiddel skal være tilgjengelige for bevegelseshemmede at en ny havne- og terminalutbygging i Trondheimsfjorden ikke må skje på Hell eller andre steder der konfliktene med frilufts- eller naturverninteresser er sterke. De Grønne i Trøndelagsfylkene er enige om at Trondheim tilbyr den beste lokaliseringen. at kapasiteten på Trondheim Lufthavn Værnes ikke skal økes ytterligere. at fylkeskommunen skal være en pådriver for at kommunene samarbeider regionalt om lokalisering av ny næringsvirksomhet og nye boligområder for å redusere transportbehovet. at fylkeskommunen skal være en pådriver for at større arbeidsplasser i fylket arbeider med mobilitetsplanlegging og stimulerer ansatte til å gå, sykle, kjøre sammen eller benytte tilbud om hjemmearbeid der dette er mulig. 5. Naturvern Energi- og transportanlegg kan begge komme i konflikt med naturvernhensyn. De Grønnes politikk på disse områdene er omtalt ovenfor. Mye av naturvernpolitikken er det ellers staten som bestemmer, og til en viss grad kommunene som planmyndigheter. Nasjonalt går De Grønne inn for at minst 15 % av alle viktige naturtyper må vernes. Det målet er oppfylt i Nord-Trøndelag når det gjelder fjellnaturen, men langt ifra når det gjelder skogen. De Grønne vil ikke bare øke skogvernet, men mener at skogsdrifta generelt må foregå etter økologiske prinsipp. Vi erkjenner at det er mulige konflikter mellom hensynet til klima som kan tilsi at det helst hogges trær som nærmer seg slutten av livsløpet, og hensynet til det biologiske mangfoldet der innslag av gammel skog er viktig. Dette må avveies i det enkelte tilfellet. Vi er imot treslagsskifte og tekniske inngrep som vegbygging der disse går på bekostning av det biologiske mangfoldet. Nord-Trøndelag er et viktig leveområde for en rekke arter som er sterkt truet, fra fjellrev til elvemusling og flere lavarter. Fylkeskommunen må samarbeide med statlige myndigheter om å sikre slike arter og deres leveområder. De Grønne ønsker ingen utryddingspolitikk overfor noen av de store rovdyra i Norge. De Grønne i Nord-Trøndelag mener derimot at belastningen fra rovdyr på saueholdet og særlig på den sørsamiske reindrifta i Nord-Trøndelag nå er uakseptabelt stor. Det må satses mer på konfliktdempende tiltak som gjeting, gjerding, flytting eller bruk av hund der noe av dette tilbyr en løsning, men det gjelder ikke i alle tilfeller, og særlig ikke for reindrifta. De Grønne i Nord-Trøndelag mener derfor at adgangen til jakt på store rovdyr der Stortingets nasjonale bestandsmål er overoppfylt bør utvides i dette fylket, i den utstrekning det er eneste utveg til å bringe tapstallene særlig av rein vesentlig ned.

5 Genmodifiserte organismer (GMO), spesielt organismer med arveanlegg overført fra andre arter, representerer en trussel mot det eksisterende biologiske mangfoldet både i jordbruket og blant viltlevende arter. De Grønne vil sikre at fylket og landet holdes frie for GMO. Fylkeskommunen har et særlig ansvar for å sikre allmennhetens adgang til områder for friluftsliv. De Grønne vil verne om allemannsretten i utmarka og den frie ferdselsretten i strandsoner. at fylkeskommunen skal være en pådriver for vern av minst 15 % av det produktive skogarealet i fylket at fylkeskommunen, innenfor samarbeidet om Kystskogbruket og på annet vis, går imot forslag om treslagsskifte med fremmede treslag og inn for at skogsdrifta skjer etter økologiske prinsipp. Der det er nødvendig med nye veger må inngrepene gjøres minst mulige og minst mulig varige. at fylkeskommunen bidrar til at de regionale og nasjonale handlingsplanene for vern av truede arter i Nord-Trøndelag blir fulgt opp; at det satses mer på registreringer for å få god oversikt over bestandssituasjonen for rødlistet fauna. at Nord-Trøndelag skal ta en rimelig del av ansvaret for å opprettholde levedyktige bestander av store rovdyr i Norge, men at forvatningen av rovviltstammene må ta større hensyn til reindrifta og beitenæringene i landbruket. at det blir gitt mer støtte til tiltak som kan dempe konfliktene mellom beitedyr og store rovdyr. at det, når ovennevnte tiltak ikke tilbyr noen løsning særlig av hensyn til reindrifta, likevel bør gis adgang til å felle flere store rovdyr i fylket dersom bestandsmålene nasjonalt er overoppfylt. at Nord-Trøndelag erklæres som GMO-fri sone på linje med Jämtland. at allemannsretten og den frie ferdselsretten både i strandsoner og ellers skal sikres. at den miljøfaglige kompetansen i fylkeskommunen styrkes og at fylkeskommunen blir en pådriver for at det samme skal skje i kommunene. 6. Kultur De Grønne ser på det å kunne uttrykke og engasjere seg i kulturlivet som en menneskerett, og mener kultur har en naturlig og viktig plass på fylkeskommunens budsjett. Samtidig som vi mener at fellesskapet aktivt skal støtte kultur og idrett, skal kulturlivet i seg selv være fritt og uavhengig. at aktivitet prioriteres framfor kostbare nye anlegg i kultur- og idrettspolitikken sterkere satsing på og støtte til grasrotkulturen innen teater, musikk, håndverk/kunsthåndverk, kunstforeninger, ungdomstiltak som ungdom medvirker til å styre, o.a. en kraftig styrket satsing på kulturminnevernet. At Opplysningsvesenets Fond skal belastes en andel av vedlikeholdet av kirkebygg å etablere et økomuseum i fylket ikke som et nytt bygg, men et nettverkssamarbeid mellom institusjoner, prosjekt og grupper som dokumenterer samspillet mellom mennesker og natur. En levende genbank av gamle husdyrraser og kulturvekster kan inngå i dette. at museumsdriften for øvrig sikres.

6 at den sørsamiske kulturen ivaretas bedre, blant annet gjennom sterkere vern av livsgrunnlag, kulturminner, utdanningstilbud på alle nivå og støtte til sørsamiske medier. at fylkeskommunen inngår avtaler om kulturutveksling med flere regioner i andre land, inkludert utviklingsland. 7. Utdanning De Grønne ønsker et mer fleksibelt forhold mellom skole og arbeidsliv og mer variasjon mellom praksis og teori i skolen. Vi er for at alle skal ha adgang til videregående utdanning, men mot at det skal oppleves som det eneste rette å ta et sammenhengende, 13-årig utdanningsløp. Noen ungdommer vil være mer motiverte for videre skolegang etter ett eller flere år i arbeidslivet, og vil dessuten ha lært mye i løpet av de åra. Også for dem som velger å bli sammenhengende på skolen vil flere innslag av praktisk arbeid både innenfor og utenfor skolen både være givende i seg selv og kunne gi bedre utgangspunkt for den teoretiske undervisninga og sterkere motivasjon. Erfaring med praktisk arbeid vil samtidig gi elevene et bedre grunnlag for langsiktige yrkesvalg. større innslag av praktiske emner også ved de allmennfaglige utdanningene. at det skal være akseptert og at fylkeskommunen aktivt legger til rette for at elever over 16 år kan ta ett eller flere års pause i den formelle utdanningen og skaffe seg arbeidserfaring i den tida. Fylkeskommunen må også bidra til at private arbeidsgivere tilbyr flere lærlingeplasser til dem som er ferdige med teorifagene. at båndene mellom skolen og samfunnet blir styrket, blant annet ved at elevene som ledd i undervisninga deltar i praktiske og samfunnsnyttige oppgaver. at alle de videregående skolene i fylket oppretter vennskapsforbindelser med skoler i andre deler av verden. et desentralisert tilbud om voksenopplæring i alle deler av fylket. 8. Fylkeskommunens drift Vi vil at Nord-Trøndelag fylkeskommune skal være et forbilde for kommunene, bedriftene og innbyggerne i fylket når det gjelder miljøvennlig praksis i egen virksomhet. at målet i Klima- og energiplan for Nord-Trøndelag om 50 % reduksjon av klimagassutslippene fra fylkeskommunens egen virksomhet innen 2020 skjerpes. Seinest i 2025 bør fylkeskommunen være helt fossilfri. at alle enheter i fylkeskommunen blir miljøsertifisert etter høvelige ordninger. at minst 50 % av maten som serveres i og av fylkeskommunens enheter skal være økologisk innen 2015, og at mest mulig skal være produsert i regionen. at eventuelle nye fylkeskommunale bygg skal være forbilder, ikke bare når det gjelder lav energibruk men for gjennomført miljøtenkning. at fylkeskommunens reisepolicy blir fulgt opp og videreutviklet, slik at unødvendige reiser unngås, at tog eller buss foretrekkes framfor bil eller fly, og at storparten av fylkeskommunens bilpark så snart som praktisk mulig skal være el-biler. at de ansatte i fylkeskommunen oppmuntres til å komme med forslag om hvordan ting kan gjøres på mer miljøvennlig vis. at alle ansatte får en grunnleggende miljøopplæring.

7