Ny politikk - for en bedre verden

Transkript

1 Ny politikk - for en bedre verden Hvorfor et grønt parti? Miljøpartiet De Grønne er en del av en verdensomspennende grønn politisk bevegelse. Grønn ideologi bygger på økologisk kunnskap, sosial rettferdighet, grasrotdemokrati, kulturelt mangfold, individuell frihet og ikkevold. Vi ønsker et bredt spillerom for kultur- og næringsliv, innen rammen av økologisk bærekraft. Vi ønsker et samfunn der omsorg for både mennesker og dyr prioriteres. Bærekraftig matproduksjon - økologisk jordbruk for bevaring av matjord, naturmangfold, dyrehelse og vår egen helse. Mer kystfiske mindre oppdrett vi mener at fiskeriene i hovedsak skal baseres på kystfiske Mindre transport den grønne samferdselspolitikken handler i stor grad om å redusere selve transportbehovet. Bærekraftige boliger for alle - bygninger står for en betydelig del av våre klimagassutslipp. Vi vil ha miljøvennlige bygg av lokale råmaterialer. Ny energipolitikk varig vern av Lofoten, Vesterålen og Senja mot petroleumsvirksomhet. Alternativ energi i stedet for olje. Bedre helse gjennom styrking av det forebyggende helsearbeidet. Mer praktisk utdanning reelt valg mellom å gå ut i arbeidslivet for kortere eller lengre tid, eller å ta videregående utdanning. Styrking av demokratiet - folkeavstemning i viktige fylkeskommunale og kommunale saker.

2 Framtid i Troms Miljøpartiet De Grønne mener at fylkeskommunen som utviklingsaktør skal jobbe for å få etablert et framtidsverksted i Troms. Dette skal være et regionalt miljøsenter hvor konkrete løsninger på miljøutfordringene kan utformes i praksis (transportløsninger, alternative energikilder, boliger, matproduksjon etc.) Senteret kan også videreformidle forskning på og utvikling av fremtidens løsninger. Dagens økonomiske system baserer seg på ubegrenset vekst samtidig som naturens ressurser er begrenset. Dette går ikke i lengden og vi må finne nye systemer. Erfaringer fra flere land har vist at innføring av lokale valutaer ved siden av de nasjonale, kan stimulere lokalt næringsliv. Slike valutaer kan også fungere uten renter som er en viktig vekstdriver. at det etableres et "Framtidsverksted Troms" som regionalt miljøsenter i fylket. at fylkeskommunens utviklingsmidler brukes målrettet til å stimulere grønn næringsutvikling. Eks. bedrifter som gjenvinner avfall eller som gjenbruker og reparerer ting, videreforedling av lokale ressurser, og bedrifter både innen industri og tjenesteyting som bygger på ressurssparende innovasjoner. at fylkeskommunen tar initiativ til at det gjennomføres forsøk med lokal rentefri valuta i minst én kommune i Troms i løpet av valgperioden bidra til å miljøsertifisere organisasjoner som får tilskudd fra fylkeskommunen. opprette et miljøfond hvor bedrifter og organisasjoner kan søke om midler til miljøvennlig innovasjon og løsninger i praksis og at det opprettes en miljøpris i Troms. Bærekraftig matproduksjon Økologisk jordbruk er viktig for bevaring av matjord, naturmangfold, dyrehelse og vår egen helse. Miljøpartiet De Grønne ønsker derfor å satse mye sterkere på økologisk jordbruk. Videre er De Grønne positiv til å ha store rovdyr i Troms, men vi mener at belastningen fra rovdyr på saueholdet i Troms nå er for stor. Jaktmuligheten må styrkes i tillegg til at det satses på konfliktdempende tiltak.

3 arbeide for at andelen av økologisk jordbruk i Troms økes til 20 % innen arbeide for å styrke omsetting og markedsføring av økologisk og lokal mat. at det ansettes statlige jegere slik at man klarer å følge Stortingets nasjonale bestandsmål for rovdyr. øke selvforsyning gjennom stimulering av parsellhager, takhager, skolehager etc. støtte prosjekter som reduserer matsvinnet fra dagligvare- og restaurantbransjen. Mer kystfiske mindre oppdrett De Grønne støtter Kystfiskeutvalgets forslag om at samer og den øvrige befolkningen på kysten skal ha en lovfestet fiskerett. Vi støtter også opprettelsen av et nytt regionalt styringsorgan som kan fordele kvoter og gi regler om fartøystørrelse og redskapsbruk innenfor firemilsgrensa. Vi mener ordningen også må gjelde for Troms. De Grønne mener at fiskeriene i hovedsak skal baseres på kystfiske fra båter under 15 meter uten bruk av trål eller snurrevad fordi det gir økologisk riktig beskatning, flere arbeidsplasser og mest verdiskapning per kilo fisk. Når det gjelder oppdrettsnæringen har den vokst voldsomt de siste årene, med mange negative konsekvenser. Vi vil legge om denne næringen totalt. at samer og den øvrige befolkningen langs kysten skal ha en lovfestet fiskerett. styrke kystflåten, jobbe for flere lokale fiskemottak og for styrking av videreforedling av fiskeprodukter. sikre at fjordfiske også foregår innenfor bærekraftige rammer gjennom sterkere grad av overvåkning av lokale/regionale fiskebestander. at all oppdrett skal inn i lukkede anlegg og flere oppdrettsfrie fjorder. at oppdrett også må over til å drives økologisk. Det innebærer bl.a. at fisk til fôr kun hentes fra bærekraftige bestander og fra fiskeavskjær. at det innføres sterkere lokal skattlegging av oppdrettsselskapene.

4 Mindre transport Den grønne samferdselspolitikken handler i stor grad om å redusere selve transportbehovet. For godstransporten innebærer dette særlig å styrke den lokale produksjonen for lokale markeder. Når det gjelder det daglige reisebehovet, kan dette reduseres gjennom den fysiske planleggingen, som primært er kommunenes ansvar. Men også bedrifter kan gjøre en innsats for å redusere omfanget av motoriserte arbeidsreiser. Fylkeskommunen må bruke sine virkemidler til å hjelpe kommuner og bedrifter til å redusere transportbehovet. Det må også bli enklere og mer bekvemt å velge miljøpositive reisemåter. De Grønne ønsker et bedre og billigere kollektivtilbud og sterkere utbygging av gang- og sykkelveger. arbeide for mer bruk av videokonferanser i møtesammenheng. alltid prioritere sykkel, buss og ferge foran personbilisme og flytransport. innføre veiprising (f.eks. Rushtidsavgift) i takt med forbedring av kollektivtilbudet slik at det blir dyrere å bruke bil der det finnes alternativer. at grønne avgifter skal gå direkte til kollektivtrafikk, fotgjengere og syklister. at fylkeskommunen selv tar i bruk elektriske biler og elektriske ferger. arbeide for hurtigladestasjoner for elektriske biler. Ny energipolitikk Miljøpartiet De Grønne ønsker varig vern av Lofoten, Vesterålen og Senja mot petroleumsvirksomhet. Vernet skal også inkludere Finnmarkskysten, Barentshavet og Svalbard. Vi vil komme bort fra oljeavhengigheten. Handlingsplan for klima- og energi i Troms har mange gode tiltak, men følges i altfor liten grad opp. De Grønne vil pusse støvet av denne planen. Når det gjelder alternativ energi generelt, satses det mest på store prosjekter. De Grønne mener at småskala alternativ energi har et stort potensiale. Småskala energi er både en miljøsak, et spørsmål om forsyningssikkerhet og et spørsmål om å gi spillerom for personlig engasjement og bidrag. Vi ønsker å kopiere modellen fra Tyskland slik at det legges til rette for å levere strøm fra f.eks. små vindmøller og solcelleanlegg

5 direkte inn i nettet (feed-in). Dette skal være kostnadsfritt for borettslag og husstander. gjennomføre tiltakene i handlingsplanen for klima og energi, deriblant jobbe for at det etableres anlegg for produksjon av biogass og at miljøgevinsten med bygging av jernbane til Troms evalueres. jobbe for at fylkeskommunens eierandel i Tromskraft beholdes slik den er i dag og at dette eierskapet må brukes mer aktivt til bl.a. å utvikle praktiske ordninger og finansieringsordninger for småskala alternativ energi. at det blir utarbeidet både en vindkraftplan og en plan for småkraftverk i Troms. gratis rådgivning om energisparing/energiomlegging til husholdningene i fylket. bruke skogsressursene i fylket til bl.a. å erstatte oljefyring i både private husholdninger og næringsbygg. Bærekraftige boliger for alle Byggematerialer og oppvarming av boliger står for en betydelig del av våre klimagassutslipp. Bolig og oppvarming utgjør også de største enkeltkostnadene for de fleste hushold. De Grønne vil at fylkeskommunen skal sørge for at det bygges opp kompetanse på miljøvennlige boliger og bruk av lokale råmaterialer. Slike kompetansemiljøer kan bistå enkeltpersoner, borettslag og entreprenører som ønsker å bygge mest mulig bærekraftig og med lave klimagassutslipp. Lokale råmaterialer medfører mindre transport og kan også gjøre boligene billigere ved bruk av egen arbeidskraft til å hente ut materialer og evt. delta i byggingen. at fylkeskommunen i samarbeid med Fremtidsverksted Troms bygger opp kompetanse på miljøvennlige boliger og bruk av lokale råmaterialer. at fylkeskommunen bidrar til at minst 20% av byggefelt skal være miljøhus og at kommunene legger ut tomter for miljøhus i hele fylket. at alle bygg oppført av det offentlige skal bygges etter miljøvennlige standarder på nivå med passivhus eller plusshus. at kommuner og fylkeskommuner stiller rimelige miljøvennlige utleieboliger til disposisjon for de som ikke slipper inn på boligmarkedet.

6 ha økologisk husbygging inn i byggfag videregående skole. Bedre helse For De Grønne er det forebyggende helsearbeidet svært viktig. Vi ønsker å legge til rette for friluftsliv, styrke barne- og ungdomsaktiviteter og vil gjøre det enklere og tryggere å være syklist og fotgjenger. Vi vil også arbeide for at fylkeskommunale institusjoner gir mulighet til et sunt og variert kosthold. I tillegg vil vår ide om å samlokalisere ulike offentlige institusjoner kunne bidra til å gi bedre helse både fysisk psykisk. legge til rette for økt fysisk aktivitet i arbeidslivet, friluftsliv og skoler. Et tiltak kan være å holde turveier gangbare om vinteren. arbeide for at tannhelsetjenesten skal sees på som en del av den ordinære helsetjenesten og egenandelene bli de samme som ved legebesøk. arbeide for økt bruk av økologisk mat og miljøvennlig sjømat i fylkeskommunale institusjoner. at fylkeskommunen legger til rette for å redusere kjøttforbruket, være vegetarianer eller veganer. arbeide for at mennesker med psykiske vansker skal kunne få hjelp i sitt nærmiljø, også utenfor institusjon. Mer praktisk utdanning Miljøpartiet De Grønne ønsker et mer fleksibelt forhold mellom skole og arbeidsliv og mer variasjon mellom praksis og teori i skolen. Det skal ikke oppleves som det eneste rette å ta et sammenhengende, 13-årig utdanningsløp. Noen ungdommer vil være mer motiverte for videre skolegang etter ett eller flere år i arbeidslivet. Også for dem som velger å bli sammenhengende på skolen, vil flere innslag av praktisk arbeid både innenfor og utenfor skolen kunne gi bedre utgangspunkt for den teoretiske undervisninga. Erfaring med praktisk arbeid vil samtidig gi elevene et bedre grunnlag for langsiktige yrkesvalg. at det legges til rette for at elever som går ut av grunnskolen får et reelt valg mellom arbeidslivet for kortere eller lengre tid eller å ta videregående utdanning.

7 ha større innslag av praktiske emner også ved de allmennfaglige utdanningene. bedre muligheten til opplæring i og på samisk språk uansett utgangspunkt. styrke opplæringen innen konfliktløsning og konsensusmetode. arbeide for utvidet samarbeid mellom videregående skoler, samfunn og næringsliv. styrke muligheten for internasjonal utveksling for både elever og lærere. styrke videregående skole i distriktene og opprettholde tilbudet i alle deler av fylket. Kultur for alle Kultur er et vesentlig element for livskvaliteten i alle samfunn. Samtidig som vi mener at fellesskapet aktivt skal støtte kultur og idrett, skal kulturlivet i seg selv være fritt og uavhengig. Offentlige føringer må ta utgangspunkt i et ønske om å hindre ensretting og å støtte et mangfold av forlag, film, festivaler, nettjenester, radiokanaler osv. at aktivitet prioriteres framfor kostbare nye anlegg i kultur- og idrettspolitikken ha sterkere satsing på og støtte til grasrotkulturen innen scenekunst, musikk, håndverk/ kunsthåndverk, kunstforeninger og ungdomstiltak. ha en styrket satsing på kulturminnevernet. at samisk kultur ivaretas bedre, blant annet gjennom et bedre rettighetsgrunnlag, støtte til tradisjonelle næringer og styrking av de samiske museene. jobbe for at flere kommuner i Troms kommer inn i virkeområdet for samisk språk slik at samisk og norsk språk skal ha reel likestilling. legge til rette for utvikling av kvensk språk og kultur bl.a. gjennom å styrke kulturdager og festivaler økonomisk sikre at kunstsfæren integreres bedre i felleskapets offentlige rom. Dette kan f.eks skje i forbindelse med veiutbygging, restaurering av offentlig eiendom etc.

8 Styrking av demokratiet Miljøpartiet De Grønne ser med uro på en rekke tendenser i tida som medfører at folkestyret svekkes. Makt flyttes fra folkevalgte organ til lukkede styrerom, fra lokale og regionale organ til statlige og overnasjonale organ og fra politiske organ til forvaltningen eller domstolene. Politisk deltakelse på 2000-tallet kan foregå gjennom andre kanaler enn på 1800-og 1900-tallet, men norske myndigheter på alle nivå har hittil gjort altfor lite for å ta de nye mulighetene i bruk. at det arrangeres en årlig demokratidag i fylket med samtidige folkeavstemninger om viktige fylkeskommunale og kommunale saker. at ordningen med fylkesråd (parlamentarisme) erstattes med et fylkesutvalg som avspeiler den politiske bredden i fylkestinget. at det opprettes en åpen spørretime foran hvert møte i fylkestinget der innbyggerne kan stille spørsmål til øverste politiske ledelse. at det innføres direkte video-overføring av fylkestingsmøtene på nett. at fylkeskommunen systematisk bruker internett, ikke bare som informasjonskanal, men også som verktøy for å hente inn forslag og meninger fra innbyggerne. arbeide for mer lokal medvirkning i kommunenes og fylkets ulike planleggingsprosesser. arbeide for et aktivt anti-korrupsjonsprogram rettet mot politikere og næringsliv.

9 Ny politikk - for en bedre verden Våre kandidater fylkestingsvalget 2011: 1: Tor Mikalsen (f. 1968), fra Kåfjord i Nord-Troms, driver eget foretak innen arkeologi, miljø og permakultur. - Vi må legge til rette for å få fram de miljøvennlige løsningene i praksis. Lokale og småskala løsninger innen matproduksjon, boligsektor og energitilførsel kan få stor betydning for framtidas Troms. 2: Eirin Annamo (f. 1963), Tromsø. Hovedfag i sosialantropologi og master i fred og konflikttransformasjon. Jobber i NVE med det nye flomdirektivet.: - Er opptatt av å forbinde ny filosofisk tenkning med livspraksis og naturforståelse. 3: Svein Anders Noer Lie (f. 1969), doktor i filosofi, UiT: - Et økologisk bærekraftig samfunn krever store samfunnsendringer, men veien dit kan bare gås med små skritt som vet hvor hvor de vil. Vi trenger en politikk som ser og griper tak i befolkningens og næringslivets villighet til å handle mer miljøvennlig og som løfter oss alle inn i en fremtid som er i trå med de betingelsene som virkeligheten stiller.