REGULERINGSPLAN FOR GLÅMOS MINERALVANN AS

Transkript

1 REGULERINGSPLAN FOR GLÅMOS MINERALVANN AS Beskrivelse og bestemmelser Detaljregulering Februar 2008 Revidert 8.oktober 2013 Plan Id Side 1 av 9

2 1. GENERELT Orientering Denne reguleringsplan fremmes av Glåmos Mineralvann AS. Formålet er sikring av vannkilde for Glåmos Mineralvann AS. Planens målsetting er å beskytte grunnvannskilde for produksjon av mineralvann. Den aktuelle grunnvannsforekomsten er et stort oppkomme kalt Kaldvatnet i foten av en grusås (esker) på eiendommen Grubben på GID 16/2. Totalt areal som inngår i planen er 151,9 daa. Glåmos vannverk v/røros kommune tar også ut drikkevann fra samme kilde som Glåmos Mineralvann AS skal benytte. Det er naturlig at reguleringsplanen tar høyde for å klausulere for begge anleggene. Sikringsbestemmelsene knyttet til vannkilden gitt av Mattilsynet er identisk for både Glåmos Vannanlegg og Glåmos Minneralvann AS og utløser således ingen konflikt. Behandling av planen frem til i dag. Utvalget for plansaker i Røros kommune vedtok den å legge planforslaget med bestemmelser ut på offentlig høring. Følgende høringsuttalelser er mottatt: - Jernbaneverket: Innsigelse. Godtar ikke en reguleringsbestemmelse som forbyr bruk av lovlig sprøytemiddel i jernbanetraseen. Likeledes forbudet mot tiltak i fareområde (høyspentlinje). Ber om at dette forbudet ikke gjøres gjeldende for jernbanens eiendom - Sør Trøndelag fylkeskommune: Betinget godkjenning Ber om at registrert fangstgravrekke legges inn i planen som båndleggingsområde. - 4 merknader fra berørte grunneiere Merknadene går delvis på vei og næringsareal som senere er tatt ut av planen samt forhold som ligger utenfor planområdet. Nytt plankart ble utarbeidet i mars 2007 og revidert planbeskrivelse i Planforslaget er etter dette blitt liggende uten fullføring av saksbehandlingen. Side 2 av 9

3 Planområdets beliggenhet Området ligger ca. 400 meter nordvest for Glåmos stasjon og 12 km nord for Røros. Det aktuelle brønnområdet ligger ca. 632 m.o.h, mens dalbunnen innover mot vannskillet sør for Rugelsjøen ligger på kote moh. Forhold til andre planer Reguleringsområdet ligger delvis innenfor kommunedelplan for Glåmos sentrum av og delvis i arealplanen for Røros kommune vedtatt I begge overordnede planer er reguleringsområdet avsatt som LNF-område. Beskrivelse av området. Grunnvannskilden ligger i foten av en grusås (esker) som er avsetninger etter siste istid. På eskeren er det oppført en enebolig. I tillegg går Rørosbanen igjennom det regulerte området. En høyspentlinje krysser planområdet. Området ellers er preget av skog og utmark. Planen berører i beskjeden grad dyrkamark. Totalt fire boliger ligger innenfor planområdet, men bare en ligger innenfor sikringssonen. Grunnvannskilden benyttes i dag som vannkilde til Glåmos vannverk som forsyner ca. 200 abonnenter. En hydrogeologisk grunnundersøkelse i området har konkludert med at den 3 km lange eskeren som grunnvannet/mineralvannet tas ut i fra, får infiltrert vann i fra Djuptjønna og Svarttjønna. Ingen av disse vannene har synlig utløp. Utløpet må derfor skje gjennom infiltrasjon i grunnen og til den aktuelle eskeren. Grunnvannsforekomsten ligger i breelvavsetningen fra siste istid. Størrelsen på denne breelvavsetningen er ca 2 km 2 og en antar at forekomsten inneholder ca. 3,6 mill m 3 grunnvann. Beskrivelse av revidert plan Revidert plankart tegnes etter ny PBL-2008 og gjeldende produktspesifikasjon for arealplaner. Mattilsynets godkjenning av vannkilden legger til grunn en soneinndeling med 4 soner med gradert båndlegging av sonene. ( jf. senere kapittel ) Side 3 av 9

4 Å innlemme alle sikringssonene i denne reguleringsplanen vil medføre en uforholdsmessig omfattende reguleringsplan, da en vil måtte detaljregulere et område på 23,5 km 2. Det ble derfor avholdt møte med Røros kommunen den Det ble her enighet om at sone 0 og sone 1 innlemmes i reguleringsplanen, mens sone 2 og sone 3 klausuleres i kommuneplanens arealdel. Dette vil kunne gjøres ved neste rullering av kommuneplanens arealdel. Planavgrensingen i denne reguleringsplan følger ut fra dette den soneavgrensing for sone 1 som er fastsatt av Mattilsynet i henhold til rapport fra Asplan Viak. Revidert plankart er utvidet mot sørøst for å legge til rette for ett næringsområde hvor ett produksjonsanlegg kan etableres. Tre boligeiendommer innlemmes i tillegg i planen. Hovedadkomst fra fylkesvegen legges inn i reguleringsplanen. I revidert plankart har en valgt å legge hele Jernbaneverkets eiendom ut til Baneformål. Likeledes har en lagt inn ett sammenhengende båndleggingsområde for å sikre ett fangstanlegg som går etter eskeren langs jernbanelinja. Avgrensingen av denne sonen er i henhold til Sør-Trøndelag fylkeskommunens angivelse. Godkjenning av vannkildene Glåmos Vannverk ble av Mattilsynet godkjent i 2005 med visse vilkår. Glåmos Vannverk og Glåmos Mineralvann AS har over flere år hatt en prosess gående med utredning og godkjenning av vannkilden til næringsvirksomhet; produksjon av naturlig mineralvann/drikkevann. Sentrale rapporter utarbeidet av Asplan Viak har vært: - Hydrologiske undersøkelser av grunnvannskilde til produksjon av kildevann og naturlig mineralvann Supplerende grunnvannsundersøkelser for plassering og dimensjonering av produksjonsbrønn Prøvepumping av grunnvannsbrønn for produksjon av mineralvann Glåmos Minneralvann AS fikk godkjent sin kilde den Denne bygger på siste rapport fra Asplan Viak etter en lengre prøvepumpingsperiode. Rapporten viser en kapasitet langt ut over det som er skissert som produksjonsbehov, meget god kvalitet på vannet og ingen påviste forurensinger. Potensielle forurensingskilder Alle rapporter som er utarbeidet i tilknytning til Mattilsynets godkjenning av kilden har hatt fokus på potensielle forurensingskilder. De største potensielle forurensingskilder er oppsummert slik: Infiltrasjon av avløp fra boligbebyggelse. Infiltrasjonsanlegg for boligeiendom innefor sikringsområdet er nå flyttet ut av området med det resultat at kimtall er gått ned. Side 4 av 9

5 Avsporing med diselutslipp eller annen farlig last fra Rørosbanen Ulykke vil registreres umiddelbart og tiltak kan iverksettes med det samme. Lekkasje fra drivstoff- eller oljetank i grustak utenfor planområdet. Sikres gjennom kommuneplan. Forurensing fra jordbruket blir ikke ansett for å være stort. Mesteparten av dyrkamarka ligger sør og vest for en bekk som ikke er en del av nedslagsfeltet til sikringssone 1. Bruk av sprøytemidler har også vært ett tema siden Jernbaneverket benytter dette til sprøyting av skinnegangen. Jernbaneverket opplyser at de i dag benytter Glyfosat som det virksomme sprøytestoffet. Glyfosat er ett nedbrytbart stoff. I Sverige er det foretatt tester ved bruk av dette sprøytemidlet. Resultatet viser at det ikke ble funnet rester av giftstoffet i grunnprøver fra 14 til 503 dager etter sprøyting, og det konkluderes med at Glyfosat ikke utgjør en miljørisiko ved normal bruk og dosering. Soneinndelinger Ved klausulering av arealet rundt grunnvannsbrønner i løsmasser benyttes vanligvis 4 soner med strengere restriksjoner jo nærmere en kommer brønnen (iht. Nasjonalt folkehelseinstitutt - Vannforsyningens ABC). I dette tilfellet hvor Glåmos vannverk også forsynes fra kildeområdet, er det naturlig med en felles områdesikring. På grunnlag av hydrogeologiske vurdering har Asplan Viak foreslått en soneinndeling som følger: Sone 0: Dette er selve kildeområdet. I denne sonen tillates kun aktivitet i tilknytning til drift av anlegget. Deler av denne sonen, ca. 1 daa, inngjerdes og adgang skjer kun via låsbar port. Sone 1: Det nære tilsigsområdet. Grensen for sone 1 bestemmes ut i fra grensen som tilsvarer 60 døgns oppholdstid på grunnvannet. Denne grensen er angitt på grunnlag av kvartærgeologien, samt retning og hastighet på grunnvannsstrømmen inn mot kildeområdet. I denne sonen bør følgende ikke tillates: - Industri med fare for forurensende utslipp - Lagring av olje og kjemikalier - Anlegging av avfallsdeponi/søppelplasser - Infiltrasjon av avløpsvann - Oppføring av ny bebyggelse - Bygging av større veier og parkeringsplasser - Uttak av løsmasser(massetak). Normal gjødsling av dyrkamark med kundsgjødsel og naturgjødsel aksepteres. Bruk av sprøytemidler godkjent av mattilsynes kan aksepteres brukt på dyrkamark og i jernbanesporet. Side 5 av 9

6 Sone 2: Det fjerne tilsigsområdet. I dette området er det tatt med alle breelvavsetningene mellom grunnvannskilden og vannskillet sør for Rugelsjøen inkludert Djuptjønna, Svarttjønna og Storsandstjønna. Vann fra hele dette området kan infiltrere grunnen og strømmen mot grunnvannskilden via den lange grusryggen. I denne sonen bør følgende ikke tillates: - Utslipp av avløpsvann fra fellesanlegg - Bruk av spesielle sprøytemidler (aktuelle sprøytemidler må godkjennes av Mattilsynet før bruk) - Industri med fare for forurensende utslipp - Lagring av større mengder olje og kjemikalier (maks 3 m 3 ) - Anlegging av avfallsdeponi/søppelplasser Sone 3: Resten av nedslagsfeltet. Innenfor dette området er det aktuelt med følgende begrensninger i arealbruken: - Industri med fare for forurensende utslipp - Lagring av store mengder olje og kjemikalier - Anlegging av avfallsdeponi/søppelplasser Sone 0 har en størrelse på ca. 5 daa Sone 1 har en størrelse på ca. 151,9 daa Sone 2 har en størrelse på ca. 3 km 2 Sone 3 har en størrelse på ca. 23,5 km 2 Forhold til natur og miljø. Med unntak av brønnen i kilden og produksjonsanlegget på næringsarealet så medfører denne plan ingen fysiske tiltak i planområdet. En kan derfor ikke se at planen påvirker natur og miljø på noen måte. Forhold til dyrka mark Reguleringsplanen omdisponerer 5,9 daa dyrkamark. Arealet er en liten trekant som kan være urasjonell å holde i hevd. Side 6 av 9

7 Vurdering i henhold til naturmangfoldlovens kunnskapsgrunnlaget Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologisk tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forholdt til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet. Reguleringsområdet og tilstøtende områder er sjekkete ut i henhold til krav i naturmangfoldslovens 8. Følgende baser er sjekket: Naturbasen, Artsdatabanken og Kilden i Skog og landskap. I tillegg har en vært i kontakt med miljøetaten i Røros kommune. Vurdering: Innenfor planområdet er det registrert en fangstgravrekke. Disse er ett automatisk fredet kulturminne. Fangstgravrekken er sikret gjennom reguleringsplanen ved at området er båndlagt som Båndleggingsområde etter lov om kulturminner. Området knyttet til Glomma som ligger sør for planområdet er registrert som en svært viktig naturtype, registrert som kroksjø, flomdammer og meandrerende elvepartier. Området er viktig for både vilt og fugleliv. For trekkfugler er området et rasteområde enkelte fuglearter som kvinand og knoppsvane overvintrer i området da elva i dette området for det meste er isfri. Side 7 av 9

8 I Artsbankens oversikt over Rødlistearter finner en fire objekter som er betegnet som sårbar art VU. Dette gjelder markrellterne, bergand, sanglerke og brushane. Ingen av artene er registrert å ha fast lokalisering i området. Det er kun snakk om enkeltobservasjoner. Øvrige registreringer i Artsdatabanken og Naturbasen ligger i en større avstand fra reguleringsområdet og er derfor ikke relavant for denne planen. Utbyggingstiltaket i reguleringsplanen dreier seg i hovedsak om et tappeanlegg fra kilden med ett mindre overbygg over brønnpunktet. På området for industri kan det være aktuelt å oppføre et lokale for tapping og distribusjon. Dette anlegget vil ikke medføre støy eller annen miljøforstyrrelser i vesentlig grad. De verdifulle naturområdene og lokaliseringer av rødlistearter i og langs Glomma ligger utenfor planområdet. Den største trusselen for disse områdene er fylkesveg 561som går mellom reguleringsområdet og Glomma. 9 føre-var prinsippet Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. Vurdering. Vi mener å ha tilegnet oss tilstrekkelig kunnskap om hvilken virkning tiltaket kan for naturmiljøet. (Jmf. vurderinger under 8). En kan ikke se at planen med dens arealbruk vil medføre risiko for skader på naturmangfoldet som krever tiltak økosystemtilnærming og samlet belastning En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastningen som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Vurdering. Vi har lagt til grunn en økosystemtilnærming når vi har vurdert artene som lever i randområdene til Glomma. En kan ikke se at økosystemet påvirkes av planen. 11- Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver. Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. Vurdering Ikke relevant i denne sak. 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Vurdering Vil bli ivaretatt. Side 8 av 9

9 Eierforhold Følgende eiendommer berøres direkte av reguleringsplanen: GID 16/1, 16/2, 16/10, 17/1, 17/3,17/4, 17/10, 17/13, 17/14 og 4010/25 )NSB) Varsling om regulering Varsling om igangsetting av reguleringsarbeidet skjedde i henhold til plan- og bygningslovens og 28-2, 3 (PBL av 1985). Annonsering skjedde i Fjell-Ljom og Arbeidets Rett den med følgende tekst: Annonsetekst: Varsel om igangsatt reguleringsarbeid - eiendommene 20/1 og 16/2 i Røros kommune. Formålet er sikring av Glåmos Mineralvann AS. Kommentarer/merknader til de igangsatte planarbeidene rettes til Solvang og Fredheim as, 2550 Os i Ø innen I tillegg er direkte berørte grunneiere varslet skriftlig om oppstart ved brev sendt Side 9 av 9