SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling

Transkript

1 SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Hovedutvalg for barn og unge har møte den kl i Alta voksenopplæringssenter, Skaialuft, Kjeldsbergveien 10 Eventuelle forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksliste Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 30/09 09/ BUDSJETTREGULERING /09 09/2594 FORELØPIGE BUDSJETTRAMMER /09 08/4881 ARBEID OG ENTREPRENØRSKAP I ALTA 33/09 08/3878 PLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET - REVIDERING /09 09/904 TO HOVEDOPPTAK FOR INNTAK AV BARN I BARNEHAGER- KONSEKVENSER 35/09 09/1361 TILSYN ALTA KOMMUNE Alta kommune ALTA Tlf

2 Side 2 av 33 36/09 09/1409 UTEKONTAKT I ALTA Alta, Otto Erik Aas Leder Bjørg T. Wirkola sekretær

3 Sak 30/09 1. BUDSJETTREGULERING 2009 Saksbehandler: Arne Dahler Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 09/2593 Saksnr.: Utvalg Møtedato 30/09 Hovedutvalg for barn og unge /09 Hovedutvalg for drift og miljø /09 Hovedutvalg for kultur og næring /09 Hovedutvalg for helse- og sosial / Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: 1. Kommunestyret vedtar budsjettregulering 1/ 2009 i henhold til kolonne 2009 i vedlagte regneark. 2. Kommunestyret bevilger 1,263 millioner til dekning av utgifter til nytt lysanlegg i Finnmarkshallen. Bevilgningen finansieres fra restmidler fra regjeringens tiltakspakke. Vedlegg: Regneark Budsjettregulering I 2009 Andre saksdok.: K sak 147/08 Økonomiplan Bakgrunn: Momentene til budsjettreguleringen er gruppert slik: A Kommunestyrevedtak B Andre Må tiltak C Videreføring gjeldende økonomiplan (Gjelder kun 2010) D Videreføring regnskap 1. kvartal (Rådmannens innstilling til reguleringer av budsjett i denne saken ble utsatt) E Vedtak i hovedutvalg og andre ønsker F Overføring av 2 lønnsmedarbeidere fra Helse og sosial til Personalavdelingen G Finansiering av postkjøring H Yrkesskade og gruppeliv (Fordeling mellom sektorene) Side 3 av 33

4 Sak 30/09 I Justering pensjon J Saldering I vedlagte regneark er det også tatt med en oversikt over hvordan summen av alle elementene endrer budsjettet til den enkelte sektor. A Kommunestyrevedtak: Sektor 109 Reserver Kommunestyret har vedtatt 2,5 mill i tilskudd til erstatningsfond for barnehjemsbarn og 0,5 mill til arbeid med Sverre Eilertsens materiale finansiert med bruk av regnskapsmessig mindreforbruk Sektor 110 Sentrale styringsorganer Kommunestyret har vedtatt nye stillingshjemler til lønn og personal og til regnskap som delvis finansieres av kjøp av tjenester fra Alta Havn KF og Nordlysbadet KF. Det fremmes sak til kommunestyret i juni om videreføring av eksisterende seniortiltak. Det mangler ca 1,5 mill i budsjett 2009 til å finansiere dette, og sannsynligvis ytterligere 2 millioner i 2010 siden flere nye da forventes å bli omfattet. Sektor 210 Barn og unge Kommunestyret har vedtatt oppstart av egen samisk skolekrets. Det legges inn beregnede driftskostnader for høsten 2009, og hel års drift for 10 elever fra og med Hovedutvalget ønsket bevilget ytterligere opptrapping med 10 elever fra høsten Det legges foreløpig ikke inn midler til dette. Sektor 510 Kultur og landbruk Det er vedtatt og budsjettregulert i 2009 for overføring av Skoddevarre løypa til kommunal drift. Videreføring i 2010 og planperioden legges inn. (Se også sektor 600) Sektor 600 Drift og utbygging Kommunestyret har vedtatt oppretting av 2 stillinger som arealplanleggere som skulle finansieres ved gebyrinntekter og ved budsjettregulering 1. Tilsetting skjer slik at det beregnes ca ½ års virkning i Det er ikke rom innenfor kjente inntekter for å legge annen forutsetning til grunn enn at disse stillingene fullt og helt må finansieres innenfor rammen av økte gebyrinntekter og omprioriteringer innenfor sektoren. Sektor 900 Renter og avdrag Side 4 av 33

5 Sak 30/09 Videreføring av seniortiltak finansieres i 2009 av rentebesparelse. I sum tilleggsbevilges netto 0,581 mill i 2009, og 4,895 mill i 2010 vedr punkt A Kommunestyrevedtak. B Andre MÅ tiltak: Sektor 210 Barn og unge Kommunestyret vedtok i sak 146/08 Budsjett 2009 å prioritere 1 million til læremidler i skolen i 2009 dersom den økonomiske utviklingen ga rom for det. Rådmannen kan ikke se at det er rom for dette nå. Sektor 300 Helse og sosial Frivillighetssentralen har kjøpt ny brukt bil til 80 tusen. Denne er finansiert med innsamlede midler, men ved en feil ble innsamlede midler mottatt i desember 2008 ikke avsatt til fond ved årsavslutningen, og er dermed en del av mindreforbruket i Når kommunestyret har fattet vedtak om disponering av 17,1 mill av fjorårets mindreforbruk, gjenstår det 40 tusen. Sammen med innsamlede midler i 2009 vil dette dekke det aller meste av kostnaden til ny bil. Resten dekkes innenfor rammen av frivillighetssentralens budsjett. Sektor 510 Kultur og landbruk Hovedutvalg for kultur og næring har et ønske om at 0,4 mill i tilskudd til Borealis vinterfestival innarbeidet i budsjettet fra og med Formannskapet har behandlet saken og strøket beløpet. For 2009 er 250 tusen av midlene under Alta vil avsatt til Borealis. Det er mulig å dekke et tilskudd for 2010 også fra denne posten, hvis kommunestyret ønsker slik prioritering av midlene. Formannskapet har videre bevilget 0,1 mill til delfinansiering av skulptur av Bjørn Wirkola. Sektor 600 Drift og utbygging Det er tatt i bruk, eller videreført bruk av arealer uten budsjettmessig inndekning flere steder i kommunen. Kostnadene til nye barnehagelokaler finansieres ved bruk av økt øremerket skjønnstilskudd barnehager. I tillegg er det kjent at de nye lokalene på Vertshuset, sammen med andre inntekter vil øke overføringene fra Stiftelsen Utleieboliger med ca 0,5 mill i 2009 og 0,9 mill fra og med 2010, i forhold til revidert budsjett I sum tilleggsbevilges netto 0,496 mill i 2009 og 0,244 mill i 2010 vedr. punkt B Andre MÅ tiltak. C Videreføring gjeldende økonomiplan. Side 5 av 33

6 Sak 30/09 Under dette punktet vises hvilke endringer av budsjettet fra 2009 til 2010 som følger av vedtatt økonomiplan. D Videreføring regnskap 1. kvartal Kommunestyret utsatte behandlingen av rådmannens innstilling til endringer i budsjett 2009 i saken om regnskap 1. kvartal. Rådmannens innstilling gjentas her: Sektor 109 Reserver Økte kostnader til valgavvikling dekkes fra Kommunestyrets reserver. Når staten beregnet kommunenes kompensasjon for forventet skattesvikt i 2009 ble forventet gevinst ved redusert lønns og prisstigning trukket fra. For Alta kommune betyr dette reduserte inntekter med 3,1 mill som må kompenseres gjennom redusert avsetning til årets lønnsoppgjør (se også sektor 800) Sektor 110 Sentrale styringsorganer Ut over merkostnader til valgavvikling rapporterte sektoren om et netto behov på 0,8 mill. Rådmannen innstiller på å bevilge 0,4 og pålegge sektoren å finne inndekning for de resterende 0,4 mill innenfor rammen. Sektor 210 Barn og unge Sektoren rapporterte om et netto behov på 7 millioner. Rådmannen innstiller på å bevilge 3 millioner. Sektor 300 Helse og sosial Sektoren rapporterte om et netto behov på 15,6 mill. Rådmannen innstiller på å bevilge 6 millioner, samt 1,5 million til økt driftstilskudd Betania. Tilskuddet til Betania dekkes i 2009 fra bufferfond. Sektor 800 Skatt og rammetilskudd Statens kompensasjon for skattesvikt er 3,1 mill lavere enn den faktiske skattesvikten. Dette skyldes at forventet innsparing ved redusert lønns og prisvekst er trukket fra. Se sektor 109. Sektor 900 Renter og avdrag 9,4 mill + 1,5 mill (til seniortiltak) av en forventet rentebesparelse på ca 15 mill disponeres i denne regulering. Rådmannen vil komme tilbake i regnskapsrapport 1. halvår med en nærmere analyse av eventuell ytterligere innsparing som følge av det fortsatte rentefallet etter 1. kvartal. Rådmannen forventer at det lave rentenivået vil fortsette inn i 2010, men at vi må forvente at rentenivået beveger seg tilbake mot et normalnivå fra Side 6 av 33

7 Sak 30/09 Sektor 940 Fond Økt tilskudd til Betania finansieres i 2009 fra bufferfond. I 2010 avsettes eventuell gevinst på renter og avdrag ut over 10 millioner til bufferfond. Dette for å unngå å iverksette permanente kostnader finansiert med midlertidig gevinst ved lav rente. Videreføring av rådmannens innstilling vedr. regnskap 1. kvartal balanserer for 2009, ved at de store sektorenes behov bare delvis er dekket opp. For 2010 er konsekvensen av å ta sektorenes signaliserte behov til følge synliggjort. E Vedtak i hovedutvalg og andre ønsker Felles Det er behov for økte ressurser til kompetanseutvikling i alle sektorer, selv om ressurser per ansatt til dette formål varierer fra sektor til sektor. Rådmannen har ikke satt noe konkret måltall på dette foreløpig, men påpeker dette som et generelt behov. Sektor 110 Sentrale styringsorganer Kommunestyret har vedtatt at kantina på rådhuset skal drives til selvkost. Rådmannen konkluderer med at dette ikke er mulig, uten å stenge kantina. Dette er ikke ønskelig. I 2009 drives kantina av Det lille kjøkken. Kantina vil ikke klare å drifte innenfor budsjettert ramme i Overskridelsene må søkes inndekket innenfor sektorens rammer. Overformynderiet har stadig flere klienter som krever oppfølging, og det må vurderes å øke både stillingsstørrelse og rammene for driftsbudsjettet (honorar til hjelpeverger) Driften i sektor 110 har gjennom mange år balansert innenfor tildelt ramme fordi merkostnader til løpende driftsutgifter har blitt finansiert med innsparing ved vakanser. Hvis sektoren, som de andre sektorene, skal kunne gi fra seg innsparingene ved vakanser til oppdekking av de 6 millioner som følger av vedtatt økonomiplan, så må rammene for den generelle driften i sektoren styrkes. Sektor 210 Barn og unge Hovedutvalget for Barn og unge har vedtatt ønske om ny stilling i helsesøstertjenesten fra Omsorgsutvalget har gjort vedtak om ny tjenesteproduksjon som vil koste 620 tusen i 2009, og 1,256 mill i 2010, og det kommer sak om utekontakt til juni møtet. Rådmannen kan ikke finne dekning for dette i budsjett 2009 nå. Sektor 600 Drift og utbygging Hovedutvalget ønsker 7,5 mill i økt bevilgning til asfalt i Rådmannen kan ikke se at det er rom for å innarbeide dette. Et eventuelt mindre beløp må vurderes innarbeidet i budsjettprosessen. Side 7 av 33

8 Sak 30/09 Kommunestyret har bevilget 150 tusen permanent til sektoren for å kunne gi tilskudd til private vanntiltak. Sektoren har selv strøket bevilgningen som en del av inndekningen for pålagte kutt. I tråd med tidligere behandling når Plan og utviklingssektoren strøk budsjettposten til boligtilskudd i distrikt som en del av inndekningen av pålagte kutt, så vil ikke rådmannen innstille at kommunestyret skal bevilge disse midlene til sektoren en gang til. Økte kostnader til brøyting, gatelys, Joatkaveien og ferievikarer brann dekkes inn. Ønske om økte ressurser til Geodata m.m. må søkes løst innenfor sektorens ramme. Sektoren signaliserer behov for styrking av budsjettet til energikostnader med 3 millioner. Kostnadsveksten synes å være dokumentert, men rådmannen finner foreløpig ikke rom for mer enn 1 million innenfor årets budsjett. Det bør vurderes igangsatt et større investeringsprosjekt innen energiøkonomisering. Dette kan trolig delfinansieres med tilskudd fra Enova. Sektoren ønsker 200 tusen til miljøtiltak / herreløst søppel. For 2009 har sektoren mottatt tilskudd på vel 400 tusen fra Vefas. Tiltakene må finansieres innenfor rammen av tilskuddene fra Vefas. Rådmannen finner rom for å tilleggsbevilge vel 2 millioner i 2009 oppdekking av vedtak i hovedutvalg, og andre ønsker. Dette er 3,3 millioner mindre enn sum ønsker fra sektorene. F Lønnsmedarbeidere fra helse og sosial til sentraladministrasjon To lønnsmedarbeidere er overført fra Helse og sosial til den sentrale lønns og personalavdelingen fra og med april Budsjett 2009 er allerede regulert for endringen, men hel års virkning av overføringen må innarbeides i budsjett og økonomiplan fra G Finansiering av postkjøring Kommunen er lokalisert på mange forskjellige adresser i Alta, og etter flyttingen av Barn og Unge til Markveien har behovet for intern posttransport, og levering av post til og fra postverket fra stadig flere adresser blitt enda større. Høsten 2008 fikk vi etablert en ordning med fast postkjøring som fungerer svært godt, og som gir meningsfulle arbeidsoppgaver til en medarbeider i kommunen som ikke lenger kan utføre sitt tidligere arbeid. Tiltaket er i hovedsak finansiert med tilskudd fra NAV, men det er en mindre egenandel som har manglet finansiering. Denne søkes dekket opp ved at alle sektorer som nyter godt av tjenesten bidrar med et mindre beløp hver. Medarbeideren beholder sin tilhørighet i Drift og utbyggingssektoren. H Yrkesskade og gruppeliv Dekningen av kommunens kostnader til gruppelivsforsikring og Yrkesskadeforsikring for samtlige ansatte har fram til nå ligget som en del av rammene til sektor 110 og sektor 210. Regnskapsmessig fordeles disse kostnadene løpende gjennom lønnssystemet, og de siste årene har budsjettpostene for disse kostnadene blitt fordelt etter faktisk forbruk i forbindelse med avslutningen av regnskapet. Det er ønskelig å legge dette permanent ut i rammene for hver virksomhet, og det gjøres ved denne regulering. Fordelingen er basert på faktisk regnskapsbelastning for de 4 første månedene i Budsjettmidlene foreslås fordelt permanent fra og med budsjett Side 8 av 33

9 Sak 30/09 I Justering pensjon De faktiske satsene for arbeidsgivers andel av pensjon er endret i forhold til forutsetningene i opprinnelig budsjett Vital er økt fra 16,67 % til 18,03 %. Statens pensjonskasse er økt fra 9,9 % til 11,2 %. KLP er redusert fra 19,4 % til 16,93 %. Den foreslåtte justeringen er basert på videreføring av de faktisk regnskapsførte pensjonskostnadene for de 4 første månedene i år, målt opp mot revidert budsjett I tillegg til å korrigere for endrede satser, vil reguleringen derfor rette opp eventuelle feilfordelinger mellom budsjettet for pensjon i de ulike ordningene på hvert enkelt ansvar i sektorene. I tråd med reglene for føring av pensjon og premieavvik forutsettes det at endringene av årets betalbare premie ikke endrer kommunens langsiktige aktuarberegnede pensjonskostnad, og at økt betalbar premie som belastes i sektorene motsvares av tilsvarende endring i inntektsført premieavvik under sektor 109. J Saldering Regjeringens kommuneproposisjon signaliserer 3,7 millioner kroner ekstra til Alta kommune i 2009, og ytterligere 9 millioner i Børre Stolp modellen som er utgitt av KS etter kommuneproposisjonen viser ytterligere 0,6 mill i økte skatteinntekter netto (etter inntektsutjevning). I gjeldende økonomiplan er det forutsatt en realvekst i frie inntekter på 8 millioner fra 2009 til Når vi ser ut til å få 12,7 mill, så er det bare 4,7 mill mer enn forutsatt i økonomiplanen, og de 8 mill må derfor trekkes fra. Avslutning: Budsjettregulering 1 salderes med en avsetning til bufferfond på 1,183 mill for å gå i balanse, men da er det en rekke behov og tiltak i sektorene som ikke er fult ut finansiert, og det er sannsynlig at det vil bli behov for ytterligere bevilgninger til høsten. Av større behov som IKKE er dekket inn i denne regulering vil rådmannen særlig peke på at klagebehandlingen i forbindelse med økt eiendomsskatt trolig medfører at budsjettert inntektsmål på 47,850 mill ikke vil bli nådd. I tillegg vil det i 2009 påløpe kostnader til takseringsarbeid og juridiske utredninger vedr. eiendomsskatt som det må tilleggsbevilges midler til å dekke. Høring/merknader: Foreløpig notat om saken er drøftet i rådmannens ledergruppe 28. mai. 09 Saken sendes via Hovedutvalgene til Formannskap og kommunestyre. Økonomiske konsekvenser: Til tross for de tilleggsbevilgninger som følger av denne saken er driftsrammene knappe for alle sektorer i forhold til å tilfredsstille forventningene om kvalitet og omfang på den kommunale tjenesteproduksjonen. Side 9 av 33

10 Sak 30/09 Til Investeringsbudsjettet: Lys i Finnmarkshallen Rådmannen viser til orienteringssak i Formannskapet og innstiller til kommunestyret at utgiftene til oppgradering av lys i Finnmarkshallen finansieres fra de øremerkede midlene til vedlikehold som kommunen har mottatt som en del av regjeringens tiltakspakke mot finanskrisen. Når 1,01 millioner disponeres til dette tiltaket gjenstår det 0,361 tusen som udispnert. Rådmannen anbefaler at disse midlene inntil videre holdes i beredskap i forhold til om det skulle oppstå mindre overskridelser på de prosjekter som allerede er tildelt midler. Side 10 av 33

11 Sak 31/09 FORELØPIGE BUDSJETTRAMMER 2010 Saksbehandler: Arne Dahler Arkiv: 145 Arkivsaksnr.: 09/2594 Saksnr.: Utvalg Møtedato 31/09 Hovedutvalg for barn og unge /09 Hovedutvalg for drift og miljø /09 Hovedutvalg for kultur og næring /09 Hovedutvalg for helse- og sosial / Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: 1. Alle endringer fra 2009 til 2010 i vedtatt økonomiplan innarbeides. 2. Videreføring av nye tiltak fra budsjettregulering 1 innarbeides som vist i vedlagte regneark. 3. Alta kommune mangler finansiering til ca 18,5 millioner for Kommunestyret gir følgende styringssignaler for innretningen på arbeidet med å saldere budsjett 2010: a. b. 4. Kommunestyret ber økonomiutvalget legge opp og lede den politiske prosessen med fordeling av innstrammingen. Vedlegg: Regneark Budsjettregulering I 2009 Andre saksdok.: K sak 147/08 Økonomiplan K sak 1. budsjettregulering 2009 Bakgrunn: Foreløpige budsjettrammer for 2010 fremmes for kommunestyret til behandling i juni 2009 for å involvere både kommunestyret, hovedutvalgene og sektorer / virksomheter i de prioriteringer som må gjøres. Rådmannen har tatt utgangspunkt i inneværende økonomiplan, og innarbeidet de endringer fra 2009 til 2010 som følger av denne. I tillegg er signalene fra kommuneproposisjonen innarbeidet. Side 11 av 33

12 Sak 31/09 Andre grunnleggende forutsetninger er: Anslaget for skatt og rammetilskudd er basert på forutsetningene fra regjeringen i kommuneproposisjonen. Det er forutsatt at dagens lave rentenivå fortsetter i Etter budsjettregulering 1 er sektorenes rammer slik for 2009: Signaler fra Regjeringen: I kommuneproposisjonen uttrykker regjeringen vedrørende det økonomiske opplegget for kommunene og fylkeskommunene i 2010: Regjeringen legger opp til at realveksten i kommunesektorens samlede inntekter i 2010 skal være mellom 5 og 6 milliarder kroner, som tilsvarer 1,6 til 2,0 prosent. Kommuneopplegget for 2010 gir rom for fortsatt utbygging av det kommunale tjenestetilbudet. Kommunesektoren har fått et betydelig inntektsløft under denne regjeringen. Dette er et resultat av regjeringens prioritering av kommunesektoren i de årlige statsbudsjettene. Fra 2005 til 2009 anslås realveksten i kommunesektorens samlede inntekter til i underkant av 32 milliarder 2009-kroner, som utgjør 12 prosent for perioden som helhet. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig vekst på 2,9 prosent. Den reelle veksten i kommunesektorens frie inntekter i denne perioden anslås til vel 15 milliarder kroner. Side 12 av 33

13 Sak 31/09 Av veksten i samlede inntekter i 2010 legges det opp til at 4 milliarder kroner kommer som frie inntekter, jf. kapittel 3.2. Veksten i frie inntekter i 2010 kommer i tillegg til en samlet styrking av de frie inntektene i 2009 på 2,5 milliarder kroner sammenliknet med nivået i saldert budsjett for Samlet vekst i de frie inntektene for 2010 i forhold til saldert budsjett for 2009 er 6,5 milliarder kroner. Veksten i de frie inntektene i 2010 gir rom for en økning i midlene til øvrige riksveier som blir fylkesveier fra 1. januar 2010 på 1 milliard kroner, en styrking av skoletilbudet og det kommunale barnevernet, og en oppfølging av Omsorgsplan Den samlede inntektsveksten på 5 til 6 milliarder kroner som varsles for 2010, er regnet fra anslått inntektsnivå i revidert nasjonalbudsjett for 2009, som legges fram samtidig med denne proposisjonen. Dersom nivået på kommunesektorens inntekter i 2009 er endret i forhold til anslaget i revidert nasjonalbudsjett når statsbudsjettet legges fram i oktober, vil også inntektsveksten i 2010 kunne bli endret i forhold til det som nå varsles. Staten vil innenfor rammen av konsultasjonsordningen ha dialog med kommunesektoren om det økonomiske opplegget for kommunesektoren i Hittil i år har partene blant annet drøftet kommunesektorens økonomiske situasjon og økonomiske konsekvenser for kommunesektoren i 2010 knyttet til demografiske endringer. I tillegg er planlagte reformer, tiltak og andre enkeltsaker som berører kommunesektoren drøftet. Drøftingene skjer blant annet på bakgrunn av rapporter fra Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU). I tilknytning til framleggelsen av statsbudsjettet for 2010 vil partene drøfte prioriteringer av kommunesektorens oppgaver innenfor den foreslåtte inntektsrammen. I tabellene fra proposisjonen framkommer det en realvekst i frie inntekter på 9 millioner fra revidert statsbudsjett 2009 til 2010 for Alta kommune. Etter KS sin prognosemodell kan vi forvente ytterligere ca 0,8 mill i økte skatteinntekter. I vedtatt økonomiplan er det forutsatt en vekst i frie inntekter på 8 mill fra 2009 til Altså kan vi nå regne inn 5,5 mill mer i 2010 enn det som ligger i videreføring av vedtatt økonomiplan. De endelige rammene for frie inntekter kommer i statsbudsjettet, og vil være basert blant annet på folketall per De foreløpige rammene er basert på befolkningstall for Alta og landet fra Til tross for vekst i frie inntekter er de økonomiske utsiktene for Alta kommune, som for mange andre kommuner, fremdeles krevende. Økte behov i de store sektorene er betydelig høyere enn veksten i frie midler. Årsaken til at vi likevel kan finansiere ganske mange nye tiltak, er fallet i rentenivå. Men det lave rentenivået vi har i 2009, og kanskje i 2010 kan ikke forventes å vedvare. Mot slutten av planperioden er det derfor sannsynlig at de ca 15 millionene i rentebesparelse blir borte, og da har vi en omstillingsutfordring som er dobbelt så stor som den vi nå ser for oss for Rådmannen vil minne om at gjeldende økonomiplan forutsetter permanente innsparing ved vakanser på 6 millioner årlig i planperioden, og en eiendomsskatt på 47,85 millioner. Side 13 av 33

14 Sak 31/09 Om netto driftsresultat Det tekniske beregningsutvalg for kommunal- og fylkeskommunal økonomi legger til grunn at netto driftsresultat er den best tilgjengelige indikatoren på økonomisk balanse i kommunesektoren. Utvalget anbefaler at netto driftsresultat over tid bør ligge på om lag 3 % av driftsinntektene, slik at kommunesektoren kan sitte igjen med tilstrekkelige midler til egenfinansiering av investeringer. I Alta kommune har netto driftsresultat variert slik de siste årene: Alta kommune har i perioden hatt et gjennomsnittlig netto driftsresultat på 1,65 %. Det er bare i 2006 at vi har nådd det anbefalte minimum på 3 % Vedtatt økonomiplan gir et netto driftsresultat på 0,45 % i 2009 og 0,34 % i Hvis netto driftsresultat skal nå 3 % i 2010 må andelen av årets driftsinntekter som enten avsettes til fond eller brukes til å finansiere investeringer øke med ca 25 millioner, i tillegg til at vi må finne inndekning for de ca 18,5 millioner som ikke er finansiert. Rådmannens vurdering: Side 14 av 33

15 Sak 31/09 Hovedkilden til kommunens økonomiske ubalanse er nye behov både i Barn og unge, og i Helse og sosial, samt et ønske om å øke innsatsen til vedlikehold av både bygninger og veier. Disse behovene går langt ut over forventet vekst i ressurser til kommunen. For 2010 viser det vedlagte oppsettet at det mangler finansiering av ca 18,5 millioner, til tross for at en del innspill og behov som er meldt fra sektorene er strøket av rådmannen. For ikke å låse prioriteringsdebatten legger rådmannen ikke fram konkrete forslag til foreløpige rammer for den enkelte sektor for 2010, men viser de innspill og behov sektorene melder millioner i innstrammingsbehov er mye penger, men utgjør likevel bare ca 1,5 % av et antatt driftsvolum på ca 1,3 milliarder i Det er mulig å spare inn dette, men det vil kreve vedtak om reduksjon eller bortfall av konkrete tjenestetilbud og/ eller redusert kvalitet på kommunens tjenester. Kommunestyret inviteres til å gi styringssignaler for innretningen på arbeidet med å saldere budsjett Side 15 av 33

16 Sak 32/09 ARBEID OG ENTREPRENØRSKAP I ALTA Saksbehandler: Ommund Heggheim Arkiv: U00 &40 Arkivsaksnr.: 08/4881 Saksnr.: Utvalg Møtedato 32/09 Hovedutvalg for kultur og næring /09 Hovedutvalg for barn og unge / Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: 1. Kommunestyret viser til Prosjektplan Arbeid og entreprenørskap i Alta. Kommunestyret viser til sine prioriteringer og målsettinger om å styrke arbeid og entreprenørskap i kommunen. Kommunestyret ønsker derfor prosjektet realisert. 2. For å gjennomføre prosjektet tar kommunestyret til etterretning de kostnader som planlegges finansiert over de ordinære budsjetter. Som delfinansiering av de eksterne kostnader bevilger kommunestyret inntil kr fra Kraftfondet. Bevilgningen fordeles over prosjektperioden, 3 år. Rådmannen får fullmakt til å fordele bevilgningen over naturlige budsjettår. 3. Kommunestyret forutsetter en midtveis evaluering. Formannskapet gis fullmakt til å foreta denne evalueringen, og bestemme om prosjektet skal opphøre på grunn av manglende resultater eller om det skal sluttføres. Vedlegg: 1. Prosjektplan Arbeid og entreprenørskap i Alta 2. Tilsagnsbrev fra Innovasjon Norge, datert Tilsagnsbrev fra Finnmark fylkeskommune, datert Andre saksdok.: 1. En rekke arbeidsdokumenter, referater fra møter i arbeidet med prosjektplan og søknader knyttet til finansiering Bakgrunn: 1. ARBEID OG ENTREPRENØRSKAP I OVERORDNA PLANER Side 16 av 33

17 Sak 32/09 Økt fokus på arbeid og entreprenørskap har vært en visjon fra kommunestyret og andre politiske organ og administrative enheter i flere år: o Kommuneplanen Alta vil har flg visjon i pkt 2.1: Vi vil at Altasamfunnet skal være ledende innen entreprenørskap og nyskaping, og at dette skal gjennomsyre alle samfunnsledd.. o Rådmannens virksomhetsplan for 2009: I rådmannens satsingsområder i 2009 er Entreprenørskap og samfunnsplanlegging et av 3 satsingsområder. I tillegg er det i tiltaksdelen formulert slik: - Mål: I løpet av første halvår 2009 skal det være avklart om hovedprosjektet Arbeid og entreprenørskap i Alta er fullfinansiert og lar seg realisere. - Tiltak: Igangsette det 3-årige hovedprosjektet Arbeid og entreprenørskap med 2 pilotprosjekter og 24 ulike tiltak som omfatter skoleverk, næringsliv og offentlig virksomhet. Viser for øvrig til prosjektplanen s 4 som mer detaljert henviser til hvordan arbeid og entreprenørskap er nedfelt i kommunens overordna planverk. 2. KONKRETISERING. Det er alltid en utfordring å ta ned en visjon eller et mål til konkrete handlingspunkter. Prosjektplan Arbeid og entreprenørskap i Alta er et helhjertet forsøk på å konkretisere kommunens målsetting med at Altasamfunnet skal være ledende innen entreprenørskap og nyskaping. Dette materialiserer seg i et prosjekt med 2 pilotprosjekter beregnet på ungdomssatsing samt en rekke tiltak innenfor skole, utdanning, næringsliv og offentlig forvaltning. 2.1 Samarbeidsparter i prosjektplanen. Prosjektplanen er utarbeidet av et lokalt partnerskap bestående av Alta Næringsforening, Alta videregående skole, Høgskolen i Finnmark og Alta kommune i nært samarbeid med Ungt Entreprenørskap Finnmark, Qvann, NAV Alta, Inkubator Nord, Origo. Det er Alta kommune som står som prosjekteier. Fra Alta kommune har Barn og ungesektoren og Avdeling for samfunnsutvikling stått sentralt. Det forutsettes at de samme parter vil stå som partnerskap og samarbeidende instanser også i gjennomføringen 2.2 Generelt. Side 17 av 33

18 Sak 32/09 Dette prosjektet representerer unikt felles løft for å styrke entreprenørskapskulturen i Alta. Vi kjenner ikke til at det er gjennomført noen tilsvarende satsinger i lokalsamfunn rundt i landet for å styrke gründerkulturen og grunnlaget for bedriftsetableringer. I dette prosjektet har næringslivet, skolene og kommunen funnet områder hvor de kan jobbe i lag og samtidig styrke hverandres satsinger. Ambisjonen er at flere skal ha og realisere et ønske om å starte egen virksomhet fremfor å være ansatt. Mange av holdningene og verdiene som er viktige innen entreprenørskap, er også viktige for samfunnet som helhet. Initiativ, pågangsmot, kreativitet og handlekraft er viktig for å stimulere unge og voksne innen både privat og offentlig sektor til å se nye muligheter i fremtiden. Derfor er dette prosjektet ikke bare en isolert satsing på entreprenørskap, men en bred satsing for å styrke et lokalsamfunn. Prosjektet skal gå over tre år, og den vedlagte prosjektplanen inneholder en ganske detaljert beskrivelse av det første prosjektåret. De to neste årene vil bli konkretisert underveis. Dette sikrer en dynamisk prosjektutvikling, noe som er i tråd med intensjonene bak prosjektet. Programmene som Ungt Entreprenørskap tilbyr, vil bli gjennomført på alle skolenivå (Elevbedrift, Ungdomsbedrift og Studentbedrift). Disse programmene er innlemmet i prosjektet, og samarbeidet i prosjektet vil etter vår oppfatning styrke grunnlaget for at de pedagogisk tilrettelagte programmene skal lykkes. Det vil i tillegg bli økt oppmerksomhet rundt programmene i hele lokalsamfunnet. 2.3 Tiltak, aktiviteter og kostnader En detaljert beskrivelse av de ulike aktivitetene framgår av den vedlagte prosjektplanen. Det planlegges med noe høyere kostnader det første året enn de to påfølgende årene for å ta høyde for oppstartskostnader for prosjektets aktiviteter. Prosjektets aktiviteter og de budsjetterte kostnadene for det første året er listet opp nedenfor. Tiltak Kostnad Pilotprosjekt 1 Ungdomskultur og entreprenørskap Pilotprosjekt 2 - Entreprenørskap i ungdomsskolen Tiltak grunnskolen Tiltak i barnehager 0 Tiltak vgs Entreprenørskap som profil for Alta vgs 0 Utprøving av entreprenørskap som programfag Ungdomsbedrifter Koordinator Kompetanseheving for lærere ved Alta vgs Samarbeid med næringsliv og andre samfunnsaktører 0 Tiltak høgskolen Studentbedrifter Utvikling av et permanent konsept for satsingen "Kompetent etablering" og markedsføring av tilbudet Side 18 av 33

19 Sak 32/09 Utvikling av kurstilbud innen Samfunnsentreprenørskap Mentorpool 0 Tilrettelegging for entreprenørskap blant høgskolens ansatte 0 Tiltak næringslivet Nyskapingspris i Alta Bistand til rekruttering av mentorer og skolenes arbeid med entreprenørskap Økt satsing på strategisk eierskap Etablering av "kuvøsegrupper" Tiltak innen kommunen - utover grunnskolen Økonomisk støtte til etablering og nyskaping Prioritering av næringssaker i kommunal saksbehandling 0 Infrastruktur 0 Samspill kommune-næringsliv 0 Utviklingsavtaler 0 Andre tiltak i lokalsamfunnet Etablererskole for innvandrere Økt entreprenørskap blant kvinner Inkubatortilbud og samarbeid mellom inkubatoren og kompetansemiljøet Motivering, holdningsskapende arbeid og påvirkning Utvikling av modellen slik at den kan fungere som pilot for andre lokalsamfunn Evaluering, periodisk og årlig 0 Prosjektledelse Prosjektledelse Adm Diverse SUM Merknad: Summene refererer seg til behovet for ekstern finansiering. Der det står 0, vil det være kostnader, men tiltakene finansieres over de ordinære budsjetter. Økonomiske konsekvenser: 1. Finansieringsplan Prosjektet søkes finansiert slik: Side 19 av 33

20 Sak 32/09 2. Ekstern finansiering. Prosjektet er tilnærmet 100% finansiert mht til de eksterne parter: o o o Finnmark fylkeskommune har vært meget positive til prosjektet: Kr tildelt som tilskudd til ekstern finansiering. (RUP-midler) Dette var 100% av omsøkt beløp. Fylkeskommunen har finansiert alle 3 årene som omsøkt. Alta videregående skole går inn første året med kr dels via ordinære budsjetter. I tillegg har skoleier bevilget kr til prosjektet. Dette dekker alle 3 år. Innovasjon Norge har finansiert av en søknad på for første året. De vil være med på 2. og 3. året med flg. forbehold: Eventuell videre finansiering av 2. og 3. året vil ta utgangspunkt i resultatet av nettverksbyggingen år 1. Dette er stort sett standardvilkår fra IN. Høgskolen i Finnmark og NAV finansierer tiltakene over sine ordinære budsjetter. 3. Finansiering Alta kommune. Samlet sett skal Alta kommune finansiere 4 mill over 3 år. Rådmannen fremmer flg. plan til finansiering av kommunens kostnader: Barn og unge - over ordinært budsjett ASU: o o Ordnært budsjett Fondsmidler År 1 År 2 År Sum Side 20 av 33 Merknader: Årene for gjennomføring av prosjektene behøver ikke å falle sammen med budsjettårene. Det avhenger i stor grad når prosjektleder er på plass.

21 Sak 32/09 Rådmannen må derfor ha fullmakt til å fordele kostnadene og finansiering av aktuelle budsjettår, men dog innenfor den totale rammen. Vurdering: 1. Et prosjekt med utfordringer Rådmannen ser klart at dette er et prosjekt med utfordringer. Prosjektet er et samfunnsprosjekt med mange tiltak, stort omfang og har et langsiktig og vanskelig definert mål: Styrke entreprenørskapskulturen i Alta. Hele nasjonen snakker om økt entreprenørskap, Alta gjør det i overordna planer, men det er få eller ingen som har konkretisert dette i konkrete strategier og tiltak. Vi har derfor liten erfaring å bygge på, og kan ikke garantere et vellykka prosjekt. Vår styrke er at vi prøver. Det må og kunne sies at rekruttering av prosjektleder vil være avgjørende. Dennes evne til å motivere, samhandle og koordinere målsettinger og tiltak i altasamfunnet er viktig for å lykkes. 2. Skoleverket godt i gang En av grunnene til å være optimistisk til å få konkret resultater, er at skoleverket på alle 3 nivåer er godt i gang. De har brukt både planleggingsperioden og den nasjonale trenden til å satse på entreprenørskap til å etablere elevbedrifter, studentbedrifter, studieplaner, studietilbud. Dette gjelder både grunnskolen, videregående skole og høgskole. Skoleverket er i front på temaet og har tyvstartet. For å vise omfanget kan flg. tall fra inneværende skoleår illustre interessen: Antall elevbedrifter i grunnskolens ungdomstrinn: 29 Antall elevbedrifter ved Alta videregående skole: 22 Antall studentbedrifter ved Høgskolen i Finnmark: 1 3. Ungdom i fokus Prosjektet setter et spesielt fokus på entreprenørskap basert på ungdomskultur. Det er de to pilotprosjektene et eksempel på. Her ligger blant annet en ytterligere satsing på ungdomsmiljøene knyttet til Huset. Det er en målsetting å prøve å kommersialisere deres styrke særlig innenfor musikk.. 4. Midtveisevaluering. Side 21 av 33 Rådmannen er av den oppfatning at så store prosjekter burde vært evaluert av en ekstern part. Av økonomiske årsaker er det utelatt. Rådmannen vil derfor understreke at prosjekteier og prosjektledelse må ha jevnlige egenevaluering. Midtveis i prosjekt bør formannskapet ha en kort egenevaluering. Denne bør

22 Sak 32/09 danne grunnlaget for en beslutning om videreføring eller terminering av prosjektet. 5. Økonomi Rådmannen ser at dette er et prosjekt som krever en god del ressurser av både økonomisk og menneskelig art. Rådmannen anbefaler at prosjektet finansieres dels innenfor de ordinære budsjett og som en del av virksomhetenes naturlige oppgaver. Det anbefales videre at det øvrige finansieres fra Kraftfondet. Prosjektet ligger innenfor de retningslinjene som ligger til grunn for bevilgninger fra Kraftfondet. 6. Konklusjon. Rådmannen vil vise til at dette er et arbeid og tiltak som er en respons på høyt politisk prioritert tema. Rådmannen vil og peke på at dette er et prosjekt med usikkerhet og stor vanskelighetsgrad. Men dersom Alta også i framtida skal vektlegge vekst og utvikling, er det avgjørende at vi lykkes med å styrke vår entreprenørskapskultur. Dette prosjektet har en slik målsetting. Rådmannen anbefaler prosjektet vedtatt og igangsatt. Side 22 av 33

23 Sak 33/09 PLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET - REVIDERING 2009 Saksbehandler: Aase-Kristin H. Abrahamsen Arkiv: 144 Arkivsaksnr.: 08/3878 Saksnr.: Utvalg Møtedato 33/09 Hovedutvalg for barn og unge /09 Hovedutvalg for drift og miljø /09 Hovedutvalg for kultur og næring /09 Hovedutvalg for helse- og sosial / Planutvalget / Kommunestyret Innstilling: Med hjemmel i Plan- og bygningslovens 20-5 vedtar kommunestyret revideringen av handlingsdelen i Plan for idrett og fysisk aktivitet, , datert Vedlegg: 1. Tematisk kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Handlingsprogram fram til Datert Eget vedlegg. 2. Merknader fra Bossekop UL, datert Andre saksdok.: Dokumenter i mappe 08/3878 Vurdering: Bakgrunn: Det er et krav fra kultur- og kirkedepartementet om at alle kommunene må ha en tematisk kommunedelplan som grunnlag for tildeling av spillemidler til idretts-, nærmiljø- og friluftsanlegg. Planen skal revideres hvert 4. år med sluttbehandling i kommunestyret. Den kortsiktige delen med handlingsprogramment skal rulleres hvert år med sluttbehandling i planutvalget. Planen ble sist revidert Planutvalget vedtok i møte den oppstart av planarbeidet. På grunn av at innspillene til endring av handlingsprogrammet er vesentlig, blir planen revidert med sluttbehandling i kommunestyret. Planutvalget vedtok i møte den at forslag til revidering av planen skulle legges ut på offentlig ettersyn i 30 dager. Frist for tilbakemelding var 18. mai Høring/merknader: Forslag til plan ble lagt ut på kommunens hjemmeside, det ble annonsert i Altaposten, berørte parter, politiske partier og offentlig instanser fikk planen tilsendt.. Administrasjonen var på et styremøte i Alta idrettsråd og orienterte om planen og planprosessen. Side 23 av 33

24 Sak 33/09 Det kom inn innspill fra Alta idrettsråd, Fylkesmannen i Finnmark, Bossekop UL, Barn og unge sektoren, Tverrelvdalen IL. Innspillene og endringer er beskrevet i vedlagte plan. Bossekop UL har bedt særskilt om at dere merknad legges ved saken. Dette er gjort. Planen er utarbeidet ved et samarbeid mellom Kultur- og landbrukssektoren, Drift- og utbyggingssektoren, Barn- og unge sektoren, Helse- og sosialsektoren og Alta idrettsråd. Kultursektoren har hatt sekretariatet. Økonomiske konsekvenser: I vedtak der nye idrettsanlegg blir vedtatt bygd, må det legges inn en forutsetning om at driftsbudsjettet styrkes tilsvarende kostnaden for vedlikeholdet av de nye anleggene. Dette gjelder både Alta kommune og lag/foreninger som bygger anlegg. Kommunestyret har i møte den vedtatt følgende retningslinjer for kommunalt tilskudd til lag/foreninger som bygger idrettsanlegg: 1. Alta kommune yter 15 % tilskudd, inntil kr ,- pr. anleggsenhet ved bygging og rehabilitering av anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Søknader utover kr ,- avgjøres i hvert enkelt tilfelle av kommunestyret. Søkere kan ikke påregne tilskudd utover kr ,- pr. anleggsenhet. - Anlegg som består av flere ulike anleggsenheter skal, dersom totalsummen av 15% tilskuddet overskrider kr ,- behandles særskilt i kommunestyret. 2. Anleggsenheten må være med på prioritert liste i Tematisk kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet. 3. Det kommunale bidraget forutsetter at prosjektet er finansiert ved hjelp av spillemidler % av tilskuddet utbetales når 1. gangs utbetaling av spillemidlene foreligger og de øvrige 50 % av tilskuddet utbetales når sluttregnskapet for anleggsenheten er godkjent. Vurdering: Det at Alta har aktive idrettslag som bygger og rehabiliterer idrettanlegg gjør at vi generelt har bra anleggsdekning. Der presset er størst er på idrettshaller. Alta har et stort håndballmiljø, samtidig som for eksempel innebandy og turn er voksende idretter. I tillegg mangler Alta et stadionanlegg som vil bli godkjent til 1. divisjonsspill i årene fremover. Side 24 av 33

25 Sak 33/09 Anleggene for idretts- og friluftsliv er tatt inn i handlingsdelen på bakgrunn av innspill fra lag/foreninger og kommunens egne ønsker. Ved prioritering er det tatt hensyn til om anlegget er ferdig eller påbegynt. Det er forsøkt å ha en variasjon av anleggstyper og målgrupper. Noen små anlegg er tatt inn mellom store anlegg. I forhold til behovet får Finnmark for lite spillemidler å fordele. Det er i Finnmark flere store anlegg som nå er i posisjon for å få tildelt spillemidler, der i blant er 4 svømmehaller. De neste 5-6 årene vil derfor ventetiden for spillemidler i Finnmark øke. Anleggseiere som starter bygging av idrettsanlegg før spillemidlene er innvilget, må ta høyde for lang ventetid på spillemidlene. I de siste årene har Alta fått ca 20 % av sine søknader innvilget pr. år. Norsk Tipping sitt overskudd er forventet å bli mindre i årene fremover, slik at situasjonen kan bli verre. Side 25 av 33

26 Sak 34/09 TO HOVEDOPPTAK FOR INNTAK AV BARN I BARNEHAGER- KONSEKVENSER Saksbehandler: Tor Fredriksen Arkiv: A10 &00 Arkivsaksnr.: 09/904 Saksnr.: Utvalg Møtedato 13/09 Hovedutvalg for barn og unge /09 Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: Hovedutvalget for barn og unge vedtar å utsette iverksettelse av pkt. 15 Opptak av barn i Vedtekter for kommunale barnehager i Alta kommune til Praktisering av to barnehageopptak gjøres gjeldende f.o.m Søknadsfrist for 2. hovedopptak er 15. november. For å kunne tilby barnehageplass til de som får rett til en slik etter andre hovedopptak, må arbeidet med å opprette flere plasser påbegynnes snarest mulig. Administrasjonen bes utrede saken og legge frem forslag til løsning med tilhørende økonomiske beregninger. Vedlegg: 1. Notat To hovedopptak for inntak av barn i barnehager - konsekvenser Andre saksdok.: 1. HBU-SAK 13/09. Endringer av vedtekter for kommunale barnehager i Alta 2. Vedtekter for kommunale barnehager i Alta kommune Bakgrunn: Det vises til HBU-SAK 13/09 og notat av (vedlegg 1). Med bakgrunn i notat av ba hovedutvalget i møte om at saken blir lagt frem til fornyet behandling i møte 8. juni Administrasjonen innstiller på at vedtaket om praktisering av pkt. 15 i Vedtekter for kommunale barnehager i Alta kommune utsettes til Pkt. 15 i vedtektene omhandler to årlige hovedopptak. Frem til 2010 vil administrasjonen utrede nærmere konsekvensene av to hovedopptak og fremme forslag til løsning med tilhørende økonomiske beregninger. Side 26 av 33

27 Sak 35/09 TILSYN ALTA KOMMUNE Saksbehandler: Per Hindenes Arkiv: A20 &58 Arkivsaksnr.: 09/1361 Saksnr.: Utvalg Møtedato 35/09 Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: Hovedutvalg for Barn og unge tar den framlagte tilsynsrapport fra fylkesmannen i Finnmark til orientering. Vedlegg: Rapport fra tilsyn med Alta kommune fra fylkesmannen i Finnmark datert Andre saksdok.: Det vises til rapporten der det redegjøres for det dokumentgrunlag som fylkesmannen har hatt som grunnlag for tilsynet. Disse dokumentene kan framlegges. Bakgrunn: Barn og unge sektoren er satt til å forvalte flere tjenesteområder som er regulert gjennom nasjonalt lovverk så som: Opplæringslov Barnehagelov Barnevernslov Sosialtjenestelov Regional stat her fylkesmannen fører på vegne av nasjonalstaten tilsyn med at kommunene drives og tilbyr sine tjenester innenfor de retningslinjer som er fastsatt i lov og i medhold av lov. Tilsyn gjennomføres på mange områder i Barn og unge sektoren. Disse gjennomføres som regel ved at der varsles tilsyn og bes om at kommunen framlegger dokumentasjon før selve tilsynet finner sted. Tilsyn gjennomføres gjennom dokumentstudier, gjennom intervju med ansatte, med ledere og med brukere. Side 27 av 33

28 Sak 35/09 Tilsynet fra staten i denne runden var knyttet til bestemmelser i opplæringsloven. Det vises til tilsynsrapporten for nærmere redegjørelse. Høring/merknader: Vurdering: Statlige tilsyn innebærer at vi blir kikket i kortene, og slike tilsyn bidrar til å sette fokus på våre tjenester. Vi må vurdere og klargjøre at de tilbud vi gir våre innbyggere er i samsvar med lover og forskrifter, og vi må dokumentere at vi har systemer som ivaretar innbyggernes krav slik dette er nedfelt i lov. Slike tilsyn er bidragsytere i at vi utvikler tjenestene våre, og vi utvikler systemene som legges til grunn fra forvaltningen og i tjenesteproduksjonen. Slik bidrar tilsyn til at vi blir litt bedre. Det er gledelig at tilsyn gjennomføres uten at der gjøres merknader eller gis avvik til kommunen. Det innebærer at vi på de områder det er ført tilsyn på har gode system og gode måter der vi sikrer innbyggerne de tjenester de har krav på. Samtidig har de skoler som denne gangen deltok i tilsynet fått en erfaring med tilsyn og en bekreftelse på at skolene driver sin virksomhet i samsvar med lov og i samsvar med de retningslinjer som kommunen har fastsatt. Det er altså samsvar mellom kommunens system og de tjenester vi gir innbyggerne. Side 28 av 33

29 Sak 36/09 UTEKONTAKT I ALTA Saksbehandler: Per Hindenes Arkiv: F45 Arkivsaksnr.: 09/1409 Saksnr.: Utvalg Møtedato 36/09 Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: 1. Hovedutvalg for barn og unge vedtar at det må etableres en utekontakt i Alta kommune som en del av barn og unge sektoren. 2. Stillingens organisasjonsmessige plassering vurderes nærmere med vekt på å sikre samhandling mellom ulike ungdomstiltak så som Ungdommens hus, Team sentrum i Barn og unge tjenesten og KomInn. 3. Hovedutvalg for barn og unge ber om at sektoren ved tildeling av rammer for 2010 styrkes med kr i lønnskostnader og kr i driftskostnader til sammen kr for å dekke kostnadene ved denne økning i bemanningen. Saksopplysninger. Vedlegg: Hjelp vi har en utekontakt. Rapport fra en virkelighetsnær praksis uten en etablert tjeneste i ryggen Dagens unge hva vet vi om dem? En kartlegging av ungdomsmiljøet i Alta Tilbakemelding på prosjektskisse fra Oslo kommunes rusmiddeletat Andre saksdok.: Bakgrunn: Det vises til orientering til Hovedutvalget for Barn og unge i møte 9.februar 2009 fra studentene som har gjennomført en ordning med utekontakter i Alta som ledd i sin studentpraksis. Rapporten fra studenetene Dagens unge hva vet om dem? følger som eget vedlegg. Videre vises det til rapport fra 2 ansatte ved Høgskolen i Finnmark og Siss Mari Solli, ansatt i fagstilling i Barn og unge tjenesten i Alta: Hjelp vi har en utekontakt Side 29 av 33

30 Sak 36/09 Rapportene redegjør for den ordning som ble gjennomført i Alta av studentene, og rapportene redegjør for en modelloppbygging av en utekontakt tjeneste i Alta kommune gjennom en kombinasjon der vi bruker studenter og egne ansatte. I rapporten Hjelp vi har en utekontakt skisseres det en modell med en tre-årig opptrappingsplan for etablering av en utekontaktordning i Alta kommune fundert på et samarbeid mellom høgskolens studenter og ansatte i Alta kommune. Trinn oppstart, utprøving. Dette er gjennomført. Trinn opptrapping, inkludering av relasjonelt arbeid Trinn etablering av system i kommune og høgskole Modellen har 3 faser og systemet beskrives fullt etablert i studieåret/skoleåret 2010/11. Trinn 1: Utprøving skoleåret 2008/09 er gjennomført med studenter og med Siss Mari Solli som Alta kommunes koordinator. Hva har ungdomskontakten gjort i fase 1? Studentene har vært ute i sentrumsområdene i Alta. De har gått oppsøkende patruljer, faste ruter i områder hvor ungdom befinner seg og til tider hvor de er der. Målet var i begynnelsen av perioden at ungdom skulle bli vant til å se ungdomskontaktene ute i bybildet og etter hvert at både ungdom og ungdomskontakter kunne ta kontakt med hverandre. Møtene med ungdom skjedde både i skolegården, på gata, på sentrene og på de etablerte tilbudene for ungdom i Alta: Huset og ungdomskafeen Kom-inn. Ungdomskontaktene besøkte skolene i Alta og informerte både lærere og elever om prosjektet og oppfordret til å ta kontakt. Ungdomskontakten har bidratt til å sette fokus på ungdommers oppvekstvilkår i Alta. Ulike tjenester i kommunen, lokalsamfunnet, politikere og foreldre har gjennom fremlegg for ulike beslutningsnivå, en rapport, en fagartikkel og flere oppslag i lokalavisen fått kunnskap om ungdomsmiljøer sett fra et oppsøkende ungdomskontakt - perspektiv. Trinn 2: Lokal organisering - Alta: Det etableres en utekontakt i Alta kommune. Utekontakten skal ha funksjoner som innebærer en oppsøkerrolle i forhold til ungdom og til andre parter som arbeider med ungdom. Side 30 av 33

31 Sak 36/09 I Alta kommune er det et tverrfaglig team som jobber spesielt med ungdom team sentrum. Stilling som oppsøker(e) kan knyttes til dette teamet. Det kan også vurderes andre tilknytningsformer. Alta kommune har etablert en ressursgruppe for ungdom som har som målsetting å forebygge rusproblemer blant ungdom. Gruppen er i dag sammensatt av representanter fra Huset, KomInn, PUT(psykiatrisk ungdomsteam) og Politiet i tillegg til representanter fra barn og unge- tjenesten; helsesøster og barneverntjenesten og en koordinator. Trinn 3: etablering av system i kommunen og ved høgskolen Tjenesten skal nå være etablert for å kunne drive oppsøkende virksomhet. Det inngås en forpliktende avtale mellom kommune og høgskole der kommunen forplikter seg til å ta imot 3-5 studenter og høgskolen forplikter seg til systematisk faglig veiledning og oppfølging gjennom hele året i 5 år. Høring/merknader: Vurdering: Alta er etablert som by, og på godt og ondt utvikles byen med ulike trekk for ungdomsmiljø. En stor del ungdom er knyttet til idrett og de frivillige organisasjonene. Vi har stor gruppe ungdom med tilhørighet til Ungdommens hus. Her vises det årsmelding fra sektoren der arbeid og aktiviteter knyttet til Ungdommens hus er beskrevet. En del ungdom er knyttet til KomInn der Alta kommune er inne med et økonomisk bidrag for å sikre driften av dette stedet. Utover etablerte tilbud ved Ungdommens hus og ved KomInn yter også Alta kommune driftstilskudd til fritids- og ungdomsformål. Disse tilbudene er etablert i nærmiljøene, og det ytes blant annet tilskudd til ungdomsklubber i Rafsbotn og i Talvik. Det er videre gitt tilskudd til fritidstilbud til flere skolekretser der foresatte står med ansvar for slike tilbud. I bybildet har vi gjennom studentenes prosjekt fått beskrevet ungdom i de sentrumsnære områdene. Mange av disse oppsøker de nye samlingsplassene fordi de har ærend der og finner byens sentrum som attraktive for sine formål. Det er altså ikke slik at all ungdom som er på sentrum er ungdom som ikke har rotfeste eller ting å ta seg til. Mange av ungdommene som er på sentrum har klare formål med sin tid på kjøpesentrene og på kafeene. Men vi finner også ungdom som ikke har tilstrekkelig forankring og som gjerne mangler viktige voksne i sine liv. For disse ungdommene vil en oppsøker eller en utekontakt tjeneste være svært Side 31 av 33