Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Bystyret /10 PRE-PILOT / FOLKEAVSTEMNING BLANT UNGDOMSSKOLENE I SANDNES

Transkript

1 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : : E: 010 : O. Vikse Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Bystyret /10 PRE-PILOT / FOLKEAVSTEMNING BLANT UNGDOMSSKOLENE I SANDNES Saken gjelder Sandnes kommune skal delta i forsøk med elektronisk stemmegivning ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i Forsøkskommunene skal, i samarbeid med e-valg 2011-prosjektet, være med på å utvikle og teste et nytt valgadministrativt system, som også vil inneholde løsningen for å stemme elektronisk. Samarbeidet omfatter arbeidet med å utvikle gode rutiner for innføring av systemet i kommunen. Saken legges frem for bystyret ettersom kommunen loven stiller krav om bystyrevedtak fra de involverte kommunene. Rådmannen planlegger nå pre-pilot / folkeavstemning som skal kjøres blant ungdomsskolene i Sandnes. Rådmannen vil gjennomføre en slik avstemning slik at vi kan få en realistisk test av systemet og rutinene. Bakgrunn for saken Bystyret vedtok 17. november 2009 at Sandnes kommune skal delta i forsøket med elektronisk stemmegivning ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i Lovhjemmel og organisering Avvikling av lokale rådgivende folkeavstemninger er innarbeidet praksis i det norske lokaldemokratiet, selv om slike folkeavstemninger ikke er lovregulerte. For å synliggjøre denne muligheten er det etablert en prinsippbestemmelse for lokale folkeavstemninger i kommuneloven 39 b. Det følger av loven at det er bystyret selv som bestemmer om det skal gjennomføres folkeavstemning. Valgloven har ingen bestemmelser som regulerer gjennomføringen av lokale folkeavstemninger. Det er valgmyndighetene i den enkelte kommune som er ansvarlige for gjennomføringen. Tema for avstemning Rådmannen utfordret skolene på forslag til felles tema for en pre-pilot/folkeavstemning. På bakgrunn av disse tilbakemeldingene planlegger rådmannen å gjennomføre avstemninger blant alle ungdomsskolene i Sandnes. Tema for avstemningen vil, som foreslått av skolene selv, bli ønsker du at kommunen skal bruke kommunale midler til etablering av park på Ruten? Temaet for avstemningen er valgt ut fra to hensyn. På den ene siden er temaet valgt fordi det engasjerer elevene og vil på den måten bidra til at flest mulig deltar i avstemningen og på den måten bidrar til en mer realistisk test av systemet og rutinene. På den annen side er kommunen tillagt et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning i planarbeid, herunder revisjon av kommuneplanen. I samsvar med fastsatt planprogram 3.4 legges det opp til at pre-pilot/folkeavstemningen vil inngå som en del av medvirkningsopplegget knyttet til kommuneplanen. Avstemningen kan gi viktige tilbakemelding til arbeidet med kommuneplanen og sentrumsplanen. Slik rådmannen ser det kan avstemningen i tillegg gå inn som en del av samfunnsfagundervisningen ved ungdomsskolene. Både med hensyn til muligheter og utfordringer knyttet til bruk av nye demokratiformer, til den konkrete sak og med hensyn til at elevene kan bli kjent med bruken av MIN-ID. Side 1 av 2

2 Stemmerett Elevene på 9. og 10. trinn er valgt ut til å delta i avstemningen på grunn krav om tilgang til MinID for å logge deg på e-valgsystemet. Ved hjelp av MinID får alle som har stemmerett til valget tilgang til valgets nettsider og kan avgi sin stemme der. Stemmerett ved avstemningen har alle elever i 9. og 10. trinn ved ungdomsskolene i Sandnes kommune. Tidspunkt Rådmannen vil gjennomføre et forsøk der elevene blant ungdomskolene i Sandnes kan stemme via Internett. Internettstemmegivning kommer i tillegg til det vanlige, papirbaserte valget. Det betyr at elevene selv kan bestemme om de vil stemme elektronisk eller om de vil stemme med vanlig papirstemmeseddel. Det vil kun være mulig å stemme elektronisk ved forhåndsstemmegivningen. Forhåndsstemmeperioden er fastsatt til tirsdag 2. til fredag 5. november 2010, mens valgdagen er fastsatt til mandag 8. november Gjennomføring Det vil være naturlig å ta utgangspunkt i valglovens bestemmelser og gjøre disse gjeldene så langt de passer. Forslag til VEDTAK: 1. I forbindelse med Sandnes kommunes deltakelse i forsøket med elektronisk stemmegivning ved kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 gjennomføres det folkeavstemning blant elevene på 9. og 10. trinn på ungdomsskolene i Sandnes. Tema for avstemningen er etablering av park på Ruten i tråd med det som er beskrevet i rådmannens saksfremstilling. RÅDMANNEN I SANDNES, Tore Sirnes rådmann Hans Kjetil Aas kommunaldirektør Side 2 av 2

3 Bystyret sak 105/10 vedlegg Notat Arkivkode : E: 010 Saksnr. : Til : Ungdomsskolene i Sandnes Fra : Ole von Erpecom Vikse Dato : 13. september 2010 Kopi : Notat om E-valg prosjektet Om e-valgprosjektet E-valg 2011-prosjektet vil ved valget i 2011 gjennomføre et forsøk der velgerne i ti kommuner kan stemme via Internett. Internettstemmegivning kommer i tillegg til det vanlige, papirbaserte valget. Det betyr at velgerne i forsøkskommunene selv kan bestemme om de vil stemme elektronisk eller om de vil stemme med vanlig papirstemmeseddel. Det vil kun være mulig å stemme elektronisk ved forhåndsstemmegivningen. I tilegg til å gjennomføre forsøk med stemmegivning via Internett, skal E-valg prosjektet utvikle og teste ut et nytt sentralt valgadministrativt datasystem til bruk i kommunene. Det skal gjennomføres forsøk med elektronisk stemmegivning i kommunene Bodø, Bremanger, Hammerfest, Mandal, Radøy, Re, Sandnes, Tynset, Vefsn, og Ålesund ved kommune- og fylkestingsvalget i Det betyr at velgerne i forsøkskommunene vil få anledning til å stemme hjemmefra via Internett ved neste lokalvalg, men de vil også ha anledning til å møte opp i valglokalet og stemme med vanlig papirstemmeseddel. Fram mot valget i 2011 skal E-valg 2011-prosjektet utvikle og teste ut et nytt sentralt valgadministrativt datasystem der løsningen for elektronisk stemmegivning er en del av systemet. Datasystemet skal bidra til å effektivisere valgarbeidet i kommunene og bidra til bedre informasjon til velgerne. Det nye valgadministrative datasystemet skal testes av forsøkskommunene i 2011, og er planlagt innført i alle kommunene i Norge ved senere valg. En fylkeskommune skal også delta i å teste det valgadministrative datasystemet. I arbeidet med å utvikle og teste et nytt valgadministrativt datasystem, samarbeider E-valg 2011-prosjektet med alle de elleve forsøkskommunene. Samarbeidet omfatter også arbeidet med å utvikle gode rutiner for innføring i kommunene, og sørge for opplæring av valgmedarbeidere i kommunene Forsøket med å stemme over Internett skal evalueres av eksterne forskningsmiljø. Erfaringene fra forsøket skal gi Stortinget et godt grunnlag for å vurdere om det skal legges til rette for at velgerne i hele landet skal få anledning til å stemme elektronisk og eventuelt tidsperspektivet for dette. Side 1 av 4

4 Demokrati og sikkerhet De demokratiske prinsippene er viktige for demokratiet vårt enten vi stemmer med papirstemmeseddel eller elektronisk. Gode sikkerhetsmekanismer og rutiner er nødvendig. Demokratiske prinsipper De demokratiske prinsippene er viktige for demokratiet vårt enten vi stemmer med papirstemmeseddel eller elektronisk. Disse prinsippene skal vi ta vare på. E-valgløsningen, sikkerhetsmekanismene, rutinene og regelverket som vil bli utviklet frem mot valget i 2011, vil ivareta de demokratiske prinsippene. I vurderingen om de demokratiske prinsippene blir ivaretatt godt nok, må man veie ulemper opp mot fordeler som at ulike velgergrupper får bedre tilgjengelighet til å stemme, for eksempel funksjonshemmede og velgere som oppholder seg i utlandet. Det er over 3,5 millioner stemmeberettigede her i landet, og det er krevende å sørge for at alle kan få utøve sin rett til å stemme. Adgangen til å stemme må derfor tilrettelegges på flere måter, og derfor ønsker Kommunal- og regionaldepartementet å gjennomføre et forsøk. Ti kommuner har sagt ja til å være med på dette forsøket. Departementet er opptatt av at beslutningen om innføring internettvalg for hele landet på sikt, skal tas på bakgrunn av forskningsresultater og reelle erfaringer, ikke antakelser. Forsøket skal følges tett av forskere. Resultatet fra forskningen skal gi Stortinget et beslutningsgrunnlag for å vurdere om internettvalg skal innføres på landsbasis ved senere valg. Hvordan ivareta våre demokratiske prinsipper? Hemmelig valg Prinsippet om hemmelig valg har flere dimensjoner. En dimensjon er at velgerne skal kunne stemme fritt og uten å være utsatt for utilbørlig påvirkning, det vil si uten å være utsatt for tvang eller press. En annen dimensjon er at stemmegivningen skal være hemmelig overfor myndighetene. Kravet til hemmelighold blir ivaretatt gjennom: En angrerett for velger, slik at den som stemmer elektronisk kan stemme om igjen så mange ganger vedkommende ønsker. En stemme avgitt i et valglokale vil alltid overstyre en stemme avgitt hjemmefra. En papirstemme vil alltid overstyre en elektronisk stemme. En sikker og pålitelig teknisk løsning, utformet slik at den for eksempel ikke avslører kopling mellom velger og stemme. En god identifiserings- og autentiseringsløsning (eid), basert på høyt sikkerhetsnivå. Elektronisk stemmegivning skal bare foregå i forhåndsstemmeperioden. Elektronisk stemmegivning skal bare være et supplement til stemmegivning i valglokalet. Disse elementene vil gjøre det tilnærmet umulig å bevise om en velger, som har vært utsatt for utilbørlig påvirkning, har stemt som befalt. Hemmelighold fra myndighetene blir ivaretatt gjennom kryptografiske protokoller. Kjøp og salg av stemmer Ordningen med angrerett, det vil si mulighet til å stemme på nytt ved elektronisk stemmegivning, vil også sikre oss mot kjøp og salg av elektroniske stemmer fordi en Side 2 av 4

5 potensiell kjøper aldri kan være sikker på at en elektronisk stemme faktisk blir tellende. En velger kan stemme elektronisk så mange ganger han/hun vil, og kan også gå til valglokalet for å stemme der. En stemme som er avgitt i et valglokale vil overstyre en stemme som er avgitt utenfor valglokalet, f.eks. hjemmefra. En papirstemme vil overstyre en elektronisk stemme. Erfaring fra tidligere valg, der forsøk på organisert kjøp av stemmer antas å ha vært forsøkt, viser at dette er risikabelt for potensielle kjøpere fordi nyhetsverdien av å avsløre juks med stemmer er høy. Kjøp og salg av stemmer er dessuten straffbart. Velgernes tillit Den norske valgordningen er i dag i stor grad basert på tillit fra velgerne. Denne tilliten er viktig å ivareta. Det skal vi gjøre ved blant annet å ha åpenhet rundt prosjektgjennomføringen og til selve e-valgløsningen. På tilsvarende måte som ved ordinært valg med papirstemmeseddel, skal gode rutiner, sammen med gode sikkerhetsmekanismer, bidra til å ivareta tilliten til e-valgløsningen. I tillegg til forskere, vil både nasjonale og internasjonale observatører bli invitert til å følge det norske forsøket. Kontroll ved opptelling av stemmer Lekmannskontrollen ved opptelling av papirstemmer blir i dag som oftest gjort av valgmedarbeidere i kommunene, selv om hvem som helst kan gjøre det. Papirstemmesedler blir kontrollert for om de kan godkjennes etter loven eller ikke, og de blir talt minst tre ganger. I virkeligheten har lekmannskontrollen lenge blitt supplert med at valgmedarbeidere med ekspertise på rutiner og regelverk deltar i kontrollen også ved papirvalg. Disse personene blir også viktig ved kontrollen rundt elektronisk stemmegivning. E-valgløsningen er basert på åpen kildekode. Det betyr at hvem som helst vil kunne laste ned programkoden til e-valgløsningen og kontrollere at den gjør det den skal. I realiteten vil ikke folk flest være i stand til å gjennomføre en slik kontroll, men personer med programmeringskompetanse vil kunne gjøre dette. Alle som ønsker har mulighet til å kontrollere systemet på forhånd, underveis og i ettertid. E-valgløsningen vil også gjøre det mulig for velgeren selv å kontrollere at stemmen har kommet frem. Dette skjer uten at myndighetene får tilgang til denne informasjonen. Vi bruker allerede i dag mye datateknologi ved gjennomføring av valg. De fleste av kommunene bruker administrative valgdatasystem. En del av disse kommunene har også skannere som teller stemmesedlene elektronisk. Maskinell telling av stemmesedler har redusert feil i opptellingen de senere årene. Sikkerhet Sikkerhet ved elektronisk stemmegivning via Internett er viktig. I tillegg til de best tilgjengelige sikkerhetsmekanismer, vil avansert kryptografi bli brukt i mange ledd i e- valgløsningen. Kommunal- og departementet samarbeider med ledende uavhengige sikkerhetsmiljøer ved NTNU og Universitetet i Bergen om sikkerhetsløsningen. Blant annet har departementet, i samarbeid med førsteamanuensis Kristian Gjøsteen ved NTNU og Scytl Secure Electronic Voting, utviklet en kryptografisk protokoll til bruk i e-valgløsningen. Protokollen blir testet og vurdert av ulike student- og tekniske miljøer. Kryptografi blir brukt i mange ledd i e-valgløsningen. Ved hjelp av kryptografi vil det blant annet være mulig for velgerne å kontrollere at stemmen har kommet riktig fram til Side 3 av 4

6 valgmyndighetenes lagringsserver. Dette skjer uten at myndighetene får tilgang til denne informasjonen. Alt dette sikrer også at departementet vil oppdage eventuelle forsøk på systematisk manipulasjon. Samtidig sikrer andre kryptografiske teknikker og rutiner at stemmen ikke på noe tidspunkt kan spores tilbake til velgeren. E-valgløsningen er basert på åpen kildekode. Åpen kildekode betyr at kildekoden til et dataprogram er gjort tilgjengelig for alle. Enkelt forklart er kildekoden til et program de instruksjonene som en datamaskin trenger for å kjøre programmet. Bruk av åpen kildekode i e-valgløsningen vil bidra til å sikre full åpenhet om systemet for elektronisk stemmegivning, og det gir alle som ønsker mulighet til å kontrollere systemet på forhånd, underveis og i ettertid. E-valgløsningens kildekode vil bli publisert når systemet er ferdigutviklet og testet, mest sannsynlig i januar På same måte som for det ordinære papirbaserte valget, vil det bli etablert betryggende rutiner rundt e-valggjennomføringen. Rutinene skal sikre kontroll med at opplysninger ikke kommer på avveie på noe stadium i prosessen, og at denne kontrollen foretas av flere personer samtidig. De som kontrollerer skal se at systemet er transparent og at det er sikkert. Velgere som vil stemme via Internett må identifisere seg ved å benytte en e-id (elektronisk ID). Mest sannsynlig vil MinID bli brukt som legitimeringsmetode for å stemme via Internett. Ved hjelp av e-id vil systemet kunne holde rede på hvem som har stemt og hvilke stemmer som skal telles. Side 4 av 4