Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 006/16 Formannskap /16 Bystyret Innbyggerinvolvering i forbindelse med kommunereformen.

Transkript

1 NARVIK KOMMUNE Rådmannens kontor LED Saksframlegg Arkivsak: 14/2616 Dokumentnr: 23 Arkivkode: K1-020, K3 - &23 Saksbeh: Monsen, Gro Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 006/16 Formannskap /16 Bystyret Innbyggerinvolvering i forbindelse med kommunereformen. Jeg viser til merknadene og vil foreslå følgende Rådmann gir ingen innstilling i denne saken da den betraktes utelukkende som et politisk valg Møtebehandling fra Formannskap FORM - behandling: Saksordfører: Tore Nysæter Morten Qvam, R, fremmet følgende forslag som følger saken: 1. Det gjennomføres folkeavstemning i Narvik kommune vedrørende sak Kommunereform som kommer opp i junimøtet i bystyret. 2. Valgstyret får myndighet til å jobbe videre med prosessen og gjennomføring av valget. 3. Det åpnes opp for at de som er fra og med 16 år får delta som stemmeberettigede. 4. Inndekning vil en komme tilbake til i kommende bystyre. Det ble tatt forbehold om å komme tilbake til realitetsbehandling av saken i bystyret. Votering: Morten Qvams forslag følger saken til bystyret uten realitetsbehandling. FORM-006/16 vedtak:

2 Rådmann gir ingen innstilling i denne saken da den betraktes utelukkende som et politisk valg Møtebehandling fra Bystyret BYST - behandling: Mona Nilsen fremmet på vegne av A, SV, R, V og FRP følgende forslag: 1. Det gjennomføres rådgivende folkeavstemming i Narvik kommune. Tekst på stemmeseddelen: I forbindelse med kommunereformen skal Stortinget behandle spørsmålet om kommunesammenslåing. I Ofoten har Narvik og Evenes inngått intensjonsavtale om sammenslåing. De øvrige kommunene skal behandle spørsmålet på et senere tidspunkt. 1. Skal Narvik kommune slå seg sammen med Evenes? 2. Hvis Narvik komune forhandler fram intensjonsavtale eller avtale med andre kommuner, bygd på ønske om en mer kraftfull region, støtter du sammenslåing med dem? 2. Valgdatoen settes til to dager. Søndag 22. mai. Åpningstid til Mandag 23. mai. Åpningstid Det benyttes 4 valgkretser. 4. Det åpnes opp for ambulerende stemmegivning for beboere ved institusjoner, hjemmeboende og andre med særskilte behov etter valgloven. 5. Valgloven legges til grunn så langt denne passer. 6. Bystyret vedtar å gi valgstyret i oppgave å gjennomføre den rådgivende folkeavstemming. 7. Inndekning på kr ,- tas fra disponering av tidligere års avsatte fond. 8. Valgstyret gis fullmakt til å redigere innledningen til spørsmålene på stemmeseddelen etter hva som er den faktiske situasjonen når teksten skal trykkes. Paul Rosenmeyer, H, fremmet føgende forslag: 1. Det gjennomføres ikke folkeavstemning i saken. 2. Kommunen iverksetter en prosess med høring/meningsmåling i saken, samt folkemøter. Dette for å sikre innbyggerinvolvering.

3 Votering Det ble votert alternativt mellom Mona Nilsens fellesforslag A, SV, R, MDG, KRF, V, FRP og forslaget fra Paul Rosenmeyer, H. Mona Nilsens fellesforslag ble vedtatt mot 11 stemmer som ble avgitt for forslaget fra Paul Rosenmeyer, H. BYST-015/16 vedtak: 1. Det gjennomføres rådgivende folkeavstemming i Narvik kommune. Tekst på stemmeseddelen: I forbindelse med kommunereformen skal Stortinget behandle spørsmålet om kommunesammenslåing. I Ofoten har Narvik og Evenes inngått intensjonsavtale om sammenslåing. De øvrige kommunene skal behandle spørsmålet på et senere tidspunkt. 1. Skal Narvik kommune slå seg sammen med Evenes? 2. Hvis Narvik komune forhandler fram intensjonsavtale eller avtale med andre kommuner, bygd på ønske om en mer kraftfull region, støtter du sammenslåing med dem? 2. Valgdatoen settes til to dager. Søndag 22. mai. Åpningstid til Mandag 23. mai. Åpningstid Det benyttes 4 valgkretser. 4. Det åpnes opp for ambulerende stemmegivning for beboere ved institusjoner, hjemmeboende og andre med særskilte behov etter valgloven. 5. Valgloven legges til grunn så langt denne passer. 6. Bystyret vedtar å gi valgstyret i oppgave å gjennomføre den rådgivende folkeavstemming. 7. Inndekning på kr ,- tas fra disponering av tidligere års avsatte fond. 8. Valgstyret gis fullmakt til å redigere innledningen til spørsmålene på stemmeseddelen etter hva som er den faktiske situasjonen når teksten skal trykkes. Rådmannen i Narvik, 11. februar 2016 Wenche Folberg

4 Saken oversendes formannskapet for behandling. Ordføreren i Narvik, 11. februar 2016 Rune Edvardsen SAKSUTREDNING : Innledning. Denne saken handler om hvor vidt Narvik kommune skal gjennomføre folkeavstemming i forbindelse med eventuell ny kommunestruktur. Styringsgruppen for kommunereformen har i sitt møte bedt rådmannen utrede muligheten for avvikling av folkeavstemming; herunder når og hvordan og å si hvilken betydning valgdeltakelsen vil ha for resultatet. Faktadel. Kommunal- og moderniseringsdepartementet la i mai 2014 fram Prop. 95 S ( ) Kommuneproposisjonen 2015, med en egen meldingsdel om kommunereformen. Målene for reformen er gode og likeverdige tjenester til innbyggerne, helhetlig og samordnet samfunnsutvikling, bærekraftige og økonomisk robuste kommuner og styrket lokaldemokrati. Regjeringens mål med kommunereformen: (Kilde: Kommunal- og moderniseringsdepartementet) 1) Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2) Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling 3) Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner 4) Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver Verdigrunnlaget for et godt lokaldemokrati er bygd over frihet, demokrati og effektivitet. (Stortingsmeld.33 ( ) Eit sterkt lokaldemokrati ). «Kommunesammenslåing er en alvorlig inngripen i det lokale demokratiet og kommunene har plikt til å høre på sine innbyggere. I denne sammenhengen er det viktig å vite at det finnes folkeavstemninger og såkalte innbyggerinitiativ». Regjeringen har satt en frist til 1. juli for kommunenes utredningsarbeid. Etter 1. juli skal fylkesmennene gjennomføre en vurdering av kommunenes konklusjoner og gi en anbefaling til regjeringen. Regjeringen har på det tidspunkt også lagt fram sin utredning om endringer i inntektssystemet og det er signalisert at dette kan ha betydning for kommuner som «velger å være små». Folkeavstemming og innbyggerundersøkelse: Gjeldende for både folkeavstemming og innbyggerundersøkelse er at de vil være rådgivende for bystyret. Lovhjemmel. Om kommunen ønsker å gjennomføre rådgivende folkeavstemming er det hjemlet i kommuneloven 39b nr.1: «Kommunestyret eller fylkestinget kan selv bestemme at det skal avholdes rådgivende lokale folkeavstemninger» Det omhandler det juridiske. Inndelingsloven 19 sier følgende: «kommunestyret bør innhente innbyggjarane sine synspunkt på forslag til grenseendring. Høyringa kan skje ved folkerøysting, opinionsundersking, spørjeundersøking, møte eller på annan måte». Denne gir en politisk begrunnelse. Om folkeavstemming. Folkeavstemming er en tradisjonelle måte å innhente innbyggernes syn på i en

5 kommunesammenslåing. Selv om myndigheten for å avgjøre sammenslåingsspørsmålet er lagt til kommunestyrene, har det vært mest vanlig med rådgivende folkeavstemming ved sammenslåing fordi spørsmålet er viktig for folk flest. Rådgivende folkeavstemming kan ikke være bindende. Kommuneloven er basert på det representative systemet, jf. kommuneloven 6 der det heter: «Kommunestyret og fylkestinget er de øverste kommunale og fylkeskommunale organer. De treffer vedtak på vegne av kommunen eller fylkeskommunen så langt ikke annet følger av lov eller delegasjonsvedtak». I representative demokrati er valg og folkeavstemming den viktigste formelle kommunikasjonskanalen mellom styrende og styrte. Norge har imidlertid ingen sterk tradisjon for å benytte folkeavstemming som demokratisk virkemiddel. Gjennom folkeavstemming har alle muligheter for å utrykke sin mening, men folkeavstemminger innebærer at det er klare valgalternativ. I spørsmål om kommunesammenslåinger er alternativet ja eller nei. Som grunnlag for å gjennomføre en folkeavstemming er det på forhånd viktig å gjennomføre en bred og inkluderende prosess der positive og negative sider ved ulike alternativer er belyst. Dette vil være en forutsetning for at innbyggerne skal kunne gjøre seg opp et veloverveid standpunkt. Folkeavstemminger kan være mindre egnet for å få fram meninger og bakgrunn for synspunkter samt styrken i disse. Ved lav valgdeltakelse kan det også reises spørsmål ved hvorvidt stemmeresultatet er representativt for innbyggernes syn. I slike tilfeller kan det være grunn til å stille seg spørsmål om hvilke synspunkter den store andelen som ikke stemte hadde. Var de positive, negative, usikre eller likegyldige? Det bør vurderes før en vedtar bruk av folkeavstemming om størrelsen på endringen og konsekvensen for Narvik kommune skal tillegges vekt. Det kan være at man ønsker folkeavstemming ved en stor endring, dvs. der hvor mange kommuner slår seg sammen, men at dette kan vurderes annerledes enn ved en mindre endring. Gjennomføring av folkeavstemming. Folkeavstemming er ikke omfattet av valgloven og det betyr at kommunen står fritt til hvordan den ønsker å gjennomføre avstemmingen. Likevel vil en anta at det er mest hensiktsmessig å følge valglovens bestemmelser så langt det lar seg gjøre. Det har noe med troverdighet å gjøre. Når det gjelder selve avviklingen av folkeavstemmingen er det en del utfordringer som må kommenteres. Det valgadministrative elektroniske system EVA er ikke tilrettelagt for folkeavstemminger og kan heller ikke benyttes til registreringer i elektronisk manntall slik vi gjør ved ordinære valg. Gjennomføringen vil i stor grad måtte skje manuelt og til en kostnad av bruk av ressurser. Resultatet må foreligge raskt etter stemmegivningen. Bruk av annet dataverktøy til gjennomføring lar seg ikke gjøre uten store kostnader med den sikkerheten rundt folkeavstemmingen som ethvert valg krever. Manntallet fra forrige valg kan ikke benyttes. Man søker da skatteetaten om å hente ut et manntall. Dersom skatteetaten gir tillatelse kan man kjøpe manntallet fra en leverandør. Man vil ha et skjæringspunkt for manntallets gyldighet. Det vil si at den dato man anskaffer manntallet er den dato manntallet gjelder for. Hvis for eksempel manntallet gjelder fra er det kun de som står oppført i manntallet som får stemme. Flytter du til kommunen fratas du muligheten til å stemme. Forhåndsstemming / fremmedstemmer. Det må tas et valg på om man ønsker å åpne for forhåndsstemmegivning i kommunen. Vi har også innbyggere som er bosatt i Narvik, men som bor i andre kommuner på grunn av bl.a. studier, jobb etc. Det vil være vanskelig for dem å kunne avgi stemme da vi ikke kan pålegge andre kommuner forhåndsstemmemottak. Løsningen må her være brevstemmer. Vi må sikre at våre «utenbys» innbyggere er de som de gir seg ut for å være (identifisering) og vi må kunne gå ut med samme informasjon og stemmesedler til våre «utenbys» som til de som oppholder seg i Narvik. I dette ligger det en risiko for redusert sikkerhet og dermed også legitimitet til selve folkeavstemmingen. Alternativ kan være og ikke åpne for brevstemmer for våre «utenbys» innbyggere. Det vil også gjelde forhåndsstemmemottak i egen kommune slik at ingen innbygger er mer eksklusive enn andre.

6 Valgkretser. I Narvik er det vedtatt 4 valgkretser. Det vil være mulig å bruke kun ett valglokale og supplere med antall dager og med lengre åpningstid. Valgresultatet. Kommuneloven baserer seg på prinsippet om at innbyggerne blir representert ved bystyret og andre folkevalgte organ og da kan ikke bystyret fraskrive seg sin lovpålagte plikt om å fatte vedtak på vegne av kommunen. Bystyret kan dermed ikke beslutte hvordan kommunen skal behandle utfallet av folkeavstemming. Behandling av resultatet blir derfor en del av dialogen mellom partiene og innbyggerne. Et av de utfordrende spørsmålene vil være hvordan man skal forholde seg til lav deltakelse og/eller tilnærmet likt resultat. Eks. 49 % sier ja og 51% sier nei og valgdeltakelsen er på 30 %. Tidsfaktor. Dersom en skal gjennomføre folkeavstemming må resultatet foreligg senest 15. mai. Skal vi rekke fristen for selve saken om kommunereformen må vi ha tid til saksforberedelse. Frist for å legge fram saken for ordfører er 25. mai. Da behandles saken i bystyrets siste møte for sommerferien, 16. juni. Det betyr at det må settes av betydelige ressurser til å forberede og gjennomføre folkeavstemming. En rådgivende folkeavstemming kan være mer krevende enn et kommune-, fylkes- og/eller Stortingsvalg. Ønsker man å gå videre med folkeavstemming foreslås det at valgstyret får myndighet til å jobbe videre med prosessen. Det vil være naturlig at valgstyret forestår eventuell gjennomføring av valget. Om innbyggerundersøkelse. Det er en politisk beslutning om at det skal gjennomføres både innbyggerundersøkelse og folkeavstemming eller bare en av delene. Departementet (KMD) har forhandlet fram en rammeavtale for kjøp av spørreundersøkelse og også utarbeidet et standard sett av spørsmål som kan brukes som et utgangspunkt for undersøkelsen. I tillegg måtte spørsmålene være lokalt tilknyttet, skreddersydd for vår kommune. Flere kommuner har gjennomført slik spørreundersøkelse og flere er i gang med tilsvarende. Gjennomføring av innbyggerundersøkelse. Innbyggerundersøkelse har en vesentlig mindre kostnad enn folkeavstemming. Det forutsettes at innbyggerundersøkelsen kjøpes og gjennomføres av leverandør. Det signeres en avtale som avgjør hva som skal inngå i en slik innbyggerundersøkelse. Det er enklere for innbyggerne å delta i en spørreundersøkelse og en slik undersøkelse vil kunne gi mer informasjon enn folkeavstemming. Her vil man få fram hvem som mener hva og hvorfor de mener det de gjør. Har kjønn, alder etc noe å si for hvordan du svarer og er det av interesse for kommunen å vite det? Samtidig må man være oppmerksom på at ved spørreundersøkelser kan det være en større fare for påvirkning som kan gi misvisende resultat. Flere kommuner, som har gjennomført denne, har vært kontaktet og de har utelukkende positiv erfaring. Spørreundersøkelser gjennomføres som telefonintervju. Leverandør presenterer undersøkelsens funn for bystyret, både resultatet og en ytterligere analyse av funnene. Det stilles formelle krav til en slik undersøkelse; utvalget skal være representativ. Alle skal ha lik mulighet til å være med. Det må gjøres et valg på om nedre grense skal være 16 eller 18 år. Tidsmessig er innbyggerundersøkelser mindre krevende. Det er tre faser; 1) Avtalefasen hvor en blir enige om form og innhold. Fase 2) Selve innhenting av data er satt til 10 dager. Fase 3) Rapportskriving og analyse av data settes til ca dager. Presentasjon av rapporten. Informasjon til innbyggerne vil være en del av avtalen. Det avhenger av størrelsen på kommunen og på hvilken måte gjennomføringen skjer. Kostnader. Folkeavstemming. Bystyret setter av ca. kr. 1 mill til gjennomføring av valg. Dette gjelder både kommune- og fylkestingsvalg og Stortingsvalg. Ekstern finansiering. Kommunene vil få dekket inntil kr til utgifter knyttet til informasjon og folkehøring, jf. inndelingslova 10. Kommunene kan selv avgjøre hvordan de vil høre innbyggerne.

7 Narvik kommune har i sitt budsjett ikke satt av økonomiske midler til dette formålet. Det er vanskelig å si noe eksakt om kostnadene ved en slik folkeavstemming. Det vil være variasjoner i forhold til hvilket nivå folkeavstemmingen legges på. Noen kommuner gjennomførte folkeavstemming i tilknytting til kommune- og fylkestingsvalget i høst og det er antydet en kostnad på ca. kr ,-. Denne muligheten har vi ikke nå og således må dette betraktes som et selvstendig valg. Innbyggerundersøkelse. Avhengig av undersøkelsens omfang og kommunens størrelse vil kostnadene ligge et sted mellom kr og Disse tallene er hentet fra noen kommuner som har gjennomført en slik undersøkelse. Et regionrådsområde har gjennomført en slik undersøkelse for 8 kommuner der kostnaden ligger på til sammen ca. kr ,- Med dette som bakteppe og de forbehold som ligger i nevnte tall, vil det etter all sannsynlighet være mulig å gjennomføre en innbyggerundersøkelse for Narvik kommune innenfor ekstern finansiering. Rådmannens vurdering: Rådmann har ingen formening om det skal gjennomføres en folkeavstemming og-/eller innbyggerundersøkelse tilknyttet kommunereformen. Det anses som et politisk valg. Rådmann har i midlertid forsøkt å belyse noen av utfordringene ved å gjennomføre folkeavstemming og innbyggerundersøkelse. Når det gjelder folkeavstemming og-/innbyggerundersøkelse vil kommunen stå fritt til gjennomføringen og summen vil i stor grad avhenge av hvilke ordninger man velger ved en folkeavstemming (dager, valglokaler, forhånds- og fremmedstemmer (brevstemmer) etc). Uansett vil en rekke ressurser internt i kommunen måtte tas ut av sitt ordinære virke for å gjennomføre valg og opptelling. Ønsker man å gå for en folkeavstemming må man finne økonomisk dekning utover den eksterne finansieringen på kr fra staten. Ønsker man å gjennomføre en innbyggerundersøkelse vil en mest sannsynlig kunne gjennomføre den innenfor ekstern finansiering. Innstilling. Rådmann gir ingen innstilling i denne saken da den betraktes utelukkende som et politisk valg.