Veileder til e valgsforskriften

Transkript

1 Veileder til e valgsforskriften Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 Forsøk elektronisk stemmegivning Forsøk elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen Forsøk ny stemmeseddel Innhold 1. Innledning Overordnede prinsipper for forsøket med elektronisk stemmegivning Om det elektroniske manntallet Valgkort Stemmesedlene... 6 e-stemmesedler... 6 Papirstemmesedler Tidspunktet for elektronisk stemmegivning Retten til å stemme flere ganger... 7 Hemmelig valg Fremgangsmåten ved elektronisk stemmegivning Valgtingsstemmegivningen elektronisk avkryssing i manntallet Godkjenning av stemmer... 8 Godkjenning av p-stemmer (forhåndsstemmer)... 8 Godkjenning av e-stemmer (forhåndsstemmer)... 8 Godkjenning av valgtingsstemmer Klargjøring av foreløpig resultat og endelig opptelling av e-stemmer... 9 Klargjøring av foreløpig resultat... 9 Innrapportering av foreløpig opptellingsresultat til SSB Endelig opptelling e-stemmer Innrapportering av endelig opptellingsresultat til SSB Opptelling av p-stemmer Særlig om fylkeskommuner som mottar elektroniske stemmer til fylkestingsvalget Protokollering Beredskapssituasjon inntreffer... 11

2 1. Innledning Dette er en veileder til e-valgsforskriften til ovennevnte forsøk ved valget i Her vil e- valgsforskriften og forholdet til annen valglovgivning og rutiner for gjennomføring av valg omtales og kommenteres. Veilederen vil ha størst fokus på forsøket med elektronisk stemmegivning. Formålet med forsøkene er å legge til rette for at velgere i forsøkskommunene skal kunne avgi forhåndsstemme elektronisk over Internett ved valget i På valgdagen skal det også benyttes elektronisk manntallsavkryssing, i stedet for avkryssing med penn på papir. Forsøkene vil bli grundig evaluert. Det er videre utviklet en ny type stemmeseddel, som skal prøves ut i de samme forsøkskommunene. Stemmeseddelen er universelt utformet, og har to falser i stedet for en. Ved evalueringen av stemmeseddelen vil en vurdere både om velgerne forstår hvordan seddelen skal brettes riktig vei, og hvordan valgmedarbeiderne opplever bruken av seddelen under valggjennomføringen. Hvor forsøk skal gjennomføres Ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2011 skal Bodø, Bremanger, Hammerfest, Mandal, Radøy, Re, Sandnes, Tynset, Vefsn, og Ålesund kommuner delta i forsøk med elektronisk stemmegivning. De samme kommunene deltar i forsøk med elektronisk avkryssing i manntallet valgdagen og forsøk med utprøving av ny stemmeseddel. Det er kun velgere som er manntallsført i disse kommunene, og dermed registrert i manntallet i systemet, som har anledning til å stemme elektronisk. Velgere i disse kommunene kan avgi forhåndsstemme elektronisk via Internett, utenfor valglokalene. Velgere som er manntallsført i øvrige kommuner kan ikke avgi stemme elektronisk, men de kan selvsagt avgi forhåndsstemme på papir også i de kommunene som er med i forsøket. Kommunene Hammerfest, Mandal, Re og Ålesund deltar både i forsøket med elektronisk stemmegivning og i forsøket med nedsatt stemmerettsalder i Det er utarbeidet en egen forskrift og veileder til dette forsøket, se valg.no. Hva forsøket går ut på Elektronisk stemmegivning kommer i tillegg til det vanlige, papirbaserte valget. Det betyr at velgerne i forsøkskommunene selv kan bestemme om de vil stemme elektronisk eller om de vil stemme med vanlig papirstemmeseddel. Det vil kun være mulig å stemme elektronisk ved forhåndsstemmegivningen, ikke på valgdagen(e). De ti forsøkskommunene skal, i samarbeid med e-valg 2011-prosjektet, være med på å utvikle og teste et nytt valgadministrativt system, som også vil inneholde løsningen for å stemme elektronisk. Samarbeidet omfatter også arbeidet med å utvikle gode rutiner for innføring av systemet i kommunene, og sørge for opplæring av valgmedarbeidere.

3 Forholdet til valgloven Etter valgloven 15-1 har departementet myndighet til å godkjenne forsøk med andre måter å gjennomføre valg på enn det som følger av valgloven. Når det besluttes forsøk, skal det utarbeides regler til erstatning for de reglene det gjøres unntak for i forsøket. Slike regler fastsettes formelt i forskrift. Kommunal- og regionaldepartementet fastsatte 31. mars 2011, med hjemmel i valgloven 15-1, forskrift om forsøk med elektronisk stemmegivning under forhåndsstemmegivningen, elektronisk avkryssing i manntallet på valgtinget og bruk av ny stemmeseddel ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2011 i utvalgte kommuner. Forskriften ble kunngjort 7. april 2011 i Norsk Lovtidende avdeling II. Forskriften vil i det følgende bli omtalt som e- valgsforskriften. E-valgsforskriften regulerer hvilke regler som gjelder ved forsøkene. Det er imidlertid viktig å huske på at ved samtlige forsøk vil bestemmelsene både i valgloven og i valgforskriften gjelde tilsvarende, med mindre det i e-valgsforskriften er gjort unntak fra noen av bestemmelsene, jf. 3. Dette innebærer at e-valgsforskriften ikke kan leses isolert. I noen tilfeller har det vært nødvendig å legge til bestemmelser i e-valgsforskriften, som altså ikke er regulert i valglov eller valgforskrift. Kapitteloverskrifter og paragrafer i e-valgsforskriften følger stort sett samme system som valgloven. Forholdet til annet regelverk I Europarådet er det utviklet en rekommandasjon med retningslinjer for elektronisk stemmegivning. Departementet har besluttet å legge disse retningslinjene til grunn i forsøket. Bestemmelsene om dette er inntatt i e-valgsforskriften 27 (5) (7). Rekommandasjonen inneholder krav om juridiske, operasjonelle og tekniske standarder. Disse kravene er for det meste formulert på overordnet nivå. Rekommandasjonen er et sett anbefalinger, som sier noe om hvilke prinsipper som bør legges til grunn når elektronisk stemmegivning prøves ut. Disse prinsippene bygger på internasjonale valgstandarder nedfelt i ulike internasjonale konvensjoner. I dette forsøket er det bestemt at rekommandasjonens bestemmelser gjelder, uten at disse er gjentatt særskilt i e-valgsforskriften. Det er gjort enkelte unntak fra rekommandasjonen i tilfeller hvor kravene anses ivaretatt på annen måte enn hva rekommandasjonen foreskriver, og i tilfeller hvor rekommandasjonen omtaler forhold som faller helt utenfor rammene for dette forsøket. Rekommandasjonens engelske utgave har forrang ved tolkningstvil om innholdet. Begge er tilgjengelig elektronisk på valg.no. 2. Overordnede prinsipper for forsøket med elektronisk stemmegivning Grunnprinsippene i valgloven 1-1 gjelder også for forsøket med gjennomføring av elektronisk stemmegivning. Disse er det ikke anledning til å gjøre unntak fra i forsøk. Valget skal være fritt, direkte og hemmelig. For å sikre dette er det derfor nødvendig å legge følgende prinsipper til grunn i forsøket, jf. 5:

4 Elektronisk stemmegivning er et supplement til stemmegivning med stemmesedler av papir. Dette betyr at ingen velgere må stemme over Internett. Velgere som ønsker det kan stemme i et valglokale på ordinær måte. Alle forsøkskommunene vil tilrettelegge for stemmegivning i valglokaler, både under forhåndsstemmegivningen og på valgtinget. Velgere som har avgitt elektronisk stemme skal kunne stemme flere ganger, likevel slik at det kun er én stemme som godkjennes, jf. 17. Dette prinsippet skal bidra til å ivareta kravene til at stemme avgis uten utilbørlig påvirkning og tvang. Det skal brukes en identifiserings- og autentiseringsløsning for pålogging til e- valgsystemet på minimum sikkerhetsnivå 3. Identifiserings- og autentiseringsløsningen innebærer at velgeren må tilkjennegi seg for systemet ved bruk av MinID, og at systemet aksepterer at velgeren har identifisert seg på en riktig måte. Ved elektronisk stemmegivning tilsvarer denne ordningen legitimasjonsplikten og manntallskontrollen i valglokalet. Velger skal etter endt stemmegivning motta en tekstmelding på mobiltelefon som inneholder returkode og opplysning om antall endringer på stemmeseddelen. Returkoden består av tall og kan brukes til å kontrollere mot valgkortet at den elektroniske stemmegivningen har kommet frem til den elektroniske valgurnen korrekt og uendret. Meldingen skal genereres automatisk av systemet uten at systemet har kjennskap til kodens betydning. Utenforstående, systemet og valgmyndighetene skal ikke ha mulighet til å få kunnskap om hva den enkelte velger har stemt. Denne regelen skal sikre at koplingen mellom velger og vedkommendes stemmegivning er og forblir hemmelig. Det skal heller ikke være mulig for utenforstående, systemet og valgmyndighetene å endre en velgers stemmegivning uten at dette kan oppdages. I e-valgsystemet skal valglistene presenteres for velgerne i tilfeldig rekkefølge. Dette innebærer at partiene i oversikten på skjermbildet som vises når velger skal stemme, vil komme i ulik rekkefølge om man logger seg inn flere ganger. Dette gjøres for å sikre at plasseringen av partiene på skjermbildet ikke skal kunne ha innvirkning på hva velgerne stemmer. Informasjon om hvordan e-valgsystemet virker skal gjøres offentlig kjent. Denne informasjonen legges løpende ut på nettsiden Departementet skal sørge for at velgerne, før ordinær forhåndsstemmeperiode starter, gis anledning til å øve på hvordan man avgir en stemme elektronisk. Departementet vil opprette en nettside, hvor velgerne i forsøkskommunene kan prøve ut hvordan man går fram når en skal stemme elektronisk. 3. Om det elektroniske manntallet Det skal utarbeides et elektronisk manntall til bruk ved elektronisk stemmegivning og på valgdagen(e). Manntallet skal bygges opp kretsvis. Det elektroniske manntallet skal ha samme innhold som et manntall i papirform i øvrige kommuner. På valgdagen skal det krysses av direkte i det elektroniske manntallet.

5 Det elektroniske manntallet skal kun benyttes til avkryssing, det skal ikke legges ut til ettersyn elektronisk. Velgere i forsøkskommunene kan logge seg på MinID-portalen og kontrollere egen manntallsoppføring. Dersom det oppstår problemer med det elektroniske manntallet valgdagen, skal særskilte prosedyrer følges, se omtale i kapittel Valgkort Bestemmelsene om valgkort er regulert i valgforskriften kap. 2. Bestemmelsene gjelder fullt ut ved gjennomføringen av forsøket med elektronisk stemmegivning, likevel slik at det er departementet som forestår utforming, produksjon og utsendelse av valgkort. Dette betyr at valgstyrene i forsøkskommunene ikke skal sende ut valgkort til velgerne, da dette gjøres av departementet. I tillegg til ordinær informasjon, skal valgkortene inneholde et sett med returkoder, som innebærer at velgeren kan kontrollere at den elektroniske stemmegivningen er mottatt korrekt og uendret. Returkoden velgeren vil motta etter å ha avgitt elektronisk stemme inneholder et firesifret tall som bekrefter hvilket parti velgeren har stemt på. Det vil ikke fremgå direkte av koden hva velgeren har stemt. Velger må sammenligne koden med kodene trykket på valgkortet. Ved kommunestyrevalget vil velgeren i tillegg til partibekreftelsen, motta informasjon om antall personstemmer som er avgitt og antall personstemmer fra andre lister (slengere). Ved fylkestingsvalget vil velgeren i tillegg til partibekreftelsen, motta informasjon om antall personstemmer som er avgitt. Velgeren vil med andre ord ikke få bekreftet hvilke endringer som er gjort, men kun antall endringer. Returkodene som trykkes på valgkortet genereres av systemet automatisk. Kodene er ulike og ikke identifiserbare for andre enn velgeren. Kodene blir destruert i systemet etter trykking av valgkort. Enkelte velgere vil av ulike grunner ikke få tilsendt valgkort. Dette kan for eksempel skyldes forhold ved postgangen, eller at velgeren innføres i manntallet ved oppdatering etter 9. juli, slik at vedkommende ikke er en del av manntallet som legges til grunn for produksjonen av valgkort. I slike tilfeller kan ikke velgeren kontrollere stemmegivningen mot valgkortet, men det er viktig å presisere at alle velgere som er innført i manntallet kan avgi stemme, også om de ikke har mottatt valgkort. Av valgloven 2-3 (3) fremgår det at valgstyret skal sørge for at det blir sendt ut valgkort til alle stemmeberettigede som er innført i manntallet i kommunen, og som har bostedsadresse innenriks. Stemmeberettigede som er innført i manntallet i en av forsøkskommunene, og som oppholder seg i på Jan Mayen, Svalbard og utenriks skal også motta valgkort, forutsatt at postadressen er registrert i det sentrale folkeregisteret. Begrunnelsen for denne ordningen er at også disse velgerne skal kunne kontrollere egen elektronisk stemmegivning mot returkodene på valgkortet. Departementet forestår også utsendelse av valgkort til denne gruppen, jf. e- valgsforskriften 7.

6 5. Stemmesedlene e stemmesedler Valgforskriften 19 og 19a har bestemmelser om hvordan stemmesedlene skal utformes. I forsøkskommunene vil velgerne ved den elektroniske stemmegivningen benytte en elektronisk stemmeseddel, som fremkommer på eget skjermbilde i systemet. Forsøkskommunene skal selv legge inn de elektroniske valglistene i systemet. Departementet legger de godkjente listene for fylkestingsvalget inn i systemet. Forhold som knytter seg til utarbeidelse av elektroniske stemmesedler er omtalt i e-valgsforskriften 10. De elektroniske stemmesedlene skal bygge på prinsippene for ordinære stemmesedler, men med den tilpasningen som er nødvendig for at seddelen skal vises elektronisk, jf. e- valgsforskriften 11. Partier/lister har etter valgforskriften 21 rett til å få papirstemmesedler. Denne retten gjelder av åpenbare grunner ikke de elektroniske stemmesedlene, jf. e-valgsforskriften 12. Papirstemmesedler Ved stemmegivningen i valglokalene skal samtlige forsøkskommuner og Møre og Romsdal fylkeskommune, jf. e-valgsforskriften 13, prøve ut en stemmeseddel med farget bakside og med to falser, som skal brettes. Dette betyr at velgere i Ålesund vil benytte de nye stemmesedlene både ved kommunestyrevalget og fylkestingsvalget, mens velgere i de øvrige kommunene i fylket kun vil benytte den tofalsede stemmeseddelen til fylkestingsvalget. Ved valget i Bodø, Bremanger, Hammerfest, Mandal, Radøy, Re, Sandnes, Tynset og Vefsn er situasjonen at velgerne skal benytte den tofalsede stemmeseddelen til kommunestyrevalget, mens det benyttes ordinær stemmeseddel, jf. valgforskriften 19 til fylkestingsvalget. 6. Tidspunktet for elektronisk stemmegivning Velgere som ønsker det kan avgi stemme elektronisk over Internett (ukontrollerte omgivelser) ved å logge seg på e-valgsystemet fra 10. august kl til og med utgangen av fredag 9. september. Dette innebærer at det ikke er adgang til å stemme elektronisk på valgtinget. Velgere som oppholder seg på Svalbard, Jan Mayen og utenriks kan heller ikke stemme elektronisk i perioden 1. juli og frem til 10. august. De av disse velgere som ønsker å avgi forhåndsstemme i denne perioden må oppsøke stemmemottaker på vanlig måte, jf. valgloven 8-3. Det er heller ikke adgang til å avgi elektronisk stemme i tidligstemmeperioden innenriks. Den elektroniske forhåndsstemmegivningen stenges på det tidspunkt som er fastsatt, dvs. innen utgangen av fredag 9. september. Velgere som er logget på systemet på det tidspunktet stemmegivningen skal avsluttes varsles om at stemmegivningen må avsluttes innen ti minutter. Velgere som ikke har avsluttet stemmegivningen innen utløpet av disse ti minuttene, skal tydelig varsles om at det ikke lenger er adgang til å forhåndsstemme og at forhåndsstemmegivningen ikke er registrert. Velgeren skal henvises til å stemme på valgtinget.

7 7. Retten til å stemme flere ganger Hemmelig valg Prinsippet om hemmelig valg skal ivaretas også ved elektronisk stemmegivning. En dimensjon er at velgerne skal kunne stemme fritt og uten å være utsatt for utilbørlig påvirkning, tvang eller press. En annen dimensjon er at stemmegivningen skal være hemmelig overfor myndighetene. Kravet til hemmelighold blir ivaretatt gjennom: En mulighet for velger til å stemme flere ganger, elektronisk eller på papir, jf. e- valgsforskriften 5 (2). En stemme avgitt i et valglokale vil alltid overstyre en stemme avgitt over Internett. En papirstemme vil alltid overstyre en elektronisk stemme, jf. e-valgsforskriften 21 (3). Retten til å stemme flere ganger gjelder kun de som stemmer elektronisk. Dersom en velger i en forsøkskommune først stemmer på papir i et valglokale, så vil denne papirstemmen overstyre alle senere stemmer avgitt elektronisk. Dersom velgeren først stemmer elektronisk og deretter på papir i valglokalet, så er det stemmegivningen i valglokalet som skal godkjennes. (Dette forutsetter at papirstemmen er forskriftmessig og dermed godkjennes etter ordinære regler.) Dersom velgeren stemmer elektronisk flere ganger, så er det den siste elektroniske stemmen som blir godkjent. Det er ikke bare stemmer som er avgitt ved papirstemmeseddel under forhåndsstemmegivningen som overstyrer elektroniske stemmer. Også stemmer som er avgitt ved papirstemmeseddel på valgtinget overstyrer tidligere avgitte elektroniske stemmer. 8. Fremgangsmåten ved elektronisk stemmegivning For å kunne stemme via Internett trenger velgeren en datamaskin som er koblet til Internett og en mobiltelefon. I tillegg må velgeren være bruker av MinID og ha registrert eget mobiltelefonnummer der. Velgere som ikke har brukt MinID tidligere, må registrere seg før de skal stemme. Dette gjør velgeren ved å gå inn på Stemme kan avgis både på en hvilken som helst datamaskin, hjemmefra, på jobb, på offentlige kontorer, etc. Det vil ikke være mulig å stemme fra datamaskin i et valglokale. Velgeren skal stemme i enerom og usett. Det er velgeren selv som er ansvarlig for dette, jf. e- valgsforskriften 16 (1). Uttrykket enerom og usett, betyr ikke nødvendigvis at velgeren må være alene i rommet. Med uttrykket menes at det skal være et område rundt velgeren, som gjør at ikke andre enn velgeren selv kan se hva han eller hun stemmer. For at velgeren skal vite at stemmen er kommet frem og registrert riktig, vil velgeren motta en returkode på tekstmelding (sms) straks etter at vedkommende har stemt. Denne returkoden kan sammenlignes med koder på valgkortet som velgeren har fått tilsendt i posten. Hvis returkoden ikke er i samsvar med valgkortet, er det viktig at velgeren varsler

8 valgmyndighetene om dette. Det er opprettet en egen brukerstøttetelefon til dette formålet (tlf ). 9. Valgtingsstemmegivningen elektronisk avkryssing i manntallet På valgdagen skal alle velgere avgi stemme ved papirstemmeseddel. På valgdagen vil det enkelte stemmestyre krysse av velgerne i det elektroniske manntallet etter hvert som de avgir stemme. Stemmestyret skal krysse av i manntallet både for velgere som er manntallsført i valgkretsen og for velgere som er manntallsført i andre valgkretser i kommunene, såkalt fremmede stemmer. Velgere fra egen krets leverer den brettede stemmeseddelen til valgfunksjonæren som stempler denne med offisielt stempel. Valgfunksjonæren krysser av velgeren i det elektroniske manntallet etter kontroll av legitimasjon og eventuelt valgkort. Velgeren legger stemmeseddelen i urnen. Velgere som tilhører andre valgkretser følger samme prosedyre; etter stempling, legitimasjonskontroll og avkryssing i det elektroniske manntallet legger velgeren stemmeseddelen i en egen urne for fremmede stemmer. Stemmeseddelkonvolutt og særskilt omslag for fremmede stemmer skal ikke benyttes i forsøket. Urnene med fremmede stemmer skal fraktes uåpnet til valgstyret for opptelling. Stemmestyrene vil på denne måten til enhver tid ha tilgang til et oppdatert manntall for hele kommunen. Fremmede stemmegivninger vil da være ferdig prøvet og godkjent i valglokalet idet stemmen legges i urnen. Etterarbeidet med fremmede stemmer forenkles. 10. Godkjenning av stemmer Godkjenning av p stemmer (forhåndsstemmer) For forhåndsstemmene skjer godkjenningen på ordinær måte. For at resultatet fra den foreløpige elektroniske opptellingen skal bli mest mulig korrekt, er det viktig at flest mulig av forhåndsstemmene har vært gjennom prøving og godkjenning av selve stemmegivningen før denne opptellingen starter. Noen forhåndsstemmer skal legges til side for å telles etter kl 21, men også disse stemmene bør ha vært gjennom prøving og godkjenning på forhånd. En papirstemme er godkjent når velgeren er krysset av i manntallet, jf. valgloven Godkjenning av e stemmer (forhåndsstemmer) Godkjenning av stemmegivninger som avgis elektronisk skjer ikke i det velgeren avgir stemmen. Stemmene skal heller ikke, som for ordinære papirstemmer, godkjennes etter hvert som de kommer inn. Velger kan avgi flere stemmer elektronisk og velger kan avgi papirstemme. Det er bare papirstemmen som godkjennes, eller alternativt den sist avgitte elektroniske stemmen dersom velger ikke har stemt med papirstemme. Det er derfor fastsatt særskilt godkjenningsprosedyre for elektroniske stemmer. Når velger krysses av i manntallet er stemmen godkjent, jf. 21.

9 Godkjenning av valgtingsstemmer For velgere i egen valgkrets skjer godkjenningen på ordinær måte idet stemmen avgis, velgeren krysses av i manntallet og stemmen legges i urnen. I dette forsøket skal også velgere som tilhører en annen valgkrets i kommunen krysses av i manntallet idet stemmen avgis. Disse stemmene skal legges i en særskilt urne for fremmede stemmer. Dette betyr at antallet stemmer i særskilt omslag reduseres betydelig, og dermed er flere stemmegivninger endelig godkjent når valgtinget stenger. 11. Klargjøring av foreløpig resultat og endelig opptelling av e stemmer Klargjøring av foreløpig resultat Tidspunktet for klargjøringen Resultatet fra antall avgitte elektroniske stemmer skal offentliggjøres når valglokalene er stengt kl. 21. Dette er et foreløpig resultat. Før antallet offentliggjøres skal det foretas korrigeringer (klargjøring). Det samme må gjøres i forbindelse med endelig opptelling. Dette betyr at det skal gjennomføres en form for godkjenningsprosedyre på valgdagen. I e- valgsforskriften kalles denne prosedyren for klargjøring, jf. 22. Hensikten er å sortere ut flere stemmer fra samme velger, enten de er avgitt elektronisk eller på papir. Merk at denne godkjenningen formelt ikke er endelig, fordi den skjer på et tidspunkt der det ennå ikke er avklart om velger har avgitt godkjent papirstemme. For å kunne offentliggjøre et resultat etter kl. 21 valgkvelden, starter denne klargjøringsprosessen noe før. Eksakt tidspunkt er ikke bestemt, men klargjøring skal skje så nært opp til kl. 21 som praktisk mulig. Hvordan skjer klargjøringen Prosedyren for klargjøring av de elektroniske stemmene skjer elektronisk i systemet og inneholder følgende elementer: 1. Systemet korrigerer først for stemmer fra velger har fått godkjent papirstemme. Har velger avgitt papirstemme skal den godkjennes, dersom den fyller lovens krav. Er velger på dette tidspunkt krysset av i manntallet, har vedkommende fått godkjent en papirstemme, jf. 21 (3). Alle elektroniske stemmer fra denne velgeren skal i tilfelle annulleres. Har velger ikke fått godkjent en papirstemme på dette tidspunktet, skal sist avgitte elektroniske stemme tas med. 2. Systemet korrigerer deretter for flere elektroniske stemmer fra samme velger. Det er den sist avgitte elektroniske stemmen som skal godkjennes (avkryssing i manntallet skjer først ved endelig opptelling). Har velgeren avgitt flere elektroniske stemmer skal øvrige annulleres. 3. Foreløpig godkjente elektroniske stemmer skal deretter dekrypteres. Dekryptering skjer etter bestemmelsen i 8. Etter dekryptering må blanke stemmer skilles ut i egen kategori. Disse skal formelt forkastes.

10 De elektroniske stemmene kan ikke krysses av i manntallet på dette tidspunktet. De elektroniske godkjennes derfor midlertidig, det vil si inntil de kontrolleres mot samtlige stemmer i forbindelse med den endelige opptellingen. Resultatet av denne klargjøringen offentliggjøres som foreløpig antall avgitte elektroniske stemmer. Innrapportering av foreløpig opptellingsresultat til SSB Innrapportering av foreløpig opptelling av forhåndsstemmer: Antallet foreløpig godkjente elektroniske stemmer legges til øvrig resultat fra foreløpig opptelling av papirstemmer, og innrapporteres samlet til SSB valgkvelden. NB e-stemmer er bare foreløpig godkjent. Departementet sørger for offentliggjøring av særskilte data for de elektroniske stemmene. Endelig opptelling e stemmer Det er en forutsetning for den elektroniske stemmegivningen at alle kryss i manntallet er satt i det elektroniske manntallet før den endelige opptellingen av e-stemmene starter. Antallet elektroniske stemmer fra foreløpig opptelling er kun midlertidig godkjent. Dette fordi det ikke vil være tatt stilling til alle papirstemmer på tidspunktet for klargjøring, og fordi papirstemmer alltid vil gå foran e-stemmer. Enkelte papirstemmer fra forhåndsstemmegivningen og papirstemmer fra stemmegivningen valgdagen (etter at klargjøring startet), har ikke vært gjenstand for godkjenning. Det betyr at det i forbindelse med den endelige opptelling, må tas stilling til stemmegivninger som ligger på vent, jf 23 (2). Korrigeringer skal gjøres i henhold til regelverket for godkjenning av stemmegivninger. Det vil si at papirstemme godkjennes dersom slik er avgitt og den er i samsvar med krav for godkjenning. Dersom papirstemme ikke er avgitt, eller den som avgitt ikke kan godkjennes, skal sist avgitte elektroniske stemme godkjennes. Endelige korrigeringer etter denne prosessen gir resultatet av antall godkjente elektroniske stemmer totalt. I forbindelse med den endelige opptellingen registreres også rettinger på de godkjente elektroniske stemmene. Merk at dette gjelder både stemmer til kommunestyrevalget og stemmer til fylkestingsvalget, 23 (3). Antall godkjente elektroniske stemmer skal være identisk med antall kryss i manntallet for godkjente elektroniske stemmegivninger. Innrapportering av endelig opptellingsresultat til SSB Valgstyrene skal innrapportere sluttresultat for endelig opptelling til SSB. Dette sluttresultatet skal også inneholde de elektroniske stemmene. Antall rettinger innrapporteres ikke. 12. Opptelling av p stemmer Opptellingen skjer på ordinær måte etter valglovens bestemmelser. Alle stemmesedler som legges i urnen er godkjente stemmegivninger, og telles enten på stemmestedet eller sentralt. Stemmegivninger fra velgere manntallsført i en annen krets i kommunen legges i særskilt urne. Vær likevel oppmerksom på at fremmede stemmer mottatt på valgtinget, ikke skal telles ute på stemmestedene, men bringes til valgstyret for opptelling

11 der. Opptelling av disse stemmene skjer i forbindelse med den endelige tellingen, stemmene blandes med øvrige fremmede stemmer skanning. Antallet mottatte fremmede stemmer må likevel protokolleres og kontrolleres mot manntallet. 13. Særlig om fylkeskommuner som mottar elektroniske stemmer til fylkestingsvalget Følgende fylkeskommuner vil motta elektroniske stemmer avgitt til fylkestingsvalget fra én av kommunene i fylket: Møre og Romsdal, Hedmark, Vestfold, Vest-Adger, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Nordland og Finnmark. I kommuner som gjennomfører elektronisk stemmegivning skal resultatet fra opptelling av stemmene protokolleres, inklusive rettinger på stemmesedlene. Tallene som fremkommer i kommunens oppelling skal overføres fylkeskommunen elektronisk. Resultatet skal legges til grunn av fylkeskommunene, jf. 24 (4). Fylkeskommunene skal ikke, som ved papirstemmer, overprøve resultatet av denne opptellingen. De skal heller ikke telle stemmene på nytt. I protokollen for fylkesvalgstyret skal antall elektroniske stemmer legges til sluttresultatet for antall godkjente papirstemmer i den aktuelle kommunen, og protokolleres i tabellen for oversikt over totalt antall godkjente stemmer i kommunene. På samme måte skal antallet rettinger på elektroniske stemmer legges til rettinger gjort på papirstemmesedler. Det er ikke nødvendig å protokollere elektroniske stemmer særskilt i fylkesvalgstyrets protokoll. Overføringer av antall godkjente elektroniske stemmer skjer elektronisk inklusive alle rettinger som er foretatt. Fylkeskommunen må kontrollere at tallene stemmer overens med tall fra oversendt møteprotokoll. Valgoppgjør foretas på ordinær måte. Alle rettinger på stemmesedlene skal protokolleres. Innrapportering av korrigeringer ved fylkestingsvalget til SSB: Fylkeskommunene skal innrapportere sluttresultat etter ordinær kontroll til SSB. Inklusive elektroniske stemmer. 14. Protokollering Departementet fastsetter hva som skal protokolleres i kommuner som mottar elektroniske stemmer. Protokolleringen skjer automatisk via det nye valgadministrative systemet. Alle tall og resultater som kreves protokollert etter gjeldende ordinære stemmestyre- og valgstyreprotokoller, skal også protokollers i forsøkskommunene, jf. 25. I tillegg skal særskilte tall fra mottak, godkjenning og rettinger på elektroniske stemmesedler protokolleres. 15. Beredskapssituasjon inntreffer Dersom det på valgdagen oppstår strømbrudd eller kommunikasjonsbrudd til det elektroniske manntallet skal beredskapsrutinene som er nedfelt i forskriften 19 og 20 tre i kraft umiddelbart.

12 Det enkelte stemmestyre skal ikke foreta noen vurdering av hvor lang tid man antar kommunikasjons- eller strømbrudd vil vare, men iverksette mottak av alle stemmegivninger i beredskapsomslag umiddelbart. Beredskapsomslaget er oransje, og merket med beredskap. Dette omslaget skal ikke benyttes til andre typer stemmegivninger. Velgerens opplevelse av å avgi stemme skal være tilnærmet lik også i en situasjon der en ikke har tilgang til det elektroniske manntallet. Etter at stemmeseddelen er stemplet legger velgeren denne selv i en stemmeseddelkonvolutt og gir denne til stemmestyret. Stemmestyret legger stemmeseddelkonvolutten i en beredskapskonvolutt, kleber den igjen og påfører velgernes navn, bostedsadresse og fødselsdato. Beredskapskonvolutten legges i egen beredskapsurne. Disse stemmene må på dette tidspunktet holdes helt adskilt fra andre stemmer. Både velgere manntallsført i valgkretsen og velgere manntallsført i andre valgkretser følger nøyaktig samme prosedyre, alle stemmegivninger legges i beredskapsurnen. Det er ikke nødvendig med egen urne for fremmede beredskapsstemmegivninger. Gjenopprettes kommunikasjonen med det elektroniske manntallet eller strømmen kommer tilbake avsluttes beredskapsrutinen. Velgere krysses av i det elektroniske manntallet på ordinær måte og stemmeseddelen legges direkte i ordinær urne eller urne for fremmede stemmer. Når valglokalet stenger skal beredskapsomslagene leveres inn til kommunen for kontroll og avkryssing i manntallet, samt opptelling. Antall stemmegivninger i beredskapsomslag protokolleres i stemmestyrets møtebok. Dersom en velger både har avgitt stemme som er lagt i beredskapsomslag og på ordinær måte (som godkjennes), skal stemmegivningen i beredskapsomslag forkastes. Det skal ikke trykkes opp papirmanntall til bruk i valglokalene dersom det elektroniske manntallet faller ut, all avkryssing i manntallet vil bli gjort i det elektroniske manntallet etter at valglokalene har stengt. For å kunne gjennomføre beredskapsrutinen, må det sikres at valglokalene har tilgang til tilstrekkelig med reservepersonell som kan reise ut til de ulike valglokalene slik at valget gjennomføres effektivt og hindre dannelse av lange køer.