Planprogram. Industriområde Indre Hornnesvika Vest. Tiltakshavar: AKAF AS

Transkript

1 Planprogram Industriområde Indre Hornnesvika Vest Tiltakshavar: April 2017

2 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgjevar: Rapporttittel: Framlegg til planprogram Utgave/dato: 1/ Filnavn: Framlegg til planprogram Arkiv ID Oppdrag: Industriområde Indre Hornnesvika. Oppdragsleder: Karl Erik Johnsen Avdeling: Vann og miljø Fag Planarbeid Skrive av: Diana Ekren Grundt Kvalitetskontroll: Nils Husabø

3 2 Innhald 1 Innleiing Bakgrunn for planarbeidet Lokalisering, planavgrensing Generelt om planprogram Vurdering av utgreiingsplikt etter Plan og bygningsloven og Forskrift om konsekvensutredninger Rammer for planarbeidet Statlege- regionale føringar Kommunale føringar Planprosess Organisering Medverknad Framdrift- planprosess Planområdet i dag Planområdet Omgjevnader Alternativ som skal vurderast Utgreiingar som skal gjerast i planprosessen Konsekvensutgreiinga og planomtalen Nærare om enkelt- tema Risiko- og sårbarheitsanalyse...11

4 3 1 INNLEIING 1.1 Bakgrunn for planarbeidet Del av Hornnesvika er i dag utbygd som nærings- og industriområde, og det er trong for meir areal enn det eksisterande tilgrensande reguleringsplan opnar for. Hovudføremål med planarbeidet er då at uregulert areal vest for planområdet vert tilrettelagt for ei utviding for næring, og tiltakshavar har i tillegg eit ynskje om at ny plan skal opna for regulering til grøne område og ei badestrand innan plangrensa. Tiltakshavarar er. Det er i dag over 200 arbeidsplassar på området og årleg omsetnad er på om lag 500 millionar kroner. Det har vore oppstartsmøte med kommunen i mars 2017, og kommunen tilrår planstart. Det vert lagt opp til at dette er ein detaljreguleringsplan etter plan og bygningslova På oppstartsmøte forklarte tiltakshavarar at hovudføremål med planarbeidet er å leggja til rette for å utvida utfylt areal vestover. Kommunen på si side kom med innspel på kommunen sine ynskjer og plankrav. 1.2 Lokalisering, planavgrensing Planområdet ligg i Hornnesvika mellom riksveg 5 og fjorden, vest for Førde sentrum. Planområdet innan raud line, om lag 30 daa, av dette er om lag 15 daa i gjeldande reguleringsplan. 1.3 Generelt om planprogram For alle planar som kan ha vesentlege verknader for miljø og samfunn skal det som ledd i varslinga utarbeidast planprogram som er førande for planarbeidet. Jamfør plan og

5 4 bygningslova 4-1 skal planprogrammet skal gjere greie for: - Føremålet med planarbeidet - Planprosess med fristar og deltakarar - Opplegg for medverknad, særskilt for grupper som kan bli særskilt råka - Alternativ som vert vurdert - Vise behov for utgreiingar 1.4 Vurdering av utgreiingsplikt etter Plan og bygningsloven og Forskrift om konsekvensutredninger Me meiner planarbeidet utløyser krav til planprogram, då me meiner planen kan ha vesentlege verknader for miljø og samfunn, etter forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan og bygningsloven, av Me har laga eit eige notat der me har gjort ei vurdering i høve til om dette planarbeidet fell inn under nokon av oppfangskriteria i KU- forskrifta. Nedom er det viktigaste frå notatet nemnd: - I sjøområdet lenger vest finst naturtype «brakkvassdelta»som har fått verdi svært viktig (A), og det finst også nokre artar som er oppført som raudliste- artar, som dvergsivaks, stilkvasshår, hettemåke og storspove. Desse opplysningane kjem inn under oppfangskriterie i Vedlegg III, bokstav d: d) en forekomst av en utvalgt eller truet naturtype, verdifull naturtype av verdi A eller B, truet eller prioritert art, eller mot økologisk funksjonsområde for en prioritert art, - I NVE sine aktsemdkart kjem det fram at planområdet ligg som aktsemdområde for snøskred og steinsprang, og mindre del av planområdet ligg som aktsemdområde for flaum. Desse opplysningane kjem inn under oppfangskriterie i Vedlegg III, bokstav k: k) risiko for alvorlige ulykker, ras, skred eller flom, Utsnitt av planområdet (innan raud stipla sirkel) og området rundt, syner aktsemdområder.

6 5 Plan og bygningslova 4-2 har føresegn om at i planomtala i reguleringsplanar som kan få vesentlege verknader for miljø og samfunn, skal det følgje ei særskild vurdering av planens verknad for miljø og samfunn. I samband med reguleringsarbeidet skal det gjerast ei enkel konsekvensutgreiing. Bakgrunn for dette er at planarbeidet delvis er i strid med det kommuneplanen legg opp til, og tiltaket vil dessutan erstatte deler av to andre reguleringsplanar. 2 RAMMER FOR PLANARBEIDET 2.1 Statlege- regionale føringar Planarbeidet skal ivareta nasjonale og regionale interesser, jf.pbl Staten har her utarbeidd eit eige dokument med nasjonale forventingar til kommunal planlegging, som peikar på planpolitiske føringar som vert vedtekne kvart 4.år (jf.pbl. 6-1). Planarbeidet skal også fylgja statlege planretningsliner (jf.pbl. 6-2). Under er nokon relevante nemnd: - Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen - Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging - Fylkesdelplan for klima og miljø 2.2 Kommunale føringar - Kommuneplanens arealdel - Gjeldande reguleringsplanar Arealet som det vert søkt regulert er om lag 30 daa, der om lag halve delen (aust) er regulert frå før, og resterande areal (vestover) ligg i kommuneplanen som friområde og som naturområde i sjø. Ved siste rullering av kommuneplanens arealdel kom med innspel for det uregulerte arealet i kommuneplanen, der dei ynskte at kommuneplanens arealdel skulle leggje til rette for at det kunne vera mogeleg for ålmenta å koma fram til dette området. Vidare ynskte dei at det vart lagt til rette for utfylling i vika, og for aktivitetar som kunne gjere det attraktivt å opphalde seg der. Innspelet gjekk også ut på at det var naudsynt med utfyllingar i sjø, og tilstelling av sjøkanten, som i dag gjev eit uryddig inntrykk. I innspelet vart det i tillegg meldt behov for areal til bygningar og parkering. Kommunen sin KU/ROS, knytt til arealdelen, var positiv til utfylling og bruk av arealet til næring. Rådmannen var den gang skeptisk til meir utfylling, og meinte at bruken av området måtte vurderast grundigare ved seinare rullering. I samråd med kommunen har no valt å fremja tiltaket i ein reguleringsplan i staden.

7 6 Utsnitt av kommuneplanens arealdel : Planområdet KPA: Utsnitt av planområdet (innan raud stipla sirkel) og området omkring. Den nye planen vil delvis erstatte desse reguleringsplanane: - Indre Hornnesvika Planid: Bergumkrysset Planid: Tilgrensande regulert område er i stor grad utfylt og utbygd, dette gjeld reguleringsplan: - HornnesPlanid: Utsnitt av området med omkringliggande reguleringsplanar: Utsnitt av planområdet og tilgrensande reguleringsplanar

8 7 3 PLANPROSESS 3.1 Organisering er tiltakshavarar for planen, og (Leikanger) er engasjert for å produsere planmateriell til planprogrammet og reguleringsplanen. - Utarbeide planprogram og plan: Plankonsulent i samarbeid med og kommunen - Fastesetje planprogram: Politisk- planutvalet - Vedtak av reguleringsplanen: Politisk- bystyret 3.2 Medverknad Arbeidet fylgjer planprosessen i medhald av plan og bygningslova 5-1 om medverknad. Me vil i planprosessen leggje til rette for brei medverknad for styresmakter, grunneigarar/festarar, naboar og organisasjonar/foreiningar, i samsvar med oversikta over høyringspartar frå Førde kommune. 3.3 Framdrift- planprosess Tiltakshavarane har hatt møte med kommunen og avklart krav til innhald i planen og planprosess: Planprogrammet: Planstart og handsaming av planprogrammet: I samband med oppstart av planarbeidet vert framlegg til planprogrammet sendt ut på høyring og lagt ut til offentleg ettersyn. Planabeidet vert varsla i Firda, og på kommunen si nettside. Grunneigarar/festarar innanfor plangrensa og naboar så langt som råd, offentlege instansar og interesseorganisasjonar vert gjort kjend med planarbeidet pr.brev. Høyringsperiode er minimum 6 veker. Reguleringsplanen: Utarbeiding av reguleringsplanen: Når planprogrammet er fastset, vil det verta utarbeidd framlegg til reguleringsplan etter pbl. 12-3, med tilhøyrande planomtale, føresegner, konsekvensvurdering og risiko- og sårbarheitsanalyse. Innspel/merknader til varselet/planprogrammet vert kommentert og vurdert, og skal takast med i planmaterialet. Etter 1.gongs politisk handsaming vil framlegget verta sendt ut på høyring og lagt ut til offentleg ettersyn i minimum 6 veker. Det er høve til å koma med innspel/merknader til planframlegget i løpet av desse vekene. Innspela/merknadane vert kommentert og vurdert i det vidare planarbeidet. Etter at framlegg til detaljreguleringsplanen har lege ute til offentleg ettersyn, vert planen lagt fram for ny politisk handsaming, med sikte på vedtak i Førde bystyre. Etter at planen er godkjend, vil tiltakshavar kunna søke kommunen om løyve for tiltaka det då er regulert til.

9 8 Framdriftsplan: (framdriftsplanen er førebels, og kan verta endra) Fase Framdrift/fristar A Utarbeiding av framlegg til planprogram Mars 2017 B Varsling av planarbeidet og utlegging av framlegg til planprogram, høyring, minimum 6 veker. April - mai 2017 C Fastsetjing av planprogrammet, politisk vedtak Juni 2017 D Utarbeiding av framlegg til detaljreguleringsplan med Juni/juli/august/sept konsekvensutgreiing og ROS- analyse E Politisk vedtak om utlegging til offentleg ettersyn Oktober 2017 F Høyring og offentleg ettersyn av planframlegget til detaljreguleringsplanen Minimum 6 veker G Handsaming og politisk vedtak i bystyret 4 PLANOMRÅDET I DAG 4.1 Planområdet Planområdet omfattar både landareal og sjøareal. Landarealet ligg for det meste nokså utilgjengeleg, sjølina er nokså «uryddig» med mudderavsetjingar og evje, og terrenget frå sjølina er bratt og skrånande opp mot riksvegen i bakkant. Flyfoto, syner området og området rundt.

10 9 4.2 Omgjevnader Området ligg nært inntil Førde sentrum, retning vest mot Naustdal. Planområdet ligg i ei bukt «inneklemt» mellom utbygd industriareal i aust og ei mindre båthamn i vest. Riksveg 5 i bakkant er ferdselsåra langs Førdefjorden mellom Naustdal og Førde kommunar. Over riksvegen finst etablerte bustadfelt. Industriarealet i aust er utbygd med bygningar og anlegg knytt til næringsverksemd, og området er i stor grad utbygd, også med utfylling i sjø. 5 ALTERNATIV SOM SKAL VURDERAST Planen skal leggja til rette for at noverande verksemd kan vidareutviklast, og at areal i vestlege retning kan takast i bruk til dette føremålet. Det er behov for at fleire bygningar vert bygd, og at det vert laga fleire parkeringsplassar. Dette inneber at område som er sett av i kommuneplanens arealdel til friområde på land og naturområde i sjø skal omregulerast, og det skal leggjast til rette for utfylling i sjø. Ein skal leggja til rette for regulering til industri/næringsverksemd, sikre vegtilkomst frå det regulerte området i aust, vurdere tilkomst til området frå aust og vest med gangsti langs nordgrense. Det er også tenkt at det skal kunna leggjast til rette med grøne område og ei badestrand. Det er vurdert som uaktuelt å vurdera eit 0-alternativ: Ingen tiltak. 6 UTGREIINGAR SOM SKAL GJERAST I PLANPROSESSEN 6.1 Konsekvensutgreiinga og planomtalen I planomtalen vil det verta gjort ei særskild vurdering av planen sin verknad for miljø og samfunn. 6.2 Nærare om enkelt- tema På bakgrunn av vurderingane i pkt. 1.4 og avklaring i møte med kommunen, skal følgjande tema handsamast og omtalast i planen: Tilhøve for barn og unge: Det skal omtalast korleis barn og unge sine interesser vert teke i vare gjennom planarbeidet. Landskapsbilete: Det skal omtalast korleis tiltaka bør tilpassast landskapet. Naturmiljø, biologisk mangfald: Utgreiinga skal baserast på eksisterande informasjon, og mål og prinsipp i naturmangfaldslova skal vurderast i planomtalen, jf. omtale i pkt. 1.4.

11 10 Skred/flaum: Det skal gjerast vurdering av skred og flaumfare, og evt tiltak som må gjerast, skal omtalast i planen, jf. omtale pkt Bygnad- og bygnadstruktur: - Bygnad og byform - Bygnadstruktur - Utnyttingsgrad og bygghøgder - Fjernverknad - Lokalklima Grønstruktur og landskap: - Biologisk mangfald - Grønstruktur - Landskap - Terrengbehandling og massebalanse - Uteopphaldsareal Samferdsle: - Trafikk - Parkering - Gang- sykkeltrafikk Born og unge: - Born og unges interesser Verneverdige kulturminne: - Kulturminne, kulturmiljø, kulturlandskap Risiko- og sårbarheit: Sjå pkt. 6.3 nedom Nærmiljø: - Soltilhøve - Tilføre nærmiljøet nye/betre kvalitetar - Bygge- og anleggsperioden Helse: - Universell utforming Sjø- og vassdrag: - Sjø (byggegrense) - Sjøfront - Utfylling i sjø

12 11 Kommunaltekniske anlegg: - Renovasjon 6.3 Risiko- og sårbarheitsanalyse Kommunen har eit sjølvstendig ansvar for å sjå til at samfunnstryggleiken vert ivareteken i alle planar etter plan og bygningslova. For at kravet om ROS- analyse skal vera oppfylt, må det gjerast eit systematisk arbeid som gjev oversikt over risiko og sårbarheit. I samband med at detaljreguleringsplanen vert laga, skal det også lagast ein ROS- analyse for planområdet i Indre Hornnesvika Vest. Tema for analysen er m.a natur- og miljøforhalld (ras/skred/flaum/grunnforhald, vêrforhald), menneskeskapte forhald som m.a infrastruktur, ureining og støy. ROS- analysen skal utførast i samarbeid med kommunen, m.a på grunnlag av brutto sjekkliste (basert på krav i NS5814). Samandrag av ROS- analysen vert lagt inn i reguleringsplanen.