Vik Kommune FRAMLEGG TIL PLANPROGRAM OMRÅDEGULERINGSPLAN MED KONSEKVENSUTGREIING FOR VETLEØYRI SØR

Transkript

1 Vik Kommune FRAMLEGG TIL PLANPROGRAM OMRÅDEGULERINGSPLAN MED KONSEKVENSUTGREIING FOR VETLEØYRI SØR

2 Framlegg til Planprogram reguleringsplan Vetløyri sør. Jan DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgjevar: Vik kommune Rapporttittel: Framlegg til Planprogram reguleringsplan Vetløyri sør. Jan Utgave/dato: 1 / 23. jan Arkivreferanse: - Oppdrag: Reguleringsplan Vetløyri sør Oppdragsleder: Nils Husabø Fag: Plan og urbanisme Tema Områdereguleringsplan Skrevet av: Diana Ekren Grundt Kvalitetskontroll: Nils Husabø Asplan Viak AS

3 Framlegg til Planprogram reguleringsplan Vetløyri sør. Jan Innhald 1 INNLEIING Bakgrunn og føremål Generelt om planprogram Vurdering av utgreiingsplikt etter Forskrift om konsekvensutredninger RAMMER FOR PLANARBEIDET PLANPROSESS Organisering Medverknad Framdrift- planprosess PLANOMRÅDET I DAG Arealbruk. Bygningar og anlegg Omgjevnader og landskap ALTERNATIV SOM SKAL VURDERAST...10 Alternativ som skal vurderast i konsekvensvurderinga (KU) UTGREIINGAR SOM SKAL GJERAST I PLANPROSESSEN Konsekvensutgreiinga og planomtalen: Nærare om enkelt- tema: RISIKO OG SÅRBARHEIT

4 Framlegg til Planprogram reguleringsplan Vetløyri sør. Jan INNLEIING 1.1 Bakgrunn og føremål Store delar av Vetleøyri ligg skred- og flaumutsett til, og det må gjerast sikringstiltak for at området skal stetta tryggleikskrav etter plan og bygningslova og teknisk forskrift. Hovudføremålet med planarbeidet er å leggja til rette for at sikringstiltaka kan utførast, ved at ein langsgåande fangvoll kan byggjast for å sikra noverande og framtidig busetnad og næringsareal. Planarbeidet skal og leggja til rette for utbygging av fullsikra areal til bustad og/eller næringsformål. Arealformål og rammer for tiltak og utbygging i heile planområdet skal avklarast. Føringar i vedteken arealdel til kommuneplanen vert lagt til grunn for planarbeidet. For den austlege delen av planområdet er planlagd arealbruk ikkje fullt ut i samsvar med arealdelen til kommuneplanen. Dette medfører krav om planprogram og naudsynte utgreiingar om konsekvensar(ku). Reguleringsplanen vert utarbeidd som områdereguleringsplan etter plan- og bygningslova Lokalisering, planavgrensing Planområdet er på ca. 120 daa. Om lag 60 daa ligg innanfor grensene for sentrumsområdet, slik dei er trekte i arealdelen til kommuneplanen. Grense mot nord er RV13 og Naustgrovi. Grense mot vest er midt i elva Vikja. Grense mot sør er Seimsvegen frå Elvegata mot Seim, og sørgrense for landbrukseigedom under gbnr. 3/4,13. Arealformål i området er (avrunda) 35% næring/industri, 50% LNF og 15% bustad/trafikkareal m.m.

5 Framlegg til Planprogram reguleringsplan Vetløyri sør. Jan Fig. 1. Kartutsnitt: Planområdet er innanfor svart stipla line. 1.3 Generelt om planprogram For alle planar som kan ha vesentlege verknader for miljø og samfunn skal det som ledd i varslinga utarbeidast planprogram som er førande for planarbeidet. Jamfør plan og bygningslova 4-1 skal planprogrammet skal gjere greie for: - Føremålet med planarbeidet - Planprosess med fristar og deltakarar - Opplegg for medverknad, særskilt for grupper som truleg vert særskilt råka - Alternativ som vert vurdert - Vise behov for utgreiingar 1.4 Vurdering av utgreiingsplikt etter Forskrift om konsekvensutredninger Reguleringsplanen legg opp til arealbruk som avvik frå kommuneplanen, m.a med utbyggingsområde på areal vist som LNF-område i kommuneplanen. Etter plan og bygningslova 4-2 og, forskrifta 2 d, skal då planen konsekvensutgreiast. Av verdiar som vert påverka, kan nemnast: Restane av strandsitjarmiljøet på Vetløyri, og kulturlandskapet i lia over busetnaden utgjer kulturminne og landskap av pårekneleg verdi i planområdet. LNF-areal som er tenkt omdisponert er i hovudsak bratt og delvis skogkledd beiteareal, men med daa fulldyrka areal i nedre del. Ingen areal er klassifisert som kjerneområde landbruk. Landbruksverdien er pårekneleg, men ikkje svært stor. Samla sett fell planen fell inn under KU-forskrifta.

6 Framlegg til Planprogram reguleringsplan Vetløyri sør. Jan RAMMER FOR PLANARBEIDET 2.1 Statlege- regionale føringar - Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen - Statlige planretningslinjer for samordnet bolig,- areal- og transportplanlegging - Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene - Retningslinje for behendling av støy i arealplanlegging - Regional transportplan for Sogn og Fjordane Fylkesdelplan for klima og miljø for Sogn og Fjordane 2.2 Kommunale føringar - Kommuneplanen , arealdelen. - Gjeldande reguleringsplanar - Detaljkartlegging av skredfare frå Seimsfjellet (COWI AS 2012) - Skredsikring Vetleøyri/Seim, Vik kommune. Dokumentasjon av samfunnsverdiar i skredutsett område (COWI AS 2014) Kommuneplan sin arealdel: Planområdet er i kommuneplanen sin arealdel sett av til sentrumsføremål, næringsføremål, bustadføremål og landbruks-, natur,- og friluftsområde (LNF- område). Store deler av arealet ligg som aktsemdområde for skred- og/eller flaumfare i temakart skred- og flaumfare i kommuneplanen sin arealdel. Fig. 2. Utsnitt: Gjeldande kommuneplan for Vik kommune. Planområdet er innanfor svart stipla line.

7 Framlegg til Planprogram reguleringsplan Vetløyri sør. Jan Fig. 3. Utsnitt av Aktsemdkart for skred og flaum, kommuneplanen sin arealdel. Raud skravu/ruter: Flaumfare. Mosegrøn skravur/rute: Skredfare. Reguleringsplanar i og ved planområdet Reguleringsplan Øyri- området (del av elva i planområdet) Reguleringsplan Vikja- Rulsen- Vange Bru (Del av elva i planområdet) Reguleringsplan Vetløyri Sør (mellom RV 13 og Vik Verk) Reguleringsplan for Goteviktunnellen /areal langs RV 13. (Plan under arbeid) Om lag 2/3 av planområdet er tidlegare ikkje regulert. Detaljkartlegging- skredsikring Rapport frå COWI AS datert dokumenter skredfare for store deler av planområdet. Faresonekart i rapporten syner at heile industriområdet og bustadareal aust for Seimsvegen ikkje tilfredstiller krav til tryggleik for skred i TEK-10. Rapporten gjer framlegg om skredvoll over busetnaden. Alt areal under vollen vil då få høgaste tryggleiksklasse S3 etter TEK-10. Vollen er ikkje vist på plankart i kommuneplanen sin arealdel.

8 Framlegg til Planprogram reguleringsplan Vetløyri sør. Jan Rapport frå Cowi AS 2012: Skisse for sikringsvoll: Rapporten tilrår at det vert bygd ein langsgåande fangvoll i skråninga bak bebyggelsen med svakt fall mot Naustgrovi. Fangvollen er berekna til å ha ei lengde på 435 meter, og høgde på 4 meter. Prinsippskisse for voll i rapport frå Cowi syner at terrenginngrepet med Skjæring og fylling vil ha ein breidde på 50-70m Fig. 4. Figuren syner framlegg til plassering av sikringsvoll. Sikringsvoll er markert med gul farge. Raud line: Tryggleiksklasse S2: 1000 års gjentaksintervall Grøn line: Tryggleiksklasse S3: 5000 års gjentaksintervall (Krav for m.a.større næringsbygg og konsentrert bustadbygging) Cowi as 2012: Snitt rasvoll. Prinsippskisse

9 Framlegg til Planprogram reguleringsplan Vetløyri sør. Jan PLANPROSESS 1.3 Organisering Vik kommune er tiltakshavar for planen, og Asplan Viak AS er engasjert for å produsere planmateriell til planprogrammet og reguleringsplanen. Utarbeide planprogram og reguleringsplan - Plankonsulent i samarbeid med kommunen Fastesetje planprogram - Politisk, Vik Formannskap (delegert mynde) Vedtak av reguleringsplanen - Politisk, Vik kommunestyre 3.2 Medverknad Arbeidet følgjer planprosessen i medhald av plan og bygningslova m.a 5-1. Styresmakter, grunneigarar/festarar, naboar og organisasjonar/foreiningar skal involverast i arbeidet. 3.3 Framdrift- planprosess Planstart og handsaming av planprogrammet I samband med oppstart av planarbeid vert framlegg til planprogram sendt ut på høyring og lagt ut til offentleg ettersyn. Det vert varsla gjennom Sogn Avis og på kommunen si nettside. Grunneigarar/festarar innanfor plangrensa og naboar så langt som råd, offentlege instansar og interesseorganisasjonar vert gjort kjend med planarbeidet pr. brev. Høyringsperiode er etter plan og bygningslova minimum 6 veker. Det vert lagt opp til informasjonsmøte i samband med at planprogrammet er ute til offentleg ettersyn. Det er særleg viktig at partane i planområdet får høve til å uttala seg. Utarbeiding av områdereguleringsplanen Når planprogrammet er fastsett i kommunestyret, vil det verte utarbeidd framlegg til områdeguleringsplan med tilhøyrande omtale, konsekvensvurdering, risiko- og sårbarheitsanalyse og føresegner. Innspel og merknader til varselet/planprogrammet vil verta kommentert og vurdert teke med i planarbeidet. Etter 1.gongs politisk handsaming vil framlegget verta sendt ut på høyring og lagt ut til offentleg ettersyn i minimum 6 veker. Det er høve til å koma med innspel/merknader til planframlegget i løpet av desse vekene. Innspela/merknadane vert kommentert og vurdert i det vidare planarbeidet. Etter at framlegg til områdereguleringsplan har lege ute til offentleg ettersyn, vert planen lagt fram for ny politisk handsaming, med sikte på vedtak i kommunestyret.

10 Framlegg til Planprogram reguleringsplan Vetløyri sør. Jan Framdriftsplan: (framdriftsplanen er førebels, og kan verta endra ) Fase Framdrift/fristar A Utarbeiding av planprogram Jan/februar 2015 B Oppstartvarsel og utlegging av planprogram Febr C Høyring av planprogrammet og informasjonsmøte, mottak av innspel Minimum 6 veker: mars/april 2015 D Fastsetjing av planprogrammet. Vik formannskap April 2015 E Utarbeiding av framlegg til områdereguleringsplan med April/juni 2015 konsekvensutgreiing og ROS- analyse F Vedtak om utlegging til offentleg ettersyn. Vik Juni 2015 formannskap G Høyring og offentleg ettersyn av planframlegget Minimum 6 veker H Politisk handsaming og vedtak Sept/okt PLANOMRÅDET I DAG 4.1 Arealbruk. Bygningar og anlegg Nordleg del av planområdet er tradisjonelt kalla Vetleøyri eller Seimsøyri. Restar av det gamle strandsitjarmiljøet er bevart, med bustadhus, uthus og naust. 24 bygningar er registrert i SEFRAK- registeret, av desse er 11 med byggeår før Det ligg også nokre nyare bustadhus i området. Sør for Vetleøyri ligg industriverksemda Vik- Ørsta. Verksemda dekker ca 35 daa. Austleg del av planområdet er i hovudsak landbruksareal, med stigning opp Vetleøyrbakkane mot Seimsfjellet. Stigning er på om lag 1:2 og delvis brattare i øvre del av planområdet. Arealet fordeler seg på 7 parsellar. Ca 20 daa er fulldyrka jord. Øvre del av planområdet er prega av tidlegare driftsformer med intensiv slått og beiting av utmark. Synlege spor er bakkemurar og rydningsrøyser. Nokre mindre bekkefar renn gjennom området. Lågareliggjande areal i nord og vest er flaumutsette, i følgje flaumsonekart laga av NVE. 4.2 Omgjevnader og landskap Mot aust stig den i hovudsak skogkledde lia bratt opp mot Seimsfjellet til ca 600 m.o.h. Mot vest, på andre sida av elva Vikja ligg sentrumsområdet med m.a det verna strandsitjarmiljøet på Vikøyri, og eit breitt utval av av offentlege og private tenester. Vikja er nasjonalt laksevassdrag. 4.3 Teknisk infrastruktur Riksveg 13 tangerer planområdet i nord. Frå RV13 går to kommunale vegar sørover gjennom området: Elvegata langs Vikja, og lokalveg Sandgota langs austsida av industriområdet. Hovudleidningar for vatn og avløp er ført inn i området.

11 Framlegg til Planprogram reguleringsplan Vetløyri sør. Jan ALTERNATIV SOM SKAL VURDERAST Planen skal leggja til rette for bygging av sikringsvoll over industrianlegget og busetnaden på Vetløyri tråd med forslag frå Cowi AS. Planen skal og leggja til rette for utbygging av fullsikra areal under vollen til bustad og/eller næringsformål, med høg utnytting. Dette inneber omdisponering av daa dyrka mark til byggeområde. Alternativ som skal vurderast i konsekvensvurderinga (KU) Det er vurdert som uaktuelt å vurdera eit 0-alternativ: Ingen tiltak Alternativ 1 (hovudalternativ): Leggja til rette for skredvoll og utbygging av fullsikra areal, inkludert areal vist som LNF-areal i arealdelen til kommuneplanen. Alternativ 2: Leggja til rette for skredvoll, men utan omdisponering av LNF-område til byggeformål. Arealbruk i prinsipp som vist i arealdel til kommuneplanen. 6 UTGREIINGAR SOM SKAL GJERAST I PLANPROSESSEN 6.1 Konsekvensutgreiinga og planomtalen: - Samfunnsøkonomiske tilhøve - Nærmiljø, friluftsliv, naturressursar landbruk og jordvern - Konsekvensar i anleggsperioden for bygging av skredvoll - Landskapsbilete - Naturmiljø, biologisk mangfald - Kulturminne/kulturmiljø - Tilhøve for barn og unge 6.2 Nærare om enkelt- tema: Tema med enkelt behov for utgreiing: Samfunnsøkonomiske tilhøve: Dei samfunnsøkonomiske konsekvensane ved å byggja ein skredvoll vil verta skildra i planomtalen, ut frå ei samfunnsøkonomisk vurdering av lønnsemda til skredvoll ved Vetløyri. COWI AS har laga ein rapport på på dette, datert Nærmiljø, friluftsliv, naturressursar, landbruk og jordvern: Konsekvensane for kvar av desse tema skal omtalast i planomtalen, med utgangspunkt i gjeldande kommuneplan, og eksisterande kunnskap elles. Tilhøve for barn og unge: Det skal skildrast korleis barn og unge sine interesser vert teke i vare gjennom planarbeidet. Konsekvensar i anleggsperioden ved bygging av skredvoll: Dette er tilhøve som vert vurdert i samband med skisser for skredvollen (jf. landskapsbilete).

12 Framlegg til Planprogram reguleringsplan Vetløyri sør. Jan Tema med meir omfattande behov for behov for utgreiing: Generelt om metode Konsekvensvurderingane skal utførast parallelt med planarbeidet elles, slik at ein i tidleg planfase får oversyn over viktige tema som skal takast omsyn til. Når tilrådde løysingar for plassering av vegar og bustadområde ligg føre, skal konsekvensane og eventuelle avbøtande tiltak for kvart tema oppsummerast- som grunnlag for omtale/vurdering som skal innarbeidast i planomtalen. Landskapsbilete: Det skal beskrivast korleis tiltaka bør tilpassast landskapet sett frå omgjevnadane, samt konsekvensar av tiltaka. Tiltaka skal vurderast når det gjeld: -Nær og fjernverknad -Viktige landskapsformer -Tilpassing veg/bustader/terreng/skredvoll Det skal m.a utarbeidast ei meir detaljert skisse for utforming av skredvollen som syner utstrekning og naudsynte terrenginngrep, samt typiske snitt. Naturmiljø, biologisk mangfald: Utgreiinga skal baserast på eksisterande informasjon, og mål og prinsipp i naturmangfaldslova skal vurderast i planomtalen. Kulturminne/kulturmiljø: Konsekvensutgreiinga for fagtema kulturminne/kulturmiljø skal utførast med utgangspunkt i metodikken for ikkje- prissette konsekvensar, jf. Statens vegvesen si «Håndbok V712», samt etter retningsliner i Riksantikvarens rettleiar (rapport nr ) om «Kulturminne og kulturmiljø i konsekvensutgreiingar». 7 RISIKO OG SÅRBARHEIT Kommunane har eit sjølvstendig ansvar for å sjå til at samfunnstryggleiken vert ivareteken i alle planar etter plan og bygningslova. For at kravet om ROS- analyse skal vera oppfylt, må det gjerast eit systematisk arbeid som gjev oversikt over risiko og sårbarheit. I samband med at områdereguleringsplanen vert laga, vert det også laga ein eigen ROSanalyse. Tema for analysen er naturrisiko, naturmiljø, tilpassing til eksremvêr og flaum, infrastrukruktur, handtering av overflatevatn, kulturminne/kulturmiljø, ureining og støy. Samandrag av ROS- analysen vert lagt inn i reguleringsplanen.

13 Framlegg til Planprogram reguleringsplan Vetløyri sør. Jan RV 13 gjennom Vetløyri. Sett mot vest. Vetløyri. Småhusområde sør for RV13. Sett mot sør.